Ubieresịt Mbiomo M̀mê Inyene?
‘UBIERESỊT mi amia mi ufen!’ Ke ini ke ini, ekpere ndidi ubieresịt esitụhọde kpukpru nnyịn. Utọ ntụk oro ekeme nditọn̄ọ ke ekpri editịmede esịt tutu esịm ata ọkpọsọn̄ editịmede esịt. Editịmede esịt ekeme ndikam nnam owo ofụhọ m̀mê enyene ọkpọsọn̄ ekikere edikpu.
Ke esede ke usụn̄ emi, ndien, nte ubieresịt idịghe mbiomo? Ndusụk owo ẹkeme ndikere ke enye edi. Mme ekere n̄kpọ owo ke mme emana ẹmi ẹkebede ẹkewak ndida ubieresịt nte oto-obot, ndammana ukeme. Ediwak owo ẹkekere ke enye ekedi ndausụn̄ ido uwem oro Abasi ke idemesie ọkọnọde nnennen. Ẹkot ubieresịt ke ntem “edidu Abasi ke idem owo,” “akpasarade edu nnyịn,” ye idem “uyo Abasi.”
Ke mme isua ndondo emi, nte ededi, ẹwak ndidọhọ ke ubieresịt enen̄ede awak ndidi ukeme oro owo ọkọride-kọri—n̄kpọ oro ete m̀mê eka ye n̄kaowo ẹbotde. Ke uwụtn̄kpọ, ndusụk mme ekpepn̄kpọ mban̄a ekikere ẹtịn̄ ẹte ke eyen ekpep nditre idiọkido ke ntak ndịk ufen, ẹnịmde ke akpanikọ ẹte ke se nnyịn ikotde ubieresịt edi sụk edinyịme ọkpọkpọ ido ye mme edinịm ke akpanikọ eke mme ete ye eka nnyịn. Mbon en̄wen ẹnyan ubọk ẹwụt udeme oro n̄kaowo ke ofụri ofụri enyenede ke ndinam ẹnyene mme ido uwem ye mme idaha. Ndusụk owo ẹse ubieresịt ndimia owo ufen n̄kukụre nte ntuaha emi odude ke ufọt se nnyịn ikpamade ndinam ye se ufịk ufịk n̄kaowo oyomde nnyịn inam!
Kpa ye mme ukpepn̄kpọ ẹmi, ediwak ini mme owo ẹsọn̄ọ ẹda ẹnam se idide isio ye se mme ete ye eka, ubon, ye ofụri n̄kaowo ẹmade koro ubieresịt mmọ ọdọhọde mmọ ẹnam ntre. Ndusụk owo ẹma ẹkam ẹnyịme ndiwa uwem mmọ ke ntak ubieresịt! Ndien kpa ye ikpọ ukpụhọde ke mme ido edinam ererimbot, ekpere ndidi mme utọ edinam nte uwotowo, uyịp inọ, efịbe, usu nsu, ye idan̄ iman ẹdi se ẹsede nte idiọkn̄kpọ ke ofụri ererimbot. Nte emi isọn̄ọke nte ke ubieresịt edi oto-obot, ndammana n̄kpọ?
Ubieresịt—Ekikere Bible
Enyeemi enen̄erede enyene odudu ke n̄kpọ emi edi Jehovah Abasi. Kamse, ‘edi enye [Abasi] akanam nnyịn, ndien nnyịn inyene enye.’ (Psalm 100:3) Enye enen̄ede ọdiọn̄ọ nte nnyịn itiede. Ikọ Abasi, kpa Bible, anam an̄wan̄a ete ke ẹkenam owo ke “mbiet” Abasi. (Genesis 1:26) Ẹkebot owo ye ifiọk edidiọn̄ọ se ifọnde ye se idiọkde; toto ke editọn̄ọ, ubieresịt ekedi ubak edu owo oro ẹdade-da ẹmana.—Men Genesis 2:16, 17 domo.
Apostle Paul ọsọn̄ọ emi ke leta oro enye ekewetde ọnọ ẹsọk mbon Rome, ewetde ete: “Ke adan̄aemi mme Gentile ẹmi mînyeneke ibet [Abasi] ẹnamde ke edimehe se ibet etemede, edi esịt mmọ ọnọnọ mmọ item, okposụkedi nte mmọ mînyeneke ibet: mmọ ẹyarade edinịm ibet eke item oro ẹwetde ke esịt mmọ etemede, esịt mmọ ẹnyụn̄ ẹtiene edinịm ibet oro edi ntiense mmọ, ekikere mmọ ẹnyụn̄ ẹneni ye kiet eken, ẹdori mmọ ikọ, mîdịghe, ẹtebe mmọ ikpe.” (Rome 2:14, 15) Tịm fiọk ete ke ediwak owo oro mîkamanake ke idak Ibet Abasi oro ẹkenọde mme Jew ẹkesụk ẹtetiene ndusụk edumbet eke ibet Abasi, idịghe koro n̄kaowo enyịkde, edi “ke edimehe”!
Do, utu ke ndidi mbiomo, ubieresịt edi enọ Abasi, kpa inyene. Edi akpanikọ, enye ekeme ndinam nnyịn inyene editịmede esịt. Edi ke ini etienede nte odotde, enye n̄ko ekeme ndinọ nnyịn ntotụn̄ọ uyụhọ ye emem esịtidem. Enye ekeme ndinọ ndausụn̄, ekpeme, onyụn̄ edemede nnyịn ndinam n̄kpọ. The Interpreter’s Bible ọdọhọ ete: “Nsọn̄idem eke ekikere ye eke ntụk ẹkeme ndika iso n̄kukụre ke ini owo odomode ndisịri ufan̄ oro odude ke ufọt se enye anamde ye se enye ọfiọkde ke akpana imọ inam.” Didie ke owo ekeme ndisịri ufan̄ oro? Nte imekeme ndibot nnyụn̄ nnọ ubieresịt nnyịn ukpep? Ẹyekere ẹban̄a mme mbụme ẹmi ke ibuotikọ oro etienede.