KLAGESANGENE
א [Alef]*
1 Ensom sitter hun, byen som var full av folk!+
Hun er blitt som en enke, hun som var så folkerik blant nasjonene!+
Hun som var en fyrstinne blant provinsene,* er satt til tvangsarbeid!+
ב [Bet]
2 Hun gråter voldsomt om natten,+ kinnene er våte av tårer.
Ikke én av alle elskerne hennes er der for å trøste henne.+
Alle vennene hennes har sviktet henne,+ de er blitt hennes fiender.
ג [Gimel]
3 Juda er ført i eksil+ under lidelse og slaveri.+
Hun må bo blant nasjonene,+ hun finner ikke ro.
Alle hennes forfølgere har innhentet henne midt i hennes vanskeligheter.
ד [Dalet]
4 Veiene til Sion sørger, for det er ingen som kommer til høytiden.+
Alle byportene ligger øde,+ prestene sukker.
Hennes unge kvinner* sørger, og selv føler hun bitter fortvilelse.
ה [He]
5 Hennes motstandere har tatt makten over henne,* fiendene er ubekymret.+
For Jehova har latt sorg komme over henne på grunn av hennes mange synder.+
Fienden har drevet barna hennes foran seg som fanger.+
ו [Waw]
6 Sions datter* har mistet all sin prakt.+
Hennes fyrster er som hjorter som ikke har funnet beite,
kraftløse går de foran forfølgeren.
ז [Zajin]
7 Midt i sin nød og hjemløshet minnes Jerusalem
alle skattene hun hadde før i tiden.+
Da hennes folk falt i hendene på fienden og ingen kom og hjalp henne,+
ח [Het]
8 Jerusalem har syndet grovt.+
Derfor er hun blitt noe avskyelig.
Alle som før æret henne, behandler henne nå med forakt, for de har sett hennes nakenhet.+
Hun sukker+ og vender seg bort i skam.
ט [Tet]
9 Urenheten har tilflekket hennes skjørt.
Hun tenkte ikke på sin framtid.+
Hennes fall var ufattelig stort, det er ingen som trøster henne.
Jehova, se min nød, for fienden triumferer.+
י [Jod]
10 Motstanderen har tatt alle skattene hennes.+
Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom,+
de som du har forbudt å komme inn i din menighet.
כ [Kaf]
11 Hele folket sukker, de leter etter brød.+
De har byttet skattene sine mot noe å spise, bare for å holde seg i live.*
Se på meg, Jehova, se at jeg er blitt som en foraktet kvinne.*
ל [Lamed]
12 Betyr det ingenting for alle dere som går forbi på veien?
Se på meg!
Finnes det noen smerte lik den smerten jeg er blitt påført,
den som Jehova har latt meg lide på sin brennende vredes dag?+
מ [Mem]
13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine knokler,+ og han får makt over dem.
Han har spent ut et nett for mine føtter, han har tvunget meg tilbake.
Han har gjort meg til en forlatt kvinne.
Hele dagen er jeg syk.
נ [Nun]
14 Mine synder er festet på meg som et åk, han har knyttet dem sammen med sine hender.
De er lagt på min nakke, og jeg har ikke flere krefter igjen.
Jehova har gitt meg i hendene på dem som jeg ikke kan holde stand mot.+
ס [Samek]
15 Jehova har tatt fra meg alle mine sterke menn.+
Han har tilkalt en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn.+
Jehova har tråkket jomfruen, Judas datter, i vinpressen.+
ע [Ajin]
16 På grunn av dette gråter jeg,+ tårene strømmer fra øynene mine.
For alle som kunne ha trøstet meg eller gitt meg ny styrke, er langt borte fra meg.
Mine sønner er blitt forlatt, for fienden har seiret.
פ [Pe]
17 Sion har bredt ut hendene,+ det er ingen som trøster henne.
Jehova har befalt at alle som er omkring Jakob, skal vende seg mot ham.+
Jerusalem er blitt noe avskyelig for dem.+
צ [Tsade]
18 Jehova er rettferdig,+ for det er mot hans befalinger* jeg har gjort opprør.+
Hør, alle dere folk, og se min smerte!
