22 Til slutt viste Gud at han ikke hadde glemt Rakel. Han hørte bønnene hennes og sørget for at hun kunne bli gravid.*+ 23 Og hun ble gravid og fødte en sønn. Da sa hun: «Gud har tatt bort min skam!»+

10 Hanna var dypt fortvilet,* og hun begynte å be til Jehova+ og å gråte voldsomt. 11 Hun ga så dette løftet: «Hærstyrkenes Jehova, hvis du ser hvor vondt din tjenestekvinne har det, og husker på meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir meg en sønn,+ da vil jeg gi ham til deg, Jehova, for alle hans levedager, og håret hans skal aldri bli klipt.»*+