FEMTE MOSEBOK

1 Dette er de ordene som Moses talte til hele Israel i Jordan-området, i ødemarken, på ørkenslettene overfor Suf, mellom Paran, Tofel, Laban, Hạserot og Di-Sahab. 2 Det er elleve dagsreiser fra Horeb til Kadesj-Barnẹa+ via Se’ir-fjellet. 3 I det 40. året,+ på den første dagen i den ellevte måneden, talte Moses til israelittene* og sa alt det Jehova hadde befalt ham å si til dem. 4 Dette var etter at han hadde beseiret amorittkongen Sihon,+ som bodde i Hesjbon, og Og,+ kongen i Basjan, som bodde i Ạsjtarot, ved Ẹdre’i.+ 5 I området ved Jordan i Moabs land begynte Moses å forklare denne loven.+ Han sa:

6 «Jehova vår Gud sa til oss ved Horeb: ‘Dere har vært i dette fjellområdet lenge nok.+ 7 Bryt opp og dra mot amorittenes fjellområde+ og mot alle nabofolkene i Ạraba,+ i fjellområdet, i Sjefẹla, i Negev og ved kysten mot havet.+ Dra til kanaaneernes land og til Libanon,*+ opp til den store elven, elven Eufrat.+ 8 Se, jeg har lagt landet foran dere. Dra inn og innta det landet som Jehova sverget overfor deres fedre, overfor Abraham, Isak+ og Jakob,+ at han skulle gi dem og deres etterkommere.’+

9 På den tiden sa jeg til dere: ‘Jeg klarer ikke å bære dere alene.+ 10 Jehova deres Gud har gjort dere tallrike, og dere er i dag like mange som stjernene på himmelen.+ 11 Måtte Jehova, deres forfedres Gud, la dere bli tusen ganger så mange som dere er,+ og måtte han velsigne dere, slik han har lovt dere.+ 12 Hvordan kan jeg alene bære den belastningen og den byrden dere er, og kranglingen deres?+ 13 Velg ut vise, kloke og erfarne menn fra stammene deres, så skal jeg utnevne dem til å være overhoder for dere.’+ 14 Dere svarte meg: ‘Det du har sagt at vi skal gjøre, er godt.’ 15 Så tok jeg overhodene for stammene deres, vise og erfarne menn, og utnevnte dem til overhoder for dere, til ledere for tusen, ledere for hundre, ledere for femti og ledere for ti og til oppsynsmenn for stammene deres.+

16 Den gangen sa jeg til dommerne deres: ‘Når dere hører på en sak mellom deres brødre, skal dere dømme rettferdig+ mellom en mann og hans bror eller en fastboende utlending.+ 17 Dere skal ikke gjøre forskjell på folk når dere dømmer.+ Dere skal høre på både den lille og den store.+ Dere skal ikke la dere skremme av mennesker,+ for dere dømmer på vegne av Gud.+ Hvis en sak er for vanskelig for dere, skal dere legge den fram for meg, og jeg skal høre på den.’+ 18 Den gangen ga jeg dere befaling om alt det dere skulle gjøre.

19 Så dro vi fra Horeb og vandret gjennom hele den store og skremmende ødemarken+ som dere så på veien mot amorittenes fjellområde,+ slik Jehova vår Gud hadde befalt oss. Til slutt kom vi til Kadesj-Barnẹa.+ 20 Da sa jeg til dere: ‘Dere har kommet til amorittenes fjellområde, som Jehova vår Gud gir oss. 21 Se, Jehova deres Gud har gitt dere landet. Dra opp og innta det, slik Jehova, deres forfedres Gud, har sagt til dere.+ Ikke vær redde eller skrekkslagne.’

22 Men dere kom alle sammen til meg og sa: ‘La oss sende noen menn i forveien, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om hvilken rute vi bør følge, og hva slags byer vi kommer til.’+ 23 Jeg syntes det var et godt forslag, så jeg valgte ut tolv menn blant dere, én fra hver stamme.+ 24 De dro opp i fjellområdet+ og kom til Esjkol-dalen* og spionerte der. 25 De tok noe av frukten i landet og bar den med seg tilbake til oss. Da de kom tilbake, meldte de: ‘Det landet som Jehova vår Gud gir oss, er et godt land.’+ 26 Men dere nektet å dra opp, og dere trosset Jehova deres Guds befaling.+ 27 Dere satt og klaget i teltene deres og sa: ‘Det var fordi Jehova hatet oss at han førte oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittene og utslette oss. 28 Hva slags sted er det vi drar til? Våre brødre fikk oss til å miste motet*+ da de sa: «Folket der er større og høyere enn oss, og byene deres er store og har himmelhøye murer.+ Dessuten så vi anakitter+ der.»’

29 Da sa jeg til dere: ‘Ikke vær redde for dem! La dere ikke skremme.+ 30 Jehova deres Gud skal gå foran dere og kjempe for dere,+ akkurat som dere så at han gjorde i Egypt.+ 31 Og i ødemarken så du hvordan Jehova din Gud bar deg slik en far bærer sin sønn, overalt hvor dere dro, helt til dere kom til dette stedet.’ 32 Men til tross for alt dette trodde dere ikke på Jehova deres Gud,+ 33 som gikk foran dere på veien for å finne et sted der dere kunne slå leir. Han viste seg i en ild om natten og i en sky om dagen for å vise dere hvilken vei dere skulle gå.+

34 Hele tiden hørte Jehova hva dere sa, og han ble opprørt og sverget høytidelig:+ 35 ‘Ingen i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg sverget at jeg skulle gi deres fedre,+ 36 bortsett fra Kaleb, Jefụnnes sønn. Han skal få se det, og jeg skal gi ham og sønnene hans det landet der han satte sin fot, for han har fulgt Jehova helhjertet.*+ 37 (Jehova ble også vred på meg på grunn av dere, og han sa: «Heller ikke du skal få komme inn dit.+ 38 Josva, Nuns sønn, som er din tjener,*+ han skal gå inn i landet.+ Gjør ham sterk,*+ for han skal sørge for at Israel overtar landet.») 39 Og barna deres, som dere sa ville bli tatt som krigsbytte,+ og sønnene deres, som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn i landet, og jeg skal gi det til dem som eiendom.+ 40 Men dere skal snu og dra ut i ødemarken langs veien til Rødehavet.’+

41 Da sa dere til meg: ‘Vi har syndet mot Jehova. Nå skal vi dra opp og kjempe, slik Jehova vår Gud har befalt oss!’ Så spente hver og en av dere på seg krigsvåpen, og dere trodde at det ville bli en enkel sak å dra opp i fjellet.+ 42 Men Jehova sa til meg: ‘Si til dem: «Dere skal ikke dra opp og kjempe, for jeg kommer ikke til å være med dere.+ Hvis dere drar opp, kommer dere til å bli beseiret av fiendene deres.»’ 43 Jeg sa dette til dere, men dere hørte ikke etter. I stedet trosset dere Jehovas befaling og prøvde overmodig* å dra opp i fjellet. 44 Da kom de amorittene som bodde i det fjellområdet, ut for å møte dere. Som en bisverm jaget de dere bort, og de spredte dere i Se’ir, helt til Hormah. 45 Så vendte dere tilbake og gråt framfor Jehova, men Jehova hørte ikke på dere og lyttet ikke til dere. 46 Derfor ble dere boende i Kadesj så lenge som dere gjorde.

2 Så snudde vi og dro ut i ødemarken langs veien til Rødehavet, slik Jehova hadde sagt til meg,+ og i lang tid* vandret vi omkring i utkanten av Se’irs fjellområde. 2 Til slutt sa Jehova til meg: 3 ‘Dere har gått rundt i dette fjellområdet lenge nok. Dra nå mot nord. 4 Og gi folket denne befalingen: «Dere kommer til å dra langs grensen til deres brødre, Esaus+ etterkommere, som bor i Se’ir.+ De kommer til å bli redde for dere,+ og dere må være svært forsiktige. 5 Ikke angrip* dem. Jeg skal nemlig ikke gi dere noe av landet deres, ikke engang en fotsbredd, for Se’irs fjellområde har jeg gitt som eiendom til Esau.+ 6 Dere skal gi dem penger for den maten dere spiser, og dere skal betale for det vannet dere drikker.+ 7 For Jehova deres Gud har velsignet dere i alt dere har gjort. Han kjenner godt til deres vandring gjennom denne store ødemarken. I disse 40 årene har Jehova deres Gud vært med dere, og dere har ikke manglet noe.»’+ 8 Så dro vi forbi våre brødre, Esaus etterkommere,+ som bor i Se’ir, og vi holdt oss borte fra Ạraba-veien, fra Elat og fra Esjon-Geber.+

Deretter dro vi i en annen retning, langs veien til Moab-ødemarken.+ 9 Jehova sa da til meg: ‘Ikke angrip eller gå til krig mot Moab. Jeg skal nemlig ikke gi deg noe av landet hans til eiendom, for Ar har jeg gitt som eiendom til Lots etterkommere.’+ 10 (Tidligere bodde emittene+ der, et stort og tallrikt folk, høyvokste som anakittene. 11 Refaittene+ ble også regnet som anakitter,+ og moabittene kalte dem emitter. 12 Tidligere bodde horittene+ i Se’ir, men Esaus etterkommere drev dem bort. De utryddet dem og bosatte seg der i stedet for dem,+ akkurat som Israel skal gjøre med sitt eiendomsland, det som Jehova skal gi dem.) 13 ‘Bryt nå opp og gå over Zered-dalen.’ Da gikk vi over Zered-dalen.+ 14 Fra vi dro ut fra Kadesj-Barnẹa, til vi gikk over Zered-dalen, gikk det 38 år. Da hadde hele generasjonen av våpenføre menn dødd ut og var borte fra leiren, slik Jehova hadde sverget overfor dem.+ 15 Jehova vendte sin hånd mot dem for å fjerne dem fra leiren, helt til alle var døde.+

16 Så snart alle de våpenføre mennene i folket hadde dødd ut,+ 17 talte Jehova til meg igjen. Han sa: 18 ‘I dag skal du dra forbi Moabs område, det vil si Ar. 19 Når du er i nærheten av ammonittene, må du ikke plage eller provosere dem. Jeg skal nemlig ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom, for det har jeg gitt som eiendom til Lots etterkommere.’+ 20 (Også dette ble regnet for å være refaittenes land.+ Tidligere bodde refaittene der, og ammonittene kalte dem samsummitter. 21 De var et stort og tallrikt folk, høyvokste som anakittene.+ Men Jehova utryddet dem for ammonittene, som drev dem bort og bosatte seg der i stedet for dem. 22 Det var det samme han gjorde for Esaus etterkommere, som nå bor i Se’ir,+ da han utryddet horittene+ for dem, så de kunne drive dem bort og bosette seg der i stedet for dem, og de bor der den dag i dag. 23 Når det gjelder avittene, hadde de sine bosetninger så langt som til Gaza.+ Der bodde de helt til kaftorerne,+ som kom fra Kaftor,* utryddet dem og bosatte seg der i stedet for dem.)

24 ‘Bryt opp og gå over Arnon-dalen.+ Jeg gir amoritten Sihon,+ kongen i Hesjbon, i din hånd. Sett derfor i gang med å innta landet hans, og gå til krig mot ham. 25 Fra i dag skal jeg la redsel og frykt for deg komme over alle folk under himmelen som hører ryktet om deg. De kommer til å bli urolige og til å skjelve* på grunn av deg.’+

26 Så sendte jeg budbringere fra Kẹdemot-ødemarken+ til kong Sihon i Hesjbon med disse fredelige ordene:+ 27 ‘La meg få dra gjennom landet ditt. Jeg skal holde meg på veien og ikke ta av til høyre eller til venstre.+ 28 Jeg skal bare spise den maten og drikke det vannet som du selger til meg. La meg bare få dra gjennom til fots 29 – akkurat som Esaus etterkommere, som bor i Se’ir, og moabittene, som bor i Ar, lot meg gjøre – til jeg går over Jordan og inn i det landet som Jehova vår Gud gir oss.’ 30 Men kong Sihon i Hesjbon lot oss ikke få dra gjennom, for Jehova din Gud tillot at han* ble forherdet, og at hans hjerte ble hardt,+ for å gi ham i din hånd, slik han nå er.+

31 Da sa Jehova til meg: ‘Jeg har allerede begynt å overgi Sihon og landet hans til deg. Gå i gang med å innta landet.’+ 32 Da Sihon rykket ut med hele hæren sin for å møte oss i kamp ved Jahas,+ 33 overga Jehova vår Gud ham til oss, slik at vi beseiret ham og sønnene hans og hele hæren. 34 Den gangen inntok vi alle byene hans. Vi utslettet* hver eneste by og alle menn, kvinner og barn som var i dem. Vi lot ingen overleve.+ 35 Det eneste vi tok med oss som krigsbytte, var husdyrene, sammen med byttet fra de byene vi hadde inntatt. 36 Fra Ạroer,+ som ligger ved kanten av Arnon-dalen, og fra byen som ligger i dalen, og helt til Gịlead var det ingen by som var for sterk for oss. Jehova vår Gud overga dem alle til oss.+ 37 Men dere holdt dere unna ammonittenes land,+ hele området langs Jabbok-dalen+ og byene i fjellområdet, og alle de andre stedene som Jehova vår Gud hadde forbudt oss å ta.

3 Så snudde vi og dro opp langs Basjan-veien. Da rykket Og, Basjans konge, ut med hele sin hær for å møte oss i kamp ved Ẹdre’i.+ 2 Men Jehova sa til meg: ‘Vær ikke redd for ham, for jeg skal gi ham og hele hæren hans og landet hans i din hånd, og du skal gjøre det samme med ham som du gjorde med amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon.’ 3 Dermed ga Jehova vår Gud også kong Og i Basjan og hele hæren hans i vår hånd, og vi slo ham til det ikke var noen overlevende igjen av hæren hans. 4 Vi inntok så alle byene hans. Det fantes ikke noen by som vi ikke tok fra dem. Vi tok 60 byer, hele Argob-området, Ogs rike i Basjan.+ 5 Alle disse byene var befestet med høye murer, porter og bommer. I tillegg tok vi mange landsbyer. 6 Vi utslettet* dem,+ akkurat som vi hadde gjort med kong Sihon i Hesjbon. Vi utslettet* hver eneste by og alle menn, kvinner og barn som var i dem.+ 7 Og som krigsbytte beholdt vi alle husdyrene og alt vi hadde tatt fra byene.

8 Slik erobret vi landet til de to amorittkongene+ som var i Jordan-området, fra Arnon-dalen og helt til Hermon-fjellet+ 9 (det fjellet som sidonerne kalte Sirjon, og som amorittene kalte Senir), 10 alle byene på høysletten,* hele Gịlead og hele Basjan helt til Salka og Ẹdre’i,+ byene i det riket som tilhørte Og i Basjan. 11 For kong Og i Basjan var den siste som var igjen av refaittene. Likbåren* hans var laget av jern,* og den står fortsatt i ammonittbyen Rabba. Den er ni alen lang og fire alen bred,* etter en vanlig alen. 12 Dette er det landet vi inntok: området fra Ạroer,+ som ligger ved Arnon-dalen, og halve fjellområdet i Gịlead, og jeg har gitt byene der til rubenittene og gadittene.+ 13 Og resten av Gịlead og hele Basjan, Ogs rike, har jeg gitt til halve Manạsses stamme.+ Hele Argob-området, som tilhører Basjan, var kjent som refaittenes land.

14 Ja’ir,+ Manạsses sønn, tok hele Argob-området+ helt til gesjurittenes og maakatittenes grense.+ Han ga disse landsbyene i Basjan navn etter seg selv og kalte dem Havvot-Ja’ir,*+ som de heter den dag i dag. 15 Og jeg har gitt Gịlead til Makir.+ 16 Og til rubenittene og gadittene+ har jeg gitt området fra Gịlead til Arnon-dalen, med midten av dalen som grense, og helt til Jabbok, den dalen som er grensen mot ammonittene, 17 og Ạraba og Jordan og grenseområdet, fra Kịnneret til Ạraba-havet, Salthavet,* ved foten av Pisga-skråningene, mot øst.+

18 Så ga jeg dem denne befalingen: ‘Jehova deres Gud har gitt dere dette landet, og dere skal innta det. Alle modige menn blant dere skal væpne seg og gå over foran deres brødre, israelittene.+ 19 Bare konene, barna og husdyrene deres (jeg vet jo at dere har en stor mengde husdyr) skal bli igjen i de byene som jeg har gitt dere. 20 Først når Jehova gir deres brødre ro, slik han har gitt dere ro, og de også har inntatt det landet som Jehova deres Gud skal gi dem på den andre siden av Jordan, kan dere vende tilbake, hver og en til den eiendommen som jeg har gitt dere.’+

21 På den tiden ga jeg Josva denne befalingen:+ ‘Du har med egne øyne sett hva Jehova vår Gud har gjort med disse to kongene. Jehova skal gjøre det samme med alle de rikene som du drar over til.+ 22 Dere skal ikke være redde for dem, for det er Jehova deres Gud som kjemper for dere.’+

23 Den gangen bønnfalt jeg Jehova: 24 ‘Suverene Herre Jehova, du har begynt å vise din tjener din storhet og din sterke arm,+ for hvilken gud i himmelen eller på jorden gjør slike mektige gjerninger som du gjør?+ 25 Jeg ber deg, la meg få gå over og se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, dette vakre fjellområdet og Libanon.’+ 26 Men Jehova var fortsatt vred på meg på grunn av dere,+ og han ville ikke høre på meg. Jehova sa til meg: ‘Nå er det nok! Snakk aldri til meg om denne saken igjen. 27 Gå opp på toppen av Pisga+ og vend blikket mot vest og nord og sør og øst og se landet med egne øyne, for du kommer ikke til å gå over Jordan.+ 28 Utnevn Josva til leder+ og sett mot i ham og styrk ham, for det er han som skal gå over+ foran dette folket, og det er han som skal sørge for at de overtar det landet som du skal få se.’ 29 Alt dette skjedde mens vi bodde i dalen overfor Bet-Peor.+

4 Og nå, Israel, lytt til de forskriftene og lovene* som jeg lærer dere å holde. Da skal dere få leve+ og gå inn i det landet som Jehova, deres forfedres Gud, gir dere, og dere skal ta det i eie. 2 Dere skal ikke legge noe til det jeg gir dere befaling om, og heller ikke ta noe bort.+ Dere skal holde Jehova deres Guds bud, som jeg gir dere befaling om.

