ESTER

1 Det følgende skjedde i kong Ahasvẹrus’* dager – den Ahasvẹrus som hersket over 127 provinser*+ fra India til Etiopia.* 2 På den tiden da han satt på sin kongetrone i borgen* Susan,*+ 3 i det tredje året han regjerte, holdt han en fest for alle fyrstene og tjenerne sine. Hærførerne i Persia+ og Media,+ de høytstående mennene og fyrstene i provinsene var samlet hos ham. 4 Han viste dem rikdommen i sitt herlige rike og sin store glans og prakt i mange dager, i 180 dager. 5 Etter dette holdt kongen en sju dager lang fest for alle som var i borgen Susan, fra den største til den minste. Festen ble holdt i forgården til hagen ved kongens slott. 6 Der var det lin, fin bomull og blått stoff som var festet i snorer av fint materiale, og det var fiolett* ull i sølvringer og marmorsøyler. Og divaner av gull og sølv sto på et steinlagt gulv av porfyr, marmor, perlemor og svart marmor.

7 Det ble servert vin i gullbegre,* som alle var forskjellige. Og det var rikelig med kongelig vin, i samsvar med kongens midler. 8 Når det gjaldt drikkingen, var det bestemt at det ikke skulle være noen tvang,* for kongen hadde sagt til embetsmennene ved slottet at hver enkelt kunne gjøre som han selv ønsket.

9 Samtidig holdt dronning Vasjti+ en fest for kvinnene i kong Ahasvẹrus’ kongelige hus.*

10 På den sjuende dagen, da kong Ahasvẹrus var i god stemning på grunn av vinen, kalte han til seg Mẹhuman, Bista, Harbọna,+ Bigta, Abạgta, Setar og Karkas, de sju hoffmennene som var hans personlige tjenere. 11 Han sa at de skulle føre fram dronning Vasjti, med den kongelige hodepryden* på, for å la folkene og fyrstene se hennes skjønnhet, for hun var svært vakker. 12 Men dronning Vasjti nektet gang på gang å komme på kongens ordre, som ble gitt gjennom hoffmennene. Da ble kongen svært sint, og raseriet flammet opp i ham.

13 Kongen henvendte seg da til de vismennene som hadde kjennskap til tidligere hendelser.* (For slik pleide kongens sak å bli lagt fram for alle som forsto seg på lov og rett. 14 Hans nærmeste rådgivere var Karsjẹna, Sjetar, Admạta, Tarsis, Meres, Marsẹna og Mẹmukan, sju fyrster+ i Persia og Media som hadde adgang til kongen, og som hadde de fremste stillingene i riket.) 15 Kongen spurte: «Hva skal ifølge loven gjøres med dronning Vasjti fordi hun ikke har adlydt kong Ahasvẹrus’ ordre, som ble gitt gjennom hoffmennene?»

16 Da sa Mẹmukan foran kongen og fyrstene: «Dronning Vasjti har ikke bare handlet urett mot kongen,+ men også mot alle fyrstene og mot alle folkene i alle kong Ahasvẹrus’ provinser. 17 For det dronningen har gjort, vil bli kjent blant alle de gifte kvinnene, og de kommer til å se ned på mennene sine og si: ‘Kong Ahasvẹrus sa at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun nektet å komme.’ 18 Allerede i dag kommer de fyrstinnene i Persia og Media som vet om det dronningen har gjort, til å snakke til sine ektemenn* på samme måte, noe som vil føre til respektløshet og mye sinne. 19 Hvis kongen synes det er et godt forslag, så la det bli sendt ut et kongelig påbud, og la det bli skrevet opp blant Persias og Medias lover, som ikke kan oppheves,+ at Vasjti aldri mer får komme fram for kong Ahasvẹrus. La så kongen gi hennes posisjon som dronning til en kvinne som er bedre enn henne. 20 Og når kongens påbud blir gjort kjent i hele hans store rike, kommer alle de gifte kvinnene til å vise mennene sine ære, fra den største til den minste.»

