Japta Seventin
Wokem Fasin Fasgud Long God Insaed Long Famle
1. ?Olsem wanem ol advaes long Tok Blong God oli bin givhan long plante mared?
JEOVA i Stamba blong mared, mo Tok blong hem i givim ol beswan advaes blong lidim ol famle. Plante man we oli folem ol advaes ya oli gat wan gudfala mared. I gud tumas blong luk we Tok Blong God i pulum sam man mo woman we oli stap tugeta, blong oli go saen, blong rejistarem mared blong olgeta folem loa. Mo tu, samfala we oli bin mekem i krangke long man no woman blong olgeta, oli stop long fasin ya. Sam man we fastaem oli stap kilim woman mo ol pikinini blong olgeta, oli lanem blong soem kwaet mo kaen fasin.
2. ?Yumi mas tingbaot wanem samting blong wokem wan famle we i folem Kristin fasin blong laef?
2 Blong wokem wan famle we i folem Kristin fasin blong laef, i gat plante samting blong tingbaot, olsem: ?Yu ting se mared i blong hamas yia? ?Yu yu mekemgud wok blong yu insaed long famle? ?Yu yu gat wanem fasin wetem ol memba blong famle blong yu? (Efesas 5:33–6:4) I isi blong save wanem we Baebol i talem long saed blong famle laef, be i no isi blong folem ol advaes we hem i givim. I no gat wan long yumi we i wantem stap olsem ol man ya we Jisas i talem se oli stap lukaot rod blong no folem loa blong God. Ol man ya oli ting se sipos oli gat strong bilif, hemia nomo i naf. Be tingting ya i no stret. (Matiu 15:4-9) I nogud we long fes blong ol man yumi folem fasin blong Kristin man, be long haos blong yumi, yumi no folem. I moagud blong soemaot trufala fasin blong fasgud long God, we hemia wan “rod blong man i kasem plante samting.”—1 Timoti 5:4; 6:6; 2 Timoti 3:5.
?Mared i Blong Hamas Yia?
3. (a) ?Wanem i stap hapen long plante mared, be yumi mas wantem blong mekem wanem? (b) Yusum Baebol blong yu blong ansarem ol kwestin we oli stap long haf ya.
3 Tede, plante mared oli no strong mo oli stap blong smoltaem nomo. Sam hasban mo waef we oli stap tugeta plante yia finis, oli mekem disisen blong divos, mo biaen oli maredem narafala man no woman. Mo klosap oltaem nomo yumi harem nius blong ol yangfala we oli jes mared be smoltaem biaen, oli seraot bakegen. Nomata wanem we ol man raonabaot long yumi oli stap mekem, yumi mas wantem blong mekem Jeova i glad. Taswe, i gud yumi tingbaot ol kwestin mo vas we oli kam biaen, blong luk wanem we Tok Blong God i talem long saed blong mared, se i blong smoltaem no blong olwe.
?Taem wan man mo woman i mared, tufala i mas save se bambae tufala i stap tugeta go kasem wetaem? (Mak 10:6-9; Rom 7:2, 3)
I gat wan risen nomo we i mekem se God i save agri long fasin blong divos mo mared bakegen. ?Wanem risen ya? (Matiu 5:31, 32; 19:3-9)
?Wanem tingting blong Jeova long ol man mo woman we oli divos from sam risen we oli no laenap wetem Tok blong hem? (Malakae 2:13-16)
?Baebol i agri se rod blong stretem problem insaed long mared, i blong man i seraot long woman blong hem? (1 Korin 7:10-13)
?Wanem sam risen we oli mekem se man mo woman tufala i save seraot? (Ol Sam 11:5; Luk 4:8; 1 Timoti 5:8)
4. ?From wanem sam mared oli stap longtaem?
4 Sam mared oli wokgud mo oli stap longtaem. ?From wanem? From we, ol man mo woman ya oli wet kasem taem we oli bigman finis long tingting blong olgeta, bifo we oli mared. Narafala samting se man mo woman ya we tufala i mared, tufala i intres long sem samting long laef mo tufala i save toktok gud tugeta we tufala i no haedem sam samting long tufala. Mo samting we i impoten moa se, tufala tugeta i lavem Jeova mo ona long Tok blong hem olsem rod blong stretem ol problem. (Ol Sam 119:97, 104; 2 Timoti 3:16, 17) Wan man mo woman olsem, i no gat tingting ya se sipos sam samting oli no wokgud insaed long mared bambae tufala i save seraot no divos nomo. Wanwan long tufala bambae oli no yusum ol slak fasin blong narawan olsem wan eskius blong no mekem wok blong tufala insaed long famle. Be, bambae tufala tugeta i luksave ol problem mo faenem ol gudfala rod blong winim olgeta.
5. (a) ?From wanem yumi nidim fasin blong stap tru long Jeova insaed long mared? (b) ?Nating se narafala insaed long famle i givim hadtaem long yumi, wanem blesing i save kamaot taem yumi holemstrong long ol rul blong Jeova?