3 Dere så med egne øyne hva Jehova gjorde i tilfellet med Baal-Peor. Jehova deres Gud utslettet alle blant dere som fulgte Baal-Peor.+ 4 Men dere som holder fast ved Jehova deres Gud, er alle i live i dag. 5 Jeg har lært dere forskrifter og lover,+ slik Jehova min Gud har befalt meg, for at dere skal holde dem i det landet som dere skal innta. 6 Dere må være nøye med å følge dem,+ for da vil de folkene som hører om alle disse forskriftene, se at dere er vise+ og forstandige,+ og de kommer til å si: ‘Denne store nasjonen er virkelig et vist og forstandig folk.’+ 7 For hvilken stor nasjon har guder som er like nær dem som Jehova vår Gud er nær oss, uansett når vi roper til ham?+ 8 Og hvilken stor nasjon har så rettferdige forskrifter og lover som hele denne loven som jeg legger fram for dere i dag?+

9 Vær bare forsiktig og pass nøye på,* så du ikke glemmer det du har sett med egne øyne. Bevar det i ditt hjerte så lenge du lever, og fortell om det til dine barn og barnebarn.+ 10 Den dagen du sto framfor Jehova din Gud ved Horeb, sa Jehova til meg: ‘Kall folket sammen foran meg, slik at jeg kan la dem høre mine ord,+ så de kan lære å frykte meg+ så lenge de lever på jorden, og så de kan undervise barna sine.’+

11 Da kom dere og stilte dere ved foten av fjellet. Fjellet brant, og flammene nådde opp til selve himmelen.* Det var mørke, og det var svarte skyer.+ 12 Jehova talte til dere ut av ilden.+ Dere hørte lyden av ord, men dere så ingen skikkelse+ – det var bare en stemme.+ 13 Og han gjorde kjent sin pakt for dere,+ som han befalte dere å holde – De ti bud.*+ Deretter skrev han dem på to steintavler.+ 14 Den gangen befalte Jehova meg å lære dere forskrifter og lover, som dere skal holde i det landet dere skal gå inn i og ta i eie.

15 Pass derfor nøye på* – siden dere ikke så noen skikkelse den dagen Jehova talte til dere ved Horeb midt ut av ilden – 16 så dere ikke handler forkastelig ved å lage dere et utskåret bilde som er formet som et symbol. Dere skal ikke lage noe som forestiller en mann eller en kvinne,+ 17 noe som forestiller et dyr på jorden, noe som forestiller en fugl som flyr i himmelen,+ 18 noe som forestiller noe som kryper på bakken, eller noe som forestiller en fisk i vannet på jorden.+ 19 Og når du løfter blikket mot himmelen og ser solen og månen og stjernene – hele himmelens hær – må du ikke la deg friste til å bøye deg for dem og tilbe dem.+ Jehova din Gud har gitt dem til alle folkene under hele himmelen. 20 Men dere har Jehova ført ut av smelteovnen, ut av Egypt, for at dere skulle bli det folket som er hans personlige eiendom,*+ slik dere er i dag.

21 Jehova ble harm på meg på grunn av dere,+ og han sverget at jeg ikke skulle få gå over Jordan og komme inn i det gode landet som Jehova deres Gud gir dere som arv.+ 22 Jeg kommer til å dø i dette landet. Jeg skal ikke gå over Jordan,+ men dere skal gå over og innta det gode landet. 23 Pass på at dere ikke glemmer den pakten Jehova deres Gud har inngått med dere.+ Og ikke lag dere et utskåret bilde som er formet som noe av det Jehova deres Gud har gitt dere forbud mot.+ 24 For Jehova deres Gud er en fortærende ild,+ en Gud som krever udelt hengivenhet.+

25 Hvis dere etter å ha fått barn og barnebarn og etter å ha bodd lenge i landet handler forkastelig og lager et utskåret bilde+ av et eller annet slag og gjør det som er ondt i Jehova deres Guds øyne, slik at dere krenker ham,+ 26 så tar jeg i dag himmelen og jorden til vitne mot dere på at dere raskt vil bli utryddet fra det landet som dere drar over Jordan for å innta. Dere kommer ikke til å leve lenge i det, men bli fullstendig utslettet.+ 27 Jehova skal spre dere blant folkene,+ og bare noen få av dere kommer til å overleve+ og være igjen blant de nasjonene som Jehova fører dere bort til. 28 Der vil dere bli nødt til å tjene guder av tre og stein laget av menneskehender,+ guder som verken kan se eller høre, spise eller lukte.

29 Men hvis du der søker Jehova din Gud, hvis du spør etter ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel,* da skal du finne ham.+ 30 I framtiden, når du er i store vanskeligheter og alt dette har skjedd med deg, kommer du til å vende tilbake til Jehova din Gud og lytte til ham.+ 31 For Jehova din Gud er en barmhjertig Gud.+ Han kommer ikke til å svikte deg eller la deg gå til grunne eller glemme den pakten som han inngikk med dine forfedre og bekreftet med en ed.+

32 Spør nå om de tidligere dager, de som var før din tid, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden. Søk fra den ene enden av himmelen til den andre. Har det noen gang skjedd noe så stort som dette, eller har man noen gang hørt om noe lignende?+ 33 Har noe annet folk hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og likevel overlevd?+ 34 Eller har Gud noen gang prøvd å ta en nasjon til seg selv ut fra en annen nasjon med straffedommer,* med tegn, med mirakler,+ med krig,+ med sterk hånd,+ med utstrakt arm og med skremmende gjerninger,+ slik dere med egne øyne så at Jehova deres Gud gjorde for dere i Egypt? 35 Du har fått se alt dette for at du skal vite at Jehova er den sanne Gud.+ Det finnes ingen annen Gud enn ham.+ 36 Han lot deg høre sin røst fra himmelen for å tilrettevise deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord ut av ilden.+

37 Fordi han elsket dine forfedre og utvalgte deres etterkommere,+ har han selv ført deg ut av Egypt med sin store makt. 38 Foran deg drev han bort nasjoner som var større og mektigere enn deg, og førte deg inn i landet deres og ga deg det som arv, slik det er i dag.+ 39 Derfor skal du i dag vite og legge deg på hjertet at Jehova er den sanne Gud oppe i himmelen og nede på jorden.+ Det finnes ingen annen.+ 40 Du skal følge hans forskrifter og bud, som jeg gir deg befaling om i dag, så det kan gå bra med deg og barna dine etter deg, og så du kan leve lenge i det landet som Jehova din Gud gir deg.»+

41 På den tiden skilte Moses ut tre byer på østsiden av Jordan.+ 42 Hvis noen drepte en annen uten å ville det og han ikke hatet ham på forhånd,+ måtte drapsmannen flykte til en av disse byene for å redde livet.+ 43 Byene var Beser+ i ødemarken på høysletten* for rubenittene, Ramot+ i Gịlead for gadittene og Golạn+ i Basjan for manassittene.+

44 Dette er den loven+ som Moses la fram for Israels folk. 45 Dette er de påminnelsene, forskriftene og lovene som Moses ga israelittene etter at de hadde dratt ut av Egypt,+ 46 mens de var i Jordan-området, i dalen overfor Bet-Peor,+ i landet til amorittkongen Sihon. Det var han som bodde i Hesjbon,+ og som Moses og israelittene beseiret etter at de hadde dratt ut av Egypt.+ 47 De inntok landet hans og landet til kong Og+ i Basjan, de to amorittkongene i området øst for Jordan. 48 Dette området strakte seg fra Ạroer,+ som ligger ved kanten av Arnon-dalen, opp til Sijon-fjellet, det vil si Hermon.+ 49 Det omfattet også hele Ạraba i området øst for Jordan og strakte seg helt til Ạraba-havet* ved foten av Pisga-skråningene.+

5 Moses kalte så sammen hele Israel og sa til dem: «Hør, Israel, de forskriftene og lovene* som jeg kunngjør for dere i dag. Dere skal lære dem og være nøye med å følge dem. 2 Jehova vår Gud inngikk en pakt med oss ved Horeb.+ 3 Det var ikke med forfedrene våre Jehova inngikk denne pakten, men med oss, alle vi som er i live her i dag. 4 Jehova snakket med dere ansikt til ansikt på fjellet, ut av ilden.+ 5 Jeg sto mellom Jehova og dere den gangen+ for å overbringe Jehovas ord til dere, for dere var redde på grunn av ilden og gikk ikke opp på fjellet.+ Han sa:

6 ‘Jeg er Jehova din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.+ 7 Du skal ikke ha andre guder enn meg.*+

8 Du skal ikke lage deg et utskåret bilde*+ eller en etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet på jorden. 9 Du skal ikke bøye deg for dem og ikke la deg lokke til å tjene dem,+ for jeg, Jehova din Gud, er en Gud som krever udelt hengivenhet.+ Når det gjelder dem som hater meg, lar jeg straff for fedres synd komme over deres barn, over tredje generasjon og over fjerde generasjon.+ 10 Men når det gjelder dem som elsker meg og holder mine bud, viser jeg lojal kjærlighet* mot deres etterkommere i tusen generasjoner.

11 Du skal ikke bruke Jehova din Guds navn på en uverdig måte,+ for Jehova kommer ikke til å la noen som bruker hans navn på en uverdig måte, slippe straff.+

12 Overhold sabbatsdagen og hold den hellig, slik Jehova din Gud har befalt deg.+ 13 I seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,+ 14 men den sjuende dagen er en sabbat for Jehova din Gud.+ Du skal ikke gjøre noe arbeid,+ verken du, din sønn eller din datter, verken din slave eller slavekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av husdyrene dine, eller utlendingen som bor i byene* dine,+ for at din slave og slavekvinne kan hvile, slik som du gjør.+ 15 Husk at du var slave i Egypt, og at Jehova din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm.+ Derfor har Jehova din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.

16 Du skal ære din far og din mor,+ slik Jehova din Gud har befalt deg, så du kan leve lenge og det kan gå deg godt i det landet som Jehova din Gud gir deg.+

17 Du skal ikke myrde.+

18 Du skal ikke være utro mot ektefellen din.*+

19 Du skal ikke stjele.+

20 Du skal ikke vitne falskt mot en annen person.*+

21 Du skal ikke begjære en annen manns* kone.+ Og du skal ikke selvisk begjære en annens hus eller mark, hans slave eller slavekvinne, hans okse eller esel eller noe som helst som tilhører en annen person.’+

22 Disse budene* ga Jehova dere når han med høy røst talte til hele menigheten på fjellet, ut av ilden, skyen og det tykke mørket,+ og han la ikke noe til. Så skrev han dem på to steintavler og ga dem til meg.+

23 Men så snart dere hadde hørt røsten ut av mørket, mens fjellet sto i flammer,+ kom alle stammeoverhodene og de eldste til meg. 24 Dere sa: ‘Jehova vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden.+ I dag har vi sett at Gud kan snakke med et menneske, og at det likevel kan fortsette å leve.+ 25 Så hvorfor skulle vi dø nå? Denne store ilden kan jo sluke oss. Hvis vi fortsetter å høre Jehova vår Guds røst, kommer vi til å dø. 26 For hvem av alle mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har gjort, og likevel overlevd? 27 Gå du fram for å høre alt det Jehova vår Gud sier, og så kan du fortelle oss alt det Jehova vår Gud sier til deg, og vi skal lytte og følge det.’+

28 Da Jehova hørte hva dere sa, sa Jehova til meg: ‘Jeg har hørt hva dette folket har sagt til deg. De har rett i alt det de sier.+ 29 Måtte de bare alltid ha et hjerte som ønsker å frykte meg+ og holde alle mine bud!+ Da vil det gå bra med dem og barna deres for all framtid.+ 30 Gå og si til dem: «Vend tilbake til teltene deres.» 31 Men du skal bli her hos meg, så skal jeg fortelle deg hvilke bud, forskrifter og lover som du skal lære dem, og som de må følge i det landet som jeg gir dem for at de skal ta det i eie.’ 32 Nå må dere være nøye med å gjøre det Jehova deres Gud har befalt dere.+ Dere må ikke vike av verken til høyre eller til venstre.+ 33 Dere skal helt og fullt vandre på den veien som Jehova deres Gud har gitt befaling om,+ så dere kan leve og det kan gå dere godt og dere kan bo lenge i det landet som dere skal ta i eie.+

6 Dette er de budene, forskriftene og lovene* som Jehova deres Gud har befalt meg å lære dere, og som dere skal følge i det landet som dere drar over til for å innta, 2 for at du hele ditt liv skal frykte Jehova din Gud og holde alle hans forskrifter og bud, som jeg gir deg befaling om – du og dine barn og dine barnebarn+ – så du kan leve lenge.+ 3 Og du må høre, Israel, og være nøye med å følge dem, så det kan gå deg godt og dere kan bli svært mange i det landet som flyter med melk og honning, slik Jehova, dine forfedres Gud, har lovt deg.

4 Hør, Israel: Jehova vår Gud er én Jehova.+ 5 Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel*+ og hele din styrke.*+ 6 Disse ordene som jeg gir deg befaling om i dag, skal være i ditt hjerte, 7 og du skal innprente dem i* barna* dine+ og snakke om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.+ 8 Du skal binde dem på hånden din som en påminnelse, og de skal være som et pannebånd rundt hodet ditt.*+ 9 Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.

10 Når Jehova din Gud fører deg inn i det landet som han sverget overfor dine forfedre Abraham, Isak og Jakob at han ville gi deg+ – et land med store og vakre byer som du ikke har bygd,+ 11 hus fulle av alle slags gode ting som du ikke har arbeidet for, cisterner som du ikke har hogd ut, og vingårder og oliventrær som du ikke har plantet – og du har spist og er blitt mett,+ 12 pass da på at du ikke glemmer Jehova,+ som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 13 Jehova din Gud skal du frykte,+ og ham skal du tjene,+ og ved hans navn skal du sverge.+ 14 Dere skal ikke følge andre guder, ingen av gudene til de folkeslagene som er rundt dere,+ 15 for Jehova din Gud, som er i din midte, er en Gud som krever udelt hengivenhet.+ Følger du disse gudene, vil Jehova din Guds vrede flamme opp mot deg,+ og han kommer til å utslette deg fra jordens overflate.+

16 Dere skal ikke sette Jehova deres Gud på prøve,+ slik dere gjorde ved Massah.+ 17 Dere skal nøye holde Jehova deres Guds bud og de påminnelsene og forskriftene som han har befalt dere å holde. 18 Du skal gjøre det som er rett og godt i Jehovas øyne, så det kan gå bra med deg og du kan dra inn i det gode landet som Jehova har sverget om overfor forfedrene dine, og ta det i eie.+ 19 Alle fiendene dine skal bli drevet ut foran deg, slik Jehova har lovt.+

20 Når din sønn i framtiden spør deg: ‘Hvorfor har Jehova vår Gud gitt dere disse påminnelsene, forskriftene og lovene?’, 21 da skal du svare ham: ‘Vi var slaver for farao i Egypt, men Jehova førte oss ut av Egypt med sterk hånd. 22 Og for øynene på oss sendte Jehova gang på gang store og ødeleggende tegn og mirakler over Egypt,+ over farao og over hele hans husstand.+ 23 Han førte oss ut derfra for å lede oss hit og gi oss det landet som han hadde sverget om overfor forfedrene våre.+ 24 Så befalte Jehova oss å følge alle disse forskriftene og å frykte Jehova vår Gud, noe som er til vårt beste for alltid,+ så vi kunne bli i live,+ slik vi er i dag. 25 Og vi kommer til å bli regnet som rettferdige hvis vi er nøye med å følge alle disse budene i lydighet mot* Jehova vår Gud, slik han har befalt oss.’+

7 Når Jehova din Gud fører deg inn i det landet som du nå skal gå inn i og ta i eie,+ skal han drive ut folkerike nasjoner foran deg:+ hetittene, girgasjittene, amorittene,+ kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene+ – sju nasjoner som er mer folkerike og mektigere enn deg.+ 2 Jehova din Gud kommer til å overgi dem til deg, og du vil beseire dem.+ Du skal utslette* dem fullstendig.+ Du må ikke inngå noen pakt med dem eller vise dem barmhjertighet.+ 3 Du skal ikke inngå ekteskap med noen av* dem. Du skal ikke gi døtrene dine til sønnene deres eller ta døtrene deres til sønnene dine.+ 4 For de kommer til å få sønnene og døtrene dine til å slutte å følge meg og til å tjene andre guder.+ Da vil Jehovas vrede flamme opp mot dere, og han vil raskt utslette dere.+

5 Dere skal i stedet gjøre dette med dem: Riv ned altrene deres, knus de hellige støttene,+ hogg ned de hellige pælene,*+ og brenn opp gudebildene.*+ 6 For du er et hellig folk for Jehova din Gud, og Jehova din Gud har utvalgt deg til å være hans folk, hans spesielle* eiendom, blant alle folkene på jorden.+

7 Det var ikke fordi dere var det mest tallrike av alle folkene, at Jehova viste dere kjærlighet og utvalgte dere,+ for dere var det minste av alle folkene.+ 8 Nei, det var fordi Jehova elsket dere, og fordi han holdt den eden som han hadde sverget overfor forfedrene deres,+ at Jehova førte dere ut med sterk hånd og løskjøpte dere fra slavehuset,+ fra egypterkongen faraos makt.* 9 Du vet godt at Jehova din Gud er den sanne Gud, den trofaste Gud, som holder fast ved sin pakt og sin lojale kjærlighet i tusen generasjoner overfor dem som elsker ham og holder hans bud.+ 10 Men dem som hater ham, kommer han til å gjengjelde ved å utslette dem.+ Han vil ikke være sen med å gå til handling mot dem som hater ham. Han kommer til å gjengjelde dem åpenlyst. 11 Du skal derfor være nøye med å rette deg etter de budene, forskriftene og lovene* som jeg gir deg befaling om i dag, og du skal følge dem.

