TREDJE MOSEBOK
1 Og Jehova kalte på Moses og talte til ham fra møteteltet.+ Han sa: 2 «Tal til israelittene* og si til dem: ‘Hvis noen av dere vil bære fram et husdyr som offergave til Jehova, skal dyret tas fra storfeet eller småfeet.+
3 Hvis han ofrer et brennoffer av storfeet, skal det være et feilfritt hanndyr.+ Av egen fri vilje+ skal han bære det fram for Jehova ved inngangen til møteteltet. 4 Han skal legge hånden på brennofferets hode, og offergaven vil bli godtatt og gjøre soning for ham.
5 Så skal den unge oksen slaktes framfor Jehova, og Arons sønner, prestene,+ skal bære fram blodet og stenke det på alle sidene av alteret,+ som står ved inngangen til møteteltet. 6 Brennofferet skal flås og deles opp i stykker.+ 7 Arons sønner, prestene, skal gjøre opp ild på alteret+ og legge ved på ilden. 8 De skal legge stykkene av offergaven+ sammen med hodet og nyrefettet oppå veden som brenner på alteret. 9 Innvollene og skankene skal vaskes med vann, og presten skal brenne* alt sammen på alteret som et brennoffer, et ildoffer med en behagelig* duft for Jehova.+
10 Hvis han ofrer et brennoffer av småfeet,+ av de unge sauene eller geitene, skal det være et feilfritt hanndyr.+ 11 Det skal slaktes ved nordsiden av alteret, framfor Jehova, og Arons sønner, prestene, skal stenke blodet på alle sidene av alteret.+ 12 Det skal deles opp i stykker, og presten skal legge stykkene, hodet og nyrefettet oppå veden som brenner på alteret. 13 Innvollene og skankene skal vaskes med vann, og presten skal bære fram alt sammen og brenne det på alteret. Det er et brennoffer, et ildoffer med en behagelig duft for Jehova.
14 Men hvis han ofrer fugler som et brennoffer til Jehova, skal han ta offergaven fra turtelduene eller dueungene.+ 15 Presten skal bære fram fuglen ved alteret, vri av hodet og brenne den på alteret. Men blodet skal han la renne ut på siden av alteret. 16 Han skal fjerne kroen og fjærene og kaste dette ved siden av alteret, mot øst, der asken*+ ligger. 17 Han skal kutte fuglen opp ved vingene, men ikke dele den i to. Så skal presten brenne den på veden som brenner på alteret. Det er et brennoffer, et ildoffer med en behagelig duft for Jehova.
2 Hvis noen bærer fram et kornoffer+ til Jehova, skal offergaven være fint mel. Han skal helle olje på det og legge virak* på det.+ 2 Så skal han ta det med til Arons sønner, prestene, og presten skal ta en håndfull av melet og oljen og all viraken og brenne det på alteret som et påminningsoffer,*+ et ildoffer med en behagelig* duft for Jehova. 3 Resten av kornofferet tilhører Aron og hans sønner+ og er en høyhellig+ del av ildofrene til Jehova.
4 Hvis du bærer fram et kornoffer som er bakt i ovn, skal det være av fint mel, enten usyrede ringformede brød med olje i eller usyrede tynne brød smurt med olje.+
5 Hvis offergaven din er et kornoffer stekt på bakstehelle,+ skal det være usyret og være av fint mel blandet med olje. 6 Det skal brytes i biter, og du skal helle olje på det.+ Det er et kornoffer.
7 Hvis offergaven din er et kornoffer tilberedt i gryte, skal det lages av fint mel med olje. 8 Du skal bringe kornofferet som ble laget av dette, til Jehova, og det skal bæres fram for presten, som vil ta det med bort til alteret. 9 Og presten skal ta noe av kornofferet som et påminningsoffer*+ og brenne det på alteret som et ildoffer med en behagelig duft for Jehova.+ 10 Resten av kornofferet tilhører Aron og hans sønner og er en høyhellig del av ildofrene til Jehova.+
11 Ikke noe kornoffer som dere bærer fram for Jehova, skal være syret,+ for dere skal ikke brenne surdeig eller honning som et ildoffer til Jehova.
12 Dere kan bære fram slike ting til Jehova som en offergave av førstegrøden,+ men de skal ikke brennes på alteret til en behagelig duft.
13 Alle kornofrene dine skal saltes. Saltet må ikke mangle i kornofferet, for det minner deg om pakten med din Gud. Sammen med alle offergavene dine skal du ofre salt.+
14 Hvis du bærer fram et kornoffer til Jehova av den første modne avlingen, skal det være nytt korn* ristet over ilden. Grovmalt mel av nytt korn skal du gi som et kornoffer av den første modne avlingen din.+ 15 Du skal helle olje på det og legge virak på det. Det er et kornoffer. 16 Presten skal brenne noe av det grovmalte melet og oljen sammen med all viraken som et påminningsoffer,*+ et ildoffer til Jehova.
3 Hvis offergaven er et fellesskapsoffer,*+ og hvis han tar det av storfeet, enten det er et hanndyr eller et hunndyr, skal det være et feilfritt dyr han fører fram for Jehova. 2 Han skal legge hånden på offerdyrets hode, og det skal slaktes ved inngangen til møteteltet. Arons sønner, prestene, skal stenke blodet på alle sidene av alteret. 3 Noe av fellesskapsofferet skal bæres fram som et ildoffer til Jehova:+ fettet+ som dekker innvollene, alt fettet som er på selve innvollene, 4 og begge nyrene med fettet som er på dem, ja det som er ved hoftene. Sammen med nyrene skal også fettet på leveren tas ut.+ 5 Arons sønner skal brenne alt dette på alteret, oppå brennofferet som ligger på veden over ilden.+ Det er et ildoffer med en behagelig* duft for Jehova.+
6 Hvis det er av småfeet han bærer fram en offergave som et fellesskapsoffer til Jehova, skal det være et feilfritt hanndyr eller hunndyr.+ 7 Hvis offergaven hans er en ung vær, skal han føre den fram for Jehova. 8 Han skal legge hånden på offerdyrets hode, og det skal slaktes foran møteteltet. Arons sønner skal stenke blodet på alle sidene av alteret. 9 Fettet fra fellesskapsofferet skal bæres fram som et ildoffer til Jehova.+ Hele fetthalen skal skjæres av like ved ryggbenet. Fettet som dekker innvollene, og alt fettet som er på selve innvollene, skal tas ut, 10 og det skal også begge nyrene med fettet som er på dem, ja det som er ved hoftene. Sammen med nyrene skal fettet på leveren tas ut.+ 11 Presten skal brenne alt dette på alteret som mat,* som et ildoffer til Jehova.+
12 Hvis offergaven hans er en geit, skal han føre den fram for Jehova. 13 Han skal legge hånden på geitas hode, og den skal slaktes foran møteteltet. Arons sønner skal stenke blodet på alle sidene av alteret. 14 Av den skal dette bæres fram som et ildoffer til Jehova: fettet som dekker innvollene, alt fettet som er på selve innvollene,+ 15 og begge nyrene med fettet som er på dem, ja det som er ved hoftene. Sammen med nyrene skal også fettet på leveren tas ut. 16 Presten skal brenne alt dette på alteret som mat,* som et ildoffer med en behagelig duft for Gud. Alt fettet tilhører Jehova.+
17 Dette er en varig forskrift for dere i generasjon etter generasjon, uansett hvor dere bor: Dere skal ikke spise noe som helst fett eller noe som helst blod.’»+
4 Jehova sa videre til Moses: 2 «Si til israelittene: ‘Hvis noen synder uten at det er med vilje,+ ved å gjøre noe av det Jehova har befalt at man ikke skal gjøre, gjelder dette:
3 Hvis det er den salvede presten*+ som synder+ og fører skyld over folket, skal han ofre en feilfri ung okse til Jehova som et syndoffer for den synden han har begått.+ 4 Han skal føre oksen til inngangen til møteteltet+ framfor Jehova og legge hånden på oksens hode, og han skal slakte oksen framfor Jehova.+ 5 Så skal den salvede presten+ ta noe av blodet fra oksen og bringe det inn i møteteltet. 6 Han skal dyppe fingeren i blodet+ og stenke noe av blodet sju ganger+ framfor Jehova foran det hellige steds forheng. 7 Han skal også stryke noe av blodet på hornene på alteret med den velluktende røkelsen,+ det som står framfor Jehova i møteteltet. Resten av blodet fra oksen skal han helle ut ved foten av brennofferalteret,+ det som står ved inngangen til møteteltet.
8 Deretter skal han ta ut alt fettet av syndofferoksen: fettet som dekker innvollene, fettet som er på selve innvollene, 9 og begge nyrene med fettet som er på dem, ja det som er ved hoftene. Sammen med nyrene skal han også ta ut fettet på leveren.+ 10 Han skal fjerne dette på samme måte som når en okse gis som fellesskapsoffer.+ Og presten skal brenne det på brennofferalteret.
11 Men når det gjelder oksens skinn og alt kjøttet og hodet, skankene, innvollene og tarminnholdet+ – 12 hele resten av oksen – skal han sørge for at dette blir ført til et rent sted utenfor leiren, der asken* kastes, og han skal brenne det opp på et bål.+ Det skal brennes der asken kastes.
13 Hvis det er hele Israels folk som har pådratt seg skyld ved å begå en synd uten at det var med vilje,+ og menigheten ikke var klar over at man hadde gjort noe som Jehova hadde forbudt,+ 14 men synden så blir kjent, da skal menigheten ofre en ung okse som et syndoffer og føre den fram foran møteteltet. 15 Folkets eldste skal legge hendene på oksens hode framfor Jehova, og oksen skal slaktes framfor Jehova.
16 Så skal den salvede presten bringe noe av blodet fra oksen inn i møteteltet. 17 Han skal dyppe fingeren i blodet og stenke noe av det sju ganger framfor Jehova foran forhenget.+ 18 Deretter skal han stryke noe av blodet på hornene på alteret+ som er framfor Jehova, det som står i møteteltet. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, det som står ved inngangen til møteteltet.+ 19 Han skal ta ut alt fettet av oksen og brenne det på alteret.+ 20 Han skal gjøre det samme med denne oksen som han gjorde med den andre syndofferoksen. På denne måten skal presten gjøre soning for dem,+ og de skal bli tilgitt. 21 Han skal sørge for at oksen blir ført utenfor leiren, og han skal brenne den opp, slik han brente opp den første oksen.+ Det er et syndoffer for folket.+
22 Når det er en høvding+ som synder uten at det er med vilje, ved å gjøre noe av alt det Jehova hans Gud forbyr, og han har pådratt seg skyld, 23 eller hvis han blir klar over en synd som han har begått mot Guds bud, da skal han komme med en feilfri ung geitebukk som offergave. 24 Han skal legge hånden på geitebukkens hode og slakte den på samme sted som brennofferet slaktes framfor Jehova.+ Det er et syndoffer. 25 Presten skal ta noe av blodet fra syndofferet på fingeren og stryke det på hornene+ på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret.+ 26 Han skal brenne alt fettet på alteret på samme måte som fettet av fellesskapsofferet.+ Presten skal gjøre soning for ham for hans synd, og han skal bli tilgitt.
27 Hvis det er en av folket som synder uten at det er med vilje, og han pådrar seg skyld ved å gjøre noe av det Jehova forbyr,+ 28 eller hvis han blir klar over en synd som han har begått, da skal han komme med en feilfri ung hunngeit som offergave for den synden han har begått. 29 Han skal legge hånden på syndofferets hode og slakte syndofferet på samme sted som brennofferet.+ 30 Presten skal ta noe av blodet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av alteret.+ 31 Han skal ta ut alt fettet+ av geita, slik fettet tas ut av fellesskapsofferet.+ Presten skal brenne det på alteret som en behagelig* duft for Jehova, og presten skal gjøre soning for ham, og han skal bli tilgitt.
32 Hvis han kommer med et lam som syndoffer, skal det være et feilfritt hunnlam. 33 Han skal legge hånden på syndofferets hode og slakte det som et syndoffer på samme sted som brennofferet slaktes.+ 34 Presten skal ta noe av blodet fra syndofferet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret.+ Resten av blodet skal han helle ut ved foten av alteret. 35 Han skal ta ut alt fettet av lammet, på samme måte som fettet tas ut av en ung vær som gis som fellesskapsoffer. Presten skal brenne det på alteret, oppå Jehovas ildofre,+ og presten skal gjøre soning for ham for den synden han har begått, og han skal bli tilgitt.+
5 Hvis noen har hørt en offentlig innkalling til å vitne*+ og han er et vitne – enten ved at han har sett noe eller har fått vite om noe – og han ikke sier fra om det, da er det en synd, og han må ta konsekvensene av sin gale handlemåte.
2 Eller hvis en person rører ved noe urent, enten den døde kroppen av et urent vilt dyr, et urent husdyr eller et urent smådyr,*+ da er han uren og har pådratt seg skyld, selv om han ikke er klar over det. 3 Eller hvis noen uten å vite det rører ved noe urent hos mennesker+ – hva som helst urent som kan gjøre ham uren – og han blir klar over det, da har han pådratt seg skyld.
4 Eller hvis noen uten å tenke seg om sverger på å gjøre noe – enten det er godt eller ondt, uansett hva det er – og han så innser at han har sverget tankeløst, da har han pådratt seg skyld.*+
5 Hvis noen pådrar seg skyld i forbindelse med noe av dette, skal han bekjenne+ på hvilken måte han har syndet. 6 Han skal også komme med et skyldoffer til Jehova for den synden han har begått+ – et hunndyr av småfeet, enten et hunnlam eller en ung hunngeit – som et syndoffer. Så skal presten gjøre soning for ham for hans synd.
7 Men hvis han ikke har råd til en sau, skal han komme med to turtelduer eller to dueunger+ til Jehova som et skyldoffer for sin synd, én som et syndoffer og én som et brennoffer.+ 8 Han skal komme med dem til presten, som først skal bære fram den som skal være et syndoffer. Han skal vri av hodet ved nakken, men ikke rive det helt av. 9 Han skal stenke noe av blodet fra syndofferet på siden av alteret, men resten av blodet skal han la renne ut ved foten av alteret.+ Det er et syndoffer. 10 Den andre fuglen skal ofres som et brennoffer på vanlig måte.+ Presten skal gjøre soning for ham for den synden han har begått, og han skal bli tilgitt.+
11 Hvis han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, skal han som offergave for sin synd komme med en tiendedels efa*+ fint mel som et syndoffer. Han skal ikke blande olje i det eller legge virak på det, for det er et syndoffer. 12 Han skal komme med det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som et påminningsoffer* og brenne det på alteret, oppå ildofrene til Jehova. Det er et syndoffer. 13 Presten skal gjøre soning for ham for den synden han har begått, en hvilken som helst av disse syndene, og han skal bli tilgitt.+ Resten av offeret skal tilhøre presten,+ på samme måte som kornofferet.’»+
14 Jehova sa videre til Moses: 15 «Hvis noen handler illojalt ved å synde mot Jehovas hellige ting,+ uten at det er med vilje, skal han komme med en feilfri vær av småfeet som et skyldoffer til Jehova.+ Værens verdi i sølvsekel* fastsettes etter det hellige steds standardvekt.*+ 16 Og han skal gi erstatning for den synden han har begått mot det hellige sted, og dessuten legge til en femtedel av verdien.+ Han skal gi dette til presten, slik at presten kan gjøre soning+ for ham med skyldofferværen, og han skal bli tilgitt.+
17 Hvis noen synder uten å være klar over det ved å gjøre noe av det Jehova befaler at man ikke skal gjøre, da har han pådratt seg skyld og må ta konsekvensene av det gale han har gjort.+ 18 Han skal komme til presten med et skyldoffer, en feilfri vær av småfeet etter den fastsatte verdien.+ Presten skal så gjøre soning for ham for den feilen han har begått uten å ville det og uten å være klar over det, og han skal bli tilgitt. 19 Det er et skyldoffer. Han har pådratt seg skyld ved å synde mot Jehova.»
6 Jehova sa videre til Moses: 2 «Hvis noen synder og handler illojalt mot Jehova+ ved å bedra en annen person i forbindelse med noe som er overlatt til ham eller betrodd ham,+ eller han stjeler fra eller svindler en annen person, 3 eller han finner noe som er mistet, og lyver om det, og hvis han sverger falskt om en slik synd som han har begått,+ da skal han gjøre dette: 4 Hvis han har syndet og er skyldig, skal han gi tilbake det han har stjålet, det han har tatt ved utpressing, det han har svindlet til seg, det han var betrodd, eller det han fant etter at det hadde kommet bort, 5 eller hva som helst han har sverget falskt om. Han skal gi full erstatning+ for det og legge til en femtedel av verdien. Han skal gi dette til eieren den dagen det blir bekreftet at han er skyldig. 6 Og som et skyldoffer til Jehova skal han komme til presten med en feilfri vær av småfeet etter den fastsatte verdien.+ 7 Presten skal gjøre soning for ham framfor Jehova, og han skal bli tilgitt det som har ført til at han har pådratt seg skyld.»+
8 Jehova sa til Moses: 9 «Gi Aron og sønnene hans denne befalingen: ‘Dette er loven om brennofferet:+ Brennofferet skal ligge på ildstedet på alteret hele natten til om morgenen, og ilden på alteret skal holdes ved like. 10 Presten skal kle seg i embetsdrakten av lin+ og ha på seg underbuksene+ av lin nærmest kroppen. Han skal fjerne asken*+ etter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret. 11 Så skal han ta av seg klærne,+ ta på seg andre klær og bære asken til et rent sted utenfor leiren.+ 12 Ilden på alteret skal holdes ved like. Den må ikke slokne. Hver morgen skal presten legge ved på ilden,+ legge brennofferet til rette over den og brenne fettet fra fellesskapsofrene over den.+ 13 Ilden på alteret skal alltid brenne. Den må ikke slokne.