Mine unge kvinner* og mine unge menn er ført i fangenskap.+
ק [Qof]
19 Jeg ropte på elskerne mine, men de sviktet meg.+
ר [Resj]
20 Se, Jehova, for jeg er i stor nød.
I mitt indre* er det uro.
Mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har vært svært opprørsk.+
Ute gjør sverdet meg barnløs,+ inne i huset herjer døden.
ש [Sin]
21 Folk har hørt mine sukk, det er ingen som trøster meg.
Alle mine fiender har hørt om min ulykke.
De gleder seg over at du har gjort dette.+
Men den dagen skal komme da du skal gjøre det du har kunngjort,+ og da skal de bli som meg.+
ת [Taw]
22 Måtte du merke deg all deres ondskap og straffe dem,+
slik du har straffet meg for alle mine synder.
For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.
א [Alef]
2 I sin vrede har Jehova dekket Sions datter med en mørk sky!
Han har kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden.+
Han har ikke tenkt på sin fotskammel+ på sin vredes dag.
ב [Bet]
2 Uten medfølelse har Jehova slukt alle Jakobs boliger.
I sin vrede har han revet ned festningene til Judas datter.+
Han har styrtet riket og hennes fyrster+ ned til jorden og vanhelliget dem.+
ג [Gimel]
3 I brennende vrede har han brutt ned all styrke* i Israel.
Han trakk sin høyre hånd tilbake da fienden kom,+
og i Jakob brant han som en ild som fortærte alt rundt seg.+
ד [Dalet]
4 Han har spent* sin bue som en fiende, som en motstander står han klar med sin høyre hånd.+
Han drepte alle som ble sett på som dyrebare.+
Og han øste ut sin harme som en ild+ i teltet til Sions datter.+
ה [He]
5 Jehova er blitt som en fiende.+
Han har slukt Israel.
Han har slukt alle hennes tårn
og ødelagt alle festninger.
Og han fyller Judas datter med sorg og klage.
ו [Waw]
6 Han går hardt fram mot sin hytte,+ som om den var et skur i en hage.
Han har gjort slutt på* sin høytid.+
Jehova har latt høytid og sabbat bli glemt i Sion,
og i sin voldsomme harme forkaster han både konge og prest.+
ז [Zajin]
7 Jehova har forkastet sitt alter.
Han har vraket sin helligdom.+
Han har overgitt festningstårnenes murer i hendene på fiendene.+
De har ropt høyt i Jehovas hus,+ som på en høytidsdag.
ח [Het]
8 Jehova har bestemt seg for å rive ned muren rundt Sions datter.+
Han har strakt ut målesnoren.+
Han har ikke holdt sin hånd tilbake fra å ødelegge,*
og han får festningsvoll og mur til å sørge.
Begge har mistet sin styrke.
ט [Tet]
9 Byens porter har sunket ned i jorden.+
Han har brutt i stykker og ødelagt bommene.
Kongen og fyrstene er blant nasjonene.+
Det finnes ingen lov,* og profetene får ikke noe syn fra Jehova.+
י [Jod]
10 De eldste hos Sions datter sitter tause på bakken.+
De kaster jord på hodet og er kledd i sekkelerret.+
Jerusalems unge kvinner* bøyer hodet mot jorden.
כ [Kaf]
11 Øynene mine er utslitt av å gråte.+
I mitt indre* er det uro.
Min lever er tømt ut på jorden, for datteren,* mitt folk, har falt,+
og barn og spedbarn segner om på torgene i byen.+
ל [Lamed]
12 De spør mødrene sine: «Hvor er det brød og vin?»+
Lik sårede segner de om på torgene i byen,
deres liv ebber ut i mødrenes armer.
מ [Mem]
13 Hva kan jeg bruke som eksempel,
eller hva kan jeg sidestille deg med, Jerusalems datter?
