Didie ke Ẹnam Abasi-Ita-ke-Kiet An̄wan̄a?
UFỌKEDERI Roman Catholic ọdọhọ ete: “Abasi-Ita-ke-Kiet edi ikọ oro ẹdade ndiwụt akpan ukpepn̄kpọ ido ukpono Christian . . . Ntre, ke Ikọ Mbuọtidem Athanasius: ‘Ete edi Abasi, Eyen edi Abasi, Edisana Spirit onyụn̄ edi Abasi, edi kpa ye oro mmọ idịghe Abasi ita edi ẹdi Abasi kiet.’ Ke Abasi-Ita-ke-Kiet emi . . . mme owo ẹmi ẹdu ke nsinsi ẹnyụn̄ ẹdi ukem ukem: owo ikobotke-bot mmọ, mmọ ẹnyụn̄ ẹdi mme enyene-odudu n̄kan.”—The Catholic Encyclopedia.
Ayak esisịt ndidi kpukpru ufọkederi eken ke Christendom ẹnyịme. Ke uwụtn̄kpọ, Ufọkederi Idụt Greece n̄ko okot Abasi-Ita-ke-Kiet “n̄wọrọnda ukpepn̄kpọ Ido Ukpono Christ,” idem ọdọhọde ete: “Mme Christian ẹdi mbon oro ẹdade Christ nte Abasi.” Ke n̄wed oro Our Orthodox Christian Faith, ukem ufọkederi oro ọdọhọ ete: “Abasi edi ita-ke-kiet. . . . Ete ke ofụri ofụri edi Abasi. Eyen ke ofụri ofụri edi Abasi. Edisana Spirit ke ofụri ofụri edi Abasi.”
Ntre, ẹkere ẹte ke Abasi-Ita-ke-Kiet edi “Abasi kiet ke Owo ita.” Ẹdọhọ ẹte ke kiet kiet inyeneke ntọn̄ọ, sia ẹma ẹkedodu ke nsinsi. Ẹdọhọ ẹte ke kiet kiet edi ata ọkpọsọn̄, kiet ikponke inyụn̄ ikprike ikan mbon eken.
Nte utọ ekikere oro ọsọn̄ ndinịm? Ediwak mme ata andinịm ke akpanikọ ẹmekụt nte enye edide n̄kpọ ndutịme, okpụhọrede ye ndammana ido ukere n̄kpọ, ibietke-biet n̄kpọ ekededi oro mmọ ẹfiọkde. Mmọ ẹsibụp ẹte, Ete akpasan̄a didie edi Abasi, Jesus edi Abasi, edisana spirit onyụn̄ edi Abasi, edi mmọ idịghe Abasi ita edi ẹdi n̄kpasịp Abasi kiet?
“Ọmọsọn̄ Akan Ifiọk Owo”
NDUTỊME emi amatara asuana. The Encyclopedia Americana ọdọhọ ke ẹda ẹte ke ukpepn̄kpọ Abasi-Ita-ke-Kiet “ọmọsọn̄ akan ifiọk owo.”
Ediwak owo ẹmi ẹnyịmede Abasi-Ita-ke-Kiet ẹda enye ke ukem usụn̄ oro. Monsignor Eugene Clark ọdọhọ ete: “Abasi edi kiet, Abasi onyụn̄ edi ita. Sia n̄kpọ ntem mîdụhe ke edibotn̄kpọ, enye ikemeke ndin̄wan̄a nnyịn, edi inyene ndinyenyịme enye kpọt.” Cardinal John O’Connor ọdọhọ ete: “Nnyịn imọfiọk ite ke enye edi ata ntotụn̄ọ ndịben̄kpọ, emi nnyịn mîtọn̄ọke-tọn̄ọ kan̄a ndifiọk.” Ndien Pope John Paul II etịn̄ aban̄a “ndịben̄kpọ Abasi oro mîkemeke ndin̄wan̄a owo, kpa Abasi-Ita-ke-Kiet.”