14 Dette er loven om kornofferet:+ Arons sønner skal bære det fram for Jehova foran alteret. 15 En av dem skal ta en håndfull av det fine melet fra kornofferet og noe av oljen og all viraken som er på kornofferet, og han skal brenne det på alteret til en behagelig* duft, som et påminningsoffer* til Jehova.+ 16 Aron og sønnene hans kan spise det som er igjen av det.+ Det skal spises som usyret brød på et hellig sted. De skal spise det i forgården til møteteltet.+ 17 Det skal ikke bakes med noe som er syret.+ Dette er den delen jeg har gitt dem av mine ildofre.+ Det er høyhellig,+ på samme måte som syndofferet og skyldofferet. 18 Alle mannlige etterkommere av Aron kan spise det.+ Det er deres faste del av Jehovas ildofre i generasjon etter generasjon.+ Alt som kommer i berøring med dem,* blir hellig.’»
19 Jehova sa så til Moses: 20 «Dette er den offergaven Aron og hans sønner skal bære fram for Jehova den dagen en av dem blir salvet:+ en tiendedels efa*+ fint mel som et kornoffer,+ halvparten om morgenen og halvparten om kvelden. 21 Det skal lages til med olje på en bakstehelle.+ Når du kommer med det, skal det være godt blandet med olje. Du skal bære fram det stekte kornofferet delt i biter som en behagelig duft for Jehova. 22 Den salvede presten, den blant Arons sønner som etterfølger ham,+ skal lage det til. Dette er en varig forskrift: Som et heloffer skal det brennes for Jehova. 23 Hvert kornoffer fra en prest skal være et heloffer. Det må ikke spises.»
24 Jehova sa til Moses: 25 «Si til Aron og sønnene hans: ‘Dette er loven om syndofferet:+ Syndofferet skal slaktes framfor Jehova på samme sted som brennofferet slaktes.+ Det er høyhellig. 26 Den presten som ofrer syndofferet, skal spise det.+ Det skal spises på et hellig sted, i forgården til møteteltet.+
27 Alt som kommer i berøring med kjøttet, blir hellig, og når noen får noe av blodet på klærne sine, skal det plagget som det kom blod på, vaskes på et hellig sted. 28 Det leirkaret som kjøttet ble kokt i, skal knuses. Men hvis det ble kokt i et kobberkar, skal karet skures og vaskes med vann.
29 Alle menn som er prester, kan spise det.+ Det er høyhellig.+ 30 Men et syndoffer skal ikke spises hvis noe av blodet tas med inn i møteteltet for å gjøre soning på det hellige sted.+ Det skal brennes opp.
7 Dette er loven om skyldofferet:+ Det er høyhellig. 2 De skal slakte skyldofferet på samme sted som de slakter brennofrene, og blodet+ skal stenkes på alle sidene av alteret.+ 3 Presten* skal bære fram alt fettet:+ fetthalen, fettet som dekker innvollene, 4 og begge nyrene med fettet som er på dem, ja det som er ved hoftene. Sammen med nyrene skal han også ta ut fettet på leveren.+ 5 Presten skal brenne alt dette på alteret som et ildoffer til Jehova.+ Det er et skyldoffer. 6 Alle menn som er prester, kan spise det,+ og det skal spises på et hellig sted. Det er høyhellig.+ 7 Loven om syndofferet gjelder også skyldofferet. Det tilhører den presten som gjør soning med det.+
8 Når presten bærer fram et brennoffer for noen, skal presten få skinnet+ av det brennofferet som er blitt båret fram.
9 Hvert kornoffer som er bakt i ovn, tilberedt i gryte eller stekt på bakstehelle,+ tilhører den presten som bærer det fram. Det skal bli hans.+ 10 Men hvert kornoffer som er blandet med olje,+ eller som er tørt,+ skal tilhøre alle Arons sønner. De skal få like mye hver.
11 Dette er loven om fellesskapsofferet+ som bæres fram for Jehova: 12 Hvis noen bærer det fram som et uttrykk for takknemlighet,+ skal han sammen med takkofferet bære fram usyrede ringformede brød med olje i, usyrede tynne brød smurt med olje og ringformede brød laget av fint mel, godt blandet og gjennomvætet med olje. 13 Sammen med disse brødene skal han bære fram ringformede, syrede brød og de fellesskapsofrene han gir som takkoffer. 14 Han skal bære fram ett brød av hver type* som en hellig andel til Jehova. Det skal tilhøre den presten som stenker blodet fra fellesskapsofrene på alteret.+ 15 Kjøttet av de fellesskapsofrene han gir som takkoffer, skal spises den dagen han ofrer det. Han skal ikke spare noe av det til neste morgen.+
16 Hvis slaktofferet hans er et løfteoffer+ eller en frivillig offergave,+ skal det spises den dagen han bærer det fram. Det som blir igjen, kan spises også dagen etter. 17 Men hvis det er noe igjen av kjøttet fra slaktofferet den tredje dagen, skal det brennes opp.+ 18 Hvis noe av kjøttet fra fellesskapsofferet blir spist den tredje dagen, vil den som bærer det fram, ikke bli godkjent. Det vil ikke bli regnet ham til gode. Det er noe motbydelig, og den personen som spiser noe av det, må ta konsekvensene av det gale han har gjort.+ 19 Kjøtt som kommer i berøring med noe urent, må ikke spises. Det skal brennes opp. Alle som er rene, kan spise det rene kjøttet.
20 Men en person som er uren og spiser kjøtt fra fellesskapsofferet, som er til Jehova, skal utryddes fra sitt folk.+ 21 Hvis noen rører ved noe urent, enten noe urent hos et menneske+ eller et urent dyr+ eller noe annet urent og motbydelig,+ og så spiser noe av kjøttet fra fellesskapsofferet, som er til Jehova, da skal den personen utryddes fra sitt folk.’»
22 Jehova sa videre til Moses: 23 «Si til israelittene: ‘Dere skal ikke spise fett+ fra en okse, en ung vær eller en geit. 24 Fettet fra et selvdødt dyr og fettet fra et dyr som er drept av et annet dyr, kan brukes til hva som helst annet, men dere må aldri spise det.+ 25 For den som spiser fett fra et dyr som han bærer fram som et ildoffer til Jehova, skal utryddes fra sitt folk.
26 Dere skal ikke spise blod+ uansett hvor dere bor, verken fra fugler eller fra andre dyr. 27 Den som spiser blod, skal utryddes+ fra sitt folk.’»
28 Jehova sa så til Moses: 29 «Si til israelittene: ‘Den som bærer fram et fellesskapsoffer til Jehova, skal gi en del av det som en offergave til Jehova.+ 30 Han skal med egne hender bære fram fettet+ sammen med brystet som et ildoffer til Jehova. Han skal svinge det fram og tilbake som et svingeoffer+ framfor Jehova. 31 Presten skal brenne fettet på alteret,+ men brystet skal tilhøre Aron og hans sønner.+
32 Det høyre låret skal dere gi til presten som en hellig andel av fellesskapsofrene deres.+ 33 Den av Arons sønner som bærer fram blodet fra fellesskapsofrene og fettet, skal få det høyre låret som sin andel.+ 34 For fra israelittenes fellesskapsofre tar jeg svingeofferbrystet og låret fra den hellige andelen, og jeg gir dem til presten Aron og hans sønner. Dette er en varig forskrift for israelittene.+
35 Dette var den delen av ildofrene til Jehova som skulle settes av til prestene, til Aron og hans sønner, den dagen de ble ført fram for å tjene som prester for Jehova.+ 36 Jehova ga befaling om at de skulle få denne delen fra israelittene, den dagen han salvet dem.+ Det er en varig forskrift i generasjon etter generasjon.’»
37 Dette er loven om brennofferet,+ kornofferet,+ syndofferet,+ skyldofferet,+ innsettelsesofferet+ og fellesskapsofferet.+ 38 Jehova ga Moses denne loven+ på Sinai-fjellet den dagen han befalte israelittene å bære fram sine offergaver for Jehova i Sinai-ødemarken.+
8 Jehova sa videre til Moses: 2 «Hent Aron og sønnene hans,+ ta klærne,+ salvingsoljen,+ syndofferoksen, de to værene og kurven med usyret brød,+ 3 og la hele folket komme sammen ved inngangen til møteteltet.»
4 Da gjorde Moses som Jehova hadde befalt ham, og folket kom sammen ved inngangen til møteteltet. 5 Moses sa nå til forsamlingen: «Dette er hva Jehova har befalt oss å gjøre.» 6 Så førte Moses fram Aron og sønnene hans og vasket dem med vann.+ 7 Deretter tok han på Aron kjortelen,+ bandt beltet+ rundt ham, kledde ham i den ermeløse overkledningen+ og tok på ham efoden*+ og festet den med efodens vevde belte,+ slik at den ble holdt på plass. 8 Han satte bryststykket+ på ham og la Urim og Tummim+ i bryststykket. 9 Så satte han turbanen+ på hodet hans, og på forsiden av turbanen satte han den skinnende gullplaten, det hellige innvielsestegnet,*+ slik Jehova hadde befalt Moses.
10 Moses tok salvingsoljen og salvet* tabernaklet og alt som var i det,+ og helliget det. 11 Deretter stenket han noe av den sju ganger på alteret og salvet alteret og alle redskapene til det og karet med understell. Slik helliget han det. 12 Til slutt helte han noe av salvingsoljen på Arons hode og salvet ham, så han ble helliget.+
13 Moses førte deretter Arons sønner fram og kledde dem i kjortler, bandt beltet rundt dem og tok på dem* hodeplagget,+ slik Jehova hadde befalt Moses.
14 Så førte han fram syndofferoksen, og Aron og sønnene hans la hendene på oksens hode.+ 15 Moses slaktet den og tok blodet+ på fingeren og strøk det på alle hornene på alteret og renset alteret for synd. Resten av blodet helte han ut ved foten av alteret. Slik helliget han alteret, så det kunne gjøres soning på det. 16 Deretter tok Moses alt fettet som var på innvollene, fettet på leveren og begge nyrene med fettet som var på dem, og han brente det på alteret.+ 17 Han lot resten av oksen med skinn, kjøtt og tarminnhold bli brent opp utenfor leiren,+ slik Jehova hadde befalt Moses.
18 Han førte så fram brennofferværen, og Aron og sønnene hans la hendene på værens hode.+ 19 Moses slaktet den og stenket blodet på alle sidene av alteret. 20 Han delte opp væren i stykker og brente hodet, stykkene og nyrefettet. 21 Moses vasket innvollene og skankene med vann og brente hele væren på alteret. Det var et brennoffer med en behagelig* duft. Det var et ildoffer til Jehova, slik Jehova hadde befalt Moses.
22 Så førte han fram den andre væren, innsettelsesværen,+ og Aron og sønnene hans la hendene på værens hode.+ 23 Moses slaktet den og tok noe av blodet og strøk det på Arons høyre øreflipp, på hans høyre tommelfinger og på hans høyre stortå. 24 Videre førte Moses fram sønnene til Aron og strøk noe av blodet på deres høyre øreflipp, på deres høyre tommelfinger og på deres høyre stortå. Moses stenket resten av blodet på alle sidene av alteret.+
25 Han tok fettet, fetthalen, alt fettet som var på innvollene, fettet på leveren, begge nyrene med fettet som var på dem, og det høyre låret.+ 26 Fra kurven med usyret brød som sto framfor Jehova, tok han et usyret ringformet brød,+ et ringformet oljebrød+ og et tynt brød. Han la dem så oppå fettstykkene og det høyre låret. 27 Deretter la han alt sammen i hendene på Aron og sønnene hans og svingte det fram og tilbake som et svingeoffer framfor Jehova. 28 Så tok Moses det fra hendene deres og brente det på alteret, oppå brennofferet. Det var et innsettelsesoffer med en behagelig duft. Det var et ildoffer til Jehova.
29 Moses tok brystet og svingte det fram og tilbake som et svingeoffer framfor Jehova.+ Det var den delen Moses fikk av innsettelsesværen, slik Jehova hadde befalt Moses.+
30 Og Moses tok noe av salvingsoljen+ og noe av blodet som var på alteret, og stenket det på Aron og klærne hans og på sønnene hans og klærne deres. Slik helliget han Aron og klærne hans og sønnene+ og klærne deres.+
31 Så sa Moses til Aron og sønnene hans: «Dere skal koke+ kjøttet ved inngangen til møteteltet og spise det der sammen med brødet som er i innsettelseskurven, slik jeg fikk befaling om: ‘Aron og sønnene hans skal spise det.’+ 32 Det som blir igjen av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp.+ 33 I sju dager skal dere holde dere ved inngangen til møteteltet, helt til innsettelsesdagene deres er forbi, for det vil ta sju dager å innsette dere som prester.*+ 34 Jehova befalte at vi skulle gjøre det vi har gjort i dag, for å gjøre soning for dere.+ 35 Dere skal bli ved inngangen til møteteltet dag og natt i sju dager+ og oppfylle deres forpliktelse overfor Jehova,+ for at dere ikke skal dø. For det er den befalingen jeg har fått.»
36 Og Aron og sønnene hans gjorde alt det som Jehova hadde befalt gjennom Moses.
9 Den åttende dagen+ kalte Moses til seg Aron og sønnene hans og Israels eldste. 2 Han sa til Aron: «Ta en kalv til syndoffer+ og en vær til brennoffer, feilfrie dyr, og før dem fram for Jehova. 3 Men du skal si til israelittene: ‘Ta en geitebukk til syndoffer og en kalv og en ung vær, ett år gamle, feilfrie dyr, til brennoffer. 4 Ta også en okse og en vær til fellesskapsofre+ for å ofre dem framfor Jehova og et kornoffer+ blandet med olje. For i dag skal Jehova vise seg for dere.’»+
5 Da tok de alt det Moses hadde gitt befaling om, og førte det fram foran møteteltet. Så kom hele folket og stilte seg framfor Jehova. 6 Og Moses sa: «Dette er hva Jehova har befalt at dere skal gjøre, så Jehovas herlighet kan vise seg for dere.»+ 7 Moses sa til Aron: «Gå fram til alteret og bær fram syndofferet+ og brennofferet ditt og gjør soning for deg selv+ og for ditt hus. Bær så fram folkets offergave+ og gjør soning for dem,+ slik Jehova har befalt.»
8 Aron gikk straks fram til alteret og slaktet den kalven som var syndoffer for ham selv.+ 9 Så bar Arons sønner blodet+ fram til ham, og han dyppet fingeren i blodet og smurte det på alterhornene. Resten av blodet helte han ut ved foten av alteret.+ 10 Fettet, nyrene og fettet på leveren fra syndofferet brente han på alteret, slik Jehova hadde befalt Moses.+ 11 Kjøttet og skinnet brente han opp utenfor leiren.+
12 Så slaktet Aron brennofferet. Sønnene hans rakte ham blodet, og han stenket det på alle sidene av alteret.+ 13 De rakte ham stykkene av brennofferet sammen med hodet, og han brente det på alteret. 14 Videre vasket han innvollene og skankene og brente dem oppå brennofferet på alteret.
15 Han bar så fram folkets offergave og tok den geitebukken som var syndoffer for folket, og slaktet den og ofret den som syndoffer på samme måte som det første syndofferdyret. 16 Og han bar fram brennofferet og ofret det på vanlig måte.+
17 Videre bar han fram kornofferet,+ fylte hånden med noe av det og brente det på alteret, i tillegg til morgenbrennofferet.+
18 Deretter slaktet Aron den oksen og den væren som var fellesskapsoffer for folket. Sønnene hans rakte ham så blodet, og han stenket det på alle sidene av alteret.+ 19 Når det gjelder fettstykkene av oksen,+ fetthalen av væren, fettlaget på de indre organene, nyrene og fettet på leveren,+ 20 så la de alle disse fettstykkene oppå bryststykkene, og deretter brente han fettstykkene på alteret.+ 21 Men bryststykkene og det høyre låret svingte Aron fram og tilbake som et svingeoffer framfor Jehova, slik Moses hadde befalt.+
22 Aron løftet hendene mot folket og velsignet dem.+ Så gikk han ned fra alteret etter å ha båret fram syndofferet, brennofferet og fellesskapsofrene. 23 Til slutt gikk Moses og Aron inn i møteteltet og kom ut og velsignet folket.+
Jehovas herlighet viste seg da for hele folket,+ 24 og ild gikk ut fra Jehova+ og slukte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da folket så det, ropte de høyt av glede og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.+
10 Senere tok Arons sønner Nadab og Ạbihu+ hvert sitt fyrfat, hadde glødende kull i dem og la røkelse+ oppå. Så bar de fram ulovlig ild+ for Jehova, noe han ikke hadde befalt dem å gjøre. 2 Da gikk en ild ut fra Jehova og drepte dem,+ og de døde framfor Jehova.+ 3 Moses sa da til Aron: «Dette er hva Jehova har sagt: ‘Jeg skal bli helliget blant dem som står meg nær,+ og jeg skal bli æret foran hele folket.’» Og Aron sa ingenting.