21 Kongen og fyrstene syntes dette var et godt forslag, og kongen gjorde det Mẹmukan sa. 22 Han sendte derfor brev til alle de kongelige provinsene,+ til hver provins med dens egne skrifttegn* og til hvert folk på dets eget språk, om at hver mann skulle være herre* i sitt eget hus og bruke sitt eget folks språk.

2 Etter disse hendelsene, da kong Ahasvẹrus’+ voldsomme sinne hadde lagt seg, tenkte han på det Vasjti hadde gjort,+ og det som var blitt bestemt om henne.+ 2 Da sa kongens personlige tjenere: «La noen lete etter unge, vakre jomfruer til kongen. 3 Og la kongen sette tilsynsmenn i alle provinsene i sitt rike+ til å føre alle de vakre unge jomfruene til borgen Susan, til kvinnehuset.* La Hegai,+ kongens evnukk* og kvinnevokter, ta hånd om dem, og la dem få skjønnhetspleie.* 4 Og den unge kvinnen som kongen liker best, skal være dronning i stedet for Vasjti.»+ Kongen syntes det var et godt forslag, så han gjorde dette.

5 I borgen Susan+ var det en jødisk mann som het Mọrdekai.+ Han var sønn av Ja’ir, sønn av Sjịme’i, sønn av Kisj, en benjaminitt.+ 6 Han var blant dem som var blitt ført i eksil fra Jerusalem sammen med Jekọnja,*+ Judas konge, som Nebukadnẹsar, Babylons konge, førte i eksil. 7 Mọrdekai var fosterfar til* sin kusine Hadạssa,*+ det vil si Ester, for hun hadde verken far eller mor. Den unge kvinnen hadde en flott skikkelse og et vakkert utseende, og da foreldrene hennes døde, tok Mọrdekai henne til seg som sin datter. 8 Kongens ord og hans lov ble kunngjort, og mange unge kvinner ble ført til borgen Susan og tatt hånd om av Hegai.+ Også Ester ble hentet til kongens hus* og tatt hånd om av Hegai, kvinnevokteren.

9 Hegai likte den unge kvinnen godt, og han ble vennlig innstilt til henne.* Han ordnet derfor straks med at hun fikk den skjønnhetspleien*+ og det kostholdet hun skulle ha. Han ga henne også sju utvalgte unge kvinner fra kongens hus og flyttet henne og de unge tjenestekvinnene hennes til det beste stedet i kvinnehuset. 10 Ester sa ikke noe om folket sitt+ eller slektningene sine, for Mọrdekai+ hadde sagt at hun ikke skulle fortelle om dette.+ 11 Dag etter dag gikk Mọrdekai fram og tilbake foran forgården til kvinnehuset for å få vite hvordan det sto til med Ester, og hva som skjedde med henne.

12 Hver av de unge kvinnene skulle etter tur gå inn til kong Ahasvẹrus etter å ha fullført den tolv måneder lange behandlingen som var bestemt for dem. Og slik skulle skjønnhetspleien* deres foregå: seks måneder med myrraolje+ og seks måneder med balsamolje+ og forskjellige salver for skjønnhetspleie.* 13 Etter dette var kvinnene klare til å gå inn til kongen. Når en ung kvinne gikk fra kvinnehuset til kongens hus, fikk hun med seg alt hun ba om. 14 Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset, under tilsyn av kongens evnukk Sjaạsgas,+ medhustruenes vokter. Hun gikk ikke inn til kongen igjen, hvis hun da ikke hadde gjort spesielt godt inntrykk på ham og var blitt tilkalt ved navn.+

15 Så kom turen til Ester, datter av Ạbihajil, som var onkel til Mọrdekai, han som hadde tatt henne til seg som sin datter.+ Da hun skulle gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det kongens evnukk Hegai, kvinnevokteren, anbefalte. (Ester ble godt likt av alle som så henne.) 16 Ester ble hentet til kong Ahasvẹrus i hans kongelige hus i den tiende måneden, det vil si måneden tebet,* i det sjuende året+ han regjerte. 17 Og kongen ble mer glad i Ester enn i alle de andre kvinnene. Ja, han satte stor pris på henne og likte henne bedre enn* alle de andre jomfruene. Han satte derfor den kongelige hodepryden* på hodet hennes og gjorde henne til dronning+ i stedet for Vasjti.+ 18 Og kongen holdt en stor fest for alle fyrstene og tjenerne sine – en fest til ære for Ester. Han kunngjorde amnesti* i provinsene, og han ga gaver i samsvar med kongens midler.

