2 Da kom Hanạni,+ en av brødrene mine, og noen andre menn fra Juda, og jeg spurte dem om hvordan det sto til med de jødene som hadde sluppet fri fra fangenskapet,+ og om hvordan det sto til i Jerusalem. 3 De svarte: «De som har overlevd fangenskapet og er der i provinsen,* er i en forferdelig og ydmykende situasjon.+ Jerusalems murer er revet ned,+ og portene er brent opp.»+