Hva kan jeg sammenligne deg med for å trøste deg, du jomfru, Sions datter?
For ditt sammenbrudd er så stort som havet.+ Hvem kan helbrede deg?+
נ [Nun]
14 Synene til dine profeter var falske og tomme,+
og de avslørte ikke din synd, så ditt fangenskap kunne bli avverget.+
Budskapene deres kom fra falske og villedende syner.+
ס [Samek]
15 Alle som går forbi på veien, klapper i hendene for å håne deg.+
De plystrer overrasket+ og rister på hodet over Jerusalems datter, og de sier:
«Er dette den byen som man sa dette om: ‘Den er fullkommen i skjønnhet, til glede for hele jorden’?»+
פ [Pe]
16 Mot deg har alle dine fiender åpnet munnen.
De plystrer hånlig og skjærer tenner og sier: «Vi har slukt henne.+
Dette er dagen vi har ventet på!+ Den har kommet, og vi har fått oppleve den!»+
ע [Ajin]
17 Jehova har gjort det han hadde tenkt.+ Han har oppfylt sitt ord,+
det han ga befaling om for lenge siden.+
Han har revet ned uten medfølelse.+
Han har latt fienden glede seg over deg. Han har gitt dine motstandere større styrke.*
צ [Tsade]
18 Deres hjerte roper til Jehova, du Sions datters mur.
La tårene strømme ned som en elv dag og natt.
Unn deg ingen ro, gi ikke dine øyne* hvile.
ק [Qof]
19 Stå opp! Rop høyt om natten, når nattevaktene begynner.
Utøs ditt hjerte som vann for Jehovas ansikt.
Løft hendene til ham og be for dine barns liv,
for dem som segner om av sult på hvert gatehjørne.+
ר [Resj]
20 Se, Jehova, se på den som du har straffet.
Skal kvinnene måtte spise sine egne barn,* som de har født velskapte?+
Skal prester og profeter bli drept i Jehovas helligdom?+
ש [Sin]
21 I gatene ligger gutter og gamle menn døde på bakken.+
Mine unge kvinner* og mine unge menn har falt for sverdet.+
Du har drept på din vredes dag, uten medfølelse har du slaktet ned.+
ת [Taw]
22 Slik man kaller sammen til en høytidsdag,+ kalte du på redsler fra alle kanter.
På Jehovas vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde.+
De som jeg hadde født* og oppfostret, ble utryddet av min fiende.+
א [Alef]
3 Jeg er en mann som har sett folk lide på grunn av hans vredes kjepp.
2 Han har drevet meg ut og lar meg gå i mørke, ikke i lys.+
3 Ja, han vender sin hånd mot meg gang på gang, dagen lang.+
ב [Bet]
4 Han har fått mitt kjøtt og min hud til å tæres bort.
Han har knust knoklene mine.
5 Han har beleiret meg, han har omringet meg med bitter gift+ og med vanskeligheter.
6 Han har tvunget meg til å bo på mørke steder, lik dem som døde for lenge siden.
ג [Gimel]
7 Han har murt meg inne, så jeg ikke kan flykte.
Han har bundet meg med tunge kobberlenker.+
8 Og når jeg desperat roper om hjelp, avviser* han min bønn.+
9 Han har sperret mine veier med tilhogde steiner.
Han har gjort mine stier krokete.+
ד [Dalet]
10 Han ligger på lur som en bjørn for å angripe meg, som en løve i bakhold.+
12 Han har spent* sin bue, og han stiller meg opp som mål for pilen.
ה [He]
13 Han har gjennomboret mine nyrer med pilene* fra sitt kogger.
14 Jeg er blitt til latter for alle folkene, de synger om meg dagen lang.
15 Han har mettet meg med det som er bittert, og fylt meg med malurt.+
ו [Waw]
