1. Mosebok

32 Jakob dro så videre, og Guds engler kom og møtte ham. 2 Med det samme Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds leir!» Derfor ga han stedet navnet Mahanạjim.*

3 Så sendte Jakob budbringere i forveien for seg til sin bror Esau i Se’ir-landet,+ Edoms område,+ 4 og han befalte dem: «Dette er hva dere skal si til min herre, til Esau: ‘Din tjener Jakob sier: «Jeg har bodd* hos Laban lenge, helt til nå.+ 5 Og jeg har skaffet meg okser, esler og sauer og tjenere og tjenestekvinner,+ og jeg sender nå bud for å gjøre det kjent for min herre, i håp om å oppnå din velvilje.»’»

6 Etter en tid kom budbringerne tilbake til Jakob og sa: «Vi møtte din bror Esau, og han er nå på vei for å møte deg og har med seg 400 mann.»+ 7 Da ble Jakob veldig redd og engstelig.+ Han delte derfor folket som var med ham, og også småfeet, kveget og kamelene, i to leirer. 8 Han sa: «Hvis Esau angriper den ene leiren, vil den andre leiren kunne slippe unna.»

9 Deretter sa Jakob: «Å, Jehova, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du som sier til meg: ‘Vend tilbake til landet ditt og til slektningene dine, så skal jeg gjøre godt mot deg.’+ 10 Jeg er ikke verdig all den lojale kjærlighet og all den trofasthet som du har vist din tjener,+ for da jeg gikk over Jordan, hadde jeg bare staven min, og nå er jeg blitt til to leirer.+ 11 Jeg ber deg, redd meg+ fra min bror Esau, for jeg frykter at han kan komme og angripe meg+ og også mødrene og barna. 12 Du har jo sagt: ‘Jeg skal gjøre godt mot deg, og jeg vil gjøre dine etterkommere like tallrike som havets sandkorn, som ikke kan telles.’»+

13 Og han ble der den natten. Av det han eide, tok han så ut en gave til sin bror Esau:+ 14 200 hunngeiter, 20 geitebukker, 200 sauer, 20 værer, 15 30 kameler som ga die til føllene sine, 40 kuer, 10 okser, 20 eselhopper og 10 fullvoksne eselhingster.+

16 Han overlot dyrene til tjenerne sine, flokk etter flokk, og sa til dem: «Gå i forveien, og la det være avstand mellom hver flokk.» 17 Han befalte den første tjeneren: «Hvis min bror Esau møter deg og spør: ‘Hvem tilhører du, og hvor skal du hen, og hvem eier de dyrene som er foran deg?’, 18 da skal du si: ‘Jeg tilhører din tjener Jakob. Dette er en gave fra ham til min herre, til Esau,+ og han kommer også selv etter oss.’» 19 Han befalte også den andre og den tredje tjeneren og alle de andre som fulgte flokkene, at de skulle si det samme til Esau når de møtte ham. 20 Han befalte dem også å si: «Din tjener Jakob kommer etter oss.» Han sa nemlig til seg selv: «Hvis jeg gjør ham mildere stemt ved å sende en gave i forveien,+ tar han kanskje vennlig imot meg når jeg møter ham.» 21 Så gikk tjenerne i forveien med gaven, men selv ble han i leiren den natten.

22 Senere samme natt sto han opp og tok med seg de to konene sine,+ de to tjenestekvinnene+ og de elleve sønnene og gikk over Jabboks vadested.+ 23 Han førte dem altså over elven, og han førte over alt det andre han hadde.

24 Til slutt var Jakob alene tilbake. Da begynte en mann å kjempe med ham, og de fortsatte helt til det grydde av dag.+ 25 Da mannen merket at han ikke fikk overtaket over Jakob, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens de kjempet med hverandre.+ 26 Så sa han: «Slipp meg, for det gryr av dag.» Til dette sa Jakob: «Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.»+ 27 Mannen spurte da: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.» 28 Så sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel,*+ for du har kjempet med Gud+ og med mennesker og til slutt fått overtaket.» 29 Da sa Jakob: «Jeg ber deg, fortell meg hva du heter.» Men han sa: «Hvorfor spør du hva jeg heter?»+ Så velsignet han ham der. 30 Jakob ga stedet navnet Pẹniel,*+ for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel fikk jeg fortsette å leve.»+

31 Solen gikk opp over ham så snart han hadde kommet forbi Pẹnuel,* og han haltet på grunn av hoften.+ 32 Det er grunnen til at israelittene den dag i dag ikke spiser senen ved hoften,* den som sitter ved hofteleddsskålen, siden det var der mannen rørte ved Jakobs hofteleddsskål.