19 Da det ble samlet jomfruer*+ for andre gang, satt Mọrdekai i kongens port. 20 Ester sa ingenting om slektningene sine og folket sitt,+ akkurat som Mọrdekai hadde gitt henne beskjed om. Hun fortsatte å gjøre som Mọrdekai sa, slik hun hadde gjort da han hadde omsorgen for henne.+

21 På den tiden, mens Mọrdekai satt i kongens port, ble dørvokterne Bigtan og Teresj, to av kongens hoffmenn, rasende og planla å ta livet av* kong Ahasvẹrus. 22 Men Mọrdekai fikk vite om det, og han fortalte det straks til dronning Ester. Og Ester sa det til kongen på vegne av Mọrdekai.* 23 Saken ble undersøkt, og da det viste seg at det stemte, ble begge mennene hengt på en pæl. Og i kongens nærvær ble alt dette nedskrevet i boken med historiske opptegnelser.+

3 Kong Ahasvẹrus forfremmet senere Haman,+ sønn av agagitten+ Hammedạta, og ga ham en høyere stilling enn alle de andre fyrstene som var hos ham.+ 2 Alle kongens tjenere som var i kongens port, la seg på kne og bøyde seg for Haman, for det hadde kongen gitt ordre om. Men Mọrdekai nektet å legge seg på kne og bøye seg. 3 Kongens tjenere som var i kongens port, sa da til Mọrdekai: «Hvorfor følger du ikke kongens befaling?» 4 Dag etter dag spurte de ham om dette, men han hørte ikke på dem. Så fortalte de det til Haman for å se om det Mọrdekai gjorde, ville bli tolerert.+ Mọrdekai hadde nemlig fortalt dem at han var jøde.+

5 Da Haman så at Mọrdekai nektet å legge seg på kne og bøye seg for ham, ble han rasende.+ 6 Men han syntes ikke det var nok å ta livet av* bare Mọrdekai, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mọrdekai tilhørte. Haman begynte derfor å planlegge å utrydde hele Mọrdekais folk, alle jødene i hele Ahasvẹrus’ rike.

7 I den første måneden, altså måneden nisan,* i det tolvte året+ til kong Ahasvẹrus, kastet man «pur»+ (det vil si lodd) framfor Haman for å bestemme en dag og en måned. Loddet falt på den tolvte måneden, det vil si adar.*+ 8 Da sa Haman til kong Ahasvẹrus: «Det finnes et bestemt folk som er spredt omkring blant folkene+ i alle provinsene i ditt rike,+ og lovene deres er forskjellige fra alle andre folks lover. De holder ikke kongens lover, så det er ikke i kongens interesse å la dem være i fred. 9 Hvis kongen synes det er i orden, så la det bli gitt et skriftlig påbud som sier at de skal utryddes. Jeg skal betale 10 000 talenter* sølv til tjenestemennene, så det kan legges i det kongelige skattkammer.»*

10 Da tok kongen signetringen+ sin av hånden og ga den til Haman,+ agagitten+ Hammedạtas sønn, jødenes fiende. 11 Kongen sa til Haman: «Du får både sølvet og folket. Gjør hva du vil med dem.» 12 Kongens sekretærer+ ble da tilkalt på den 13. dagen i den første måneden. De skrev ned+ alle Hamans befalinger til kongens satraper, til stattholderne over provinsene og til fyrstene over de forskjellige folkene – til hver provins med dens egne skrifttegn* og til hvert folk på dets eget språk. Dette ble skrevet i kong Ahasvẹrus’ navn og forseglet med kongens signetring.+

13 Brevene ble sendt med ilbud til alle kongens provinser. De inneholdt ordre om å utrydde, drepe og tilintetgjøre alle jødene – både unge og gamle, kvinner og barn – på en og samme dag, den 13. dagen i den tolvte måneden, det vil si måneden adar.+ Det de eide, skulle dessuten beslaglegges.+ 14 En avskrift av dokumentet skulle gjelde som lov i hver provins og kunngjøres for alle folkene, så de kunne være forberedt på denne dagen. 15 Loven ble gitt i borgen Susan,+ og ilbudene dro raskt ut+ etter ordre fra kongen. Kongen og Haman satte seg så ned for å drikke, men byen Susan var i forvirring.