Ntre, A Dictionary of Religious Knowledge ọdọhọ ete: “Mme andikpep ukpepn̄kpọ Abasi-Ita-ke-Kiet idụhe ke n̄kemuyo ke otu idem mmọ iban̄a se ukpepn̄kpọ emi enen̄erede edi, m̀mê nte ẹkemede ndinam enye an̄wan̄a mmemmem mmemmem.”
An̄wan̄a nnyịn, ndien, ntak emi New Catholic Encyclopedia ọdọhọde ete: “Ibat ibat mme andikpep ukpepn̄kpọ Abasi-Ita-ke-Kiet ẹdu ke mme ufọkn̄wed ido ukpono Roman Catholic oro akananam owo mîfịnake mmọ ke ini kiet m̀mê eken ke ndibụp mmọ mbụme emi, ‘Edi didie ke owo ekeme ndikwọrọ Abasi-Ita-ke-Kiet?’ Ndien edieke mbụme emi edide idiọn̄ọ ndutịme ke n̄kan̄ nditọ ukpepn̄kpọ, iso-ọfọn enye ikemeke-keme nditre ndidi idiọn̄ọ ukem ndutịme oro ke n̄kan̄ mme andikpep mmọ.”
Ẹkeme ndikụt akpanikọ oro odude ke ikọ emi ke ndika itie unịmn̄wed nnyụn̄ ndụn̄ọde n̄wed ẹmi ẹnọde ukpepn̄kpọ Abasi-Ita-ke-Kiet ibetedem. Ẹma ẹwet mme anana-ibat ikọn̄n̄wed ke ndidomo ndinam enye an̄wan̄a. Kpa ye oro, ke ẹma ẹken̄wana ndidiọn̄ọ awak-n̄kụkọhọ ikpọ ikọ ukpep ido ukpono ye edinam an̄wan̄a, mme anam ndụn̄ọde isụk ikop-ke-kop uyụhọ.
Ke nde emi, Jesuit Joseph Bracken etịn̄ ke n̄wed esie oro What Are They Saying About the Trinity? ete: “Mme oku oro ẹkesịnde ọkpọsọn̄ ukeme ẹkpep . . . ukpepn̄kpọ Abasi-Ita-ke-Kiet ke mme isua oro mmọ ẹkedude ke mme ufọkn̄wed ukpep ido ukpono nte ido edide ẹma ẹmen̄e ndida ke mbot utịn̄ikọ n̄kwọrọ enye nnọ ikọt mmọ, idem ke Usen Ederi Abasi-Ita-ke-Kiet. . . . Ntak emi owo ekpefekde mme owo uwem ye n̄kpọ oro mîdikam inen̄ekede in̄wan̄a mmọ-ọ?” Enye n̄ko ọdọhọ ete: “Abasi-Ita-ke-Kiet edi n̄kpọ oro ẹnịmde-nịm ke akpanikọ kpọt, enye enyene esisịt odudu mîdịghe inyeneke-nyene [odudu] ndomokiet ke uwem ye utuakibuot Christian eke usen ke usen.” Kpa ye oro, enye edi “akpan ukpepn̄kpọ” ọnọ mme ufọkederi!
