RUT

1 På den tiden da dommerne+ styrte,* ble det en gang matmangel i landet. En mann tok da med seg sin kone og sine to sønner og dro fra Betlehem+ i Juda til Moab*+ for at de skulle bo der som utlendinger. 2 Mannen het Elimẹlek,* hans kone het Noọmi,* og de to sønnene het Mahlon* og Kiljon.* De var efratitter fra Betlehem i Juda. Og de kom til Moab og bosatte seg der.

3 Etter en tid døde Elimẹlek, mannen til Noọmi, og hun ble alene med de to sønnene sine. 4 Senere giftet sønnene seg med moabittiske kvinner. Den ene het Orpa og den andre Rut.+ De ble boende der i omkring ti år. 5 Så døde også de to sønnene, Mahlon og Kiljon, og Noọmi satt igjen alene, uten de to sønnene sine og mannen sin. 6 Hun bestemte seg da for å reise fra Moab sammen med svigerdøtrene sine, for i Moab hadde hun hørt at Jehova hadde tatt seg av sitt folk ved å gi dem mat.*

7 Sammen med begge svigerdøtrene dro hun fra det stedet der hun hadde bodd. Mens de gikk på veien tilbake til Juda, 8 sa Noọmi til dem: «Snu, dra hjem igjen, hver til sin mors hus. Måtte Jehova vise dere lojal kjærlighet,+ slik som dere har vist det mot de mennene som nå er døde, og mot meg. 9 Måtte Jehova gi dere en ektemann og et trygt hjem.»*+ Så kysset hun dem, og de gråt høyt. 10 De sa om og om igjen til henne: «Nei, vi vil bli med deg til ditt folk.» 11 Men Noọmi sa: «Dra tilbake, mine døtre. Hvorfor skulle dere bli med meg? Kan jeg fortsatt føde sønner som dere kan gifte dere med?+ 12 Dra tilbake, mine døtre. Gå, for jeg er blitt for gammel til å gifte meg. Selv om jeg hadde hatt håp om å finne en ektemann her og nå* og få sønner, 13 skulle dere da vente på dem til de ble voksne? Skulle dere la være å gifte dere på nytt på grunn av dem? Nei, mine døtre, det føles svært bittert at dere må lide fordi Jehovas hånd har vendt seg imot meg.»+

14 Igjen gråt de høyt, og så kysset Orpa svigermoren sin og dro. Men Rut insisterte på å bli hos henne. 15 Derfor sa Noọmi: «Se, svigerinnen din har dratt tilbake til sitt folk og sine guder. Dra tilbake sammen med henne.»

16 Men Rut sa: «Ikke be meg om å forlate deg, om å dra tilbake og ikke følge deg. For dit du går, skal jeg gå, og der du bor, skal jeg bo.* Ditt folk skal være mitt folk, og din Gud skal være min Gud.+ 17 Der du dør, skal jeg dø, og der skal jeg begraves. Måtte Jehova straffe meg både nå og senere hvis noe annet enn døden skulle skille meg fra deg.»

18 Da Noọmi forsto at Rut var fast bestemt på å bli med henne, prøvde hun ikke lenger å overtale henne. 19 Og de fortsatte å gå til de kom til Betlehem.+ Så snart de kom fram, ble det stort oppstyr i byen på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noọmi?» 20 Hun sa til kvinnene: «Ikke kall meg Noọmi.* Kall meg Mara,* for Den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.+ 21 Jeg hadde alt da jeg dro, men Jehova har latt meg komme tilbake uten noen ting. Hvorfor skulle dere kalle meg Noọmi, når Jehova har vendt seg imot meg, når Den Allmektige har ført ulykke over meg?»+

22 Slik gikk det til da Noọmi vendte tilbake fra Moab+ sammen med sin moabittiske svigerdatter Rut. De kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.+