4 Da Mọrdekai+ fikk vite om alt som hadde skjedd,+ flerret han klærne sine og kledde seg i sørgeklær av sekkelerret og strødde aske over seg. Så gikk han ut midt i byen og ropte høyt og bittert. 2 Han gikk ikke lenger enn til kongens port, for ingen fikk komme inn i kongens port kledd i sekkelerret. 3 I alle de provinsene+ som kongens ord og hans påbud nådde fram til, ble det stor sorg blant jødene, med faste,+ gråt og klage. Mange la seg ned i sekkelerret og aske.+ 4 Da dronning Esters tjenestekvinner og hennes evnukker kom inn og fortalte henne om dette, ble hun svært urolig. Hun sendte klær til Mọrdekai for at han skulle ta på seg dem i stedet for sørgeklærne, men han tok ikke imot dem. 5 Da kalte Ester til seg Hatak, en av kongens evnukker som var satt til å tjene henne, og hun befalte ham å gå til Mọrdekai for å få vite hva dette betydde, og hva som foregikk.

6 Så gikk Hatak ut til Mọrdekai på byens torg, som var foran kongens port. 7 Mọrdekai fortalte da om alt som hadde hendt ham, og nevnte nøyaktig hvor mye penger+ Haman hadde lovt å betale til kongens skattkammer for at jødene skulle bli utryddet.+ 8 Han ga ham også en avskrift av det påbudet som var blitt gitt i Susan+ om at de skulle utslettes. Hatak skulle vise avskriften til Ester og forklare henne saken. Så skulle han be henne om å gå inn til kongen for å appellere direkte til ham og bønnfalle ham om å spare folket hennes.+

9 Hatak kom tilbake og fortalte Ester hva Mọrdekai hadde sagt. 10 Da sa Ester til Hatak at han skulle gi Mọrdekai+ denne beskjeden: 11 «Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at hvis en mann eller en kvinne går inn i kongens indre forgård+ uten å være tilkalt, er det bare én lov som gjelder: Han eller hun skal dø. Bare den som kongen rekker gullsepteret ut mot, får leve.+ Og nå er jeg ikke blitt kalt inn til kongen på 30 dager.»

12 Da Mọrdekai fikk høre hva Ester hadde sagt, 13 ga han henne dette svaret: «Tro ikke at du vil slippe lettere unna enn alle de andre jødene bare fordi du tilhører kongens husstand. 14 For hvis du ikke sier noe nå, vil jødene få hjelp og utfrielse fra annet hold,+ men du og din fars slekt vil bli utslettet. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du er blitt dronning?»+

15 Da ga Ester dette svaret til Mọrdekai: 16 «Gå og kall sammen alle jødene i Susan, og hold faste+ for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager,+ verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestekvinnene mine skal også faste. Jeg skal gå inn til kongen, selv om det er i strid med loven, og hvis jeg må dø, er jeg villig til å dø.» 17 Da gikk Mọrdekai og gjorde alt det Ester hadde gitt ham beskjed om å gjøre.

5 På den tredje dagen+ tok Ester på seg sin kongelige drakt og stilte seg i den indre forgården til kongens hus,* rett overfor huset. Kongen satt på sin trone i det kongelige hus, rett overfor inngangen. 2 Så snart kongen så at dronning Ester sto i forgården, fikk han velvilje for henne og rakte gullsepteret som han hadde i hånden, ut mot henne.+ Ester gikk da fram og rørte ved toppen av septeret.

3 Kongen spurte henne: «Hva har du på hjertet, dronning Ester? Hva vil du be om? Om det så er halvdelen av kongeriket, skal du få det!» 4 Ester svarte: «Hvis kongen ønsker det, vil jeg gjerne at kongen, sammen med Haman,+ i dag skal komme til det festmåltidet som jeg har gjort i stand for deg.» 5 Da sa kongen til mennene sine: «Si at Haman må komme med en gang, så Ester får ønsket sitt oppfylt.» Kongen og Haman kom da til det festmåltidet som Ester hadde gjort i stand.

