FORKYNNEREN

1 Ord av forsamleren,*+ Davids sønn, konge i Jerusalem.+

 2 «Fullstendig meningsløst!»* sier forsamleren.

«Fullstendig meningsløst! Alt er tomt og meningsløst!»+

 6 Vinden blåser mot sør og dreier mot nord.

Rundt og rundt blåser den stadig, vinden fortsetter sin rundgang.

 7 Alle elvene* renner ut i havet, men havet blir ikke fullt.+

Til det stedet som elvene renner ut fra, dit vender de tilbake for å strømme ut igjen.+

Det er ikke noe nytt under solen.+

De vil bli glemt av dem som kommer enda senere.+

12 Jeg, forsamleren, ble konge over Israel i Jerusalem.+ 13 Og jeg gikk inn for å bruke min visdom+ til å studere og utforske alt som er blitt gjort under himmelen+ – det frustrerende arbeidet som Gud har gitt menneskene, og som de holder på med.

16 Jeg sa i mitt hjerte: «Jeg har skaffet meg stor visdom, mer enn alle som var i Jerusalem før meg,+ ja, mitt hjerte har fått mye visdom og kunnskap.»+ 17 Jeg gikk inn for å lære hva som er visdom, og hva som er galskap og tåpelighet,+ og også dette er som å jage etter vind.

2 Så sa jeg i mitt hjerte: «Jeg vil prøve med fornøyelser* og se om det fører til noe godt.» Men også dette var tomt og meningsløst.

3 Jeg undersøkte med mitt hjerte ved å nyte vin,+ samtidig som jeg bevarte min visdom. Jeg prøvde til og med det som var tåpelig, for å finne ut hvordan man kan gjøre det beste ut av de få levedagene man har under himmelen. 4 Jeg gikk i gang med store prosjekter.+ Jeg bygde meg hus,+ og jeg plantet vingårder.+ 5 Jeg laget meg hager og parker, og der plantet jeg alle slags frukttrær. 6 Jeg laget meg dammer for å vanne en skog med frodige trær. 7 Jeg skaffet meg tjenere og tjenestekvinner,+ og det ble født tjenere i min husstand.* Jeg skaffet meg også mange husdyr – storfe og småfe+ – flere enn noen av mine forgjengere i Jerusalem. 8 Jeg samlet meg sølv og gull,+ skatter som finnes hos* konger og i provinser.+ Jeg skaffet meg sangere og sangerinner og det som gir en mann stor glede – en kvinne, ja mange kvinner. 9 Jeg ble rikere og mektigere enn alle som hadde vært før meg i Jerusalem.+ Og jeg bevarte min visdom.

10 Jeg nektet meg ikke noe av det jeg hadde lyst på.*+ Jeg sa ikke nei til noen fornøyelser,* for mitt hjerte gledet seg på grunn av alt mitt harde arbeid, og det var belønningen for alt mitt strev.+ 11 Men da jeg tenkte over alt det jeg hadde utrettet med mine hender, og over alt det jeg hadde arbeidet så hardt for å fullføre,+ gikk det opp for meg at alt var meningsløst, som å jage etter vind.+ Det var ikke noe som var av virkelig verdi* under solen.+

12 Så rettet jeg oppmerksomheten mot visdom og mot galskap og tåpelighet.+ (For hva kan den som kommer etter kongen, gjøre? Bare det som allerede er blitt gjort.) 13 Og jeg så at visdom er bedre enn tåpelighet,+ akkurat som lys er bedre enn mørke.