4 Så kalte Moses på Mịsjael og Ẹlsafan, som var sønner av Arons onkel Ụssiel,+ og sa til dem: «Kom hit og bær deres brødre bort fra det hellige sted og ut av leiren.» 5 De kom og bar mennene bort i kjortlene deres til et sted utenfor leiren, slik Moses hadde sagt til dem.
6 Moses sa til Aron og til Eleạsar og Ịtamar, de andre sønnene hans: «Dere skal ikke la håret være ustelt eller flerre klærne deres,+ for at dere ikke skal dø, og for at Gud ikke skal bli harm på hele folket. Deres brødre, hele Israels hus, kommer til å gråte over dem som Jehova har drept med ild. 7 Dere må ikke gå bort fra inngangen til møteteltet, for da kommer dere til å dø, ettersom Jehovas salvingsolje er på dere.»+ Og de gjorde som Moses hadde sagt.
8 Jehova sa så til Aron: 9 «Når du og sønnene dine går inn i møteteltet, må dere ikke drikke vin eller noe annet som inneholder alkohol,+ for at dere ikke skal dø. Dette er en varig forskrift i generasjon etter generasjon. 10 Det er for å skille mellom det som er hellig, og det som ikke er hellig, og mellom det urene og det rene+ 11 og for å lære israelittene alle de forskriftene som Jehova har gitt dem gjennom Moses.»+
12 Så sa Moses til Aron og til Eleạsar og Ịtamar, de av sønnene hans som fortsatt var i live: «Ta det som er igjen av kornofferet fra Jehovas ildofre, bak usyret brød av det og spis det nær alteret,+ for det er høyhellig.+ 13 Dere skal spise det på et hellig sted,+ for det er den delen av Jehovas ildofre som tilhører deg og sønnene dine. Det er den befalingen jeg har fått. 14 Dere skal også spise svingeofferbrystet og låret fra den hellige andelen.+ Dere skal spise det på et rent sted, du og sønnene og døtrene dine.+ For dette er den delen av israelittenes fellesskapsofre som er blitt gitt deg og sønnene dine. 15 De skal komme med låret fra den hellige andelen og med svingeofferbrystet sammen med fettet fra ildofrene, og de skal svinge svingeofferet fram og tilbake framfor Jehova. Dette skal være en fast del for deg og sønnene dine,+ slik Jehova har befalt.»
16 Moses spurte etter syndofferbukken,+ men fant ut at den var blitt brent opp. Da ble han sint på Eleạsar og Ịtamar, de av Arons sønner som fortsatt var i live. Han sa: 17 «Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på det hellige sted?+ Det er jo høyhellig, og det er blitt gitt til dere for at dere skal bære ansvaret for folkets synd og gjøre soning for dem framfor Jehova. 18 Blodet er ikke blitt brakt inn i helligdommen.*+ Dere skulle jo ha spist syndofferet på det hellige sted, slik jeg fikk befaling om.» 19 Aron svarte Moses: «I dag har de båret fram syndofferet og brennofferet sitt for Jehova,+ og likevel har dette rammet meg. Hvis jeg hadde spist syndofferet i dag, ville det da ha vært godt i Jehovas øyne?» 20 Da Moses hørte dette, slo han seg til ro med det.
11 Jehova sa så til Moses og Aron: 2 «Si til israelittene: ‘Dette er de levende skapningene på jorden* som dere kan spise:+ 3 Alle dyr som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv, kan spises.
4 Men av de dyrene som tygger drøv eller har klover, skal dere ikke spise disse: kamelen, som tygger drøv, men ikke har klover. Den er uren for dere.+ 5 Klippegrevlingen,+ for den tygger drøv, men har ikke klover. Den er uren for dere. 6 Haren, for den tygger drøv, men har ikke klover. Den er uren for dere. 7 Og grisen,+ for den har klover, klover som er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv. Den er uren for dere. 8 Dere skal ikke spise kjøttet av dem eller røre ved et slikt dødt dyr. De er urene for dere.+
9 Dette er hva dere kan spise av alt det som lever i vannet: Alt som har finner og skjell, enten det lever i havet eller i elvene, kan dere spise.+ 10 Men blant alle de vrimlende skapningene og alle de andre skapningene som lever i havet og i elvene, skal alt som ikke har finner eller skjell, være motbydelig for dere. 11 Ja, de skal være motbydelige for dere. Dere skal ikke spise kjøttet av dem,+ og dere skal se på de døde kroppene deres som noe ekkelt. 12 Alt i vannet som ikke har finner eller skjell, skal være motbydelig for dere.
13 Dette er de flygende skapningene som dere skal se på som ekle, og som ikke skal spises siden de er motbydelige: ørnen,+ fiskeørnen, kuttegribben,+ 14 glenten og svartglenten, 15 alle slags ravner, 16 strutsen, uglen, måken, alle slags falker, 17 den lille uglen, skarven, hornuglen, 18 svanen, pelikanen, gribben, 19 storken, alle slags hegrer, hærfuglen og flaggermusen. 20 Alle insekter* som har vinger og går på alle fire, skal være motbydelige for dere.
21 Av de insektene som har vinger og går på alle fire, kan dere bare spise dem som har springben til å hoppe på bakken med. 22 Av disse kan dere spise forskjellige slags vandregresshopper, andre spiselige små og store gresshopper,+ og sirisser. 23 Alle andre insekter som har vinger og fire ben, skal være motbydelige for dere. 24 Disse kan gjøre dere urene. Den som rører ved et slikt dødt dyr, er uren helt til kvelden.+ 25 Den som plukker opp et slikt dødt dyr, skal vaske klærne sine.+ Han er uren helt til kvelden.
26 Alle dyr som har klover, men ikke klover som er kløvd helt igjennom, og som ikke tygger drøv, er urene for dere. Den som rører ved dem, blir uren.+ 27 Alle firbente levende skapninger som går på poter, er urene for dere. Den som rører ved et slikt dødt dyr, er uren helt til kvelden. 28 Den som bærer bort et slikt dødt dyr, skal vaske klærne sine,+ og han er uren helt til kvelden.+ De er urene for dere.
29 Av de smådyrene som det vrimler av på jorden, er det disse som er urene for dere: blindmusen, musen,+ alle slags øgler, 30 gekkoen, den store øglen, salamanderen, sandøglen og kameleonen. 31 Disse smådyrene er urene for dere.+ Den som rører ved et slikt dødt dyr, er uren helt til kvelden.+
32 Hva som helst et slikt dyr faller på når det dør, blir urent, enten det er noe utstyr av tre, et klesplagg, et skinn eller et stykke sekkelerret. Bruksgjenstander skal legges i vann og være urene helt til kvelden. Deretter er de rene. 33 Hvis dyret faller i et leirkar, skal dere knuse karet. Alt som var i det, er urent.+ 34 All slags mat som kommer i kontakt med vann fra et slikt kar, blir uren, og alt som kan drikkes, blir urent i et slikt kar. 35 Alt som et slikt dødt dyr faller på, blir urent. Enten det er en ovn eller en gryteholder, skal den knuses. Den er uren, og den skal forbli uren for dere. 36 Men hvis det døde dyret faller i en kilde eller i en cisterne til oppbevaring av vann, er disse tingene fortsatt rene, men den som rører ved det døde dyret, blir uren. 37 Hvis et slikt dødt dyr faller på plantefrø som skal sås, er frøene rene. 38 Men hvis det er blitt helt vann på frøene og noe av det døde dyret faller på dem, blir frøene urene for dere.
39 Hvis et dyr som dere kan spise, dør, er den som rører ved det døde dyret, uren helt til kvelden.+ 40 Den som spiser noe av det døde dyret, skal vaske klærne sine, og han er uren helt til kvelden.+ Den som bærer bort det døde dyret, skal vaske klærne sine, og han er uren helt til kvelden. 41 Alle smådyr som det vrimler av på jorden, er motbydelige.+ De skal ikke spises. 42 Dere skal ikke spise noen smådyr som kryper på buken, eller som går på alle fire, eller noen av jordens smådyr som har mange ben. De er motbydelige.+ 43 Dere må ikke gjøre dere selv motbydelige ved noe smådyr, og dere må ikke besmitte dere og bli urene ved et slikt dyr.+ 44 For jeg er Jehova deres Gud,+ og dere skal hellige dere og bli hellige,+ for jeg er hellig.+ Derfor skal dere ikke gjøre dere urene ved noe smådyr som beveger seg på jorden. 45 For jeg er Jehova, som førte dere ut av Egypt for å vise at jeg er deres Gud.+ Dere skal være hellige,+ for jeg er hellig.+
46 Dette er loven om dyrene, de flygende skapningene, alle levende skapninger som beveger seg i vannet, og alle skapninger som det vrimler av på jorden, 47 for å lage et skille mellom det urene og det rene og mellom de dyrene som kan spises, og de dyrene som ikke kan spises.’»+
12 Jehova sa videre til Moses: 2 «Si til israelittene: ‘Hvis en kvinne blir gravid og føder en gutt, er hun uren i sju dager, like lenge som hun er uren når hun har menstruasjon.+ 3 Den åttende dagen skal gutten omskjæres.+ 4 Hun skal holde seg hjemme de neste 33 dagene til hun er renset for blodet. Hun skal ikke røre ved noe hellig og ikke komme inn på det hellige sted før renselsesdagene hennes er over.
5 Hvis hun føder en jente, er hun uren i 14 dager, uren som når hun har menstruasjon. Hun skal holde seg hjemme de neste 66 dagene til hun er renset for blodet. 6 Når renselsesdagene hennes for en sønn eller en datter er over, skal hun komme til inngangen til møteteltet, til presten. Hun skal ha med seg et årsgammelt værlam* som et brennoffer+ og en dueunge eller en turteldue som et syndoffer. 7 Han skal ofre det til Jehova og gjøre soning for henne, og hun skal være ren etter blødningen. Dette er loven om en kvinne som føder barn, enten det er en gutt eller en jente. 8 Men hvis hun ikke har råd til et lam, skal hun ta to turtelduer eller to dueunger,+ én som et brennoffer og én som et syndoffer. Presten skal gjøre soning for henne, og hun skal være ren.’»
13 Jehova sa til Moses og Aron: 2 «Hvis en person får en hevelse, et utslett eller en flekk på huden* som kan utvikle seg til spedalskhet*+ på huden, skal han føres til presten Aron eller til en av sønnene hans, prestene.+ 3 Presten skal undersøke det området på huden som er infisert. Når håret på det infiserte stedet er blitt hvitt og det infiserte stedet ser ut til å ligge dypere enn huden, er det spedalskhet. Presten skal undersøke det og erklære ham for uren. 4 Men hvis flekken på huden er hvit og den ikke ser ut til å ligge dypere enn huden og håret ikke er blitt hvitt, skal presten sette den smittede personen i karantene i sju dager.+ 5 Den sjuende dagen skal presten undersøke ham, og hvis det infiserte stedet ser uforandret ut og ikke har spredt seg utover huden, skal presten sette ham i karantene i sju dager til.
6 Den sjuende dagen skal presten undersøke ham igjen, og hvis det infiserte stedet har bleknet og ikke har spredt seg utover huden, skal presten erklære ham for ren.+ Det var bare et utslett. Personen skal vaske klærne sine og være ren. 7 Men hvis utslettet* tydelig har spredt seg utover huden etter at han viste seg for presten for å bli erklært ren, skal han vise seg for presten igjen.* 8 Presten skal undersøke ham, og hvis utslettet har spredt seg utover huden, skal presten erklære ham for uren. Det er spedalskhet.+
9 Hvis det utvikler seg spedalskhet hos en person, skal han føres til presten. 10 Presten skal undersøke ham.+ Hvis det er en hvit hevelse på huden og den har gjort håret hvitt og det er et åpent sår+ i hevelsen, 11 er det kronisk spedalskhet på huden, og presten skal erklære ham for uren. Han skal ikke sette ham i karantene,+ for han er uren. 12 Hvis spedalskheten bryter ut over hele huden og dekker den syke fra hode til fot, så vidt presten kan se, 13 og presten har undersøkt ham og sett at spedalskheten dekker hele kroppen, da skal han erklære den syke for ren.* Hele huden er blitt hvit, og han er ren. 14 Men så snart det viser seg et åpent sår på huden, er han uren. 15 Når presten ser det åpne såret, skal han erklære ham for uren.+ Det åpne såret er urent. Det er spedalskhet.+ 16 Men hvis det åpne såret blir hvitt igjen, skal han komme til presten. 17 Presten skal undersøke ham,+ og hvis det infiserte stedet er blitt hvitt, skal presten erklære den syke for ren. Han er ren.
18 Hvis en person får en byll på huden og den leges, 19 men det oppstår en hvit hevelse eller en lyserød flekk der byllen var, skal han vise seg for presten. 20 Presten skal undersøke den,+ og hvis den ser ut til å ligge dypere enn huden og håret er blitt hvitt, skal presten erklære ham for uren. Det er spedalskhet som har brutt ut i byllen. 21 Men hvis presten undersøker den og ser at det ikke er noe hvitt hår på den, at den ikke ligger dypere enn huden, og at den virker blekere, skal presten sette ham i karantene i sju dager.+ 22 Og hvis den tydelig har spredt seg utover huden, skal presten erklære ham for uren. Det er en sykdom. 23 Men hvis flekken holder seg på samme sted og ikke har spredt seg, er det bare betennelse fra byllen, og presten skal erklære ham for ren.+
24 Hvis noen har et brannsår og det rå kjøttet i såret blir til en lyserød eller hvit flekk, 25 skal presten undersøke den. Hvis håret på flekken er blitt hvitt og den ser ut til å ligge dypere enn huden, er det spedalskhet som har brutt ut i såret, og presten skal erklære ham for uren. Det er spedalskhet. 26 Men hvis presten undersøker flekken og ser at det ikke er noe hvitt hår på den, at den ikke ligger dypere enn huden, og at den har bleknet, skal presten sette ham i karantene i sju dager.+ 27 Presten skal undersøke ham den sjuende dagen, og hvis den tydelig har spredt seg utover huden, skal presten erklære ham for uren. Det er spedalskhet. 28 Men hvis flekken holder seg på samme sted og ikke har spredt seg utover huden og den har bleknet, er det bare en hevelse i brannsåret. Presten skal erklære ham for ren, for det er en betennelse i brannsåret.
29 Når en mann eller en kvinne får en infeksjon på hodet eller på haken, 30 skal presten undersøke det infiserte stedet.+ Hvis det ser ut til å ligge dypere enn huden og håret på det er gult og tynt, skal presten erklære personen for uren. Det er en infeksjon i hodebunnen eller i skjegget. Det er spedalskhet på hodet eller på haken. 31 Men hvis presten undersøker det infiserte stedet og det ikke ser ut til å ligge dypere enn huden og det ikke er noe svart hår på det, skal presten sette den syke i karantene i sju dager.+ 32 Den sjuende dagen skal presten undersøke det infiserte stedet. Hvis det ikke har spredt seg og det ikke har kommet noe gult hår på det og det ikke ser ut til å ligge dypere enn huden, 33 skal personen barbere seg, men ikke barbere det infiserte stedet. Så skal presten sette den syke i karantene i sju dager.
34 Den sjuende dagen skal presten undersøke det infiserte stedet igjen. Hvis infeksjonen i hodebunnen eller skjegget ikke har spredt seg utover huden og det infiserte stedet ikke ser ut til å ligge dypere enn huden, skal presten erklære ham for ren. Han skal vaske klærne sine og være ren. 35 Men hvis infeksjonen tydelig sprer seg utover huden etter at han er blitt erklært ren, 36 skal presten undersøke ham. Hvis infeksjonen har spredt seg utover huden, trenger ikke presten å se etter gult hår. Personen er uren. 37 Men hvis undersøkelsen viser at infeksjonen ikke har spredt seg og det har vokst ut svart hår på stedet, har infeksjonen gått over. Han er ren, og presten skal erklære ham for ren.+
38 Hvis en mann eller en kvinne får flekker på huden* og flekkene er hvite, 39 skal presten undersøke dem.+ Hvis hudflekkene er blekhvite, er det et ufarlig utslett som har brutt ut på huden. Personen er ren.
