31 Før kongen var ferdig med å snakke, kom det en stemme fra himmelen: «Dette budskapet er til deg, kong Nebukadnẹsar: ‘Riket er tatt fra deg,+ 32 og fra menneskene blir du drevet bort. Du skal bo sammen med dyrene på marken og spise planter som oksene. Sju tider skal fare fram over deg, inntil du innser at Den Høyeste er Hersker over menneskenes rike, og at han gir det til hvem han vil.’»+

33 I samme øyeblikk gikk dette i oppfyllelse på Nebukadnẹsar. Han ble drevet bort fra menneskene, og han begynte å spise planter som oksene. Kroppen hans ble fuktet med dugg fra himmelen, og etter hvert ble håret hans langt som ørnefjær, og neglene ble som fugleklør.+

34 «Da denne tiden hadde gått,+ så jeg, Nebukadnẹsar, opp mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg lovpriste Den Høyeste, og jeg ga pris og ære til Ham som lever evig, for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer i generasjon etter generasjon.+ 35 Alle jordens innbyggere er for ingenting å regne, og han gjør som han vil med himmelens hær og jordens innbyggere. Ingen kan hindre ham*+ eller si til ham: ‘Hva er det du gjør?’+