3 Så snart jeg hørte dette, flerret jeg kjortelen og kappen min og rev hår av hodet og av skjegget, og jeg satte meg ned, helt sjokkert. 4 Alle som hadde dyp respekt for* Israels Guds ord, samlet seg da rundt meg fordi de som hadde vært i eksil, ikke hadde vært trofaste. Jeg ble sittende helt sjokkert fram til kveldskornofferet skulle bæres fram.+

3 Jeg vendte derfor ansiktet mot Jehova, den sanne Gud, for å be inderlig til ham. Jeg fastet,+ kledde meg i sekkelerret og strødde aske over meg. 4 Jeg ba til Jehova min Gud og avla bekjennelse og sa:

«Å, Jehova, du er den sanne Gud, den store og ærefryktinngytende, som holder din pakt og viser lojal kjærlighet+ mot dem som elsker deg og holder dine bud.+ 5 Vi har syndet og gjort det som er galt, vi har handlet ondt og gjort opprør,+ og vi har veket av fra dine bud og dine dommer.