HØYSANGEN
2 «Måtte han kysse meg med kyss av sin munn.
For dine uttrykk for kjærlighet er bedre enn vin.+
3 Dine oljer dufter godt.+
Ditt navn er som velluktende olje når den helles ut.+
Derfor elsker de unge kvinnene deg.
4 Ta meg med deg,* la oss løpe.
Kongen har ført meg inn i sine indre rom!
La oss glede og fryde oss over deg!
La oss snakke begeistret om dine uttrykk for kjærlighet – de er bedre enn vin!
Med rette elsker de unge kvinnene deg.
5 Jeg er mørk,* men vakker, dere Jerusalems døtre.
Jeg er som Kedars telt,+ som Salomos teltduker.+
6 Stirr ikke på meg fordi huden min er mørk,
fordi solen har sett lenge på meg.
Brødrene mine ble sinte på meg
og satte meg til å vokte vingårdene,
men min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 Fortell meg, du som jeg elsker så høyt:
Hvor lar du sauene dine beite?+
Hvor lar du dem hvile midt på dagen?
Hvorfor skulle jeg bli som en kvinne med slør*
blant de andre gjeternes flokker?»
8 «Hvis du ikke vet det, du vakreste av alle kvinner,
så følg sporene etter flokken,
og la dine geitekillinger beite i nærheten av gjeternes telt.»
9 «Min elskede, jeg vil sammenligne deg med en av hoppene* foran faraos vogner.+
10 Dine pyntede kinn er vakre,*
din hals er vakker med et perlekjede.
11 Vi skal lage gullsmykker* til deg
med sølvperler på.»
13 Min kjære er for meg som en pose med velluktende myrra+
som ligger mellom mine bryster om natten.
15 «Så vakker du er, min elskede!
Så vakker du er! Dine øyne er som duers øyne.»+
16 «Så vakker og tiltalende du er, min kjære.+
Vår seng er ute i det grønne.
17 Bjelkene i vårt hus* er sedre,
taket er einertrær.
2 «Som en lilje blant tornete planter
er min elskede blant de unge kvinnene.»
3 «Som et epletre blant skogens trær
er min kjære blant de unge mennene.
Jeg lengter inderlig etter å sitte i hans skygge,
og hans frukt smaker søtt.
4 Han førte meg inn i festhuset,*
og hans kjærlighet var spent ut som et banner over meg.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode,
og hans høyre hånd omfavner meg.+
7 Jeg ber dere sverge, Jerusalems døtre,
ved gasellene+ og hjortene på marken,
at dere ikke skal prøve å vekke eller tenne kjærligheten i meg før den vil.+
8 Jeg hører lyden av min kjære!
Se, der kommer han,
han klatrer over fjellene, løper over høydene.
9 Min kjære er som en gaselle, som en ung hjort.+
Der er han, han står bak veggen.
Han ser gjennom vinduene,
kikker inn gjennom gitrene.
10 Min kjære snakker til meg, han sier:
‘Reis deg, min elskede,
min vakre venninne, og bli med meg.
11 Se! Vinteren* er over.
Regnet har tatt slutt, det er borte.
13 De tidlige fikenene på fikentreet modner,+
vinrankene står i blomst og sprer sin duft.
Reis deg, min elskede, og kom.
Bli med meg, min vakre venninne.
14 Min due, kom ut fra ditt skjulested i klippen,+
fra ditt ly i fjellveggen.
15 «Fang revene for oss,
de små revene som ødelegger vingårdene,
for våre vingårder står i blomst.»
16 «Min kjære er min, og jeg er hans.+
17 Før brisen kommer* og skyggene flykter
– skynd deg tilbake, min kjære,
som gasellen+ eller den unge hjorten+ på de fjellene som skiller oss fra hverandre.*
3 På min seng lette jeg om natten
etter ham som jeg elsker.+
Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.+
2 Jeg vil stå opp og gå rundt i byen,
i gatene og på torgene,
og lete etter ham som jeg elsker.
Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3 Vaktmennene som gikk sine runder i byen, fant meg, og jeg spurte dem:+
‘Har dere sett ham som jeg elsker?’
4 Like etter at jeg hadde gått forbi dem,
fant jeg ham som jeg elsker.
Jeg holdt fast i ham, jeg ville ikke slippe ham
før jeg fikk ført ham inn i min mors hus,+
inn i det indre rommet til henne som fødte meg.