14 Den vise har øynene åpne,*+ men den tåpelige går rundt i mørke.+ Og jeg har innsett at det ender på samme måte for dem alle.+ 15 Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det går med den tåpelige, vil det også gå med meg.»+ Hva har jeg da igjen for å ha blitt så vis? Og jeg sa i mitt hjerte: «Også dette er meningsløst.» 16 For verken den vise eller den tåpelige kommer til å bli husket for alltid.+ I framtiden vil alle bli glemt. Og hvordan kommer den vise til å dø? Akkurat som den tåpelige.+

17 Og jeg begynte å hate livet,+ for alt som ble gjort under solen, gjorde meg frustrert. Alt var meningsløst,+ som å jage etter vind.+ 18 Jeg begynte å hate alt det jeg hadde arbeidet så hardt for under solen,+ siden jeg må overlate det til den som kommer etter meg.+ 19 Hvem vet om han vil være vis eller ufornuftig?+ Uansett kommer han til å overta alt det jeg med visdom og store anstrengelser har skaffet meg under solen. Også dette er meningsløst. 20 Jeg begynte å bli fortvilet i mitt hjerte på grunn av alt det harde arbeidet jeg hadde strevd med under solen. 21 For selv om man har arbeidet hardt med visdom, kunnskap og dyktighet, så må man overlate alt til en som ikke har arbeidet for det.+ Også dette er meningsløst og tragisk.*

22 Hva får et menneske igjen for alt sitt slit og for sine ambisjoner, som driver ham til* å arbeide hardt under solen?+ 23 Alle hans dager får han bare smerte og frustrasjon ut av det han holder på med,+ og ikke engang om natten får hans hjerte ro.+ Også dette er meningsløst.

24 Ikke noe er bedre for et menneske enn å spise og drikke og å glede seg over* sitt harde arbeid.+ Og jeg har forstått at dette er en gave fra den sanne Gud.+ 25 For hvem nyter bedre mat og drikke enn meg?+

26 Den sanne Gud gir visdom, kunnskap og glede til den han setter pris på.+ Men han setter synderen til å samle og sanke bare for å gi alt sammen til den som Gud godkjenner.+ Også dette er meningsløst, som å jage etter vind.

9 Hva får den som arbeider, igjen for alt sitt strev?+ 10 Jeg har sett det arbeidet som Gud har gitt menneskene å holde på med. 11 Han har skapt alt vakkert* og til rett tid.+ Han har til og med lagt evigheten i menneskenes hjerte, men de vil aldri fullt ut kunne forstå det som den sanne Gud har skapt, fra begynnelse til slutt.

12 Jeg har kommet fram til at ikke noe er bedre for dem enn å glede seg og å gjøre gode ting i livet,+ 13 og at alle bør spise og drikke og nyte fruktene av alt sitt harde arbeid. Det er en gave fra Gud.+

14 Jeg har skjønt at alt som den sanne Gud gjør, varer evig. Man kan ikke legge noe til eller trekke noe fra. Den sanne Gud har gjort det slik for at menneskene skal ha ærefrykt for ham.+

15 Det som skjer, har skjedd før, og det som skal komme, har vært før.+ Men det som mennesker har jaget etter,* vil den sanne Gud søke etter.

16 Jeg har også sett dette under solen: Der det skulle vært rett, var det ondskap, og der det skulle vært rettferdighet, var det også ondskap.+ 17 Derfor sa jeg i mitt hjerte: «Den sanne Gud skal dømme både den rettferdige og den onde,+ for det er en tid for alt som skjer, og alt som skal gjøres.»

18 Jeg sa også i mitt hjerte at den sanne Gud kommer til å prøve menneskene og vise dem at de er som dyrene. 19 For slik det går med menneskene, går det også med dyrene. Det ender på samme måte for dem alle.+ Som den ene dør, så dør den andre, og de har alle en og samme ånd.*+ Menneskene er derfor ikke bedre stilt enn dyrene, for alt er tomt og meningsløst. 20 Alle går til det samme stedet.+ De er alle blitt til av støv,+ og de skal alle bli til støv igjen.+ 21 Hvem vet egentlig om menneskenes ånd stiger opp, og om dyrenes ånd går ned til jorden?+ 22 Og jeg forsto at ikke noe er bedre for et menneske enn å glede seg over sitt arbeid,+ for det er den belønningen han får. For hvem kan sette ham i stand til å se hva som kommer til å skje når han er borte?+

