Wajtaoa LAEBRI LONG INTENET
Wajtaoa
LAEBRI LONG INTENET
Bislama
  • BAEBOL
  • OL BUK
  • OL MITING
  • w92 11/15 pp. 13-18
  • I No Fol Blong Jeova

I no gat video yet long haf ya.

Sori, i gat problem taem i stap lodem video ya.

  • I No Fol Blong Jeova
  • Wajtaoa—1992
  • Ol Sabtaetol
  • Sem Samting
  • “I No Gat Man i Save Luk Ol Sin”
  • I Rong Blong Talem Se i Fol Blong God
  • Wan Trabol Blong Ol Man Blong God Tu
  • !Neva Yumi Mas Kros Long Jeova!
  • Yu Neva Mas Talem Se Jehova ‘i Stap Spolem Yu’
    Wajtaoa—2013
  • Tingbaot Woman Blong Lot
    ?Yu Lanem Wanem Long Ol Stori Blong Baebol?
  • ?Yumi Save Mekem God i Glad?
    Wajtaoa—2015
  • Woman Blong Lot i Lukluk Bak
    Buk Blong Ol Baebol Stori
Luk Moa Samting
Wajtaoa—1992
w92 11/15 pp. 13-18

I No Fol Blong Jeova

“[Jeova, “NW”] i stap mekem i gud tumas long olgeta we oli stap ona long hem, olsem we ol papa oli stap mekem long ol pikinini blong olgeta. Hem i savegud we hem i mekem yumi long graon. Oltaem hem i stap tingbaot we yumi kamaot long ases nomo.”​—⁠OL SAM 103:​13, 14.

1, 2. ?Ebraham i hu, mo olsem wanem pikinini blong brata blong hem Lot i kam blong stap long nogud taon ya Sodom?

I NO fol blong Jeova taem yumi kasem ol hadtaem from ol mastik blong yumi. Olsemia nao tingbaot wanem i hapen long 3,900 yia bifo. Ebraham, (Ebram) fren blong God, mo Lot we i pikinini blong brata blong Ebraham, tufala i gat plante samting. (Jemes 2:23) Yes, ol samting we tufala i gat mo ol anamol blong tufala oli plante tumas mekem se ‘gras blong ples we tufala i stap long hem i no naf, nao tufala i no save stap wantaem long ples ya.’ Antap moa, wan rao i kamaot long medel blong ol man blong lukaot long ol anamol blong tufala. (Jenesis 13:​5-7) ?Olsem wanem blong winim trabol ya?

2 Blong finisim rao ya, Ebraham i talem se tufala i mas seraot, mo hem i letem Lot fastaem blong jusum ples we hem i wantem stap long hem. Nating se Ebraham i olfala moa mo maet i stret nomo sipos Lot i letem hem i tekem ples ya we i gud moa, be no, Lot i jusum ples we i gudwan moa​—⁠hemia olgeta ples daon long Jodan we i gat plante wora long hem. Afsaed lukluk blong wan samting i save trikim man, from we kolosap long ples ya i gat tufala taon ya Sodom mo Gomora we fasin blong ol man long tufala taon ya oli nogud. Biaen Lot mo famle blong hem oli go stap insaed long taon ya Sodom, mo samting ya i mekem se oli save kasem trabol long saed blong speret. Antap moa, taem King Kedolaoma mo ol fren blong hem oli winim King blong Sodom long faet, oli tekem Lot mo famle blong hem oli go kalabus. Ebraham mo ol man blong hem oli sevem olgeta, be Lot mo famle blong hem oli gobak bakegen long Sodom.​—⁠Jenesis 13:​8-13; 14:​4-16.

3, 4. ?Wanem samting i hapen long Lot mo ol memba blong famle blong hem taem God i spolem Sodom mo Gomora?