5 Jeg ber dere sverge, Jerusalems døtre,
ved gasellene og hjortene på marken,
at dere ikke skal prøve å vekke eller tenne kjærligheten i meg før den vil.»+
6 «Hva er dette som kommer opp fra ødemarken som røyksøyler,
duftende av myrra og virak,
av alle de velluktende krydderne en handelsmann selger?»+
7 «Det er Salomos bærestol.*
Seksti sterke krigere omgir den,
seksti av Israels sterke krigere,+
8 alle væpnet med sverd,
opplært til å føre krig,
hver og en med sitt sverd ved hoften
til beskyttelse mot nattens redsler.»
9 «Det er kong Salomos kongelige bærestol
som han laget seg av trær fra Libanon.+
10 Stolpene laget han av sølv,
støttene av gull.
11 «Gå ut, Sions døtre,
og se på kong Salomo,
som bærer den bryllupskransen* hans mor+ laget til ham
på bryllupsdagen hans,
på den dagen da hans hjerte frydet seg.»
4 «Så vakker du er, min elskede!
Så vakker du er!
Dine øyne er som duers øyne bak ditt slør.
Ditt hår er som en flokk av geiter
som bølger nedover Gịlead-fjellene.+
2 Dine tenner er som en flokk av nyklipte sauer
som har kommet opp etter å ha blitt vasket.
Alle har tvillinger,
og ingen har mistet sine lam.
3 Dine lepper er som et skarlagenrødt bånd,
og din tale er behagelig.
Som en del av et granateple
er dine kinn* bak ditt slør.
4 Din hals+ er som Davidstårnet,+
bygd med lag av stein,
som tusen skjold er hengt på,
alle rundskjoldene til de sterke krigerne.+
7 «Alt ved deg er vakkert, min elskede.+
Du er uten feil.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud,
kom med meg fra Libanon.+
Stig ned fra toppen av Amạna,*
fra toppen av Senir, toppen av Hermon,+
fra løvenes huler, fra leopardenes fjell.
9 Du har fanget mitt hjerte,+ min søster, min brud,
du har fanget mitt hjerte med et eneste blikk,
med en eneste perle på ditt halskjede.
10 Du uttrykker din kjærlighet så vakkert,+ min søster, min brud!
Dine uttrykk for kjærlighet er langt bedre enn vin,+
og din parfyme dufter bedre enn noe som helst krydder!+
11 Dine lepper drypper av flytende honning,+ min brud.
Det er honning og melk under din tunge,+
og duften av klærne dine er som duften fra Libanon.
12 Min søster og brud er som en lukket hage,
en lukket hage, en forseglet kilde.
13 Din hage* er et paradis* med granatepler,
med de mest utsøkte frukter, med hennabusker og nardusplanter,
14 med nardus+ og safran, kalmus*+ og kanel,+
med alle slags viraktrær, myrra og aloe,*+
sammen med alle de fineste velluktende planter.+
15 Du er en kilde i en hage, en brønn med friskt vann,
rennende bekker fra Libanon.+
16 Våkn opp, nordavind.
Kom inn, sønnavind.
Pust* på min hage.
La dens dufter spre seg.»
«La min kjære komme inn i sin hage
og spise dens utsøkte frukter.»
5 «Jeg har kommet inn i min hage,+
min søster, min brud.
Jeg har plukket min myrra og mitt krydder.+
Jeg har spist min vokskake og min honning.
Jeg har drukket min vin og min melk.»+
«Spis, kjære venner!
Drikk og la dere beruse av uttrykk for kjærlighet!»+
2 «Jeg sover, men mitt hjerte er våkent.+
Jeg hører lyden av min kjære som banker på.
’Lukk opp for meg, min søster, min elskede,
min due, min feilfrie venninne!
For mitt hode er vått av dugg,
mitt hår av nattens fuktighet.’+
3 Jeg har tatt av meg kjortelen.
Må jeg ta den på igjen?
Jeg har vasket føttene.
Må jeg skitne dem til igjen?
4 Min kjære trakk sin hånd tilbake fra dørhullet,
og mine følelser for ham bruste i meg.
5 Jeg sto opp for å åpne for min kjære.
Mine hender dryppet av myrra,
mine fingre av flytende myrra,
det dryppet ned på låsens håndtak.