12 Hvis dere fortsetter å lytte til disse lovene og dere retter dere etter dem og følger dem, skal Jehova din Gud holde fast ved den pakten og den lojale kjærligheten som han sverget på overfor forfedrene dine. 13 Han skal elske deg og velsigne deg og gjøre deg tallrik. Ja, han skal velsigne deg med mange barn*+ og velsigne din jords avling, ditt korn, din nye vin, din olje+ og avkommet av ditt storfe og småfe i det landet som han sverget overfor forfedrene dine at han skulle gi deg.+ 14 Av alle folk skal du være det mest velsignede.+ Ingen mann eller kvinne hos deg skal være barnløs, og heller ikke husdyrene dine skal være uten avkom.+ 15 Jehova skal fjerne all sykdom fra deg. Han skal ikke la deg bli rammet av noen av de forferdelige sykdommene som du kjenner fra Egypt.+ I stedet skal han la alle som hater deg, bli rammet av dem. 16 Du skal utrydde* alle de folkene som Jehova din Gud overgir til deg.+ Du* skal ikke synes synd på dem,+ og du skal ikke tjene gudene deres,+ for det ville bli en felle for deg.+

17 Hvis du skulle si i ditt hjerte: ‘Disse nasjonene er større enn oss. Hvordan kan jeg klare å drive dem bort?’,+ 18 så skal du ikke være redd for dem.+ Du skal minne deg selv om hva Jehova din Gud gjorde med farao og hele Egypt,+ 19 de store straffedommene* og de tegnene og miraklene som du så med egne øyne+ da Jehova din Gud førte deg ut med sterk hånd og utstrakt arm.+ Det samme skal Jehova din Gud gjøre med alle de folkene du er redd for.+ 20 Jehova din Gud skal sende en følelse av motløshet* over dem, helt til de som er igjen+ og skjuler seg for deg, går til grunne. 21 Ikke la deg skremme på grunn av dem, for Jehova din Gud er med deg,+ en Gud som er stor og vekker ærefrykt.+

22 Jehova din Gud skal drive disse nasjonene bort foran deg litt etter litt.+ Du vil ikke få lov til å utrydde dem med en gang, for at de ville dyrene ikke skal bli for mange for deg. 23 Jehova din Gud skal overgi dem til deg og påføre dem det ene nederlaget etter det andre, helt til de er utslettet.+ 24 Han skal gi kongene deres i din hånd,+ og du skal utslette navnet deres under himmelen.+ Ingen skal kunne holde stand mot deg,+ helt til du har utryddet dem.+ 25 Dere skal brenne opp gudebildene deres.+ Du må ikke ønske deg sølvet og gullet på dem eller ta det til deg selv,+ for at du ikke skal bli fanget i en felle av det. Det er noe avskyelig for Jehova din Gud.+ 26 Du skal ikke ta med noe avskyelig inn i huset ditt og på den måten bli en som skal utslettes,* i likhet med det. Du skal føle sterk vemmelse for det og virkelig avsky det, for det er noe som skal ødelegges.*

8 Dere skal være nøye med å holde alle de budene som jeg gir dere i dag, så dere kan fortsette å leve+ og bli mange og dra inn i det landet som Jehova sverget om overfor forfedrene deres, og ta det i eie.+ 2 Husk den lange veien som Jehova din Gud lot deg vandre disse 40 årene i ødemarken,+ for å gjøre deg ydmyk og sette deg på prøve+ så han kunne få vite hva som bodde i ditt hjerte,+ om du ville holde hans bud eller ikke. 3 Han gjorde deg ydmyk og lot deg gå sulten+ og ga deg manna+ å spise, mat som verken du eller fedrene dine kjente til. Slik skulle du forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men at mennesket lever av hver uttalelse fra Jehovas munn.+ 4 Klærne du hadde på deg, ble ikke utslitt, og føttene dine ble ikke hovne i disse 40 årene.+ 5 Du vet jo i ditt hjerte at akkurat som en far rettleder sin sønn, slik rettledet Jehova din Gud deg.+

6 Og du skal holde Jehova din Guds bud ved å vandre på hans veier og ved å frykte ham. 7 For Jehova din Gud fører deg inn i et godt land,+ et land med rennende bekker,* kilder og vann fra dypet som strømmer fram på dalsletten og i fjellområdet, 8 et land med hvete og bygg, med vinranker, fikentrær og granatepletrær,+ et land med olivenolje og honning,+ 9 et land der det ikke vil være for lite mat og du ikke kommer til å mangle noe, et land der steinene inneholder jern og du kan utvinne kobber av fjellene.

10 Når du har spist og er blitt mett, skal du lovprise Jehova din Gud for det gode landet som han har gitt deg.+ 11 Pass på at du ikke glemmer Jehova din Gud og lar være å følge hans bud, lover* og forskrifter, som jeg gir deg befaling om i dag. 12 Når du spiser og blir mett og bygger fine hus og bor i dem,+ 13 når storfeet og småfeet ditt øker i antall og du får sølv og gull i mengder og har en overflod av alt, 14 pass da på at ditt hjerte ikke blir stolt+ og får deg til å glemme Jehova din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.+ 15 Han ledet deg gjennom den store og skremmende ødemarken+ med giftslanger og skorpioner og med uttørket jord uten vann. Han fikk vann til å strømme fram av den flintharde klippen+ 16 og ga deg manna+ å spise i ødemarken, mat som fedrene dine ikke kjente til, for å gjøre deg ydmyk+ og sette deg på prøve så han senere kunne gjøre godt mot deg.+ 17 Hvis du skulle si i ditt hjerte: ‘Jeg har skaffet meg denne rikdommen av egen kraft og med min egen sterke hånd’,+ 18 skal du huske at det er Jehova din Gud som gir deg kraft til å skaffe deg rikdom.+ Det gjør han for å oppfylle den pakten som han sverget på overfor forfedrene dine, slik tilfellet er i dag.+

19 Hvis du noen gang glemmer Jehova din Gud og følger andre guder og tjener dem og bøyer deg for dem, da advarer jeg dere i dag om at dere med sikkerhet skal gå til grunne.+ 20 Akkurat som de nasjonene Jehova utrydder foran dere, skal dere gå til grunne, fordi dere ikke ville lytte til Jehova deres Gud.+

9 Hør, Israel, i dag går du over Jordan+ for å innta et land med nasjoner som er større og mektigere enn deg,+ med byer som er store og har himmelhøye murer,+ 2 med et stort og høyvokst folk, anakittene.+ Du vet og har hørt hva som sies om dem: ‘Hvem kan beseire Anaks sønner?’ 3 Du skal derfor vite i dag at Jehova din Gud skal gå over foran deg.+ Han er en fortærende ild,+ og han kommer til å utslette dem. Han skal beseire dem for øynene på deg, så du raskt kan drive dem ut og utrydde dem, slik Jehova har lovt deg.+

4 Når Jehova din Gud driver dem bort foran deg, må du ikke si i ditt hjerte: ‘Det er på grunn av min egen rettferdighet Jehova har ført meg inn for å ta dette landet i eie.’+ Nei, Jehova driver disse nasjonene bort foran deg fordi de er onde.+ 5 Det er ikke fordi du er rettferdig eller har et rettskaffent hjerte, at du drar inn for å ta landet deres i eie. Når Jehova din Gud driver disse nasjonene bort foran deg,+ er det fordi de er onde, og fordi Jehova vil holde det løftet som han sverget på overfor dine forfedre, Abraham,+ Isak+ og Jakob.+ 6 Du skal altså vite at det ikke er på grunn av din rettferdighet Jehova din Gud gir deg dette gode landet som du skal ta i eie, for du er et trassig* folk.+

7 Husk, glem aldri, hvordan du gjorde Jehova din Gud harm i ødemarken.+ Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Jehova.+ 8 Også ved Horeb gjorde dere Jehova harm, og Jehova ble så vred på dere at han skulle til å utslette dere.+ 9 Da jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene,+ tavlene med den pakten som Jehova hadde inngått med dere,+ ble jeg på fjellet i 40 dager og 40 netter,+ uten å spise mat og uten å drikke vann. 10 Jehova ga meg så de to steintavlene, som det var skrevet på med Guds finger. På dem sto alle de ordene som Jehova hadde talt til dere på fjellet ut av ilden den dagen dere var samlet.+ 11 Etter de 40 dagene og de 40 nettene ga Jehova meg de to steintavlene, paktens tavler. 12 Og Jehova sa til meg: ‘Skynd deg ned herfra, for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har handlet ondt.+ De har vært raske til å vike av fra den veien som jeg befalte dem å følge. De har laget seg en metallstatue.’*+ 13 Jehova sa så til meg: ‘Jeg har sett dette folket, og det er et trassig* folk.+ 14 La meg være. Jeg vil tilintetgjøre dem og utslette navnet deres under himmelen og gjøre deg til en nasjon som er mektigere og større enn dem.’+

15 Deretter snudde jeg og gikk ned fra fjellet mens fjellet sto i flammer,+ og jeg hadde paktens to tavler i hendene.+ 16 Da fikk jeg se at dere hadde syndet mot Jehova deres Gud! Dere hadde laget dere en kalv av metall.* Dere hadde vært raske til å vike av fra den veien som Jehova hadde befalt dere å følge.+ 17 Jeg tok de to tavlene og kastet dem fra meg med begge hender og knuste dem for øynene på dere.+ 18 Så kastet jeg meg ned framfor Jehova i 40 dager og 40 netter, som den første gangen. Jeg spiste ikke mat og drakk ikke vann,+ på grunn av alle de syndene dere hadde begått ved at dere gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, og krenket ham. 19 Jeg var nemlig redd fordi Jehova var så vred på dere+ at han skulle til å utslette dere. Men Jehova lyttet til meg også denne gangen.+

20 Jehova var så vred på Aron at han skulle til å utslette ham,+ men jeg ba også for Aron den gangen. 21 Så tok jeg kalven, som dere hadde laget i deres synd,+ og kastet den på ilden. Jeg knuste den og malte den grundig til fint støv og kastet støvet i bekken som renner ned fra fjellet.+

22 Også i Tabẹra,+ Massah+ og Kibrot-Hattaạva+ gjorde dere Jehova harm. 23 Da Jehova sendte dere ut fra Kadesj-Barnẹa+ og sa: ‘Dra opp og innta det landet som jeg skal gi dere!’, trosset dere igjen Jehova deres Guds befaling,+ og dere viste ikke tro+ på ham og var ikke lydige mot ham. 24 Dere har vært opprørske mot Jehova hele den tiden jeg har kjent dere.

25 Jeg kastet meg altså ned framfor Jehova i 40 dager og 40 netter.+ Jeg kastet meg ned på den måten fordi Jehova sa at han ville utslette dere. 26 Jeg ba til Jehova: ‘Suverene Herre Jehova, ikke ødelegg ditt folk. De er din personlige eiendom,*+ som du i din storhet løskjøpte og førte ut av Egypt med sterk hånd.+ 27 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Jakob.+ Ikke fest deg ved hvor trassig, ondt og syndig dette folket er.+ 28 Ellers kan det være at folket i det landet som du førte oss ut av, sier: «Jehova klarte ikke å føre dem inn i det landet som han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å la dem dø i ødemarken.»+ 29 De er jo ditt folk og din personlige eiendom,*+ som du førte ut med din store makt og din utstrakte arm.’+

10 På den tiden sa Jehova til meg: ‘Hogg ut to steintavler lik de første,+ og kom opp til meg på fjellet. Du skal også lage deg en ark* av tre. 2 Og jeg skal skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene, dem som du knuste, og du skal legge dem i arken.’ 3 Da laget jeg en ark av akasietre og hogg ut to steintavler lik de første og gikk opp på fjellet med de to tavlene i hånden.+ 4 Så skrev Jehova på tavlene de ordene han hadde skrevet tidligere,+ De ti bud,*+ som han hadde talt til dere på fjellet ut av ilden+ den dagen dere var samlet.+ Og Jehova ga dem til meg. 5 Så snudde jeg og gikk ned fra fjellet+ og la tavlene i den arken som jeg hadde laget, der de fortsatt ligger, slik Jehova hadde befalt meg.

6 Israelittene brøt deretter opp fra Beẹrot Bene-Jaạkan og dro til Mosẹra. Der døde Aron, og der ble han gravlagt,+ og hans sønn Eleạsar begynte å tjene som prest etter ham.+ 7 Derfra brøt de opp og dro til Gudgọda, og fra Gudgọda til Jotbạta,+ et land med mange rennende bekker.*

8 På den tiden skilte Jehova ut Levis stamme+ til å bære Jehovas paktsark,+ til å stå framfor Jehova for å gjøre tjeneste for ham og til å velsigne i hans navn,+ som de gjør den dag i dag. 9 Derfor har ikke Levi fått noen andel eller arv sammen med sine brødre. Jehova er hans arv, slik Jehova din Gud har sagt til ham.+ 10 Jeg ble på fjellet i 40 dager og 40 netter,+ akkurat som den første gangen, og Jehova hørte på meg også denne gangen.+ Jehova ville ikke ødelegge deg. 11 Så sa Jehova til meg: ‘Gå foran folket, og la dem gjøre seg klare til å bryte opp, så de kan innta det landet som jeg har sverget overfor forfedrene deres at jeg skulle gi dem.’+

12 Og nå, Israel, hva er det Jehova din Gud ber deg om?+ Bare dette: at du frykter Jehova din Gud,+ at du vandrer på alle hans veier,+ at du elsker ham, at du tjener Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel,*+ 13 og at du holder Jehovas bud og forskrifter, som jeg gir deg befaling om i dag, til ditt eget beste.+ 14 Se, himmelen, ja himlenes himmel,* og jorden og alt som er på den, tilhører Jehova din Gud.+ 15 Men det var bare dine forfedre Jehova ble nær knyttet til og viste sin kjærlighet, og blant alle folkene har han utvalgt dere, etterkommerne av dem,+ og i dag tilhører dere ham. 16 Dere må nå rense* deres hjerte+ og slutte å være så trassige.*+ 17 For Jehova deres Gud er gudenes Gud+ og herrenes Herre, en stor og mektig Gud som vekker ærefrykt, som ikke gjør forskjell på folk,+ og som ikke tar imot bestikkelse. 18 Han sørger for rettferdighet for det farløse* barnet og enken,+ og han elsker den fastboende utlendingen+ og gir ham mat og klær. 19 Også dere skal elske den fastboende utlendingen, for dere var selv fastboende utlendinger i Egypt.+

20 Jehova din Gud skal du frykte, ham skal du tjene,+ ham skal du holde deg til, og ved hans navn skal du sverge. 21 Det er ham du skal lovprise.+ Han er din Gud, som har gjort alle disse store og ærefryktinngytende gjerningene for deg som du har sett med egne øyne.+ 22 Da forfedrene dine dro ned til Egypt,+ var de 70 personer, og nå har Jehova din Gud gjort deg like tallrik som stjernene på himmelen.+

11 Du skal elske Jehova din Gud+ og alltid oppfylle din forpliktelse overfor ham og følge hans forskrifter, lover* og bud. 2 Dere vet at jeg i dag taler til dere, ikke til sønnene deres, som ikke kjenner og ikke har opplevd Jehova deres Guds opplæring og korrigering,+ hans storhet,+ hans sterke hånd+ og hans utstrakte arm. 3 De så ikke de tegnene og gjerningene som han gjorde i Egypt med farao, Egypts konge, og med hele landet hans,+ 4 eller det han gjorde med Egypts hærstyrker, med faraos hester og stridsvogner, da de forfulgte dere og vannet i Rødehavet skylte over dem og Jehova utslettet dem én gang for alle.*+ 5 De så ikke det han gjorde for* dere i ødemarken før dere kom til dette stedet, 6 eller det han gjorde med Datan og Ạbiram, sønnene til Ẹliab, sønn av Ruben, da jorden åpnet seg og slukte både dem og familiene deres og teltene deres og alt levende som fulgte dem, for øynene på hele Israel.+ 7 Dere har med egne øyne sett alle de store gjerningene som Jehova har gjort.

8 Dere skal holde alle de budene som jeg gir dere i dag, så dere kan bli sterke og gå inn i landet og ta det i eie, 9 og så dere kan leve lenge+ i det landet som Jehova sverget overfor forfedrene deres at han skulle gi dem og etterkommerne deres,+ et land som flyter med melk og honning.+

10 Det landet som du skal innta, er ikke som Egypt, som dere dro ut fra, der du sådde korn og måtte vanne jorden med foten,* som i en grønnsakhage. 11 Men det landet som dere nå går inn i og skal overta, er et land med fjell og dalsletter.+ Det får vann å drikke av regnet fra himmelen.+ 12 Det er et land som Jehova din Gud har omsorg for. Jehova din Guds øyne hviler alltid på det, fra årets begynnelse til årets slutt.

13 Og hvis dere er nøye med å være lydige mot mine bud, som jeg gir dere befaling om i dag, og dere elsker Jehova deres Gud og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel,*+ 14 skal jeg gi landet regn til fastsatt tid, høstregn og vårregn, og du skal samle inn ditt korn, din nye vin og din olje.+ 15 Jeg skal sørge for at det vokser gress på markene for husdyrene dine, og du skal spise og bli mett.+ 16 Pass på at dere ikke lar hjertet føre dere på avveier, så dere tilber andre guder og bøyer dere for dem.+ 17 Ellers vil Jehovas vrede flamme opp mot dere, og han vil lukke himmelen, så det ikke kommer regn+ og jorden ikke gir noen avling og dere raskt blir utryddet fra det gode landet som Jehova gir dere.+

18 Dere skal innprente disse mine ord i deres hjerte og deres sjel.* Dere skal binde dem på hånden som en påminnelse og ha dem som et pannebånd rundt hodet.*+ 19 Lær dem videre til barna deres, og snakk om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.+ 20 Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine, 21 for at dere og barna deres kan leve lenge+ i det landet som Jehova sverget at han skulle gi forfedrene+ deres, like lenge som himmelen er over jorden.

