MARKUS
Studienoter – kapittel 6
hjemstedet sitt: Se studienote til Mt 13:54.
snekkeren: Det at Jesus var kjent både som «snekkeren» og som «sønnen til snekkeren», gir oss et visst innblikk i Jesu liv mellom hans besøk i templet som tolvåring og starten på hans tjeneste. (Se studienote til Mt 13:55.) Beretningene i Matteus og Markus utfyller hverandre.
sønnen til Maria: Dette er den eneste gangen Jesus blir omtalt på denne måten. Det at Josef ikke blir nevnt, kan tyde på at han allerede var død. Noe annet som støtter dette, er at Jesus ba Johannes ta hånd om moren, Maria, etter at han selv var død. – Joh 19:26, 27.
broren: I Bibelen kan det greske ordet adelfọs brukes om åndelig slektskap, men her sikter det til Jesu halvbrødre, de yngre sønnene til Josef og Maria. Noen som mener at Maria fortsatte å være jomfru etter at Jesus var født, hevder at adelfọs her sikter til fettere. Men De kristne greske skrifter bruker et annet ord for «fetter» (gresk: anepsiọs i Kol 4:10). Og når «nevøen [bokst.: «søstersønnen»] til Paulus» blir omtalt, er det et annet uttrykk som blir brukt. (Apg 23:16) I Lu 21:16 forekommer dessuten flertallsformen av de greske ordene adelfọs og syggenẹs sammen (oversatt med «brødre» og «slektninger»). Disse eksemplene viser at ord som betegner slektskap, ikke blir brukt ukritisk eller tilfeldig i De kristne greske skrifter.
Jakob: Se studienote til Mt 13:55.
Judas: Se studienote til Mt 13:55.
fikk derfor ikke gjort mange kraftige gjerninger der: Grunnen til at Jesus ikke fikk gjort mange mirakler, var ikke mangel på kraft, men at omstendighetene ikke tillot det. Innbyggerne i Nasaret manglet tro, og derfor lot Jesus være å utføre mange kraftige gjerninger der. (Mt 13:58) Guds kraft skulle ikke sløses bort på uimottagelige skeptikere. – Se også Mt 10:14; Lu 16:29–31.
virkelig forundret over deres mangel på tro: Markus er den eneste av evangelieskribentene som nevner de sterke følelsene det vakte hos Jesus å bli mottatt som han gjorde på «sitt hjemsted». (Mt 13:57, 58; se også «Introduksjon til Markus».) Det greske verbet som er gjengitt med «forundret», brukes ofte om folks reaksjon på Jesu mirakler og lære (Mr 5:20; 15:5), men to ganger brukes det om hvordan Jesus reagerte. Han ble forundret over at en offiser viste så stor tro. (Mt 8:10; Lu 7:9) I dette verset er forundringen forbundet med skuffelse over at innbyggerne i Nasaret manglet tro.
dro han rundt fra landsby til landsby: Dette markerer begynnelsen på Jesu tredje forkynnelsesreise i Galilea. (Mt 9:35; Lu 9:1) Det at det står at han dro «rundt», det vil si på en rundreise, kan antyde at han gjennomarbeidet området grundig, og at han deretter, ifølge noen, kom tilbake til utgangspunktet. Et viktig trekk ved Jesu tjeneste var at han underviste. – Se studienote til Mt 4:23.
bli der til dere drar videre: Jesus ga disiplene beskjed om at når de kom til en by, skulle de bli i et hjem der de ble vist gjestfrihet, og ikke «hele tiden flytte fra hus til hus». (Lu 10:1–7) Ved at de ikke prøvde å finne fram til en annen huseier som kunne tilby dem større komfort, bedre mat eller flere materielle ting, viste de at slike faktorer var mindre viktige. Det som var viktig, var det oppdraget de hadde fått om å forkynne.
