147 Jeg har vært våken før soloppgang* for å rope om hjelp.+

For dine ord gir meg håp.*

10 Men så snart Daniel fikk vite at bestemmelsen var undertegnet, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem.+ Og tre ganger om dagen la han seg på kne og ba og frambar lovprisning framfor sin Gud, slik han regelmessig hadde gjort før dette.