6 Under festmåltidet med vin sa kongen til Ester: «Hva vil du be om? Du skal få det! Hva er ditt ønske? Om det så er halvdelen av kongeriket, skal det bli oppfylt!»+ 7 Ester svarte: «Dette er min bønn og mitt ønske: 8 Hvis kongen setter pris på meg, og hvis kongen vil gi meg det jeg ber om, og oppfylle mitt ønske, så vil jeg gjerne at kongen og Haman skal komme til det festmåltidet som jeg vil holde for dere i morgen. Da skal jeg svare på kongens spørsmål.»

9 Den dagen gikk Haman ut glad og fornøyd.* Men da Haman så Mọrdekai i kongens port og la merke til at han verken reiste seg eller skalv av frykt for ham, ble han rasende på Mọrdekai.+ 10 Men Haman behersket seg og gikk hjem. Så sendte han bud etter vennene sine og etter Seresj,+ sin kone. 11 Han skrøt av den enorme rikdommen sin, av de mange sønnene sine+ og av hvordan kongen hadde forfremmet ham og opphøyd ham over fyrstene og kongens tjenere.+

12 Haman sa videre: «Dessuten inviterte dronning Ester ingen andre enn meg sammen med kongen til det festmåltidet som hun hadde gjort i stand.+ Jeg er også invitert til å være sammen med henne og kongen i morgen.+ 13 Men jeg klarer ikke å glede meg over noe av dette så lenge jeg ser jøden Mọrdekai sitte i kongens port.» 14 Da sa hans kone Seresj og alle vennene hans til ham: «La det bli satt opp en pæl, 50 alen* høy. Og i morgen tidlig skal du si til kongen at Mọrdekai burde henges på den.+ Så kan du gå sammen med kongen og glede deg over festmåltidet.» Haman syntes det var et godt forslag, og han fikk satt opp pælen.

6 Den natten fikk ikke kongen sove.* Da ba han om at boken med historiske opptegnelser+ skulle hentes, og den ble lest opp for ham. 2 Der fant man det som sto skrevet om Mọrdekai – at han hadde rapportert om dørvokterne Bigtạna og Teresj, to av kongens hoffmenn, som hadde planlagt å ta livet av* kong Ahasvẹrus.+ 3 Kongen spurte: «Hvilken ære og anerkjennelse har Mọrdekai fått for dette?» Kongens personlige tjenere svarte: «Han har ikke fått noe som helst.»

4 Senere sa kongen: «Hvem er det som er i forgården?» Nå var Haman kommet inn i den ytre forgården+ til kongens slott for å snakke med kongen om å få Mọrdekai hengt på den pælen som han hadde fått reist.+ 5 Kongens tjenere svarte: «Det er Haman+ som står i forgården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»

6 Da Haman kom inn, sa kongen til ham: «Hva burde man gjøre for en mann som kongen har lyst til å ære?» Haman tenkte med seg selv:* «Hvem skulle kongen ha mer lyst til å vise ære enn meg?»+ 7 Haman sa derfor til kongen: «Hvis det er en som kongen gjerne vil ære, 8 skal man hente et kongelig antrekk+ som kongen selv bruker, og en hest som kongen rir på, og som har den kongelige hodepryden på hodet. 9 La så en av kongens høytstående fyrster få ansvaret for antrekket og hesten. Antrekket skal de ta på den mannen som kongen har lyst til å ære, og de skal la ham ri på hesten på byens torg. De skal rope foran ham: ‘Slik gjør man med den som kongen har lyst til å ære!’»+ 10 Straks sa kongen til Haman: «Skynd deg! Hent antrekket og hesten, og gjør slik du nettopp har sagt, med jøden Mọrdekai, som sitter i kongens port. Glem ikke noe av det du har sagt.»

