2. Mosebok
15 Da sang Moses og israelittene denne sangen for Jehova:+
«La meg synge for Jehova, for han er blitt høyt opphøyd.+
Hest og rytter har han kastet i havet.+
2 Min styrke og min kraft er Jah,* for han redder meg.+
Han er min Gud, og jeg skal lovprise ham,+ min fars Gud,+ og jeg skal opphøye ham.+
3 Jehova er en mektig kriger.+ Jehova er hans navn.+
5 Det brusende vannet dekket dem. Ned i dypet sank de som en stein.+
6 Din høyre hånd, Jehova, har stor kraft.+
Din høyre hånd, Jehova, kan knuse en fiende.
7 I din majestetiske storhet kan du styrte dem som reiser seg mot deg.+
Du sender ut din brennende vrede, den fortærer dem som halmstrå.
8 Ved et pust fra dine nesebor samlet vannet seg.
Det sto stille og holdt strømmene tilbake.
Det brusende vannet stivnet i havets hjerte.
9 Fienden sa: ‘Jeg skal følge etter dem! Jeg skal ta dem igjen!
Jeg skal dele bytte til jeg har fått alt jeg vil ha!
Jeg skal dra sverdet! Min hånd skal beseire dem!’+
10 Du blåste med din pust, havet dekket dem.+
De sank som bly i det mektige vannet.
11 Hvem blant gudene er som deg, Jehova?+
Hvem er som deg, den helligste av alle?+
Du er den som skal æres med lovsanger, den som gjør mirakler.+
12 Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.+
13 I din lojale kjærlighet har du ledet det folket som du har reddet.+
I din styrke skal du føre dem til din hellige bolig.
14 Folkeslag skal høre,+ de kommer til å grøsse.
Angst* skal gripe dem som bor i Filistẹa.
15 På den tiden skal sjeikene* i Edom bli slått av skrekk,
Alle som bor i Kạnaan, skal miste motet.+
16 Frykt og redsel skal komme over dem.+
På grunn av din sterke arm skal de bli ubevegelige som stein,
til ditt folk går forbi, Jehova,
17 Du skal føre dem inn og plante dem på det fjellet som er din eiendom,+
det stedet som du har gjort til din bolig, Jehova,
en helligdom, Jehova, som dine hender har grunnlagt.
18 Jehova skal herske som konge for evig og alltid.+
19 Da faraos hester med stridsvogner og ryttere gikk ut i havet,+
lot Jehova havets vann vende tilbake over dem,+
men Israels folk gikk på tørr grunn midt gjennom havet.»+
20 Så tok profetinnen Mirjam, Arons søster, en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne mens de spilte på tamburiner og danset. 21 Mirjam sang i vekselsang med mennene:
«Syng for Jehova, for han er blitt høyt opphøyd.+
Hest og rytter har han kastet i havet.»+
22 Senere førte Moses Israel bort fra Rødehavet, og de dro ut til Sjur-ødemarken. De gikk i ødemarken i tre dager uten å finne vann. 23 Så kom de til Marah,*+ men de kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor ga han stedet navnet Marah. 24 Da begynte folket å klage* og si til Moses:+ «Hva skal vi drikke?» 25 Han ropte til Jehova,+ og Jehova ledet ham til et tre. Da han kastet treet i vannet, ble vannet friskt.
Der ga Gud dem en forskrift og et grunnlag for dom, og der satte han dem på prøve.+ 26 Han sa: «Hvis du hører nøye på Jehova din Gud og gjør det som er rett i hans øyne, og holder hans bud og følger alle hans forskrifter,+ skal jeg ikke legge på deg noen av de sykdommene som jeg la på egypterne.+ For jeg, Jehova, helbreder deg.»+
27 Deretter kom de til Elim, der det var 12 vannkilder og 70 palmetrær. Og de slo leir der, ved vannet.