Zot Devlopman ek Lagrandisman dan nou Letan
LISTWAR modern Temwen Zeova ti konmans plis ki en santenn lannen pase. Boner dan bann lannen 1870, en pti group etidyan Labib ti ganny formen Allegheny, Pennsylvania, Letazini Lanmerik, ki ozordi i form parti Pittsburgh. Charles Taze Russell ki ti konmans sa group. An Zilyet 1879, premye nimero magazin Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence ti aparet. Apartir 1880, sa pti group ti’n grandi e plizyer kongregasyon ti formen dan lezot leta dan Letazini. An 1881, Zion’s Watch Tower Tract Society ti ganny formen, e an 1884 i ti ganny anrezistre konman en lasosyasyon legal avek Russell konman prezidan. Plitar sa non ti sanze pour vin Watch Tower Bible and Tract Society. Sa letan ti annan bokou ki ti pe pres port-an-port pe ofer bann piblikasyon baze lo Labib. An 1888, ti annan senkant dimoun ki ti pe fer sa aplentan, ozordi en mwayenn 700,000 dimoun partou dan lemonn pe fer sa.
Apartir 1909 sa travay ti pran en lanpler enternasyonal, e biro prensipal ti deplase pour vin kot i ete ozordi Brooklyn, New York. Zot ti fer laranzman pour pibliy bann diskour dan plizyer zournal, e apartir 1913 i ti aparet dan kat langaz dan detrwa mil zournal Letazini, Kanada, ek Lerop. Plizyer milyon liv, brosir ek trak ti ganny distribye.
An 1912 travay ti konmanse lo “Photo-Drama of Creation.” Sa film ek slayd avek son ti montre bann levennman depi kreasyon later ziska lafen Renny Milener Kris. Dimoun ti kapab konmans vwar sa film an 1914 e toulezour 35,000 dimoun ti vwar sa film. Sa ti en gran pa devan dan film avek son.
LANNEN 1914
En letan kritik ti pe aprose. An 1876 Charles Russell ti donn sa lartik “Kan ki Letan bann non Zwif i fini?” avek Bible Examiner, en magazin pibliye Brooklyn, New York. Dan son nimero Oktob lo paz 27 i ti dir “sa set letan pou fini an 1914 N.L.” Letan bann non Zwif i sa peryod letan ki Nouvo Testaman i apel “letan bann nasyon etranze.” (Lik 21:24) Pa tou sa ki zot ti ekspekte arive an 1914 ki ti arive. Me sa lannen ti endike ki letan bann non Zwif ti’n fini e i ti en lannen avek en lenportans spesyal. Bokou istoryen ek zournalis i dakor ki 1914 ti konmansman en nouvo lepok dan listwar imen. Sa bann sitasyon swivan i montre sa:
“Dernyen ‘lannen’ vreman normal dan listwar ti an 1913, lannen avan Premye Lager Mondyal ti konmanse.”—Lartik dan Times-Herald, Washington, D.C., le 13 Mars, 1949.
“Bokou istoryen i konsider sa 75 lannen ki’n pase depi 1914 ziska 1989 avek son de lager mondyal ek lager fwad, konman en letan inik, en lepok spesyal kot lamazorite pei dan lemonn ti pe lager, rekipere apre lager oubyen pe prepare pour al lager.”—The New York Times, le 7 Me, 1995.
“Premye Lager Mondyal ti vreman afekte lemonn antye e ziska prezan nou pa konnen akoz. Avan sa, dimoun ti krwar ki lemonn ti pe diriz ver en kondisyon parfe. Ti annan lape ek prosperite. Apre tou keksoz ti sanze. Depi sa i konmsi nou’n ganny en sezisman, kot nou pa kapab fer nanryen. . . . Plis dimoun in ganny touye dan sa syek ki dan okenn lezot moman dan listwar.”—Dokter Walker Percy, American Medical News, le 21 Novanm, 1977.
Plis ki 50 an apre 1914, en politisyen Alman ki apel Konrad Adenauer ti ekrir: “Sekirite ek trankilite in disparet dan lavi bann zonm depi 1914.”—The West Parker, Cleveland, Ohio, le 20 Zanvye, 1966.
Premye prezidan Lasosyete, Charles Russell ti mor an 1916 e son lannen answit Joseph Rutherford ti ranplas li. Bokou sanzman ti pran plas. En magazin apele The Golden Age, ki al avek Latour Veyer ti ganny entrodwir. (Konmela i apel Réveillez-vous!, avek en distribisyon plis ki 32,000,000 dan plis ki 80 langaz.) Plis lanfaz ti ganny mete lo pres port-an-port. Pour ki dimoun pa konfiz zot avek lezot larelizyon, an 1931 sa bann Kretyen ti pran sa non Temwen Zeova. Sa non i baze lo Izai 43:10-12.
