15 Jehova, deres forfedres Gud, advarte dem gjennom sine sendebud. Ja, han advarte dem gang på gang, for han hadde medfølelse med sitt folk og med sin bolig. 16 Men de gjorde narr av den sanne Guds sendebud,+ og de foraktet hans ord+ og hånte hans profeter,+ helt til Jehovas harme mot hans folk+ var blitt stor og de ikke kunne helbredes.

Er det ikke Jehova, han som vi har syndet mot?

Krigens flammer fortærte alt rundt dem, men de brydde seg ikke om det.+

Flammene blusset opp mot dem, men de la seg det ikke på hjertet.+

15 Jeg er svært harm på de sorgløse nasjonene.+ For jeg var bare litt harm,+ men de gikk altfor langt og gjorde ulykken verre.»’+