22 Hvis dere nøye retter dere etter og følger de budene som jeg gir dere, ved at dere elsker Jehova deres Gud,+ vandrer på alle hans veier og holder dere til ham,+ 23 da skal Jehova drive ut alle disse nasjonene foran dere,+ og dere skal jage bort nasjoner som er større og mer tallrike enn dere.+ 24 Hvert sted som dere setter foten på, skal bli deres.+ Fra ødemarken opp til Libanon, fra Elven, elven Eufrat, til havet i vest* skal grensen deres gå.+ 25 Ingen vil kunne beseire dere.+ Jehova deres Gud skal spre redsel og frykt for dere i hele det landet som dere setter foten på,+ slik han har lovt dere.

26 Jeg legger i dag fram for dere en velsignelse og en forbannelse:+ 27 Velsignelsen får dere hvis dere er lydige mot Jehova deres Guds bud, som jeg gir dere befaling om i dag,+ 28 og forbannelsen hvis dere ikke er lydige mot Jehova deres Guds bud,+ men forlater den veien som jeg i dag gir dere befaling om å følge, og i stedet følger guder som dere ikke kjenner.

29 Når Jehova din Gud fører deg inn i det landet som du skal ta i eie, skal du kunngjøre* velsignelsen på Gạrisim-fjellet og forbannelsen på Ebal-fjellet.+ 30 Disse fjellene ligger jo på den andre siden av Jordan, mot vest,* i landet til de kanaaneerne som bor i Ạraba, overfor Gilgal, ved siden av Mores store trær.+ 31 For dere går over Jordan for å dra inn i det landet som Jehova deres Gud gir dere.+ Når dere har inntatt det og bosatt dere der, 32 må dere være nøye med å følge alle de forskriftene og lovene som jeg legger fram for dere i dag.+

12 Dette er de forskriftene og lovene* som dere skal være nøye med å følge så lenge dere lever i det landet som Jehova, deres forfedres Gud, gir dere som eiendom. 2 Alle de stedene der de nasjonene som dere skal drive bort, har tjent sine guder,+ enten det er på de høye fjellene, på høydene eller under et frodig tre, skal dere ødelegge fullstendig. 3 Dere skal rive ned altrene deres, knuse de hellige støttene,+ brenne opp de hellige pælene* og hogge ned gudebildene.+ Slik skal dere utslette navnene deres derfra.+

4 Dere skal ikke tilbe Jehova deres Gud på den måten.+ 5 Men dere skal dra til det stedet blant alle stammene deres som Jehova deres Gud velger ut for sitt navn og sin bolig, og tilbe ham der.+ 6 Og dit skal dere bringe brennofrene deres,+ slaktofrene, tiendene,*+ bidragene,+ løfteofrene, de frivillige offergavene+ og det førstefødte av storfeet og småfeet deres.+ 7 Dere og husstandene deres skal spise der framfor Jehova deres Gud+ og glede dere over alt det dere gjør,+ fordi Jehova deres Gud har velsignet dere.

8 Dere skal ikke gjøre slik vi gjør her i dag. Nå gjør jo alle det som er rett i deres egne øyne,* 9 siden dere ennå ikke har kommet til det hvilestedet+ og den arven som Jehova deres Gud gir dere. 10 Når dere har gått over Jordan+ og dere bor i det landet som Jehova deres Gud gir dere til eiendom, skal han gi dere ro for alle fiendene rundt dere, og dere skal bo trygt.+ 11 Dere skal bringe alt det jeg gir dere befaling om, til det stedet der Jehova deres Gud velger å la sitt navn bo+ – brennofrene deres, slaktofrene, tiendene,+ bidragene og alle løfteofrene som dere lover å gi Jehova. 12 Dere skal glede dere framfor Jehova deres Gud,+ dere og sønnene og døtrene deres, slavene og slavekvinnene deres og også levittene som bor i byene* deres, for de har ikke fått noen andel eller arv sammen med dere.+ 13 Pass på at du ikke ofrer brennofrene dine på noe annet sted som du får se.+ 14 Du skal ofre brennofrene dine bare på det stedet som Jehova velger ut i området til en av stammene dine, og der skal du gjøre alt det jeg befaler deg.+

15 Men når som helst du ønsker det, kan du slakte og spise kjøtt,+ alt etter hvordan Jehova din Gud har velsignet deg i alle byene* dine. Både den urene og den rene kan spise det, slik man ville spist gaselle eller hjort. 16 Men dere skal ikke spise blodet.+ Det skal helles ut på jorden som vann.+ 17 I byene* dine får du ikke lov til å spise tiendedelen av ditt korn, din nye vin eller din olje, og heller ikke det førstefødte av storfeet og småfeet+ eller noen av dine løfteofre, frivillige offergaver eller bidrag. 18 Dette skal du spise framfor Jehova din Gud på det stedet som Jehova din Gud velger ut+ – du, din sønn og din datter, din tjener og din tjenestekvinne og levittene som bor i byene* dine, og du skal glede deg framfor Jehova din Gud over alt det du gjør. 19 Pass på at du ikke forsømmer levittene+ så lenge du lever i landet ditt.

20 Når Jehova din Gud utvider området ditt,+ slik han har lovt deg,+ og du sier: ‘Jeg vil spise kjøtt’, fordi du ønsker å spise kjøtt, da kan du spise kjøtt når som helst du ønsker det.+ 21 Hvis det stedet som Jehova din Gud velger ut for sitt navn,+ ligger langt unna deg, skal du slakte noe av det storfeet eller småfeet som Jehova har gitt deg, slik jeg har befalt deg, og spise det i byene* dine når som helst du ønsker det. 22 Du kan spise det slik man ville spist gaselle eller hjort.+ Både den urene og den rene kan spise det. 23 Men vær fast bestemt på å ikke spise blodet,+ for blodet er livet,+ og du skal ikke spise livet sammen med kjøttet. 24 Du skal ikke spise blodet. Du skal helle det ut på jorden som vann.+ 25 Du skal la være å spise det, for da vil det gå bra med deg og barna dine etter deg, siden du gjør det som er rett i Jehovas øyne. 26 Når du drar til det stedet som Jehova velger ut, skal du bare ta med deg løfteofrene dine og de hellige gavene du vil gi. 27 Der skal du ofre brennofrene dine, kjøttet og blodet,+ på Jehova din Guds alter. Blodet fra slaktofrene dine skal helles ut ved Jehova din Guds alter,+ men kjøttet kan du spise.

28 Vær nøye med å adlyde alle disse ordene som jeg gir deg befaling om, så det alltid kan gå bra med deg og barna dine etter deg, siden du gjør det som er godt og rett i Jehova din Guds øyne.

29 Når Jehova din Gud har utslettet de nasjonene som du skal drive bort,+ og du bor i landet deres, 30 må du passe på at du ikke blir fanget i en felle etter at de er blitt utslettet foran deg. Du skal ikke spørre om deres guder: ‘Hvordan pleide disse nasjonene å tjene gudene sine? Jeg vil gjøre det på samme måte.’+ 31 Du må ikke tilbe Jehova din Gud på den måten, for når de tilber gudene sine, gjør de alt det avskyelige som Jehova hater. De brenner til og med sønnene og døtrene sine i ilden for gudene sine.+ 32 Alt det jeg gir dere befaling om, skal dere være nøye med å følge.+ Dere skal ikke legge noe til og ikke trekke noe fra.+

13 Hvis en profet eller en som forutsier framtiden ut fra drømmer, står fram hos deg og gir deg et tegn eller et varsel, 2 og det tegnet eller det varselet som han beskrev for deg, virkelig skjer, og han sier: ‘La oss følge andre guder og tjene dem’, guder som du ikke kjenner, 3 da skal du ikke høre på det profeten eller drømmeren sier.+ For Jehova deres Gud prøver dere+ for å få vite om dere elsker Jehova deres Gud av hele deres hjerte og hele deres sjel.*+ 4 Jehova deres Gud skal dere følge, ham skal dere frykte, hans bud skal dere holde, og hans røst skal dere lytte til. Det er ham dere skal tjene, og ham dere skal holde dere til.+ 5 Men profeten eller drømmeren skal dø+ fordi han oppfordret til opprør mot Jehova deres Gud, som førte dere ut av Egypt og løskjøpte deg fra slavehuset. Han prøvde å vende deg bort fra den veien som Jehova din Gud har befalt deg å vandre på. Du skal fjerne det onde fra din midte.+

6 Hvis din bror, din mors sønn, eller din sønn eller din datter eller din kjære kone eller din nærmeste venn* i hemmelighet forsøker å lokke deg og sier: ‘La oss gå og tjene andre guder’,+ guder som verken du eller forfedrene dine har kjent, 7 guder som tilbes av folkene rundt dere, enten de er i nærheten av deg eller langt borte, fra den ene enden av landet til den andre, 8 da skal du ikke gi etter for ham eller høre på ham,+ og du skal ikke synes synd på ham eller ha medfølelse med ham eller beskytte ham. 9 Nei, du skal drepe ham.+ Du skal være den første som løfter hånden mot ham for å ta livet av ham, og deretter skal hele folket løfte hånden mot ham.+ 10 Og du skal steine ham til døde,+ for han har prøvd å vende deg bort fra Jehova din Gud, som har ført deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 11 Da kommer hele Israel til å høre om det og bli grepet av frykt, og det vil aldri mer skje at noen blant folket gjør noe så ondt som dette.+

12 Hvis du hører at det blir sagt i en av de byene som Jehova din Gud gir deg å bo i: 13 ‘Det har stått fram onde menn hos deg som prøver å vende innbyggerne i byen sin bort ved å si: «La oss gå og tjene andre guder», guder som dere ikke kjenner’, 14 da skal du se nærmere på saken og undersøke og granske den nøye.+ Hvis det blir bekreftet at dette avskyelige virkelig er blitt gjort hos deg, 15 skal du drepe innbyggerne i den byen med sverdet.+ Du skal utslette*+ byen og alt som er i den, også husdyrene, med sverdet. 16 Så skal du samle alt byttet midt på torget og brenne ned byen, og byttet skal være et heloffer til Jehova din Gud. Byen skal ligge som en ruinhaug for all framtid. Den skal aldri gjenoppbygges. 17 Din hånd skal ikke ta noe av det som er satt til side for utslettelse,*+ for at Jehova kan vende seg fra sin brennende vrede og vise deg barmhjertighet og medfølelse og gjøre deg tallrik, slik han har sverget overfor forfedrene dine.+ 18 For du skal være lydig mot Jehova din Gud* ved å holde alle hans bud, som jeg gir deg befaling om i dag. På den måten vil du gjøre det som er rett i Jehova din Guds øyne.+

14 Dere er sønner av Jehova deres Gud. Dere skal ikke rispe dere opp+ eller barbere av dere øyenbrynene* for en som er død.+ 2 For du er et hellig folk+ for Jehova din Gud, og Jehova har utvalgt deg til å være hans folk, hans spesielle* eiendom, blant alle folkene på jorden.+

3 Du skal ikke spise noe som er avskyelig.+ 4 Dette er de dyrene dere kan spise:+ okse, sau, geit, 5 hjort, gaselle, rådyr, villgeit, antilope, villsau og fjellsau. 6 Dere kan spise alle dyr som har klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv. 7 Men disse dyrene skal dere ikke spise, selv om de tygger drøv eller har klover: kamelen, haren og klippegrevlingen, for de tygger drøv, men har ikke klover. De er urene for dere.+ 8 Heller ikke grisen, for den har klover, men tygger ikke drøv. Den er uren for dere. Dere må ikke spise kjøttet av disse dyrene eller røre ved de døde kroppene deres.

9 Av alt det som lever i vannet, kan dere spise dette: Alt som har finner og skjell, kan dere spise.+ 10 Men dere skal ikke spise noe som ikke har finner eller skjell. Det er urent for dere.

11 Dere kan spise alle rene fugler. 12 Men dere skal ikke spise disse: ørnen, fiskeørnen, kuttegribben,+ 13 glenten, svartglenten, alle andre slags glenter, 14 alle slags ravner, 15 strutsen, uglen, måken, alle slags falker, 16 den lille uglen, hornuglen, svanen, 17 pelikanen, gribben, skarven, 18 storken, alle slags hegrer, hærfuglen og flaggermusen. 19 Alle insekter* som har vinger, er også urene for dere. De skal ikke spises. 20 Alle rene flygende skapninger kan dere spise.

21 Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr.+ Du kan gi det til utlendingen som bor i byene* dine, og han kan spise det, eller det kan selges til en fremmed. For du er et hellig folk for Jehova din Gud.

Du skal ikke koke en geitekilling i melken fra moren.+

22 Du skal gi en tiendedel* av avlingen din, av alt det som vokser på åkeren år for år.+ 23 Du skal spise tiendedelen av ditt korn, din nye vin og din olje og det førstefødte av storfeet og småfeet framfor Jehova din Gud på det stedet der han velger å la sitt navn bo,+ så du kan lære å frykte Jehova din Gud for alltid.+

24 Men hvis det stedet som Jehova din Gud velger som stedet for sitt navn,+ er langt borte fra deg og reisen er for lang til at du klarer å bære med deg alt dette (for Jehova din Gud kommer til å velsigne deg), 25 da kan du omsette det i penger og ta med deg pengene til det stedet som Jehova din Gud velger ut. 26 Der kan du bruke pengene på hva som helst du måtte ønske – kveg, sauer, geiter, vin og andre alkoholholdige drikker, ja alt du har lyst på.* Og du skal spise der framfor Jehova din Gud og glede deg, du og din husstand.+ 27 Og du må ikke forsømme levittene som bor i byene dine,+ for de har ikke fått noen andel eller arv sammen med deg.+

28 Ved slutten av hvert tredje år skal du ta hele tiendedelen av avlingen din for det året og samle den i byene dine.+ 29 Så kan levitten, som ikke har fått noen andel eller arv sammen med deg, den fastboende utlendingen, det farløse* barnet og enken, som bor i byene dine, komme og spise seg mette,+ for at Jehova din Gud kan velsigne deg i alt du gjør.+

15 Ved slutten av hvert sjuende år skal du ettergi gjeld.+ 2 Slik skal ettergivelsen foregå: Den som har lånt ut noe til en annen, skal ettergi ham gjelden. Han skal ikke kreve betaling av sin neste eller sin bror, for det skal kunngjøres en ettergivelse til ære for Jehova.+ 3 Du kan kreve betaling av en utlending,+ men du skal ettergi kravet mot din bror, uansett hva han skylder deg. 4 Ingen hos deg skal behøve å bli fattig, for Jehova skal velsigne deg+ i det landet som Jehova din Gud gir deg som arv, 5 men bare hvis du virkelig adlyder Jehova din Gud og nøye følger alle disse budene som jeg gir deg i dag.+ 6 For Jehova din Gud skal velsigne deg, slik han har lovt deg. Du skal låne ut* til mange nasjoner, men selv skal du ikke trenge å låne.+ Og du skal herske over mange nasjoner, men de skal ikke herske over deg.+

7 Hvis en av dine brødre blir fattig hos deg i en av byene i det landet som Jehova din Gud gir deg, skal du ikke gjøre ditt hjerte hardt eller være gjerrig mot din fattige bror.+ 8 Nei, du skal gavmildt åpne din hånd+ for ham og villig låne ham* alt det han trenger eller mangler. 9 Pass på at du ikke slipper til denne onde tanken i ditt hjerte: ‘Det sjuende året, ettergivelsesåret, nærmer seg’,+ og du blir gjerrig mot din fattige bror og ikke gir ham noe. Hvis han roper til Jehova på grunn av deg, er det en synd fra din side.+ 10 Du skal gavmildt gi ham,+ og du* skal ikke gi motvillig. Da vil Jehova din Gud velsigne alt du gjør og foretar deg.+ 11 For det kommer alltid til å være fattige i landet.+ Derfor befaler jeg deg: ‘Du skal gavmildt åpne din hånd for din nødstilte og fattige bror i landet.’+

12 Hvis en av dine brødre, en hebraisk mann eller kvinne, er blitt solgt til deg og har tjent deg i seks år, skal du i det sjuende året gi ham friheten tilbake.+ 13 Og når du gir ham friheten tilbake, skal du ikke sende ham tomhendt bort. 14 Du skal gavmildt gi ham noe fra småfeet ditt, fra treskeplassen din og fra olje- og vinpressen din, alt etter hvordan Jehova din Gud har velsignet deg. 15 Husk at du var slave i Egypt, og at Jehova din Gud løskjøpte deg. Derfor befaler jeg deg i dag å gjøre dette.

16 Men hvis han sier til deg: ‘Jeg vil ikke dra bort fra deg!’, fordi han er glad i deg og din husstand og har hatt det godt hos deg,+ 17 da skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans og inn i døren, og han skal være slaven din resten av livet. Du skal gjøre det samme med slavekvinnen din. 18 Ta det ikke tungt når du gir en slave friheten tilbake og han forlater deg, for hans tjeneste for deg i seks år var verdt dobbelt så mye som en leiearbeiders tjeneste, og Jehova din Gud har velsignet deg i alt som ble gjort.