4 Jeg rettet igjen oppmerksomheten mot all den undertrykkelsen som foregår under solen. Jeg så tårene til de undertrykte, og det var ingen som trøstet dem.+ Undertrykkerne hadde makten, og det var ingen som ga trøst. 2 Og jeg sa at de døde, de som allerede er gått bort, har det bedre enn de levende, de som fortsatt er i live.+ 3 Men den som ennå ikke er født, har det enda bedre,+ den som ikke har sett alt det frustrerende som skjer under solen.+

4 Og jeg har sett at anstrengelser* og dyktighet i arbeid ofte er et resultat av konkurranse* mellom mennesker.+ Også dette er meningsløst, som å jage etter vind.

5 Den tåpelige sitter med hendene i fanget, og kroppen hans tæres bort.*+

6 En håndfull hvile er bedre enn å ha begge hendene fulle av hardt arbeid og jag etter vind.+

7 Jeg la merke til noe annet som er meningsløst under solen: 8 Det finnes en mann som er helt alene og ikke har noen hos seg, verken sønn eller bror, og likevel er det ingen ende på alt hans harde arbeid. Hans øyne blir aldri mette av rikdom.+ Men spør han seg selv: «For hvem arbeider jeg hardt og nekter meg selv gode ting?»+ Også dette er meningsløst og en trist måte å leve på.+

9 Det er bedre å være to enn én,+ for de får mer igjen* for sitt harde arbeid. 10 Og hvis en av dem faller, kan den andre hjelpe ham opp. Men hvordan vil det gå med en som faller, hvis han ikke har noen til å hjelpe seg opp?

11 Hvis to ligger sammen, holder de seg varme, men hvordan kan en som er alene, holde seg varm? 12 En som er alene, kan bli overmannet av noen, men to kan klare å stå imot ham. Og en tredobbel tråd kan ikke lett* rives over.

13 Et fattig, men klokt barn er bedre enn en gammel, men tåpelig konge+ som ikke lenger er fornuftig nok til å høre på en advarsel.+ 14 For han* kom ut fra fengselet og ble konge,+ selv om han ble født fattig mens den andre regjerte.+ 15 Jeg betraktet alle de levende som går omkring under solen, og så hvordan det gikk med den unge kongen som overtok etter den andre. 16 Selv om det ikke er noen ende på hvor mange som støtter ham, vil de som kommer senere, være misfornøyde med ham.+ Også dette er meningsløst, som å jage etter vind.

5 Pass på hva du gjør når du går til den sanne Guds hus.+ Det er bedre å gå dit for å lytte+ enn for å gi et offer slik som de tåpelige gjør,+ for de er ikke klar over at de handler ondt.

2 Vær ikke for snar med munnen, og la ikke ditt hjerte si noe forhastet til den sanne Gud.+ For den sanne Gud er i himmelen, men du er på jorden. Derfor bør dine ord være få.+ 3 For drømmer kommer av at man er opptatt av altfor mye,*+ og tåpelig snakk kommer av at man bruker for mange ord.+ 4 Når du gir et løfte til Gud, så ikke vær sen med å holde det,+ for han har ingen glede av dem som er tåpelige.+ Hold det du har lovt.+ 5 Det er bedre at du ikke lover noe, enn at du lover noe og ikke holder det.+ 6 La ikke din munn få deg til å synde,+ og si ikke foran engelen* at det var en feiltagelse.+ Hvorfor skulle du si noe som gjør den sanne Gud vred, slik at han må ødelegge det du har bygd opp med dine hender?+ 7 For når man er opptatt av altfor mye, fører det til drømmer,+ og når man bruker mange ord, fører det til at man sier meningsløse ting. Men frykt den sanne Gud.+

8 Hvis du ser at den fattige blir undertrykt, og at rett og rettferdighet blir krenket i det området du bor i, så ikke bli overrasket.+ For den høye embetsmannen blir selv overvåket av en som står høyere enn ham, og det finnes også noen som står enda høyere.