2 Noọmi hadde en slektning på sin manns side som var veldig rik. Han het Boas+ og var i familie med Elimẹlek.

2 Moabittkvinnen Rut sa til Noọmi: «La meg få gå ut på åkrene og sanke kornaks+ hos en som vil vise meg godhet.» Da sa Noọmi til henne: «Gå, min datter.» 3 Rut dro så ut på åkeren og begynte å sanke bak høstarbeiderne. Tilfeldigvis kom hun til et jordstykke som tilhørte Boas,+ som var i familie med Elimẹlek.+ 4 Boas kom da fra Betlehem, og han sa til høstarbeiderne: «Jehova være med dere!» Og de svarte: «Jehova velsigne deg!»

5 Boas spurte så den unge mannen som hadde ansvaret for høstarbeiderne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?» 6 Han svarte: «Den unge kvinnen er fra Moab+ og er blitt med Noọmi tilbake derfra.+ 7 Hun spurte: ‘Kan jeg få lov til å plukke+ og sanke blant de avskårne kornaksene* som ligger igjen etter høstarbeiderne?’ Og hun har stått på siden hun kom i dag tidlig, og helt til nå. Hun har nettopp satt seg i løvhytten for å hvile litt.»

8 Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter. Ikke gå bort for å sanke på en annen åker, og ikke gå noe annet sted. Hold deg i nærheten av mine unge kvinner.+ 9 Hold øye med hvor på åkeren de høster, og gå med dem. Jeg har gitt de unge mennene befaling om å ikke røre* deg. Når du blir tørst, kan du gå bort til vannkrukkene og drikke av det som de unge mennene har dratt opp.»

10 Da falt hun på kne og bøyde seg mot jorden og sa til ham: «Hvorfor viser du meg godhet, og hvorfor har du lagt merke til meg, enda jeg er en utlending?»+ 11 Boas svarte henne: «Jeg er blitt fortalt i detalj om alt du har gjort for svigermoren din etter at mannen din døde, og om hvordan du forlot faren og moren din og hjemlandet ditt for å dra til et folk du ikke kjente.+ 12 Måtte Jehova lønne deg for det du har gjort,+ og måtte du få full lønn av Jehova, Israels Gud, nå som du har kommet for å finne beskyttelse under hans vinger.»+ 13 Hun sa da: «Måtte du fortsette å vise meg godhet, min herre, siden du har trøstet meg og har snakket beroligende til din tjenestekvinne,* enda jeg ikke engang er en av tjenestekvinnene dine.»

14 Ved spisetid sa Boas til henne: «Kom hit og spis noe av brødet og dypp stykket ditt i vineddiken.» Da satte hun seg ved siden av høstarbeiderne. Han ga henne så ristet korn, og hun spiste seg mett og hadde enda noe til overs. 15 Da hun reiste seg for å sanke,+ befalte Boas de unge mennene sine: «La henne sanke også blant de avskårne kornaksene,* og dere må ikke behandle henne dårlig.+ 16 Dere skal dessuten trekke noen kornaks ut av buntene og la dem ligge igjen til henne, så hun kan sanke dem. Dere skal ikke si noe for å stoppe henne.»

17 Dermed fortsatte Rut å sanke på åkeren helt til kvelden.+ Da hun banket ut det hun hadde sanket, ble det omkring en efa* bygg. 18 Så tok hun det med seg og gikk inn i byen, og svigermoren hennes så det hun hadde sanket. Rut tok også fram den maten som var til overs+ etter at hun hadde spist seg mett, og ga henne den.

19 Svigermoren sa da til henne: «Hvor har du sanket i dag? Hvor har du arbeidet? Måtte den som viste deg oppmerksomhet, være velsignet.»+ Så fortalte hun svigermoren hvem hun hadde arbeidet hos. Hun sa: «Den mannen som jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas.» 20 Da sa Noọmi til svigerdatteren: «Måtte han bli velsignet av Jehova, som ikke har sluttet å vise lojal kjærlighet mot de levende og de døde.»+ Noọmi sa videre: «Mannen er i slekt med oss.+ Han er en av våre gjenkjøpere.»*+ 21 Da sa moabittkvinnen Rut: «Han sa også til meg: ‘Hold deg i nærheten av de unge arbeiderne mine til de er ferdige med hele innhøstningen.’»+ 22 Noọmi sa til svigerdatteren Rut: «Min datter, det er bra at du går ut sammen med de unge kvinnene hans, så du ikke blir trakassert på en annen åker.»

