Nte Jehovah Oyom N̄kpọ Akaha Oto Nnyịn?
“Nso ke Jehovah oyom ye afo, ke mîbọhọke ndinam se inende, nnyụn̄ mma ima Abasi, nnyụn̄ nsụk idem nsan̄a ye Abasi fo?”—MICAH 6:8.
1. Nso ikeme ndidi ntak emi ndusụk owo mînamke n̄kpọ Jehovah?
JEHOVAH oyom n̄kpọ oto ikọt esie. Edi ke ama okokot mme ikọ eke enyọn̄ emi nte ẹkotde ẹto ntịn̄nnịm ikọ Micah, afo emekeme ndibiere nte enende nte ke mme n̄kpọ oro Abasi oyomde ikponke ikaha. Nte ededi, ediwak owo inamke n̄kpọ Akwa Andibot nnyịn, ndien ndusụk owo ẹmi ẹkenamde n̄kpọ esie inikiet ko ẹma ẹtre ndinam oro. Ntak-a? Koro mmọ ẹkerede ẹte ke Abasi oyom n̄kpọ akaha oto nnyịn. Ndi enye oyom? Mîdịghe ndi ekeme ndidi mfịna odu ke edu owo kaban̄a se Jehovah oyomde? Mbụk eset kiet ọnọ ikike ke n̄kpọ emi.
2. Anie ekedi Naaman, ndien nso ke prọfet Jehovah ọkọdọhọ enye anam?
2 Naaman, akwa owoekọn̄ Syria, ama ọdọn̄ọ akpamfia, edi ẹma ẹteme enye ẹte ke prọfet Jehovah oro ekekemede ndikọk enye ama odu ke Israel. Ntre Naaman ye mbon ukpeme esie ẹma ẹka Israel ndien ke akpatre ẹkesịm ufọk Elisha prọfet Abasi. Utu ke ndiwọrọ ke ufọk esie n̄kọkọm akwa esenowo esie, Elisha ama ọdọn̄ asan̄autom ọkọdọhọ Naaman ete: “Ka keyere mmọn̄ ke Jordan utịm ikatiaba, ndien obụkidem fo ayafiak odụk fi ke idem, ndien afo ayasana.”—2 Ndidem 5:10.
3. Ntak emi Naaman ke akpa ekesịnde ndinam se Jehovah okoyomde?
3 Edieke Naaman ekpekenyịmede se ẹkeyomde, oro prọfet Abasi eketịn̄de, ẹkpekekọk enye odoro-owo-ndidien udọn̄ọ. Ke ntre, nte Jehovah ama oyom n̄kpọ akaha oto enye? Ikenen̄ekede idi ntre. Edi, Naaman ikoyomke ndinam se Jehovah okoyomde. Enye ama afan̄a ete: “N̄kọm Abanah ye Pharpar, akpa Damascus, ẹfọn ẹkan kpukpru mmọn̄ Israel? Nte n̄kemeke ndiyere ke mmọ nnyụn̄ nsana?” Ke ntak oro, Naaman ama akabade ọnyọn̄ ke ikpahaesịt.—2 Ndidem 5:12.
4, 5. (a) Nso ikedi utịp nsụkibuot Naaman, ndien enye akanam n̄kpọ didie ke ama ọkọbọ oro? (b) Nso ke nnyịn idikere iban̄a idahaemi?