riste støvet av føttene deres: Ved å gjøre dette viste disiplene at de frasa seg ansvaret for at de som var blitt advart, ble rammet av Guds dom. Et lignende uttrykk forekommer i Mt 10:14 og Lu 9:5. Markus og Lukas legger til uttrykket: for å vise at de er blitt advart, eller: «som et vitnesbyrd mot dem». Paulus og Barnabas fulgte denne instruksen i Antiokia i Pisidia. (Apg 13:51) Og da Paulus gjorde noe lignende i Korint – han ristet støvet av klærne sine – ga han denne forklaringen: «La deres blod komme over deres eget hode. Jeg er uten skyld.» (Apg 18:6) Slike handlinger var kanskje ikke noe ukjent for disiplene, for når gudfryktige jøder hadde reist gjennom et ikke-jødisk område, pleide de å riste det de mente var urent støv, av sandalene før de dro inn i jødisk område igjen. Men Jesus hadde tydeligvis en annen betydning i tankene da han ga disiplene disse instruksene.
smurte inn mange syke med olje: Denne handlingen var symbolsk. Selv om man mente at olje hadde helbredende egenskaper (se også Lu 10:34), var det ikke selve oljen som gjorde at de syke ble helbredet. De ble friske på grunn av et mirakel som ble utført ved hjelp av Guds hellige ånd. – Lu 9:1, 6.
Kong Herodes: Det vil si Herodes Antipas, sønn av Herodes den store. (Se Ordforklaringer: «Herodes».) Matteus og Lukas bruker Antipas’ offisielle romerske tittel «tetrark», eller «landsdelshersker». (Se studienoter til Mt 14:1; Lu 3:1.) Han var tetrark over Galilea og Perea. I dagligtale ble han omtalt som konge. Matteus bruker den tittelen én gang (Mt 14:9), og det er den eneste tittelen Markus bruker om Herodes. – Mr 6:22, 25–27.
mange sa: Bokstavelig: «de sa». I enkelte håndskrifter står det: «han sa».
Døperen: Se studienote til Mr 1:4.
arrestert Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel: Se studienote til Mt 14:3.
Herodias, som hadde vært gift med hans bror Filip: Se studienote til Mt 14:3.
han visste at han var en rettferdig og hellig mann: Herodes Antipas hørte på Johannes og beskyttet ham, for han skjønte at han var rettferdig og hellig. Selv om Herodes hadde stor respekt for Johannes (eller: var redd på grunn av Johannes), førte hans frykt for å miste gjestenes respekt og hans mangel på tro til at han ble manipulert til å drepe Johannes. Den jødiske historieskriveren Josefus omtalte døperen Johannes som «en god mann».
fødselsdag: Dette foregikk sannsynligvis i Herodes Antipas’ residens i Tiberias, en by på vestbredden av Galilea-sjøen. Én grunn til denne konklusjonen er at Markus her sier at de mest fremtredende mennene i Galilea var til stede. (Se studienoter til Mt 14:3, 6.) Bibelen omtaler bare to fødselsdagsfeiringer. Den ene er den som er nevnt her, der Johannes ble halshogd. Den andre er fødselsdagsfeiringen til en av faraoene, der sjefbakeren til denne egyptiske kongen ble henrettet. (1Mo 40:18–22) Disse to beretningene ligner hverandre ved at det ved begge anledningene ble holdt en stor fest, ved at noen fikk oppfylt ønsker, og ved at det ved begge fant sted en henrettelse.
høytstående offiserene: Det greske ordet khilịarkhos (kiliark) betyr bokstavelig «leder for tusen», det vil si soldater. Det sikter til en romersk militærtribun. Det var seks tribuner i hver romersk legion. Legionene var imidlertid ikke oppdelt i seks enheter, men hver tribun hadde kommandoen over hele legionen en sjettedel av tiden. En slik høytstående offiser hadde stor myndighet, blant annet myndighet til å oppnevne og innsette centurioner. Det greske ordet kan også være en betegnelse på høytstående militære befalingsmenn generelt. Med så prominente menn til stede følte Herodes seg tvunget til å holde det han hadde sverget, og befalte derfor at døperen Johannes skulle halshogges.