3 From nogud fasin long saed blong seks mo ol rabis fasin long Sodom mo Gomora, Jeova i tingting blong spolem tufala taon ya. Be from fasin sore blong hem, hem i sanem tu enjel oli lidim Lot, waef blong hem, mo tu pikinini gel blong hem oli aot long Sodom. Oli no mas lukluk i gobak, be waef blong Lot i lukluk i gobak, maet from we hem i laekem tumas ol samting we oli livim biaen. Long sem taem ya nao, hem i kam olsem ston we sol i kavremap.​—⁠Jenesis 19:​1-26.

4 !Lot mo tufala dota blong hem oli lusum plante samting! Tufala gel ya oli mas livim ol man we tufala i save mared long tufala. Lot i lusum waef mo ol rij samting blong hem. Yes, naoia hem i stap laef wetem tufala dota blong hem long wan hol blong ston nomo. (Jenesis 19:​30-38) Ol samting we Lot i luk olgeta olsem we oli gud tumas, naoia i defren olgeta. Nating se hem i mekem sam bigfala mastik, be biaen Baebol i tokbaot hem olsem “stret man.” (2 Pita 2:​7, 8) Mo i klia we ol mastik blong Lot oli no fol blong Jeova God.

“I No Gat Man i Save Luk Ol Sin”

5. ?Wanem tingting blong Deved long saed blong ol mastik mo ol fasin stronghed blong hem?

5 From we yumi no stretgud olgeta mo yumi sinman, yumi evriwan yumi stap mekem ol mastik. (Rom 5:12; Jemes 3:⁠2) Olsem Lot, maet ol samting we yumi luk oli save trikim yumi mo maet yumi save rong long fasin blong jusum ol samting. Taswe, Deved man blong raetem Sam, i talem se: “Hae God, i no gat man i save luk ol sin we i blong hem nomo. Plis yu mekem mi mi fri long ol sin ya we i stap haed. Plis yu blokem mi blong mi no mekem stronghed blong mi blong mekem ol fasin nogud, mo yu no letem ol fasin ya i kam bos long mi. Nao bambae mi mi kam stret gud, mi aot long paoa blong fasin nogud, mi fri.” (Ol Sam 19:​12, 13) Deved i save se maet hem i save mekem ol sin we hem i no luksave. Taswe, hem i askem God blong fogivim ol sin we hem i no luksave. Taem hem i mekem wan bigfala mastik from bodi blong hem we i no stretgud i pulum hem blong folem rong rod, hem i wantem tumas se Jeova i givhan long hem. Hem i wantem God i blokem hem long stronghed fasin we i pusum hem blong mekem ol nogud samting. Deved i no wantem fasin stronghed oli bos long hem. Be, hem i wantem fasgud fulwan long Jeova God.

6. ?Olsem wanem yumi save haremgud long ol tok blong Ol Sam 103:​10-14?

6 Tede yumi ol man blong Jeova we yumi givim laef blong yumi finis long hem, yumi no stretgud olgeta tu mo from samting ya yumi save mekem ol mastik. Olsem Lot, maet yumi save mekem wan nogud disisin long saed blong ples we yumi stap laef long hem. Maet yumi mestem wan jans we yumi save mekem moa long tabu wok blong God. Jeova i luk olgeta mastik olsem mo hem i save olgeta we oli gat strong tingting long stret fasin. Maet yumi mekem wan bigfala sin, be sipos yumi tanem tingting blong yumi long sin ya, Jeova i save fogivim mo givhan long yumi mo hem i save gohed blong tingbaot yumi olsem man we i fasgud long hem. Deved i talem se: “Hem i no save panisim yumi stret long ol samting nogud ya we yumi stap mekem. Hem i no save givimbak ol rabis fasin ya long yumi we yumi stap mekem long hem. Fasin ya blong hem we oltaem hem i stap laekem tumas ol man we oli ona long hem, hem i gud tumas. Lav ya blong hem i bigfala tumas, i winim skae antap. Ol sin ya blong yumi, hem i stap tekemaot olgeta oli go longwe tumas long yumi, olsem we saed long is i stap longwe tumas long saed long wes. Fasin blong Hae God, oltaem hem i stap mekem i gud tumas long olgeta we oli stap ona long hem, olsem we ol papa oli stap mekem long ol pikinini blong olgeta. Hem i savegud we hem i mekem yumi long graon. Oltaem hem i stap tingbaot we yumi kamaot long ases nomo.” (Ol Sam 103:​10-14) Papa blong yumi long heven we i gat fasin sore, hem i save mekem se yumi winim ol mastik blong yumi mo hem i save givim narafala jans long yumi blong mekem moa long tabu wok we hem i givim long yumi, blong presem hem.