4 Nso ikenen̄ede idi mfịna Naaman? Ikedịghe nte ke se ẹkeyomde ama ọsọn̄ akaha ndinam. Mme asan̄autom Naaman ẹma ẹtịn̄ ke mbufiọk ẹte: “Prophet akpasiak akamba n̄kpọ ọnọ fi, ukpanamke? N̄wan̄wa ediso, ndien, ke enye ọdọhọde fi, ete, Yere, ndien sana.” (2 Ndidem 5:13) Mfịna ekedi edu Naaman. Enye ekekere ke owo ikọnọhọ imọ uku oro imọ ikodotde ye nte ke ẹkedọhọ enye anam n̄kpọ oro enye nte an̄wan̄ade akadade nte mîkenyeneke ufọn onyụn̄ osụhọrede owo itie. Nte ededi, Naaman ama anam n̄kpọ aban̄a mbufiọk mbufiọk item oro mme asan̄autom esie ẹkenọde enye onyụn̄ osụhọde odụk Akpa Jordan utịm ikatiaba. Kere ban̄a idatesịt esie ke ini ‘obụk esie akakabarede nte obụk ekpri eyenọwọn̄, enye onyụn̄ asanade n̄ko’! Esịt esie ọkọyọhọ ye ekọm. Akan oro, Naaman ama atan̄a ete ke ọtọn̄ọde ke ini oro aka iso, ke imọ idikponoke abasi en̄wen ke mîbọhọke Jehovah.—2 Ndidem 5:14-17.
5 Ke ofụri mbụk owo, Jehovah ọmọdọhọ mme owo ẹnam n̄kpọ nte ekemde ye nsio nsio ibet. Nnyịn imesịn udọn̄ inọ fi ite ekere aban̄a ndusụk ke otu ẹmi. Nte afo anamde, bụp idemfo nte afo akpakanamde n̄kpọ edieke Jehovah okpokoyomde afo anam mme utọ n̄kpọ oro. Ekem, nnyịn iyodụn̄ọde se Jehovah oyomde oto nnyịn mfịn.
Se Jehovah Okoyomde ke Eset
6. Nso ke ẹkedọhọ akpa eren ye n̄wan ẹnam, ndien afo akpakanam n̄kpọ didie aban̄a mme utọ item oro?
6 Jehovah eketeme akpa ebe ye n̄wan, Adam ye Eve, ete ẹnyene nditọ, ẹkan isọn̄, ẹnyụn̄ ẹkara uwem unam. Ẹma ẹnọ eren emi ye n̄wan esie akamba ebietidụn̄ n̄ko ebietde itie inemesịt. (Genesis 1:27, 28; 2:9-15) Edi ukpan ama odu. Ikanaha mmọ ẹdia eto kiet, kiet ke otu ediwak eto ẹmi ẹken̄wụmde mfri ke in̄wan̄ Eden. (Genesis 2:16, 17) Ndi oro ekedi ediyom n̄kpọ n̄kaha nto mmọ? Nte afo ukpakamaha ndinam utọ utom oro, ye idotenyịn ndidu uwem ke nsinsi ke mfọnmma nsọn̄idem? Okposụkedi andidomo ọkọwọrọde owụt idem ke in̄wan̄ oro, nte afo ukpekesịnke mfan̄a esie? Ndien nte afo ukpenyịmeke nte ke Jehovah ama enyene unen ndinịm mmemmem ukpan kiet oro?—Genesis 3:1-5.
7. (a) Nso utom ke ẹkenọ Noah, ndien nso ubiọn̄ọ ke enye okosobo? (b) Afo ese didie se Jehovah okoyomde oto Noah?
7 Ke ukperedem, Jehovah ama ọdọhọ Noah ete ọkọn̄ ubom nte n̄kpọ ndida nnịm uwem mbe ukwọ ofụri ererimbot. Ke ikerede iban̄a akwa udomo ubom oro, utom oro ikedịghe mmemmem n̄kpọ ndien eyedi ẹma ẹsobo ekese nsahi ye usua ke ndinam enye. Kpa ye oro, nso ifet ke ekedi ntem ọnọ Noah ndikeme ndinyan̄a ikọtufọk esie, idịghe nditetịn̄ mban̄a ediwak unam oro! (Genesis 6:1-8, 14-16; Mme Hebrew 11:7; 2 Peter 2:5) Edieke ẹkpekenọde fi utọ utom oro, nte afo akpakanam utom ọkpọsọn̄ man anam enye okụre? Mîdịghe ndi afo ọkpọkọdọhọ ke Jehovah ama oyom n̄kpọ akaha oto fi?
