ESEKIEL

1 I det 30. året,* på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var ved Kebar-elven+ blant dem som var ført i eksil,+ åpnet himmelen seg, og jeg fikk se syner fra Gud. 2 På den femte dagen i måneden – det vil si i det femte året kong Jehọjakin var i eksil+ – 3 kom Jehovas ord til Esekiel,* sønn av presten Busi, ved Kebar-elven i kaldeernes land.+ Der kom Jehovas hånd over ham.+

4 Mens jeg sto der, fikk jeg se en stormvind+ som kom fra nord, og det var en enorm sky og flammende ild*+ omgitt av klart lys, og midt i ilden var det noe som så ut som elektrum.*+ 5 Inni ilden var det noe som så ut som fire levende skapninger,+ og hver av dem lignet et menneske. 6 Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger.+ 7 Føttene deres gikk rett ned, og fotsålene var som på en kalv, og de skinte som blankpolert kobber.+ 8 De hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire hadde ansikter og vinger. 9 Vingene deres rørte ved hverandre. De snudde seg ikke når de gikk, de gikk alle rett fram.+

10 Ansiktene deres så slik ut: Hver av de fire hadde et menneskeansikt, til høyre hadde de et løveansikt,+ til venstre hadde de et okseansikt,+ og alle fire hadde et ørneansikt.+ 11 Slik var ansiktene deres. Vingene var bredt ut og vendt oppover. Hver av dem hadde to vinger som rørte ved hverandre, og to vinger som dekket kroppen.+

12 De gikk alle rett fram, hvor som helst ånden ville at de skulle gå.+ De snudde seg ikke når de gikk. 13 Og de levende skapningene så ut som glødende kull. Noe som lignet brennende fakler, beveget seg fram og tilbake mellom de levende skapningene, og det gikk lyn ut fra ilden.+ 14 Når de levende skapningene gikk ut og kom tilbake, så det ut som lynglimt.

15 Mens jeg betraktet de levende skapningene, så jeg at det var et hjul på jorden ved siden av hver av de levende skapningene med fire ansikter.+ 16 Hjulene så ut som om de var laget av skinnende krysolitt, og alle fire var like. De så ut til å være konstruert slik at et hjul var inni et annet hjul.* 17 Når hjulene beveget seg, kunne de gå i en hvilken som helst av de fire retningene uten å snu seg. 18 Hjulringene var imponerende høye, og hjulringene på alle de fire hjulene var fulle av øyne hele veien rundt.+ 19 Når de levende skapningene beveget seg, fulgte hjulene med dem, og når de levende skapningene løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også.+ 20 De gikk dit ånden ville at de skulle gå, uansett hvor ånden gikk. Hjulene løftet seg sammen med dem, for den ånden som virket på de levende skapningene,* var også i hjulene. 21 Når de levende skapningene beveget seg, beveget også hjulene seg, og når de sto stille, sto også hjulene stille, og når de løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg sammen med dem, for den ånden som virket på de levende skapningene, var også i hjulene.

22 Over hodene på de levende skapningene var det noe som lignet en stor flate som glitret som ærefryktinngytende is, utspent over hodene deres.+ 23 Under den store flaten var vingene deres vendt oppover,* den ene mot den andre. Hver hadde to vinger til å dekke den ene siden av kroppen med og to til å dekke den andre siden med. 24 Jeg hørte lyden av vingene deres, og det var som lyden av brusende vannmasser, som lyden av Den Allmektige.+ Når de beveget seg, hørtes det ut som en hær. Når de sto stille, senket de vingene.

25 Det lød en stemme over den store flaten over hodene deres. (Når de sto stille, senket de vingene.) 26 Over den store flaten som var over hodene deres, var det noe som så ut som safirstein,+ og det lignet en trone.+ På tronen der oppe satt det en som lignet et menneske.+ 27 Fra det som så ut som hoftene hans, og oppover så jeg noe som glødet som elektrum,+ noe som strålte ut lik ild. Fra hoftene og nedover så jeg noe som lignet ild.+ Han var omgitt av stråleglans, 28 som en regnbue+ i en sky på en regnværsdag. Slik var det strålende lyset som omga ham. Det så ut som Jehovas herlighet.+ Da jeg fikk se dette, kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden, og jeg hørte en stemme tale.