16 Han knuser tennene mine med grus,
han får meg til å krype sammen i asken.+
17 Du tar freden fra meg, jeg har glemt hvordan det er å ha det godt.
18 Jeg sa: «Min prakt har gått tapt, jeg håper ikke lenger på Jehova.»
ז [Zajin]
19 Husk min nød og min hjemløshet,+ malurten og den bitre giften.+
20 Du* kommer til å huske det og bøye deg ned til meg.+
21 Dette legger jeg meg på hjertet. Derfor vil jeg vente tålmodig på deg.+
ח [Het]
22 Det er på grunn av Jehovas lojale kjærlighet at vi ikke har gått til grunne,+
for hans barmhjertighet tar aldri slutt.+
23 Den fornyes hver morgen,+ din trofasthet er stor.+
24 «Jehova er min andel»,+ har jeg sagt, «derfor vil jeg vente tålmodig på ham.»+
ט [Tet]
25 Jehova er god mot den som håper på ham,+ mot den som fortsetter å søke ham.+
26 Det er bra å vente i taushet*+ på å bli reddet av Jehova.+
27 Det er bra for en mann å bære åk i sin ungdom.+
י [Jod]
28 La ham sitte alene og være stille når Gud legger det på ham.+
29 La ham bøye seg og trykke ansiktet ned i støvet.+ Kanskje det fortsatt er håp.+
30 La ham vende kinnet til den som slår ham, la ham bli overøst med fornærmelser.
כ [Kaf]
31 For Jehova vil ikke forkaste oss for alltid.+
32 Selv om han har forårsaket sorg, skal han også i sin store lojale kjærlighet vise barmhjertighet.+
33 For det å påføre menneskene sorg og smerte er ikke noe han ønsker å gjøre.+
ל [Lamed]
34 Å knuse alle jordens fanger+ under føttene,
35 å nekte noen rettferdig behandling framfor Den Høyeste,+
36 å bedra noen i en rettssak
– Jehova tolererer ikke slikt.
מ [Mem]
37 Hvem kan vel befale noe og få det gjennomført, hvis ikke Jehova har sagt at det skal skje?
38 Fra Den Høyestes munn
kommer det ikke både ondt og godt.
39 Hvorfor skulle en som lever, klage over konsekvensene av sin synd?+
נ [Nun]
40 La oss undersøke og granske våre veier,+ og la oss vende tilbake til Jehova.+
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen:+
42 «Vi har syndet og vært opprørske,+ og du har ikke tilgitt.+
ס [Samek]
44 Du har sperret adgangen til deg selv med en sky, så våre bønner ikke når fram.+
45 Du gjør oss til skrap og avfall blant folkene.»
פ [Pe]
46 Alle våre fiender åpner munnen mot oss.+
47 Redsel og feller er blitt vår lodd+ – ødeleggelse og sammenbrudd.+
48 Tårer strømmer fra øynene mine på grunn av sammenbruddet til datteren, mitt folk.+
ע [Ajin]
49 Øynene mine gråter uten stans, uten opphold,+
50 helt til Jehova vender blikket ned fra himmelen og ser.+
51 Det gjør meg vondt å se alle min bys døtre.*+
צ [Tsade]
52 Uten grunn har mine fiender jaktet på meg som en fugl.
53 De har brakt mitt liv til taushet i gravens dyp, de kastet stein på meg.
54 Vannet flommet over hodet mitt, og jeg sa: «Det er ute med meg!»
ק [Qof]
55 Jeg ropte ditt navn, Jehova, fra gravens dyp.+
56 Lytt til meg! Lukk ikke øret for mitt rop om hjelp og lindring.
57 Den dagen jeg ropte til deg, nærmet du deg. Du sa: «Vær ikke redd.»
ר [Resj]
58 Du har ført min sak, Jehova, du har løskjøpt mitt liv.+
59 Du har sett hvilken urett jeg lider, Jehova. Jeg ber deg, gi meg rettferdighet!+
60 Du har sett hvor hevnlystne de er, alle deres onde planer mot meg.
ש [Sin] eller [Sjin]
61 Du har hørt deres hån, Jehova, alle deres onde planer mot meg,+
62 ordene som kommer fra mine fienders lepper, og hvordan de hvisker om meg dagen lang.
