11 Da sa Moses til Jehova: «Hvorfor har du gjort din tjener så vondt? Hvorfor er du misfornøyd med meg? Du har jo lagt byrden av hele dette folket på meg.+

15 Hvis det er slik du skal behandle meg, så drep meg heller her og nå.+ Hvis jeg har din velvilje, så la meg slippe å se mer ulykke.»

3 Da ble han redd, så han brøt opp og flyktet for livet.+ Han kom til Beer-Sjeba,+ som tilhører Juda,+ og han lot tjeneren sin bli igjen der. 4 Han gikk en dagsreise inn i ødemarken. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: «Det er nok! Ta nå mitt liv,+ Jehova, for jeg er ikke bedre enn forfedrene mine.»

16 Jeg hater livet mitt,+ jeg vil ikke leve lenger.

La meg være, for mine dager er som et pust.+

2 Han ba derfor til Jehova: «Å, Jehova, var det ikke det jeg tenkte da jeg var i mitt eget land? Det var derfor jeg først prøvde å flykte til Tarsis.+ Jeg visste jo at du er en medfølende* og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på lojal kjærlighet,+ en som føler sorg over ulykke. 3 Ta nå livet mitt, Jehova, for jeg vil heller dø enn leve.»+