4. Mosebok

20 I den første måneden kom hele Israels folk inn i Zin-ødemarken, og de slo seg ned i Kadesj.+ Der døde Mirjam,+ og der ble hun gravlagt.

2 Men det fantes ikke vann til folket,+ og de samlet seg mot Moses og Aron. 3 Folket kranglet med Moses+ og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde framfor Jehova! 4 Hvorfor har dere ført Jehovas menighet inn i denne ødemarken? Vi og husdyrene våre kommer til å dø her!+ 5 Og hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å lede oss til dette elendige stedet?+ Her finnes det verken korn eller fikener eller vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.»+ 6 Da gikk Moses og Aron bort fra menigheten, til inngangen til møteteltet. De kastet seg ned med ansiktet mot jorden, og Jehovas herlighet viste seg for dem.+

7 Så sa Jehova til Moses: 8 «Ta staven og kall folket sammen, du og din bror Aron. Dere skal tale til klippen for øynene på dem, så den kan gi fra seg vann. Du skal la det komme vann ut av klippen og gi folket og husdyrene noe å drikke.»+

9 Så tok Moses staven som lå framfor Jehova,+ slik Han hadde befalt ham. 10 Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og Moses sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Forlanger dere at vi får ut vann til dere fra denne klippen?»+ 11 Så løftet Moses hånden og slo to ganger på klippen med staven, og det strømmet ut mye vann, og folket og husdyrene begynte å drikke.+

12 Jehova sa senere til Moses og Aron: «Fordi dere ikke viste tro på meg og helliget meg for øynene på Israels folk, skal dere ikke få føre denne menigheten inn i det landet som jeg skal gi dem.»+ 13 Dette er Merịba-kilden,*+ der israelittene kranglet med Jehova, og der han viste dem at han er hellig.

14 Senere sendte Moses budbringere fra Kadesj til kongen i Edom:+ «Dette er hva din bror Israel+ sier: ‘Du kjenner godt til alle de vanskelighetene som vi har gjennomgått. 15 Forfedrene våre dro til Egypt,+ og vi bodde i Egypt i mange år,*+ men egypterne behandlet oss og forfedrene våre dårlig.+ 16 Til slutt ropte vi til Jehova,+ og han hørte oss og sendte en engel+ og førte oss ut av Egypt. Og nå er vi i Kadesj, en by som ligger ved grensen til ditt område. 17 Vi ber deg, la oss få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke dra gjennom åkre eller vingårder eller drikke vann fra brønnene. Vi skal følge Kongeveien og ikke ta av til høyre eller til venstre før vi har dratt gjennom området ditt.’»+

18 Men Edom svarte ham: «Du får ikke lov til å dra gjennom området vårt. Hvis du gjør det, drar jeg ut og møter deg med sverd.» 19 Da sa israelittene til ham: «Vi skal dra opp langs hovedveien, og hvis vi eller husdyrene våre drikker av vannet ditt, skal vi betale for det.+ Vi ønsker bare å dra gjennom til fots.»+ 20 Likevel sa han: «Du får ikke dra gjennom.»+ Og Edom dro ut for å møte dem med en stor og sterk hær.* 21 Edom nektet altså å la Israel få dra gjennom hans område, så Israel trakk seg bort fra ham.+

22 Israels folk, hele menigheten, brøt opp fra Kadesj og kom til fjellet Hor.+ 23 Der, ved fjellet Hor ved grensen til landet Edom, sa Jehova til Moses og Aron: 24 «Aron skal samles til sitt folk.*+ Han skal ikke få komme inn i det landet som jeg skal gi israelittene, for dere to trosset min befaling i forbindelse med Merịba-kilden.+ 25 Ta Aron og hans sønn Eleạsar og før dem opp på fjellet Hor. 26 Ta presteklærne+ av Aron og kle hans sønn Eleạsar+ i dem, og Aron skal dø der.»*

27 Moses gjorde som Jehova hadde befalt, og de gikk opp på fjellet Hor for øynene på hele folket. 28 Så tok Moses presteklærne av Aron og kledde hans sønn Eleạsar i dem. Deretter døde Aron der på toppen av fjellet.+ Og Moses og Eleạsar gikk ned fra fjellet. 29 Da folket forsto at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i 30 dager.+