8. Nso ke ẹkedọhọ Abraham anam, ndien nso ke ẹkenam ẹwụt nte utịp unyịme esie?
8 Abasi ama ọdọhọ Abraham anam n̄kpọ oro ọkọsọn̄de etieti, ọdọhọde enye ete: “Da ndien eyen fo, eyen fo kierakiet, Isaac emi afo amade, ka ke isọn̄ Moriah; nyụn̄ wa enye do ke uwa.” (Genesis 22:2) Sia Jehovah ọkọn̄wọn̄ọde ete ke Isaac emi mîkenyeneke eyen ini oro eyenyene eyen, ẹma ẹdomo mbuọtidem Abraham ke ukeme Abasi ndinam Isaac afiak edidu uwem. Ke ini Abraham okodomode ndiwa Isaac, Abasi ama enịm akparawa emi uwem. N̄kpọntịbe emi okowụt ke Abasi ọyọnọ Eyen esie kaban̄a ubonowo onyụn̄ anam enye eset ke ukperedem.—Genesis 17:19; 22:9-18; John 3:16; Utom 2:23, 24, 29-32; Mme Hebrew 11:17-19.
9. Ntak emi Jehovah mîkoyomke n̄kpọ ikaha ito Abraham?
9 Ndusụk owo ẹkeme ndikere ke Jehovah Abasi ama oyom n̄kpọ akaha oto Abraham. Edi ndi enye ama oyom? Ndi enen̄ede edi unana ima ke n̄kan̄ Andibot nnyịn, emi ekemede ndinam mme akpan̄kpa ẹset, ndidọhọ nnyịn ikop uyo inọ imọ idem edieke emi ekemede ndida n̄kesịm nnyịn ndide ibio ibio ini ke n̄kpa? Jesus Christ ye mme akpa anditiene enye ikekereke ntre. Mmọ ẹma ẹnyịme ndisobo umia, idem n̄kpa, man ẹnam uduak Abasi. (John 10:11, 17, 18; Utom 5:40-42; 21:13) Edieke mme idaha ẹyomde, nte afo eyenyịme ndinam ukem ntre? Kere ban̄a ndusụk n̄kpọ oro Jehovah okoyomde oto mbon oro ẹnyịmede ndidi ikọt esie.
Ibet Oro Jehovah Ọkọnọde Israel
10. Mmanie ẹken̄wọn̄ọ ndinam kpukpru se Jehovah ọkọdọhọde, ndien nso ke enye ọkọnọ mmọ?
10 Mme andito ubon Abraham ebe ke Isaac eyen esie ye eyeyen esie, Jacob, m̀mê Israel, ẹma ẹkọri ẹkabade idụt Israel. Jehovah ama anyan̄a nditọ Israel osio ke ufụn ke Egypt. (Genesis 32:28; 46:1-3; 2 Samuel 7:23, 24) Esisịt ini ke oro ebede, mmọ ẹma ẹn̄wọn̄ọ ndinam se ededi oro Abasi okoyomde oto mmọ. Mmọ ẹkedọhọ ete: “Iyanam kpukpru se Jehovah ọdọhọde.” (Exodus 19:8) Ke ndinam n̄kpọ ekekem ye udọn̄ nditọ Israel ndidi se enye akarade, Jehovah ama ọnọ idụt oro se ibede ibet 600, esịnede Ibet Duop. Nte ini akakade, ẹkedidiọn̄ọ mme ibet Abasi ẹmi, ẹkenọde ebe ke Moses, mmemmem mmemmem nte Ibet.—Ezra 7:6; Luke 10:25-27; John 1:17.