2 Han sa til meg: «Menneskesønn,* reis deg opp, så jeg kan tale med deg.»+ 2 Da han talte til meg, kom det ånd inn i meg. Den fikk meg til å reise meg opp på føttene,+ så jeg kunne høre på ham som talte til meg.

3 Så sa han til meg: «Menneskesønn, jeg sender deg til Israels folk,+ til opprørske nasjoner som har gjort opprør mot meg.+ De og forfedrene deres har syndet mot meg helt fram til i dag.+ 4 Jeg sender deg til sønner som er trassige* og har et hardt hjerte,+ og du skal si til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier.’ 5 Og enten de vil høre eller ikke – for de er et opprørsk folk+ – skal de i hvert fall innse at det har vært en profet blant dem.+

6 Men du, menneskesønn, vær ikke redd for dem,+ og bli ikke skremt av det de sier, selv om du er omgitt av tornebusker og tistler*+ og du bor blant skorpioner. Vær ikke redd på grunn av det de sier,+ og bli ikke skremt av ansiktene deres+ – de er jo et opprørsk folk. 7 Du skal tale mine ord til dem, uansett om de vil høre eller ikke, for de er et opprørsk folk.+

8 Men du, menneskesønn, hør på det jeg sier til deg. Du må ikke bli opprørsk som dette opprørske folket. Lukk opp munnen og spis det jeg gir deg.»+

9 Da så jeg en hånd som var rakt ut mot meg,+ og i den så jeg en bokrull.+ 10 Han rullet den ut foran meg, og det var skrevet både på forsiden og på baksiden av den.+ Det som var skrevet i den, var sørgesanger, klagedikt og triste ord.+

3 Han sa til meg: «Menneskesønn, spis det som er foran deg.* Spis denne bokrullen, og gå og tal til Israels hus.»+

2 Da åpnet jeg munnen, og han ga meg den bokrullen jeg skulle spise. 3 Så sa han til meg: «Menneskesønn, spis denne bokrullen som jeg gir deg, og fyll magen med den.» Jeg begynte å spise den, og den smakte søtt som honning i munnen min.+

4 Han sa til meg: «Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem. 5 For det er ikke til et folk som snakker et uforståelig eller ukjent språk, du blir sendt, men til Israels hus. 6 Du blir ikke sendt til mange folk som snakker et uforståelig eller ukjent språk, og som bruker ord du ikke forstår. Hvis det var dem jeg sendte deg til, ville de høre på deg.+ 7 Men Israels hus vil nekte å høre på deg, for de vil ikke høre på meg.+ Alle de som er av Israels hus, har harde panner og harde hjerter.*+ 8 Se, jeg har gjort ditt ansikt like hardt som deres ansikt og din panne like hard som deres panne.+ 9 Jeg har gjort din panne hard som diamant, hardere enn flint.+ Vær ikke redd for dem, og bli ikke skremt av ansiktene deres+ – de er jo et opprørsk folk.»

10 Han sa videre til meg: «Menneskesønn, alt det jeg sier til deg, skal du lytte til og legge deg på hjertet. 11 Gå til dem av ditt folk* som er i eksil,+ og tal til dem. Du skal si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier’, enten de vil høre eller ikke.»+

12 En ånd bar meg så av sted,+ og bak meg hørte jeg en kraftig, drønnende lyd og en stemme som sa: «Måtte Jehovas herlighet bli lovprist fra hans sted.» 13 Jeg hørte lyden av de levende skapningene når vingene deres rørte ved hverandre,+ og lyden av hjulene ved siden av dem+ og lyden av kraftig buldring. 14 Og ånden løftet meg opp og tok meg med. Bitter og opprørt gikk jeg av sted, og Jehovas hånd hvilte over meg med kraft. 15 Så gikk jeg til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved Kebar-elven,+ og jeg ble der. Jeg ble hos dem i sju dager, helt lamslått.+

