JOSVA

1 Etter at Jehovas tjener Moses var død, sa Jehova til Josva,*+ Nuns sønn, Moses’ medhjelper:+ 2 «Min tjener Moses er død.+ Bryt nå opp, gå over Jordan, du og hele dette folket, og dra inn i det landet som jeg gir til dem, til Israels folk.+ 3 Jeg skal gi dere hvert sted som dere setter foten på, slik jeg lovte Moses.+ 4 Området deres skal strekke seg fra ødemarken opp til Libanon og til den store elven, Eufrat – hele hetittenes land+ – og til Storhavet* mot vest.*+ 5 Ingen vil kunne beseire deg så lenge du lever.+ Slik jeg var med Moses, skal jeg være med deg.+ Jeg skal ikke svikte deg og ikke forlate deg.+ 6 Vær modig og sterk,+ for det er du som skal sørge for at dette folket overtar det landet som jeg med ed lovte forfedrene deres at jeg skulle gi dem.+

7 Vær bare modig og meget sterk, og vær nøye med å følge hele den loven som min tjener Moses ga deg befaling om. Vik ikke av fra den, verken til høyre eller til venstre,+ så du kan handle med visdom overalt hvor du går.+ 8 Du skal alltid ha denne loven på dine lepper.+ Du skal lese i lovboken med dempet stemme* dag og natt, så du nøye følger alt som står skrevet i den.+ For da vil du lykkes i det du gjør, og da vil du handle med visdom.+ 9 Jeg har jo befalt deg: Vær modig og sterk. La deg ikke skremme og bli ikke redd, for Jehova din Gud er med deg overalt hvor du går.»+

10 Josva befalte så folkets oppsynsmenn: 11 «Gå gjennom leiren og gi folket denne befalingen: ‘Gjør klar proviant, for om tre dager skal dere gå over Jordan for å innta det landet som Jehova deres Gud gir dere.’»+

12 Og til rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme sa Josva: 13 «Husk det som Jehovas tjener Moses befalte dere:+ ‘Jehova deres Gud gir dere nå ro, og han har gitt dere dette landet. 14 Konene, barna og husdyrene deres skal bli igjen i det landet som Moses har gitt dere på denne siden* av Jordan,+ men alle dere sterke krigere+ skal gå over i kampformasjon foran brødrene deres.+ Dere skal hjelpe dem 15 helt til Jehova gir dem ro, slik han har gitt dere ro, og til de også inntar det landet som Jehova deres Gud gir dem. Så skal dere dra tilbake og bosette dere i det landet dere har fått som eiendom, det landet som Jehovas tjener Moses ga dere på østsiden av Jordan.’»+

16 De svarte Josva: «Vi skal gjøre alt det du har befalt, og vi skal gå hvor som helst du sender oss.+ 17 Slik vi hørte på alt det Moses sa, vil vi høre på deg. Måtte bare Jehova din Gud være med deg på samme måte som han var med Moses.+ 18 Den som nekter å høre på deg og ikke gjør alt det du befaler ham, skal dø.+ Vær bare modig og sterk.»+

2 Så sendte Josva, Nuns sønn, i hemmelighet to menn ut fra Sjittim+ som speidere.* Han sa til dem: «Dra og utforsk landet, spesielt Jeriko.» De gikk da av sted og kom til huset til en prostituert kvinne som het Rahab,+ og de fikk overnatte der. 2 Det ble meldt til kongen i Jeriko: «Det har kommet noen israelittiske menn hit i kveld for å spionere i landet.» 3 Da sendte kongen i Jeriko bud til Rahab: «Før ut de mennene som kom til deg, og som overnatter i huset ditt, for de har kommet for å spionere i hele landet.»

4 Men kvinnen gjemte de to mennene. Så sa hun: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra. 5 Og da det ble mørkt og byporten skulle lukkes, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de har dratt, men hvis dere skynder dere etter dem, tar dere dem igjen.» 6 (Hun hadde i virkeligheten ført dem opp på taket og gjemt dem blant noen linstengler som var lagt i rekker der.) 7 Kongens menn satte da etter dem i retning av vadestedene ved Jordan,+ og byporten ble stengt så snart forfølgerne hadde dratt ut.

8 Før mennene hadde lagt seg til å sove, kom hun opp til dem på taket. 9 Hun sa: «Jeg vet at Jehova skal gi dere landet,+ og at frykt for dere har kommet over oss.+ Alle innbyggerne i landet er blitt motløse på grunn av dere,+ 10 for vi har hørt hvordan Jehova tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt,+ og hva dere gjorde med de to amorittkongene, Sihon+ og Og,+ som dere drepte* på den andre siden* av Jordan. 11 Da vi fikk høre om det, ble vi veldig redde,* og på grunn av dere har alle mistet motet,* for Jehova deres Gud er Gud oppe i himmelen og nede på jorden.+ 12 Nå ber jeg dere: Sverg ved Jehova at fordi jeg har vist lojal kjærlighet mot dere, skal også dere vise lojal kjærlighet mot familien min,* og gi meg et tegn på at dere vil holde ord.* 13 Dere må la min far og mor, mine brødre og søstre og alle som hører dem til, få leve, og dere må redde oss* fra døden.»+

14 Da sa mennene til henne: «Vi vil gi livet vårt for dere!* Hvis du ikke forteller om oppdraget vårt, skal vi vise deg lojal kjærlighet og trofasthet når Jehova gir oss landet.» 15 Så lot hun dem klatre ned i et tau gjennom vinduet, for huset hennes gikk i ett med en side av bymuren. Ja, hun bodde på selve muren.+ 16 Og hun sa til dem: «Dra til fjellområdet og gjem dere der i tre dager, så de som forfølger dere, ikke finner dere. Når forfølgerne har kommet tilbake, kan dere dra videre.»

17 Mennene sa til henne: «Vi skal bare være bundet av den eden som du har latt oss sverge,+ 18 hvis du, når vi kommer inn i landet, binder denne snoren av skarlagenrød tråd i det vinduet som du lot oss klatre ned fra. Du skal samle din far, din mor, dine brødre og hele din familie* hos deg i huset.+ 19 Hvis noen så går ut av dørene i huset ditt og ut i det fri, skal hans blod komme over hans eget hode,* og vi skal være uten skyld. Men hvis det skjer noe med* en som blir hos deg i huset, skal hans blod komme over vårt hode.* 20 Og hvis du forteller om oppdraget vårt,+ skal vi være løst fra den eden som du har latt oss sverge.» 21 Hun svarte: «La det bli som dere har sagt.»

Dermed sendte hun dem av sted, og de dro sin vei. Etterpå bandt hun den skarlagenrøde snoren i vinduet. 22 De dro så av sted til fjellområdet og ble der i tre dager, til forfølgerne kom tilbake. Forfølgerne hadde lett etter dem på alle veiene, men hadde ikke funnet dem. 23 Deretter dro de to mennene ned fra fjellområdet og krysset elven og kom til Josva, Nuns sønn. De fortalte ham om alt det som hadde skjedd dem. 24 Og de sa til Josva: «Jehova har gitt oss hele landet,+ og alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av oss.»+

3 Så sto Josva tidlig opp om morgenen, og han og alle israelittene* dro fra Sjittim+ og kom til Jordan. Der overnattet de før de gikk over elven.

2 Etter tre dager gikk oppsynsmennene+ gjennom leiren 3 og befalte folket: «Så snart dere ser at de levittiske prestene bærer Jehova deres Guds paktsark,+ skal dere bryte opp og følge etter den. 4 Men hold en avstand på omkring 2000 alen* til Arken. Ikke kom nærmere enn det. Slik kan dere vite hvilken vei dere skal gå, for dere har ikke gått denne veien før.»

5 Josva sa nå til folket: «Dere skal hellige dere,+ for i morgen skal Jehova gjøre undere blant dere.»+

6 Så sa Josva til prestene: «Løft opp paktens ark+ og gå foran folket.» Da løftet de opp paktens ark og gikk foran folket.

7 Jehova sa så til Josva: «I dag skal jeg begynne å gjøre deg stor i hele Israels øyne,+ så de kan vite at jeg skal være med deg+ slik jeg var med Moses.+ 8 Du skal gi prestene som bærer paktens ark, denne befalingen: ‘Når dere kommer til Jordan, skal dere stå stille i vannkanten.’»+

9 Og Josva sa til israelittene: «Kom hit og hør ordene fra Jehova deres Gud.» 10 Så sa Josva: «Av dette skal dere forstå at en levende Gud er blant dere,+ og at han med sikkerhet skal drive bort kanaaneerne, hetittene, hevittene, perisittene, girgasjittene, amorittene og jebusittene foran dere.+ 11 Paktens ark, som tilhører hele jordens Herre, går foran dere ut i Jordan. 12 Velg nå ut tolv menn fra Israels stammer, én mann for hver stamme,+ 13 og så snart prestene som bærer Jehovas, hele jordens Herres, ark, setter føttene* i Jordan, skal vannet lenger oppe bli stanset og stå stille som en demning.»*+

14 Da folket brøt opp fra teltene sine for å krysse Jordan, gikk prestene som bar paktens ark,+ foran folket. 15 Så snart prestene som bar Arken, kom til Jordan og satte føttene i vannkanten (Jordan flommer over sine bredder+ i hele innhøstningstiden), 16 sluttet vannet lenger oppe å renne videre. Det reiste seg som en demning* svært langt borte, ved byen Adam, som ligger i nærheten av Sạretan, mens det vannet som fløt ned mot Ạraba-havet, Salthavet,* rant unna. Vannet ble stanset, og folket gikk over, rett imot Jeriko. 17 Mens prestene som bar Jehovas paktsark, sto stille på tørr grunn+ midt i Jordan, gikk hele Israel over på tørr grunn,+ inntil hele nasjonen hadde krysset Jordan.

4 Da hele nasjonen hadde gått over Jordan, sa Jehova til Josva: 2 «Velg ut tolv menn av folket, én mann fra hver stamme,+ 3 og gi dem denne befalingen: ‘Ta opp tolv steiner fra det stedet midt ute i Jordan der prestenes føtter sto stille,+ og bær dem med dere over, og legg dem ned på det stedet der dere skal overnatte.’»+

4 Så kalte Josva til seg de tolv mennene som han hadde utvalgt blant israelittene, én fra hver stamme, 5 og han sa til dem: «Gå foran Jehova deres Guds ark midt ut i Jordan, og løft hver deres stein opp på skulderen, én for hver av Israels stammer. 6 De skal være et tegn blant dere. Hvis barna* deres senere spør: ‘Hvorfor har dere disse steinene?’,+ 7 skal dere si til dem: ‘Fordi vannet i Jordan ble stanset foran Jehovas paktsark.+ Da den krysset Jordan, ble vannet i Jordan stanset. Disse steinene er et varig minnesmerke* for Israels folk.’»+

8 Da gjorde israelittene akkurat som Josva hadde befalt. De tok opp tolv steiner midt ute i Jordan, like mange som israelittenes stammer, akkurat som Jehova hadde sagt til Josva. De bar dem med seg over til det stedet der de skulle overnatte, og la dem ned der.

9 Josva reiste også tolv steiner midt i Jordan, på det stedet der prestene sto med paktens ark,+ og steinene er der den dag i dag.

10 Prestene som bar Arken, ble stående midt i Jordan til alt det som Jehova hadde befalt Josva å si til folket at de skulle gjøre, var fullført, i samsvar med alt det Moses hadde befalt Josva. Imens skyndte folket seg over. 11 Da hele folket hadde gått over, bar prestene Jehovas ark over mens folket så på.+ 12 Og rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme gikk over i kampformasjon+ foran de andre israelittene, akkurat som Moses hadde sagt til dem.+ 13 Omkring 40 000 soldater som var rustet til kamp, gikk over framfor Jehova til Jerikos ørkensletter.

14 Den dagen gjorde Jehova Josva stor i hele Israels øyne,+ og de hadde dyp respekt for* ham hele hans liv, akkurat som de hadde hatt dyp respekt for Moses.+

15 Jehova sa nå til Josva: 16 «Befal prestene som bærer Vitnesbyrdets* ark,+ at de skal gå opp fra Jordan.» 17 Da befalte Josva prestene: «Gå opp fra Jordan.» 18 Da prestene som bar Jehovas paktsark,+ kom opp fra midten av Jordan og de satte føttene på tørt land, vendte vannet i Jordan tilbake igjen og flommet over sine bredder+ som før.