Datteren til Herodias: En datter av Herodes Filip og Herodias. Hun var Herodias’ eneste barn. Navnet hennes, Salome, blir ikke nevnt i Bibelen, men Josefus oppgir det i sine skrifter. Salomes mor forlot på et tidspunkt sin mann og giftet seg med hans halvbror Herodes Antipas, en umoralsk forbindelse som var i strid med jødisk lov.
døperen: Se studienote til Mr 1:4.
hadde sverget: Eller: «hadde avlagt eder». Det at det på gresk står «eder» i flertall her, kan tyde på at Herodes med gjentatte eder understreket eller bekreftet det han hadde lovt datteren til Herodias. – Mr 6:23; se studienote til Mt 14:9.
en livvakt: Det greske ordet som er brukt her, er spekoulạtor, et lånord fra latin (speculator), som kan betegne en livvakt, et ilbud og noen ganger en bøddel. Det finnes omkring 30 greske lånord fra latin i De kristne greske skrifter, først og fremst i Markus og Matteus. Dette er ord med tilknytning til militærvesen og rettsvesen og betegnelser på mynter og forskjellige bruksgjenstander i hjemmet. Markus bruker slike ord oftere enn noen annen bibelskribent, noe som støtter den oppfatningen at han skrev sitt evangelium i Roma, og at han i første rekke skrev for ikke-jøder, spesielt for romerne. – Se studienote til Joh 19:20.
grav: Eller: «minnegrav». – Se Ordforklaringer: «Minnegrav».
syntes inderlig synd på: Eller: «hadde medlidenhet med». – Se studienote til Mt 9:36.
Dere kan gi dem noe å spise: Dette er det eneste av Jesu mirakler som det står om i alle de fire evangeliene. – Mt 14:15–21; Mr 6:35–44; Lu 9:10–17; Joh 6:1–13.
denarer: Se Ordforklaringer: «Denar» og Tillegg B14.
fisker: Se studienote til Mt 14:17.
brøt han brødene i biter: Brødene var ofte flate og sprø, og det var derfor vanlig å bryte brødet i biter før man spiste det. – Mt 14:19; 15:36; 26:26; Mr 8:6; Lu 9:16.
kurver: Dette var muligens små vidjekurver som man hadde med på reise, og som ble båret i en snor. Man tror at de rommet cirka 7,5 liter. – Se studienoter til Mr 8:19, 20.
5000 menn: Selv om dette er det eneste av Jesu mirakler som det står om i alle de fire evangeliene (Mt 14:15–21; Mr 6:35–44; Lu 9:10–17; Joh 6:1–13), er det bare Matteus som nevner kvinnene og barna. Det er mulig at det i alt var over 15 000 som ble mettet ved denne anledningen.
fjerde nattevakten: Se studienote til Mt 14:25.
Men det så ut som om han ville: Eller: «Men han var i ferd med å». Fra disiplenes perspektiv så det tydeligvis ut som om Jesus ville gå forbi dem.
de hadde ikke lært av det som hadde skjedd med brødene: Bare noen timer tidligere hadde disiplene sett Jesus mangedoble brødene, et mirakel som viste hvor stor makt Jesus hadde fått ved hjelp av den hellige ånd. Men siden disiplene ikke hadde skjønt rekkevidden av dette miraklet, ble de helt ute av seg av forundring da Jesus gikk på vannet og stilte stormen. Da de fikk se ham komme gående på vannet, trodde de til å begynne med at det bare var «et overnaturlig fenomen», det vil si noe uvirkelig, en illusjon. – Mr 6:49.
Gennesaret: Se studienote til Mt 14:34.