9 Utbyttet av jorden blir dessuten fordelt mellom dem alle – selv kongen lever av det som vokser på marken.+

10 Den som elsker sølv, får aldri nok av sølv, og den som elsker rikdom, får aldri nok av inntekt.+ Også dette er meningsløst.+

11 Når velstanden øker, blir det flere som skal leve av den.+ Og hvilke fordeler har eieren, annet enn at han kan se på tingene?+

12 En tjener kan sove søtt, enten han har lite eller mye å spise, men den rikes overflod lar ham ikke sove.

13 Jeg har sett noe svært tragisk under solen: at en mann samlet opp rikdom til skade for seg selv. 14 Rikdommen hans gikk tapt på grunn av et risikabelt prosjekt som gikk galt, og når han blir far til en sønn, har han ingenting igjen.+

15 Like naken som man var da man kom ut av mors liv, skal man gå bort.+ Ikke noe av det man har arbeidet hardt for, kan man ta med seg.+

16 Også dette er svært tragisk: Nøyaktig som man kom, slik skal man gå bort. Så hvilket utbytte har den som fortsetter å arbeide hardt for vinden?+ 17 Hver dag spiser han i mørke, og han er frustrert, syk og sint.+

18 Jeg har sett at dette er godt og riktig: Man bør spise og drikke og nyte fruktene av alt sitt harde arbeid+ under solen i de få levedagene som den sanne Gud har gitt en. For det er den lønnen man får.+ 19 Og når den sanne Gud gir et menneske rikdom og eiendeler+ og gjør det mulig for ham å nyte dette, bør han ta imot sin belønning og glede seg over sitt harde arbeid. Dette er en gave fra Gud.+ 20 Hans levedager vil fly forbi nesten uten at han tenker over det,* for den sanne Gud lar ham være opptatt med det som gleder hans hjerte.+

6 Det er noe annet tragisk som jeg har sett under solen, noe som ofte skjer blant menneskene: 2 Den sanne Gud gir en mann rikdom, eiendeler og ære, slik at han ikke mangler noe av det han ønsker seg.* Likevel lar ikke den sanne Gud ham nyte det, men en fremmed får nyte det. Dette er meningsløst og meget smertefullt. 3 Hvis en mann får hundre barn og lever i mange år og når en høy alder, men han ikke nyter sine gode ting før han går i graven,* må jeg si at et dødfødt barn er bedre stilt enn ham.+ 4 Forgjeves kom det til verden, og i mørke gikk det bort, og dets navn er skjult av mørke. 5 Selv om det aldri så solen eller visste noe som helst, er det likevel bedre stilt* enn en slik mann.+ 6 Hva får man ut av å leve i to ganger tusen år hvis man ikke nyter livets gleder? Går ikke alle til samme sted?+

7 En mann arbeider hardt for å fylle magen,+ og likevel får han aldri tilfredsstilt sin appetitt.* 8 Hvilken fordel har den kloke framfor den tåpelige?+ Eller hvilken nytte har den fattige av å vite hvordan han skal klare seg?* 9 Det er bedre å nyte det øynene ser, enn å vandre etter sine ønsker.* Også dette er meningsløst, som å jage etter vind.

10 Alt som er blitt til, har allerede fått sitt navn, og det er kjent hva et menneske er. Ingen kan argumentere mot* den som er mektigere enn ham selv. 11 Jo flere ord man bruker,* desto mer meningsløst er det. Og hvilken nytte har et menneske av det? 12 Hvem vet hvordan et menneske best kan leve sitt korte og meningsløse liv, som forsvinner som en skygge?+ Hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje under solen etter at han er borte?