I Rong Blong Talem Se i Fol Blong God

7. ?From wanem yumi stap kasem ol trabol?

7 Taem ol samting oli no wokgud, oltaem man i wantem talem se, samting ya i kamaot from fol blong narafala man no i fol blong wan samting. Mo tu sam man oli talem se hem i fol blong God. Be Jeova i no stap mekem trabol olsem long ol man. Hem i stap mekem ol gudfala samting, be i no ol nogud samting blong spolem man. !Yes, “hem i save mekem san blong hem i saen long ol gudfala man mo ol man we oli nogud, long sem mak nomo. Mo i save mekem i ren long ol stret man mo ol man we oli no stret tu.”! (Matyu 5:45) Stampa risen from wanem yumi stap harem nogud long ol trabol se, yumi stap laef long wol ya we ol man oli stap tingbaot olgeta nomo mo i stap aninit long paoa blong Devel Setan.​—⁠1 Jon 5:⁠19.

8. ?Adam i mekem wanem taem ol samting oli no wokgud long saed blong hem?

8 Blong talem se ol trabol we yumi stap kasem from ol mastik blong yumi oli kamaot long Jeova God, samting ya i no waes mo i givim trabol long yumi. Sipos yumi mekem olsem, yumi save lusum laef blong yumi tu. Faswan man, Adam, i mas leftemap God from olgeta gudfala samting we hem i kasem. Yes, Adam i mas gat fasin tangkyu bigwan long Jeova from laef mo from ol blesing we hem i stap haremgud long hem long wan paradaes, hemia garen blong Iden. (Jenesis 2:​7-9) ?Adam i mekem wanem taem ol samting oli no wokgud from we hem i no obei long Jeova mo hem i kakae long frut ya we God i putum tabu long hem? Adam i toktok smol long God, i se: “Yes, be woman ya nomo we yu givim long mi blong i stap wetem mi, hem nao i givim frut blong tri ya long mi, nao mi kakae.” (Jenesis 2:​15-17; 3:​1-12) Tru ya, yumi no mas talem se hemia i fol blong Jeova, olsem Adam i mekem. No gat.

9. (a) ?Sipos yumi fesem hadtaem from ol fasin blong yumi we oli no waes, yumi save haremgud long wanem? (b) ?Folem tok blong Proveb 19:​3, sam man oli mekem wanem taem oli kasem trabol from ol mastik blong olgeta?

9 Sipos yumi fesem ol hadtaem from we yumi no waes long fasin blong yumi, yumi save haremgud from we Jeova i luksave ol slak fasin blong yumi bitim we yumi luksave olgeta mo bambae hem i sevem yumi long trabol blong yumi sipos yumi stap fasgud long hem nomo. Yumi mas luksave help we yumi kasem long God, neva yumi mas talem se i fol blong God taem yumi nomo yumi mekem se ol trabol mo hadtaem oli kam long yumi. Wan waes proveb i talem se: “Ol krangke samting we man i mekem, samting ya nao i mekem rod blong hem i fasfas, mo hem i agensem Jeova wetem hat blong hem from.” (Proveb 19:⁠3) Wan narafala Baebol i tanem tok ya se: “Sam man oli spolem olgeta nomo from ol krangke fasin blong olgeta mo biaen oli talem se hem i fol blong MASTA.” (Today’s English Version) Narafala translesen bakegen i talem se: “Krangke fasin blong wan man i mekem ol bisnes blong hem oli fasfas mo hem i agensem Jeova from.”​—⁠Byington.

10. ?Olsem wanem krangke fasin blong Adam “i mekem rod blong hem i fasfas”?