19 Folket gikk over Jordan den tiende dagen i den første måneden og slo leir i Gilgal+ ved Jerikos østgrense.

20 Og de tolv steinene som de hadde tatt opp av Jordan, reiste Josva i Gilgal.+ 21 Han sa så til israelittene: «Når barna deres i framtiden spør fedrene sine: ‘Hva betyr disse steinene?’,+ 22 skal dere forklare for barna: ‘Israel gikk over Jordan på tørt land+ 23 da Jehova deres Gud tørket ut vannet i Jordan foran dem til de hadde gått over, akkurat som Jehova deres Gud gjorde med Rødehavet da han tørket det ut foran oss til vi hadde gått over.+ 24 Han gjorde dette for at alle folk på jorden skal vite hvor sterk Jehovas hånd er,+ og for at dere alltid skal frykte Jehova deres Gud.’»

5 Alle amorittkongene+ på vestsiden* av Jordan og alle kanaaneerkongene+ ved havet fikk høre at Jehova hadde tørket ut vannet i Jordan foran israelittene helt til de hadde kommet over. Da ble de veldig redde,* og de mistet motet*+ på grunn av israelittene.+

2 På den tiden sa Jehova til Josva: «Lag deg flintkniver og omskjær+ Israels menn igjen, for andre gang.» 3 Da laget Josva flintkniver og omskar Israels menn ved Gịbeat-Haạralot.*+ 4 Dette er grunnen til at Josva omskar dem: Alle mennene blant dem som dro ut av Egypt, alle krigerne,* hadde dødd under vandringen i ødemarken etter at de dro ut av Egypt.+ 5 Alle de som dro ut av Egypt, var omskåret, men ingen av dem som var født under vandringen i ødemarken etter at de dro ut av Egypt, var blitt omskåret. 6 Israelittene hadde vandret i ødemarken i 40 år,+ til hele nasjonen hadde dødd ut, det vil si de krigerne som dro ut av Egypt, og som ikke adlød Jehova.+ Jehova hadde sverget at han aldri ville la dem se det landet+ som Jehova med ed hadde lovt deres forfedre at han skulle gi oss,+ et land som flyter med melk og honning.+ 7 Han lot derfor sønnene deres ta deres plass,+ og Josva omskar dem. De var uomskårne fordi de ikke var blitt omskåret underveis.

8 Da de var ferdige med å omskjære hele nasjonen, holdt de seg i ro der de var i leiren, til de hadde kommet seg.

9 Så sa Jehova til Josva: «I dag har jeg tatt* bort egypternes hån fra dere.» Dette stedet ble derfor kalt Gilgal,*+ som det heter den dag i dag.

10 Israelittene fortsatte å ligge i leir ved Gilgal på Jerikos ørkensletter, og de feiret påsken om kvelden den 14. dagen i måneden.+ 11 Og dagen etter påsken begynte de å spise av det landet ga – usyret brød+ og ristet korn – nettopp den dagen. 12 Det ble slutt på mannaen den dagen, etter at de hadde spist av det landet ga. Israelittene fikk ikke lenger manna,+ men begynte å spise av avlingen i landet Kạnaan det året.+

13 Da Josva var i nærheten av Jeriko, så han opp og fikk øye på en mann+ som sto foran ham med et løftet sverd i hånden.+ Josva gikk bort til ham og spurte: «Er du på vår side eller på våre motstanderes side?» 14 Han svarte: «Ingen av delene. Jeg har kommet som fyrste over* Jehovas hær.»+ Da kastet Josva seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: «Hva har min herre å si til sin tjener?» 15 Fyrsten over Jehovas hær svarte Josva: «Ta sandalene av føttene, for det stedet du står på, er hellig.» Straks gjorde Josva dette.+

6 Nå var Jeriko lukket og stengt på grunn av israelittene. Ingen gikk ut, og ingen kom inn.+

2 Jehova sa så til Josva: «Jeg har gitt Jeriko og kongen og de sterke krigerne der i din hånd.+ 3 Alle dere krigere skal marsjere rundt byen, dere skal gå rundt byen én gang. Det skal dere gjøre i seks dager. 4 Sju prester skal bære sju værhorn foran Arken. Men den sjuende dagen skal dere marsjere sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i hornene.+ 5 Når værhornet lyder – så snart dere hører lyden av* hornet – skal alle mennene sette i et høyt krigsrop. Da skal bymuren styrte sammen,+ og mennene skal dra opp, hver og en rett fram.»

6 Josva, Nuns sønn, kalte da prestene sammen og sa til dem: «Løft opp paktens ark. Sju prester skal bære sju værhorn foran Jehovas ark.»+ 7 Så sa han til mennene: «Gå av sted og marsjer rundt byen. Den væpnede styrken+ skal gå foran Jehovas ark.» 8 Og det ble gjort akkurat som Josva hadde sagt. De sju prestene som bar sju værhorn framfor Jehova, gikk av sted og blåste i hornene, og Jehovas paktsark fulgte etter dem. 9 Og den væpnede styrken gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter Arken mens det hele tiden ble blåst i hornene.

10 Nå hadde Josva befalt mennene: «Dere skal ikke rope og ikke gi lyd fra dere. Ikke et ord skal komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier til dere: ‘Rop!’ Da skal dere rope.» 11 Han lot Jehovas ark bli ført rundt byen én gang. Deretter dro de tilbake til leiren og overnattet der.

12 Neste morgen sto Josva tidlig opp, og prestene løftet opp Jehovas ark,+ 13 og de sju prestene som bar de sju værhornene, gikk foran Jehovas ark mens de hele tiden blåste i hornene. Den væpnede styrken gikk foran dem, samtidig som baktroppen fulgte etter Jehovas ark mens det hele tiden ble blåst i hornene. 14 De marsjerte én gang rundt byen denne andre dagen, og deretter dro de tilbake til leiren. Dette gjorde de i seks dager.+

15 Den sjuende dagen sto de tidlig opp, ved daggry, og de marsjerte rundt byen på samme måte sju ganger. Det var bare den dagen de marsjerte sju ganger rundt byen.+ 16 Og den sjuende gangen blåste prestene i hornene, og Josva sa til mennene: «Rop,+ for Jehova har gitt dere byen! 17 Byen og alt i den skal ødelegges fullstendig,*+ for alt sammen tilhører Jehova. Bare Rahab,+ den prostituerte, skal få leve, hun og alle som er sammen med henne i huset, fordi hun skjulte de mennene vi sendte ut.+ 18 Men hold dere borte fra det som skal ødelegges,*+ så dere ikke får lyst på noe av det og tar det.+ For da vil dere føre ulykke* over Israels leir, slik at den også må ødelegges.*+ 19 Men alt sølvet og gullet og alt som er laget av kobber og jern, er hellig for Jehova.+ Det skal gå til Jehovas skattkammer.»+

20 Da det ble blåst i hornene, ropte mennene.+ Og så snart mennene hørte lyden av horn og satte i et høyt krigsrop, styrtet muren sammen.+ Deretter dro de opp til byen, hver og en rett fram, og de inntok byen. 21 De drepte* alle i byen med sverdet, både mann og kvinne, ung og gammel, og også okser, sauer og esler.+

22 Josva sa til de to mennene som hadde spionert i landet: «Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen, og før henne ut sammen med alle som tilhører henne, akkurat som dere sverget overfor henne.»+ 23 De unge speiderne gikk da inn og førte ut Rahab og hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til. Ja, de førte ut hele familien hennes,+ og de brakte dem trygt til et sted utenfor Israels leir.

24 Så brente de ned byen og alt som var i den. Men sølvet, gullet og tingene av kobber og jern ga de til skattkammeret i Jehovas hus.+ 25 De eneste som Josva lot leve, var Rahab, den prostituerte, og familien hennes og alle som tilhørte henne.+ Hun bor i Israel den dag i dag,+ fordi hun gjemte de mennene som Josva sendte for å spionere i Jeriko.+

26 På den tiden uttalte Josva denne eden:* «Forbannet framfor Jehova er den mannen som setter i gang med å bygge opp igjen denne byen, Jeriko. Det skal koste ham hans førstefødte sønn å legge grunnvollen til den, og det skal koste ham hans yngste sønn å sette opp portene.»+

27 Og Jehova var med Josva,+ og ryktet om ham spredte seg ut over hele jorden.+

7 Men israelittene var ikke trofaste i forbindelse med det som skulle ødelegges,* for Akan,+ sønn av Karmi, sønn av Sabdi, sønn av Serah, av Judas stamme, tok noe av det som skulle ødelegges.*+ Da flammet Jehovas vrede opp mot israelittene.+

2 Så sendte Josva noen menn ut fra Jeriko til Ai,+ som ligger like ved Bet-Aven og øst for Betel,+ og han sa til dem: «Dra opp og spioner i landet.» Og mennene dro opp og spionerte i Ai. 3 Da de kom tilbake til Josva, sa de til ham: «Hele hæren trenger ikke å dra opp. Det er nok med omkring 2000–3000 mann for å beseire Ai, for de er så få at vi ikke trenger å slite ut hele hæren med å dra opp dit.»

4 Dermed dro omkring 3000 mann opp dit, men de måtte flykte for mennene fra Ai.+ 5 Mennene fra Ai drepte 36 mann. De forfulgte dem fra byporten og helt til Sjẹbarim,* og de drepte dem på vei ned skråningen. Da smeltet israelittenes mot* og rant bort som vann.

6 Josva flerret klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Jehovas ark og ble liggende til kvelden, han og Israels eldste, og de kastet jord på hodet. 7 Josva sa: «Å, Suverene Herre Jehova, hvorfor har du ført dette folket hele veien over Jordan bare for å overgi oss til amorittene for at vi skal bli utslettet? Om vi bare hadde nøyd oss med å bli på den andre siden* av Jordan! 8 Unnskyld meg, Jehova, men hva kan jeg si nå som Israel har flyktet for* sine fiender? 9 Når kanaaneerne og alle innbyggerne i landet får høre om det, kommer de til å omringe oss og utslette navnet vårt fra jorden, og hva vil du da gjøre for ditt store navn?»+

10 Jehova svarte Josva: «Reis deg opp! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden? 11 Israel har syndet. De har brutt den pakten+ som jeg påla dem å holde. De tok noe av det som skulle ødelegges*+ – de stjal+ det og gjemte det blant sine egne ting.+ 12 Israelittene vil derfor ikke kunne beseire sine fiender. De kommer til å snu ryggen til og flykte for fiendene, for de er blitt noe som skal utslettes.* Jeg kommer ikke til å være med dere igjen hvis dere ikke tilintetgjør det som skulle ødelegges.*+ 13 Reis deg og hellige folket!+ Si til dem: ‘Dere skal hellige dere til i morgen, for dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: «Noe som skulle ødelegges,* er hos deg, Israel. Dere vil ikke kunne beseire deres fiender før dere har fjernet det som skulle ødelegges,* fra deres midte. 14 Dere skal tre fram i morgen tidlig, stamme for stamme, og den stammen som Jehova peker ut,+ skal tre fram, slekt for slekt, og den slekten som Jehova peker ut, skal tre fram, familie for familie, og den familien som Jehova peker ut, skal tre fram, mann for mann. 15 Og den som blir tatt med det som skulle ødelegges,* skal brennes opp med ild,+ han og alt som tilhører ham, fordi han har brutt Jehovas pakt,+ og fordi han har begått en skammelig handling i Israel.»’»

16 Så sto Josva tidlig opp neste morgen og lot Israel tre fram, stamme for stamme, og Judas stamme ble utpekt. 17 Han lot Judas slekter tre fram, og serahittenes slekt+ ble utpekt, og så lot han serahittenes slekt tre fram, mann for mann, og Sabdi ble utpekt. 18 Til slutt lot han Sabdis familie tre fram, mann for mann, og Akan, sønn av Karmi, sønn av Sabdi, sønn av Serah, av Judas stamme, ble utpekt.+ 19 Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi ære til Jehova, Israels Gud, og kom med en bekjennelse overfor ham. Fortell meg hva du har gjort. Ikke skjul det for meg.»

20 Akan svarte Josva: «Det er sant at det er jeg som har syndet mot Jehova, Israels Gud, og dette er hva jeg har gjort: 21 Da jeg blant byttet så en vakker embetsdrakt fra Sịnear+ og 200 sekel* sølv og en gullbarre som veide 50 sekel, fikk jeg lyst på disse tingene, så jeg tok dem. De ligger nå nedgravd i teltet mitt, med pengene nederst.»

22 Straks sendte Josva noen menn av sted, og de løp til teltet. Der lå embetsdrakten gjemt, med pengene under. 23 Så tok de tingene ut av teltet og brakte dem til Josva og alle israelittene, og de la dem framfor Jehova. 24 Josva og hele Israel tok så Akan,+ Serahs sønn, og sølvet, embetsdrakten og gullbarren+ og dessuten sønnene og døtrene hans, oksen, eselet og småfeet hans og teltet hans og alt han eide, og de førte dem opp til Akor-dalen.*+ 25 Josva sa: «Hvorfor har du ført ulykke* over oss?+ I dag skal Jehova føre ulykke over deg.» Da steinet hele Israel Akan,+ og deretter brente de dem opp med ild.+ Slik ble de alle steinet. 26 Og de kastet så en stor steinhaug over ham, og den er der den dag i dag. Da la Jehovas brennende vrede seg.+ Det er derfor dette stedet heter Akor-dalen* den dag i dag.