7 Et godt navn* er bedre enn god olje,+ og dødsdagen er bedre enn den dagen man ble født. 2 Det er bedre å gå til et hus der det er sorg, enn å gå til et hus der det er fest,+ for døden er slutten for alle mennesker, og det bør de som lever, merke seg. 3 Sorg er bedre enn latter,+ for et trist ansikt forbedrer hjertet.+ 4 De vises hjerte er i sorgens hus, men de ufornuftiges hjerte er i gledens hus.*+

5 Det er bedre å høre på irettesettelse+ fra en vis mann enn å lytte til tåpelige menneskers sang. 6 For den tåpeliges latter+ er som sprakingen av brennende tornekvister under gryten. Også dette er meningsløst. 7 Undertrykkelse kan drive den kloke til å bli gal, og bestikkelser ødelegger hjertet.+

8 Avslutningen på en sak er bedre enn begynnelsen. Det er bedre å være tålmodig enn å være stolt.*+ 9 Ikke vær rask* til å føle deg krenket,+ for det å føle seg krenket er noe som kjennetegner de ukloke.*+

10 Ikke si: «Hvorfor var alt bedre i gamle dager?» For det er ikke visdom som får deg til å spørre om dette.+

11 Visdom sammen med en arv er noe godt og til nytte for dem som ser dagslyset.* 12 For visdom er til beskyttelse+ slik penger er til beskyttelse,+ men fordelen med kunnskap og visdom er at de holder et menneske i live.+

13 Tenk over det som den sanne Gud har gjort. Hvem kan rette ut det som han har gjort krokete?+ 14 På en god dag skal du gjøre godt,+ men på en dårlig dag* skal du tenke over at Gud har skapt både den ene og den andre dagen.+ Menneskene kan derfor ikke være sikre på* hva som vil skje med dem i framtiden.+

15 I løpet av mitt meningsløse liv+ har jeg sett alt – alt fra den rettferdige som blir utslettet selv om han er rettferdig,+ til den onde som lever lenge til tross for sin ondskap.+

16 Vær ikke altfor rettferdig,+ og oppfør deg ikke altfor klokt.+ Hvorfor skulle du ødelegge deg selv?+ 17 Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke ufornuftig.+ Hvorfor skulle du dø for tidlig?+ 18 Det er best at du både holder fast ved den første advarselen og lar være å gi slipp på den andre,+ for den som frykter Gud, vil rette seg etter begge.

19 Visdom gjør den kloke mektigere enn ti sterke menn i en by.+ 20 Det finnes ikke noe rettferdig menneske på jorden som alltid gjør godt og aldri synder.+

21 Ikke vær altfor opptatt av det folk sier,+ ellers kunne du risikere å høre din tjener si noe negativt om* deg. 22 For du vet godt i ditt hjerte at du også mange ganger har sagt noe negativt om andre.+

23 Jeg brukte min visdom og vurderte alt dette, og jeg sa: «Jeg vil bli vis.» Men det var utenfor min rekkevidde. 24 Det som er blitt til, er utilgjengelig og svært dypt. Hvem kan forstå det?+ 25 Jeg bestemte meg for å forstå, utforske og søke etter visdommen og årsaken til alt, og jeg ville forstå ufornuftens ondskap og galskapens tåpelighet.+ 26 Da fant jeg ut dette: Bitrere enn døden er den kvinnen som er som en jegers nett. Hennes hjerte er som en slepenot, og hennes hender er som lenker. Den som gleder den sanne Gud, slipper unna henne,+ men synderen blir fanget av henne.+

27 «Dette har jeg funnet ut», sier forsamleren.+ «Jeg har undersøkt det ene etter det andre for å komme fram til min konklusjon, 28 men det jeg hele tiden søkte etter, har jeg ikke funnet. Én mann* blant tusen har jeg funnet, men jeg har ikke funnet en kvinne blant dem. 29 Det eneste jeg har funnet ut, er dette: Den sanne Gud skapte menneskene rettferdige,+ men de har gått sine egne veier.»*+

8 Hvem er som den vise? Hvem har løsningen på et problem?* Visdom får et menneskes ansikt til å lyse opp og mildner hans strenge utseende.

2 Jeg sier: «Adlyd kongens ordre+ av respekt for den eden du har sverget overfor Gud.+ 3 Skynd deg ikke bort når du står foran ham.+ Ta ikke standpunkt for noe som er galt,+ for han kan gjøre hva han vil. 4 For kongens ord står fast.+ Hvem kan si til ham: ‘Hva er det du gjør?’»