63 Se på dem! Enten de sitter eller står, gjør de narr av meg i sangene sine.
ת [Taw]
64 Du kommer til å la dem få som fortjent, Jehova, for det de har gjort.
65 Du kommer til å gjøre dem hardhjertede, det er din forbannelse over dem.
66 I din vrede kommer du til å forfølge dem og utslette dem, Jehova, så de ikke lenger finnes under din himmel.
א [Alef]
4 Det skinnende gullet har mistet glansen, det fine gullet!+
De hellige steinene+ ligger strødd på hvert gatehjørne!+
ב [Bet]
2 Sions dyrebare sønner, som var like verdifulle som* renset gull,
de regnes nå som leirkrukker,
et verk av en pottemakers hender!
ג [Gimel]
3 Selv sjakaler gir ungene sine die fra spenene,
men datteren, mitt folk, er blitt grusom,+ som strutsen i ødemarken.+
ד [Dalet]
4 Spedbarnets tunge klistrer seg til ganen av tørst.
Barn tigger om brød,+ men ingen gir dem noe.+
ה [He]
5 De som før spiste lekre retter, ligger nå utsultet* på gatene.+
De som vokste opp kledd i skarlagen,*+ klynger seg til askehauger.
ו [Waw]
6 Straffen over* datteren, mitt folk, er større enn straffen for Sodọmas synd,+
byen som ble ødelagt på et øyeblikk, uten at noen ga den en hjelpende hånd.+
ז [Zajin]
7 Hennes nasireere+ var renere enn snø, hvitere enn melk.
De var rødere enn koraller, de var som slipte safirer.
ח [Het]
8 Utseendet deres er blitt mørkere enn sot,*
de blir ikke gjenkjent på gatene.
Huden har skrumpet inn over knoklene,+ den er blitt tørr som ved.
ט [Tet]
9 De som ble drept av sverdet, er bedre stilt enn de som dør av sult,+
de som tæres bort av mangel på mat fra marken, som om de blir gjennomboret.
י [Jod]
10 Med egne hender har omsorgsfulle kvinner kokt sine egne barn.+
De er blitt sorgens mat for dem mens datteren, mitt folk, går til grunne.+
כ [Kaf]
11 Jehova har sluppet løs sin harme,
han har øst ut sin brennende vrede.+
Og i Sion tenner han en ild som fortærer byens grunnvoller.+
ל [Lamed]
12 Ingen av jordens konger, ingen på hele jorden,
trodde at motstanderen og fienden skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.+
מ [Mem]
13 Det skjedde på grunn av profetenes synder og prestenes urette handlinger,+
de som utøste blodet av rettferdige midt i byen.+
נ [Nun]
14 Som blinde+ har de flakket omkring i gatene.
De er tilsølt med blod,+
så ingen kan røre klærne deres.
ס [Samek]
15 «Gå vekk! Uren!» roper folk til dem. «Gå vekk! Gå vekk! Ikke rør oss!»
For de er blitt hjemløse, og de flakker omkring.
Folk av nasjonene har sagt: «De kan ikke bo her hos oss.*+
פ [Pe]
16 Jehova selv har spredt dem.+
Han kommer ikke lenger til å se på dem med velvilje.
Folk vil ikke vise prestene respekt+ eller ta hensyn til de eldste.»+
ע [Ajin]
17 Forgjeves speidet vi etter hjelp,+ helt til øynene ble utslitt.
Vi speidet og speidet etter hjelp fra en nasjon som likevel ikke kunne redde oss.+
צ [Tsade]
18 Fienden fulgte med på hvert skritt vi tok,+ slik at vi ikke kunne bevege oss fritt på torgene.
Vår ende er nær, våre dager er over, for enden har kommet.
ק [Qof]
19 Forfølgerne våre var raskere enn ørnene under himmelen.+
De forfulgte oss på fjellene, de lå på lur i ødemarken.