19 Hver førstefødt av hankjønn blant storfeet og småfeet skal du hellige til Jehova din Gud.+ Du skal ikke utføre noe arbeid med det førstefødte av storfeet* og ikke klippe det førstefødte av småfeet. 20 Hvert år skal du og din husstand spise det framfor Jehova din Gud på det stedet som Jehova velger ut.+ 21 Men hvis dyret har en feil – hvis det er halt eller blindt eller har en annen alvorlig feil – skal du ikke ofre det til Jehova din Gud.+ 22 Du skal spise det i byene* dine. Både den urene og den rene kan spise det, som om det var gaselle eller hjort.+ 23 Men du må ikke spise blodet.+ Du skal helle det ut på jorden som vann.+

16 Du skal huske på måneden abib* og feire påske for Jehova din Gud,+ for en natt i måneden abib førte Jehova din Gud deg ut av Egypt.+ 2 Og du skal slakte påskeofferet for Jehova din Gud,+ av småfeet og av storfeet,+ på det stedet der Jehova velger å la sitt navn bo.+ 3 Du skal ikke spise noe syret sammen med det.+ I sju dager skal du spise usyret brød, nødens brød, for du dro ut av Egypt i hast.+ Gjør dette så du husker den dagen du dro ut av Egypt, så lenge du lever.+ 4 I sju dager skal det ikke finnes noen surdeig hos deg i hele ditt område.+ Og ikke noe av det kjøttet som du slakter om kvelden den første dagen, skal bli liggende natten over, til neste morgen.+ 5 Du får ikke lov til å slakte påskeofferet i hvilken som helst av de byene som Jehova din Gud gir deg. 6 Det skal bare gjøres på det stedet der Jehova din Gud velger å la sitt navn bo. Du skal slakte påskeofferet om kvelden så snart solen går ned,+ på samme dag som da du dro ut av Egypt. 7 Du skal tilberede det og spise det+ på det stedet som Jehova din Gud velger ut,+ og om morgenen kan du dra tilbake til dine egne telt. 8 I seks dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være en høytidssamling for Jehova din Gud. Du skal ikke gjøre noe arbeid.+

9 Du skal telle sju uker fram. Du skal telle sju uker fra det tidspunktet da du begynner å bruke sigden på det uhøstede kornet.+ 10 Så skal du feire ukehøytiden for Jehova din Gud+ ved å komme med en frivillig offergave, alt etter hvordan Jehova din Gud velsigner deg.+ 11 Og du skal glede deg framfor Jehova din Gud på det stedet der Jehova din Gud velger å la sitt navn bo, både du og din sønn og din datter, din slave og din slavekvinne, levitten som bor i byene* dine, den fastboende utlendingen, det farløse* barnet og enken, som er hos deg.+ 12 Husk at du var slave i Egypt.+ Hold disse forskriftene og rett deg etter dem.

13 Når du har samlet inn det som kommer fra treskeplassen din og fra olje- og vinpressen din, skal du feire løvhyttehøytiden+ i sju dager. 14 Gled deg under høytiden,+ både du og din sønn og din datter, din slave og din slavekvinne, levitten, den fastboende utlendingen, det farløse barnet og enken, som bor i byene dine. 15 I sju dager skal du feire høytiden+ for Jehova din Gud på det stedet som Jehova velger ut, for Jehova din Gud skal velsigne hele avlingen din og alt du gjør,+ og du skal bare glede deg.+

16 Tre ganger i året skal alle menn hos deg komme fram for Jehova din Gud på det stedet som han velger ut: ved de usyrede brøds høytid,+ ved ukehøytiden+ og ved løvhyttehøytiden.+ Ingen av dem må komme fram for Jehova uten å ha med seg noe. 17 Den gaven som hver enkelt har med seg, skal stå i forhold til den velsignelsen som Jehova din Gud har gitt deg.+

18 Du skal utnevne dommere+ og oppsynsmenn for hver stamme i alle byene* som Jehova din Gud gir deg, og de skal dømme folket rettferdig. 19 Du skal ikke forvrenge retten,+ gjøre forskjell på folk+ eller ta imot bestikkelse, for bestikkelsen gjør den vise blind+ og får den rettferdige til å gjøre om på sine avgjørelser. 20 Rettferdighet – rettferdighet skal du jage etter,+ så du kan få leve og innta det landet som Jehova din Gud gir deg.

21 Du skal ikke plante noe slags tre som en hellig pæl*+ ved siden av alteret som du lager for Jehova din Gud.

22 Du skal heller ikke reise en hellig støtte,+ for det er noe Jehova din Gud hater.

17 Du skal ikke ofre en okse eller en sau som har en feil eller en skade, til Jehova din Gud, for det ville være avskyelig for Jehova din Gud.+

2 Det kan være at det hos deg, i en av de byene som Jehova din Gud gir deg, finnes en mann eller en kvinne som praktiserer det som er ondt i Jehova din Guds øyne, og bryter hans pakt,+ 3 og som viker av og tilber andre guder og bøyer seg for dem eller for solen eller månen eller hele himmelens hær,*+ noe jeg har forbudt.*+ 4 Når dette blir fortalt deg eller du hører om det, skal du undersøke saken nøye. Hvis det blir bekreftet+ at dette avskyelige virkelig er blitt gjort i Israel, 5 skal du føre den mannen eller kvinnen som har gjort dette onde, ut til byporten, og mannen eller kvinnen skal steines til døde.+ 6 Personen skal straffes med døden etter to eller tre vitners utsagn.*+ Han skal ikke straffes med døden etter ett vitnes utsagn.+ 7 Vitnene skal være de første som løfter hånden mot ham for å ta livet av ham, og deretter skal hele folket løfte hånden mot ham. Du skal fjerne det onde fra din midte.+

8 Hvis det i en av byene dine kommer opp en sak som er for vanskelig for deg å dømme i, enten det gjelder et drap,*+ et rettskrav, en voldshandling eller en annen sak som det er strid om, da skal du dra til det stedet som Jehova din Gud velger ut.+ 9 Dra til de levittiske prestene og til ham som er dommer+ på den tiden. Du skal legge saken fram for dem, og de skal kunngjøre en avgjørelse for deg.+ 10 Deretter skal du handle i samsvar med den avgjørelsen de gir deg fra det stedet som Jehova velger ut. Vær nøye med å gjøre alt det de gir deg beskjed om. 11 Du må rette deg etter den loven som de viser deg, og etter den avgjørelsen som de kunngjør for deg.+ Du skal ikke vike av fra denne avgjørelsen, verken til høyre eller til venstre.+ 12 En mann som frekt* nekter å høre på den presten som gjør tjeneste for Jehova din Gud, eller på dommeren, han skal dø.+ Du skal fjerne det onde fra Israel.+ 13 Hele folket kommer da til å høre om det og bli grepet av frykt, og ingen kommer til å oppføre seg så frekt igjen.+

14 Når du har kommet inn i det landet som Jehova din Gud gir deg, og du har tatt det i eie og du bor der og du så sier: ‘Jeg vil innsette en konge over meg, slik alle nasjonene rundt meg har’,+ 15 da skal du innsette en konge som Jehova din Gud velger ut.+ Du skal innsette en blant dine brødre som konge. Du får ikke lov til å innsette en fremmed over deg, en som ikke er din bror. 16 Men han må ikke skaffe seg mange hester+ eller sende folket tilbake til Egypt for å skaffe flere hester,+ for Jehova har sagt til dere: ‘Dere skal aldri mer dra tilbake denne veien.’ 17 Han må heller ikke ta seg mange koner, for at hans hjerte ikke skal komme på avveier.+ Heller ikke skal han skaffe seg store mengder sølv og gull.+ 18 Når han har satt seg på kongetronen, skal han lage seg en avskrift av denne loven i en bok.* Han skal skrive den av etter den lovboken som de levittiske prestene oppbevarer.+

19 Han skal ha den hos seg og lese i den alle sine levedager,+ så han kan lære å frykte sin Gud Jehova og holde alle ordene i denne loven og disse forskriftene og følge dem.+ 20 Det vil føre til at hans hjerte ikke opphøyer seg over hans brødre, og at han ikke viker av fra budet, verken til høyre eller til venstre. Da kommer han til å være konge i Israel i lang tid, både han og hans sønner.

18 Ingen av de levittiske prestene, ingen av Levis stamme, skal få noen andel eller arv sammen med Israel. De skal spise av ildofrene til Jehova, som er hans arv.+ 2 De skal altså ikke få noen arv blant sine brødre. Jehova er deres arv, slik han har lovt dem.

3 Dette er det som prestene har rett til å få av folket: Den som kommer med et slaktoffer, enten det er en okse eller en sau, skal gi presten bogen, kjevene og magen. 4 Det første av ditt korn, din nye vin og din olje og den første ullen som blir klipt av småfeet ditt, skal du gi ham.+ 5 Jehova din Gud har utvalgt Levi og hans sønner blant alle stammene dine for at de alltid skal gjøre tjeneste i Jehovas navn.+

6 Men hvis en levitt flytter fra den byen i Israel der han har bodd,+ og han ønsker å dra til det stedet som Jehova velger ut,*+ 7 kan han gjøre tjeneste der i sin Gud Jehovas navn, i likhet med alle sine brødre, levittene, som tjener der framfor Jehova.+ 8 Han skal få en like stor andel mat som dem,+ i tillegg til det han får ved å selge fedrearven sin.

9 Når du har kommet inn i det landet som Jehova din Gud gir deg, skal du ikke ta etter de avskyelige skikkene til nasjonene der.+ 10 Det skal ikke finnes noen hos deg som brenner sin sønn eller datter som et offer,*+ noen som driver med spådomskunst,+ noen som praktiserer magi,+ noen som ser etter varsler,+ en trollmann,+ 11 noen som kaster en forbannelse over andre,* noen som rådspør et åndemedium+ eller en spåmann,*+ eller noen som henvender seg til de døde.+ 12 For den som gjør slike ting, er avskyelig for Jehova. Og det er på grunn av disse avskyelige skikkene Jehova din Gud driver disse nasjonene bort foran deg. 13 Du skal være skyldfri overfor Jehova din Gud.+

14 For de nasjonene som du driver bort, hører på dem som praktiserer magi+ og spådomskunst,+ men Jehova din Gud har ikke gitt deg lov til å gjøre noe slikt. 15 Jehova din Gud skal la det stå fram en profet lik meg, en av dine brødre. Ham skal dere høre på.+ 16 Dette er et svar på det dere ba Jehova deres Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet.+ Dere sa: ‘La oss slippe å høre Jehova vår Guds røst eller se denne store ilden mer, for ellers kommer vi til å dø.’+ 17 Da sa Jehova til meg: ‘De har rett i det de sier. 18 Jeg skal la det stå fram en profet lik deg,+ en av deres egne brødre. Jeg skal legge mine ord i hans munn,+ og han skal fortelle dem alt det jeg befaler ham.+ 19 Den som ikke lytter til de ordene som han taler i mitt navn, skal jeg kreve til regnskap.+

20 Hvis en profet tar seg den frihet* å tale et ord i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller å tale i andre guders navn, skal den profeten dø.+ 21 Men det kan være at du sier i ditt hjerte: «Hvordan kan vi vite at ordet ikke kommer fra Jehova?» 22 Når profeten taler i Jehovas navn og det han har sagt, ikke skjer eller går i oppfyllelse, da kom ikke ordet fra Jehova. Profeten tok seg friheter da han talte det. Du skal ikke være redd for ham.’

19 Når Jehova din Gud utsletter nasjonene i det landet Jehova din Gud gir deg, og du har drevet dem bort og har bosatt deg i byene og husene deres,+ 2 skal du skille ut tre byer midt i det landet som Jehova din Gud gir deg til eiendom.+ 3 Du skal dele opp det landområdet som Jehova din Gud har gitt deg, i tre deler og gjøre i stand veiene, slik at en drapsmann kan flykte til en av disse byene.

4 Dette er det som gjelder for en drapsmann som flykter dit for å redde livet: Hvis han dreper en annen uten å ville det og han ikke har hatet ham på forhånd+ – 5 hvis han for eksempel går ut i skogen med en annen for å samle ved og han svinger øksen for å felle et tre, men øksehodet farer av skaftet og treffer den andre så han dør – da skal drapsmannen flykte til en av disse byene for å redde livet.+ 6 Men hvis det er for langt til byen, kan det være at blodhevneren*+ i raseri* setter etter drapsmannen, tar ham igjen og dreper ham, selv om han ikke fortjente å dø. Han hadde jo ikke hatet den andre på forhånd.+ 7 Derfor befaler jeg deg: ‘Skill ut tre byer.’

8 Når Jehova din Gud utvider området ditt, slik han sverget overfor forfedrene dine,+ og han gir deg hele det landet som han lovte å gi forfedrene dine,+ 9 forutsatt at du trofast holder alle de budene som jeg gir deg i dag, nemlig å elske Jehova din Gud og alltid vandre på hans veier,+ da skal du føye tre andre byer til disse tre.+ 10 På denne måten vil det ikke bli utøst uskyldig blod+ i det landet som Jehova din Gud gir deg som en arv, og det vil ikke komme blodskyld over deg.+

11 Men hvis en mann hater en annen+ og ligger på lur for å angripe ham og skader ham slik at han dør, og mannen flykter til en av disse byene, 12 da skal de eldste i hjembyen hans sende bud og hente ham derfra og utlevere ham til blodhevneren, og han skal dø.+ 13 Du* skal ikke synes synd på ham, og du skal fjerne skylden for uskyldig blod fra Israel,+ så det kan gå deg godt.

14 Når du får din arv i det landet som Jehova din Gud gir deg, skal du ikke flytte din nestes grensemerke+ fra det stedet der forfedrene har bestemt at grensene skal gå.

15 Ett enkelt vitne kan ikke få en annen dømt* for en urett handling eller en synd.+ Etter to vitners utsagn* eller tre vitners utsagn kan man få klarhet i saken.+ 16 Hvis et ondsinnet vitne står fram mot en mann og anklager ham for en eller annen overtredelse,+ 17 skal de to mennene som er involvert i saken, stille seg framfor Jehova, framfor de prestene og dommerne som gjør tjeneste på den tiden.+ 18 Dommerne skal undersøke saken grundig,+ og hvis mannen som vitnet, har løyet og har rettet en falsk anklage mot sin bror, 19 skal dere gjøre det samme med ham som han hadde planlagt å gjøre mot sin bror.+ Du skal fjerne det onde fra din midte.+ 20 De andre kommer til å høre om det og bli grepet av frykt, og det vil aldri mer skje at noen blant folket gjør noe så ondt som dette.+ 21 Du* skal ikke synes synd på ham:+ Det skal være liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.+

20 Hvis du går til krig mot fiendene dine og du ser hestene og vognene deres og en hær som er større enn din, skal du ikke bli redd for dem. For Jehova din Gud, som førte deg ut av Egypt, er med deg.+ 2 Rett før dere går til kamp, skal presten tre fram og tale til folket.+ 3 Han skal si til dem: ‘Hør, Israel, dere går nå til kamp mot fiendene deres. Ikke vær engstelige. Dere skal ikke være redde eller bli skremt eller skjelve på grunn av dem, 4 for Jehova deres Gud går med dere for å kjempe for dere mot fiendene og for å utfri dere.’+

5 Oppsynsmennene skal si til folket: ‘Er det noen som har bygd et nytt hus og ikke flyttet inn i* det ennå? Han kan dra hjem igjen. Ellers kan det være at han dør i kampen, og at en annen mann flytter inn i det. 6 Og er det noen som har plantet en vingård og ikke tatt den i bruk? Han kan dra hjem igjen. Ellers kan det være at han dør i kampen, og at en annen mann tar den i bruk. 7 Og er det noen som har forlovet seg med en kvinne, men ennå ikke giftet seg med henne? Han kan dra hjem igjen.+ Ellers kan det være at han dør i kampen, og at en annen mann gifter seg med henne.’ 8 Oppsynsmennene skal også spørre folket: ‘Er det noen som er redd og engstelig?+ Han bør dra hjem igjen, så han ikke får sine brødre til å miste motet, slik han selv har gjort.’*+ 9 Når oppsynsmennene er ferdige med å tale til folket, skal de velge ut hærførere som skal lede folket.

10 Når du rykker fram mot en by for å kjempe mot den, skal du først kunngjøre fredsbetingelsene for den.+ 11 Hvis byen gir deg et fredelig svar og lukker opp for deg, skal alle i byen tilhøre deg, og de skal utføre tvangsarbeid og tjene deg.+ 12 Men hvis den ikke vil slutte fred med deg og i stedet går til krig mot deg, skal du beleire den. 13 Jehova din Gud skal gi byen i din hånd, og du skal drepe alle menn i den med sverdet. 14 Men kvinnene, barna, husdyrene og alt som er i byen, alt byttet som du tar der, kan du beholde selv.+ Du kommer til å spise av byttet fra fiendene dine, som Jehova din Gud har gitt deg.+

15 Slik skal du gjøre med alle de byene som ligger veldig langt borte fra deg, og som ikke tilhører nasjonene i nærheten. 16 Men i de byene som tilhører disse folkene, og som Jehova din Gud gir deg som en arv, skal du ikke la noe som helst som puster, få leve.+ 17 I stedet skal du utslette* dem fullstendig, både hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene,+ slik Jehova din Gud har befalt deg. 18 Ellers kunne de lære dere å gjøre alt det avskyelige som de har gjort for gudene sine, så dere synder mot Jehova deres Gud.+

19 Hvis du beleirer en by for å innta den og du har kjempet mot den i mange dager, skal du ikke ødelegge trærne der ved å bruke øks på dem. Du kan spise av dem, men du må ikke hogge dem ned.+ Hvorfor skulle du beleire et tre på marken som om det var et menneske? 20 Bare trær som du vet ikke bærer spiselig frukt, kan du ødelegge. Du kan hogge dem ned og bruke dem til å bygge beleiringsverker mot den byen som fører krig mot deg, helt til den faller.

21 Hvis noen blir funnet drept på en mark i det landet som Jehova din Gud gir deg til eiendom, og man ikke vet hvem som har drept ham, 2 skal de eldste og dommerne+ hos deg gå ut og måle avstanden fra liket til byene omkring. 3 Så skal de eldste i den byen som ligger nærmest liket, velge ut en ung ku av storfeet, en som aldri er blitt brukt til arbeid og aldri har trukket i åk. 4 De eldste i byen skal føre den unge kua ned til en dal der det renner vann og det ikke er blitt dyrket eller sådd noe. Der skal de brekke nakken på den unge kua.+

5 Og de levittiske prestene skal komme, for Jehova din Gud har utvalgt dem til å gjøre tjeneste for ham,+ til å uttale velsignelser i Jehovas navn.+ De skal gjøre kjent hvordan alle saker som dreier seg om vold, skal avgjøres.+ 6 Så skal alle de eldste i den byen som ligger nærmest liket, vaske hendene+ over den unge kua som de brakk nakken på i dalen. 7 Og de skal erklære: ‘Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett at det ble utøst. 8 Jehova, ikke hold ditt folk Israel, som du har løskjøpt,+ ansvarlig for dette, og ikke la skylden for uskyldig blod bli værende hos ditt folk Israel.’+ Da skal de ikke bli holdt ansvarlige for blodskylden. 9 På denne måten vil du fjerne skylden for uskyldig blod fra deg, fordi du gjør det som er rett i Jehovas øyne.