40 Hvis en mann mister håret på hodet og blir skallet, er han ren. 41 Hvis han mister håret foran på hodet og blir skallet der, er han ren. 42 Men hvis det oppstår et lyserødt sår der han er skallet, enten det er i hodebunnen eller pannen, er det spedalskhet som bryter ut i hodebunnen eller pannen. 43 Presten skal undersøke ham, og hvis infeksjonen har ført til en lyserød hevelse på det skallete stedet øverst på hodet eller i pannen og det ser ut som spedalskhet på huden, 44 er han spedalsk. Han er uren, og presten skal erklære ham for uren på grunn av sykdommen på hodet. 45 Den spedalske, den som har sykdommen, skal gå med klær som er revet i stykker, og la håret være ustelt. Han skal dekke til barten og rope: ‘Uren, uren!’ 46 Han er uren hele den tiden han har sykdommen. Fordi han er uren, skal han bo for seg selv. Han skal bo utenfor leiren.+
47 Hvis det kommer et angrep av spedalskhet på et klesplagg, enten det er av ull eller av lin, 48 enten det er på de langsgående eller på de tversgående trådene* i stoffet av lin eller av ull, eller på et skinn eller noe som er laget av skinn, 49 og sykdommen fører til at det kommer en gulgrønn eller rødlig flekk på klesplagget, på det vevde stoffet* eller på skinnet eller på det som er laget av skinn, da er det et angrep av spedalskhet. Det skal vises for presten. 50 Presten skal undersøke det som er angrepet, og sette det i karantene i sju dager.+ 51 Når han den sjuende dagen undersøker det som er angrepet, og ser at sykdommen har spredt seg på klesplagget, på det vevde stoffet eller på skinnet (uansett hva skinnet brukes til), er det ondartet spedalskhet. Det er urent.+ 52 Han skal brenne opp klesplagget eller det vevde stoffet av ull eller av lin eller en hvilken som helst gjenstand av skinn som er angrepet, for det er ondartet spedalskhet. Det skal brennes opp.
53 Men hvis presten undersøker det og sykdommen ikke har spredt seg på klesplagget eller på det vevde stoffet eller på det som er laget av skinn, 54 da skal presten si at de skal vaske det som er angrepet, og han skal sette det i karantene i sju dager til. 55 Presten skal så undersøke det som er angrepet, etter at det er blitt grundig vasket. Hvis det angrepne stedet ikke har forandret utseende, er klesplagget eller skinnet urent, selv om sykdommen ikke har spredt seg. Fordi noe av det er blitt oppspist, enten fra undersiden eller fra oversiden, skal du brenne det opp.
56 Men hvis presten undersøker det og det angrepne stedet har bleknet etter at det er blitt grundig vasket, skal han rive det ut av klesplagget, skinnet eller det vevde stoffet. 57 Hvis det dukker opp på en annen del av klesplagget, det vevde stoffet eller det som er laget av skinn, da er det noe som sprer seg. Du skal brenne opp det som er angrepet.+ 58 Men hvis angrepet forsvinner fra klesplagget, det vevde stoffet eller det som er laget av skinn, når du vasker det, skal det vaskes en gang til. Da er det rent.
59 Dette er loven om angrep av spedalskhet på et klesplagg av ull eller av lin, på et vevd stoff eller på noe som er laget av skinn, så det kan erklæres for rent eller urent.»
14 Jehova sa videre til Moses: 2 «Dette er loven som gjelder den spedalske den dagen han blir erklært ren. Han skal føres til presten.+ 3 Presten skal gå utenfor leiren og undersøke ham. Hvis den spedalske er blitt frisk fra spedalskheten, 4 skal presten be ham komme med to levende rene fugler, sedertre, skarlagenrødt materiale og isop* til renselsen.+ 5 Presten skal befale at den ene fuglen slaktes over et leirkar med friskt vann. 6 Men han skal ta den levende fuglen og sedertreet, det skarlagenrøde materialet og isopen og dyppe alt dette i blodet fra den fuglen som ble slaktet over det friske vannet. 7 Han skal stenke blodet sju ganger på den som renser seg for spedalskheten, og erklære ham for ren. Så skal han slippe den levende fuglen fri på den åpne marken.+
8 Den som renser seg, skal vaske klærne sine og barbere av seg alt håret og bade i vann. Da er han ren. Etter det kan han komme inn i leiren, men han må bo utenfor teltet sitt i sju dager. 9 Den sjuende dagen skal han barbere av seg alt håret på hodet og haken og også øyenbrynene. Etter at han har barbert av seg alt håret, skal han vaske klærne sine og bade i vann. Han er ren.
10 Den åttende dagen skal han ta to feilfrie unge værer, et feilfritt årsgammelt hunnlam,+ tre tiendedels efa* fint mel blandet med olje som et kornoffer+ og en log* olje.+ 11 Presten som foretar renselsen, skal føre ham som renser seg, og offergavene fram for Jehova ved inngangen til møteteltet. 12 Presten skal ta den ene unge væren og ofre den som et skyldoffer+ sammen med log-målet med olje, og han skal svinge det fram og tilbake som et svingeoffer framfor Jehova.+ 13 Så skal han slakte den unge væren på det stedet der syndofferet og brennofferet vanligvis slaktes,+ på et hellig sted, for skyldofferet tilhører presten,+ akkurat som syndofferet. Det er høyhellig.+
14 Presten skal ta noe av blodet fra skyldofferet og stryke det på den høyre øreflippen til den som renser seg, og på hans høyre tommelfinger og på hans høyre stortå. 15 Og presten skal ta log-målet med olje+ og helle noe av oljen i sin venstre hånd. 16 Presten skal dyppe sin høyre pekefinger i oljen som han har i venstre hånd, og stenke noe av oljen med fingeren sju ganger framfor Jehova. 17 Så skal presten stryke noe av den oljen som han har igjen i hånden, på den høyre øreflippen til den som renser seg, og på hans høyre tommelfinger og på hans høyre stortå, oppå blodet fra skyldofferet. 18 Presten skal smøre det som er igjen av den oljen han har i hånden, på hodet til den som renser seg, og presten skal gjøre soning for ham framfor Jehova.+
19 Presten skal ofre syndofferet+ og gjøre soning for den som renser seg for sin urenhet, og deretter skal han slakte brennofferet. 20 Og presten skal ofre brennofferet og kornofferet+ på alteret, og presten skal gjøre soning for ham.+ Da er han ren.+
21 Men hvis han er fattig og ikke har råd til så mye, skal han ta en ung vær som et skyldoffer, til et svingeoffer, for å gjøre soning for seg, sammen med en tiendedels efa* fint mel blandet med olje som et kornoffer, en log olje 22 og to turtelduer eller to dueunger, alt etter hva han har råd til. Den ene skal være et syndoffer og den andre et brennoffer.+ 23 Den åttende dagen+ skal han komme med dette til presten ved inngangen til møteteltet framfor Jehova for å bli erklært ren.+
24 Presten skal ta den unge skyldofferværen+ og log-målet med olje og svinge det fram og tilbake som et svingeoffer framfor Jehova.+ 25 Skyldofferværen skal slaktes, og presten skal ta noe av blodet fra skyldofferet og stryke det på den høyre øreflippen til den som renser seg, og på hans høyre tommelfinger og på hans høyre stortå.+ 26 Presten skal helle noe av oljen i sin venstre hånd.+ 27 Med høyre pekefinger skal han så stenke noe av den oljen han har i venstre hånd, sju ganger framfor Jehova. 28 Og presten skal stryke noe av den oljen han har i hånden, på den høyre øreflippen til den som renser seg, og på hans høyre tommelfinger og på hans høyre stortå, på de samme stedene som han strøk blodet fra skyldofferet. 29 Presten skal smøre det som er igjen av den oljen han har i hånden, på hodet til den som renser seg, for å gjøre soning for ham framfor Jehova.
30 Han skal ofre turtelduene eller dueungene, alt etter hva han har råd til,+ 31 den ene av dem han har råd til, som et syndoffer og den andre som et brennoffer.+ Han skal ofre disse sammen med kornofferet. Presten skal gjøre soning for den som renser seg, framfor Jehova.+
32 Dette er loven for den som har vært angrepet av spedalskhet, men som ikke har råd til å ofre så mye når han skal bli erklært ren.»
33 Jehova sa til Moses og Aron: 34 «Når dere kommer inn i Kạnaan,+ det landet jeg gir dere som eiendom,+ og jeg lar et hus i landet deres bli angrepet av spedalskhet,+ 35 da skal huseieren komme og si til presten: ‘Huset mitt er blitt angrepet av noe som ligner på spedalskhet.’ 36 Presten skal gi beskjed om at huset skal ryddes før han kommer for å undersøke angrepet, så han ikke skal erklære alt i huset for urent. Etterpå skal presten gå inn og inspisere huset. 37 Han skal undersøke det angrepne området, og hvis veggene i huset har fått gulgrønne eller rødlige fordypninger som ser ut til å ligge dypere enn veggens overflate, 38 da skal presten gå ut av huset, gjennom inngangen til huset, og stenge det for sju dager.+
39 Den sjuende dagen skal presten komme tilbake og inspisere huset. Hvis angrepet har spredt seg på veggene, 40 skal presten gi beskjed om at de angrepne steinene skal rives ut og kastes på et urent sted utenfor byen. 41 Han skal sørge for at huset blir skrapt grundig innvendig, og murpussen som blir fjernet, skal kastes på et urent sted utenfor byen. 42 De skal så sette inn andre steiner i stedet for de steinene som ble fjernet. Han skal bruke ny mørtel og få huset pusset.
43 Men hvis angrepet kommer tilbake og bryter ut i huset etter at steinene ble revet ut og huset ble skrapt og pusset på nytt, 44 skal presten gå inn og inspisere det. Hvis angrepet har spredt seg i huset, er det ondartet spedalskhet+ i det. Huset er urent. 45 Han skal sørge for at huset blir revet – steinene, treverket og all murpussen i huset – og at det blir ført til et urent sted utenfor byen.+ 46 Men den som går inn i huset noen av de dagene det holdes stengt,+ er uren helt til kvelden.+ 47 Og den som legger seg i huset, skal vaske klærne sine, og den som spiser i huset, skal vaske klærne sine.
48 Men hvis presten kommer og ser at angrepet ikke har spredt seg i huset etter at det ble pusset på nytt, skal han erklære huset for rent, for angrepet har forsvunnet. 49 For å rense huset for urenhet* skal han ta to fugler, sedertre, skarlagenrødt materiale og isop.+ 50 Han skal slakte den ene fuglen over et leirkar med friskt vann. 51 Så skal han ta sedertreet, isopen, det skarlagenrøde materialet og den levende fuglen og dyppe alt dette i blodet fra den fuglen som ble slaktet over det friske vannet, og han skal stenke blodet i retning av huset sju ganger.+ 52 Og han skal rense huset for urenhet* med blodet fra fuglen, det friske vannet, den levende fuglen, sedertreet, isopen og det skarlagenrøde materialet. 53 Han skal slippe den levende fuglen fri utenfor byen på den åpne marken og gjøre soning for huset. Da er det rent.
54 Dette er loven om alle slags angrep av spedalskhet, om infeksjon i hodebunnen eller i skjegget,+ 55 om spedalskhet på klesplagg+ eller hus+ 56 og om hevelser, utslett og flekker,+ 57 så man kan avgjøre når noe er urent, og når noe er rent.+ Dette er loven om spedalskhet.»+
15 Jehova sa videre til Moses og Aron: 2 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Hvis en mann får utflod fra kjønnsorganet,* blir han uren på grunn av utfloden.+ 3 Han er uren på grunn av utfloden enten den fortsetter å renne fra kjønnsorganet eller den tilstopper det. Uansett er han uren.
4 Hver seng som mannen med utflod ligger på, blir uren, og alt han sitter på, blir urent. 5 Den som rører ved sengen hans, skal vaske klærne sine, bade i vann og være uren helt til kvelden.+ 6 Den som setter seg på noe som mannen med utflod har sittet på, skal vaske klærne sine, bade i vann og være uren helt til kvelden. 7 Den som rører ved kroppen til den som har utflod, skal vaske klærne sine, bade i vann og være uren helt til kvelden. 8 Hvis den som har utflod, spytter på en som er ren, skal den han spyttet på, vaske klærne sine, bade i vann og være uren helt til kvelden. 9 Hver ridesal som mannen med utflod sitter på, blir uren. 10 Den som tar på noe som har vært under ham, skal være uren helt til kvelden. Og den som bærer disse tingene, skal vaske klærne sine, bade i vann og være uren helt til kvelden. 11 Hvis den som har utflod,+ tar på noen uten at han først har vasket hendene i vann, skal den han har tatt på, vaske klærne sine, bade i vann og være uren helt til kvelden. 12 Et leirkar som mannen med utflod tar på, skal knuses, og et trekar skal vaskes med vann.+
13 Når den utfloden som gjør ham uren, stanser, skal han telle sju dager fram til sin renselse. Han skal vaske klærne sine og bade kroppen i friskt vann, og han er ren.+ 14 Den åttende dagen skal han ta to turtelduer eller to dueunger+ og komme fram for Jehova ved inngangen til møteteltet og gi dem til presten. 15 Og presten skal ofre dem, den ene som et syndoffer og den andre som et brennoffer, og presten skal gjøre soning for ham for hans utflod framfor Jehova.
16 Hvis en mann har en sæduttømming, skal han bade hele kroppen i vann og være uren helt til kvelden.+ 17 Hvert klesplagg og hvert skinn som det har kommet sæd på, skal han vaske med vann, og det er urent helt til kvelden.
18 Når en mann ligger med en kvinne og har en sæduttømming, skal begge bade i vann og være urene helt til kvelden.+
19 Når en kvinne har blødninger fra underlivet fordi hun har menstruasjon, skal hun være uren i sju dager.+ Den som rører ved henne, skal være uren helt til kvelden.+ 20 Alt hun ligger på mens hun har menstruasjon, blir urent, og alt hun sitter på, blir urent.+ 21 Den som rører ved sengen hennes, skal vaske klærne sine, bade i vann og være uren helt til kvelden. 22 Den som rører ved noe hun har sittet på, skal vaske klærne sine, bade i vann og være uren helt til kvelden. 23 Den som rører ved sengen hennes eller noe annet hun har sittet på, skal være uren helt til kvelden.+ 24 Og hvis en mann ligger med henne og hennes menstruasjonsblod kommer på ham,+ skal han være uren i sju dager. Hver seng han ligger på, blir uren.
25 Hvis en kvinne har blødninger i mange dager+ utenom den vanlige tiden for hennes menstruasjon,+ eller hvis hun har blødninger som varer lenger enn hennes vanlige menstruasjon, er hun uren hele den tiden hun har blødninger, på samme måte som hun er uren når hun har menstruasjon. 26 Hver seng hun ligger på når hun har blødninger, blir uren, som den sengen hun ligger på når hun har menstruasjon.+ Og alt hun sitter på, blir urent, som når hun har menstruasjon. 27 Den som tar på noe av dette, blir uren og skal vaske klærne sine, bade i vann og være uren helt til kvelden.+
28 Men når blødningene stanser, skal hun telle sju dager fram, og deretter er hun ren.+ 29 Den åttende dagen skal hun ta to turtelduer eller to dueunger+ og bringe dem til presten ved inngangen til møteteltet.+ 30 Presten skal ofre den ene som et syndoffer og den andre som et brennoffer, og presten skal gjøre soning for henne framfor Jehova for hennes urene blødninger.+
31 Slik skal dere holde israelittene atskilt fra urenhet, for at de ikke skal dø i sin urenhet fordi de gjør mitt tabernakel urent, det som står midt iblant dem.+
32 Dette er loven om en mann som har utflod, om en mann som er uren på grunn av en sæduttømming,+ 33 om en kvinne som er uren på grunn av menstruasjon,+ om enhver mann eller kvinne som har utflod eller blødninger,+ og om en mann som ligger med en uren kvinne.’»
16 Jehova talte til Moses etter at de to sønnene til Aron hadde dødd, de som døde da de trådte fram for Jehova.+ 2 Jehova sa til Moses: «Si til din bror Aron at han ikke når som helst kan gå inn på det hellige sted+ innenfor forhenget+ og stille seg foran lokket på Arken. Gjør han det, skal han dø.+ For jeg skal vise meg i en sky+ over lokket.+
3 Dette er hva Aron skal ta med seg når han går inn på det hellige sted: en ung okse til et syndoffer+ og en vær til et brennoffer.+ 4 Han skal kle seg i den hellige linkjortelen,+ ha på seg underbuksene+ av lin nærmest kroppen,* knyte på seg linbeltet+ og vikle linturbanen+ om hodet. Dette er hellige klær.+ Han skal bade kroppen i vann+ før han tar på seg klærne.
5 Fra Israels menighet skal han ta to unge geitebukker til et syndoffer og en vær til et brennoffer.+
6 Aron skal så føre fram oksen, som er et syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg+ og sitt hus.
7 Deretter skal han ta de to geitebukkene og stille dem framfor Jehova ved inngangen til møteteltet. 8 Aron skal trekke lodd om de to geitebukkene, det ene loddet for Jehova og det andre loddet for Asạsel.* 9 Aron skal føre fram den geitebukken som loddet for Jehova falt på,+ og ofre den som et syndoffer. 10 Men den geitebukken som loddet for Asạsel falt på, skal stilles levende framfor Jehova. Det skal gjøres soning ved den, så den kan sendes ut i ødemarken som Asạsel-bukk.+
11 Aron skal føre fram oksen, som er et syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg og sitt hus. Etterpå skal han slakte oksen, som er et syndoffer for ham selv.+
12 Han skal så ta fyrfatet+ fylt med glødende kull fra alteret+ framfor Jehova og to håndfuller med finknust velluktende røkelse+ og bære det innenfor forhenget.+ 13 Han skal legge røkelsen på det glødende kullet framfor Jehova,+ og skyen av røkelsen skal skjule lokket+ på Vitnesbyrdets*+ ark, for at han ikke skal dø.