Ekpep ukpepn̄kpọ ido ukpono owo Catholic oro, Hans Küng etịn̄ ke n̄wed esie oro Christianity and the World Religions ete ke Abasi-Ita-ke-Kiet edi ntak kiet oro mme ufọkederi mîkemeke ndinam n̄wọrọnda n̄kọri ndomokiet ye mbon oro mîdịghe mme Christian. Enye etịn̄ ete: “Idem mme ọfiọkn̄kpọ owo ke otu mbon Muslim ikemeke ndidiọn̄ọ, kpasụk nte ekikere Abasi-Ita-ke-Kiet mîn̄wan̄ake mme Jew n̄ko tutu osịm emi. . . . Ubahade ẹmi ukpepn̄kpọ Abasi-Ita-ke-Kiet anamde odu ke ufọt Abasi kiet ye owo ita iyụhọke mbon Muslim, ẹmi ẹdude ke ndutịme, utu ke ndinam ikọ ukpep ido ukpono oro ẹdade ẹto mbon Syria, Greek, ye Latin an̄wan̄a mmọ. Mbon Muslim ẹda kpukpru ẹmi nte edikama ikọ nnam mbubru. . . . Ntak emi owo ekededi okpoyomde ndidian n̄kpọ ekededi nnọ ekikere oro aban̄ade edidi kiet ye anana-mbiet idaha Abasi oro n̄kukụre ekemede ndisiak mmọn̄ m̀mê ndibabiat edidi kiet ye anana-mbiet idaha oro?”
“Idịghe Abasi Ndutịme”
DIDIE ke utọ ntịme ntịme ukpepn̄kpọ oro ọkọtọn̄ọ? The Catholic Encyclopedia ọsọn̄ọ etịn̄ ete: “Utọ ndedịbe ukpepn̄kpọ oro akam oyom uyarade otode Abasi.” Nditọ ukpepn̄kpọ Catholic oro, Karl Rahner ye Herbert Vorgrimler ẹwet ke n̄wed Theological Dictionary mmọ ẹte: “Ke nditịm ntịn̄ . . . , Abasi-Ita-ke-Kiet edi ndịben̄kpọ . . . oro owo mîkemeke ndidiọn̄ọ ke mîtoho uyarade, ndien idem ke ẹma ẹkeyarade, enye ikemeke ndidi se ẹdiọn̄ọde ofụri ofụri.”
Nte ededi, ndineni nte sia Abasi-Ita-ke-Kiet edide utọ ntịme ntịme ukpepn̄kpọ ntre, ke anaedi enye edi ediyarade emi otode Abasi amada akpan mfịna efen edi. Ntak-a? Koro ediyarade otode Abasi ke idemesie ikemeke ndiyak utọ ekikere oro aban̄ade Abasi mi odu: “Abasi idịghe Abasi ndutịme.”—1 Corinth 14:33, Revised Standard Version (RS).
Ke ikerede iban̄a utịn̄ikọ oro, ndi Abasi ekpedi ntak ntịme ntịme ukpepn̄kpọ ntre, emi aban̄ade idemesie mi, tutu eyedi se idem nditọ ukpepn̄kpọ oro ẹsemde usem Hebrew, Greek, ye Latin mîkemeke ndinam an̄wan̄a-a?
N̄ko, ndi mme owo ẹnyene ndidi mme ekpep ukpepn̄kpọ ido ukpono ‘man ẹdiọn̄ọ ata Abasi kierakiet ye Jesus Christ emi enye ọkọdọn̄de’? (John 17:3, JB) Edieke oro ekpedide ntre, ntak emi ibat ibat mme ọfiọkn̄wed ẹmi ẹdide mme adaiso ido ukpono mme Jew ẹkediọn̄ọde Jesus nte Messiah? Utu ke oro, mme anam-akpanikọ mbet esie ẹkedi mme osụhọdeidem ọtọ-in̄wan̄, mme ọkọ iyak, mme ọbọ a-tax, ibanndọ. Mme usụhọde owo ẹmi ẹma ẹtịm ẹfiọk se Jesus ekekpepde aban̄a Abasi tutu eyedi se mmọ ẹkemede ndida n̄kpep mbon en̄wen, idem ẹnyịmede ndikpa ke se mmọ ẹkenịmde ke akpanikọ.—Matthew 15:1-9; 21:23-32, 43; 23:13-36; John 7:45-49; Utom 4:13.
[Ndise ke page 4]
Mme mbet Jesus ẹkedi mme usụhọde owo ẹmi ẹsụhọrede idem, idịghe mme adaiso ido ukpono