16 Etter de sju dagene kom Jehovas ord til meg:

17 «Menneskesønn, jeg har utnevnt deg til vaktmann for Israels hus.+ Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.+ 18 Når jeg sier til en som er ond: ‘Du skal dø’, men du ikke advarer ham og ikke taler til ham for å advare ham så han kan vende om fra sin onde vei og få bli i live,+ da skal han dø på grunn av sin synd, siden han er ond.+ Men hans blod skal jeg kreve tilbake av deg.*+ 19 Hvis du derimot advarer den onde og han ikke vender om fra sin ondskap og fra sin onde vei, da skal han dø på grunn av sin synd, men du har reddet livet.+ 20 Men når en som er rettferdig, vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør det som er galt, legger jeg en snublestein foran ham, og han skal dø.+ Hvis du ikke har advart ham, skal han dø på grunn av sin synd, og hans rettferdige gjerninger skal ikke bli husket. Men hans blod skal jeg kreve tilbake av deg.*+ 21 Hvis du derimot har advart den rettferdige mot å synde og han ikke synder, da skal han få bli i live fordi han lot seg advare,+ og du har reddet livet.»

22 Jehovas hånd kom over meg der, og han sa til meg: «Reis deg og gå ut på dalsletten. Der skal jeg tale med deg.» 23 Da reiste jeg meg og gikk ut på dalsletten. Og se! Der var Jehovas herlighet,+ den samme herligheten som jeg hadde sett ved Kebar-elven,+ og jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden. 24 Deretter kom det ånd inn i meg, og den fikk meg til å reise meg opp på føttene.+ Han talte til meg og sa:

«Gå og steng deg inne i huset ditt. 25 Og du, menneskesønn, de kommer til å binde deg med tau, slik at du ikke kan gå ut blant dem. 26 Jeg skal få tungen din til å klistre seg til ganen, og du kommer til å bli stum, ute av stand til å irettesette dem, for de er et opprørsk folk. 27 Men når jeg taler med deg, skal jeg åpne din munn, og du skal si til dem:+ ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier.’ La den som hører, høre,+ og la den som ikke vil høre, la det være – de er jo et opprørsk folk.+

4 Og du, menneskesønn, ta en murstein og legg den foran deg. Du skal risse inn en by på den – Jerusalem. 2 Du skal beleire byen,+ bygge en beleiringsmur mot den,+ bygge en rampe opp mot den,+ la hærer slå leir rundt den og omringe den med stormbukker.*+ 3 Ta en bakstehelle av jern og still den opp som en jernmur mellom deg og byen. Så skal du vende ansiktet mot den, og byen skal være under beleiring – du skal beleire den. Dette er et tegn for Israels hus.+

4 Så skal du legge deg på din venstre side, og den skylden Israels hus har, skal du legge på deg selv.*+ Du skal bære deres skyld i like mange dager som du ligger på den siden. 5 Og jeg pålegger deg å gjøre dette i 390 dager. Det svarer til det antall år de synder mot meg,+ og du skal bære skylden til Israels hus. 6 Og du skal bli der alle dagene.

Så skal du legge deg ned igjen, denne gangen på din høyre side, og du skal bære den skylden Judas hus har,+ i 40 dager. En dag for et år, en dag for et år, det har jeg gitt deg. 7 Og du skal vende ansiktet mot det beleirede Jerusalem.+ Med bar arm skal du profetere mot byen.

8 Jeg skal binde deg med tau, så du ikke kan snu deg fra den ene siden til den andre før de dagene du skal beleire byen, er over.

9 Du skal ta hvete, bygg, hestebønner, linser, hirse og spelt og ha det i et kar og bake brød av det. Det skal du spise i alle de dagene som du ligger på siden, i 390 dager.+ 10 Du skal veie opp maten og spise 20 sekel* om dagen. Du skal spise til bestemte tider.