8 Så sa Jehova til Josva: «Vær ikke redd eller skrekkslagen.+ Ta med deg alle krigerne og dra opp mot Ai. Jeg har gitt kongen i Ai og hans folk og by og land i din hånd.+ 2 Gjør det samme med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der,+ men det byttet og de husdyrene dere tar, kan dere beholde selv. Legg folk i bakhold på den andre siden av byen.»

3 Josva og alle krigerne dro da opp mot Ai. Josva valgte ut 30 000 sterke krigere og sendte dem av sted om natten. 4 Han ga dem denne befalingen: «Legg dere i bakhold på den andre siden av byen. Ikke gå for langt fra byen, og hold dere klare, alle sammen. 5 Jeg og alle de som er med meg, skal nærme oss byen, og når de rykker ut mot oss, slik som sist,+ skal vi trekke oss tilbake fra dem. 6 Når de rykker ut mot oss, skal vi lokke dem bort fra byen, for de kommer til å si: ‘De flykter for oss, slik som sist.’+ Og vi skal trekke oss tilbake. 7 Da skal dere reise dere fra bakholdet og innta byen. Jehova deres Gud skal gi dere den. 8 Så snart dere har erobret byen, skal dere sette den i brann.+ Dere skal gjøre som Jehova har sagt. Nå har dere fått deres instrukser.»

9 Så sendte Josva dem ut, og de gikk til det stedet der de skulle ligge i bakhold. De la seg til mellom Betel og Ai, vest for Ai, mens Josva var hos resten av hæren den natten.

10 Etter at Josva hadde stått tidlig opp om morgenen og samlet* troppene, ledet han og Israels eldste dem til Ai. 11 Alle de krigerne+ som var med ham, dro opp mot Ai og slo leir nord for byen, slik at de hadde byen rett foran seg – bare dalen var mellom dem og byen. 12 I mellomtiden hadde han tatt omkring 5000 mann og lagt dem i bakhold+ mellom Betel+ og Ai, vest for byen. 13 Hæren satte altså opp hovedleiren nord for byen+ og hadde baktroppen vest for byen,+ og den natten gikk Josva til midten av dalen.

14 Og så snart kongen i Ai så dette, skyndte han og mennene i byen seg ut tidlig om morgenen for å møte Israel i kamp på et sted med utsikt over ørkensletten. Men han visste ikke at det lå noen i bakhold mot ham på den andre siden av byen. 15 Da mennene fra Ai angrep, flyktet Josva og hele Israel langs veien mot ødemarken.+ 16 Alle som var i byen, ble da kalt ut for å forfølge dem, og fordi de forfulgte Josva, ble de lokket bort fra byen. 17 Det var ikke én mann igjen i Ai og Betel som ikke dro ut etter Israel. De lot byen være helt åpen og forfulgte Israel.

18 Jehova sa nå til Josva: «Rekk spydet* som du har i hånden, ut mot Ai,+ for jeg skal gi byen i din hånd.»+ Da rakte Josva spydet som han hadde i hånden, ut mot byen. 19 De mennene som lå i bakhold, reiste seg i samme øyeblikk som han rakte ut hånden. De løp inn i byen, inntok den og satte den straks i brann.+

20 Da mennene fra Ai snudde seg, så de at det steg opp røyk fra byen mot himmelen, og de hadde ikke styrke til å flykte i noen retning. De som hadde flyktet mot ødemarken, vendte seg da mot forfølgerne. 21 Da Josva og hele Israel så at de som lå i bakhold, hadde inntatt byen, og at det steg røyk opp fra den, snudde de og angrep mennene fra Ai. 22 Og de andre kom ut av byen for å møte dem, slik at mennene fra Ai ble fanget i midten, med noen israelitter på den ene siden og noen på den andre siden, og de slo dem helt til det ikke var én igjen som overlevde eller slapp unna.+ 23 Men de tok kongen i Ai+ levende til fange og førte ham til Josva.

24 Etter at Israel hadde drept alle de mennene fra Ai som hadde forfulgt dem ut i ødemarken, og alle som en hadde falt for sverdet, vendte hele Israel tilbake til Ai og drepte innbyggerne med sverdet. 25 Det var til sammen 12 000 som falt den dagen, både menn og kvinner, hele folket i Ai. 26 Josva trakk ikke tilbake hånden, som han hadde rakt ut spydet med,+ før alle innbyggerne i Ai var blitt drept.*+ 27 Men de husdyrene og det byttet som Israel tok fra byen, beholdt de selv, i samsvar med det Jehova hadde befalt Josva.+

28 Deretter brente Josva ned Ai og gjorde den til en varig ruinhaug,+ slik den er den dag i dag. 29 Han hengte kongen i Ai på en pæl* og lot ham henge der til kvelden, og da solen var i ferd med å gå ned, befalte Josva at de skulle ta liket ned fra pælen.+ Så slengte de det ved inngangen til byporten og kastet en stor steinhaug over ham, og den er der den dag i dag.

30 På den tiden bygde Josva et alter på Ebal-fjellet+ for Jehova, Israels Gud, 31 akkurat som Jehovas tjener Moses hadde befalt israelittene, og som det står skrevet i Moses’ lovbok:+ «et alter av hele steiner, som det ikke er brukt noe jernredskap på».+ På det frambar de brennofre til Jehova og fellesskapsofre.+

32 Der på steinene skrev han så en avskrift av den loven+ som Moses hadde skrevet framfor israelittene.+ 33 Hele Israel og deres eldste og oppsynsmennene og dommerne sto på begge sider av Jehovas paktsark, foran de levittiske prestene som bar Arken. Både de fastboende utlendingene og israelittene var der.+ Den ene halvparten sto foran Gạrisim-fjellet og den andre halvparten foran Ebal-fjellet+ (akkurat som Jehovas tjener Moses tidligere hadde befalt),+ slik at Israels folk kunne bli velsignet. 34 Deretter leste han høyt alle ordene i Loven,+ velsignelsene+ og forbannelsene,+ nøyaktig slik de står skrevet i Lovboken. 35 Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels menighet,+ som innbefattet kvinnene og barna og de fastboende utlendingene+ som bodde* blant dem.+

9 Alle kongene på vestsiden av Jordan+ hørte hva som hadde skjedd. Det var kongene i fjellområdet, i Sjefẹla, langs hele kysten av Storhavet*+ og opp mot Libanon – altså kongene over hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene.+ 2 Da slo de seg sammen for å kjempe mot Josva og Israel.+

3 Innbyggerne i Gịbeon+ hørte også hva Josva hadde gjort med Jeriko+ og Ai.+ 4 Da gikk de fram med list og la proviant i slitte sekker på eslene sine og dessuten slitte vinsekker som hadde sprukket og var blitt lappet. 5 De hadde også slitte og lappede sandaler på føttene, og de hadde på seg slitte klær. Alt brødet i provianten deres var tørt og smuldret. 6 Så gikk de til Josva i leiren i Gilgal+ og sa til ham og Israels menn: «Vi har kommet fra et land langt borte. Inngå nå en pakt med oss.» 7 Men Israels menn sa til hevittene:+ «Kanskje dere bor i nærheten av oss. Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»+ 8 De sa til Josva: «Vi er dine tjenere.»*

Josva spurte dem: «Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?» 9 Da sa de til ham: «Dine tjenere har kommet fra et land veldig langt borte+ på grunn av Jehova din Guds navn, for vi har hørt ryktet om ham og om alt han gjorde i Egypt,+ 10 og om alt han gjorde med de to amorittkongene som var på den andre siden* av Jordan – kong Sihon+ i Hesjbon og kong Og+ i Basjan, han som bodde i Ạsjtarot. 11 Våre eldste og alle som bor i landet vårt, sa derfor til oss: ‘Ta med dere proviant til reisen og gå og møt dem. Si til dem: «Vi skal være deres tjenere.+ Inngå nå en pakt med oss.»’+ 12 Dette brødet som vi tok med som proviant, var fortsatt varmt den dagen vi dro hjemmefra for å komme hit til dere. Se hvor tørt og smuldret det er nå.+ 13 Og disse vinsekkene var nye da vi fylte dem, men nå har de sprukket.+ Og klærne og sandalene våre er blitt slitt ut på grunn av den svært lange reisen.»

14 Da undersøkte* mennene noe av provianten deres, men de rådspurte ikke Jehova.+ 15 Josva sluttet så fred med dem+ og inngikk en pakt med dem om å la dem leve, og menighetens høvdinger sverget på dette overfor dem.+

16 Tre dager etter at de hadde inngått en pakt med dem, fikk de høre at de bodde rett i nærheten. 17 Da dro israelittene ut og kom til byene deres den tredje dagen. Byene deres var Gịbeon,+ Kefịra, Beẹrot og Kirjat-Jẹarim.+ 18 Men israelittene angrep dem ikke, siden menighetens høvdinger hadde avlagt ed overfor dem ved Jehova,+ Israels Gud. Hele menigheten begynte da å klage på* høvdingene. 19 Men alle høvdingene sa til hele menigheten: «Fordi vi har avlagt ed overfor dem ved Jehova, Israels Gud, har vi ikke lov til å skade dem. 20 Dette er hva vi skal gjøre: Vi skal la dem leve, slik at vi ikke rammes av Guds harme på grunn av den eden vi avla overfor dem.»+ 21 Og høvdingene sa videre: «La dem leve, men de skal samle ved og dra opp vann til hele menigheten.» Dette er det høvdingene lovte dem.

22 Josva kalte dem nå til seg og sa til dem: «Hvorfor lurte dere oss ved å si: ‘Vi kommer fra et sted veldig langt borte’, når dere egentlig bor rett i nærheten?+ 23 Fra nå av er dere under forbannelse,+ og dere skal alltid være slaver som samler ved og drar opp vann til min Guds hus.» 24 De svarte Josva: «Det var fordi dine tjenere var blitt fortalt rett ut at Jehova din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og å utrydde alle innbyggerne foran dere.+ Vi fryktet for livet vårt* på grunn av dere,+ og derfor gjorde vi dette.+ 25 Nå er vi i din hånd. Gjør med oss det du mener er godt og rett.» 26 Og det gjorde han. Han reddet dem fra israelittene, og de drepte dem ikke. 27 Men den dagen satte Josva dem til å samle ved og dra opp vann til menigheten+ og til Jehovas alter på det stedet Han skulle utvelge,+ og det gjør de den dag i dag.+

10 Kong Adọni-Sedek i Jerusalem fikk nå høre at Josva hadde inntatt Ai og ødelagt* byen – at han hadde gjort det samme med Ai og kongen der+ som han hadde gjort med Jeriko og kongen der+ – og at innbyggerne i Gịbeon hadde sluttet fred med Israel+ og fortsatt var midt iblant dem. 2 Da ble han svært urolig,+ for Gịbeon var en stor by, som en av kongebyene. Den var større enn Ai,+ og alle mennene der var krigere. 3 Adọni-Sedek, kongen i Jerusalem, sendte da denne beskjeden til Hoham, kongen i Hebron,+ til Piram, kongen i Jarmut, til Jafịa, kongen i Lakisj, og til Debir, kongen i Eglon:+ 4 «Kom og hjelp meg, og la oss angripe Gịbeon, for de har sluttet fred med Josva og israelittene.»+ 5 De fem amorittkongene+ – kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakisj og kongen i Eglon – og hærene deres slo seg da sammen, og de dro opp og beleiret Gịbeon for å kjempe mot byen.

6 Da sendte mennene i Gịbeon bud til Josva i leiren i Gilgal:+ «Ikke svikt* dine slaver.+ Kom fort! Redd oss og hjelp oss! Alle amorittkongene fra fjellområdet har samlet seg mot oss.» 7 Josva dro så opp fra Gilgal sammen med alle soldatene og de erfarne krigerne.+

8 Jehova sa da til Josva: «Vær ikke redd for dem,+ for jeg har gitt dem i din hånd.+ Ikke én av dem vil kunne holde stand mot deg.»+ 9 Etter en hel natts marsj fra Gilgal kom Josva overraskende mot dem. 10 Jehova skapte forvirring blant dem foran israelittene,+ og de påførte dem store tap ved Gịbeon og forfulgte dem langs veien på stigningen opp til Bet-Horon og slo dem helt til Asẹka og Makkẹda. 11 Mens de flyktet for Israel og var på vei ned fra Bet-Horon, kastet Jehova store hagl fra himmelen ned over dem, helt til Asẹka, og de døde. Det var faktisk flere som ble drept av haglet enn av israelittenes sverd.