ר [Resj]
20 Vår livspust,* Jehovas salvede,+ er blitt fanget i deres store fallgrav.+
Det var om ham vi sa: «I hans skygge skal vi leve blant nasjonene.»
ש [Sin]
21 Juble og gled deg, Edoms datter,+ du som bor i landet Us.
Men også til deg skal begeret komme,+ og du skal bli full og blotte din nakenhet.+
ת [Taw]
22 Straffen for din synd, Sions datter, er fullført.
Han skal ikke føre deg i eksil igjen.+
Men han skal rette oppmerksomheten mot din synd, Edoms datter.
Han skal avsløre dine synder.+
5 Jehova, husk det som har rammet oss.
Se hit, se vår skam!+
2 Vår eiendom* er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.+
3 Vi er blitt farløse, våre mødre er som enker.+
4 Vi må betale for å drikke vårt eget vann,+ og vår egen ved må vi kjøpe.
5 De som forfølger oss, puster oss i nakken.
Vi er utslitt, men får ingen hvile.+
6 Vi rekker ut hånden mot Egypt+ og mot Assyria+ for å få brød å spise.
7 Våre forfedre som syndet, er ikke mer, men vi må ta konsekvensene av det gale de gjorde.
8 Tjenere hersker nå over oss, det er ingen som redder oss ut av deres hånd.
9 Vi henter brød med fare for livet,+ for sverdet truer i ødemarken.
10 Den gnagende sulten har gjort huden vår het som en ovn.+
11 Kvinnene i Sion er blitt ydmyket,* jomfruene i Judas byer.+
12 Fyrster ble hengt opp etter hånden,+ de eldste ble ikke vist respekt.+
13 Unge menn må bære håndkvernen, gutter segner om under vedbøren.
14 De eldste sitter ikke lenger i byporten,+ de unge mennene har sluttet å spille musikk.+
15 Gleden i vårt hjerte er borte, dansen er forvandlet til sorg.+
16 Kronen har falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
18 For Sion-fjellet ligger øde,+ rever streifer omkring på det.
19 Jehova, du sitter på tronen for evig.
Din trone består i generasjon etter generasjon.+
20 Hvorfor skulle du glemme oss for alltid og være borte fra oss i så lang tid?+
21 Før oss tilbake til deg, Jehova, og vi skal villig vende tilbake til deg.+
La alt bli som før, som i gamle dager.+
22 Men du har forkastet oss fullstendig.
Du er fortsatt meget harm på oss.+
Sørgesangene i kapitlene 1–4 er akrostiske, dvs. at de følger det hebraiske alfabetet.
El.: «myndighetsdistriktene; domsrettsområdene».
Bokst.: «jomfruer».
Bokst.: «er hennes hode».
Se Ordforklaringer: «Datter».
El.: «hoverte over».
El.: «gi sjelen ny styrke».
En personifisering av Jerusalem.
Bokst.: «munn».
Bokst.: «jomfruer».
El.: «gi sjelen ny styrke».
Bokst.: «mine innvoller».
Bokst.: «hogd av hvert horn».
Bokst.: «trådd».
El.: «ødelagt».
Bokst.: «oppsluke».
El.: «undervisning».
Bokst.: «jomfruer».
Bokst.: «mine innvoller».
En poetisk personifisering, kanskje for å uttrykke medlidenhet.
Bokst.: «løftet dine motstanderes horn».
Bokst.: «ditt øyes datter».
El.: «sin egen livsfrukt».
Bokst.: «jomfruer».
El.: «frambrakt velskapte».
El.: «hindrer; stenger ... ute».
El. muligens: «lar meg ligge brakk».
Bokst.: «trådd».
Bokst.: «sønnene».
El.: «Din sjel».
El.: «tålmodig».
El.: «tilhørende småbyer».
El.: «som ble veid mot».
Bokst.: «forlatt».
Dvs. i dyre klær.
Bokst.: «Misgjerningen til».
Bokst.: «svart».
El.: «bo her som utlendinger».
Bokst.: «Våre nesebors pust».
El.: «arv».
El.: «voldtatt».