11. Nso ikedi uduak kiet kaban̄a Ibet, ndien nso ikedi ndusụk edumbet ẹmi ẹkenamde enye ọyọhọ?
11 Uduak kiet akanamde ẹnọ Ibet ekedi man ẹkpeme nditọ Israel ebe ke ndinọ nti edumbet ẹkarade mme utọ n̄kpọ nte eti ido idan̄, mme edinam mbubehe, ye ukama nditọ. (Exodus 20:14; Leviticus 18:6-18, 22-24; 19:35, 36; Deuteronomy 6:6-9) Ẹma ẹnọ mme ibet ke nte ẹkpenamde n̄kpọ ye mme ekemmọ owo ọkọrọ ye mme ufene owo. (Leviticus 19:18; Deuteronomy 22:4, 10) Se ẹkeyomde oro ẹkenyenede n̄kpọ ndinam ye mme usọrọ eke isua ke isua ye edisop idem ọtọkiet kaban̄a utuakibuot ẹma ẹn̄wam ndikpeme mme owo oro ke n̄kan̄ eke spirit.—Leviticus 23:1-43; Deuteronomy 31:10-13.
12. Nso ikedi akpan uduak Ibet?
12 Apostle Paul ama owụt akpan uduak Ibet oro, emi ekewetde ete: “Ẹkeda ibet ẹdisịn, man ndudue owụt idem, tutu Eyen [Christ] oro ẹken̄wọn̄ọde un̄wọn̄ọ ẹnọ Enye edidi.” (Galatia 3:19) Ibet oro ama eti nditọ Israel ete ke mmọ ẹkedi mme anana-mfọnmma. Do, nte owụtde ifiọk, mmọ ẹma ẹyom mfọnmma uwa oro ekekemede ndimen mme idiọkn̄kpọ mmọ mfep ofụri ofụri. (Mme Hebrew 10:1-4) Ntre ẹkeyom Ibet oro etịm mme owo oro idem ndinyịme Jesus, emi ekedide Messiah, m̀mê Christ. Paul ekewet ete: “Ibet ekedi andikpeme nnyịn, emi adade nnyịn ọsọk Christ, man ẹnam ikpe etebe nnyịn ke mbuọtidem.”—Galatia 3:24.
Ndi Ibet Jehovah Ama Odobi Akaha?
13. (a) Mme anana-mfọnmma owo ẹkese Ibet didie, ndien ntak-a? (b) Ndi Ibet oro ama enen̄ede odobi akaha?
13 Okposụk edide Ibet oro ama “asana, onyụn̄ enen, onyụn̄ ọfọn,” ediwak owo ẹkeda ke enye ama odobi akaha. (Rome 7:12) Sia Ibet oro ọkọfọnde ama, nditọ Israel ikekemeke ndisịm n̄kokon̄ idaha esie. (Psalm 19:7) Oro edi ntak apostle Peter okokotde enye “ọkpọnọ . . . eke mme ete nnyịn ye nnyịn mîkekemeke ndibiom.” (Utom 15:10) Edi akpanikọ, Ibet emi ke idemesie ikodobike ikaha, ndien ndinịm enye ama ọnọ mme owo oro ufọn.
14. Nso idi ndusụk uwụtn̄kpọ ẹwụtde nte ke Ibet oro ama enen̄ede enyene ufọn ọnọ nditọ Israel?
14 Ke uwụtn̄kpọ, ke idak Ibet, owo ikesịnke inọ ke ufọk-n̄kpọkọbi edi ekenyene ndinam utom man ekpe se enye ekeyịpde utịm ikaba m̀mê akande oro. Ke ntem owo oro ẹkeyịpde n̄kpọ esie ikatabake n̄kpọ ndomokiet, owo ikonyụn̄ idorike mbon oro ẹnamde utom ọkpọsọn̄ mbiomo man ẹn̄wam ndutịm ufọk-n̄kpọkọbi. (Exodus 22:1, 3, 4, 7) Ẹma ẹkpan udia oro mîfọnke. Edieke owo mîtemke unam edi ọfọn ekeme ndikama utụn̄, ndien oyot ekeme ndikama udọn̄ọ ọnọde owo ufiopidem. (Leviticus 11:4-12) Ukem ntre, Ibet oro ekedi ukpeme ebe ke ndikpan editụk mme okpo. Edieke owo okotụkde okpo, ama oyom enye eyet idemesie ọkọrọ ye edisịnen̄kpọ esie. (Leviticus 11:31-36; Numbers 19:11-22) Ẹkenyene ndibụk ndek ke isọn̄, man ẹkpeme mme owo ẹbiọn̄ọ n̄kpri unam udọn̄ọ, kpa n̄kpọ ẹmi ntaifiọk ẹkedide ẹdifiọk ke ẹdu ke mme isua ikie eke ndondo emi.—Deuteronomy 23:13.