12 Det var da, den dagen da Jehova jaget amorittene på flukt for israelittenes øyne, at Josva sa til Jehova foran Israel:

13 Da sto solen stille, og månen rørte seg ikke – helt til nasjonen fikk tatt hevn over fiendene sine. Står det ikke skrevet i Jasjars bok?+ Solen sto stille midt på himmelen og hadde ingen hast med å gå ned på nesten en hel dag. 14 Det har aldri vært en dag som denne, verken før den eller etter den, da Jehova lyttet til en mann på denne måten,+ for Jehova kjempet for Israel.+

15 Etter dette vendte Josva og hele Israel tilbake til leiren i Gilgal.+

16 Men de fem kongene flyktet og gjemte seg i hulen ved Makkẹda.+ 17 Det ble da meldt Josva: «De fem kongene er blitt funnet. De gjemmer seg i hulen ved Makkẹda.»+ 18 Josva sa: «Rull noen store steiner foran åpningen til hulen, og sett noen menn til å holde vakt. 19 Men resten av dere må ikke stanse. Følg etter fiendene deres, og angrip dem bakfra.+ Ikke la dem komme inn i byene sine, for Jehova deres Gud har overgitt dem til dere.»

20 Etter at Josva og israelittene hadde påført dem så store tap at de nesten utslettet dem, med unntak av noen som slapp unna og kom seg inn i de befestede byene, 21 vendte alle krigerne trygt tilbake til Josva i leiren ved Makkẹda. Ingen turte å si et ord* mot israelittene. 22 Da sa Josva: «Åpne inngangen til hulen, og før de fem kongene ut til meg.» 23 Så førte de disse fem kongene ut av hulen til ham: kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakisj og kongen i Eglon.+ 24 Da de hadde ført kongene ut til Josva, kalte han til seg alle Israels menn og sa til befalingsmennene over krigerne som hadde dratt ut med ham: «Kom hit og sett foten på nakken til disse kongene.» Og de gikk fram og satte foten på nakken deres.+ 25 Josva sa så til dem: «Ikke vær redde eller skrekkslagne.+ Vær modige og sterke, for slik skal Jehova gjøre med alle de fiendene dere kjemper mot.»+

26 Da hogg Josva dem ned og drepte dem og hengte dem på fem pæler,* og de ble hengende på pælene til kvelden. 27 Ved solnedgang befalte Josva at de skulle tas ned av pælene+ og kastes inn i hulen der de hadde gjemt seg. Så ble det lagt store steiner foran åpningen til hulen, og de ligger der den dag i dag.

28 Josva inntok Makkẹda+ samme dag og slo byen med sverdet. Han drepte* kongen og alle i byen og lot ingen overleve.+ Han gjorde det samme med kongen i Makkẹda+ som han hadde gjort med kongen i Jeriko.

29 Deretter dro Josva og hele Israel fra Makkẹda til Libna og kjempet mot Libna.+ 30 Jehova ga også den byen og kongen der+ i Israels hånd, og de slo byen og alle i den med sverdet og lot ingen overleve. De gjorde det samme med kongen der som de hadde gjort med kongen i Jeriko.+

31 Så dro Josva og hele Israel fra Libna til Lakisj+ og slo leir der og kjempet mot byen. 32 Jehova ga Lakisj i Israels hånd, og de inntok byen den andre dagen. De slo byen og alle i den med sverdet,+ akkurat som de hadde gjort med Libna.

33 Da dro Horam, kongen i Geser,+ opp for å hjelpe Lakisj, men Josva slo ham og hans folk til det ikke var én overlevende igjen.

34 Deretter dro Josva og hele Israel fra Lakisj til Eglon+ og slo leir der og kjempet mot byen. 35 Samme dag inntok de den og slo den med sverdet. Den dagen drepte* de alle i byen, akkurat som de hadde gjort i Lakisj.+

36 Deretter dro Josva og hele Israel opp fra Eglon til Hebron+ og kjempet mot byen. 37 De inntok den og slo den, dens konge, dens småbyer og alle som var i den, med sverdet og lot ingen overleve. Han gjorde akkurat som han hadde gjort med Eglon – han utslettet* byen og alle i den.

38 Til slutt dro Josva og hele Israel mot Debir+ og kjempet mot byen. 39 Han inntok den med dens konge og alle dens småbyer, og de slo dem med sverdet og drepte* alle i byen+ og lot ingen overleve.+ Han gjorde det samme med Debir og kongen der som han hadde gjort med Hebron og med Libna og kongen der.

40 Josva erobret hele landet, både fjellområdet, Negev, Sjefẹla+ og skråningene, og han slo alle kongene der og lot ingen overleve. Han drepte* alt som pustet,+ slik Jehova, Israels Gud, hadde befalt.+ 41 Josva beseiret dem fra Kadesj-Barnẹa+ til Gaza+ og hele Gosen-landet+ og opp til Gịbeon.+ 42 Josva tok alle disse kongene og landet deres, alt på en gang, for det var Jehova, Israels Gud, som kjempet for Israel.+ 43 Så vendte Josva og hele Israel tilbake til leiren i Gilgal.+

11 Så snart Jabin, kongen i Hasor, hørte om det, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon,+ og til kongen i Sjimron, kongen i Aksjaf,+ 2 kongene i det nordlige fjellområdet, på slettene* sør for Kịnneret, i Sjefẹla og i Dor-skråningene+ mot vest, 3 kanaaneerne+ mot øst og vest, amorittene,+ hetittene, perisittene, jebusittene i fjellområdet og hevittene+ ved foten av Hermon+ i Mispa-landet. 4 De dro så ut med alle hærene sine, en stor mengde folk, like mange som sandkornene på havets strand, og med et stort antall hester og stridsvogner. 5 Alle disse kongene ble enige om å møtes, og de kom og slo leir sammen ved Merom-bekken for å kjempe mot Israel.

6 Da sa Jehova til Josva: «Vær ikke redd for dem,+ for ved denne tiden i morgen overgir jeg dem til dere, så dere kan drepe dem. Du skal skjære over hasene på hestene deres,+ og du skal brenne opp vognene deres.» 7 Josva og alle krigerne rettet så et overraskelsesangrep mot dem langs Merom-bekken. 8 Jehova ga dem i israelittenes hånd,+ og de beseiret dem og forfulgte dem helt til det store Sidon+ og Mịsrefot-Majim+ og Mispe-dalen mot øst, og de slo dem til det ikke var noen overlevende igjen.+ 9 Så gjorde Josva med dem slik som Jehova hadde sagt til ham. Han skar over hasene på hestene deres og brente opp vognene deres.+

10 Josva vendte så tilbake og inntok Hasor og drepte kongen der med sverdet,+ for Hasor hadde tidligere vært hovedbyen for alle disse rikene. 11 De slo alle* i byen med sverdet og drepte* dem.+ Ikke noe som pustet, ble igjen.+ Så brente han ned Hasor. 12 Josva inntok alle disse kongenes byer og slo alle kongene der med sverdet.+ Han drepte* alle,+ slik Jehovas tjener Moses hadde befalt. 13 Men Israel brente ingen av de byene som lå på en haug, unntatt Hasor, som var den eneste byen Josva brente. 14 Alt byttet fra disse byene og alle husdyrene beholdt israelittene selv.+ Men de drepte hvert eneste menneske med sverdet til de hadde utryddet dem alle.+ De lot ikke noen som pustet, bli igjen.+ 15 Slik som Jehova hadde befalt sin tjener Moses, slik befalte Moses Josva,+ og slik gjorde Josva. Han gjorde alt det Jehova hadde befalt Moses.+

16 Josva erobret hele dette landet: fjellområdet, hele Negev,+ hele Gosen-landet, Sjefẹla,+ Ạraba+ og Israels fjellområde og dets Sjefẹla,* 17 fra Halak-fjellet, som går opp mot Se’ir, og helt til Baal-Gad+ i Libanon-dalen ved foten av Hermon-fjellet.+ Han tok alle kongene der til fange og slo dem i hjel. 18 Josva førte krig mot alle disse kongene i lang tid. 19 Det var ikke en eneste by som sluttet fred med israelittene, bortsett fra Gịbeon,+ der det bodde hevitter. Alle de andre ble erobret i krig.+ 20 Det var Jehova som tillot hjertet deres å bli hardt,+ slik at de førte krig mot Israel og kunne bli drept* uten å bli vist nåde.+ De skulle utslettes, slik Jehova hadde befalt Moses.+

21 På den tiden utryddet Josva anakittene+ fra fjellområdet, fra Hebron, Debir, Anab og hele Judas fjellområde og hele Israels fjellområde. Josva utslettet* dem og byene deres.+ 22 Det var ingen anakitter igjen i israelittenes land. Bare i Gaza,+ i Gat+ og i Asjdod+ var det noen igjen.+ 23 Slik tok Josva kontroll over hele landet, akkurat som Jehova hadde lovt Moses,+ og Josva ga det som en arv til Israel for at det skulle bli fordelt blant stammene.+ Og det var ikke lenger krig i landet.+

12 Og dette er kongene i landet som israelittene beseiret, de som hersket over det landet israelittene inntok på østsiden av Jordan, fra Arnon-dalen*+ opp til Hermon-fjellet+ og hele Ạraba mot øst:+ 2 Sihon,+ amorittenes konge, som bodde i Hesjbon og hersket fra Ạroer,+ som lå ved kanten av Arnon-dalen,+ og fra midten av dalen og over halve Gịlead helt til Jabbok-dalen, grensen mot ammonittene. 3 Han hersket også over Ạraba helt til østsiden av Kịnneret-sjøen*+ og helt til østsiden av Ạraba-havet, Salthavet,* i retning av Bet-Jẹsjimot, og mot sør, nedenfor Pisga-skråningene.+

4 De tok også det området som tilhørte kong Og+ i Basjan, som var en av de siste refaittene,+ og som bodde i Ạsjtarot og Ẹdre’i 5 og hersket over Hermon-fjellet, Salka og hele Basjan,+ helt til grensen mot gesjurittene og maakatittene,+ og halve Gịlead, til Sihons, Hesjbons konges, område.+

6 Jehovas tjener Moses og israelittene beseiret dem,+ og deretter ga Jehovas tjener Moses landet som eiendom til rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme.+

7 Dette er kongene i landet som Josva og israelittene beseiret på vestsiden av Jordan, fra Baal-Gad+ i Libanon-dalen+ og helt til Halak-fjellet,+ som går opp mot Se’ir,+ og Josva ga landet som eiendom til Israels stammer. Hver stamme fikk sin del,+ 8 i fjellområdet, i Sjefẹla, i Ạraba, i skråningene, i ødemarken og i Negev+ – landet til hetittene, amorittene,+ kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene. Kongene var:+

13 Josva var nå gammel og langt oppe i årene.+ Og Jehova sa til ham: «Du er blitt gammel og er langt oppe i årene, men ennå er det mye land igjen som skal inntas. 2 Dette er det som står igjen:+ alle områdene som tilhører filisterne og alle gesjurittene+ 3 (fra den grenen av Nilen* som ligger øst for* Egypt, og opp til Ekrons grense mot nord, som tidligere ble regnet for å være kanaaneisk område),+ deriblant områdene til filisternes+ fem herskere – gazaittene, asjdodittene,+ asjkalonittene,+ gittittene+ og ekronittene;+ avittenes område+ 4 mot sør; hele kanaaneernes land; Meạra, som tilhører sidonerne,+ helt til Afek, til amorittenes grense; 5 gebalittenes land+ og hele Libanon mot øst, fra Baal-Gad ved foten av Hermon-fjellet til Lebo-Hamat;*+ 6 alle innbyggerne i fjellområdet fra Libanon+ til Mịsrefot-Majim;+ alle sidonerne.+ Jeg skal drive dem ut foran israelittene.+ Du trenger bare å gi det til Israel som en arv, slik jeg har befalt deg.+ 7 Fordel nå dette landet som en arv blant de ni stammene og halve Manạsses stamme.»+

8 Sammen med den andre halve stammen tok rubenittene og gadittene det området* som Moses ga dem på østsiden av Jordan, det som Jehovas tjener Moses hadde gitt dem:+ 9 fra Ạroer,+ som ligger ved kanten av Arnon-dalen,+ og byen som ligger midt i dalen, og hele Medẹba-høysletten* helt til Dibon; 10 og alle byene som tilhørte Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, opp til grensen mot ammonittene;+ 11 dessuten Gịlead og gesjurittenes og maakatittenes område+ og hele Hermon-fjellet og hele Basjan+ helt til Salka;+ 12 hele det kongeriket i Basjan som tilhørte Og, som regjerte i Ạsjtarot og Ẹdre’i. (Han var en av de siste refaittene.)+ Moses beseiret dem og drev dem ut.+ 13 Men israelittene drev ikke ut+ gesjurittene og maakatittene. Innbyggerne i Gesjur og Maạkat bor derfor midt i Israel den dag i dag.