11 Også vannet du drikker, skal være etter mål, en sjettedels hin.* Du skal drikke til bestemte tider.

12 Du skal spise det på samme måte som man spiser et rundt byggbrød. Du skal steke det for øynene på dem, og du skal bruke tørket menneskeavføring som brensel.» 13 Jehova sa videre: «Det er slik israelittene kommer til å spise brødet sitt – urent – blant de nasjonene som jeg skal drive dem bort til.»+

14 Da sa jeg: «Å nei, Suverene Herre Jehova, ikke det! Fra ungdommen av og til nå har jeg ikke gjort meg uren ved å spise kjøtt fra et selvdødt eller ihjelrevet dyr,+ og urent* kjøtt har aldri kommet inn i munnen min.»+

15 Han svarte meg: «Som du vil. Jeg gir deg lov til å bruke kumøkk i stedet for menneskeavføring. Det kan du bruke når du skal steke brødet ditt.» 16 Han sa så til meg: «Menneskesønn, jeg gjør slutt på matforsyningen* i Jerusalem,+ og med stor bekymring skal de spise sin brødrasjon etter vekt,+ og i redsel skal de drikke sin vannrasjon etter mål.+ 17 Dette vil skje for at mangelen på brød og vann skal få dem til å se skremt på hverandre, og de skal visne bort på grunn av sin synd.

5 Du, menneskesønn, ta deg et skarpt sverd og bruk det som barberkniv. Du skal barbere av deg håret og skjegget. Så skal du ta en vekt og veie alt håret og dele det opp i deler. 2 En tredjedel skal du brenne i ilden inne i byen når beleiringsdagene er over.+ Så skal du ta den andre tredjedelen av håret og hogge det med sverdet rundt hele byen.*+ Den siste tredjedelen skal du spre for vinden, og jeg skal dra sverdet og forfølge de overlevende.+

3 Du skal også ta noen få av hårstråene og pakke dem inn i foldene* på kappen din. 4 Ta så noen flere av dem, kast dem inn i ilden og brenn dem opp. Derfra skal ilden spre seg til hele Israels hus.+

5 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Dette er Jerusalem. Jeg har satt henne midt iblant nasjonene, med land rundt henne. 6 Men hun har satt seg opp mot mine lover* og forskrifter og har handlet verre enn nasjonene og landene rundt henne.+ For folket har forkastet mine lover og har ikke fulgt mine forskrifter.’

7 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Fordi dere har vært verre enn nasjonene rundt dere og dere ikke har fulgt mine forskrifter eller holdt mine lover, men i stedet har fulgt lovene til nasjonene rundt dere,+ 8 så er dette hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg er imot deg, du by,+ og midt i deg skal jeg fullbyrde dommen for øynene på nasjonene.+ 9 På grunn av alle dine avskyelige handlinger skal jeg gjøre noe mot deg som jeg aldri før har gjort og aldri skal gjøre igjen.+

10 Derfor kommer foreldre blant dere til å spise barna sine,+ og barna kommer til å spise foreldrene sine. Jeg skal fullbyrde dommen over dere og spre alt som er igjen av dere, for alle vinder.»’+

11 ‘Derfor, så sant jeg lever’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘fordi du gjorde min helligdom uren med alle dine avskyelige avguder og med alle dine motbydelige handlinger,+ skal jeg forkaste deg.* Mitt øye kommer ikke til å synes synd på deg, og jeg vil ikke vise medfølelse.+ 12 En tredjedel skal dø av pest* eller omkomme av sult hos deg. En annen tredjedel skal falle for sverdet rundt omkring deg.+ Den siste tredjedelen skal jeg spre for alle vinder, og jeg skal dra sverdet og forfølge dem.+ 13 Så vil jeg ikke lenger være vred, min harme mot dem vil legge seg, og jeg vil være tilfreds.+ Når jeg er ferdig med å la dem føle min harme, skal de innse at jeg, Jehova, har talt fordi jeg krever udelt hengivenhet.+

14 Jeg skal legge deg i ruiner og gjøre deg til noe som nasjonene rundt deg og alle som går forbi, gjør narr av.+ 15 Du skal bli hånt og spottet+ og bli et eksempel til skrekk og advarsel for nasjonene rundt deg når jeg i vrede og harme fullbyrder dommen over deg med strenge straffer. Jeg, Jehova, har talt.