11 Haman hentet så antrekket og hesten, og han tok antrekket på Mọrdekai+ og lot ham ri på torget i byen og ropte foran ham: «Slik gjør man med den som kongen har lyst til å ære!» 12 Etterpå vendte Mọrdekai tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, dypt ulykkelig og med tildekket hode. 13 Da Haman fortalte sin kone Seresj+ og alle vennene sine alt som hadde skjedd med ham, sa hans vismenn og hans kone Seresj til ham: «Nå har Mọrdekai begynt å få overtaket på deg. Hvis han er jøde,* kommer du ikke til å vinne over ham. Du kommer helt sikkert til å lide nederlag for ham.»

14 Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn. Og de førte straks Haman til det festmåltidet som Ester hadde gjort i stand.+

7 Kongen og Haman+ kom så inn til dronning Esters festmåltid. 2 Mens de drakk vin, sa kongen også denne andre dagen til Ester: «Hva vil du be om, dronning Ester? Du skal få det! Hva er ditt ønske? Om det så er halvdelen av kongeriket, skal det bli oppfylt!»+ 3 Dronning Ester svarte: «Hvis kongen setter pris på meg, og hvis det er det kongen vil, så la meg få beholde livet, og la mitt folk+ bli spart – det er min bønn og mitt ønske. 4 For vi er blitt solgt,+ jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og tilintetgjort.+ Hvis vi bare var blitt solgt til å være slaver og slavekvinner, ville jeg ikke ha sagt noe. Men denne ulykken bør forhindres, for den vil være til skade for kongen.»

5 Da sa kong Ahasvẹrus til dronning Ester: «Hvem er det som har dristet seg til å gjøre noe slikt, og hvor er han?» 6 Ester svarte: «Motstanderen og fienden er denne onde Haman.»

Haman ble livredd for kongen og dronningen. 7 Kongen reiste seg i voldsomt raseri, forlot festmåltidet og gikk ut i slottets hage. Da reiste Haman seg og bønnfalt dronning Ester om at livet hans måtte bli spart, for han skjønte at kongen hadde bestemt seg for å straffe ham. 8 Kongen kom tilbake fra slottets hage til huset der festmåltidet ble holdt, og så at Haman hadde kastet seg ned på den divanen der Ester lå. Da ropte kongen: «Skal han til og med voldta dronningen i mitt eget hus?» Så snart kongen hadde sagt dette, dekket de til Hamans ansikt. 9 Harbọna,+ en av kongens hoffmenn, sa nå: «Haman har reist en pæl til Mọrdekai,+ han som reddet kongen ved det han fortalte.+ Den står ved Hamans hus, 50 alen* høy.» Da sa kongen: «Heng ham på den.» 10 Så hengte de Haman på den pælen som han hadde gjort klar til Mọrdekai, og kongens raseri la seg.

8 Samme dag ga kong Ahasvẹrus alt det som hadde tilhørt Haman,+ jødenes fiende,+ til dronning Ester. Og Mọrdekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.+ 2 Da tok kongen av seg signetringen sin,+ som han hadde tatt tilbake fra Haman, og ga den til Mọrdekai. Og Ester satte Mọrdekai over Hamans hus.+

3 Ester henvendte seg igjen til kongen. Hun kastet seg ned for føttene hans og gråt og bønnfalt ham om å rette opp det agagitten Haman hadde gjort, og stanse hans onde plan mot jødene.+ 4 Da rakte kongen gullsepteret ut mot Ester,+ og hun reiste seg opp foran ham. 5 Hun sa: «Hvis kongen ønsker det og setter pris på meg, og hvis kongen mener det er rett og ser på meg med godhet, så la det bli skrevet en befaling om å annullere de dokumentene som den utspekulerte Haman,+ agagitten+ Hammedạtas sønn, skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser. 6 For hvordan kan jeg holde ut å se på den ulykken som vil ramme mitt folk, og hvordan kan jeg holde ut å se på at mine slektninger blir utryddet?»

