JOHANNES
Studienoter – kapittel 16
utelukke dere fra synagogen: Eller: «ekskommunisere dere; utstøte dere av synagogen». Det greske adjektivet aposynạgogos (bokst.: «bort fra synagogen») forekommer bare tre ganger, her og i Joh 9:22 og 12:42. En som ble utelukket, ville bli foraktet i samfunnet, og ingen ville ha noe med en slik person å gjøre. Å bli utelukket fra fellesskapet med andre jøder på denne måten ville få alvorlige økonomiske konsekvenser for familien. Synagogene, som først og fremst ble brukt til undervisning, ble tydeligvis noen ganger brukt som sete for lokale domstoler som hadde myndighet til å fullbyrde slike straffer som pisking og utelukkelse. (Se studienote til Mt 10:17.) Ved å forutsi at disiplene ville bli utelukket fra synagogen, advarte Jesus dem om de konsekvensene det kunne få å følge ham. Selv om Jesus tidligere hadde sagt at verden ville hate disiplene hans, var dette den første gangen han sa rett ut at noen av dem kom til å bli drept.
en hellig tjeneste: Det greske ordet som er brukt her, er latreia, og det sikter til en tilbedelseshandling. I De kristne greske skrifter forekommer dette substantivet utelukkende i betydningen tjeneste for Gud. (Ro 9:4; 12:1; He 9:1, 6) – Les om det beslektede greske verbet latreuo i studienote til Lu 1:74.
hjelperen: Se studienote til Joh 14:16.
hjelperen: Bokstavelig: «denne». Både «denne» og «han» i dette verset viser tilbake til den «hjelperen» som er nevnt i det forrige verset. (Se studienote til Joh 16:13.) Jesus brukte en form for billedspråk som kalles personifisering, da han omtalte den hellige ånd, en upersonlig kraft, som en hjelper. Han sa at denne hjelperen skulle «lære dere», «vitne», ‘gi beviser’, «lede», «tale», ‘høre’ og «få». (Joh 14:26; 15:26; 16:7–15) Personifisering vil si å omtale noe upersonlig eller livløst som om det var levende. I denne sammenhengen skulle ånden gi verden tydelige beviser i forbindelse med synd i den forstand at det ville bli avslørt at verden ikke viste tro på Guds Sønn. Ånden skulle også gi tydelige beviser i forbindelse med rettferdighet i den forstand at Jesu himmelfart beviste at han var rettferdig. Ånden skulle vise hvorfor Satan, «denne verdens hersker», fortjener en streng dom. (Joh 16:9–11) Det greske ordet som her er oversatt med «gi ... tydelige beviser», er elẹgkho, som også kan oversettes med «irettesette». – 1Ti 5:20; Tit 1:9.
denne: Både «denne» og «han» i versene 13 og 14 viser tilbake til den «hjelperen» som er nevnt i Joh 16:7. Jesus brukte uttrykket «hjelperen» (hankjønn på gresk) som en personifisering av den hellige ånd (intetkjønn på gresk), som er en upersonlig kraft. – Se studienote til Joh 14:16.
verden: I denne sammenhengen sikter det greske ordet kọsmos til den delen av menneskeverdenen som Guds tjenere står utenfor, det urettferdige menneskesamfunnet som er fremmedgjort for Gud. – Se også studienote til Joh 15:19.
kommet til verden: Jesus bruker her et menneskes fødsel som en illustrasjon på hvordan vanskeligheter og sorg kan «bli vendt til glede». (Joh 16:20) En fødende kvinne opplever store smerter, men gleden over at et nytt liv har kommet til verden, overskygger smertene og får henne til å glemme dem. I denne sammenhengen sikter ordet «verden» (gresk: kọsmos) til det organiserte menneskesamfunnet som barnet blir født inn i – det systemet som omgir og påvirker det menneskelige livet. Noen ganger bruker Bibelen ordet «verden» i denne betydningen. – 1Kt 14:10; 1Ti 6:7; se studienote til Lu 9:25.
ber min Far om noe: I tillegg til de emnene som Jesus tok opp i mønsterbønnen (Mt 6:9–13), nevner Bibelen en rekke omstendigheter og situasjoner som påvirker Guds tjenere, og som det er passende å ta med i bønner. Personlige bønner kan derfor omfatte praktisk talt alle sider av livet. – Flp 4:6; 1Pe 5:7; 1Jo 5:14.
sammenligninger: Eller: «språkbilder». – Se studienote til Joh 10:6.
er inderlig glad i dere: Det greske verbet filẹo blir blant annet oversatt med være «inderlig glad i», «vil gjerne ha», «elsker» og «kysser». (Mt 23:6; Joh 12:25; Mr 14:44) Dette greske ordet kan brukes om et veldig nært forhold, som forholdet mellom ekte venner. Da Jesus «lot tårene strømme» på vei til Lasarus’ grav, sa de som så ham: «Se hvor glad han var i [en form av det greske verbet filẹo] ham!» (Joh 11:35, 36) Det greske ordet kan også brukes om det nære forholdet mellom foreldre og barn. (Mt 10:37) Her i Joh 16:27 brukes ordet for å beskrive de sterke, varme og personlige følelsene Jehova har for sin Sønns disipler, og også for å vise hvor varme følelser disiplene hadde for Guds Sønn. I Joh 5:20 brukes det samme greske ordet om Farens sterke følelser for Sønnen.
på grunn av meg: Eller: «i forening med meg». I denne sammenhengen kan den greske preposisjonen (en) både betegne det å fungere som redskap («på grunn av») og et nært forhold og enhet («i forening med»). – Se studienote til Joh 10:38.
Jeg har seiret over verden: I denne sammenhengen sikter det greske ordet kọsmos (verden) til det urettferdige menneskesamfunnet som er fremmedgjort for Gud. Ordet «verden» brukes i lignende betydning i Joh 12:31; 15:19; 2Pe 2:5; 3:6; 1Jo 2:15–17; 5:19. I det store og hele har folk i denne «verden» en oppførsel og innstilling som ikke er i harmoni med Guds vilje, slik den er uttrykt i Bibelen. (1Jo 2:16) Denne siste kvelden som menneske på jorden kunne Jesus med rette si: «Jeg har seiret over verden.» Han seiret over verden ved å ikke bli lik den – ved å ikke la tenkemåten og oppførselen i det urettferdige menneskesamfunnet påvirke ham på noen måte. Ved sin tro, lojalitet og integritet beviste Jesus at «verdens hersker», Satan, ikke hadde «noe tak på» ham. (Se studienote til Joh 14:30.) I den bønnen som er nedskrevet i Johannes, kapittel 17, sa Jesus at verken han eller disiplene hans var en del av denne verden. (Joh 17:15, 16) Og under rettssaken hos den romerske stattholderen Pilatus sa Jesus: «Mitt rike er ikke en del av denne verden.» (Joh 18:36) Over 60 år etter rettssaken mot Jesus ble Johannes inspirert til å skrive: «Det som har seiret over verden, er vår tro.» – 1Jo 5:4, 5.