39 Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Lovpris Jehova, som har ført min rettssak+ og befridd meg fra den skammen Nabal+ førte over meg, og som har hindret sin tjener i å gjøre noe ondt.+ Jehova har latt Nabals ondskap slå tilbake på ham selv!» Så sendte David bud og fridde til Ạbigajil for å få henne til kone.

3 La ikke deres skjønnhet være den ytre – knyttet til det å flette håret og ta på seg gullsmykker+ og flotte klær – 4 men la skjønnheten være den indre,* den milde og rolige ånd+ som aldri forsvinner, og som er svært verdifull i Guds øyne.