5 Setan i strong blong talem se taem yumi ol man yumi safa, bambae yumi no moa folem rod blong Jeova. ( Job 2:4, 5; Ol Proveb 27:11) Be bighaf blong ol Witnes Blong Jeova we oli safa from we hasban no waef blong olgeta i agensem bilif blong olgeta, oli no seraot no divos from. Oli gohed blong stap tru long Jeova mo ol loa blong hem. (Matiu 5:37) Sam long olgeta ya we oli bin stanap strong plante yia olsem, oli kasem bigfala glad taem hasban no waef blong olgeta i joenem olgeta blong mekem wok blong Jeova. (1 Pita 3:1, 2) ?Olsem wanem long ol Kristin we hasban no waef blong olgeta i neva jenis, no i lego olgeta from we oli mekem wok blong Jeova? Ol Kristin ya tu oli save se bambae oli kasem blesing from we oli soem fasin blong fasgud long God insaed long famle.—Ol Sam 55:22; 145:16.
Mekem Wok Blong Yu
6. ?Blong gat wan mared we i strong, wanem plan we yumi mas respektem?
6 I tru, blong mekem mared i strong, i no naf we man mo woman i stap tugeta nomo. Wan impoten samting we tufala i mas respektem hemia, plan we Jeova i stanemap long saed blong hu i hed blong famle. Respek we yumi soem long saed ya i mekem se mared i no olbaot mo i mekem ol memba blong famle oli harem sef. Long 1 Korin 11:3, yumi ridim se: “God, hem i hed blong Kraes, mo Kraes, hem i hed blong man, mo man, hem i hed blong woman blong hem.”
7. ?Hed blong famle i mas mekem wok ya long wanem fasin?
7 ?Yu yu makem wanem we vas ya i talem? Hem i tokbaot Kraes se hem i Hed blong ol man, mo ol man oli mas obei long Kraes. Hemia i min se ol hasban oli mas hed long waef blong olgeta folem sem fasin we Jisas i gat. Kraes i obei long Jeova, hem i lavem kongregesen, mo i givim ol samting we kongregesen ya i nidim. (1 Timoti 3:15) Jisas i rere blong ‘letem laef blong hem, blong sevem kongregesen ya’ tu. Jisas i no wan praod man we i tingbaot hem wan nomo, be hem i ‘wan kwaet man, mo tingting blong hem i stap daon.’ Ol man we oli letem Jisas i stap olsem Hed blong olgeta, oli “save faenem pis long laef blong [olgeta].” Taem wan hasban i mekem semfala fasin ya long famle blong hem, hem i soem se hem i stap obei long Kraes olsem hed blong hem. Nao, Kristin waef blong hem bambae i harem gud mo bambae i glad blong wok tugeta wetem hasban blong hem mo ona long hasban olsem hed blong hem.—Efesas 5:25-33; Matiu 11:28, 29; Ol Proveb 31:10, 28.
8. (a) ?Nating se yumi folem ol Kristin rul, from wanem samtaem, ol samting insaed long famle oli no jenis? (b) ?Bambae yumi mekem wanem sipos yumi fesem wan traem olsem?
8 Be, i gat taem we trabol i save kamaot. Bifo we famle i stat folem ol rul blong Baebol, maet sam long famle oli gat fasin ya finis we oli no laekem narafala i lidim olgeta. Maet ol narafala long famle oli traem toktok wetem kaen fasin mo soem lav, be ol samting oli stap sem mak nomo. Yumi save se Baebol i talem long yumi blong no ‘kros kwik, no sakem tok blong yumi i go antap, mo no tok nogud long yumi.’ (Efesas 4:31) ?Be olsem wanem sipos samfala long famle oli no save toktok gud no soem filing blong olgeta long kwaet fasin? ?Bambae yumi mekem wanem? Tingbaot Jisas. Hem i no folem fasin blong ol man we oli tok strong long hem no we oli daonem hem, be hem i dipen long Papa blong hem. (1 Pita 2:22, 23) Taswe, taem sam samting oli hapen insaed long famle, mo ol samting ya oli traem yu, yu no mas tekem ol fasin blong wol, be yu mas soemaot nao se yu yu fasgud long God. Yu save mekem olsem sipos yu prea long Jeova blong i halpem yu.—Ol Proveb 3:5-7.
9. ?Wanem samting we plante Kristin hasban oli mekem i winim we oli faenem poen long narafala insaed long famle?
9 I no oltaem we ol samting oli save jenis kwiktaem. Be ol advaes blong Baebol oli save wok sipos yumi gat longfala tingting mo yumi wokhad long saed ya. Plante hasban oli luksave se mared blong olgeta i kam moagud taem oli stat kasem save long fasin we Kraes i mekem long kongregesen. Ol man long kongregesen ya oli sinman. Nating se i olsem, Jisas i lavem kongregesen ya mo i soem eksampol long hem, mo i yusum Baebol blong traem givhan long hem blong i kam moagud. Jisas i lego laef blong hem from kongregesen ya. (1 Pita 2:21) Eksampol blong hem i leftemap tingting blong plante Kristin hasban blong oli lidim famle blong olgeta long fasin we i stret, mo blong oli halpem famle blong olgeta wetem lav blong mekem se hem i kam moagud. Rod ya i save karem gudfala frut moa i winim fasin blong traem faenem poen long narafala no fasin blong no wantem toktok.