14 Det var bare levittenes stamme han ikke ga noe område i arv.+ Ildofrene til Jehova, Israels Gud, er deres arv,+ slik han lovte dem.+

15 Så ga Moses et område til slektene i rubenittenes stamme. 16 Deres område var fra Ạroer, som ligger ved kanten av Arnon-dalen, og byen som ligger midt i dalen, og omfattet hele høysletten ved Medẹba; 17 Hesjbon og alle tilhørende småbyer+ på høysletten, Dibon, Bamot-Baal, Bet-Baal-Meon,+ 18 Jahas,+ Kẹdemot,+ Mẹfaat,+ 19 Kirjatạjim, Sibma,+ og Seret-Sjahar på fjellet i dalen, 20 Bet-Peor, Pisga-skråningene,+ Bet-Jẹsjimot,+ 21 alle byene på høysletten, og hele det kongeriket som tilhørte Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon.+ Moses beseiret ham+ og de midjanittiske høvdingene Evi, Rekem, Zur, Hur og Reba,+ som var Sihons vasaller* og bodde i landet. 22 Israelittene drepte spåmannen+ Bịleam,+ Beors sønn, med sverdet, sammen med de andre de slo i hjel. 23 Rubenittenes grense var Jordan. Dette var det området slektene i rubenittenes stamme fikk som arv, med byer og tilhørende bosetninger.

24 Videre ga Moses et område til Gads stamme, til gadittenes slekter. 25 Deres område omfattet Jaser+ og alle byene i Gịlead og halvparten av ammonittenes land+ helt til Ạroer, som ligger midt imot Rabba;+ 26 og fra Hesjbon+ til Ramat-Mispe og Bẹtonim, og fra Mahanạjim+ til Debirs grense; 27 og i dalen, Bet-Haram, Bet-Nimra,+ Sukkot+ og Safon, resten av det kongeriket som tilhørte kong Sihon i Hesjbon,+ med Jordan som grense fra sørenden av Kịnneret-sjøen*+ på østsiden av Jordan. 28 Dette var det området slektene i gadittenes stamme fikk, med byer og tilhørende bosetninger.

29 Videre ga Moses et område til halve Manạsses stamme, til slektene i halve Manạsses stamme.+ 30 Deres område strakte seg fra Mahanạjim+ og omfattet hele Basjan, hele det kongeriket som tilhørte kong Og i Basjan, og alle Ja’irs teltbyer+ i Basjan, 60 byer. 31 Og halvparten av Gịlead, og Ạsjtarot og Ẹdre’i,+ byene i Ogs kongerike i Basjan, gikk til sønnene til Makir,+ Manạsses sønn, til halvparten av Makirs sønners slekter.

32 Dette var de områdene Moses ga dem på Moabs ørkensletter, på den andre siden av Jordan, øst for Jeriko.+

33 Men Moses ga ikke levittenes stamme noe område i arv.+ Jehova, Israels Gud, er deres arv, slik han hadde lovt dem.+

14 Dette er de områdene israelittene fikk som arv i landet Kạnaan, og som presten Eleạsar og Josva, Nuns sønn, og overhodene* i Israels stammer ga dem.+ 2 De ni og en halv stammene fikk sine områder ved loddkasting,+ slik Jehova hadde befalt gjennom Moses.+ 3 Moses hadde gitt de to og en halv andre stammene områder på den andre siden* av Jordan,+ men levittene ga han ikke noe område blant dem.+ 4 Josefs etterkommere ble regnet som to stammer,+ Manạsse og Ẹfraim,+ og levittene fikk ikke noen andel i landet, unntatt byer+ til å bo i og beitemarker for deres storfe og småfe.+ 5 Israelittene fordelte landet, slik Jehova hadde befalt Moses.

6 Da kom Judas menn til Josva i Gilgal,+ og Kaleb,+ kenisitten Jefụnnes sønn, sa til ham: «Du kjenner godt til det som Jehova sa+ til Moses, den sanne Guds mann,+ om deg og meg i Kadesj-Barnẹa.+ 7 Jeg var 40 år da Jehovas tjener Moses sendte meg ut fra Kadesj-Barnẹa for å spionere i landet,+ og jeg kom tilbake med en åpen og ærlig rapport.*+ 8 Selv om mine brødre som dro opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet,* fulgte jeg Jehova min Gud helhjertet.*+ 9 Moses sverget den dagen og sa: ‘Det landet der du har satt din fot, skal bli en varig arv for deg og sønnene dine, for du har fulgt Jehova min Gud helhjertet.’+ 10 Akkurat som han lovte,+ har Jehova bevart meg i live+ disse 45 årene siden Jehova ga Moses dette løftet, den gangen Israel vandret i ødemarken,+ og jeg er her fortsatt, 85 år gammel. 11 Og jeg er like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg ut. Min styrke er den samme nå som den var da, til krig og til andre oppgaver. 12 Gi meg derfor dette fjellområdet som Jehova ga løfte om den dagen. Selv om du den dagen hørte at det var anakitter+ der med store, befestede byer,+ kommer Jehova helt sikkert* til å være med meg,+ og jeg skal drive dem ut, slik Jehova har lovt.»+

13 Josva velsignet da Kaleb, Jefụnnes sønn, og ga ham Hebron som arv.+ 14 Det er grunnen til at Hebron tilhører Kaleb, kenisitten Jefụnnes sønn, den dag i dag. Han fikk byen som arv fordi han fulgte Jehova, Israels Gud, helhjertet.+ 15 Hebron het tidligere Kirjat-Arba+ (Arba var den største mannen blant anakittene). Og det var ikke lenger krig i landet.+

15 Det området som Judas stamme fikk*+ til sine slekter, strakte seg til Edoms grense,+ Zin-ødemarken, til den sørlige enden av Negev. 2 Sørgrensen gikk fra Salthavets* ytterste ende,+ fra den bukten som vender mot sør. 3 Og den strakte seg sørover til Akrạbbim-stigningen,+ fortsatte over til Zin, gikk så opp fra sør til Kadesj-Barnẹa,+ over til Hesron og opp til Addar og rundt mot Karka. 4 Den strakte seg så til Asmon+ og gikk videre til Egypt-elvedalen,*+ og grensen endte ved havet.* Dette var deres sørgrense.

5 Østgrensen var Salthavet* opp til Jordans utløp, og grensen i det nordlige hjørnet var ved havbukten, ved Jordans utløp.+ 6 Grensen gikk opp til Bet-Hogla+ og fortsatte nord for Bet-Ạraba+ opp til Bohans,+ Rubens sønns, stein. 7 Grensen gikk opp til Debir ved Akor-dalen+ og svingte mot nord til Gilgal,+ som ligger foran Adụmmim-stigningen sør for elvedalen, og grensen fortsatte over til En-Sjemesj-kilden+ og endte ved En-Rogel.+ 8 Grensen gikk opp til Hinnoms sønns dal,+ til jebusittenes skråning+ mot sør, det vil si Jerusalem,+ og den gikk opp til toppen av det fjellet som vender mot Hinnom-dalen i vest, ved Rẹfa’im-dalens ytterste ende mot nord. 9 Og grensen ble trukket fra toppen av fjellet til Neftọah-vannkilden+ og gikk videre til byene på Efron-fjellet, og grensen ble trukket til Baạla, det vil si Kirjat-Jẹarim.+ 10 Grensen gikk rundt fra Baạla mot vest til Se’ir-fjellet og fortsatte over til Jẹarim-fjellets skråning mot nord, det vil si Kẹsalon, og den gikk ned til Bet-Sjemesj+ og fortsatte over til Timnah.+ 11 Og grensen strakte seg til Ekron-skråningen+ mot nord og ble trukket til Sjịkkeron og fortsatte over til Baạla-fjellet og videre til Jạbneel, og grensen endte ved havet.

12 Vestgrensen gikk langs Storhavets* kyst.+ Dette var grensene rundt det området som slektene i Judas stamme fikk.

13 Og til Kaleb,+ Jefụnnes sønn, ga han en andel blant Judas etterkommere, slik Jehova hadde befalt Josva, nemlig Kirjat-Arba (Arba var far til Anak), det vil si Hebron.+ 14 Og Kaleb drev ut Anaks tre sønner+ derfra: Sjesjai, Ạkiman og Talmai,+ etterkommere av Anak. 15 Så dro han opp derfra mot innbyggerne i Debir.+ (Debir het tidligere Kirjat-Sefer.) 16 Kaleb sa da: «Den mannen som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, skal få min datter Aksa til kone.» 17 Og Ọtniel,+ sønn av Kenas,+ Kalebs bror, inntok den. Kaleb ga ham derfor sin datter Aksa+ til kone. 18 Mens hun var på vei hjem, ba hun Ọtniel inntrengende om å spørre faren hennes om å få et jordstykke. Hun gikk av eselet,* og Kaleb spurte henne: «Hva vil du?»+ 19 Hun sa: «Vær så snill å gi meg en gave som et tegn på din velsignelse, siden du bare har gitt meg et tørt jordstykke i sør.* Gi meg også Gullot-Majim.»* Da ga han henne Øvre Gullot og Nedre Gullot.

20 Dette var det området slektene i Judas stamme fikk.

21 Byene i utkanten av Judas stammes område mot grensen til Edom+ i sør var: Kạbseel, Eder, Jagur, 22 Kina, Dimọna, Adạda, 23 Kedesj, Hasor, Jitnan, 24 Sif, Telem, Bẹalot, 25 Hasor-Hadạtta, Kẹrijot-Hesron, det vil si Hasor, 26 Amam, Sjema, Molạda,+ 27 Hasar-Gadda, Hesjmon, Bet-Pelet,+ 28 Hasar-Sjual, Beer-Sjeba,+ Bisjọtja, 29 Baạla, Ijim, Esem, 30 Ẹltolad, Kesil, Hormah,+ 31 Siklag,+ Madmạnna, Sansạnna, 32 Lẹbaot, Sjilhim, Ajin og Rimmon+ – i alt 29 byer med tilhørende bosetninger.

33 I Sjefẹla+ var det: Ẹsjtaol, Sora,+ Asjna, 34 Sanọah, En-Gannim, Tappụah, Enam, 35 Jarmut, Adụllam,+ Sokoh, Asẹka,+ 36 Sjaarạjim,+ Aditạjim og Gedẹra og Gederotạjim* – 14 byer med tilhørende bosetninger.

37 Senan, Hadạsja, Migdal-Gad, 38 Dilan, Mispe, Jọkteel, 39 Lakisj,+ Boskat, Eglon, 40 Kabbon, Lahmam, Kitlisj, 41 Gẹderot, Bet-Dagon, Naạma og Makkẹda+ – 16 byer med tilhørende bosetninger.

42 Libna,+ Eter, Asjan,+ 43 Jiftah, Asjna, Nesib, 44 Ke’ịla, Aksib og Marẹsja – 9 byer med tilhørende bosetninger.

45 Ekron med tilhørende* småbyer og bosetninger. 46 Fra Ekron og vestover alt som ligger ved siden av Asjdod, med tilhørende bosetninger.

47 Asjdod+ med tilhørende* småbyer og bosetninger. Gaza+ med tilhørende småbyer og bosetninger, ned til Egypt-elvedalen, Storhavet* og området langs det.+

48 Og i fjellområdet: Sjamir, Jattir,+ Sokoh, 49 Danna, Kirjat-Sanna, det vil si Debir, 50 Anab, Ẹsjtemo,+ Anim, 51 Gosen,+ Holon og Gilo+ – 11 byer med tilhørende bosetninger.

52 Arab, Duma, Esjan, 53 Janim, Bet-Tappụah, Afẹka, 54 Humta, Kirjat-Arba, det vil si Hebron,+ og Sior – 9 byer med tilhørende bosetninger.

55 Maon,+ Karmel, Sif,+ Jutta, 56 Jịsreel, Jọkdeam, Sanọah, 57 Kajin, Gịbea og Timnah+ – 10 byer med tilhørende bosetninger.

58 Halhul, Bet-Sur, Gedor, 59 Maạrat, Bet-Anot og Ẹltekon – 6 byer med tilhørende bosetninger.

60 Kirjat-Baal, det vil si Kirjat-Jẹarim,+ og Rabba – 2 byer med tilhørende bosetninger.

61 I ødemarken: Bet-Ạraba,+ Middin, Sekạka, 62 Nibsjan, Saltbyen og En-Gedi+ – 6 byer med tilhørende bosetninger.

63 Men Judas menn klarte ikke å drive bort+ jebusittene,+ som bodde i Jerusalem,+ så jebusittene bor i Jerusalem sammen med Judas folk den dag i dag.