15. Nso ikedi mbiomo inọ nditọ Israel?
15 Ibet oro ikoyomke n̄kpọ ikaha ito mme owo oro. Edi owo ikemeke nditịn̄ ntre mban̄a mme owo ẹmi ẹkedọhọde ke idi mme andikabade Ibet oro. Kaban̄a mme ibet oro mmọ ẹkenịmde, A Dictionary of the Bible, emi James Hastings ewetde, ọdọhọ ete: “Udịm udịm n̄kpri ibet ẹma ẹkan kpukpru ewụhọ Bible ẹkụk. . . . Ke ntem ẹma ẹdomo ndimen kpukpru idaha oro ẹkemede ndikere mban̄a ndisịn ke Ibet, ẹnyụn̄ ẹda n̄kọkibuot oro mîsan̄ake ye esịt mbọm ẹdomo ndida ndammana ifiọk n̄kara ofụri edu uwem owo. . . . Ẹma ẹfịk ubieresịt ẹnịm; ẹma ẹsiak mmọn̄ ke enyene-uwem odudu ikọ Abasi ẹnyụn̄ ẹda mme ibet owo ẹfụk enye ofụri ofụri.”
16. Nso ke Jesus eketịn̄ aban̄a ndodobi mbet ye mme ido edinam mme adaiso ido ukpono?
16 Jesus Christ ama asua ọnọ mme adaiso ido ukpono ẹmi ẹkebọpde akpakịp ibet, ọdọhọde ete: “Mmọ ẹbọp ndidobi mbiomo eke ẹsọn̄de ndibiom, ẹdori owo ke afara: edi mmọ ke idemmọ inyịmeke ndida nnuenubọk ntụk mmọ.” (Matthew 23:2, 4) Enye ama owụt nte ke ndodobi ibet owo ye mme ido edinam mmọ, esịnede ebeubọk edinam n̄kpọ asana, ẹma ẹnam “ikọ Abasi ọwọrọ ikpîkpu.” (Mark 7:1-13; Matthew 23:13, 24-26) Nte ededi, idem mbemiso Jesus ekedide isọn̄, mme andikpep ido ukpono ke Israel ẹma ẹyụt mme n̄kpọ oro Jehovah ekenen̄erede oyom.
Se Jehovah Enen̄erede Oyom
17. Ntak emi Jehovah mîkokopke inemesịt iban̄a mme edifọp uwa mme anana-mbuọtidem nditọ Israel?
17 Jehovah eketịn̄ ebe ke prọfet Isaiah ete: “Mmoyụhọ edifọp uwa okukịm, ye ikpọn̄ edisehe unam; iyịp enan̄, ye eke nditọ erọn̄, ye eke okpo ebot inyụn̄ inemke mi esịt.” (Isaiah 1:10, 11) Ntak emi Abasi mîkenemke esịt iban̄a mme edifọp uwa emi enye ke idemesie okowụkde ke Ibet? (Leviticus 1:1–4:35) Koro mme owo oro ẹkenamde n̄kpọ ye enye ke unana ukpono. Ke ntre, ẹma ẹteme mmọ ẹte: “Mbufo ẹyet idem ẹnam ẹsana; ẹmen mme idiọk ido mbufo ke enyịn mi ẹfep; ẹtre ndinam idiọk; ẹkpep ndinam eti: ẹyom se inende, ẹnen̄ede se ikwan̄ade, ẹkpe edinen ikpe ẹnọ eyen-akpa, ẹda ye ebe-akpa ke ikpe.” (Isaiah 1:16, 17) Ndi emi in̄wamke nnyịn ndifiọk se Jehovah oyomde oto mme asan̄autom esie?