16 Jeg skal sende sultens dødelige piler mot dere for å ødelegge dere. De pilene jeg sender, skal gjøre ende på dere.+ Jeg skal forverre sulten for dere ved å gjøre slutt på matforsyningen.*+ 17 Jeg skal sende sult og farlige villdyr mot deg,+ så barna dine blir tatt fra deg. Pest og blodsutgytelse skal ramme deg, og jeg skal føre et sverd mot deg.+ Jeg, Jehova, har talt.’»

6 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 2 «Menneskesønn, du skal vende ansiktet mot Israels fjell og profetere mot dem. 3 Du skal si: ‘Dere Israels fjell, hør Den Suverene Herre Jehovas ord: Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier til fjellene, til høydene, til bekkene og til dalene: «Jeg skal føre et sverd mot dere, og jeg skal ødelegge offerhaugene deres. 4 Altrene deres skal bli revet ned, røkelsesaltrene skal bli knust,+ og de drepte skal jeg slenge ned foran de avskyelige avgudene* deres.+ 5 Jeg skal slenge likene av israelittene foran de avskyelige avgudene, og jeg skal spre knoklene av dere rundt altrene.+ 6 Alle de stedene der dere bor, skal byene bli ødelagt+ og offerhaugene bli revet ned og ligge i ruiner.+ Altrene deres skal bli revet ned og knust, de avskyelige avgudene skal bli ødelagt, røkelsesaltrene skal bli hogd ned, og alt dere har laget, skal bli utslettet. 7 De drepte skal falle midt iblant dere,+ og dere skal innse at jeg er Jehova.+

8 Men jeg lar en rest bli igjen, for noen av dere skal slippe unna sverdet når dere blir spredt ut blant nasjonene i landene.+ 9 Og de som slipper unna, skal huske meg ute blant de nasjonene som har tatt dem til fange.+ Det skal gå opp for dem hvor knust jeg ble på grunn av deres illojale* hjerte, som vendte seg bort fra meg,+ og på grunn av deres øyne, som lengtet etter* de avskyelige avgudene.+ De skal skamme seg over alt det onde og motbydelige de har gjort, og føle vemmelse for det.+ 10 De skal innse at jeg er Jehova, og at det ikke var tomme trusler jeg kom med da jeg sa at jeg skulle føre denne ulykken over dem.»’+

11 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Slå hendene sammen, tramp med foten og gråt over alt det onde og avskyelige som Israels hus har gjort, for de skal omkomme på grunn av sverd, sult og pest.+ 12 Den som er langt borte, skal dø av pest, den som er i nærheten, skal falle for sverdet, og den som har sluppet unna dette og har overlevd, skal dø av sult. Jeg skal slippe løs all min harme mot dem.+ 13 Og dere skal innse at jeg er Jehova,+ når de drepte ligger blant de avskyelige avgudene, rundt altrene,+ på hver høy ås, på alle fjelltoppene, under hvert frodig tre og under grenene på de store trærne, ja overalt hvor de bar fram velluktende ofre for å blidgjøre alle sine avskyelige avguder.+ 14 Jeg skal rekke ut hånden mot dem og legge landet deres øde, og alle stedene der de bor, skal bli mer øde enn ødemarken ved Dibla. Og de skal innse at jeg er Jehova.’»

7 Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Du, menneskesønn, dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier til Israels land: ‘En ende! Enden har kommet over landets fire hjørner. 3 Nå er enden over deg, og jeg skal slippe løs min vrede mot deg, og jeg skal dømme deg etter din handlemåte og kreve deg til regnskap for alt det avskyelige du har gjort. 4 Mitt øye kommer ikke til å synes synd på deg, og jeg vil ikke vise medfølelse.+ Jeg skal la deg merke følgene av din egen handlemåte og konsekvensene av det avskyelige du har gjort.+ Og dere skal innse at jeg er Jehova.’+

5 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Det kommer en ulykke, en ulykke uten sidestykke.+ 6 En ende kommer, ja, enden skal komme. Den skal komme over* deg. Se, den er på vei! 7 Turen* har kommet til deg, du som bor i landet. Tiden kommer, dagen er nær.+ På fjellene er det forvirring og ikke gledesrop.