14 Han skal ta noe av blodet+ fra oksen og stenke det med fingeren foran lokket, på østsiden, og han skal stenke noe av blodet med fingeren sju ganger foran lokket.+
15 Så skal han slakte den geitebukken som er et syndoffer for folket,+ og bære blodet fra den innenfor forhenget+ og gjøre det samme med blodet+ fra den som han gjorde med blodet fra oksen. Han skal stenke det mot lokket og foran lokket.
16 Han skal gjøre soning for det hellige sted på grunn av israelittenes urene handlinger og deres overtredelser og synder.+ Han skal gjøre det samme for møteteltet, som står hos dem midt iblant deres urene handlinger.
17 Ikke noe annet menneske skal være i møteteltet fra han går inn for å gjøre soning på det hellige sted, til han kommer ut. Han skal gjøre soning for seg og sitt hus+ og for hele Israels menighet.+
18 Så skal han gå ut til alteret,+ som står framfor Jehova, og gjøre soning for det. Han skal ta noe av blodet fra oksen og noe av blodet fra geitebukken og stryke det på alle hornene på alteret. 19 Han skal også stenke noe av blodet på alteret med fingeren sju ganger og rense det for israelittenes urene handlinger og hellige det.
20 Når han er ferdig med å gjøre soning+ for det hellige sted, møteteltet og alteret,+ skal han føre fram den levende geitebukken.+ 21 Aron skal legge begge hendene på hodet til den levende geitebukken og bekjenne over den alle israelittenes urette handlinger, alle deres overtredelser og alle deres synder. Han skal legge dem på hodet til geitebukken+ og sende den ut i ødemarken ved en mann som er utpekt til denne oppgaven.* 22 Han skal sende geitebukken ut i ødemarken, og den skal bære med seg alle syndene+ deres til et ørkenområde.+
23 Deretter skal Aron gå inn i møteteltet og ta av seg de linklærne som han tok på da han gikk inn på det hellige sted, og han skal legge dem der. 24 Han skal bade kroppen i vann+ på et hellig sted og ta på seg de andre klærne sine.+ Så skal han gå ut til alteret og bære fram sitt eget brennoffer+ og brennofferet for folket+ og gjøre soning for seg og for folket.+ 25 Han skal brenne fettet fra syndofferet på alteret.
26 Den mannen som sendte bort Asạsel-bukken,+ skal vaske klærne sine og bade kroppen i vann, og etterpå kan han komme inn i leiren.
27 Etter at blodet fra syndofferoksen og syndofferbukken er blitt båret inn på det hellige sted for å gjøre soning, skal disse føres utenfor leiren, og skinnet, kjøttet og tarminnholdet skal brennes opp.+ 28 Den som brenner det, skal vaske klærne sine og bade kroppen i vann, og etterpå kan han komme inn i leiren.
29 Dette skal være en varig forskrift for dere: På den tiende dagen i den sjuende måneden skal dere plage dere selv,* og ingen skal gjøre noe arbeid,+ verken en som er født i landet, eller en utlending som bor blant dere. 30 Denne dagen skal det gjøres soning+ for dere, slik at dere kan bli erklært rene. I Jehovas øyne vil dere være renset for alle deres synder.+ 31 Det er en sabbat med fullstendig hvile for dere, og dere skal plage dere selv.+ Dette er en varig forskrift.
32 Den presten som blir salvet+ og innsatt* til å tjene som prest+ etter sin far,+ skal gjøre soning og ta på seg linklærne,+ de hellige klærne.+ 33 Han skal gjøre soning for Det aller helligste,+ for møteteltet+ og for alteret.+ Og han skal gjøre soning for prestene og for hele Israels folk.+ 34 Dette skal være en varig forskrift for dere,+ så det kan gjøres soning for israelittene i forbindelse med alle deres synder én gang i året.»+
Og Aron gjorde slik Jehova hadde befalt Moses.
17 Jehova sa videre til Moses: 2 «Tal til Aron og sønnene hans og alle israelittene og si til dem: ‘Dette er hva Jehova har befalt:
3 «Hvis en person av Israels hus slakter en okse, en ung vær eller en geit i leiren eller utenfor leiren 4 i stedet for å komme med den til inngangen til møteteltet for å bære den fram som en offergave til Jehova foran Jehovas tabernakel, da regnes det som blodskyld for den personen. Han har utøst blod og skal utryddes fra sitt folk. 5 Det er for at israelittene ikke lenger skal slakte dyrene på den åpne marken, men komme med dem til Jehova, til inngangen til møteteltet, til presten. De skal ofre dem som fellesskapsofre til Jehova.+ 6 Og presten skal stenke blodet på Jehovas alter ved inngangen til møteteltet og brenne fettet til en behagelig* duft for Jehova.+ 7 De skal altså ikke lenger ofre slaktofre til de geitlignende demonene,*+ som de driver åndelig prostitusjon med.+ Dette skal være en varig forskrift for dere i generasjon etter generasjon.»’
8 Du skal si til dem: ‘Hvis en person av Israels hus eller en utlending som bor blant dere, ofrer et brennoffer eller et slaktoffer 9 og ikke kommer med det til inngangen til møteteltet for å ofre det til Jehova, skal han utryddes fra sitt folk.+
10 Hvis en person av Israels hus eller en utlending som bor blant dere, spiser noe slags blod,+ skal jeg vende meg imot den* som spiser blodet, og jeg skal utrydde ham fra hans folk. 11 For en skapnings liv* er i blodet,+ og jeg har gitt dere blodet så dere kan gjøre soning for dere selv* på alteret.+ Blodet gjør soning+ fordi livet* er i det. 12 Derfor har jeg sagt til israelittene: «Ingen* av dere må spise blod, og ingen utlending som bor blant dere,+ må spise blod.»+
13 Hvis en av israelittene eller en utlending som bor blant dere, er på jakt og fanger et vilt dyr eller en fugl som kan spises, skal han la blodet renne ut+ og dekke det med jord. 14 For blodet er livet* i alle slags skapninger, ettersom livet* er i blodet. Derfor sa jeg til israelittene: «Dere må ikke spise blodet fra noen slags skapning, for blodet er livet* i alle slags skapninger. Den som spiser det, skal utryddes.»+ 15 Hvis noen,* enten en israelitt eller en utlending, spiser et selvdødt dyr eller et som er revet i hjel av et vilt dyr,+ skal han vaske klærne sine, bade i vann og være uren helt til kvelden.+ Så er han ren. 16 Men hvis han ikke vasker klærne og bader, må han ta konsekvensene av sin synd.’»+
18 Jehova sa videre til Moses: 2 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Jeg er Jehova deres Gud.+ 3 Dere må ikke oppføre dere slik de gjør i Egypt, det landet dere bodde i, og dere må ikke gjøre som de gjør i Kạnaan, det landet jeg fører dere til.+ Dere må ikke følge deres skikker. 4 Dere skal holde mine lover,* og dere skal følge mine forskrifter og leve etter dem.+ Jeg er Jehova deres Gud. 5 Dere skal holde mine forskrifter og lover. Den som gjør det, skal leve ved dem.+ Jeg er Jehova.
6 Ingen av dere må ha seksuell omgang med* en av sine nære slektninger.+ Jeg er Jehova. 7 Du skal ikke ha seksuell omgang med din far, og du skal ikke ha seksuell omgang med din mor. Hun er din mor, og du skal ikke ha seksuell omgang med henne.
8 Du skal ikke ha seksuell omgang med din fars kone.+ Det fører skam over din far.*
9 Du skal ikke ha seksuell omgang med din søster, enten hun er datter av din far eller datter av din mor, og enten hun er født i samme husstand som deg eller ikke.+
10 Du skal ikke ha seksuell omgang med din sønnedatter eller din datterdatter, for det fører skam over deg selv.*
11 Du skal ikke ha seksuell omgang med datteren til din fars kone, din fars datter, for hun er din søster.
12 Du skal ikke ha seksuell omgang med din fars søster. Hun er din fars nære slektning.+
13 Du skal ikke ha seksuell omgang med din mors søster, for hun er din mors nære slektning.
14 Du skal ikke føre skam over* din fars bror ved å ha seksuell omgang med hans kone. Hun er din tante.+
15 Du skal ikke ha seksuell omgang med din svigerdatter.+ Hun er din sønns kone, og du skal ikke ha seksuell omgang med henne.
16 Du skal ikke ha seksuell omgang med din brors kone,+ for det fører skam over din bror.*
17 Du skal ikke ha seksuell omgang med både en kvinne og hennes datter.+ Du skal ikke ha seksuell omgang med hennes sønnedatter eller datterdatter. De er hennes nære slektninger. Det er grov umoral.*
18 Du skal ikke ta din kones søster til medhustru*+ og ha seksuell omgang med henne så lenge din kone lever.
19 Du skal ikke ha seksuell omgang med en kvinne mens hun er uren på grunn av menstruasjon.+
20 Du skal ikke ha samleie med en annen manns* kone, så du blir uren.+
21 Du skal ikke tillate at noen av barna dine blir ofret* til Molek.+ Du skal ikke vanhellige din Guds navn på den måten.+ Jeg er Jehova.
22 Du skal ikke ligge med en mann slik som man ligger med en kvinne.+ Det er en avskyelig handling.
23 En mann skal ikke ha samleie med et dyr, så han blir uren ved det. Heller ikke skal en kvinne by seg fram til et dyr for å ha samleie med det.+ Det er en krenkelse av det som er naturlig.
24 Gjør dere ikke urene ved noe av dette, for det er ved alt dette de nasjonene som jeg driver ut foran dere, har gjort seg urene.+ 25 Derfor er landet urent. Jeg skal straffe innbyggerne i landet på grunn av deres synd, og landet kommer til å spy dem ut.+ 26 Men dere skal holde mine forskrifter og lover,+ og dere skal ikke gjøre noen av disse avskyelige handlingene, verken dere israelitter eller de utlendingene som bor blant dere.+ 27 For alle disse avskyelige handlingene er blitt gjort av dem som har bodd i landet før dere,+ og nå er landet urent. 28 Da vil ikke landet måtte spy dere ut fordi dere gjør det urent, slik det kommer til å spy ut de nasjonene som har vært der før dere. 29 Hvis noen gjør noen av disse avskyelige handlingene, skal han utryddes fra sitt folk. Det gjelder alle som gjør noe slikt. 30 Dere skal oppfylle deres forpliktelse overfor meg ved å holde dere borte fra de avskyelige skikkene som er blitt fulgt før dere,+ så dere ikke gjør dere urene ved dem. Jeg er Jehova deres Gud.’»
19 Jehova sa videre til Moses: 2 «Tal til hele Israels menighet og si til dem: ‘Dere skal være hellige, for jeg, Jehova deres Gud, er hellig.+
3 Hver og en skal ha respekt for* sin mor og sin far,+ og dere skal holde mine sabbater.+ Jeg er Jehova deres Gud. 4 Vend dere ikke til verdiløse guder,+ og lag dere ikke guder av støpt metall.+ Jeg er Jehova deres Gud.
5 Hvis dere ofrer et fellesskapsoffer til Jehova,+ skal dere ofre det på en slik måte at dere oppnår godkjennelse.+ 6 Det skal spises den dagen dere ofrer det, og dagen etter. Hvis det er noe igjen den tredje dagen, skal det brennes opp.+ 7 Men hvis noe av det blir spist den tredje dagen, er det noe motbydelig som ikke vil bli godkjent. 8 Den som spiser det, må ta konsekvensene av det gale han har gjort, for han har vanhelliget noe hellig som tilhører Jehova. Den personen skal utryddes fra sitt folk.
9 Når avlingen i landet høstes, skal du ikke høste kornet helt ut til kanten av åkeren, og du skal ikke plukke opp de aksene som ligger igjen etter at du har høstet.+ 10 Du skal heller ikke samle inn de druene som blir igjen i vingården din, eller plukke opp dem som har falt ned. Du skal la dem være igjen til den fattige*+ og til den fastboende utlendingen. Jeg er Jehova deres Gud.
11 Dere skal ikke stjele,+ dere skal ikke bedra,+ og dere skal ikke være uærlige mot hverandre. 12 Dere skal ikke sverge falskt i mitt navn+ og på den måten vanhellige din Guds navn. Jeg er Jehova. 13 Du skal ikke svindle en annen person,+ og du skal ikke røve noe fra ham.+ Du skal ikke holde tilbake lønnen til en leiearbeider natten over, til neste morgen.+
14 Du skal ikke forbanne* en som er døv, eller legge en hindring i veien for en som er blind.+ Du skal frykte din Gud.+ Jeg er Jehova.
15 Dere skal ikke være urettferdige når dere dømmer. Du skal ikke ta parti for den fattige eller favorisere den rike.+ Med rettferdighet skal du dømme andre.
16 Du skal ikke gå rundt blant ditt folk og baktale andre.+ Du skal ikke ønske å ta livet* av din neste.*+ Jeg er Jehova.
17 Du skal ikke hate din bror i hjertet.+ Du må irettesette din neste,+ så du ikke kommer til å bære på synd sammen med ham.
18 Du skal ikke ta hevn+ eller bære nag til noen i ditt folk, men du skal elske din neste* som deg selv.+ Jeg er Jehova.
19 Dere skal holde mine forskrifter: Du skal ikke krysse to slags husdyr. Du skal ikke så to slags såkorn i åkeren,+ og du skal ikke ha på deg et klesplagg som er vevd av to slags tråd.+
20 Hvis en mann har samleie med en kvinne og hun er en tjenestekvinne som er lovt bort til en annen mann, men hun ikke er blitt løskjøpt eller har fått sin frihet, skal det gis straff. Men de skal ikke dø, for hun var ikke frigitt ennå. 21 Mannen skal komme med sitt skyldoffer til Jehova, til inngangen til møteteltet, en skyldoffervær.+ 22 Presten skal gjøre soning for ham med skyldofferværen framfor Jehova for den synden han har begått, og han skal bli tilgitt den synden han har begått.
23 Når dere kommer inn i landet og planter trær til å spise av, skal dere betrakte frukten fra dem som uren og forbudt.* I tre år skal trærne være forbudt* for dere. Frukten skal ikke spises. 24 Men i det fjerde året skal all frukten fra dem være hellig, og det skal være en tid med stor glede framfor Jehova.+ 25 I det femte året kan dere så spise frukten. Slik blir avlingen deres større. Jeg er Jehova deres Gud.
26 Dere skal ikke spise noe som inneholder blod.+
Dere skal ikke se etter varsler eller drive med magi.+
27 Dere skal ikke barbere* av håret ved tinningene* eller ødelegge kanten av skjegget.+
28 Dere skal ikke rispe dere opp på kroppen i sorg over en som er død,*+ og dere skal ikke lage tatoveringsmerker på dere. Jeg er Jehova.
29 Du skal ikke vanære din datter ved å gjøre henne til en prostituert,+ for at ikke landet skal bli urent ved prostitusjon og bli fylt med umoral.+
30 Dere skal holde mine sabbater,+ og dere skal ha ærefrykt for* min helligdom. Jeg er Jehova.
31 Vend dere ikke til åndemedier,+ og rådspør ikke spåmenn,*+ så dere blir urene ved dem. Jeg er Jehova deres Gud.
32 Du skal reise deg for grått hår,+ og du skal vise et eldre menneske ære.+ Du skal frykte din Gud.+ Jeg er Jehova.
33 Når en utlending bor blant dere i landet, skal dere ikke behandle ham dårlig.+ 34 Utlendingen som bor blant dere, skal være som en innfødt for dere.+ Du skal elske ham som deg selv, for dere har selv vært fastboende utlendinger i Egypt.+ Jeg er Jehova deres Gud.
35 Når dere måler lengde, vekt eller volum, skal dere ikke være uærlige.+ 36 Dere skal bruke nøyaktig vekt, nøyaktige lodd og nøyaktige hulmål for tørre varer og for væsker.*+ Jeg er Jehova deres Gud, som førte dere ut av Egypt. 37 Dere skal holde alle mine forskrifter og alle mine lover, og dere skal følge dem.+ Jeg er Jehova.’»
20 Jehova sa videre til Moses: 2 «Du skal si til israelittene: ‘Hvis en israelitt eller en utlending som bor i Israel, gir et av barna sine til Molek, skal han dø.+ Folket i landet skal steine ham til døde. 3 Jeg skal vende meg imot ham og utrydde ham fra hans folk, for han har gitt et av barna sine til Molek og gjort mitt hellige sted+ urent og vanhelliget mitt hellige navn. 4 Hvis folket i landet med vilje lukker øynene for det den personen gjør når han gir barnet sitt til Molek, og de ikke straffer ham med døden,+ 5 skal jeg selv vende meg imot den personen og hans slekt.+ Jeg skal utrydde ham fra hans folk, både ham og alle dem som driver åndelig prostitusjon med Molek sammen med ham.
