Ekikere Paul ke Ntuaha ye eke Plato Kaban̄a Ediset ke N̄kpa
APOSTLE Paul ama ewet aban̄a ediset ke n̄kpa ke 1 N̄wed Corinth 15:35-58 ye 2 N̄wed Corinth 5:1-10. Ke ndinam ntre, nte enye eketiene mme ekikere Plato ye eke mbon akwaifiọk Greek ẹmi ẹban̄ade ukpọn̄ oro mîkemeke ndikpa, mîdịghe nte enye ama odu ke n̄kemuyo ye ukpepn̄kpọ Jesus ye mme N̄wed Abasi eken?
Ekpri n̄wed oro Immortality of the Soul or Resurrection of the Individual: St. Paul’s View with Special Reference to Plato, emi ẹkewetde ke 1974, akwa bishop Ufọkederi Greek Orthodox eke North ye South America onyụn̄ onyịmede, ọnọ ibọrọ oro ọnọde uyarade. Ke ama ekeneme aban̄a idaha ediset ke n̄kpa ke mme itien̄wed Abasi oro ẹsiakde ke enyọn̄ emi ye odudu mbon Greek eke ini oro, ewetn̄wed oro osịm ubiere oro etienede mi:
“Plato ekpep ete ke ukpọn̄ akaiso odu ke nsinsi ini oro mînyeneke utịt, ke ọwọrọde ọkpọn̄ ikpọkidem. Ye Plato ukpọn̄ ke idem ye ke uduot esie edi se mîkemeke ndikpa . . . St. Paul ikekpepke mme utọ ekikere oro m̀mê ndidọhọ ke ima inam ntre . . .
“Apostle Paul ikekereke iban̄a ukpọn̄ m̀mê spirit oro mîkemeke ndikpa nte mbak idem emi edide isio ye san̄asan̄a edi ye ediset ke n̄kpa eke ofụri idem owo edide ukpọn̄ ye spirit nte utịp ediset ke n̄kpa Christ. Ekikere Paul aban̄ade ediset ke n̄kpa eke mme owo inyeneke n̄kpọ ndomokiet ndinam ye edisio okpo ke udi nnam afiak enyene uwem.
“Ẹkeme nditịn̄ ekikere esie aban̄ade edinam owo eset nte edikpụhọde mbiet, edifiak mbot, ye edifiak ndiọn̄, ofụri ofụri owo oro, kpa ukem owo oro, ke edu, ke ekikere ye ikpọkidem, ebe ke odudu Abasi. Ediset ke n̄kpa nnyịn eke ini iso ididaha itie nte ndammana inyene nnyịn, edi nte ubọn̄ ubọn̄ enọ Abasi.”
Ih, unana edikpa ke nsinsi idịghe ndammana inyene owo ndomokiet. Utu ke oro, enye edi utịp ye akwa enọ oro otode Jehovah ebe ke Ọbọn̄ nnyịn Jesus Christ osịm mbon oro ẹnamde esop Christian oro ẹyetde aran.—1 Corinth 15:20, 57; Philippi 3:14.
[Ndise ke page 9]
Plato owo akwaifiọk Greek
[Ebiet Ẹdade N̄kpọ Ẹto]
Vatican Museum photograph