8 Om svært kort tid skal jeg øse ut min harme over deg,+ og jeg skal slippe løs all min vrede mot deg.+ Jeg skal dømme deg etter din handlemåte og kreve deg til regnskap for alt det avskyelige du har gjort. 9 Mitt øye kommer ikke til å synes synd på deg, og jeg vil ikke vise medfølelse.+ Jeg skal la deg merke følgene av din handlemåte og konsekvensene av det avskyelige du har gjort. Og dere skal innse at det er jeg, Jehova, som straffer dere.+

10 Se! Dagen er på vei!+ Turen* har kommet til deg. Kjeppen er klar til bruk, og frekkheten* spirer. 11 Volden har vokst og er blitt til en ondskapens kjepp.+ Verken de selv, deres rikdom, deres folkemengder eller deres anseelse vil overleve. 12 Tiden skal komme, dagen skal inntreffe. Kjøperen skal ikke glede seg, og selgeren skal ikke sørge, for vreden skal ramme dem alle.*+ 13 Selgeren skal ikke vende tilbake til det som ble solgt, selv om han overlever, for synet gjelder hele folkemengden. Ingen skal vende tilbake, og på grunn av sin synd skal ingen av dem bevare livet.*

14 Det er blitt blåst i trompet,+ og alle er klare, men ingen drar ut i krig, for min vrede er rettet mot hele folkemengden.+ 15 Utenfor herjer sverdet,+ og innenfor er det pest og sult. Den som er ute på marken, skal dø ved sverdet, og sult og pest skal ta livet av dem som er i byen.+ 16 De som overlever og klarer å flykte til fjellene, skal klage over sin synd og høres ut som duene i dalen.+ 17 Alle hender skal henge slapt ned, og alle knær skal dryppe av vann.*+ 18 De har kledd seg i sekkelerret,+ og de skjelver over hele kroppen. Alle skal stå der med skam, og hvert hode skal være skallet.*+

19 De skal kaste sølvet sitt på gaten, og gullet skal bli avskyelig for dem. Verken sølvet eller gullet deres vil kunne redde dem på Jehovas vredes dag.+ De kommer ikke til å bli mette eller til å kunne fylle magen, for det* er blitt en snublestein som har fått dem til å synde. 20 De var stolte av sine vakre pyntegjenstander, og av dem* laget de seg motbydelige gudebilder, avskyelige avguder.+ Derfor vil jeg gjøre det* til noe frastøtende for dem. 21 Jeg vil gi det til de fremmede som plyndringsgods og til de onde på jorden som bytte, og de kommer til å vanhellige det.

22 Jeg vil vende ansiktet bort fra dem,+ og de* kommer til å vanhellige mitt skjulte sted,* og røvere skal komme inn dit og vanhellige det.+

23 Lag en lenke,*+ for landet er fullt av dommer som fører til at uskyldige dør,+ og byen er full av vold.+ 24 Jeg vil la de verste av nasjonene komme,+ og de skal ta husene fra dem.+ Jeg vil gjøre slutt på de sterkes stolthet, og deres helligdommer skal bli vanhelliget.+ 25 Når de blir grepet av angst, skal de søke fred, men det finnes ingen.+ 26 Den ene katastrofen etter den andre skal komme, og det ene ryktet etter det andre skal oppstå. Folk skal oppsøke profeten for å høre om han har hatt et syn,+ men det blir slutt på å høre loven* hos presten og å få råd fra de eldste.+ 27 Kongen skal sørge,+ høvdingen skal kle seg i fortvilelse,* og folket i landet skal skjelve på hendene av redsel. Jeg skal behandle dem slik de har fortjent, og jeg skal dømme dem slik de selv har dømt. Og de skal innse at jeg er Jehova.’»+