6 Hvis en person driver åndelig prostitusjon ved å vende seg til åndemedier+ eller til spåmenn,*+ skal jeg vende meg imot den personen og utrydde ham fra hans folk.+
7 Dere skal hellige dere og bli hellige,+ for jeg er Jehova deres Gud. 8 Dere skal holde mine forskrifter og følge dem.+ Jeg er Jehova, som helliger dere.+
9 Hvis noen forbanner* sin far eller sin mor, skal han dø.+ Fordi han har forbannet sin far eller sin mor, kommer hans eget blod over ham.*
10 Dette gjelder en mann som er utro* med en annen manns kone: Den som er utro med sin nestes* kone, skal dø. Både den utro mannen og den utro kvinnen skal dø.+ 11 En mann som ligger med sin fars kone, har ført skam over sin far.*+ De skal begge dø. Deres eget blod kommer over dem.* 12 Hvis en mann ligger med sin svigerdatter, skal de begge dø. De har krenket det som er naturlig. Deres eget blod kommer over dem.*+
13 Hvis en mann ligger med en mann slik som man ligger med en kvinne, har de begge gjort noe avskyelig.+ De skal dø. Deres eget blod kommer over dem.*
14 Hvis en mann tar både en kvinne og hennes mor til kone, er det grov umoral.*+ Både han og de skal straffes med døden og brennes opp,+ for at den grove umoralen ikke skal fortsette blant dere.
15 Hvis en mann har samleie med et dyr, skal han dø, og dere skal drepe dyret.+ 16 Hvis en kvinne går til et dyr for å ha samleie med det,+ skal dere drepe kvinnen og dyret. De skal dø. Deres eget blod kommer over dem.*
17 Hvis en mann har seksuell omgang med sin søster, enten sin fars eller sin mors datter, og han ser hennes nakenhet, og hun ser hans nakenhet, er det en skam.+ De skal utryddes for øynene på folket. Han har ført skam over* sin søster og må ta konsekvensene av det gale han har gjort.
18 Hvis en mann har seksuell omgang med en kvinne som har menstruasjon, har både han og hun vist mangel på respekt for blodet.+ De skal begge utryddes fra sitt folk.
19 Du skal ikke ha seksuell omgang med din mors søster eller din fars søster, for det ville føre skam over en nær slektning.+ De må ta konsekvensene av det gale de har gjort. 20 En mann som ligger med sin onkels kone, har ført skam over* sin onkel.+ De må ta konsekvensene av sin synd. De skal dø barnløse. 21 Hvis en mann gifter seg med sin brors kone, er det noe avskyelig.+ Han har ført skam over* sin bror. De skal være barnløse.
22 Dere skal holde alle mine forskrifter og alle mine lover+ og følge dem,+ for at det landet som jeg fører dere til, og som dere skal bo i, ikke skal spy dere ut.+ 23 Dere må ikke følge skikkene til de nasjonene som jeg driver ut foran dere,+ for de har gjort alt dette, og jeg avskyr dem.+ 24 Derfor sa jeg til dere: «Dere skal innta landet deres, og jeg skal gi dere det som eiendom, et land som flyter med melk og honning.+ Jeg er Jehova deres Gud, som har skilt dere ut fra de andre folkene.»+ 25 Dere skal skille mellom de rene og de urene dyrene og mellom de rene og de urene fuglene.+ Dere må ikke gjøre dere selv motbydelige ved noe av det jeg har skilt ut som urent for dere, enten det er et dyr, en fugl eller noe som kryper på jorden.+ 26 Dere skal være hellige for meg, for jeg, Jehova, er hellig,+ og jeg skiller dere ut fra de andre folkene for at dere skal tilhøre meg.+
27 En mann eller en kvinne som fungerer som åndemedium eller driver med spådom,* skal dø. Folket skal steine dem til døde.+ Deres eget blod kommer over dem.’»*
21 Jehova sa videre til Moses: «Tal til prestene, Arons sønner, og si til dem: ‘Ingen prest må gjøre seg uren ved en død person* blant sitt folk.+ 2 Men han kan gjøre det hvis det er en nær slektning: hans mor, hans far, hans sønn, hans datter, hans bror 3 eller hans søster, hvis hun sto ham nær, var jomfru og ikke var gift. 4 Han må ikke gjøre seg uren og vanhellige seg hvis den døde er en kvinne som tilhører en ektemann blant hans folk. 5 Prestene skal ikke gjøre hodet skallet,+ barbere av skjegget på sidene eller rispe seg opp på kroppen.+ 6 De skal være hellige for sin Gud,+ og de skal ikke vanhellige sin Guds navn,+ for de bærer fram Jehovas ildofre, sin Guds brød.* De må være hellige.+ 7 De skal ikke gifte seg med en prostituert,+ med en kvinne som er blitt gjort uren, eller med en kvinne som er skilt fra mannen sin,+ for presten er hellig for sin Gud. 8 Du skal betrakte ham som hellig,+ for han er en som bærer fram din Guds brød. Han skal være hellig for deg, for jeg, Jehova, som helliger dere, er hellig.+
9 Hvis en prestedatter vanhelliger seg ved å drive prostitusjon, vanhelliger hun sin far. Hun skal straffes med døden og brennes opp.+
10 Den som er øversteprest blant sine brødre, den som har fått salvingsoljen helt på hodet+ og er blitt innsatt* til å bære presteklærne,+ må ikke la håret være ustelt eller flerre klærne sine.+ 11 Han skal ikke gå inn til en død person.*+ Ikke engang for sin far eller sin mor kan han gjøre seg uren. 12 Han skal ikke gå ut av helligdommen og ikke vanhellige sin Guds helligdom,+ for innvielsestegnet, hans Guds salvingsolje,+ er på ham. Jeg er Jehova.
13 Han må gifte seg med en kvinne som er jomfru.+ 14 Han kan ikke gifte seg med en enke, en fraskilt kvinne, en kvinne som er blitt gjort uren, eller en prostituert. Men han skal ta en jomfru av sitt folk til kone. 15 Han skal ikke vanhellige sine etterkommere blant sitt folk,+ for jeg er Jehova, som helliger ham.’»
16 Jehova sa videre til Moses: 17 «Si til Aron: ‘I generasjon etter generasjon kan ingen av dine etterkommere bære fram sin Guds brød hvis han har en feil på kroppen. 18 En mann får ikke bære det fram hvis han har en fysisk feil. Det gjelder en som er blind eller halt eller har et vansiret ansikt* eller en kroppsdel som er for lang, 19 en som har en brukket fot eller en brukket hånd, 20 en som er pukkelrygget eller kortvokst,* og en som har en feil på øynene eller har eksem eller ringorm eller ødelagte testikler.+ 21 Ingen av presten Arons etterkommere som har en fysisk feil, kan komme og bære fram ildofre til Jehova. Fordi han har en fysisk feil, får han ikke lov til å bære fram sin Guds brød. 22 Han kan spise sin Guds brød, både av det høyhellige+ og av det hellige.+ 23 Men på grunn av sin fysiske feil må han ikke gå bort til forhenget+ eller nærme seg alteret.+ Han må ikke vanhellige min helligdom,+ for jeg er Jehova, som helliger dem.’»+
24 Moses sa dette til Aron og sønnene hans og alle israelittene.
22 Jehova sa videre til Moses: 2 «Si til Aron og sønnene hans at de må være nøye med hvordan de behandler* de hellige offergavene som israelittene helliger til meg, så de ikke vanhelliger mitt hellige navn.+ Jeg er Jehova. 3 Si til dem: ‘I generasjon etter generasjon skal det være slik at hvis en av etterkommerne deres er uren, men likevel nærmer seg de hellige offergavene som israelittene helliger til Jehova, da skal den personen utryddes framfor meg.+ Jeg er Jehova. 4 Ingen av Arons etterkommere som er spedalsk+ eller har utflod,+ kan spise av de hellige offergavene før han blir ren.+ Det kan heller ikke den som rører ved en som er blitt uren av å ta på en død person,+ eller en mann som har hatt en sæduttømming,+ 5 eller en mann som rører ved et urent smådyr,+ eller som rører ved et menneske som er urent av en hvilken som helst grunn, og som kan gjøre ham uren.+ 6 Den som rører ved noe av dette, er uren helt til kvelden og kan ikke spise av de hellige offergavene, men skal bade kroppen i vann.+ 7 Når solen har gått ned, er han ren. Deretter kan han spise av de hellige offergavene, for det er maten hans.+ 8 Han må ikke spise noe selvdødt dyr eller noe som er revet i hjel av ville dyr, og bli uren ved det.+ Jeg er Jehova.
9 De skal oppfylle sin forpliktelse overfor meg, så de ikke pådrar seg synd fordi de ikke oppfyller den, og må dø fordi de vanhelliger hellige offergaver. Jeg er Jehova, som helliger dem.
10 Ingen utenforstående* kan spise noe hellig.+ Ingen utlending som er gjest hos en prest, og ingen leiearbeider kan spise noe hellig. 11 Men hvis en prest kjøper en person for sine egne penger, kan den personen spise av det. Slaver som er født i hans hus, kan også spise av maten hans.+ 12 Hvis en prestedatter gifter seg med en som ikke er prest,* kan hun ikke spise av de hellige offergavene som er gitt som bidrag. 13 Men hvis en prestedatter blir enke eller blir skilt og ikke har barn og hun flytter tilbake til sin fars hus og bor der som i sin ungdom, kan hun spise av farens mat.+ Men ingen utenforstående* kan spise av den.
14 Hvis en mann spiser noe hellig ved en feiltagelse, skal han legge til en femtedel av verdien og gi det til presten som en hellig offergave.+ 15 Prestene skal ikke vanhellige de hellige offergavene som israelittene gir som bidrag til Jehova,+ 16 og føre skyld og straff over israelittene ved å la dem spise de hellige offergavene. For jeg er Jehova, som helliger dem.’»
17 Jehova sa videre til Moses: 18 «Tal til Aron og sønnene hans og alle israelittene og si til dem: ‘Når en israelitt eller en fastboende utlending i Israel bærer fram et brennoffer+ til Jehova for å oppfylle sine løfter eller for å gi en frivillig offergave,+ 19 må det være et feilfritt hanndyr+ av storfeet, av de unge sauene eller av geitene for at det skal bli godkjent. 20 Dere må ikke komme med et dyr som har en feil,+ for da vil dere ikke bli godkjent.
21 Hvis noen bærer fram et fellesskapsoffer+ til Jehova for å innfri et løfte eller for å gi en frivillig offergave, må det være et feilfritt dyr av storfeet eller småfeet for at det skal bli godkjent. Det må ikke ha noen som helst feil. 22 Ingen av de dyrene dere ofrer, må være blinde eller ha et brudd, en flenge eller en vorte eller ha skabb eller ringorm. Dere må ikke føre fram noen slike dyr for Jehova eller ofre dem på alteret for Jehova. 23 Du kan komme med en okse eller en sau med en kroppsdel som er for lang eller for kort, som en frivillig offergave, men den vil ikke bli godkjent som et løfteoffer. 24 Et dyr som har fått testiklene ødelagt, knust, revet av eller skåret av, må dere ikke føre fram for Jehova. Dere må ikke ofre slike dyr i landet deres. 25 Og dere må ikke bære fram noen slike dyr fra en utlendings hånd som deres Guds brød,* for dyrene er skadet, og det er feil på dem. De vil ikke bli godkjent.’»
26 Jehova sa videre til Moses: 27 «Når det blir født en kalv, et lam eller en geitekilling, skal ungen være hos moren i sju dager,+ men fra den åttende dagen av vil den bli godkjent som en offergave, et ildoffer til Jehova. 28 Dere må ikke slakte et dyr av storfeet eller småfeet på samme dag som ungen.+
29 Hvis dere ofrer et takkoffer til Jehova,+ skal dere ofre det slik at dere kan bli godkjent. 30 Det skal spises samme dag. Dere må ikke la noe av det bli igjen til neste morgen.+ Jeg er Jehova.
31 Dere skal holde mine bud og følge dem.+ Jeg er Jehova. 32 Dere må ikke vanhellige mitt hellige navn.+ Jeg skal holdes hellig blant israelittene.+ Jeg er Jehova, som helliger dere,+ 33 den som førte dere ut av Egypt for å vise at jeg er deres Gud.+ Jeg er Jehova.»
23 Jehova sa videre til Moses: 2 «Tal til israelittene og si til dem: ‘De høytidene+ for Jehova som dere skal utrope,+ er hellige sammenkomster. Dette er mine høytider:
3 I seks dager kan man arbeide, men på den sjuende dagen er det sabbat med fullstendig hvile,+ en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre noe slags arbeid. Det skal være sabbat for Jehova, uansett hvor dere bor.+
4 Dette er Jehovas høytider, hellige sammenkomster som dere skal utrope til fastsatte tider: 5 På den 14. dagen i den første måneden,+ i skumringen,* er det påske+ for Jehova.
6 På den 15. dagen i den samme måneden begynner de usyrede brøds høytid for Jehova.+ I sju dager skal dere spise usyret brød.+ 7 Den første dagen skal dere holde en hellig sammenkomst.+ Dere skal ikke gjøre noe hardt arbeid. 8 Men dere skal bære fram ildoffer til Jehova i sju dager. Den sjuende dagen skal det være en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre noe hardt arbeid.’»
9 Jehova sa videre til Moses: 10 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Når dere kommer inn i det landet som jeg gir dere, og dere har høstet avlingen der, skal dere komme til presten med et kornbånd av førstegrøden+ av avlingen.+ 11 Og presten skal svinge kornbåndet fram og tilbake framfor Jehova for å oppnå godkjennelse for dere. Han skal svinge det dagen etter sabbaten. 12 Den dagen kornbåndet svinges, skal dere ofre et feilfritt årsgammelt værlam som et brennoffer til Jehova. 13 Kornofferet til det skal være to tiendedels efa* fint mel blandet med olje, som et ildoffer til Jehova, en behagelig* duft. Drikkofferet skal være en fjerdedels hin* vin. 14 Dere skal ikke spise brød, ristet korn eller nytt korn før den dagen, før dere kommer med offergaven til deres Gud. Dette skal være en varig forskrift for dere i generasjon etter generasjon, uansett hvor dere bor.
15 Dere skal telle sju sabbater fra dagen etter sabbaten, fra den dagen dere kommer med kornbåndet som svingeoffer.+ Det skal være hele uker. 16 Dere skal telle 50 dager,+ til dagen etter den sjuende sabbaten. Da skal dere bære fram et nytt kornoffer til Jehova.+ 17 Dere skal ta med dere to brød hjemmefra som et svingeoffer. Disse skal være laget av to tiendedels efa* fint mel. De skal bakes med surdeig+ og utgjøre den første modne grøden for Jehova.+ 18 Og sammen med brødene skal dere komme med sju feilfrie årsgamle værlam, en ung okse og to værer.+ De skal være et brennoffer til Jehova sammen med kornofferet og drikkofrene, et ildoffer med en behagelig duft for Jehova. 19 Og dere skal ofre en ung geit som et syndoffer+ og to årsgamle værlam som et fellesskapsoffer.+ 20 Presten skal svinge de to værlammene fram og tilbake sammen med brødene av den første modne grøden som et svingeoffer framfor Jehova. De skal være hellige for Jehova og tilhøre presten.+ 21 Den dagen skal dere kunngjøre+ at det er en hellig sammenkomst for dere. Dere skal ikke gjøre noe hardt arbeid. Dette skal være en varig forskrift for dere i generasjon etter generasjon, uansett hvor dere bor.
22 Når avlingen i landet høstes, skal du ikke høste kornet helt ut til kanten av åkeren, og du skal ikke plukke opp det som ligger igjen etter at du har høstet.+ Du skal la det være igjen til den fattige*+ og til den fastboende utlendingen.+ Jeg er Jehova deres Gud.’»
23 Jehova sa videre til Moses: 24 «Si til israelittene: ‘På den første dagen i den sjuende måneden skal dere holde fullstendig hvile. Det skal være en hellig sammenkomst, en minnedag som blir kunngjort ved at det blir blåst i trompet.+ 25 Dere skal ikke gjøre noe hardt arbeid, og dere skal bære fram et ildoffer til Jehova.’»
26 Jehova sa videre til Moses: 27 «Men på den tiende dagen i denne sjuende måneden er det soningsdag.+ Dere skal holde en hellig sammenkomst, og dere skal plage dere selv*+ og bære fram et ildoffer til Jehova. 28 Dere skal ikke gjøre noe slags arbeid denne dagen, for det er en soningsdag, da det gjøres soning+ for dere framfor Jehova deres Gud. 29 Den som ikke plager seg selv* den dagen, skal utryddes fra sitt folk.+ 30 Den som gjør noe slags arbeid den dagen, skal jeg utrydde fra folket. 31 Dere skal ikke gjøre noe slags arbeid. Dette skal være en varig forskrift for dere i generasjon etter generasjon, uansett hvor dere bor. 32 Det er en sabbat med fullstendig hvile for dere, og dere skal plage dere selv*+ om kvelden den niende dagen i måneden. Dere skal holde sabbat fra kveld til kveld.»
