1. Korinter

4 Hver og en bør se på oss som tjenere for Kristus* og forvaltere av Guds hellige hemmeligheter.+ 2 Og det som forventes av forvaltere, er at de skal være trofaste. 3 Nå betyr det svært lite for meg om jeg skulle bli gransket av dere eller av en menneskelig domstol. Jeg gransker meg ikke selv engang. 4 For jeg vet ikke om noe galt jeg har gjort. Men det beviser ikke at jeg er rettferdig. Den som gransker meg, er Jehova.*+ 5 Dere skal derfor ikke dømme+ noen før tiden er inne, før Herren kommer. Han skal føre mørkets hemmeligheter fram i lyset og åpenbare hjertets tanker, og da skal hver enkelt få sin ros av Gud.+

6 Brødre, jeg har anvendt* disse tingene på meg og Apọllos+ for deres skyld, for at dere ved hjelp av oss skal lære denne regelen: «Gå ikke ut over det som står skrevet.» Dermed kan dere unngå å bli oppblåst av stolthet+ og å favorisere den ene framfor den andre. 7 For hva gjør deg annerledes enn en annen? Ja, hva har du som du ikke har fått?+ Og når du har fått det, hvorfor skryter du da, som om du ikke hadde fått det?

8 Er dere allerede blitt mette? Er dere allerede blitt rike? Har dere begynt å herske som konger+ uten oss? Jeg skulle virkelig ønske at dere hadde begynt å herske som konger, så vi kunne herske som konger sammen med dere.+ 9 For meg ser det nemlig ut som om Gud har ført oss, apostlene, inn på arenaen som de siste, som menn som er dømt til døden.+ Vi er blitt et skuespill for verden+ og for engler og for mennesker. 10 Vi er tåpelige+ på grunn av Kristus, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere blir æret, men vi blir sett ned på. 11 Helt fram til nå har vi sultet+ og tørstet.+ Vi er dårlig kledd,* blir slått*+ og er hjemløse. 12 Vi arbeider hardt med våre egne hender.+ Når vi blir hånt, velsigner vi.+ Når vi blir forfulgt, holder vi tålmodig ut.+ 13 Når noen fornærmer oss, svarer vi med mildhet.*+ Fram til nå er vi blitt sett på som verdens avfall, ja som dens avskum.

14 Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å veilede dere som mine kjære barn. 15 For selv om dere skulle ha 10 000 lærere* i Kristus, så har dere ikke mange fedre. I forbindelse med Kristus Jesus er det nemlig jeg som er blitt deres far fordi jeg forkynte det gode budskap for dere.+ 16 Jeg ber dere derfor inntrengende om å følge mitt eksempel.+ 17 Det er grunnen til at jeg sender Timọteus til dere, for han er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om hvordan jeg utfører min tjeneste for Kristus Jesus,+ om de framgangsmåtene som jeg lærer alle menighetene.

18 Noen er oppblåst av stolthet fordi de regner med at jeg ikke kommer til dere. 19 Men jeg kommer snart, hvis Jehova* vil. Da vil jeg ikke være interessert i hva disse stolte menneskene sier, men jeg vil finne ut hvilken kraft de har.* 20 For Guds rike handler ikke om ord, men om kraft. 21 Hva foretrekker dere? Skal jeg komme til dere med kjepp+ eller med kjærlighet og mildhet?