10 Olsem poen ya long proveb, Adam i stap tingbaot hem wan nomo mo krangke tingting ya blong hem “i mekem rod blong hem i fasfas.” Hem i no moa tingbaot Jeova God, mo hem i folem fasin ya blong tingbaot hem wan nomo, mo hem i no wantem dipen long God. !Yes, Adam i kam wan man we i no gat fasin tangkyu, hem i talem se hem i fol blong Man we i Wokem hem mo from samting ya hem i kam wan enemi long Hae God! Sin ya blong Adam i spolem hem mo famle blong hem. !Hemia wan woning long yumi! Olgeta we oli wantem talem se trabol blong olgeta i kamaot from Jeova, maet i gud oli askem olgeta wanwan se: ?Mi mi stap leftemap God from ol gudfala samting we mi stap haremgud long olgeta? ?Mi mi gat fasin tangkyu from laef we hem i givim long mi? ?Ating ol mastik blong mi nomo oli givim hadtaem long mi? ?Mi mi stap mekem se Jeova i glad long mi no i wantem givhan long mi from we mi stap folem rod we hem i soem long Tok blong hem, Baebol?

Wan Trabol Blong Ol Man Blong God Tu

11. ?Ol lida blong skul blong ol man Jyu long faswan handred yia oli gat fol wetem God long wanem samting?

11 Ol lida blong skul blong ol man Jyu long faswan handred yia K.T. oli talem se oli stap mekem wok blong God be oli no folem trutok blong hem mo oli stap dipen long prapa save blong olgeta nomo. (Matyu 15:​8, 9) Oli kilim Jisas i ded from we hem i talemaot rabis tingting blong olgeta. Biaen, oli kros bigwan long ol disaepol blong hem. (Ol Wok 7:​54-60) Gyaman fasin blong olgeta nomo i mekem se oli agensem Jeova from.​—⁠Lukluk Ol Wok 5:​34, 38, 39.

12. ?Wanem eksampel i soemaot se sam man we oli joen long Kristin kongregesen oli traem talem se trabol we oli kasem hem i fol blong God?

12 Sam man tu insaed long Kristin kongregesen oli gat ol nogud tingting ya, oli traem talem se trabol we oli stap fesem oli kamaot long God. Eksampel, ol elda long wan kongregesen oli givim gudfala advaes blong Baebol long kaen mo stret fasin long wan yangfala mared woman blong no joen wetem wan man blong wol. Taem oli toktok wetem hem samtaem biaen, hem i talem se i fol blong God from we hem i no givhan long hem blong winim traem ya we i stap gohed nao hem i mekem nogud wetem man ya. !Hem i talemaot se hem i kros long God from! Ol elda oli traem toktok wetem hem long saed blong Baebol mo oli stap traehad oltaem blong givhan long hem, be hem i no wantem, mo biaen rabis fasin ya i mekem se oli putumaot hem long Kristin kongregesen.

13. ?From wanem yumi no mas gat fasin blong toktok smol?

13 Fasin blong toktok smol i save lidim man blong hem i agensem Jeova. Long faswan handred yia ‘ol man we oli no ona long God’ oli kam insaed long kongregesen, oli gat rabis tingting olsem, mo tu wetem ol narafala rabis tingting long saed blong speret. Olsem disaepol Jud i talem, ol man ya we “oli tanem gladhat blong God blong yumi i kam olsem eskyus blong mekem nogud. Mo oli tanem baksaed long Masta blong yumi, we yumi blong hem nomo, Jisas Kraes.” Jud i gohed tu, i talem se: “Ol man ya, oli stap toktok smol agens long narafala, oli stap tok konkon long saed blong laef blong olgeta.” (Jud 3, 4, 16, NW) Ol trufala man blong Jeova bambae oli waes blong prea se oli save gat fasin tangkyu, be i no fasin blong toktok smol we maet i save lidim olgeta blong oli kros long tingting mo bambae oli save lusum bilif long God mo spolem fasin fren blong olgeta wetem hem.

14. ?Samtaem man i save mekem wanem taem Kristin fren blong hem i mekem hem i kros, be from wanem i no stret blong mekem olsem?