7 Da sa kong Ahasvẹrus til dronning Ester og til jøden Mọrdekai: «Jeg har gitt Hamans hus til Ester+ og sørget for at han selv er blitt hengt på pælen+ fordi han planla å angripe* jødene. 8 Skriv nå i kongens navn det dere mener er til jødenes beste. Forsegl det med kongens signetring, for et påbud som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke trekkes tilbake.»+

9 Da ble kongens sekretærer tilkalt. Det var den 23. dagen i den tredje måneden, det vil si måneden sivan.* Og de skrev alt det Mọrdekai befalte, til jødene og også til satrapene,+ stattholderne og fyrstene i de 127 provinsene+ fra India til Etiopia. De skrev til hver provins med dens egne skrifttegn* og til hvert folk på dets eget språk og til jødene med deres egne skrifttegn* og på deres eget språk.

10 Han skrev det i kong Ahasvẹrus’ navn og forseglet det med kongens signetring+ og sendte dokumentene med ilbud – de red på raske posthester, som var avlet fram til bruk i kongelig tjeneste. 11 I disse dokumentene ga kongen jødene i alle de forskjellige byene tillatelse til å samle seg og forsvare sitt liv. De fikk også tillatelse til å utrydde, drepe og tilintetgjøre hver væpnet styrke fra alle folk eller provinser som kom til å angripe dem, også kvinner og barn, og å ta det de eide.+ 12 Dette skulle skje på den samme dagen i alle kong Ahasvẹrus’ provinser, på den 13. dagen i den tolvte måneden, det vil si måneden adar.*+ 13 Det som sto i dokumentet, skulle gjelde som lov i alle provinsene. Det skulle kunngjøres for alle folkene, slik at jødene kunne være klare til å hevne seg på fiendene sine den dagen.+ 14 Loven ble gitt i borgen Susan,+ og ilbudene, som red på de posthestene som ble brukt i kongelig tjeneste, dro av gårde i all hast på kongens befaling.

15 Mọrdekai gikk så ut fra kongen i en blå og hvit kongelig kledning. Han bar en stor gullkrone og en kappe i fiolett ull av fineste kvalitet.+ Og byen Susan ropte av glede. 16 Blant jødene var det lettelse,* og de gledet seg, jublet og ble vist ære. 17 I alle provinsene og i alle byene, overalt hvor kongens påbud og hans lov nådde fram, ble det glede og jubel blant jødene. De feiret og hadde festmåltider. Mange blant folkene i landet erklærte at de var blitt jøder,+ for de følte frykt for jødene.

9 Den 13. dagen i den tolvte måneden, det vil si måneden adar,*+ skulle kongens ord og hans lov gjennomføres.+ Den dagen hadde jødenes fiender håpet å få makten over dem, men det motsatte skjedde, og jødene beseiret dem som hatet dem.+ 2 Jødene samlet seg i byene sine i alle kong Ahasvẹrus’ provinser+ for å kjempe mot* dem som ønsket å skade dem. Og det var ingen som kunne stå imot jødene, for alle folkene var redde for dem.+ 3 Alle provinsfyrstene, satrapene,+ stattholderne og de som tok seg av kongens saker, støttet jødene, for de var redde for Mọrdekai. 4 Mọrdekai hadde fått stor makt+ i kongens hus,* og ryktet om ham spredte seg i alle provinsene, for han ble stadig mektigere.

5 Jødene drepte alle fiendene sine med sverdet og utryddet dem. De gjorde som de ville med alle som hatet dem.+ 6 I borgen Susan+ drepte og tilintetgjorde jødene 500 mann. 7 De drepte også Parsjandạta, Dalfon, Aspạta, 8 Porạta, Adạlja, Aridạta, 9 Parmạsjta, Ạrisai, Ạridai og Vaisạta, 10 de ti sønnene til Haman, Hammedạtas sønn, jødenes fiende.+ Men de tok ikke noe bytte.+

11 Samme dag ble det rapportert til kongen hvor mange som var drept i borgen Susan.

12 Kongen sa til dronning Ester: «I borgen Susan har jødene drept og utryddet 500 mann og dessuten Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i resten av kongens provinser?+ Hva vil du be om nå? Du skal få det. Og hva mer ønsker du? Det skal bli oppfylt.» 13 Ester svarte: «Hvis kongen synes godt om det,+ så la jødene i Susan også i morgen få tillatelse til å handle etter loven for i dag,+ og la Hamans ti sønner bli hengt på pælen.»+ 14 Kongen befalte da at dette skulle gjøres. Det ble bestemt ved lov i Susan, og Hamans ti sønner ble hengt opp.