6 Jeg åpnet for min kjære,
men min kjære hadde snudd og gått.
Jeg* ble fortvilet fordi han var borte.*
Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.+
Jeg ropte på ham, men han svarte ikke.
7 Vaktmennene som gikk sine runder i byen, fant meg.
De slo meg, de såret meg.
Vaktmennene på murene rev av meg sjalet.*
8 Jeg ber dere sverge, Jerusalems døtre:
Hvis dere finner min kjære,
så fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.»
9 «Hvordan er din kjære bedre enn alle andres kjære,
du vakreste blant kvinner?
Hvordan er din kjære bedre enn alle andres kjære,
siden du ber oss om å sverge noe slikt?»
10 «Min kjære er rødkinnet og blendende vakker,
han skiller seg ut blant ti tusen.
11 Hans hode er gull, det fineste gull.
Håret er som svaiende palmeblader,*
det er svart som ravnen.
13 Hans kinn er som et duftende blomsterbed,+
som et knippe av velluktende urter.
Hans lepper er liljer, de drypper av flytende myrra.+
14 Hans hender er sylindere av gull, dekorert med krysolitt.
Hans mage er polert elfenben, dekket med safirer.
15 Hans ben er marmorsøyler på sokler av det fineste gull.
Han er vakker som Libanon, utsøkt som sedrene.+
Slik er min kjære, slik er min elskede, Jerusalems døtre.»
6 «Hvor har din kjære tatt veien,
du vakreste blant kvinner?
Hvilken vei har din kjære gått?
La oss lete etter ham sammen med deg.»
2 «Min kjære har gått ned til sin hage,
til bedene med duftende krydderplanter.
Der gjeter han flokken mellom hagene
og plukker liljer.+
3 Jeg tilhører min kjære,
og min kjære tilhører meg.+
Han gjeter blant liljene.»+
4 «Du er like vakker som Tirsa,*+ min elskede,+
like praktfull som Jerusalem,+
like imponerende som hærer rundt sine bannere.+
5 Vend dine øyne+ bort fra meg,
for jeg blir helt overveldet når du ser på meg.
Ditt hår er som en flokk av geiter
som bølger nedover Gịleads fjellsider.+
6 Dine tenner er som en flokk av sauer
som har kommet opp etter å ha blitt vasket.
Alle har tvillinger,
og ingen har mistet sine lam.
7 Som en del av et granateple
er dine kinn* bak ditt slør.
9 Men det er bare én som er min due,+ min feilfrie venninne.
Hun er sin mors eneste,
hjertebarnet* til kvinnen som fødte henne.
De unge kvinnene ser henne og roser henne,
dronninger og medhustruer lovpriser henne.
10 ‘Hvem er hun som stråler* som daggryet,
hun som er like vakker som fullmånen,
like ren som sollyset,
like imponerende som hærer rundt sine bannere?’»+
11 «Jeg gikk ned til hagen med nøttetrær+
for å se hva som hadde vokst fram i dalen,*
for å se om vinranken hadde satt skudd,
og om granatepletrærne hadde slått ut i blomst.
12 Før jeg var klar over det,
hadde min lengsel etter å se dette* ført meg
til mitt edle* folks kongelige vogner.»
13 «Kom tilbake, kom tilbake, du kvinne fra Sjulam!
Kom tilbake, kom tilbake,
så vi kan få se deg!»
«Hvorfor vil dere se på kvinnen fra Sjulam?»+
«Fordi det er som å se to dansende grupper!»*
7 «Dine føtter er vakre i sandalene dine,
du edle datter!
Dine runde hofter er som smykker,
et verk av en kunstners hånd.
2 Din navle er en rund skål.
La den aldri mangle krydret vin.
Din mage er en hvetehaug,
omgitt av liljer.
3 Dine bryster er som to kalver,
en gaselles tvillinger.+
4 Din hals+ er som et elfenbenstårn.+
Din nese er som Libanon-tårnet
som ser mot Damaskus.
Kongen er helt betatt* av dine bølgende lokker.
6 Så vakker du er, og så tiltalende du er,
elskede kvinne, du overgår de største gleder!
7 Din skikkelse er som en palme,
og dine bryster er som daddelklaser.+
8 Jeg sa: ‘Jeg skal klatre opp i palmen
og plukke frukten på grenene.’
