Forkynneren

9 Jeg merket meg alt dette, og jeg kom fram til at de rettferdige og de vise og det de gjør, er i den sanne Guds hånd.+ Menneskene kjenner ikke til den kjærligheten eller det hatet som fantes før dem. 2 Det ender likt for alle+ – de rettferdige og de onde,+ de gode og de rene og de urene, de som ofrer, og de som ikke ofrer. Den gode er lik synderen, og den som sverger en ed, er lik den som er forsiktig med å sverge en ed. 3 Dette er noe frustrerende som skjer under solen: Fordi det ender likt for alle,+ er menneskenes hjerte fullt av det som er ondt, og det er galskap i deres hjerte hele deres liv, og så dør de!*

4 Det er håp for alle som lever, for det er bedre å være en levende hund enn en død løve.+ 5 For de levende vet at de skal dø,+ men de døde vet slett ingen ting.+ Og de får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.+ 6 Deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er allerede forsvunnet, og de har ikke lenger noen del i det som skjer under solen.+

7 Spis din mat med glede, og drikk din vin med fryd i hjertet,+ for den sanne Gud har allerede godkjent det du gjør.+ 8 Gå alltid i hvite klær,* og hell stadig olje på hodet.+ 9 Nyt livet sammen med din elskede kone+ alle dager i ditt korte* liv som Han har gitt deg under solen, ja alle dine flyktige dager. For det er den lønnen du får* i livet for det harde arbeidet som du strever med under solen.+ 10 Alt du kan gjøre med din hånd, det skal du gjøre med hele din kraft. For i graven,* som du går til, er det verken arbeid eller planlegging eller kunnskap eller visdom.+

11 Jeg har også sett noe annet under solen: Det er ikke alltid de raske som vinner løpet, de sterke som vinner krigen,+ de kloke som har noe å spise, de intelligente som er rike,+ eller de med mye kunnskap som lykkes.+ For alle blir rammet av uventede hendelser på uventede tidspunkter.* 12 For mennesket kjenner ikke sin tid.+ Akkurat som fisker fanges i et dødelig garn og fugler fanges i en felle, slik blir menneskene fanget når de plutselig rammes av ulykke.

13 Når det gjelder visdommen under solen, så jeg også dette, og det gjorde inntrykk på meg: 14 Det var en liten by der det bare bodde noen få menn. En mektig konge kom imot den, omringet den og bygde store beleiringsverker mot den. 15 I byen bodde det en fattig, men vis mann, og han reddet byen ved sin visdom. Men ingen husket denne fattige mannen.+ 16 Og jeg sa til meg selv: «Visdom er bedre enn styrke.+ Likevel ser man ned på den fattiges visdom, og ingen retter seg etter det han sier.»+

17 Det er bedre å høre på det som den kloke sier i stillhet, enn å rette seg etter ropene til en som hersker blant tåpelige mennesker.

18 Visdom er bedre enn krigsvåpen, men en enkelt synder kan ødelegge mye godt.+