10 Hvis du går til krig mot fiendene dine og Jehova din Gud beseirer dem for deg og du tar dem til fange+ 11 og du blant fangene ser en vakker kvinne som du blir tiltrukket av og ønsker å ta til kone, 12 da kan du føre henne inn i huset ditt. Hun skal så barbere hodet, stelle neglene 13 og ta av seg de klærne hun hadde på seg da hun ble tatt til fange. Hun skal bo i huset ditt og gråte over sin far og mor en hel måned,+ og deretter kan du ligge med henne. Du vil bli hennes ektemann, og hun vil bli din kone. 14 Men hvis du ikke er fornøyd med henne, skal du la henne dra+ hvor hun vil. Men du må ikke selge henne for penger eller behandle henne hensynsløst, siden du har ydmyket henne.

15 Hvis en mann har to koner og han elsker den ene mer enn den andre* og begge har født ham sønner, men den førstefødte er sønn av den han elsker minst,+ 16 da har han ikke lov til, den dagen han fordeler arven mellom sønnene sine, å behandle sønnen til den han elsker mest, som sin førstefødte på bekostning av sønnen til den han elsker minst, han som er den førstefødte. 17 Han skal anerkjenne sønnen til den han elsker minst, som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han eier. For han er den første frukten av hans manndom. Førstefødselsretten tilhører ham.+

18 Hvis en mann har en sønn som er trassig og opprørsk, og som ikke adlyder sin far og mor,+ og de har prøvd å tilrettevise ham, men han ikke vil høre på dem,+ 19 da skal faren og moren ta ham og føre ham ut til de eldste i porten i byen hans. 20 De skal si til de eldste i byen: ‘Denne sønnen vår er trassig og opprørsk, og han vil ikke adlyde oss. Han er en fråtser+ og en dranker.’+ 21 Da skal alle mennene i byen steine ham til døde. Slik skal du fjerne det onde fra din midte, og hele Israel kommer til å høre om det og bli grepet av frykt.+

22 Hvis en mann begår en synd som fortjener dødsstraff, og han er blitt henrettet+ og du har hengt ham på en pæl,+ 23 skal liket av ham ikke bli hengende natten over på pælen.+ I stedet skal du gravlegge ham samme dag. For den som er hengt opp, er noe som er forbannet av Gud,+ og det landet som Jehova din Gud gir deg som en arv, skal du ikke gjøre urent.+

22 Hvis du ser at din brors okse eller sau har gått seg vill, skal du ikke bevisst ignorere det.+ Du skal føre dyret tilbake til din bror. 2 Men hvis din bror ikke bor i nærheten av deg eller du ikke vet hvem han er, skal du ta med deg dyret hjem og ha det hos deg til din bror kommer og spør etter det. Da skal du gi det tilbake til ham.+ 3 Det samme skal du gjøre med eselet hans, klærne hans og hva som helst som din bror har mistet og du har funnet. Du må ikke ignorere det.

4 Hvis du ser at din brors esel eller okse faller over ende på veien, skal du ikke bevisst ignorere det. Du skal hjelpe ham med å reise dyret opp.+

5 En kvinne må ikke ta på seg mannsklær, og en mann må ikke gå med kvinneklær. For den som gjør noe slikt, er avskyelig for Jehova din Gud.

6 Hvis du langs veien kommer over et fuglerede med unger eller egg, enten i et tre eller på bakken, og moren ligger på ungene eller eggene, skal du ikke ta både moren og ungene.+ 7 Du skal la moren fly sin vei, men ungene kan du ta. Når du gjør det, vil det gå deg godt, og du kan få leve lenge.

8 Når du bygger et nytt hus, skal du lage et rekkverk på taket,+ så du ikke fører blodskyld over huset ditt fordi noen faller ned fra det.

9 Du skal ikke så noe mellom vinrankene dine.*+ Hvis du gjør det, vil hele avlingen av det du sår, og all frukten fra vingården tilfalle helligdommen.

10 Du skal ikke pløye med en okse og et esel sammen.+

11 Du skal ikke gå med klær som er laget av en blanding av ull og lin.+

12 Du skal feste dusker i de fire hjørnene av kappen som du går med.+

13 Hvis en mann tar seg en kone og ligger med henne, men så begynner å hate henne* 14 og han anklager henne for skammelig oppførsel og setter ut et dårlig rykte om henne ved å si: ‘Jeg giftet meg med denne kvinnen, men da jeg lå med henne, fant jeg ikke bevis for at hun var jomfru’, 15 da skal faren og moren til den unge kvinnen ta beviset for at hun var jomfru, og legge det fram for de eldste i byporten. 16 Den unge kvinnens far skal si til de eldste: ‘Jeg lot denne mannen få min datter til kone, men nå hater han* henne. 17 Og han anklager henne for skammelig oppførsel og sier: «Jeg fant ut at datteren din ikke hadde bevis for at hun var jomfru.» Men her er beviset for at datteren min var jomfru.’ Så skal de bre tøystykket ut foran byens eldste. 18 De eldste i byen+ skal ta mannen og straffe ham.+ 19 De skal ilegge ham en bot på 100 sekel* sølv og gi dem til den unge kvinnens far fordi mannen sa onde ting om en jomfru i Israel.+ Hun skal fortsette å være hans kone. Han har ikke lov til å skille seg fra henne så lenge han lever.

20 Men hvis anklagen er sann og det ikke finnes bevis for at den unge kvinnen var jomfru, 21 skal de føre henne ut til inngangen til farens hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, for hun har gjort en skammelig handling+ i Israel ved å begå seksuell umoral* i sin fars hus.+ Slik skal du fjerne det onde fra din midte.+

22 Hvis en mann blir grepet i å ligge med en kvinne som er en annen manns kone, skal begge dø, både mannen som lå med kvinnen, og kvinnen.+ Slik skal du fjerne det onde fra Israel.

23 Hvis en jomfru er forlovet med en mann og en annen mann treffer på henne i byen og ligger med henne, 24 skal dere føre begge to ut til byporten og steine dem til døde – den unge kvinnen fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen fordi han ydmyket en annen manns kone.+ Slik skal du fjerne det onde fra din midte.

25 Men hvis det var ute på marken mannen traff på den forlovede kvinnen og han tok henne med makt og lå med henne, er det bare mannen som lå med henne, som skal dø. 26 Du skal ikke gjøre den unge kvinnen noe. Hun har ikke begått en synd som fortjener døden. Denne saken er som når en mann angriper en annen mann og myrder ham.+ 27 For det var ute på marken han traff på henne, og den forlovede kvinnen skrek, men det var ingen som kunne hjelpe henne.

28 Hvis en mann treffer på en ung kvinne som er jomfru og ikke er forlovet, og han tar henne og ligger med henne og de blir oppdaget,+ 29 skal mannen som lå med den unge kvinnen, gi hennes far 50 sekel sølv, og hun skal bli hans kone.+ Fordi han ydmyket henne, har han ikke lov til å skille seg fra henne så lenge han lever.

30 Ingen mann skal gifte seg med sin fars kone, for da ville han vanære sin far.*+

23 Ingen mann som er blitt kastrert ved å ha fått testiklene knust, eller som har fått kjønnsorganet skåret av, kan bli en del av Jehovas menighet.+

2 Ingen sønn som er født utenfor ekteskap, kan bli en del av Jehovas menighet.+ Ikke engang i tiende generasjon kan noen av etterkommerne hans bli en del av Jehovas menighet.

3 Ingen ammonitt eller moabitt kan noensinne bli en del av Jehovas menighet.+ Ikke engang i tiende generasjon kan noen av etterkommerne deres bli en del av Jehovas menighet. 4 Det er fordi de ikke hjalp dere med mat og vann da dere var på vei fra Egypt,+ og fordi de leide Bịleam, Beors sønn, fra Petor i Mesopotạmia, til å forbanne* dere.+ 5 Men Jehova din Gud ville ikke høre på Bịleam.+ Jehova din Gud forandret i stedet forbannelsen til en velsignelse+ fordi Jehova din Gud elsket deg.+ 6 Så lenge du lever, skal du aldri gjøre noe for å fremme deres fred og velstand.+

7 Du skal ikke hate en edomitt, for han er din bror.+

Du skal ikke hate en egypter, for du har vært en fastboende utlending i landet hans.+ 8 Deres barn i tredje generasjon kan få bli en del av Jehovas menighet.

9 Når du drar ut mot fiendene dine og ligger i leir, må du holde deg borte fra alt som kan gjøre deg uren.*+ 10 Hvis en mann blir uren på grunn av en sæduttømming om natten,+ skal han gå utenfor leiren og ikke komme inn i leiren igjen 11 før det blir kveld og han har vasket seg med vann. Ved solnedgang kan han komme inn i leiren igjen.+ 12 Det skal settes av et privat sted* utenfor leiren, og dit skal du gå. 13 Et av redskapene dine skal være en kjepp. Når du setter deg på huk der ute, skal du grave et hull med den og så dekke over avføringen. 14 For Jehova din Gud går omkring i leiren+ din for å utfri deg og for å overgi dine fiender til deg. Leiren din skal være hellig,+ så han ikke ser noe støtende hos deg og vender seg bort fra deg.

15 Du skal ikke overgi en slave til hans herre når han rømmer fra sin herre og kommer til deg. 16 Han skal få bo hos deg, på det stedet han selv velger i en av byene dine. Du skal ikke behandle ham dårlig.+

17 Ingen av Israels døtre må bli tempelprostituert,+ heller ikke må noen av Israels sønner bli tempelprostituert.+ 18 Du skal ikke føre det som betales til en kvinnelig prostituert, eller det som betales* til en mannlig prostituert,* inn i Jehova din Guds hus for å oppfylle et løfte, for begge deler er noe avskyelig for Jehova din Gud.

19 Du skal ikke kreve rente av din bror,+ verken av penger, mat eller noe som helst annet man kan ta rente av. 20 Du kan kreve rente av en utlending,+ men du må ikke kreve rente av din bror.+ Da kan Jehova din Gud velsigne deg i alt det du gjør i det landet som du skal ta i eie.+

21 Hvis du gir Jehova din Gud et løfte,+ skal du ikke være sen med å innfri det.+ For Jehova din Gud kommer til å kreve at du gjør det. Hvis du er sen med å innfri løftet, vil det være en synd fra din side.+ 22 Men hvis du lar være å gi et løfte, vil du ikke bli skyldig i synd.+ 23 De ordene som kommer over dine lepper,+ skal du holde. Og når din egen munn har gitt Jehova din Gud et løfte som en frivillig offergave, skal du oppfylle det.+

24 Hvis du går inn i en annens vingård, kan du spise druer helt til du blir mett, men du må ikke samle noen i en kurv.+

25 Hvis du går inn på en annens kornåker, kan du plukke modne aks med hånden, men du må ikke bruke sigd på en annen manns korn.+

24 Hvis en mann gifter seg med en kvinne, men han ikke vil ha henne lenger fordi han har funnet noe støtende ved henne, skal han skrive en skilsmisseattest,+ gi henne den og sende henne bort fra sitt hus.+ 2 Etter at hun har flyttet fra ham, kan hun gå bort og bli en annen manns kone.+ 3 Hvis også den andre mannen begynner å hate* henne og skriver en skilsmisseattest, gir henne den og sender henne bort fra sitt hus, eller hvis han dør, 4 har ikke hennes første mann, som sendte henne bort, lov til å ta henne tilbake igjen som kone, for hun er uren for ham. Det er nemlig noe avskyelig for Jehova. Du skal ikke føre synd inn i det landet som Jehova din Gud gir deg som en arv.

5 Når en mann er nygift, skal han ikke tjenestegjøre i hæren eller bli pålagt andre plikter. Han skal være fritatt i ett år og være hjemme og glede sin kone.+

6 Ingen skal ta en håndkvern eller den øvre kvernsteinen som sikkerhet for et lån,*+ for det er å ta noens livsopphold* som sikkerhet.

7 Hvis det oppdages at noen har bortført en av sine israelittiske brødre, og han har behandlet ham hensynsløst og solgt ham,+ da skal den som bortførte ham, dø.+ Du skal fjerne det onde fra din midte.+

8 Når det er et utbrudd av spedalskhet,* må du være svært nøye med å gjøre alt det som de levittiske prestene gir beskjed om.+ Pass på å gjøre nøyaktig som jeg har befalt dem. 9 Husk hva Jehova din Gud gjorde med Mirjam da dere var på vei fra Egypt.+

10 Hvis du gir en annen et lån av noe slag,+ skal du ikke gå inn i huset hans for å ta fra ham det han har stilt som sikkerhet. 11 Du skal stå utenfor, og han som har fått lånet, skal komme ut til deg med det han stiller som sikkerhet. 12 Hvis han er fattig, skal du ikke legge deg til å sove mens du fortsatt har det han stilte som sikkerhet.+ 13 Du skal gi det tilbake før solnedgang, så han kan legge seg til å sove i kappen sin.+ Da kommer han til å velsigne deg, og det vil bli regnet som en rettferdig gjerning av Jehova din Gud.

14 Du skal ikke svindle en leiearbeider som er i en vanskelig situasjon og er fattig, enten han er en av dine brødre eller en utlending som bor i en av byene* i landet ditt.+ 15 Du skal gi ham lønn samme dag,+ før solnedgang, for han er fattig, og han trenger lønnen for å ha noe å leve av. Ellers kommer han til å rope til Jehova på grunn av deg, og du vil være skyldig i synd.+

16 Fedre skal ikke dø på grunn av det barna deres gjør, og barn skal ikke dø på grunn av det fedrene gjør.+ En person skal bare dø for sin egen synd.+

17 Du skal ikke nekte den fastboende utlendingen eller det farløse* barnet+ rettferdig behandling, og du skal ikke ta en enkes kappe som sikkerhet for et lån.*+ 18 Husk at du var slave i Egypt, og at Jehova din Gud løskjøpte deg derfra.+ Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.

19 Når du høster avlingen på åkeren din og glemmer et kornbånd der, skal du ikke gå tilbake for å hente det. Det skal være igjen til den fastboende utlendingen, det farløse barnet og enken.+ Da vil Jehova din Gud velsigne deg i alt du gjør.+

20 Når du slår ned olivener fra grenene på et oliventre, skal du ikke gå over grenene en gang til. Det som er igjen, skal være til den fastboende utlendingen, det farløse barnet og enken.+

21 Når du plukker druene i vingården din, skal du ikke gå tilbake for å plukke dem som er blitt igjen. De skal være igjen til den fastboende utlendingen, det farløse barnet og enken. 22 Husk at du var slave i Egypt. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.

25 Når det oppstår en konflikt mellom to menn, kan de komme fram for dommerne.+ De skal dømme i saken og erklære den rettferdige uskyldig og den onde skyldig.+ 2 Hvis den onde fortjener å bli slått,+ skal dommeren få ham til å legge seg ned, og så skal han bli slått mens dommeren ser på. Antall slag skal stå i forhold til det onde han har gjort. 3 Han kan få opptil 40 slag,+ men ikke flere. Hvis man skulle fortsette å slå ham med flere slag enn dette, ville din bror bli ydmyket for øynene dine.

4 Du skal ikke binde munnen på en okse når den tresker korn.+

5 Hvis brødre bor i nærheten av hverandre* og en av dem dør uten å ha fått en sønn, skal den avdødes kone ikke gifte seg med en utenfor slekten. Svogeren hennes skal gå inn til henne, ta henne til kone og inngå svogerekteskap med henne.+ 6 Den første sønnen hun føder, skal videreføre navnet til den døde broren,+ slik at navnet hans ikke utslettes fra Israel.+

7 Men hvis mannen ikke har lyst til å gifte seg med enken etter broren, skal enken gå til de eldste i byporten og si: ‘Svogeren min nekter å videreføre sin brors navn i Israel. Han er ikke villig til å inngå svogerekteskap med meg.’ 8 De eldste i byen hans skal kalle ham til seg og snakke med ham. Hvis han står på sitt og sier: ‘Jeg vil ikke gifte meg med henne’, 9 skal enken etter broren gå bort til ham foran de eldste, dra sandalen av foten hans,+ spytte ham i ansiktet og si: ‘Slik gjør man med den mannen som ikke vil bevare sin brors slektslinje.’ 10 Fra da av skal hans slekt i Israel gå under navnet: ‘Den sandalløses hus.’

11 Hvis to menn begynner å slåss og kona til den ene griper inn for å beskytte mannen sin mot den som slår ham, og hun rekker ut hånden og tar tak i kjønnsdelene hans, 12 skal du hogge hånden av henne. Du* skal ikke synes synd på henne.

13 Du skal ikke ha to forskjellige vektlodd i posen din,+ et tungt og et lett. 14 Du skal ikke ha to forskjellige målekar*+ i huset ditt, et stort og et lite. 15 Du skal ha et nøyaktig og riktig vektlodd og et nøyaktig og riktig målekar. Da vil du få leve lenge i det landet som Jehova din Gud gir deg.+ 16 For de som er uærlige og gjør noe slikt, er avskyelige for Jehova din Gud.+

17 Husk hva amalekittene gjorde mot dere da dere var på vei fra Egypt,+ 18 hvordan de møtte dere på veien og angrep alle som ble liggende etter da dere var utslitt og utmattet. De fryktet ikke Gud. 19 Når Jehova din Gud har gitt deg ro for alle fiendene rundt deg i det landet som Jehova din Gud gir deg som arv og eiendom,+ skal du utslette minnet om amalekittene under himmelen.+ Det må du ikke glemme.