5 Den som holder hans bud, skal ikke oppleve noe ondt,+ og den som har et vist hjerte, vet når og hvordan ting skal gjøres.*+ 6 Menneskene har mange problemer, men det er en tid og en framgangsmåte* for alt.+ 7 Ingen vet jo hva som vil skje, så hvem kan si hvordan det vil skje?

8 Ingen mennesker har makt over livskraften* eller kan holde den tilbake, og på samme måte har ingen makt over dødsdagen.+ Ingen blir sendt hjem når det er krig, og ondskapen vil ikke la de onde slippe unna.*

9 Alt dette har jeg sett, og jeg har tenkt nøye over alt som er blitt gjort under solen. Gjennom alle tider har mennesker hersket over andre mennesker til skade for dem.+ 10 Og jeg så at de onde ble gravlagt, de som pleide å gå inn og ut fra det hellige sted, men de ble snart glemt i den byen der de hadde oppført seg slik.+ Også dette er tomt og meningsløst.

11 Når noen ikke straks blir straffet for sine onde gjerninger,+ får menneskenes hjerte mot til å gjøre det som er ondt.+ 12 Selv om en synder handler ondt hundre ganger og likevel lever lenge, vet jeg at det vil ende godt for dem som frykter den sanne Gud, nettopp fordi de frykter ham.+ 13 Men det vil ikke gå bra med den onde,+ og han kommer ikke til å forlenge sitt liv, som er lik en skygge,+ fordi han ikke frykter Gud.

14 Det er noe meningsløst* som skjer her på jorden: Noen rettferdige blir behandlet som om de var onde,+ og noen onde blir behandlet som om de var rettferdige.+ Jeg sier: Også dette er meningsløst.

15 Derfor anbefaler jeg at man gleder seg,+ for det er ikke noe bedre for menneskene å gjøre under solen enn å spise og drikke og være glade. Dette skal de gjøre samtidig som de arbeider hardt i løpet av de levedagene+ som den sanne Gud har gitt dem under solen.

16 Jeg gikk inn for å skaffe meg visdom og for å få oversikt over alt det som skjer på jorden,+ og jeg sov verken dag eller natt.* 17 Da tenkte jeg over alt det den sanne Gud gjør, og jeg innså at menneskene ikke kan forstå det som skjer under solen.+ Uansett hvor hardt de prøver, kan de ikke forstå det. Selv om de påstår at de er kloke nok til å skjønne det, kan de likevel ikke forstå det.+

9 Jeg merket meg alt dette, og jeg kom fram til at de rettferdige og de vise og det de gjør, er i den sanne Guds hånd.+ Menneskene kjenner ikke til den kjærligheten eller det hatet som fantes før dem. 2 Det ender likt for alle+ – de rettferdige og de onde,+ de gode og de rene og de urene, de som ofrer, og de som ikke ofrer. Den gode er lik synderen, og den som sverger en ed, er lik den som er forsiktig med å sverge en ed. 3 Dette er noe frustrerende som skjer under solen: Fordi det ender likt for alle,+ er menneskenes hjerte fullt av det som er ondt, og det er galskap i deres hjerte hele deres liv, og så dør de!*

4 Det er håp for alle som lever, for det er bedre å være en levende hund enn en død løve.+ 5 For de levende vet at de skal dø,+ men de døde vet slett ingen ting.+ Og de får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.+ 6 Deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er allerede forsvunnet, og de har ikke lenger noen del i det som skjer under solen.+

7 Spis din mat med glede, og drikk din vin med fryd i hjertet,+ for den sanne Gud har allerede godkjent det du gjør.+ 8 Gå alltid i hvite klær,* og hell stadig olje på hodet.+ 9 Nyt livet sammen med din elskede kone+ alle dager i ditt korte* liv som Han har gitt deg under solen, ja alle dine flyktige dager. For det er den lønnen du får* i livet for det harde arbeidet som du strever med under solen.+ 10 Alt du kan gjøre med din hånd, det skal du gjøre med hele din kraft. For i graven,* som du går til, er det verken arbeid eller planlegging eller kunnskap eller visdom.+