14 Maet yu harem se samting ya bambae i no save hapen long yu. Be, ol samting we oli no wokgud from ol mastik blong yumi no mastik blong ol narafala man oli save pulum yumi blong talem se i fol blong God. Eksampel, maet wan man i save kros from samting we narafala man blong bilif i talem no i mekem. Man ya​—⁠maet hem i wan man we i mekem wok blong Jeova longtaem finis i kam​—⁠i save talem se: ‘Sipos man ya i stap long kongregesen, bambae mi mi no save go long ol miting.’ Maet wan man i save kros tumas nao hem i save talem long hat blong hem se: ‘Sipos ol samting olsem oli stap gogohed, mi no wantem stap long kongregesen.’ ?Be i stret we wan Kristin i gat tingting olsem? Sipos narafala man we i no stretgud olgeta i mekem hem i kros, ?from wanem hem i kros long ful kongregesen blong ol man we God i akseptem olgeta mo oli stap holemstrong blong mekem wok blong hem? ?Olsem wanem man we i givim laef blong hem long Jeova finis i no moa mekem wil blong God mo i talem se i fol blong God? ?Yu ting se i waes blong letem wan man no wan samting we i stap hapen long laef blong yumi oli save spolem gudfala fasin fren blong yumi wetem Jeova? No gat, i krangke nomo mo i wan sin blong yumi stop blong mekem wosip long Jeova God from ol risen olsem.​—⁠Jemes 4:⁠17.

15, 16. ?Diotrefes i gat fol long wanem samting, be wanem fasin blong Gaeas?

15 Tingbaot sipos yu stap long sem kongregesen olsem Kristin man ya Gaeas we i gat fasin blong laekem ol narafala man. Hem i “stap holem wok i strong” taem hem i tekem ol man we oli visitim olgeta oli go long haos blong hem​—⁠!mo we oli olsem strenja! Be i klia se long sem kongregesen ya, flas man ya Diotrefes i stap. Hem i no akseptem ol samting long Jon wetem fasin respek, mo Jon i wan long ol aposol blong Jisas Kraes, be, Diotrefes i stap gohed blong talem ol gyaman toktok blong spolem hem. Aposol Jon i talem se: “Be rabis fasin blong hem [Diotrefes] i no finis long ples ya tu. Hem i no save tekem ol brata ya blong yumi oli kam long haos blong hem, be antap bakegen, i stap blokem olgeta we oli wantem tekem ol brata ya oli go long haos, mo i stap ronem olgeta oli goaot long jyos.”​—⁠3 Jon 1, 5-10.

16 Sipos Jon i kam long kongregesen ya, hem i wantem talem bakegen ol samting we Diotrefes i stap mekem. ?Be long taem ya, Gaeas mo ol narafala Kristin long sem kongregesen ya we oli stap tekem ol narafala man oli go insaed long haos blong olgeta oli mekem wanem? Baebol i no talemaot se sam long olgeta oli talem se: ‘Sipos Diotrefes i stap long kongregesen ya, mi mi no wantem stap long hem. Bambae yu no moa luk mi long ol miting.’ Be Gaeas wetem ol narafala we oli gat fasin olsem hem oli stanap strong. Oli no letem sam samting i stopem olgeta blong mekem wil blong God, mo oli no kros long Jeova from. Tru ya oli no foldaon long ol gyaman trik blong Devel Setan, we i save haremgud sipos oli no moa holemstrong long Jeova mo oli talem se i fol blong God.​—⁠Efesas 6:​10-18.

!Neva Yumi Mas Kros Long Jeova!

17. ?Wanem fasin yumi mas gat sipos wan man no wan samting i mekem yumi kros no yumi no glad long hem?

17 Nating sipos sam man no wan samting insaed long wan kongregesen i mekem man blong God i harem nogud no i kros, man olsem sipos i givimbak i no moa wantem joen wetem ol man blong Jeova bambae hem i rili mekem rod blong hem i fasfas. Man olsem i no yusumgud tingting blong hem blong jusumaot wanem fasin i gud mo wanem fasin i nogud. (Hibrus 5:14) Taswe yu mas strong blong fesem olgeta trabol olsem wan man we i holemstrong long bilif. Holemtaet fasin blong yu blong stap tru long Jeova God, Jisas Kraes mo Kristin kongregesen. (Hibrus 10:​24, 25) Yu no save faenem trutok blong lidim man long laef ya we i no save finis long narafala ples bakegen.