16 Og det området som Josefs etterkommere+ fikk ved loddkasting,*+ strakte seg fra Jordan ved Jeriko til vannkildene øst for Jeriko og gjennom den ødemarken som går opp fra Jeriko til Betels fjellområde.+ 2 Det gikk fra Betel, som hører til Lus, og fortsatte til arkittenes grense ved Ạtarot. 3 Så gikk det ned mot vest til jafletittenes grense, helt til grensen til Nedre Bet-Horon+ og Geser,+ og det endte ved havet.

4 Josefs etterkommere,+ Manạsse og Ẹfraim, tok så området sitt i eie.+ 5 Dette var grensen for Ẹfraims etterkommere, slekt for slekt: Grensen for deres område mot øst var Ạtarot-Addar,+ helt til Øvre Bet-Horon,+ 6 og grensen gikk ut til havet. Mịkmetat+ lå i nord, og grensen gikk rundt mot øst til Taạnat-Sjilo, og den fortsatte mot øst til Janọah. 7 Så gikk den ned fra Janọah til Ạtarot og Naạra og nådde fram til Jeriko+ og gikk til Jordan. 8 Fra Tappụah+ fortsatte grensen mot vest til Kanah-elvedalen, og den endte ved havet.+ Dette er det området som slektene i Ẹfraims stamme fikk. 9 Ẹfraims etterkommere hadde også enklavebyer* med tilhørende bosetninger midt i Manạsses område.+

10 Men de drev ikke bort de kanaaneerne som bodde i Geser,+ og kanaaneerne bor blant Ẹfraim den dag i dag+ og er blitt satt til tvangsarbeid.+

17 Så fikk Manạsses stamme+ sitt område ved loddkasting,+ for Manạsse var Josefs førstefødte.+ Siden Makir,+ som var Manạsses førstefødte og far til Gịlead, var en kriger, fikk han Gịlead og Basjan.+ 2 Og resten av Manạsses etterkommere, slekt for slekt, fikk sitt område ved loddkasting: sønnene til Abiẹser,+ Helek, Ạsriel, Sikem, Hefer og Sjemịda. Dette var de mannlige etterkommerne av Manạsse, Josefs sønn, slekt for slekt.+ 3 Men Sẹlofhad,+ sønn av Hefer, sønn av Gịlead, sønn av Makir, sønn av Manạsse, hadde ingen sønner, bare døtre, og døtrene hans het Mahla, Noah, Hogla, Milka og Tirsa. 4 De gikk til presten Eleạsar+ og Josva, Nuns sønn, og høvdingene og sa: «Jehova befalte Moses å gi oss et område blant våre brødre.»+ På Jehovas befaling ga han dem da et område blant deres fars brødre.+

5 Manạsse fikk også ti deler i tillegg til Gịlead-landet og Basjan-landet, som lå på den andre siden* av Jordan,+ 6 for Manạsses døtre fikk et område blant hans sønner, og resten av Manạsses etterkommere fikk Gịlead-landet som eiendom.

7 Og Manạsses grense gikk fra Asjer til Mịkmetat,+ som ligger midt imot Sikem,+ og grensen fortsatte mot sør* til det området som tilhørte innbyggerne i En-Tappụah. 8 Tappụah-området+ ble Manạsses, men byen Tappụah på Manạsses grense tilhørte Ẹfraims etterkommere. 9 Og grensen gikk ned til Kanah-elvedalen, sør for elvedalen. Ẹfraim hadde byer blant Manạsses byer,+ og Manạsses grense var nord for elvedalen, og den endte ved havet.+ 10 Området mot sør tilhørte Ẹfraim, og området mot nord tilhørte Manạsse og hadde havet som grense,+ og i nord nådde de* til Asjer og i øst til Jịssakar.

11 I Jịssakars og Asjers områder fikk Manạsse følgende byer med deres innbyggere og tilhørende* småbyer: Bet-Sjean, Jịbleam,+ Dor,+ En-Dor,+ Taạnak+ og Megịddo. Tre av høydene tilhørte ham.

12 Men Manạsses etterkommere klarte ikke å innta disse byene, og kanaaneerne lyktes med å bli boende i området.+ 13 Da israelittene ble sterke, satte de kanaaneerne til å utføre tvangsarbeid+ i stedet for å drive dem ut fullstendig.+

14 Josefs etterkommere sa til Josva: «Hvorfor har du gitt oss* bare én lodd+ og ett område som arv? Vi er et tallrikt folk, for Jehova har velsignet oss til nå.»+ 15 Josva svarte dem: «Hvis dere er et så tallrikt folk, kan dere dra opp i skogen og rydde dere et sted der, i perisittenes+ og refaittenes land,+ siden Ẹfraims fjellområde+ er for trangt for dere.» 16 Og Josefs etterkommere sa: «Fjellområdet er ikke stort nok for oss. Og alle kanaaneerne som bor i dalen,* har stridsvogner+ med lange jernkniver på hjulene,* både de som bor i Bet-Sjean+ og de tilhørende* småbyene, og de som bor i Jịsreel-dalen.»*+ 17 Da sa Josva dette til Ẹfraims og Manạsses stammer, Josefs etterkommere: «Dere er et tallrikt folk, og dere har stor kraft. Dere skal ikke bare få én lodd,+ 18 men fjellområdet skal også være deres.+ Det er skog der, men den skal dere rydde, og dette skal være den ytterste enden av området deres. For dere skal drive bort kanaaneerne, selv om de er sterke og har stridsvogner med lange jernkniver på hjulene.»*+

18 Hele menigheten av israelitter samlet seg så i Sjilo,+ og de satte opp møteteltet der,+ for landet var nå underlagt dem.+ 2 Men det var fremdeles sju stammer av israelittene som ikke hadde fått noe område.* 3 Josva sa derfor til israelittene: «Hvor lenge skal dere utsette å innta det landet som Jehova, deres forfedres Gud, har gitt dere?+ 4 Gi meg tre menn fra hver stamme som jeg kan sende ut. De skal dra rundt i landet og kartlegge det med tanke på arvedeler til stammene. Så skal de komme tilbake til meg. 5 De skal fordele det mellom seg i sju deler.+ Juda skal bli boende i sitt område mot sør,+ og Josefs etterkommere skal bli boende i sitt område mot nord.+ 6 Dere skal lage en oversikt over landet og dele det i sju deler. Kom så med oversikten til meg, og jeg skal kaste lodd+ for dere her framfor Jehova vår Gud. 7 Men levittene får ikke noe eget område,+ for tjenesten ved Jehovas hus* er deres arv.+ Og Gad, Ruben og halve Manạsses stamme+ har allerede fått sitt område på østsiden av Jordan, det området som Jehovas tjener Moses ga dem.»

8 Mennene som skulle kartlegge landet, gjorde seg klare til å dra, og Josva befalte dem: «Dra av sted og gå gjennom landet og kartlegg det. Kom så tilbake til meg, og jeg skal kaste lodd for dere her framfor Jehova i Sjilo.»+ 9 Dermed dro mennene av sted og reiste gjennom landet og kartla det i sju deler, by for by, og de skrev det ned i en bok. Deretter kom de tilbake til Josva i leiren i Sjilo. 10 Josva kastet så lodd for dem i Sjilo framfor Jehova.+ Der fordelte Josva landet mellom israelittene, slik at hver stamme fikk sin del.+

11 Det første loddet falt på Benjamins stamme, slekt for slekt. De fikk området mellom Judas folk+ og Josefs folk.+ 12 Deres grense mot nord begynte ved Jordan, og grensen gikk opp til Jeriko-skråningen+ i nord og opp til fjellet mot vest, og den strakte seg til Bet-Aven-ødemarken.+ 13 Og grensen fortsatte derfra til Lus, til sørskråningen ved Lus, det vil si Betel,+ og grensen gikk ned til Ạtarot-Addar+ på det fjellet som ligger sør for Nedre Bet-Horon.+ 14 Og grensen ble trukket opp på vestsiden og gikk rundt mot sør fra det fjellet som vender mot Bet-Horon i sør. Den endte ved Kirjat-Baal, det vil si Kirjat-Jẹarim,+ en by som tilhører Juda. Dette er vestsiden.

15 Sørsiden gikk fra utkanten av Kirjat-Jẹarim, og grensen strakte seg mot vest og gikk ut til Neftọah-vannkilden.+ 16 Grensen gikk ned til kanten av det fjellet som vender mot Hinnoms sønns dal,+ som ligger i Rẹfa’im-dalen*+ mot nord, og den gikk ned til Hinnom-dalen, til jebusittenes skråning+ mot sør, og ned til En-Rogel.+ 17 Og den ble trukket opp mot nord og strakte seg til En-Sjemesj og så ut til Gẹlilot, som ligger foran Adụmmim-stigningen,+ og den gikk ned til Bohans,+ Rubens sønns, stein.+ 18 Og den fortsatte til nordskråningen foran Ạraba og gikk ned til Ạraba. 19 Og grensen fortsatte til Bet-Hoglas nordskråning,+ og den endte ved Salthavets*+ nordlige bukt, ved Jordans sørlige ende. Dette var sørgrensen. 20 Og Jordan var grensen på østsiden. Dette var grensene rundt det området som tilhørte slektene i Benjamins stamme.

21 Og de byene som tilhørte slektene i Benjamins stamme, var: Jeriko, Bet-Hogla, Emek-Kesis, 22 Bet-Ạraba,+ Semarạjim, Betel,+ 23 Avvim, Para, Ofra, 24 Kefar-Ammọni, Ofni og Geba+ – 12 byer med tilhørende bosetninger.

25 Gịbeon,+ Rama, Beẹrot, 26 Mispe, Kefịra, Mosah, 27 Rekem, Jịrpeel, Tarạla, 28 Zela,+ Ha-Elef, Jebụsi, det vil si Jerusalem,+ Gịbea+ og Kirjat – 14 byer med tilhørende bosetninger.

Dette var det området slektene i Benjamins stamme fikk.

19 Det andre loddet+ falt så på Sịmeon, på Sịmeons stamme,+ slekt for slekt. Og deres eiendom* lå inne i Judas område.+ 2 De fikk disse byene: Beer-Sjeba+ med Sjeba, Molạda,+ 3 Hasar-Sjual,+ Bala, Esem,+ 4 Ẹltolad,+ Betul, Hormah, 5 Siklag,+ Bet-Mạrkabot, Hasar-Susa, 6 Bet-Lẹbaot+ og Sjạruhen – 13 byer med tilhørende bosetninger – 7 Ajin, Rimmon, Eter og Asjan+ – 4 byer med tilhørende bosetninger – 8 og alle bosetningene som lå rundt disse byene helt til Baạlat-Beer, eller Rama i sør. Dette var den eiendommen slektene i Sịmeons stamme fikk. 9 Sịmeons etterkommeres eiendom ble tatt av den delen som Juda fikk, for Judas område var for stort for dem. Derfor fikk Sịmeons etterkommere en eiendom inne i deres område.+

10 Deretter falt det tredje loddet+ på Sẹbulons etterkommere,+ slekt for slekt, og grensen for deres område gikk helt til Sarid. 11 Deres grense gikk vestover opp til Mạreal og nådde til Dạbbesjet og så til dalen foran Jọkneam. 12 Og den gikk fra Sarid østover mot soloppgangen, til Kislot-Tabors grense og ut til Dạberat+ og så opp til Jafịa. 13 Og derfra fortsatte den østover mot soloppgangen til Gat-Hefer,+ til Et-Kasin og ut til Rimmon, og den strakte seg til Nea. 14 Og i nord gikk grensen rundt til Hạnnaton, og den endte ved Jiftah-El-dalen, 15 og Kattat, Nạhalal, Sjimron,+ Jidạla og Betlehem+ – 12 byer med tilhørende bosetninger. 16 Dette var det området slektene i Sẹbulons stamme fikk.+ Dette var byene med tilhørende bosetninger.

17 Det fjerde loddet+ falt på Jịssakar,+ på Jịssakars etterkommere, slekt for slekt. 18 Og deres grense gikk til Jịsreel,+ Kesụllot, Sjunem,+ 19 Hafarạjim, Sjion, Anahạrat, 20 Rabbit, Kịsjion, Ebes, 21 Remet, En-Gannim,+ En-Hadda og Bet-Passes. 22 Og grensen nådde til Tabor+ og Sjahasụma og Bet-Sjemesj, og den endte ved Jordan – 16 byer med tilhørende bosetninger. 23 Dette var det området slektene i Jịssakars stamme fikk,+ byene med tilhørende bosetninger.

24 Det femte loddet+ falt så på Asjers stamme,+ slekt for slekt. 25 Og deres grense var Helkat,+ Hali, Beten, Aksjaf, 26 Allammẹlek, Amad og Misjal. Den nådde mot vest til Karmel+ og til Sjikor-Libnat, 27 og den gikk tilbake mot øst til Bet-Dagon og nådde til Sẹbulon og Jiftah-El-dalen mot nord, til Bet-Emek og Nẹ’iel, og den strakte seg til Kabul på venstre hånd, 28 og til Ebron, Rehob, Hammon og Kanah, helt til det store Sidon.+ 29 Og grensen gikk tilbake til Rama og helt til den befestede byen Tyrus.+ Så gikk grensen tilbake til Hosa, og den endte ved havet, i området ved Aksib, 30 Umma, Afek+ og Rehob+ – 22 byer med tilhørende bosetninger. 31 Dette var det området slektene i Asjers stamme fikk.+ Dette var byene med tilhørende bosetninger.