11 Jeg har også sett noe annet under solen: Det er ikke alltid de raske som vinner løpet, de sterke som vinner krigen,+ de kloke som har noe å spise, de intelligente som er rike,+ eller de med mye kunnskap som lykkes.+ For alle blir rammet av uventede hendelser på uventede tidspunkter.* 12 For mennesket kjenner ikke sin tid.+ Akkurat som fisker fanges i et dødelig garn og fugler fanges i en felle, slik blir menneskene fanget når de plutselig rammes av ulykke.

13 Når det gjelder visdommen under solen, så jeg også dette, og det gjorde inntrykk på meg: 14 Det var en liten by der det bare bodde noen få menn. En mektig konge kom imot den, omringet den og bygde store beleiringsverker mot den. 15 I byen bodde det en fattig, men vis mann, og han reddet byen ved sin visdom. Men ingen husket denne fattige mannen.+ 16 Og jeg sa til meg selv: «Visdom er bedre enn styrke.+ Likevel ser man ned på den fattiges visdom, og ingen retter seg etter det han sier.»+

17 Det er bedre å høre på det som den kloke sier i stillhet, enn å rette seg etter ropene til en som hersker blant tåpelige mennesker.

18 Visdom er bedre enn krigsvåpen, men en enkelt synder kan ødelegge mye godt.+

10 Slik som døde fluer får parfymemakerens olje til å stinke og boble, slik kan litt tåpelighet veie mer enn visdom og ære.+

2 Den vises hjerte leder ham på rett vei,* men den ufornuftiges hjerte leder ham på gale veier.*+ 3 Uansett hvor den tåpelige går, mangler han forstand,*+ og han lar alle få vite at han er tåpelig.+

4 Hvis en herskers vrede* flammer opp mot deg, så forlat ikke din plass,+ for ro mildner store synder.+

5 Det er noe frustrerende jeg har sett under solen, en feil som gjøres av dem som har makt:+ 6 Dumheten blir satt i mange høye stillinger, men de rike* forblir i lave stillinger.

7 Jeg har sett tjenere sitte på hesteryggen, mens fyrster har gått til fots som tjenere.+

8 Den som graver en grav, kan selv falle i den,+ og den som river en steinmur, kan bli bitt av en slange.

9 Den som bryter stein, kan skade seg, og den som kløver vedkubber, utsetter seg for fare.*

10 Hvis et jernredskap er sløvt og man ikke sliper eggen, må man bruke mye krefter. Men visdom hjelper en til å lykkes.

11 Hvis slangen biter før den er blitt temmet,* hjelper det ikke å være en dyktig slangetemmer.*

12 Ord fra den vises munn fører til velvilje,+ men den tåpelige ødelegger for seg selv med sine lepper.+ 13 Det første som kommer fra hans munn, er dumhet,+ og det siste er katastrofal galskap. 14 Likevel fortsetter den tåpelige å snakke.+

Et menneske vet ikke hva som vil hende. Hvem kan fortelle ham hva som vil skje når han er borte?+

15 Den tåpelige blir utslitt av sitt harde arbeid, han vet ikke engang hvordan han skal finne veien til byen.

16 Det er tragisk for et land når kongen bare er en gutt+ og fyrstene begynner å feste allerede om morgenen. 17 Et land kan være lykkelig når kongen kommer fra en høytstående familie og fyrstene spiser og drikker i rett tid for å få nye krefter, ikke for å bli fulle.+

18 Når latskapen er stor, siger takbjelkene, og når hendene ikke vil arbeide, lekker det i huset.+

19 Brød* gir godt humør, og vin gjør livet glederikt,+ men man må ha penger for å skaffe alt man har behov for.+

20 Ikke engang i tankene* skal du forbanne* kongen.+ Selv ikke i ditt soverom skal du forbanne en som er rik. For en fugl* kan bringe det* videre, og en skapning med vinger kan gjenta det som ble sagt.

