11 Asa ropte til sin Gud Jehova:+ «Jehova, det betyr ikke noe for deg om de du hjelper, er sterke* eller svake.+ Hjelp oss, Jehova, vår Gud, for vi stoler på* deg,+ og i ditt navn har vi gått mot denne store mengden.+ Jehova, du er vår Gud. La ikke dødelige mennesker seire over deg.»+

12 Vår Gud, skal du ikke straffe dem?+ For vi er maktesløse overfor denne store folkemengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre.+ Men våre øyne er vendt mot deg.»+

8 Med ham er bare menneskelig styrke,* men med oss er Jehova vår Gud. Han kommer til å hjelpe oss og utkjempe våre slag.»+ Og folket ble styrket av det Juda-kongen Hiskịa sa.+