10. (a) ?Olsem wanem hasban no waef—nating se hem i Kristin finis—i save mekem laef long haos i had? (b) ?Yumi save mekem wanem blong bambae famle i kam gud lelebet?
10 ?Be olsem wanem sipos hasban i no tingbaot filing blong famle blong hem no maet hem i no mekem plan blong famle i storebaot Baebol no mekem sam samting tugeta? ?Olsem wanem sipos waef i no wokgud wetem hasban blong hem mo i no soem ona long hasban blong hem olsem God i wantem? Sam famle oli winim problem ya taem oli kam tugeta mo tokbaot problem ya wetem respek. ( Jenesis 21:10-12; Ol Proveb 15:22) Maet yumi no luk wan bigfala jenis i kamaot long famle blong yumi olsem we yumi bin wantem. Nating se i olsem, be yumi wanwan i save givhan blong mekem famle i kamgud moa, taem yumi wokem ol frut blong tabu spirit, mo soem lav mo fasin kea long ol narafala long famle. (Galesia 5:22, 23) Ol jenis oli no save kamaot sipos yumi wet se ol narafala nomo oli jenis. Yumi wanwan yumi mas mekem wok blong yumi insaed long famle, mo soem se yumi stap fasgud long God.—Kolosi 3:18-21.
Yumi Kasem Advaes Long Weples
11, 12. ?Jeova i givim wanem blong halpem yumi blong gat wan gudfala famle laef?
11 I gat plante samting we man i save lukluk i go long hem blong kasem advaes long saed blong famle laef. Be yumi save se Tok Blong God i holem ol beswan advaes we yumi nidim, mo yumi tangkiu bigwan long God from we hem i yusum ogenaesesen blong hem long wol ya blong halpem yumi blong mekem ol advaes ya oli wok. ?Yu yu stap yusum ol advaes ya we oli blong halpem yu?—Ol Sam 119:129, 130; Maeka 4:2.
12 Maet yumi stap go long olgeta miting blong kongregesen. ?Be yumi putum wan stret taem tu blong mekem Baebol stadi wetem famle blong yumi? Ol famle we oli mekem olsem oli save kasem mak we oli joengud tugeta long wosip. Famle laef blong olgeta i save kamgud moa taem oli mekem Tok Blong God i wok long prapa laef blong olgeta.—Dutronome 11:18-21.
13. (a) ?Sipos yu gat wan kwestin long saed blong famle, plante taem yu save kasem ansa long weples? (b) ?Wanem samting we yumi mas soemaot long evri disisen we yumi tekem?
13 Maet yu gat sam kwestin long saed blong famle. Maet yu wantem save se: ?I stret blong yusum sam meresin no nara rod blong no karem plante pikinini? ?I gat sam taem we i stret blong woman i kilim pikinini long bel? ?Sipos wan pikinini i no intres tumas long trutok, i stret we papa mama tufala i strong long hem blong i wosip wetem famle no nogat? Olkaen kwestin olsem oli gat ansa blong olgeta long ol buk we ol Witnes Blong Jeova oli wokem. I gud yu lanem olsem wanem blong yusum ol buk blong stadi Baebol, olsem ol indeks, blong faenem ansa blong ol kwestin blong yu. Sipos yu no gat buk we indeks i tokbaot, traem lukluk long laebri long Haos Kingdom. No maet yu save lukluk ol buk ya long wan kompiuta. Mo tu, yu save storebaot ol wari blong yu wetem ol Kristin man no woman we oli bigwan long trutok. Be yu no mas ting se oltaem bambae yu kasem ansa se yes no no long kwestin blong yu. Plante taem yu yu mas mekem disisen, yu wan no wetem hasban no waef blong yu. Ale tekem ol disisen we oli soem se yu yu fasgud long God, i no fes blong ol man nomo, be insaed long famle blong yu tu.—Rom 14:19; Efesas 5:10.
Tingtingbak
• ?From wanem fasin blong stap tru long hasban no waef blong yumi i olsem we yumi stap tru long Jeova?
• ?Taem ol problem blong famle oli mekem i had long yumi, wanem i save halpem yumi blong mekem samting we God i glad long hem?
• ?Nating se ol narafala memba blong famle oli mestem, wanem samting we yumi save mekem blong mekem famle i kam gud lelebet?
[Tok blong pija long pej 155]
Hasban i mas hed long famle folem fasin blong Jisas
[Tok blong pija long pej 157]
Stadi long Baebol wetem famle i givhan blong mekem famle i joengud