26 Når du kommer inn i det landet som Jehova din Gud gir deg som arv, og du har inntatt det og du bor der, 2 skal du ta noe av førstegrøden av alt du høster inn* fra jorden i det landet som Jehova din Gud gir deg. Du skal legge det i en kurv og dra til det stedet der Jehova din Gud velger å la sitt navn bo.+ 3 Du skal gå til ham som tjener som prest på den tiden, og si til ham: ‘Jeg bekrefter i dag overfor Jehova din Gud at jeg har kommet inn i det landet som Jehova sverget overfor forfedrene våre at han skulle gi oss.’+

4 Presten skal ta imot kurven fra din hånd og sette den ned foran Jehova din Guds alter. 5 Og du skal si framfor Jehova din Gud: ‘Min far var en arameer+ som levde som nomade.* Han dro ned til Egypt+ og bodde der som utlending, og det var få i husstanden hans.+ Men der ble han til en stor nasjon, mektig og tallrik.+ 6 Og egypterne behandlet oss dårlig, undertrykte oss og tvang oss til å utføre hardt slavearbeid.+ 7 Vi ropte derfor til Jehova, våre forfedres Gud, og Jehova hørte oss og så hvor vanskelig vi hadde det, at vi var i nød og ble undertrykt.+ 8 Til slutt førte Jehova oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm+ og med skremmende gjerninger og med tegn og mirakler.+ 9 Så førte han oss hit og ga oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.+ 10 Nå har jeg kommet med førstegrøden av det jeg har høstet inn fra den jorden som Jehova har gitt meg.’+

Du skal sette kurven framfor Jehova din Gud og bøye deg ned for Jehova din Gud. 11 Så skal du glede deg over alt det gode som Jehova din Gud har gitt deg og din husstand, både du og levitten og utlendingen som bor hos deg.+

12 Når du i det tredje året, året for tienden,+ er ferdig med å samle inn hele tienden av avlingen din, skal du gi den til levitten, den fastboende utlendingen, det farløse* barnet og enken, og de skal spise seg mette i byene* dine.+ 13 Så skal du si framfor Jehova din Gud: ‘Jeg har tatt den hellige andelen ut av huset og gitt den til levitten, den fastboende utlendingen, det farløse barnet og enken,+ slik du har befalt meg. Jeg har ikke brutt eller forsømt dine bud. 14 Jeg har ikke spist noe av det hellige mens jeg sørget, eller båret bort noe av det mens jeg var uren, eller brukt noe av det i forbindelse med en som er død. Jeg har vært lydig mot Jehova min Gud og gjort alt det du har befalt meg. 15 Se nå ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og det landet som du har gitt oss,+ slik du sverget overfor forfedrene våre,+ det landet som flyter med melk og honning.’+

16 Denne dagen befaler Jehova din Gud deg å følge disse forskriftene og lovene.* Du skal rette deg etter dem og følge dem av hele ditt hjerte+ og hele din sjel.* 17 I dag har du fått Jehovas ord på at han vil være din Gud når du vandrer på hans veier og retter deg etter hans forskrifter,+ bud+ og lover,+ og når du hører på ham. 18 Og i dag har Jehova fått ditt ord på at du vil være hans folk, hans spesielle* eiendom,+ slik han har lovt deg, og at du vil holde alle hans bud. 19 Og han vil sette deg høyt over alle de andre nasjonene som han har skapt,+ og du vil bli lovprist, vel omtalt og æret når du viser at du er et folk som er hellig for Jehova din Gud, slik han har lovt.»+

27 Moses og de eldste i Israel befalte så folket: «Hold alle de budene som jeg gir dere i dag. 2 Og den dagen dere går over Jordan og inn i det landet som Jehova din Gud gir deg, skal du reise noen store steiner og dekke dem med mørtel.*+ 3 Når du har gått over, skal du skrive alle ordene i denne loven på dem. Da vil du få komme inn i det landet som Jehova din Gud gir deg, et land som flyter med melk og honning, slik Jehova, dine forfedres Gud, har lovt deg.+ 4 Når dere har kommet over Jordan, skal dere reise disse steinene på Ebal-fjellet+ og dekke dem med mørtel,* slik jeg befaler dere i dag. 5 Du skal også bygge et alter der for Jehova din Gud, et alter av steiner. Du skal ikke bruke jernredskaper på dem.+ 6 Du skal bygge alteret for Jehova din Gud av hele steiner og ofre brennofre til Jehova din Gud på det. 7 Du skal ofre fellesskapsofre+ og spise dem der,+ og du skal glede deg framfor Jehova din Gud.+ 8 På steinene skal du klart og tydelig skrive alle ordene i denne loven.»+

9 Så talte Moses og de levittiske prestene til hele Israel og sa: «Vær stille og hør, Israel. I dag er du blitt Jehova din Guds folk.+ 10 Du skal høre på Jehova din Gud og følge hans bud+ og forskrifter, som jeg gir deg befaling om i dag.»

11 Den dagen befalte Moses folket: 12 «Disse stammene skal stå på Gạrisim-fjellet+ for å velsigne folket når dere har gått over Jordan: Sịmeon, Levi, Juda, Jịssakar, Josef og Benjamin. 13 Og disse skal stå på Ebal-fjellet+ for å kunngjøre forbannelsen: Ruben, Gad, Asjer, Sẹbulon, Dan og Nạftali. 14 Og med høy røst skal levittene svare alle israelittene:+

15 ‘Forbannet er den som lager et utskåret bilde*+ eller en metallstatue*+ – noe avskyelig for Jehova,+ formet av en håndverker* – og som har skjult det han har laget.’ (Og hele folket skal svare: ‘Amen!’)*

16 ‘Forbannet er den som behandler sin far eller sin mor med forakt.’+ (Og hele folket skal si: ‘Amen!’)

17 ‘Forbannet er den som flytter sin nabos grensemerke.’+ (Og hele folket skal si: ‘Amen!’)

18 ‘Forbannet er den som får en blind til å gå seg vill.’+ (Og hele folket skal si: ‘Amen!’)

19 ‘Forbannet er den som nekter en fastboende utlending, et farløst* barn eller en enke rettferdig behandling.’+ (Og hele folket skal si: ‘Amen!’)

20 ‘Forbannet er den som ligger med sin fars kone, for han har vanæret sin far.’*+ (Og hele folket skal si: ‘Amen!’)

21 ‘Forbannet er den som ligger med et dyr.’+ (Og hele folket skal si: ‘Amen!’)

22 ‘Forbannet er den som ligger med sin søster, sin fars eller sin mors datter.’+ (Og hele folket skal si: ‘Amen!’)

23 ‘Forbannet er den som ligger med sin svigermor.’+ (Og hele folket skal si: ‘Amen!’)

24 ‘Forbannet er den som ligger på lur og dreper en annen.’+ (Og hele folket skal si: ‘Amen!’)

25 ‘Forbannet er den som tar imot bestikkelse for å drepe en som er uskyldig.’+ (Og hele folket skal si: ‘Amen!’)

26 ‘Forbannet er den som ikke lever etter ordene i denne loven og ikke følger dem.’+ (Og hele folket skal si: ‘Amen!’)

28 Hvis du hører på Jehova din Gud og er nøye med å følge alle hans bud, som jeg gir deg befaling om i dag, skal Jehova din Gud sette deg høyt over alle andre nasjoner på jorden.+ 2 Alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg+ hvis du fortsetter å høre på Jehova din Gud:

3 Velsignet skal du være i byen, og velsignet skal du være ute på marken.+

4 Velsignet skal barna dine*+ være og avlingen av din jord og avkommet av dine husdyr, av både kveget og sauene.+

5 Velsignet skal din kurv+ og ditt deigtrau være.+

6 Velsignet skal du være overalt hvor du går, og i alt du foretar deg.*

7 Jehova skal sørge for at de fiendene som kommer mot deg, lider nederlag for deg.+ De skal angripe deg fra én retning, men flykte for deg i sju retninger.+ 8 Jehova skal gi påbud om en velsignelse for deg, over lagerhusene dine+ og over alt det du gjør. Ja, Jehova din Gud skal velsigne deg i det landet som han gir deg. 9 Jehova skal gjøre deg til sitt hellige folk,+ slik han sverget overfor deg,+ når du holder Jehova din Guds bud og vandrer på hans veier. 10 Alle folk på jorden skal se at Jehovas navn er nevnt over deg,+ og de kommer til å være redde for deg.+

11 Jehova skal gi deg en overflod – mange barn, mange husdyr og fruktbar jord+ – i det landet som Jehova sverget overfor forfedrene dine at han skulle gi deg.+ 12 Jehova skal åpne sitt velfylte forrådshus, himmelen, for deg. Han skal gi landet regn til rett tid+ og velsigne alt det du gjør. Du kommer til å låne ut til mange nasjoner, men selv vil du ikke trenge å låne.+ 13 Jehova skal gjøre deg til hode og ikke til hale. Du skal være øverst+ og ikke nederst, hvis du adlyder Jehova din Guds bud, som jeg i dag befaler deg å holde og følge. 14 Du skal ikke vike av fra noe av det som jeg gir dere befaling om i dag, verken til høyre eller til venstre,+ for å følge andre guder og tjene dem.+

15 Men hvis du ikke hører på Jehova din Gud og ikke er nøye med å følge alle hans bud og forskrifter, som jeg gir deg befaling om i dag, skal alle disse forbannelsene komme over deg og innhente deg:+

16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være ute på marken.+

17 Forbannet skal din kurv+ og ditt deigtrau være.+

18 Forbannet skal barna dine*+ være og avlingen av din jord og avkommet av ditt kveg og dine sauer.+

19 Forbannet skal du være overalt hvor du går, og i alt du foretar deg.

20 Jehova skal sende forbannelse, forvirring og straff over deg i alt det du gjør, og på kort tid vil du bli utslettet og gå til grunne, fordi du har handlet ondt, og fordi du har forlatt meg.+ 21 Jehova skal la sykdom bli hengende ved deg til han har utryddet deg fra det landet som du skal innta.+ 22 Jehova skal slå deg med tuberkulose, brennende feber,+ betennelse, feberhete, sverd,+ avsvidde avlinger og meldugg,*+ og dette skal forfølge deg til du har gått til grunne. 23 Himmelen over deg skal bli som kobber og jorden under deg som jern.+ 24 Jehova skal gjøre regnet over landet ditt om til sand og støv. Det skal komme ned over deg fra himmelen helt til du er blitt utslettet. 25 Jehova skal sørge for at du blir beseiret av fiendene dine.+ Du skal angripe dem fra én retning, men flykte for dem i sju retninger. Alle jordens riker vil bli skrekkslagne når de ser hva som skjer med deg.+ 26 Og likene av dere skal bli til mat for alle himmelens fugler og jordens dyr, uten at noen skremmer dem bort.+

27 Jehova skal slå deg med Egypts byller og med hemoroider, eksem og utslett, som du ikke kan bli helbredet for. 28 Jehova skal slå deg med galskap, blindhet+ og forvirring.* 29 Du vil famle omkring midt på dagen, slik en blind famler omkring i mørket.+ Du vil ikke lykkes med noe av det du gjør. Du vil hele tiden bli svindlet og plyndret, uten at noen redder deg.+ 30 Du blir forlovet med en kvinne, men en annen mann kommer til å voldta henne. Du bygger et hus, men du kommer ikke til å bo i det.+ Du planter en vingård, men du kommer ikke til å ta den i bruk.+ 31 Oksen din vil bli slaktet mens du ser på, men du kommer ikke til å spise noe av den. Eselet ditt vil bli stjålet rett foran øynene på deg og skal ikke komme tilbake til deg. Sauene dine vil bli gitt til fiendene dine, og ingen skal hjelpe deg. 32 Sønnene og døtrene dine vil bli gitt til et annet folk+ mens du ser på, og du kommer alltid til å lengte etter dem, men du vil være maktesløs. 33 Avlingen av din jord og frukten av alt ditt arbeid vil bli spist opp av et folk du ikke kjenner.+ Du kommer alltid til å bli svindlet og undertrykt. 34 Du vil bli gal av det dine øyne ser.

35 Jehova skal slå deg med smertefulle og uhelbredelige byller på knærne og bena, fra føttene til hodet. 36 Jehova skal føre deg og den kongen som du setter over deg, til en nasjon som verken du eller forfedrene dine har kjent.+ Der kommer du til å tjene andre guder, guder av tre og av stein.+ 37 Og du skal bli til skrekk og bli hånt* og latterliggjort blant alle de folkene som Jehova fører deg bort til.+

38 Du skal så mye korn i åkeren, men høste inn lite,+ for gresshoppene kommer til å spise det opp. 39 Vingårder skal du plante og dyrke, men du kommer ikke til å drikke vin eller samle noe inn,+ for det skal bli spist opp av mark. 40 Du vil ha oliventrær i hele området ditt, men du kommer ikke til å smøre deg inn med olje, for olivenene vil falle av. 41 Sønner og døtre skal du få, men du skal ikke beholde dem, for de skal bli ført i fangenskap.+ 42 Insektsvermer* skal ødelegge alle trærne dine og avlingen av din jord. 43 Utlendingen som bor hos deg, skal heve seg høyere og høyere over deg, men selv skal du synke dypere og dypere. 44 Han skal låne ut til deg, men du vil ikke kunne låne noe til ham.+ Han skal bli hode, og du skal bli hale.+

45 Alle disse forbannelsene+ skal komme over deg og forfølge deg og innhente deg helt til du er blitt utslettet,+ fordi du ikke hørte på Jehova din Gud og ikke holdt hans bud og forskrifter, som han ga deg befaling om.+ 46 Og de skal komme over deg og etterkommerne dine og være et varig tegn og varsel+ 47 fordi du ikke tjente Jehova din Gud med fryd og med glede i hjertet mens du hadde en overflod av alt.+ 48 Jehova skal sende fiendene dine mot deg, og du skal tjene dem+ og være sulten+ og tørst og dårlig kledd og mangle alt. Han skal legge et jernåk på nakken din, helt til han har utslettet deg.

49 Jehova skal føre en nasjon mot deg fra det fjerne,+ fra jordens ende, en nasjon som slår ned som en ørn+ og har et språk du ikke forstår,+ 50 en nasjon som har harde ansikter og ikke tar hensyn til de gamle eller skåner de unge.+ 51 De skal spise avkommet av husdyrene dine og avlingen av jorden din helt til du er blitt utslettet. De skal ikke la det bli igjen noe korn, ny vin eller olje til deg og ikke noe avkom av kveget ditt eller sauene dine. De skal fortsette helt til de har utryddet deg.+ 52 De skal beleire deg og stenge deg inne i alle byene* i landet ditt, helt til de høye og befestede murene som du stoler på, styrter sammen. Ja, de skal beleire deg i alle byene i det landet som Jehova din Gud har gitt deg.+ 53 Fiendens beleiring vil bli så hard og nøden så stor at du blir nødt til å spise dine egne barn,* kjøttet av de sønnene og døtrene+ som Jehova din Gud har gitt deg.

54 Selv ikke den mest sarte og følsomme mann hos deg vil ha noen medfølelse med sin bror eller sin kjære kone eller de barna han har igjen. 55 Han vil ikke la dem få noe av kjøttet av barna hans, som han kommer til å spise. For på grunn av fiendens harde beleiring og den store nøden i byene dine har han ikke noe annet.+ 56 Og den sarte og følsomme kvinne hos deg, som aldri ville tenke på å sette føttene på jorden fordi hun er så sart,+ vil ikke ha noen medfølelse med sin kjære mann eller sin sønn eller datter. 57 Hun vil ikke la dem få noe av etterbyrden som kommer ut mellom bena hennes, eller noe av kjøttet av de barna hun føder, for på grunn av fiendens harde beleiring og den store nøden i byene dine kommer hun til å spise alt dette i hemmelighet.

58 Hvis du ikke er nøye med å følge alle ordene i den loven som er skrevet i denne boken,+ og du ikke frykter dette herlige navnet som vekker ærefrykt,+ det som tilhører Jehova+ din Gud, 59 skal Jehova føre harde plager over deg og etterkommerne dine, store og langvarige plager,+ og alvorlige og langvarige sykdommer. 60 Han skal føre over deg alle de sykdommene som du var så redd for i Egypt, og de skal bli hengende ved deg. 61 Også alle sykdommer og plager som det ikke står skrevet om i boken med denne loven, skal Jehova føre over deg, helt til du er blitt utslettet. 62 Selv om dere er blitt like tallrike som stjernene på himmelen,+ skal det bli svært få igjen av dere,+ for dere hørte ikke på Jehova deres Gud.

63 Og akkurat som Jehova en gang gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere tallrike, slik skal Jehova glede seg over å gjøre ende på dere og utslette dere. Dere skal bli revet bort fra det landet som dere nå skal innta.

64 Jehova skal spre deg blant alle nasjonene, fra den ene enden av jorden til den andre.+ Der vil du bli nødt til å tjene guder av tre og av stein, guder som verken du eller forfedrene dine har kjent.+ 65 Blant disse nasjonene+ vil du aldri ha fred og heller ikke finne noe hvilested for din fot. Jehova skal i stedet gi deg et urolig hjerte,+ sviktende øyne og en følelse av håpløshet.*+ 66 Du skal være i livsfare og føle redsel natt og dag. Du vil være usikker på om du kommer til å overleve. 67 Om morgenen vil du si: ‘Bare det var kveld!’, og om kvelden vil du si: ‘Bare det var morgen!’, på grunn av den redselen du vil føle i hjertet, og på grunn av det dine øyne får se. 68 Og Jehova skal føre deg på skip tilbake til Egypt, den veien som jeg sa dette om: ‘Du kommer aldri til å se den igjen.’ Der blir dere nødt til å selge dere til fienden som slaver og slavekvinner, men det vil ikke finnes noen kjøper.»

