1. Korinter

10 Brødre, jeg vil at dere skal vite dette: Våre forfedre var alle under skyen,+ og alle gikk gjennom havet,+ 2 og alle ble døpt til Moses ved hjelp av skyen og havet. 3 Alle spiste den samme åndelige maten,+ 4 og alle drakk den samme åndelige drikken.+ For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og denne klippen var et bilde på* Kristus.+ 5 Men de fleste av dem ble ikke godkjent av Gud, og de ble slått ned i ødemarken.+

6 Disse hendelsene er blitt eksempler for oss, for at vi ikke skal ha lyst til å gjøre noe som er skadelig, slik de hadde.+ 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, som noen av dem ble. Det står jo skrevet: «Folket satte seg ned for å spise og drikke, og så reiste de seg for å more seg.»+ 8 La oss heller ikke praktisere seksuell umoral,* slik noen av dem gjorde, noe som førte til at 23 000 av dem falt på én dag.+ 9 La oss heller ikke sette Jehova* på prøve,+ slik noen av dem gjorde, noe som førte til at de ble drept av slangene.+ 10 Dere skal heller ikke klage,*+ slik noen av dem gjorde, noe som førte til at de ble drept av ødeleggeren.+ 11 Det som skjedde med dem, er skrevet ned som advarende eksempler for oss+ som lever ved slutten av denne ordningen.*

12 Den som mener at han står, må derfor passe seg så han ikke faller.+ 13 Dere har ikke møtt andre fristelser* enn dem som er vanlige for mennesker.+ Og Gud er trofast – han vil ikke la dere bli fristet* ut over det dere kan tåle.+ Men når dere blir fristet,* vil han sørge for en utvei, så dere kan klare å holde ut.+

14 Derfor, mine kjære, flykt fra avgudsdyrkelse!+ 15 Jeg snakker til dere som til kloke mennesker. Bedøm selv det jeg sier. 16 Velsignelsens beger som vi velsigner, betyr ikke det å ha del i Kristi blod?+ Brødet som vi bryter, betyr ikke det å ha del i Kristi kropp?+ 17 Fordi det er ett brød, er vi én kropp selv om vi er mange.+ For vi har alle del i dette ene brødet.

18 Se på dem som er israelitter i bokstavelig forstand: Har ikke de som spiser ofrene, fellesskap med alteret?+ 19 Hva mener jeg med dette? At det som blir ofret til en avgud, er noe, eller at en avgud er noe? 20 Nei. Men det som nasjonene ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud.+ Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med demonene.+ 21 Dere kan ikke drikke av både Jehovas* beger og demonenes beger. Dere kan ikke spise ved både «Jehovas* bord»+ og demonenes bord. 22 Eller vil vi ‘utfordre Jehova* så han blir vred’?*+ Vi er vel ikke sterkere enn ham?

23 Alt er tillatt, men ikke alt fører til noe godt. Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.+ 24 Ingen skal søke sitt eget beste. Søk heller den andres beste!+

25 Dere kan spise alt kjøtt som blir solgt på torget, uten å stille spørsmål på grunn av deres samvittighet, 26 for «Jehova* eier jorden og alt som er på den».+ 27 Hvis en ikke-troende inviterer dere til et måltid og dere takker ja, så spis alt som blir satt fram for dere, uten å stille spørsmål på grunn av deres samvittighet. 28 Men hvis noen sier til dere: «Dette har vært båret fram som offer», så la være å spise det, av hensyn til ham som fortalte det, og av hensyn til samvittigheten.+ 29 Jeg mener ikke din egen samvittighet, men den andres. For jeg vil ikke bruke min frihet på en måte som får en annens samvittighet til å dømme meg.+ 30 Hvis jeg spiser og takker Gud for måltidet, hvorfor skal jeg da bli kritisert på grunn av det jeg takker for?+

31 Derfor, enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, så gjør alt til Guds ære.+ 32 Unngå å bli årsak til at andre snubler – enten det gjelder jøder, grekere eller noen i Guds menighet.+ 33 Selv prøver jeg å gjøre det som alle mennesker vil synes godt om. Jeg søker ikke mitt eget beste,+ men tenker på det som er best for de mange, så de kan bli frelst.+