Dan bann lannen 1920 ek 1930, radyo ti ganny servi en bon pe. Apartir 1933, Lasosyete ti pe servi 403 stasyon radyo pour brodkas bann diskour lo Labib. Plitar, zot pa ti tro servi radyo me zot ti plito fer plis vizit port-an-port avek granmofonn ek bann diskour Labib ki ti’n ganny anrezistre. Bann letid Labib ti konmanse avek nenport dimoun ki ti enterese avek laverite dan Labib.
LAVIKTWAR ANKOUR
Pandan bann lannen 1930 ek 1940, bokou Temwen ti ganny arete akoz zot ti pe fer sa travay. Zot ti anmenn plizyer zafer ankour pour kapab prezerv zot liberte pour koze, liberte lapres, e liberte pour rasanble ansanm pour adore. Dan Letazini, bann Temwen ti fer plizyer lapel e zot ti arive ganny 43 ka devan Lakour Siprenm Letazini. Pareyman, Temwen Zeova in ganny laviktwar devan lakour siprenm dan lezot pei. Konsernan sa bann laviktwar, Profeser Charles Braden i dir konsernan bann Temwen dan son liv These Also Believe: “Par zot lalit pour prezerv zot drwa sivil zot in rann en servis remarkab pour demokrasi. Akoz atraver zot lalit zot in kontribye bokou pour protez sa bann drwa pour tou group minorite Letazini.”
BANN FORMASYON SPESYAL
Joseph Rutherford ti mor an 1942 e Nathan Knorr ti ranplas li. I ti konmans en progranm formasyon byen organize. An 1943, en lekol formasyon spesyal pour bann misyonner, apele Watchtower Bible School of Gilead ti ganny etablir. Depi sa, bann ki’n sorti dan sa lekol in ganny anvoye partou dan lemonn. Bann nouvo kongregasyon in ganny formen dan bann pei kot ti napa oparavan e konmela i annan plis ki 100 biro brans en pe partou dan lemonn. Tanzantan bann progranm spesyal in ganny organize pour form bann ansyen, bann travayer volonter dan bann biro brans e sa bann ki travay aplentan (konman pionye) dan predikasyon. Plizyer formasyon spesyalize pour bann Kretyen in ganny fer kot sant edikasyonnel Patterson, New York.
Nathan Knorr ti mor an 1977. Enn parmi bann dernyen sanzman dan lorganizasyon ki i ti partisip ladan avan son lanmor ti lagrandisman Konsey Direkter, sitye kot biro prensipal Brooklyn. An 1976, bann responsabilite ladministrasyon ti ganny divize e ti tonm anba diferan komite konpoze par bann manm Konsey Direkter, zot tou avek bokou lannen leksperyans konman bann Kretyen.
LAGRANDISMAN FASILITE LENPRIMRI
Listwar bann Temwen Zeova dan letan modern in ranpli avek levennman enpresyonan. Zot in konmans avek sa pti group Pennsylvania an 1870, pour ariv apepre 90,000 kongregasyon Temwen Zeova partou dan lemonn dan bann lannen 2000. Okonmansman tou piblikasyon ti ganny prodwir par bann lakonpanni prive. Apre an 1920, bann Temwen ti prodwir en pe piblikasyon dan bann batiman ki zot ti lwe. Me depi 1927 an montan, bokou plis piblikasyon ti ganny prodwir dan sa batiman wit letaz, Brooklyn, New York, ki pour Watchtower Bible and Tract Society of New York. Ozordi i annan lezot batiman ek lofis ki’n ganny azoute. Pre obor sa batiman i annan lezot batiman kot bann travayer volonter i reste. I osi annan en laferm ansanm avek en lenprimri Wallkill, New York. I enprim Latour Veyer ek Réveillez-vous! e prodwir en pe manze pour bann ki travay dan sa bann diferan landrwa. Sak travayer volonter i ganny en pti ranboursman tou le mwan pour bann depans personnel.
LASANBLE ENTERNASYONAL
An 1893, premye gran lasanble ti ganny fer Chicago, Illinois, Letazini. Ti annan 360 ki ti asiste e 70 dimoun ti batize. Dernyen lasanble enternasyonal ki ti ganny fer dan en sel landrwa ti fer dan lavil New York an 1958. Zot ti bezwen servi Yankee Stadium e osi Polo Grounds ki ti egziste sa letan. Lasistans maksimonm ti 253,922; e i ti annan 7,136 nouvo ti batize. Depi sa letan, plizyer lasanble enternasyonal in ganny fer dan bokou pei. An tou i kapab annan mil sa menm lasanble ki ganny fer partou dan lemonn.
[Ekstre lo paz 8]
En servis remarkab anver liberte sivil
[Portre lo paz 6]
“Latour Veyer” sorti 6,000 dan en langaz pour ariv plis ki 27,000,000 dan plis ki 153 langaz
[Portre lo paz 7]
En nouvo lepok dan listwar imen
[Portre lo paz 10]