11 Kast* ditt brød på vannet,+ for etter mange dager vil du finne det igjen.+ 2 Gi noe av det du har, til sju, ja til åtte,+ for du vet ikke hvilken ulykke som vil skje på jorden.

3 Hvis skyene er fulle av vann, vil de tømme regn ut over jorden. Og hvis et tre faller, enten det er mot sør eller mot nord, blir det liggende der det faller.

4 Den som holder øye med vinden, får aldri sådd, og den som ser på skyene, får aldri høstet.+

5 Like lite som du forstår hvordan livskraften* virker i knoklene til et barn som vokser i en gravid kvinne,+ like lite forstår du den sanne Guds gjerninger, han som gjør alt.+

6 Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile før det blir kveld.+ For du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om det går like bra med begge deler.

7 Lyset er skjønt, og det er godt for øynene å se solen. 8 Hvis et menneske skulle leve i mange år, bør han glede seg over dem alle.+ Men han bør huske at det kan bli mange mørke dager. Alt som kommer, er tomt og meningsløst.+

9 Gled deg, du ungdom, mens du er ung, og la ditt hjerte være glad og fornøyd i ungdomstiden. Følg de veiene som ditt hjerte vil du skal følge, og gå dit dine øyne leder deg. Men vær klar over at den sanne Gud vil kreve deg til regnskap* for alt dette.+ 10 Fjern derfor det som plager deg, fra ditt hjerte, og hold det som er skadelig, borte fra din kropp. For ungdomstiden er snart forbi, og livets vår er kort.*+

12 Tenk på din Store Skaper mens du er ung,+ før de vanskelige* dagene kommer,+ de årene da du vil si: «Jeg har ingen glede av dem», 2 før solen og lyset og månen og stjernene formørkes,+ og før skyene kommer tilbake etter* styrtregnet. 3 På den dagen skjelver de som vokter huset, og de sterke mennene blir krokete. Jentene slutter å male på kvernen fordi de er blitt få, og kvinnene som ser ut gjennom vinduene, synes det er mørkt.+ 4 Dørene mot gaten er blitt lukket, og lyden fra kvernen blir svak. Man står opp når en fugl kvitrer, og stemmene til alle sangens døtre stilner.+ 5 Da er man redd for høyder, og det er skremmende ting på gaten. Mandeltreet blomstrer,+ gresshoppen sleper seg fram, og kapersbæret mister sin virkning.* For mennesket er på vei til sitt varige hus,+ og de sørgende går omkring på gaten.+ 6 Ja, tenk på din Skaper før sølvsnoren tas bort og gullskålen slås i stykker, før krukken ved kilden knuses og brønnhjulet blir ødelagt. 7 Da vender støvet tilbake til jorden,+ der det var før, og livskraften* vender tilbake til den sanne Gud, som ga den.+

8 «Fullstendig meningsløst!»* sier forsamleren.+ «Alt er tomt og meningsløst.»+

9 Forsamleren var ikke bare selv blitt vis, men han delte også hele tiden sin kunnskap med folket.+ Han tenkte dypt og gjorde grundige undersøkelser for å samle* mange ordspråk.+ 10 Forsamleren gikk inn for å uttrykke seg på en tiltalende måte+ og å skrive ned det som er nøyaktig og sant.

11 De vises ord er som oksedriveres piggstaver,+ og deres samlede ordspråk er som spikre som er slått godt inn. De kommer fra en og samme hyrde. 12 Men ellers, min sønn, vil jeg advare deg: Det er ingen ende på hvor mange bøker som skrives, og det er anstrengende for kroppen å bruke mye tid på å granske dem.+

13 Dette er konklusjonen, etter at alt er blitt hørt: Ha dyp respekt for* den sanne Gud+ og hold hans bud,+ for dette er alt menneskene er forpliktet til å gjøre.+ 14 For den sanne Gud skal kreve menneskene til regnskap for alle deres gjerninger, også de som er gjort i det skjulte, og avgjøre om de er gode eller onde.+