33 Jehova sa videre til Moses: 34 «Si til israelittene: ‘På den 15. dagen i denne sjuende måneden begynner løvhyttehøytiden for Jehova. Den skal vare i sju dager.+ 35 Det skal være en hellig sammenkomst den første dagen, og dere skal ikke gjøre noe hardt arbeid. 36 I sju dager skal dere bære fram ildoffer til Jehova. Den åttende dagen skal dere holde en hellig sammenkomst,+ og dere skal bære fram et ildoffer til Jehova. Det er en høytidssamling. Dere skal ikke gjøre noe hardt arbeid.
37 Dette er høytidene+ for Jehova, som dere skal utrope som hellige sammenkomster,+ da det skal bæres fram ildoffer til Jehova: brennofferet+ sammen med kornofferet+ og drikkofrene,+ etter hva som er bestemt for hver dag. 38 Dette kommer i tillegg til det som blir ofret på Jehovas sabbater,+ og de gavene,+ løfteofrene+ og frivillige offergavene+ som dere gir til Jehova. 39 Men på den 15. dagen i den sjuende måneden, når dere har samlet inn avlingen i landet, skal dere feire høytid for Jehova i sju dager.+ Den første dagen skal det være fullstendig hvile, og den åttende dagen skal det være fullstendig hvile.+ 40 Den første dagen skal dere ta frukt av majestetiske trær, blader av palmetrær+ og grener av løvtrær og av popler fra dalen.* Dere skal glede dere+ framfor Jehova deres Gud i sju dager.+ 41 Dere skal feire høytiden for Jehova i sju dager hvert år.+ Dette skal være en varig ordning for dere i generasjon etter generasjon, og dere skal feire den i den sjuende måneden. 42 Dere skal bo i løvhytter i sju dager.+ Alle som er født i Israel, skal bo i løvhytter, 43 for at kommende generasjoner kan vite+ at jeg lot israelittene bo i løvhytter da jeg førte dem ut av Egypt.+ Jeg er Jehova deres Gud.’»
44 Dette sa Moses til israelittene om Jehovas høytider.
24 Jehova sa videre til Moses: 2 «Befal israelittene å skaffe deg ren olje av støtt oliven til belysningen, slik at lampene kan være tent hele tiden.+ 3 Aron skal sørge for at lampene alltid lyser fra kveld til morgen framfor Jehova utenfor forhenget ved Vitnesbyrdets ark* i møteteltet. Dette skal være en varig ordning for dere i generasjon etter generasjon. 4 Han skal stadig gjøre lampene i stand på lampestaken+ av rent gull framfor Jehova.
5 Du skal ta fint mel og bake tolv ringformede brød av det. Det skal brukes to tiendedels efa* til hvert brød. 6 Du skal legge dem i to stabler, seks i hver stabel,+ på bordet av rent gull framfor Jehova.+ 7 Du skal legge ren virak* på hver stabel, og viraken skal være et påminningsoffer*+ for brødene, et ildoffer til Jehova. 8 Hver sabbatsdag skal brødene legges på plass framfor Jehova.+ Det er en varig pakt med israelittene. 9 Aron og sønnene hans+ skal få dem, og de skal spise dem på et hellig sted,+ for de er prestens høyhellige del av Jehovas ildofre. Det er en varig ordning.»
10 Blant israelittene var det en som var sønn av en israelittisk kvinne og en egyptisk mann,+ og han og en israelittisk mann begynte å slåss med hverandre i leiren. 11 Sønnen til den israelittiske kvinnen begynte å misbruke Navnet* og å forbanne* det.+ Da førte de ham til Moses.+ Moren hans het Sjẹlomit og var datter av Dibri av Dans stamme. 12 De satte ham i forvaring til Jehovas avgjørelse ble gjort kjent for dem.+
13 Jehova sa da til Moses: 14 «Før ut ham som forbannet mitt navn, til et sted utenfor leiren. Alle de som hørte ham, skal legge hendene på hodet hans, og så skal hele forsamlingen steine ham.+ 15 Og du skal si til israelittene: ‘Hvis noen forbanner sin Gud, må han ta konsekvensene av sin synd. 16 Den som misbruker Jehovas navn, skal dø.+ Hele forsamlingen skal steine ham. Både den fastboende utlendingen og den som er født i landet, skal dø hvis han misbruker Navnet.
17 Hvis noen tar et menneskeliv,* skal han dø.+ 18 Den som dreper et husdyr, skal erstatte det, liv for liv. 19 Hvis noen skader en annen, skal det samme som han har gjort, gjøres med ham.+ 20 Brudd for brudd, øye for øye, tann for tann – den samme skaden han har påført en annen, skal han selv bli påført.+ 21 Den som dreper et dyr, skal erstatte det,+ men den som dreper et menneske, skal dø.+
22 En og samme lov* skal gjelde for dere, både for den fastboende utlendingen og for den som er født i landet,+ for jeg er Jehova deres Gud.’»
23 Moses sa dette til israelittene, og de førte ham som hadde forbannet Guds navn, til et sted utenfor leiren og steinet ham.+ Israelittene gjorde som Jehova hadde befalt Moses.
25 Jehova sa til Moses på Sinai-fjellet: 2 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Når dere kommer inn i det landet som jeg gir dere,+ skal landet holde sabbat for Jehova.+ 3 I seks år kan du så åkeren din og beskjære vinrankene dine, og du skal høste inn landets avling.+ 4 Men i det sjuende året skal det være en sabbat med fullstendig hvile for landet, en sabbat for Jehova. Du skal ikke så åkeren din eller beskjære vinrankene dine. 5 Du skal ikke høste det som har vokst opp av seg selv fra korn som ble igjen etter forrige innhøstning, og du skal ikke samle inn druene på de ubeskårne vinrankene. Det skal være et år med fullstendig hvile for landet. 6 Men du kan spise det som vokser i landet i løpet av sabbatsåret. Både du og slavene og slavekvinnene dine, leiearbeiderne dine og innvandrerne som bor hos deg, kan spise det, 7 og det kan også husdyrene og de ville dyrene i landet. Alt som vokser i landet, kan spises.
8 Du skal telle sju sabbatsår fram, sju ganger sju år, til sammen 49 år. 9 Og på den tiende dagen i den sjuende måneden skal du blåse høyt i hornet. På soningsdagen+ skal dere la lyden av hornet høres i hele landet. 10 Dere skal erklære det 50. året for hellig og utrope frihet for alle innbyggere i landet.+ Det skal være et jubelår for dere, og alle skal få vende tilbake til sin eiendom og til sin slekt.+ 11 Et jubelår skal det 50. året være for dere. Dere skal ikke så og ikke høste korn som har vokst opp av seg selv, og dere skal ikke samle inn druene på de ubeskårne vinrankene.+ 12 For det er et jubelår. Det skal være hellig for dere. Dere kan bare spise det som landet selv bærer fram.+
13 I dette året, jubelåret, skal alle vende tilbake til sin eiendom.+ 14 Hvis du selger noe til en annen eller kjøper noe av ham, skal dere ikke utnytte hverandre.+ 15 Når du kjøper en jordeiendom av en annen, skal du ta med i beregningen hvor mange år det er siden jubelåret, og han skal fastsette prisen etter hvor mange år du kan høste inn avlinger.+ 16 Hvis det er mange år igjen, kan han øke prisen, men hvis det er få år igjen, skal han sette ned prisen, for det er et visst antall avlinger han selger deg. 17 Ingen av dere skal utnytte en annen,+ men du skal frykte din Gud,+ for jeg er Jehova deres Gud.+ 18 Når dere følger mine forskrifter og holder mine lover, kommer dere til å bo trygt i landet.+ 19 Landet skal gi sin frukt,+ og dere kommer til å spise dere mette og bo trygt.+
20 Dere spør kanskje: «Hva skal vi spise i det sjuende året når vi ikke kan så eller høste inn avlingene våre?»+ 21 Men jeg skal sende min velsignelse over dere i det sjette året, og landet skal gi en stor nok avling for tre år.+ 22 Og dere skal så åkeren det åttende året og spise av den gamle avlingen fram til det niende året. Helt til det årets avling kommer, skal dere spise av den gamle.
23 En jordeiendom skal ikke selges for all framtid,+ for landet er mitt,+ og jeg ser på dere som fastboende utlendinger og innvandrere.+ 24 I hele det landet jeg gir dere, skal den som selger en eiendom, ha rett til å kjøpe den tilbake.
25 Hvis din bror blir fattig og må selge noe av sin eiendom, skal en gjenkjøper som er i nær slekt med ham, komme og kjøpe tilbake det hans bror har solgt.+ 26 Hvis en person ikke har noen gjenkjøper, men har fått god råd og selv kan kjøpe det tilbake, 27 skal han beregne verdien av de årene som har gått siden han solgte det, trekke beløpet fra den opprinnelige prisen og betale differansen til den mannen han solgte det til. Så kan han vende tilbake til eiendommen sin.+
28 Men hvis han ikke får råd til å kjøpe tilbake det han har solgt, skal det tilhøre kjøperen fram til jubelåret.+ I jubelåret skal det gis tilbake til ham, og han kan vende tilbake til eiendommen sin.+
29 Hvis noen selger et hus i en by med murer rundt, varer gjenkjøpsretten i et år fra det tidspunktet han selger det. Gjenkjøpsretten+ er gyldig et helt år. 30 Men hvis det ikke blir kjøpt tilbake før det har gått et år, skal huset som ligger i en by med murer rundt, bli kjøperens varige eiendom og tilhøre hans etterkommere i generasjon etter generasjon. Det skal ikke gis tilbake i jubelåret. 31 Men hus i småbyer som ikke har noen mur rundt seg, skal behandles på samme måte som jordeiendommer ute på landet. Gjenkjøpsretten skal fortsette å gjelde for dem, og i jubelåret skal de gis tilbake.
32 Når det gjelder levittenes hus i byene deres,+ skal levittene alltid ha rett til å kjøpe dem tilbake. 33 Hvis et hus i en av levittenes byer blir solgt, men ikke blir kjøpt tilbake, skal det gis tilbake i jubelåret.+ For husene i levittenes byer er deres eiendom blant israelittene.+ 34 Men beitemarkene+ rundt byene deres må ikke selges, for de er levittenes varige eiendom.
35 Hvis din bror som bor i nærheten av deg, blir fattig og ikke kan forsørge seg selv, skal du ta deg av ham,+ slik du ville gjøre med en fastboende utlending og en innvandrer,+ så han kan holde seg i live. 36 Du skal ikke ta rente av ham eller tjene penger på ham.+ Du skal frykte din Gud,+ og din bror skal holde seg i live hos deg. 37 Du skal ikke låne ham penger mot rente+ eller låne ham mat for å tjene på det. 38 Jeg er Jehova deres Gud, som førte dere ut av Egypt+ for å gi dere landet Kạnaan, for å vise at jeg er deres Gud.+
39 Hvis din bror som bor i nærheten av deg, blir fattig og må selge seg til deg,+ skal du ikke tvinge ham til å gjøre slavearbeid.+ 40 Han skal behandles som en leiearbeider,+ som en innvandrer. Han skal tjene hos deg til jubelåret. 41 Så skal han forlate deg, både han og barna* hans, og dra hjem til sin slekt. Han skal vende tilbake til sine forfedres eiendom.+ 42 For israelittene er mine slaver, som jeg førte ut av Egypt.+ De skal ikke selge seg slik en slave blir solgt. 43 Du skal ikke behandle ham hensynsløst,+ men du skal frykte din Gud.+ 44 Dine slaver skal komme fra nasjonene rundt dere – av dem kan dere kjøpe en slave eller en slavekvinne. 45 Dere kan også kjøpe slaver av innvandrerne som bor hos dere,+ og av deres etterkommere som er født i landet, og dere skal eie dem. 46 Dere kan la dem gå i arv til sønnene deres etter dere, så de kan ha dem som en varig eiendom, og dere kan bruke dem som arbeidere. Men dere må ikke behandle deres brødre, israelittene, hensynsløst.+
47 Men hvis en fastboende utlending eller en innvandrer blant dere blir rik og din bror er blitt fattig og må selge seg til ham eller til en i hans slekt, 48 da skal gjenkjøpsretten gjelde etter at han har solgt seg. En av brødrene hans kan kjøpe ham tilbake.+ 49 Eventuelt kan onkelen hans eller fetteren hans eller en annen nær slektning, en i hans slekt, kjøpe ham tilbake.
Hvis han selv er blitt rik, kan han kjøpe seg selv tilbake.+ 50 Sammen med den som kjøpte ham, skal han regne ut tiden fra det året han solgte seg, og fram til jubelåret,+ og pengene for salget av ham skal svare til antall år.+ Prisen for arbeidsdagene hans i den perioden skal fastsettes etter hva en leiearbeider får i lønn.+ 51 Hvis det er mange år igjen, skal han betale en gjenkjøpspris som svarer til det antall år som er igjen. 52 Og hvis det bare er noen få år igjen til jubelåret, skal han gjøre en beregning og betale en gjenkjøpspris som svarer til det antall år som er igjen. 53 År for år skal han tjene sin herre som en leiearbeider, og han må ikke behandles på en hensynsløs måte.+ 54 Men hvis han ikke kan kjøpe seg selv tilbake på disse betingelsene, skal han få friheten tilbake i jubelåret,+ både han og barna* hans.
55 Israelittene er nemlig mine slaver. De er mine slaver, som jeg førte ut av Egypt.+ Jeg er Jehova deres Gud.
26 Dere skal ikke lage dere verdiløse guder,+ dere skal ikke reise et utskåret bilde*+ eller en hellig støtte, og dere skal ikke sette opp en steinstatue+ i landet deres for å bøye dere for den.+ For jeg er Jehova deres Gud. 2 Dere skal holde mine sabbater og ha ærefrykt for* min helligdom. Jeg er Jehova.
3 Hvis dere lever etter mine forskrifter og holder mine bud og følger dem,+ 4 skal jeg gi dere regn til rett tid,+ og landet vil gi sin avling,+ og trærne på marken vil bære frukt. 5 Tresketiden hos dere vil vare til druehøsten, og druehøsten vil vare til såtiden. Dere kommer til å spise brød til dere er mette, og bo trygt i landet.+ 6 Jeg vil gi fred i landet,+ og dere skal legge dere uten at noen gjør dere redde.+ Jeg vil fjerne de farlige villdyrene fra landet, og et krigens sverd skal ikke herje i landet. 7 Dere skal forfølge fiendene deres, og de skal falle for sverdet deres. 8 Fem av dere skal forfølge 100, og 100 av dere skal forfølge 10 000, og fiendene deres skal falle for sverdet deres.+
9 Jeg vil velsigne* dere og gjøre dere fruktbare og tallrike,+ og jeg vil holde min pakt med dere.+ 10 Mens dere fortsatt spiser av den gamle avlingen, den fra året før, vil dere måtte fjerne den gamle avlingen for å få plass til den nye. 11 Og jeg skal sette mitt tabernakel midt iblant dere,+ og jeg skal ikke forkaste dere. 12 Jeg skal vandre midt iblant dere og være deres Gud,+ og dere skal være mitt folk.+ 13 Jeg er Jehova deres Gud, som førte dere ut av Egypt for at dere ikke lenger skulle være slaver for egypterne. Jeg brøt i stykker åket som lå på dere, og lot dere gå med hevet hode.*
14 Men hvis dere ikke hører på meg og ikke holder alle disse budene,+ 15 og hvis dere forkaster mine forskrifter,+ og hvis dere avskyr mine lover, så dere ikke holder alle budene mine, men bryter min pakt,+ 16 da skal jeg gjøre følgende mot dere: Jeg skal straffe dere med redsler, med tuberkulose og brennende feber som får øynene til å svikte og livet til å svinne bort. Dere kommer til å så kornet deres til ingen nytte, for fiendene deres kommer til å spise det.+ 17 Jeg skal vende meg imot dere, og dere skal bli beseiret av fiendene deres.+ De som hater dere, skal undertrykke dere,+ og dere skal flykte selv om ingen forfølger dere.+
18 Hvis ikke engang dette får dere til å høre på meg, blir jeg nødt til å tukte dere sju ganger så mye for syndene deres. 19 Jeg kommer til å knuse deres trassige stolthet og gjøre himmelen over dere lik jern+ og jorden under dere lik kobber. 20 Dere kommer til å slite dere ut til ingen nytte, for landet vil ikke gi sin avling,+ og trærne i landet vil ikke bære frukt.