23 Rut holdt seg så i nærheten av Boas’ unge kvinner og sanket helt til bygghøsten+ og hvetehøsten var slutt. Og hun ble boende hos svigermoren sin.+

3 Noọmi, svigermoren hennes, sa til henne: «Min datter, burde jeg ikke prøve å finne et hjem* til deg,+ så du kan få det godt? 2 Er ikke Boas vår slektning?+ Det er hans unge kvinner du har vært sammen med. I kveld renser* han bygg på treskeplassen. 3 Så vask deg, og smør deg inn med parfymert olje. Ta på deg fine klær,* og gå ned til treskeplassen. Ikke la ham få se at du er der, før han er ferdig med å spise og drikke. 4 Når han legger seg, skal du merke deg stedet. Gå så og løft kappen vekk fra føttene hans,* og legg deg der. Han kommer til å fortelle deg hva du skal gjøre.»

5 Da svarte Rut: «Alt det du sier til meg, skal jeg gjøre.» 6 Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt det svigermoren hadde sagt at hun skulle gjøre. 7 I mellomtiden spiste og drakk Boas, og han følte seg glad og fornøyd.* Så gikk han og la seg ved kanten av kornhaugen. Senere gikk hun forsiktig bort og løftet kappen vekk fra føttene hans og la seg der. 8 Ved midnatt begynte Boas å skjelve, og han bøyde seg fram og oppdaget at det lå en kvinne ved føttene hans. 9 Han sa: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen* din ut over din tjenestekvinne, for du er en gjenkjøper.»+ 10 Da sa han: «Måtte Jehova velsigne deg, min datter. Du har vist enda større lojal kjærlighet i dette siste tilfellet enn i det første,+ ved at du ikke har gått etter de unge mennene, verken de fattige eller de rike. 11 Og nå, min datter, ikke vær redd. Alt det du sier, skal jeg gjøre for deg,+ for alle i byen* vet at du er en svært god* kvinne. 12 Det er sant at jeg er en gjenkjøper,+ men det finnes en gjenkjøper som er nærmere i slekt enn jeg er.+ 13 Bli her i natt, og hvis han vil kjøpe deg tilbake utpå morgenen, så er det greit. La ham kjøpe deg tilbake.+ Men hvis han ikke har lyst til å gjøre det, da vil jeg kjøpe deg tilbake, så sant Jehova lever. Bli liggende her til det blir morgen.»

14 Hun ble da liggende ved føttene hans til det ble morgen, men sto opp før det ble så lyst at man kunne bli gjenkjent. Da sa han: «Ikke la det bli kjent at det kom en kvinne til treskeplassen.» 15 Han sa også: «Kom med den kappen du har på deg, og hold den fram.» Da holdt hun den fram, og han fylte den med seks mål* bygg og ga den til* henne. Deretter gikk han inn i byen.

16 Rut gikk hjem til svigermoren, som spurte: «Hvordan gikk det med deg,* min datter?» Hun fortalte henne om alt det mannen hadde gjort for henne. 17 Hun la til: «Han ga meg disse seks målene med bygg og sa til meg: ‘Ikke gå tomhendt til svigermoren din.’» 18 Da sa Noọmi: «Bli her, min datter, til du får vite hva resultatet av saken blir, for mannen kommer ikke til å ha ro på seg før han får saken avgjort i dag.»