18. ?Nating se oltaem yumi no kasem save ol wok blong God, be wanem samting yumi save bilif long hem long saed blong Jeova God?

18 Mo tu tingbaot, Jeova i neva traem man wetem ol rabis samting. (Jemes 1:13) God, we lav i stampa fasin blong hem, i stap mekem i gud nomo, antap moa long olgeta we oli laekem hem. (1 Jon 4:⁠8) Nating se oltaem yumi no kasem save long ol wok blong hem, yumi save bilif se Jeova God bambae i neva lego fasin ya we hem i stap mekem i gud tumas long ol man blong hem. Olsem Pita i talem, i se: “Yufala i mas putum yufala i stap daon, aninit long han blong God ya we i gat bigfala paoa. Nao long taem we hem i luk se i stret, hem bambae i leftemap yufala. Yufala we i stap tingting tumas, yufala i mas putum ol trabol blong yufala long han blong hem, from we oltaem hem i stap tingbaot yufala.” (1 Pita 5:​6, 7) Yes, Jeova i rili kea long ol man blong hem.​—⁠Ol Sam 94:⁠14.

19, 20. ?Yumi mas gat wanem fasin, nating se samtaem ol traem oli mekem tingting blong yumi i foldaon?

19 Taswe, yu no mas letem wan samting no wan man i mekem yu yu foldaon. Olsem man blong raetem Sam i talem, “olgeta we oli laekem Loa blong yu [Jeova] oli stap gud oltaem nomo, i no gat wan samting we i save mekem olgeta oli foldaon.” (Ol Sam 119:165) Yumi evriwan yumi stap kasem ol traem, mo ol samting ya maet oli mekem tingting blong yumi i foldaon mo samtaem yumi harem nogud long hat blong yumi. Be neva yu mas letem tingting we i konkon i stap long hat blong yu, olsem agensem Jeova. (Proveb 4:23) Wetem help blong hem mo tingting we i stanap long ol samting long Baebol, traem wok long ol trabol we yu save winim mo holemstrong longtaem long olgeta trabol we oli no save finis kwik.​—⁠Matyu 18:​15-17; Efesas 4:​26, 27.

20 Yu no mas letem kros i pulum yu blong mekem wan fasin we i krangke mo i save spolem yu. Toktok mo mekem samting long fasin we bambae i mekem God i glad. (Proveb 27:11) Toktok wetem Jeova long prea we i kamaot long hat, yu mas save we hem i rili kea long yu olsem we yu yu wan long ol man blong hem mo bambae hem i givim fasin luksave we yu nidim blong yu stap oltaem long rod ya blong laef wetem ol man blong hem. (Proveb 3:​5, 6) Bigfala samting se yu no mas agensem God. Sipos ol samting oli no wokgud, oltaem tingbaot se hem i no fol blong Jeova.

?Bambae Yu Ansa Olsem Wanem?

◻ ?Wanem mastik we Lot i mekem, be God i tingbaot hem olsem wanem?

◻ ?Deved i harem olsem wanem long ol mastik mo ol fasin stronghed blong hem?

◻ ?Taem ol samting oli no wokgud, from wanem yumi no mas talem se i fol blong God?

◻ ?Wanem samting bambae i givhan long yumi blong yumi no save kros long Jeova?

[Tok Blong Pija Long Pej 15]

Taem Ebraham mo Lot tufala i seraot, Lot i no jusumgud ples we bambae hem i stap long hem

    Ol buk long Bislama (1987-2026)
    Logaot
    Login
    • Bislama
    • Serem
    • Setemap Olsem Yu Wantem
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Ol Rul
    • Privacy Policy
    • Privacy Settings
    • JW.ORG
    • Login
    Serem