29 Dette er ordene i den pakten som Jehova befalte Moses å inngå med Israels folk i Moabs land, i tillegg til den pakten som han hadde inngått med dem ved Horeb.+

2 Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: «Dere har sett alt det Jehova gjorde for øynene på dere i Egypt med farao, alle tjenerne hans og hele landet hans,+ 3 de store straffedommene* som du så med egne øyne, de store tegnene og miraklene.+ 4 Men fram til i dag har ikke Jehova gitt dere et hjerte som kan forstå, øyne som kan se, og ører som kan høre.+ 5 ‘I de 40 årene jeg ledet dere i ødemarken,+ ble ikke klærne deres utslitt, og det ble heller ikke sandalene dere hadde på føttene.+ 6 Dere spiste ikke brød, og dere drakk ikke vin eller noe annet som inneholdt alkohol, for at dere skulle innse at jeg er Jehova deres Gud.’ 7 Til slutt kom dere til dette stedet, og Sihon, kongen i Hesjbon,+ og Og, kongen i Basjan,+ rykket ut for å møte oss i kamp, men vi beseiret dem.+ 8 Deretter tok vi landet deres og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme.+ 9 Dere skal derfor adlyde ordene i denne pakten og leve etter dem. Da vil alt dere gjør, lykkes.+

10 Dere står i dag alle sammen framfor Jehova deres Gud – stammeoverhodene, de eldste, oppsynsmennene, alle menn i Israel, 11 barna og konene+ og også utlendingene+ som bor i leiren din, både den som samler ved og den som drar opp vann for deg. 12 Du er her for å tre inn i Jehova din Guds pakt ved en ed, den pakten som Jehova din Gud inngår med deg i dag.+ 13 Ved dette vil han i dag gjøre deg til sitt folk,+ så han kan være din Gud,+ slik han har lovt deg, og slik han sverget overfor dine forfedre, Abraham,+ Isak+ og Jakob.+

14 Det er ikke bare med dere jeg inngår denne pakten ved en ed, 15 men det er både med dem som står her sammen med oss i dag framfor Jehova vår Gud, og med dem som ennå ikke er her sammen med oss. 16 (For dere vet jo hvordan vi hadde det i Egypt, og hvordan vi dro gjennom forskjellige nasjoner på vår vandring.+ 17 Og dere så alt det motbydelige som fantes hos dem, de avskyelige avgudene*+ av tre og stein, sølv og gull.) 18 Pass på at det i dag ikke finnes noen mann eller kvinne, noen slekt eller stamme blant dere som i sitt hjerte vender seg bort fra Jehova vår Gud og begynner å tjene disse nasjonenes guder.+ Det må ikke finnes en rot blant dere som frambringer giftig frukt og malurt.*+

19 Men hvis noen hører ordene i denne eden og selvtilfreds sier i sitt hjerte: ‘Jeg kommer til å ha fred selv om jeg er bestemt på å følge mitt eget hjerte’, noe som vil ødelegge alt* på hans vei, 20 da er Jehova ikke villig til å tilgi ham.+ I stedet kommer Jehovas store vrede til å flamme opp mot ham, og alle de forbannelsene som står skrevet i denne boken, skal komme over ham,+ og Jehova skal utslette navnet hans under himmelen. 21 Jehova vil da skille ham ut fra alle stammene i Israel og la ham rammes av ulykke i samsvar med alle forbannelsene i den pakten som står skrevet i denne lovboken.

22 Barna deres i den kommende generasjon og utlendingen fra et land langt borte kommer til å se de plagene som har rammet landet, de katastrofene som Jehova har ført over det – 23 svovel og salt og brann, slik at man ikke kan så noe i landet og ikke få noe til å spire, og slik at ingen planter kan vokse der, som i Sodọma, Gomọrra,+ Adma og Sẹbojim+ etter at Jehova ødela dem i sin vrede og harme. 24 Da kommer de og alle nasjonene til å spørre: ‘Hvorfor har Jehova handlet slik mot dette landet?+ Hva fikk ham til å bli så brennende vred?’ 25 Og de skal få til svar: ‘Det var fordi de forlot den pakten som Jehova,+ deres forfedres Gud, inngikk med dem da han førte dem ut av Egypt.+ 26 De begynte å tjene andre guder og å bøye seg for dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde tillatt dem å tilbe.*+ 27 Da ble Jehova brennende vred på dette landet, og han lot alle de forbannelsene som står skrevet i denne boken, komme over det.+ 28 I vrede, raseri og stor harme rykket Jehova dem opp fra deres jord+ og førte dem bort til et annet land, der de er den dag i dag.’+

29 Det som er skjult, tilhører Jehova vår Gud,+ men det som er blitt åpenbart, tilhører oss og etterkommerne våre for evig, så vi kan følge alle ordene i denne loven.+

30 Når alle disse ordene kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg,+ og du tenker tilbake på dem*+ ute blant alle de nasjonene som Jehova din Gud har drevet deg bort til,+ 2 og du vender tilbake til Jehova din Gud+ av hele ditt hjerte og av hele din sjel*+ og er lydig mot ham i alt det jeg befaler deg i dag, både du og barna dine, 3 da skal Jehova din Gud føre deg tilbake fra fangenskapet.+ Han skal vise deg barmhjertighet+ og igjen samle deg fra alle de folkene som Jehova din Gud har spredt deg ut blant.+ 4 Om du så er drevet bort til himmelens ytterste ende, skal Jehova din Gud samle deg og føre deg tilbake derfra.+ 5 Jehova din Gud skal føre deg inn i det landet som dine fedre tok i eie, og det skal bli ditt. Han skal gjøre godt mot deg og gjøre deg mer tallrik enn dine fedre.+ 6 Jehova din Gud skal rense* ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte,+ så du kan elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel* og kan få leve.+ 7 Og Jehova din Gud skal føre alle disse forbannelsene over fiendene dine, som hatet og forfulgte deg.+

8 Da kommer du igjen til å høre på Jehova og holde alle hans bud, som jeg gir deg befaling om i dag. 9 I alt det du gjør, skal Jehova din Gud gi deg en overflod av alt som er godt.+ Han skal gi deg mange barn og mange husdyr, og din jord skal gi store avlinger. Jehova skal igjen glede seg over å gjøre godt mot deg, slik han gledet seg over å gjøre godt mot forfedrene dine.+ 10 For du kommer til å høre på Jehova din Gud og holde hans bud og forskrifter, som står skrevet i denne lovboken, og du kommer til å vende tilbake til Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel.*+

11 Dette budet som jeg gir deg befaling om i dag, er ikke for vanskelig for deg å forstå og heller ikke umulig å nå opp til.*+ 12 Det er ikke i himmelen, så du må si: ‘Hvem skal stige opp til himmelen og hente det til oss, så vi kan høre det og følge det?’+ 13 Det er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: ‘Hvem skal dra over til den andre siden av havet og hente det til oss, så vi kan høre det og følge det?’ 14 Nei, ordet er veldig nær deg, i din egen munn og i ditt eget hjerte,+ så du kan følge det.+

15 Jeg legger i dag fram for deg livet og det gode, og døden og det onde.+ 16 Hvis du lytter til Jehova din Guds bud, som jeg gir deg befaling om i dag, og elsker Jehova din Gud,+ vandrer på hans veier og retter deg etter hans bud, forskrifter og lover,* vil du få leve+ og bli tallrik, og Jehova din Gud skal velsigne deg i det landet som du skal ta i eie.+

17 Men hvis du i ditt hjerte vender deg bort+ og ikke er lydig og du lar deg friste til å bøye deg for andre guder og tjene dem,+ 18 så kunngjør jeg for dere i dag at dere skal gå til grunne.+ Dere kommer ikke til å leve lenge i det landet som dere går over Jordan for å innta. 19 Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere på at jeg har lagt livet og døden fram for deg, velsignelsen og forbannelsen.+ Du må velge livet for at du skal få leve,+ du og etterkommerne dine,+ 20 ved å elske Jehova din Gud,+ ved å høre på ham og ved å holde deg til ham.+ For han gir liv og kan la deg leve lenge i det landet som Jehova sverget at han skulle gi dine forfedre, Abraham, Isak og Jakob.»+

31 Så gikk Moses ut og talte disse ordene til hele Israel. 2 Han sa til dem: «Jeg er nå 120 år gammel.+ Jeg kan ikke lenger lede dere,* for Jehova har sagt til meg: ‘Du kommer ikke til å gå over Jordan.’+ 3 Det er Jehova din Gud som går over foran deg. Han skal selv utslette disse nasjonene foran deg,+ og du skal ta landet deres i eie. Det er Josva som skal lede deg over,+ slik Jehova har sagt. 4 Jehova skal gjøre det samme med dem som han gjorde med Sihon+ og Og,+ amorittenes konger, og med landet deres da han utslettet dem.+ 5 Jehova skal beseire dem for dere, og dere skal gjøre med dem nøyaktig som jeg har befalt dere.+ 6 Vær modige og sterke.+ Ikke vær redde og ikke la dere skremme på grunn av dem,+ for Jehova din Gud går selv med deg. Han kommer ikke til å svikte deg eller forlate deg.»+

7 Moses kalte så Josva til seg og sa til ham for øynene på hele Israel: «Vær modig og sterk,+ for det er du som skal føre dette folket inn i det landet som Jehova sverget overfor forfedrene deres at han skulle gi dem, og du skal gi det til dem som en arv.+ 8 Jehova går selv foran deg, og han skal være med deg.+ Han kommer ikke til å svikte deg eller forlate deg. Ikke vær redd eller skrekkslagen.»+

9 Så skrev Moses ned denne loven+ og ga den til de levittiske prestene, som bærer Jehovas paktsark, og til alle Israels eldste. 10 Moses befalte dem: «Ved slutten av hvert sjuende år, til fastsatt tid i ettergivelsesåret,+ under løvhyttehøytiden,+ 11 når hele Israel kommer fram for Jehova+ din Gud på det stedet som han velger ut, skal du lese opp denne loven for hele Israel, slik at de får høre den.+ 12 Kall folket sammen,+ mennene, kvinnene, barna* og utlendingene som bor i byene* dine, så de kan lytte og lære om Jehova deres Gud og frykte* ham og være nøye med å følge alle ordene i denne loven. 13 Da vil barna deres, som ikke kjenner denne loven, lytte,+ og de vil lære å frykte Jehova deres Gud så lenge dere lever i det landet som dere går over Jordan for å innta.»+

14 Jehova sa så til Moses: «Tiden da du skal dø, nærmer seg.+ Kall på Josva og still dere ved møteteltet, så jeg kan utnevne ham til leder.»+ Da gikk Moses og Josva og stilte seg ved møteteltet. 15 Så viste Jehova seg ved teltet i skysøylen, og skysøylen stilte seg ved inngangen til teltet.+

16 Jehova sa nå til Moses: «Du kommer snart til å dø,* og dette folket vil begynne å drive åndelig prostitusjon med de fremmede gudene som er rundt dem i det landet de er på vei til.+ De kommer til å forlate meg+ og bryte den pakten som jeg har inngått med dem.+ 17 Da skal min vrede flamme opp mot dem,+ og jeg skal forlate dem+ og skjule mitt ansikt for dem+ helt til de er blitt tilintetgjort. Etter at mange ulykker og stor nød har kommet over dem,+ skal de si: ‘Det må være fordi vår Gud ikke er iblant oss, at disse ulykkene har kommet over oss.’+ 18 Men på grunn av alt det onde de har gjort ved å vende seg til andre guder, skal jeg holde mitt ansikt skjult på den dagen.+

19 Skriv nå ned denne sangen,+ og lær israelittene den.+ La dem lære denne sangen,* så den kan være mitt vitne mot Israels folk.+ 20 Når jeg fører dem til det landet som jeg har sverget om overfor forfedrene deres+ – et land som flyter med melk og honning+ – og de spiser seg mette og har det godt,*+ da kommer de til å vende seg til andre guder og tjene dem og behandle meg respektløst og bryte min pakt.+ 21 Når mange ulykker og stor nød kommer over dem,+ skal denne sangen minne dem om mine advarsler (for etterkommerne deres må ikke glemme den). Jeg vet nemlig hvilken tilbøyelighet de har utviklet allerede nå,+ før jeg har ført dem inn i det landet som jeg har sverget om overfor dem.»

22 Dermed skrev Moses ned denne sangen den dagen og lærte israelittene den.

23 Han* utnevnte så Josva,+ Nuns sønn, til leder og sa: «Vær modig og sterk,+ for det er du som skal føre israelittene inn i det landet som jeg har sverget om overfor dem,+ og jeg skal være med deg.»

24 Så snart Moses var ferdig med å skrive hvert eneste ord i denne loven i en bok,+ 25 befalte han levittene, som bærer Jehovas paktsark: 26 «Ta denne lovboken+ og legg den ved siden av Jehova deres Guds paktsark.+ Der skal den ligge som et vitne mot dere. 27 For jeg vet godt hvor opprørske+ og trassige*+ dere er. Når dere har vært så opprørske mot Jehova mens jeg ennå er i live hos dere, hvor mye mer vil dere ikke da være det etter at jeg er død! 28 Kall sammen til meg alle de eldste i stammene deres og oppsynsmennene, så vil jeg la dem høre disse ordene og ta himmelen og jorden til vitne mot dem.+ 29 For jeg vet godt at når jeg er død, kommer dere til å handle ondt+ og vike av fra den veien som jeg har gitt dere befaling om. Og i framtiden vil dere bli rammet av ulykke+ fordi dere gjør det som er ondt i Jehovas øyne, og krenker ham med handlingene deres.»*

30 Moses framsa så ordene i denne sangen, fra begynnelse til slutt, for hele Israels menighet:+

32 «Lytt, du himmel, og jeg vil tale.

La jorden høre ordene fra min munn.

 2 Min undervisning skal falle som regn.

 3 For jeg vil forkynne Jehovas navn.+

Fortell om vår Guds storhet!+

En trofast Gud+ som aldri er urettferdig.+

Rettferdig og rettskaffen er han.+

 5 Det er de som har handlet ondt.+

De er ikke hans barn, feilen er deres egen.+

De er en falsk og vrang generasjon!+

Ingen fremmed gud var med ham.+

Og du drakk vin av drueblod.*

15 Da Jẹsjurun* ble fet, sparket han opprørsk bakover.

Du ble fet, du ble tykk, du ble oppblåst.+

16 De vakte hans harme med fremmede guder.+

De krenket ham med det som var avskyelig.+

20 Derfor sa han: ‘Jeg vil skjule mitt ansikt for dem.+

Jeg vil se hvordan det går med dem.

23 Jeg skal la det komme mange ulykker over dem.

Jeg skal bruke opp mine piler på dem.

25 Ute vil et sverd ta fra dem barna.+

26 Jeg ville si: «Jeg skal spre dem.

Jeg skal utslette minnet om dem blant mennesker.»

De ville kanskje si: «Vi har seiret av egen kraft.+

Det var ikke Jehova som gjorde alt dette.»

29 Om de bare var vise!+ Da ville de grunne på dette.+

De ville tenke på hvordan det ville gå med dem til slutt.+

La dem komme og hjelpe dere.

La dem bli et tilfluktssted for dere.

Jeg tar liv, og jeg gjør levende.+

44 Moses kom og framførte alle ordene i denne sangen for folket,+ han og Hosjẹa,*+ Nuns sønn. 45 Etter at Moses hadde framført alle disse ordene for hele Israel, 46 sa han til dem: «Legg dere på hjertet alle de advarende ordene jeg gir dere i dag,+ så dere kan lære barna deres at de må være nøye med å følge alle ordene i denne loven.+ 47 For dette er ikke bare tomme ord, men de betyr liv for dere.+ Ved disse ordene kan dere leve lenge i det landet som dere går over Jordan for å innta.»

48 Samme dag talte Jehova til Moses og sa: 49 «Gå opp på Ạbarim-fjellet,+ på fjellet Nebo,+ som ligger i Moabs land, rett overfor Jeriko, og se landet Kạnaan, som jeg gir israelittene til eiendom.+ 50 Der, på det fjellet som du nå går opp på, skal du dø og bli samlet til ditt folk,* slik din bror Aron døde på fjellet Hor+ og ble samlet til sitt folk. 51 Det er fordi dere begge var illojale mot meg blant israelittene ved Merịba-kilden+ ved Kadesj i Zin-ødemarken og ikke helliget meg foran Israels folk.+ 52 Du skal få se landet på avstand, men du skal ikke få komme inn i det landet som jeg gir Israels folk.»+

33 Dette er den velsignelsen som Moses, den sanne Guds mann, uttalte over israelittene før han døde.+ 2 Han sa:

 3 Han elsket sitt folk.+

Alle folkets hellige er i din hånd.+

 7 Og han uttalte denne velsignelsen over Juda:+

Hans armer har forsvart* det som tilhører ham.

Måtte du hjelpe ham mot hans motstandere.»+

 8 Om Levi sa han:+

12 Om Benjamin sa han:+

«Måtte den som Jehova elsker, bo trygt hos ham.

13 Om Josef sa han:+

18 Om Sẹbulon sa han:+

19 De skal be folkeslag komme til fjellet.

Der skal de bære fram ofre i rettferdighet.

20 Om Gad sa han:+

«Velsignet er den som utvider Gads grenser.+

Folkets overhoder skal samle seg.

22 Om Dan sa han:+

«Dan er en løveunge.+

Han hopper fram fra Basjan.»+

23 Om Nạftali sa han:+

Ta land i vest og sør i eie.»

24 Om Asjer sa han:+

«Velsignet med sønner er Asjer.

29 Lykkelig er du, Israel!+

34 Så gikk Moses opp fra Moabs ørkensletter til Nebo-fjellet,+ til toppen av Pisga,+ som ligger rett overfor Jeriko.+ Og Jehova viste ham hele landet: fra Gịlead til Dan,+ 2 og hele Nạftali og området til Ẹfraim og Manạsse og hele området til Juda helt til havet i vest,*+ 3 og Negev+ og Jordan-distriktet,+ dalsletten ved Jeriko, palmebyen, helt til Soar.+

4 Jehova sa til ham: «Dette er det landet som jeg sverget om overfor Abraham, Isak og Jakob da jeg sa: ‘Til dine etterkommere* skal jeg gi det.’+ Jeg har latt deg se det med egne øyne, men du kommer ikke til å gå over dit.»+

5 Så døde Moses, Jehovas tjener, der i Moabs land, slik Jehova hadde sagt.+ 6 Han gravla ham i dalen i Moab, overfor Bet-Peor, og den dag i dag vet ingen hvor graven hans er.+ 7 Moses var 120 år gammel da han døde.+ Øynene hans var ikke blitt svake, og han hadde ikke mistet sin styrke. 8 Israels folk gråt over Moses på Moabs ørkensletter i 30 dager,+ til sørgetiden og gråtedagene for Moses var over.

9 Josva, Nuns sønn, var full av visdom,* for Moses hadde lagt sin hånd på ham.+ Israelittene begynte å høre på ham, og de gjorde som Jehova hadde befalt Moses.+ 10 Men det har aldri igjen stått fram en profet i Israel lik Moses,+ som Jehova kjente ansikt til ansikt.+ 11 Han utførte alle de tegnene og miraklene som Jehova hadde sendt ham for å gjøre i Egypt, med farao, alle tjenerne hans og hele landet hans,+ 12 og med sterk hånd gjorde Moses store og mektige gjerninger for øynene på hele Israel.+