4 Boas gikk opp til byporten+ og satte seg der. Den gjenkjøperen som Boas hadde nevnt,+ kom da forbi. Boas sa: «Kom hit og sett deg, min gode mann.»* Og han kom bort og satte seg. 2 Så samlet Boas ti av byens eldste+ og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg.

3 Boas sa nå til gjenkjøperen:+ «Noọmi, som har kommet tilbake fra Moab,+ må selge det jordstykket som tilhørte vår bror Elimẹlek.+ 4 Jeg tenkte derfor at jeg skulle gjøre deg kjent med dette og si: ‘Kjøp det i nærvær av innbyggerne og mitt folks eldste.+ Hvis du vil kjøpe det tilbake, så gjør det. Men hvis du ikke vil kjøpe det tilbake, så la meg få vite det, for du har retten til å kjøpe det tilbake, og jeg er den neste i rekken etter deg.’» Han svarte: «Jeg er villig til å kjøpe det tilbake.»+ 5 Da sa Boas: «Den dagen du kjøper åkeren av Noọmi, må du også kjøpe den av moabittkvinnen Rut, den dødes kone, for at den dødes navn igjen skal bli knyttet til hans arv.»+ 6 Til dette svarte gjenkjøperen: «I så fall kan jeg ikke kjøpe den tilbake, for da skader jeg kanskje min egen arv. Kjøp den tilbake du. Jeg gir avkall på min gjenkjøpsrett, for jeg kan ikke kjøpe den tilbake.»

7 Nå var skikken i Israel i tidligere tider når det gjaldt gjenkjøpsrett og byttehandel, at man gjorde alle slags transaksjoner gyldige på denne måten: En mann måtte ta av seg sandalen+ og gi den til den andre parten. Det var slik en avtale ble bekreftet* i Israel. 8 Gjenkjøperen tok derfor av seg sandalen og sa til Boas: «Kjøp den du.» 9 Da sa Boas til de eldste og alle som var til stede: «Dere er i dag vitner+ på at jeg kjøper av Noọmi alt som tilhørte Elimẹlek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon. 10 Jeg gifter meg også med moabittkvinnen Rut, enken etter Mahlon, for at den dødes navn skal bli knyttet til hans arv igjen,+ så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra byporten på hjemstedet hans. Dere er i dag vitner.»+

11 Da sa alle som var i byporten, og de eldste: «Vi er vitner! Måtte Jehova la den kvinnen som nå kommer inn i ditt hus, bli som Rakel og som Lea, de to som Israels nasjon stammer fra.+ Måtte du ha framgang i Efrạta+ og vinne deg et godt navn* i Betlehem.+ 12 Måtte de etterkommerne som Jehova gir deg gjennom denne unge kvinnen,+ føre til at din slekt blir som slekten til Peres,+ som var sønn av Tamar og Juda.»

13 Så tok Boas Rut hjem til seg, og hun ble hans kone. Han lå med henne, og Jehova lot henne bli gravid, og hun fødte en sønn. 14 Da sa kvinnene til Noọmi: «Lovet være Jehova, som ikke har latt deg mangle en gjenkjøper i dag. Måtte barnets navn bli gjort kjent i Israel! 15 Han* har gitt deg ny styrke og vil sørge for deg i din alderdom, for svigerdatteren din har født ham, hun som er så glad i deg+ og er bedre for deg enn sju sønner.» 16 Noọmi tok gutten og holdt ham inntil seg,* og hun tok seg av ham.* 17 Nabokvinnene ga ham navn og sa: «Det er blitt født Noọmi en sønn.» De kalte ham Obed.+ Han er far til Isai,+ Davids far.

18 Og dette er Peres’ slektslinje:*+ Peres ble far til Hesron,+ 19 Hesron ble far til Ram, Ram ble far til Amminạdab,+ 20 Amminạdab+ ble far til Nahsjon, Nahsjon ble far til Salmon, 21 Salmon ble far til Boas, Boas ble far til Obed, 22 Obed ble far til Isai,+ og Isai ble far til David.+