18. Nso ke Jehovah ekenen̄ede oyom oto nditọ Israel?
18 Jesus ama owụt se Abasi enen̄erede oyom. Enye akanam ntre ke ini ẹkebụpde enye mbụme oro, “Ewe edi akamba item ke mbet?” Jesus ọkọbọrọ ete: “Ma Jehovah Abasi fo ke ofụri esịt fo, ye ke ofụri ukpọn̄ fo, ye ke ofụri ekikere fo. Emi edi akamba ye ebe-iso item. Udiana onyụn̄ ebiet enye, ete, Ma mbọhọidụn̄ fo nte idem fo. Ofụri mbet ye mme prophet esịne ke mme item iba oro.” (Matthew 22:36-40; Leviticus 19:18; Deuteronomy 6:4-6) Prọfet Moses ama etịn̄ ukem n̄kpọ oro ke ini enye okobụpde ete: “Nso n̄kpọ . . . ke Jehovah Abasi fo oyom ye afo, ke mîbọhọke edibak Jehovah Abasi fo, nnyụn̄ nsan̄a ke kpukpru usụn̄ esie, nnyụn̄ mma enye, nnyụn̄ nnam n̄kpọ Jehovah Abasi fo, ke ofụri esịt fo, ye ke ofụri ukpọn̄ fo, nnyụn̄ nnịm mbet Jehovah, ye mme ewụhọ esie?”—Deuteronomy 10:12, 13; 15:7, 8.
19. Didie ke nditọ Israel ẹkedomo ndiwụt ke idi ndisana owo, edi nso ke Jehovah ọkọdọhọ mmọ?
19 Kpa ye idiọk edinam mmọ, nditọ Israel ẹkeyom ndinam nte ke mmimọ imasana. Okposụkedi Ibet oro okoyomde utreudia ke Usen Usio-Isop eke isua ke isua kpọt, mmọ ẹma ẹtọn̄ọ nditre udia ediwak ini. (Leviticus 16:30, 31) Edi Jehovah ama asua ọnọ mmọ, ọdọhọde ete: “Nte idịghe emi edi utre-udia eke ndimekde enye: editat urụk idiọk ido, edikpọhọde ubọp-n̄kpọ ọkpọnọ, nnyụn̄ nsana mmọ eke owo ẹfịkde nnyak, nnyụn̄ mbụn̄ kpukpru ọkpọnọ? Nte idịghe ndibụn̄ uyo fo nnọ owo biọn̄, afo oyonyụn̄ ada mme ubuene eke ẹdiyode edi ke ufọk, ke afo okụtde owo iferi, ndien ofụk enye, ndien mûdịbeke obụkidem fo.”—Isaiah 58:3-7.
20. Jesus akasua ọnọ mbon mbubịk ido ukpono aban̄a nso?
20 Nditọ Israel oro ẹkekụtde idem ke edinen do ẹkenyene mbiet mfịna mbon mbubịk ido ukpono oro Jesus ọkọdọhọde ete: “Mbufo [ẹsio] ubak ikọn̄ ye mfri ye n̄kpasịp kiet ke itie duop ẹnọ Abasi, ẹnyụn̄ [ẹtre] ndinam ikpọ n̄kpọ ibet, ikpe, ye mbọm, ye mbuọtidem. Edi mbufo ẹkpenam mme n̄kpọ ẹmi, ikponyụn̄ itreke ndinam mmọ eken.” (Matthew 23:23, 24a; Leviticus 27:30) Ndi mme ikọ Jesus in̄wamke nnyịn ndifiọk se Jehovah enen̄erede oyom oto nnyịn?
