15 Da gikk fariseerne bort og la planer om hvordan de kunne fange ham i ord.+ 16 Så sendte de disiplene sine til ham sammen med noen tilhengere av Herodes’ parti.+ De sa: «Lærer, vi vet at du alltid snakker sant og lærer andre Guds vei i samsvar med sannheten. Du går ikke inn for å bli godtatt av andre, og du er ikke opptatt av folks ytre. 17 Så hva mener du? Er det tillatt* å betale skatt* til keiseren eller ikke?» 18 Men Jesus, som var klar over deres ondskap, svarte: «Hvorfor setter dere meg på prøve, dere hyklere? 19 Vis meg mynten som skatten betales med.» Da rakte de ham en denạr.* 20 Han sa til dem: «Hvem er det bilde av her, og hvem gjelder innskriften?» 21 De svarte: «Keiseren.» Da sa han til dem: «Gi da keiseren det keiseren har krav på, men gi Gud det Gud har krav på.»*+ 22 Da de hørte dette, ble de forundret, og de forlot ham og gikk sin vei.

20 De holdt øye med ham en stund og sendte så noen menn som de hadde leid i hemmelighet. Disse skulle gi seg ut for å være oppriktige* og prøve å få ham til å si noe som de kunne ta ham for,+ så de kunne overgi ham til myndighetene og til stattholderen. 21 De spurte ham: «Lærer, vi vet at du underviser rett og riktig, og at du ikke gjør forskjell på folk, men lærer andre Guds vei i samsvar med sannheten. 22 Er det tillatt for oss* å betale skatt til keiseren eller ikke?» 23 Men han skjønte hvor utspekulerte de var, og sa til dem: 24 «Vis meg en denạr.* Hvem er det bilde av her, og hvem gjelder innskriften?» De svarte: «Keiseren.» 25 Han sa til dem: «Gi da keiseren det keiseren har krav på,+ men gi Gud det Gud har krav på.»*+ 26 De klarte ikke å fange ham i ord mens folket hørte på. Og de undret seg over svaret hans og tidde.