53 Fiendens beleiring vil bli så hard og nøden så stor at du blir nødt til å spise dine egne barn,* kjøttet av de sønnene og døtrene+ som Jehova din Gud har gitt deg.

54 Selv ikke den mest sarte og følsomme mann hos deg vil ha noen medfølelse med sin bror eller sin kjære kone eller de barna han har igjen. 55 Han vil ikke la dem få noe av kjøttet av barna hans, som han kommer til å spise. For på grunn av fiendens harde beleiring og den store nøden i byene dine har han ikke noe annet.+ 56 Og den sarte og følsomme kvinne hos deg, som aldri ville tenke på å sette føttene på jorden fordi hun er så sart,+ vil ikke ha noen medfølelse med sin kjære mann eller sin sønn eller datter. 57 Hun vil ikke la dem få noe av etterbyrden som kommer ut mellom bena hennes, eller noe av kjøttet av de barna hun føder, for på grunn av fiendens harde beleiring og den store nøden i byene dine kommer hun til å spise alt dette i hemmelighet.

3 På den niende dagen i den fjerde måneden, da matmangelen i byen var som verst+ og det ikke fantes mat til folket,+ 4 ble bymuren gjennombrutt.+ Om natten flyktet alle soldatene gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, enda kaldeerne omringet byen. Og kongen tok veien mot Ạraba.+ 5 Men kaldeernes hær satte etter kongen og tok ham igjen på ørkenslettene ved Jeriko, og hele hæren hans spredte seg og forlot ham. 6 Så grep de kongen+ og førte ham opp til Babylons konge i Ribla, og de avsa dom over ham. 7 De drepte sønnene til Sidkịa rett foran øynene på ham. Deretter blindet Nebukadnẹsar øynene til Sidkịa, bandt ham med kobberlenker og førte ham til Babylon.+

16 Han sa så til meg: «Menneskesønn, jeg gjør slutt på matforsyningen* i Jerusalem,+ og med stor bekymring skal de spise sin brødrasjon etter vekt,+ og i redsel skal de drikke sin vannrasjon etter mål.+