Måtte dine bryster være som drueklaser,
din pust som velluktende epler
9 og din munn* som den beste vin.»
«La min kjære få nyte vinen,
som flyter mykt over leppene til dem som sover.
10 Jeg tilhører min kjære,+
og det er meg han lengter etter.
12 La oss stå tidlig opp og gå til vingårdene
for å se om vinranken har satt skudd,
om blomstene har sprunget ut,+
om granatepletrærne blomstrer.+
Der skal jeg gi uttrykk for min kjærlighet til deg.+
Både nyplukket og tørket* frukt
har jeg spart til deg, min kjære.
8 Om du bare var som min bror,
en som min mor hadde ammet!
Da kunne jeg kysse deg hvis vi møttes ute,+
og ingen ville se ned på meg.
Jeg skulle gi deg krydret vin å drikke
og nypresset saft av granatepler.
3 Hans venstre hånd skulle være under mitt hode,
og hans høyre hånd skulle omfavne meg.+
4 Jeg ber dere sverge, Jerusalems døtre,
at dere ikke skal prøve å vekke eller tenne kjærligheten i meg før den vil.»+
5 «Hvem er det som kommer opp fra ødemarken
og støtter seg til sin kjære?»
«Under epletreet vekket jeg deg.
Der hadde din mor fødselsveer.
Der fødte hun deg med smerter.
6 Sett meg som et segl på ditt hjerte,
som et segl på din arm.
Kjærlighetens ild er en flammende ild, den er Jahs* flamme.+
Hvis en mann ville tilby all rikdommen i sitt hus for kjærligheten,
ville folk ha sett på tilbudet hans* med dyp forakt.»
8 «Vi har en liten søster+
som ennå ikke har fått bryster.
Hva skal vi gjøre for vår søster
den dagen noen ber om å få henne til kone?»
9 «Hvis hun er en mur,
bygger vi en murkrans av sølv på henne,
men hvis hun er en dør,
sperrer vi for henne med en planke av seder.»
10 «Jeg er en mur,
og mine bryster er som tårn.
Han kan se at jeg er
en kvinne som har funnet fred.
11 Salomo hadde en vingård+ i Baal-Hamon.
Han betrodde vingården til dem som skulle passe på den.
Hver av dem kom med tusen sølvstykker for dens frukt.
12 Jeg har min egen vingård, og den er min.
De tusen sølvstykkene* er dine, Salomo,
og de som passer frukten, skal få to hundre.»
13 «Du kvinne som bor i hagene,+
vennene er ivrige etter å høre din stemme.
La meg få høre den.»+
14 «Skynd deg, min kjære,
og løp som en gaselle+
eller som en ung hjort
over fjellene som dufter av krydderplanter.»
El.: «Den ypperste sang».
Bokst.: «Dra meg etter deg».
Bokst.: «svart».
El.: «sørgeslør».
El.: «med en av mine hopper».
El. muligens: «Dine kinn er vakre mellom hårflettene».
El.: «pannebånd av gull».
Bokst.: «nardus».
El.: «storslagne hus».
El.: «safrankrokus».
Bokst.: «vinhuset».
El.: «Regntiden».
Bokst.: «dagen puster».
El. muligens: «de forrevne fjellene». El.: «Beter-fjellene».
En transportabel stol eller divan, vanligvis overbygd med baldakin, beregnet på personer av høy rang.
El.: «purpurfarget».
El.: «bryllupskronen».
El.: «tinninger».
Bokst.: «dagen puster».
El.: «Antilibanon».
El. muligens: «hud».
El.: «en park; en hage».
En aromatisk gressart.
Se Ordforklaringer.
El.: «Blås forsiktig på».
El.: «Min sjel».
El. muligens: «Min sjel forlot meg da han snakket.»
El.: «sløret».
El. muligens: «som daddelklaser».
El. muligens: «ved kildens kant».
Bokst.: «gane».
El.: «Den herlige by».
El.: «tinninger».
Bokst.: «den rene».
Bokst.: «ser ned».
El.: «elvedalen; wadien».
El.: «hadde min sjel».
El.: «villige».
El.: «se på Mahanajims dans».
Bokst.: «lokkene på ditt hode».
El.: «holdes bundet».
Bokst.: «gane».
Bokst.: «gammel».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
«Jah» er en kortform av navnet Jehova.
El. muligens: «på ham».
Bokst.: «De tusen».