32 Det sjette loddet+ falt på Nạftalis etterkommere, på slektene i Nạftalis stamme. 33 Deres grense gikk fra Helef, fra det store treet i Saanạnnim,+ og Adạmi-Nekeb og Jạbneel helt til Lakkum, og den endte ved Jordan. 34 Grensen gikk tilbake mot vest til Asnot-Tabor og strakte seg derfra til Hukkok og nådde til Sẹbulon i sør og til Asjer i vest og til Juda ved Jordan mot øst. 35 Og de befestede byene var Ziddim, Ser, Hammat,+ Rakkat, Kịnneret, 36 Adạma, Rama, Hasor,+ 37 Kedesj,+ Ẹdre’i, En-Hasor, 38 Jiron, Migdal-El, Horem, Bet-Anat og Bet-Sjemesj+ – 19 byer med tilhørende bosetninger. 39 Dette var det området slektene i Nạftalis stamme fikk,+ byene med tilhørende bosetninger.

40 Det sjuende loddet+ falt på Dans stamme,+ slekt for slekt. 41 Og grensen for deres område var Sora,+ Ẹsjtaol, Ir-Sjemesj, 42 Sjaalạbbin,+ Ạjalon,+ Jitla, 43 Elon, Timnah,+ Ekron,+ 44 Ẹltekeh, Gịbbeton,+ Baạlat, 45 Jehud, Bene-Berak, Gat-Rimmon,+ 46 Me-Jarkon og Rakkon, med grensen ved Joppe.+ 47 Men Dans område var for trangt for dem.+ De dro derfor opp og kjempet mot Lesjem+ og inntok byen og drepte innbyggerne med sverdet. Så tok de byen i eie og bosatte seg der, og de forandret navnet Lesjem til Dan, etter navnet på sin forfader Dan.+ 48 Dette var det området slektene i Dans stamme fikk. Dette var byene med tilhørende bosetninger.

49 Dermed ble de ferdige med å fordele landet som arv, område for område. Så ga israelittene Josva, Nuns sønn, en eiendom midt iblant seg. 50 På Jehovas befaling ga de ham den byen han ba om, Timnat-Serah+ i Ẹfraims fjellområde, og han bygde opp byen og bosatte seg i den.

51 Dette var de områdene som presten Eleạsar og Josva, Nuns sønn, og overhodene* i Israels stammer delte ut ved loddkasting i Sjilo+ framfor Jehova, ved inngangen til møteteltet.+ Dermed ble de ferdige med å fordele landet.+

20 Så sa Jehova til Josva: 2 «Si til israelittene: ‘Velg ut de tilfluktsbyene+ som jeg talte til dere om gjennom Moses, 3 slik at en som dreper noen uten å ville det eller ved et uhell,* kan flykte dit. Og de skal være et sted der dere kan søke tilflukt for å slippe unna blodhevneren.*+ 4 Drapsmannen skal flykte til en av disse byene+ og stille seg ved inngangen til byporten+ og legge fram saken sin for de eldste i den byen. Så skal de slippe ham inn i byen og gi ham et sted å bo. 5 Hvis blodhevneren kommer etter ham, skal de ikke utlevere drapsmannen, for han drepte personen ved et uhell* og hadde ikke hatet ham på forhånd.+ 6 Han skal bo i den byen til han stilles for forsamlingens domstol.+ Og først når han som er øversteprest på den tiden, dør,+ kan drapsmannen dra tilbake til den byen som han flyktet fra, og han kan gå inn i byen sin og huset sitt.’»+

7 Da ga de hellig status til* Kedesj+ i Galilẹa, i Nạftalis fjellområde, Sikem+ i Ẹfraims fjellområde og Kirjat-Arba,+ det vil si Hebron, i Judas fjellområde. 8 I Jordan-området, øst for Jeriko, valgte de ut Beser+ i ødemarken på høysletten* fra Rubens stamme, Ramot+ i Gịlead fra Gads stamme og Golạn+ i Basjan fra Manạsses stamme.+

9 Dette var de byene som ble utpekt for alle israelittene og for de utlendingene som bodde blant dem. Dit skulle den som drepte noen uten å ville det, flykte,+ for at ikke blodhevneren skulle ta livet av ham før han var blitt stilt for forsamlingens domstol.+

21 Overhodene for levittenes slekter* kom nå til presten Eleạsar+ og Josva, Nuns sønn, og overhodene* i Israels stammer, 2 og de talte til dem i Sjilo+ i landet Kạnaan. De sa: «Jehova befalte gjennom Moses at vi skulle få byer å bo i og beitemarker for husdyrene våre.»+ 3 På Jehovas befaling tok israelittene da byer+ og beitemarker av sine egne områder og ga til levittene.+

4 Loddet falt på kehatittenes slekter,+ og de levittene som var etterkommere av presten Aron, fikk ved loddkasting* 13 byer av Judas stamme,+ Simeons stamme+ og Benjamins stamme.+

5 Og resten av kehatittene fikk* 10 byer av slektene i Ẹfraims stamme,+ Dans stamme og halve Manạsses stamme.+

6 Og gersjonittene+ fikk 13 byer av slektene i Jịssakars stamme, Asjers stamme, Nạftalis stamme og halve Manạsses stamme i Basjan.+

7 Merarittenes+ slekter fikk 12 byer av Rubens stamme, Gads stamme og Sẹbulons stamme.+

8 Israelittene ga altså levittene disse byene med beitemarker ved loddkasting, slik Jehova hadde befalt gjennom Moses.+

9 Fra Judas stamme og Sịmeons stamme ga de så disse byene, som her nevnes ved navn,+ 10 og de ble gitt til Arons sønner, som tilhørte kehatittenes slekter blant levittene, for det første loddet falt på dem. 11 De ga dem Kirjat-Arba+ (Arba var far til Anak), det vil si Hebron,+ i Judas fjellområde, og beitemarkene rundt byen. 12 Men byens mark og de tilhørende bosetningene hadde de gitt til Kaleb, Jefụnnes sønn, som hans eiendom.+

13 Til presten Arons sønner ga de følgende byer: Hebron,+ som var en tilfluktsby for drapsmenn,+ med beitemarker og dessuten Libna+ med beitemarker, 14 Jattir+ med beitemarker, Esjtemọa+ med beitemarker, 15 Holon+ med beitemarker, Debir+ med beitemarker, 16 Ajin+ med beitemarker, Jutta+ med beitemarker og Bet-Sjemesj med beitemarker – 9 byer av disse to stammene.

17 Og av Benjamins stamme: Gịbeon+ med beitemarker, Geba med beitemarker,+ 18 Ạnatot+ med beitemarker og Almon med beitemarker – 4 byer.

19 Arons etterkommere, prestene, fikk i alt 13 byer med beitemarker.+

20 Og resten av kehatittenes slekter blant levittene fikk ved loddkasting byer av Ẹfraims stamme. 21 De ga dem følgende byer: Sikem+ i Ẹfraims fjellområde, som var en tilfluktsby for drapsmenn,+ med beitemarker og dessuten Geser+ med beitemarker, 22 Kịbsajim med beitemarker og Bet-Horon+ med beitemarker – 4 byer.

23 Og av Dans stamme: Ẹlteke med beitemarker, Gịbbeton med beitemarker, 24 Ạjalon+ med beitemarker og Gat-Rimmon med beitemarker – 4 byer.

25 Og av halve Manạsses stamme: Taạnak+ med beitemarker og Gat-Rimmon med beitemarker – 2 byer.

26 Resten av kehatittenes slekter fikk i alt 10 byer med beitemarker.

27 Og gersjonittene+ av levittenes slekter fikk av halve Manạsses stamme følgende byer: Golạn+ i Basjan, som var en tilfluktsby for drapsmenn, med beitemarker og dessuten Beesjtẹra med beitemarker – 2 byer.

28 Og av Jịssakars stamme:+ Kịsjion med beitemarker, Dạberat+ med beitemarker, 29 Jarmut med beitemarker og En-Gannim med beitemarker – 4 byer.

30 Og av Asjers stamme:+ Misjal med beitemarker, Abdon med beitemarker, 31 Helkat+ med beitemarker og Rehob+ med beitemarker – 4 byer.

32 Og av Nạftalis stamme: Kedesj+ i Galilẹa, som var en tilfluktsby+ for drapsmenn, med beitemarker og dessuten Hammot-Dor med beitemarker og Kartan med beitemarker – 3 byer.

33 Gersjonittenes slekter fikk i alt 13 byer med beitemarker.

34 Og merarittenes slekter,+ resten av levittene, fikk av Sẹbulons stamme:+ Jọkneam+ med beitemarker, Karta med beitemarker, 35 Dimna med beitemarker og Nạhalal+ med beitemarker – 4 byer.

36 Og av Rubens stamme: Beser+ med beitemarker, Jahas med beitemarker,+ 37 Kẹdemot med beitemarker og Mẹfaat med beitemarker – 4 byer.

38 Og av Gads stamme:+ Ramot i Gịlead,+ som var en tilfluktsby for drapsmenn, med beitemarker og dessuten Mahanạjim+ med beitemarker, 39 Hesjbon+ med beitemarker og Jaser+ med beitemarker – i alt 4 byer.

40 Merarittenes slekter, resten av levittenes slekter, fikk i alt 12 byer.

41 Levittene fikk i alt 48 byer med beitemarker innenfor israelittenes område.+ 42 Hver av disse byene hadde beitemarker omkring seg – slik var det med alle disse byene.

43 Slik ga Jehova Israel hele det landet som han hadde sverget at han skulle gi deres forfedre,+ og de inntok det og bosatte seg der.+ 44 Og Jehova ga dem fred og ro på alle kanter, slik han hadde sverget overfor deres forfedre,+ og ikke én av alle fiendene deres kunne beseire dem.+ Jehova ga alle fiendene i deres hånd.+ 45 Ikke ett løfte* slo feil av alle de gode løftene Jehova hadde gitt Israels hus – alle gikk i oppfyllelse.+

22 Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme 2 og sa til dem: «Dere har gjort alt det Jehovas tjener Moses befalte dere,+ og dere har adlydt meg i alt det jeg befalte dere.+ 3 Dere har ikke sviktet deres brødre gjennom denne lange perioden fram til i dag,+ og dere har oppfylt deres forpliktelse ved å holde Jehova deres Guds bud.+ 4 Nå har Jehova deres Gud gitt deres brødre ro, slik han lovte dem.+ Så nå kan dere dra tilbake til teltene deres i det landet som Jehovas tjener Moses ga dere som eiendom på den andre siden* av Jordan.+ 5 Men vær svært nøye med å følge det budet og den loven som Jehovas tjener Moses ga dere.+ Dere skal elske Jehova deres Gud,+ gå på alle hans veier,+ følge hans bud,+ holde dere til ham+ og tjene ham+ av hele deres hjerte og hele deres sjel.»*+

6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av gårde, og de dro til teltene sine. 7 Og til halve Manạsses stamme hadde Moses gitt et område i Basjan,+ og til den andre halvparten av stammen ga Josva land på vestsiden av Jordan,+ sammen med deres brødre. Da Josva sendte dem av gårde til teltene deres, velsignet han dem 8 og sa: «Dra tilbake til teltene deres med store rikdommer, med mange husdyr og med sølv og gull, kobber og jern og en stor mengde klær.+ Del det byttet+ som er tatt fra fiendene deres, med deres brødre.»

9 Deretter dro rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme fra de andre israelittene, fra Sjilo i landet Kạnaan, og de vendte tilbake til Gịlead-landet,+ det området der de hadde bosatt seg på Jehovas befaling gjennom Moses.+ 10 Da rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme kom til områdene ved Jordan i Kạnaan, bygde de et alter der ved Jordan, et stort og imponerende alter. 11 Senere fikk de andre israelittene høre+ at det ble sagt: «Se, rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme har bygd et alter på grensen til Kạnaan i områdene ved Jordan, på den siden som tilhører oss.» 12 Da israelittene fikk høre om dette, kom hele folket sammen i Sjilo+ for å gå til krig mot dem.