15 Jødene i Susan samlet seg igjen den 14. dagen i måneden adar,+ og de drepte 300 mann i Susan. Men de tok ikke noe bytte.

16 De andre jødene i kongens provinser samlet seg også og forsvarte sitt liv.*+ De ryddet fiendene sine av veien+ og drepte 75 000 av dem som hatet dem. Men de tok ikke noe bytte. 17 Dette skjedde den 13. dagen i måneden adar. Den 14. dagen hvilte de, og de gjorde den til en dag for fest og glede.

18 Jødene i Susan samlet seg den 13. dagen+ og den 14. dagen.+ Den 15. dagen hvilte de, og de gjorde den til en dag for fest og glede. 19 Men de jødene som bodde i byene i distriktene utenfor hovedstaden, gjorde den 14. dagen i måneden adar til en dag for fest og glede, en dag da man skal feire,+ og en dag da man skal sende noe av maten sin som gaver til hverandre.+

20 Mọrdekai+ skrev ned det som hadde skjedd, og sendte offisielle brev til jødene i alle kong Ahasvẹrus’ provinser, både de som var nær, og de som var langt borte. 21 Han påla dem å feire både den 14. og den 15. dagen i måneden adar hvert eneste år. 22 For på de dagene fikk jødene ro for fiendene sine, og i den måneden ble deres fortvilelse vendt til glede og deres sorg+ til en festdag. De skulle feire dagene med fest og glede, og de skulle sende noe av maten sin til hverandre og gi gaver til de fattige.

23 Jødene var enige om at de skulle la den feiringen som de hadde begynt med, bli en tradisjon, og at de skulle gjøre det som Mọrdekai hadde skrevet til dem. 24 For Haman,+ agagitten+ Hammedạtas sønn, jødenes fiende, hadde lagt planer om å utrydde jødene,+ og han hadde kastet «pur»,+ eller lodd, for å skape panikk blant dem og for å utrydde dem. 25 Men da Ester trådte fram for kongen, ga han denne skriftlige befalingen:+ «La Hamans onde plan mot jødene+ slå tilbake på ham selv.» Og de hengte ham og sønnene hans på pælen.+ 26 Derfor kalte de disse dagene purim, etter ordet «pur».*+ På grunn av alt som sto i dette brevet, og det som de hadde sett i forbindelse med denne saken, og det som hadde rammet dem, 27 lovte jødene at de og etterkommerne deres og alle som sluttet seg til dem,+ hvert år skulle feire disse to dagene. De lovte at de til fastsatt tid hvert eneste år skulle følge de retningslinjene som var gitt. 28 Disse dagene skulle minnes og feires i hver generasjon, hver slekt, hver provins og hver by. Jødene skulle ikke glemme disse purimdagene, og etterkommerne deres skulle aldri slutte å feire minnet om dem.

29 Senere ble det skrevet enda et brev om purim, og dronning Ester, Ạbihajils datter, og jøden Mọrdekai bekreftet det med all sin myndighet. 30 Det ble sendt offisielle brev til alle jødene i de 127 provinsene+ i Ahasvẹrus’ rike,+ med fredelige og sanne ord. 31 Brevene bekreftet at disse purimdagene skulle feires til fastsatt tid med inderlig bønn og faste,+ akkurat som jøden Mọrdekai og dronning Ester hadde pålagt dem,+ og akkurat som jødene hadde lovt at de og etterkommerne deres skulle gjøre.+ 32 Esters befaling bekreftet det som gjaldt purim,+ og det ble skrevet opp i en bok.

10 Kong Ahasvẹrus innførte tvangsarbeid i sitt rike, både på fastlandet og på øyene i havet.

2 Alle kongens mektige gjerninger og alle hans storverk og en detaljert beretning om den høye stillingen som han opphøyde Mọrdekai+ til,+ står nedskrevet i boken om Medias og Persias kongers historie.+ 3 For jøden Mọrdekai var nest etter kong Ahasvẹrus. Han var en stor* mann blant jødene og respektert av sine mange brødre, og han arbeidet for sitt folks beste og fremmet velferden* for alle deres etterkommere.