21 Men hvis dere fortsetter å gå imot meg og nekter å høre på meg, blir jeg nødt til å straffe dere sju ganger så mye for syndene deres. 22 Jeg kommer til å sende ville dyr inn blant dere.+ De vil ta livet av barna deres,+ drepe husdyrene og gjøre dere få i antall, og veiene deres vil ligge øde.+
23 Hvis dere til tross for dette ikke lar dere tilrettevise+ av meg og dere insisterer på å gå imot meg, 24 skal jeg selv gå imot dere, og jeg skal straffe dere sju ganger for syndene deres. 25 Jeg skal føre et sverd over dere som hevn for at dere har brutt pakten.+ Hvis dere samler dere i byene deres, skal jeg sende sykdom inn blant dere,+ og dere skal bli overgitt i fiendens hånd.+ 26 Når jeg ødelegger brødforsyningen,*+ kommer ti kvinner til å kunne bake brød for dere i bare én ovn, og så skal de rasjonere ut brødet etter vekt.+ Dere skal spise, men ikke bli mette.+
27 Hvis dere til tross for dette ikke hører på meg og dere insisterer på å gå imot meg, 28 vil jeg gå imot dere med enda større styrke,+ og jeg blir nødt til å tukte dere sju ganger for syndene deres. 29 Dere vil da måtte spise kjøttet av deres egne sønner og døtre.+ 30 Jeg skal ødelegge de hellige offerhaugene deres,+ hogge ned røkelsesaltrene deres og legge likene av dere oppå de livløse, avskyelige avgudene*+ deres, og jeg kommer til å vende meg bort fra dere i avsky.+ 31 Jeg skal overgi byene deres til sverdet+ og legge helligdommene deres øde. Jeg vil vende meg bort fra den behagelige* duften fra ofrene deres. 32 Jeg skal legge landet øde,+ og deres fiender som bor der, kommer til å stirre overrasket på det.+ 33 Og jeg skal spre dere blant nasjonene,+ og jeg vil trekke sverdet og la det forfølge dere.+ Landet deres skal bli lagt øde,+ og byene deres skal bli ødelagt.
34 Da skal landet gjøre opp for sine sabbater, hele den tiden det ligger øde, mens dere er i deres fienders land. Da skal landet hvile,* for det må gjøre opp for sine sabbater.+ 35 Det skal hvile hele den tiden det ligger øde, fordi det ikke hvilte på sabbatene mens dere bodde der.
36 Når det gjelder dem som overlever+ og er i fiendenes land, skal jeg fylle deres hjerte med fortvilelse. Lyden av et blad i vinden vil få dem til å flykte, og de kommer til å flykte som en som flykter for sverdet, og falle selv om ingen forfølger dem.+ 37 De kommer til å snuble over hverandre som slike som flykter for sverdet, selv om ingen forfølger dem. Dere vil ikke klare å stå imot fiendene deres.+ 38 Dere skal gå til grunne blant nasjonene,+ og deres fienders land skal gjøre ende på dere. 39 De som blir igjen av dere, vil råtne bort i fiendenes land+ på grunn av sin synd. Ja, de vil råtne bort fordi deres fedre har syndet.+ 40 Da kommer de til å bekjenne sin egen synd+ og sine fedres synd og illojalitet og til å innrømme at de har handlet illojalt ved å gå imot meg.+ 41 Og jeg vil ha gått imot dem+ ved å føre dem til deres fienders land.+
Kanskje deres trassige* hjerte da vil ydmyke seg+ og de vil gjøre opp for sin synd. 42 Og jeg skal huske min pakt med Jakob+ og min pakt med Isak,+ og jeg skal huske min pakt med Abraham,+ og jeg skal huske landet. 43 Mens landet er forlatt av dem, skal det gjøre opp for sine sabbater+ og ligge øde etter dem, og de skal gjøre opp for sin synd, for de forkastet mine lover, og de avskydde mine forskrifter.+ 44 Men til tross for alt dette vil jeg aldri forkaste dem+ fullstendig mens de er i sine fienders land, og jeg vil heller ikke føle en slik avsky for dem at jeg utrydder dem, slik at jeg bryter min pakt+ med dem, for jeg er Jehova deres Gud. 45 For deres skyld skal jeg huske pakten med forfedrene deres,+ som jeg førte ut av Egypt for øynene på nasjonene,+ for å vise at jeg skulle være deres Gud. Jeg er Jehova.’»
46 Dette er de forskriftene, rettslige avgjørelsene og lovene som Jehova fastsatte mellom seg og israelittene på Sinai-fjellet gjennom Moses.+
27 Jehova sa videre til Moses: 2 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Når noen gir et spesielt løfte+ om å ofre et beløp til Jehova som tilsvarer den fastsatte verdien av en person, 3 skal verdien av en mann mellom 20 og 60 år være 50 sekel* sølv etter det hellige steds standardvekt.* 4 Men hvis det er en kvinne, skal verdien være 30 sekel. 5 Hvis det er en som er mellom 5 og 20 år, skal verdien være 20 sekel for en gutt og 10 sekel for en jente. 6 Hvis det er et barn mellom en måned og fem år, skal verdien være fem sekel sølv for en gutt og tre sekel sølv for en jente.
7 Hvis det er en som er 60 år eller eldre, skal verdien være 15 sekel for en mann og 10 sekel for en kvinne. 8 Men hvis den som gir løftet, er for fattig til å betale den fastsatte verdien,+ skal personen stilles fram for presten, og presten skal fastsette verdien på ham. Presten skal sette verdien etter hva den som gir løftet, har råd til.+
9 Hvis løftet gjelder et dyr som kan ofres til Jehova, vil det som gis til Jehova, bli hellig. 10 Han kan ikke erstatte det eller bytte det ut, verken et godt med et dårlig eller et dårlig med et godt. Men hvis han bytter ut et dyr med et annet, vil både det første dyret og det som det byttes ut med, bli hellige. 11 Hvis løftet gjelder et urent dyr,+ som ikke kan ofres til Jehova, skal han føre dyret fram for presten. 12 Presten skal fastsette verdien på det, om det er godt eller dårlig. Den verdien presten fastsetter, skal gjelde. 13 Men hvis det skulle skje at han ønsker å kjøpe det tilbake, skal han legge til en femtedel av den fastsatte verdien.+
14 Hvis noen gir huset sitt som noe hellig til Jehova, skal presten fastsette verdien på det, om det er godt eller dårlig. Den verdien presten setter på det, er så mye det skal koste.+ 15 Men hvis den som helliger huset sitt, ønsker å kjøpe det tilbake, skal han legge til en femtedel av det fastsatte beløpet, og det skal bli hans.
16 Hvis noen helliger til Jehova en åker som er en del av hans eiendom, skal verdien fastsettes etter hvor mye såkorn som trengs for å så den: En homer* såkorn av bygg tilsvarer 50 sekel sølv. 17 Hvis han helliger åkeren sin fra og med jubelåret,+ gjelder den fastsatte verdien. 18 Hvis han helliger åkeren sin etter jubelåret, skal presten regne ut prisen for ham etter hvor mange år som er igjen til neste jubelår, og den fastsatte verdien skal reduseres.+ 19 Men hvis det skulle skje at den som helliger åkeren, ønsker å kjøpe den tilbake, skal han legge til en femtedel av det fastsatte beløpet, og den skal være hans for godt. 20 Men hvis han ikke kjøper åkeren tilbake og åkeren blir solgt til en annen, kan den ikke kjøpes tilbake igjen. 21 Når åkeren gis fri i jubelåret, blir den noe hellig som tilhører Jehova, som en åker som er viet til ham. Den skal bli prestenes eiendom.+
22 Hvis noen helliger til Jehova en åker som han har kjøpt, og som ikke er en del av den eiendommen han har arvet,+ 23 skal presten regne ut verdien for ham etter hvor mange år som er igjen til jubelåret, og han skal betale beløpet samme dag.+ Det er noe hellig som tilhører Jehova. 24 I jubelåret går åkeren tilbake til den han kjøpte den av, til den som eier marken.+
25 Hver verdi skal fastsettes etter det hellige steds standardvekt. En sekel er 20 gera.*
26 Men ingen kan hellige det førstefødte av husdyrene, siden det førstefødte tilhører Jehova.+ Enten det er en okse eller en sau, tilhører dyret allerede Jehova.+ 27 Hvis det er blant de urene dyrene* og han løskjøper det etter den fastsatte verdien, skal han legge til en femtedel av den.+ Men hvis det ikke blir kjøpt tilbake, skal det selges for den fastsatte verdien.
28 Men ikke noe som er viet til hellig bruk, ikke noe som en person uten forbehold vier* til Jehova av det han eier, kan selges eller kjøpes tilbake. Det gjelder enten det er et menneske eller et dyr eller en åker som tilhører ham. Alt som er viet til hellig bruk, er høyhellig og tilhører Jehova.+ 29 Og ikke noe menneske som er dømt* og satt til side for tilintetgjørelse, kan løskjøpes.+ Han skal dø.+
30 Hver tiendedel*+ av landet, både av avlingen på åkeren og frukten på trærne, tilhører Jehova. Det er noe hellig som tilhører Jehova. 31 Hvis det skulle skje at en person ønsker å kjøpe tilbake noe av tiendedelen sin, skal han legge til en femtedel av verdien. 32 Hver tiendedel av storfeet og småfeet, det vil si hvert tiende dyr* som går under gjeterens stav, skal være noe hellig som tilhører Jehova. 33 Man skal ikke undersøke om det er godt eller dårlig, og heller ikke bytte det ut. Men hvis det skulle skje at noen prøver å bytte det ut, skal både det første dyret og det som det byttes ut med, bli hellige.+ De kan ikke kjøpes tilbake.’»
34 Dette er budene til israelittene som Jehova ga Moses på Sinai-fjellet.+
Bokst.: «Israels sønner».
El.: «la ... ryke».
El.: «formildende; beroligende».
El.: «fettasken», dvs. aske som er gjennomtrukket av fett fra offerdyrene.
Se Ordforklaringer.
Se Ordforklaringer.
El.: «formildende; beroligende».
Se Ordforklaringer.
El.: «grønne aks».
Se Ordforklaringer.
El.: «et slaktoffer av fredsofre».
El.: «formildende; beroligende».
Bokst.: «brød», dvs. som Guds del av fellesskapsofferet.
Bokst.: «brød», dvs. som Guds del av fellesskapsofferet.
Sikter til øverstepresten.
El.: «fettasken», dvs. aske som er gjennomtrukket av fett fra offerdyrene.
El.: «formildende; beroligende».
Bokst.: «en forbannelses (eds) røst». Sannsynligvis en kunngjøring om en synd, en kunngjøring som innbefattet en forbannelse uttalt mot overtrederen eller mot et eventuelt vitne som lot være å si noe.
El.: «en uren vrimlende skapning». Sikter tydeligvis til små dyr som lever sammen i grupper.
Det ser ut til å være underforstått at han ikke holder det han har lovt.
En tiendedels efa tilsvarte 2,2 liter. Se Tillegg B14.
Se Ordforklaringer.
En sekel tilsvarte 11,4 g. Se Tillegg B14.
El.: «den hellige sekel».
El.: «fettasken», dvs. aske som er gjennomtrukket av fett fra offerdyrene.
El.: «formildende; beroligende».
Se Ordforklaringer.
El.: «ofrene».
En tiendedels efa tilsvarte 2,2 liter. Se Tillegg B14.
El. muligens: «Den som ofrer».
Bokst.: «en av hver offergave».
Se Ordforklaringer og Tillegg B5.
El.: «diademet».
Se Ordforklaringer.
El.: «viklet ... om dem».
El.: «formildende; beroligende».
Bokst.: «fylle hånden deres».
Bokst.: «det hellige sted».
El.: «de landdyrene».
El.: «vrimlende skapninger».
El.: «en ung vær i dens første år».
Bokst.: «kroppens hud».
Det hebraiske ordet som blir gjengitt med «spedalskhet», har vid betydning og kan omfatte forskjellige smittsomme hudsykdommer. Det kan også omfatte noen typer angrep på klær og hus.
El.: «det infiserte stedet».
El.: «for andre gang».
Dvs. at sykdommen ikke smitter.
Bokst.: «kroppens hud».
El.: «på renningen eller på innslaget».
El.: «på renningen eller på innslaget».
Se Ordforklaringer.
Tre tiendedels efa tilsvarte 6,6 liter. Se Tillegg B14.
En log tilsvarte 0,31 liter. Se Tillegg B14.
En tiendedels efa tilsvarte 2,2 liter. Se Tillegg B14.
Bokst.: «synd».
Bokst.: «synd».
Bokst.: «kjøttet».
El.: «over sin nakne hud».
Betyr muligens «geit som forsvinner».
Se Ordforklaringer.
El.: «som står klar».
El.: «deres sjeler». Å «plage seg selv» sikter sannsynligvis til forskjellige former for selvfornektelse, deriblant faste.
Bokst.: «får sin hånd fylt».
El.: «formildende; beroligende».
Bokst.: «til geitene».
El.: «den sjelen».
El.: «sjel».
El.: «deres sjeler».
El.: «sjelen».
El.: «Ingen sjel».
El.: «sjelen».
El.: «sjelen».
El.: «sjelen».
El.: «en sjel».
El.: «rettslige avgjørelser».
Bokst.: «blotte nakenheten til», her og videre utover i kapitlet.
Bokst.: «Det er din fars nakenhet.»
Bokst.: «de er din nakenhet».
Bokst.: «blotte nakenheten til».
Bokst.: «det er din brors nakenhet».
El.: «er skammelig oppførsel; er uanstendighet».
El.: «rivaliserende kone».
El.: «din nestes; din venns».
El.: «viet».
Bokst.: «frykte».
El.: «nødstilte».
El.: «nedkalle ondt over».
Bokst.: «blodet».
El. muligens: «Du skal ikke bare stå og se på når en annens liv er i fare.»
El.: «ditt medmenneske».
Bokst.: «som deres forhud».
Bokst.: «uomskåret».
El.: «klippe; skjære».
El.: «klippe sidelokkene deres».
El.: «over en sjel». Det hebraiske ordet nẹfesj sikter her til en død person.
Bokst.: «frykte».
El.: «spåkoner».
Bokst.: «en nøyaktig efa og en nøyaktig hin». Se Tillegg B14.
El.: «spåkoner».
El.: «nedkaller ondt over».
El.: «er det hans egen skyld at han dør».
El.: «begår ekteskapsbrudd».
El.: «sitt medmenneskes».
Bokst.: «blottet sin fars nakenhet».
El.: «Det er deres egen skyld at de dør.»
El.: «Det er deres egen skyld at de dør.»
El.: «Det er deres egen skyld at de dør.»
El.: «er det skammelig oppførsel; er det uanstendighet».
El.: «Det er deres egen skyld at de dør.»
Bokst.: «blottet nakenheten til».
Bokst.: «blottet nakenheten til».
Bokst.: «blottet nakenheten til».
El.: «har en spådomsånd».
El.: «Det er deres egen skyld at de dør.»
El.: «en sjel».
El.: «mat». Sikter til offergaver.
Bokst.: «har fått sin hånd fylt».
El.: «død sjel». Det hebraiske ordet nẹfesj står her sammen med et hebraisk ord som betyr «død».
Bokst.: «en spaltet nese».
El. muligens: «avmagret».
Bokst.: «at de skal holde seg atskilt fra».
Bokst.: «fremmed», dvs. en som ikke tilhørte Arons slekt.
El.: «med en fremmed».
Bokst.: «fremmed», dvs. en som ikke tilhørte Arons slekt.
El.: «mat». Sikter til offergaver.
Bokst.: «mellom de to kveldene».
To tiendedels efa tilsvarte 4,4 liter. Se Tillegg B14.
El.: «formildende; beroligende».
En hin tilsvarte 3,67 liter. Se Tillegg B14.
To tiendedels efa tilsvarte 4,4 liter. Se Tillegg B14.
El.: «nødstilte».
El.: «deres sjeler». Å «plage seg selv» sikter sannsynligvis til forskjellige former for selvfornektelse, deriblant faste.
El. muligens: «ikke faster».
El.: «deres sjeler».
El.: «elvedalen; wadien».
Bokst.: «Vitnesbyrdet».
To tiendedels efa tilsvarte 4,4 liter. Se Tillegg B14.
Se Ordforklaringer.
Se Ordforklaringer.
Dvs. navnet «Jehova», noe som framgår av v. 15 og 16.
El.: «nedkalle ondt over».
El.: «slår en menneskesjel i hjel».
El.: «rettslige avgjørelse».
Bokst.: «sønnene».
Bokst.: «sønnene».
El.: «en utskåret figur».
Bokst.: «frykte».
Bokst.: «vende meg til».
Bokst.: «gå oppreist».
El.: «matforsyningen». Bokst.: «brødstaven». Det siktes muligens til staver som man hengte ringformede brød på.
Den hebraiske betegnelsen kan være beslektet med et ord som betyr «møkk», og brukes som et uttrykk for forakt.
El.: «formildende; beroligende».
El.: «holde sabbat».
Bokst.: «uomskårne».
En sekel tilsvarte 11,4 g. Se Tillegg B14.
El.: «den hellige sekel».
En homer tilsvarte 220 liter. Se Tillegg B14.
En gera tilsvarte 0,57 g. Se Tillegg B14.
Dette uttrykket sikter sannsynligvis til dyr som ikke var feilfrie.
El.: «vier til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
El.: «viet».
El.: «All tiende».
El.: «hode».