21. Didie ke prọfet Micah eketịn̄ ibio ibio aban̄a se Jehovah oyomde ye se mîyomke ito nnyịn?
21 Man anam se Jehovah oyomde ye se mîyomke ito nnyịn an̄wan̄a, Micah prọfet Abasi okobụp ete: “Ndida nso ndi ke iso Jehovah, nda nso nnụhọ nnọ Edikon̄ Abasi? Nte ndida edifọp uwa, nditọ enan̄ isua kiet ndi enye ke iso? Nte tọsịn okukịm erọn̄, ye tọsịn idịm aran duop ẹyenem Jehovah esịt? Nte nyọnọ akpan mi ke ndudue mi, ye mfri idem mi ke idiọk ido ukpọn̄ mi? O owo, enye omowụt fi se ifọnde; ndien nso ke Jehovah oyom ye afo, ke mîbọhọke ndinam se inende, nnyụn̄ mma ima Abasi, nnyụn̄ nsụk idem nsan̄a ye Abasi fo?”—Micah 6:6-8.
22. Nso ke Jehovah ekenen̄ede oyom oto mbon oro ẹkedude ke idak Ibet?
22 Ntre, ndien, nso ke Jehovah ekenen̄ede oyom oto mbon oro ẹkedude ke idak Ibet? Edi akpanikọ, akana mmọ ẹma Jehovah Abasi. N̄ko-n̄ko, apostle Paul ọkọdọhọ ete: “Ofụri ibet odụk ọdọn̄ọ ke ikọ kiet, kpa ke ikọ emi, Ma mbọhọidụn̄ fo nte amade idem fo.” (Galatia 5:14) Kpasụk ntre, Paul ọkọdọhọ mme Christian ke Rome ete: “Owo eke amade owo efen ama enịm ibet ama. . . . Ima edi edinịm ibet mma.”—Rome 13:8-10.
Isọn̄ke Ikaha
23, 24. (a) Ntak emi mîkpedehede isọn̄ ikaha inọ nnyịn ndinam se Jehovah oyomde? (b) Nso efen ke nnyịn idikere iban̄a?
23 Nte orụk ima ima, andikere-mban̄a, owụt-mbọm Abasi oro Jehovah edide itụkke nnyịn? Ikpọn̄îkpọn̄ edibon Eyen esie, Jesus Christ, ekedi isọn̄ ndiwụt ima Abasi—man anam mme owo ẹfiọk adan̄a nte mmọ ẹdide ọsọn̄urua ẹnọ Jehovah. Ke ndinam ima Abasi an̄wan̄a, Jesus eketịn̄ aban̄a mme usụhọde akaran̄abasi ete: “Baba mmọ kiet iduọhọ ke isọn̄ ke mîtoho Ete mbufo.” Ntre enye ama eberi ete: “Ẹkûfehe ndien; mbufo ẹmesọn̄ urua ẹkan ediwak n̄kpri inuen.” (Matthew 10:29-31) Ke akpanikọ, ikpedehede isọn̄ ikaha inọ nnyịn ndinam se ededi oro utọ ima ima Abasi oro oyomde oto nnyịn!
24 Nte ededi, nso ke Jehovah oyom oto nnyịn mfịn? Ndien ntak etiede nte ke ndusụk owo ẹkere ke Abasi oyom n̄kpọ akaha oto nnyịn? Ebede ke ndidụn̄ọde mme mbụme ẹmi, akpana nnyịn ikeme ndikụt ntak edide utịbe utịbe ifet ndinam se ededi oro Jehovah oyomde.
Nte Afo Emekeme Ndibọrọ?
◻ Ntak emi ndusụk owo ẹkemede nditre ndinam n̄kpọ Jehovah?
◻ Didie ke se Jehovah oyomde okpụhọrede ke ediwak isua ẹmi ẹbede?
◻ Mme uduak ewe ke Ibet ọkọyọhọ?
◻ Ntak emi se Jehovah oyomde oto nnyịn mîsọn̄ke ikaha?
[Ndise ke page 18]
Ibet owo, utọ nte ebe-ubọk edinam n̄kpọ asana, ẹmenam utuakibuot edi ọkpọsọn̄ n̄kpọ