13 Israelittene sendte så Pịnehas,+ presten Eleạsars sønn, til rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme i Gịlead-landet, 14 og ti høvdinger dro sammen med ham, én høvding fra hver stamme i Israel, hver av dem var overhode for sitt fedrehus* blant Israels tusener.*+ 15 Da de kom til rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme i Gịlead-landet, sa de til dem:

16 «Dette er hva hele Jehovas folk sier: ‘Hva er dette for en illojal handling+ dere har begått mot Israels Gud? Dere har i dag sluttet å følge Jehova ved at dere har bygd dere et alter og gjort opprør mot Jehova.+ 17 Var det ikke nok med den synden vi begikk ved Peor? Den har vi ennå ikke renset oss fra, selv om det kom en plage over Jehovas folk.+ 18 Og nå vil dere slutte å følge Jehova! Hvis dere gjør opprør mot Jehova i dag, vil han i morgen være harm på hele Israels folk.+ 19 Hvis det er fordi det landet som tilhører dere, er urent, så kom over til det landet som tilhører Jehova,+ der Jehovas tabernakel står,+ og slå dere ned blant oss. Men ikke gjør opprør mot Jehova, og ikke gjør oss til opprørere, ved å bygge dere et alter i tillegg til Jehova vår Guds alter.+ 20 Da Akan,+ Serahs sønn, handlet illojalt i forbindelse med det som skulle ødelegges,* kom det ikke da harme over hele Israels folk?+ Og han var ikke den eneste som døde som følge av hans synd.’»+

21 Rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme svarte da overhodene for Israels tusener:*+ 22 «Gudenes Gud, Jehova!* Gudenes Gud, Jehova!+ Han vet det, og Israel skal også vite det. Jehova, hvis vi har vært opprørske og illojale mot deg, så spar oss ikke i dag. 23 Hvis vi bygde oss et alter for å slutte å følge Jehova og for å ofre brennofre, kornofre og fellesskapsofre på det, kommer Jehova til å straffe oss.+ 24 Nei, vi gjorde dette fordi vi var bekymret for at deres sønner i framtiden ville si til våre sønner: ‘Hvilken rett har dere til å tilbe Jehova, Israels Gud, sammen med oss?* 25 Jehova har satt Jordan som en grense mellom oss og dere rubenitter og gaditter. Dere har ingen andel i Jehova.’ Og deres sønner kunne hindre våre sønner i å tilbe* Jehova.

26 Derfor sa vi: ‘Vi må gjøre noe. La oss bygge et alter, ikke til brennofre eller slaktofre, 27 men som et vitne mellom dere og oss+ og våre etterkommere* etter oss om at vi skal gjøre tjeneste for Jehova med våre brennofre, slaktofre og fellesskapsofre.+ Da kan ikke deres sønner i framtiden si til våre sønner: «Dere har ingen andel i Jehova.»’ 28 Så vi sa: ‘Hvis de i framtiden skulle si dette til oss og til våre etterkommere,* skal vi si: «Se på etterligningen av Jehovas alter som våre forfedre laget, ikke til brennofre eller slaktofre, men som et vitne mellom dere og oss.»’ 29 Det er utenkelig for oss at vi skulle gjøre opprør mot Jehova og i dag slutte å følge Jehova+ ved å bygge et alter til brennofre, kornofre og slaktofre, et annet enn det alteret for Jehova vår Gud som står foran hans tabernakel!»+

30 Da presten Pịnehas, folkets høvdinger og overhodene for Israels tusener* som var med ham, hørte det Rubens, Gads og Manạsses etterkommere sa, slo de seg til ro med det.+ 31 Og Pịnehas, presten Eleạsars sønn, sa til Rubens, Gads og Manạsses etterkommere: «I dag vet vi at Jehova er iblant oss, ettersom dere ikke har handlet illojalt mot Jehova. Nå har dere reddet israelittene fra Jehovas hånd.»

32 Pịnehas, presten Eleạsars sønn, og høvdingene dro så fra rubenittene og gadittene i Gịlead og vendte tilbake til Kạnaan og fortalte de andre israelittene om det som var blitt sagt. 33 Og israelittene var fornøyde med rapporten. Israelittene lovpriste da Gud, og de snakket ikke mer om å gå til krig mot rubenittene og gadittene for å ødelegge det landet de bodde i.

34 Rubenittene og gadittene ga så alteret et navn,* for «det er et vitne mellom oss om at Jehova er den sanne Gud».

23 Lenge etter at Jehova hadde gitt Israel ro+ for alle fiendene rundt dem, da Josva var gammel og langt oppe i årene,+ 2 kalte Josva hele Israel til seg+ – de eldste, overhodene, dommerne og oppsynsmennene+ – og han sa til dem: «Jeg er blitt gammel, jeg er langt oppe i årene. 3 Og dere har selv sett alt det Jehova deres Gud har gjort med alle disse nasjonene for deres skyld, for det var Jehova deres Gud som kjempet for dere.+ 4 Jeg har ved loddkasting+ gitt* dere landet til de nasjonene som er igjen, som en arv for Israels stammer.+ Jeg har også gitt dere landet til alle de nasjonene som jeg har utslettet,+ fra Jordan til Storhavet* mot vest.* 5 Og det var Jehova deres Gud som jaget dem bort og drev dem ut for dere,+ og dere inntok landet deres, akkurat som Jehova deres Gud hadde lovt dere.+

6 Nå må dere være svært modige og holde og gjøre alt som står skrevet i Moses’ lovbok.+ Dere må aldri vike av fra den, verken til høyre eller til venstre,+ 7 og dere må aldri blande dere med de nasjonene+ som er igjen hos dere. Dere må ikke engang nevne navnene på gudene deres+ eller sverge ved dem, og dere må aldri tjene dem eller bøye dere for dem.+ 8 Men dere må holde dere til Jehova deres Gud,+ akkurat som dere har gjort fram til i dag. 9 Jehova skal drive store og mektige nasjoner bort foran dere,+ for ingen har klart å beseire dere til denne dag.+ 10 En eneste mann blant dere skal forfølge tusen,+ for Jehova deres Gud kjemper for dere,+ slik han har lovt dere.+ 11 Så vær hele tiden på vakt*+ ved å elske Jehova deres Gud.+

12 Men hvis dere noen gang vender dere bort og holder dere til dem som er igjen av nasjonene i landet,+ og dere gifter dere+ med noen av dem* og dere omgås dem, 13 skal dere vite at Jehova deres Gud ikke vil fortsette å drive ut disse nasjonene for dere.+ De skal bli en felle og en snare og en pisk over deres rygg+ og torner i deres øyne, helt til dere er blitt utryddet fra dette gode landet som Jehova deres Gud har gitt dere.

14 Jeg kommer snart til å dø,* og dere vet godt av hele deres hjerte og av hele deres sjel* at ikke ett ord av alle de gode løftene som Jehova deres Gud har gitt dere, har slått feil. De har alle gått i oppfyllelse for dere. Ikke ett ord av dem har slått feil.+ 15 Men akkurat som alle de gode løftene som Jehova deres Gud har gitt dere, er blitt oppfylt,+ skal Jehova også føre all den ulykke han har forutsagt,* over dere, og han skal utslette dere fra dette gode landet som Jehova deres Gud har gitt dere.+ 16 Hvis dere bryter den pakten som Jehova deres Gud har befalt dere å holde, og hvis dere begynner å tjene andre guder og bøyer dere for dem, da skal Jehovas vrede flamme opp mot dere,+ og dere skal raskt bli utryddet fra det gode landet som han har gitt dere.»+

24 Josva samlet så alle Israels stammer i Sikem og kalte til seg Israels eldste, overhoder, dommere og oppsynsmenn,+ og de stilte seg framfor den sanne Gud. 2 Josva sa til hele folket: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Det var på den andre siden av Elven* deres forfedre+ bodde for lenge siden+ – Tarah, far til Abraham og Nakor – og de tjente andre guder.+

3 Med tiden tok jeg deres stamfar Abraham+ fra den andre siden av Elven* og lot ham vandre gjennom hele landet Kạnaan og ga ham mange etterkommere.*+ Jeg ga ham Isak,+ 4 og til Isak ga jeg Jakob og Esau.+ Senere ga jeg Se’ir-fjellet til Esau som eiendom,+ og Jakob og sønnene hans dro ned til Egypt.+ 5 Siden sendte jeg Moses og Aron,+ og jeg slo Egypt med plager,+ og så førte jeg dere ut. 6 Da jeg førte deres fedre ut av Egypt+ og dere kom til havet, fulgte egypterne etter deres fedre med stridsvogner og ryttere helt til Rødehavet.+ 7 De begynte å rope til Jehova,+ så han la et mørke mellom dere og egypterne og førte havet over dem og dekket dem,+ og dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt.+ Siden bodde dere i ødemarken i mange år.*+

8 Og jeg førte dere til landet til amorittene, som bodde på den andre siden* av Jordan, og de kjempet mot dere.+ Men jeg ga dem i deres hånd, så dere kunne innta landet, og jeg utryddet dem for dere.+ 9 Senere begynte Balak, Sippors sønn, Moabs konge, å kjempe mot Israel. Han tilkalte Bịleam, Beors sønn, for at han skulle forbanne dere.+ 10 Men jeg ville ikke høre på Bịleam.+ Derfor måtte han velsigne dere flere ganger,+ og jeg reddet dere fra ham.+

11 Deretter gikk dere over Jordan+ og kom til Jeriko.+ Og Jerikos ledere* og amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hevittene og jebusittene kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd.+ 12 Så sendte jeg en følelse av motløshet* foran dere, og den drev dem ut foran dere+ – to amorittkonger. Det var ikke med ditt sverd og ikke med din bue.+ 13 Slik ga jeg dere et land som dere ikke hadde slitt for, og byer som dere ikke hadde bygd,+ og dere bosatte dere i dem. Dere spiser av vingårder og olivenlunder som dere ikke har plantet.’+

14 Så frykt da Jehova og tjen ham trofast* og med et helt hjerte,*+ og fjern de gudene som deres forfedre tjente på den andre siden av Elven* og i Egypt,+ og tjen Jehova. 15 Men hvis dere ikke ønsker å tjene Jehova, så velg selv i dag hvem dere vil tjene,+ enten de gudene som deres forfedre tjente på den andre siden av Elven,*+ eller gudene til amorittene, som bodde i landet før dere.+ Men jeg og min familie, vi skal tjene Jehova.»

16 Da svarte folket: «Det er utenkelig for oss å forlate Jehova og tjene andre guder. 17 Det var Jehova vår Gud som førte oss og våre fedre ut av Egypt,+ ut av slavehuset,+ og som gjorde disse store miraklene* for øynene på oss.+ Han passet på oss under hele vår vandring og blant alle folkene i de landene vi dro gjennom.+ 18 Jehova drev ut alle de folkene som bodde i landet før oss, deriblant amorittene. Derfor skal også vi tjene Jehova, for han er vår Gud.»

19 Så sa Josva til folket: «Dere er ikke i stand til å tjene Jehova, for han er en hellig Gud.+ Han er en Gud som krever udelt hengivenhet.+ Han kommer ikke til å tilgi deres overtredelser* og deres synder.+ 20 Hvis dere forlater Jehova og tjener fremmede guder, skal han vende seg mot dere og utrydde dere, selv om han har gjort godt mot dere tidligere.»+

21 Men folket sa til Josva: «Vi vil tjene Jehova!»+ 22 Da sa Josva til folket: «Dere er vitner mot dere selv på at dere av egen vilje har valgt å tjene Jehova.»+ Til dette sa de: «Vi er vitner.»

23 «Fjern da de fremmede gudene som er blant dere, og gi* deres hjerte til Jehova, Israels Gud.» 24 Folket sa til Josva: «Vi vil tjene Jehova vår Gud, og vi vil adlyde ham!»

25 Josva inngikk så en pakt med folket den dagen og fastsatte disse ordene som lov og rett for dem der i Sikem. 26 Deretter skrev Josva disse ordene i boken med Guds lov+ og tok en stor stein+ og reiste den under det store treet som står ved Jehovas helligdom.

27 Josva sa videre til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne for oss,+ for den har hørt alt Jehova har sagt til oss. Den skal være et vitne for dere, så dere ikke fornekter deres Gud.» 28 Dermed sendte Josva folket bort, hver og en til sitt område.+

29 Etter disse hendelsene døde Josva, Nuns sønn, Jehovas tjener, 110 år gammel.+ 30 Så gravla de ham i hans eget område, i Timnat-Serah,+ som ligger i Ẹfraims fjellområde, nord for Gaasj-fjellet. 31 Israel fortsatte å tjene Jehova så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste som levde lenger enn Josva, var i live, de som kjente til alt det Jehova hadde gjort for Israel.+

32 Josefs knokler,+ som israelittene hadde tatt med fra Egypt, ble gravlagt i Sikem på det jordstykket som Jakob hadde kjøpt av sønnene til Hamor,+ Sikems far, for 100 pengestykker,+ og det ble Josefs sønners eiendom.+

33 Også Eleạsar, Arons sønn, døde.+ Og de gravla ham på den høyden som hans sønn Pịnehas+ hadde fått i Ẹfraims fjellområde.