8 I det sjette året,* på den femte dagen i den sjette måneden, mens jeg satt i huset mitt og Judas eldste satt foran meg, tok Den Suverene Herre Jehovas hånd tak i meg der. 2 Jeg så en skikkelse som lignet ild. Fra det som så ut som hoftene, og nedover var det ild,+ og fra hoftene og oppover var det et klart lys, som gløden av elektrum.*+ 3 Så rakte han ut noe som lignet en hånd, og tok tak i håret mitt. En ånd løftet meg opp mellom himmelen og jorden og førte meg til Jerusalem ved hjelp av et syn fra Gud, til inngangen til den indre porten+ som vender mot nord, der det sto et avgudsbilde som vakte Guds vrede.*+ 4 Og se, der var Israels Guds herlighet.+ Den så ut som det jeg hadde sett i synet på dalsletten.+

5 Så sa han til meg: «Menneskesønn, jeg ber deg, løft blikket mot nord.» Da løftet jeg blikket mot nord, og der, nord for alterporten, ved inngangen, sto det avgudsbildet som vakte Guds vrede. 6 Og han sa til meg: «Menneskesønn, ser du alt det fryktelige og avskyelige som Israels hus gjør her,+ og som får meg til å dra langt bort fra min helligdom?+ Men du skal få se avskyelige ting som er enda verre.»

7 Så førte han meg til inngangen til forgården, og jeg fikk øye på et hull i muren. 8 Han sa til meg: «Menneskesønn, bryt deg gjennom muren.» Da brøt jeg meg gjennom muren, og der så jeg en inngangsdør. 9 Han sa til meg: «Gå inn og se alt det onde og avskyelige de driver med der.» 10 Da gikk jeg inn, og jeg fikk se alle slags bilder av kryp og motbydelige dyr+ og alle de avskyelige avgudene* til Israels hus.+ De var risset inn overalt på veggene. 11 Og 70 av Israels eldste sto foran dem, og blant disse sto Jaasạnja, Sjafans sønn.+ De hadde hvert sitt røkelseskar i hånden, og en sky av velluktende røkelse steg opp.+ 12 Han sa til meg: «Menneskesønn, ser du hva Israels eldste gjør i mørket, i de indre rommene der hver og en har sine avgudsbilder? For de sier: ‘Jehova ser oss ikke. Jehova har forlatt landet.’»+

13 Han sa videre til meg: «Du skal få se at de driver med avskyelige ting som er enda verre.» 14 Så førte han meg til inngangen til den nordlige porten til Jehovas hus, og der så jeg kvinner som satt og gråt over guden Tammuz.

15 Og han sa til meg: «Ser du dette, menneskesønn? Du skal få se avskyelige ting som er enda verre enn dette.»+ 16 Så førte han meg til den indre forgården til Jehovas hus.+ Der, ved inngangen til Jehovas tempel, mellom forhallen og alteret, var det omkring 25 menn med ryggen til Jehovas tempel og med ansiktet vendt mot øst. De bøyde seg for solen, mot øst.+

17 Han sa til meg: «Menneskesønn, ser du dette? Er det en bagatell at Judas hus gjør alt dette avskyelige, at de fyller landet med vold+ og fortsetter å krenke meg? De holder til og med grenen* opp foran nesen på meg. 18 Derfor skal jeg gripe inn i harme. Mitt øye kommer ikke til å synes synd på dem, og jeg vil ikke vise medfølelse.+ Selv om de roper høyt inn i øret på meg, vil jeg ikke høre på dem.»+

9 Så ropte han høyt mens jeg hørte på: «Tilkall dem som skal føre straff over byen, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden!»

2 Jeg så seks menn som kom fra den kanten der den øvre porten ligger,+ den som vender mot nord, hver med sitt slagvåpen i hånden. Og blant dem var det en mann som var kledd i lin og hadde en sekretærs skrivesaker* ved hoften. De kom inn og stilte seg ved siden av kobberalteret.+

3 Da løftet Israels Guds herlighet+ seg opp fra det stedet der den hadde hvilt over kjerubene, og flyttet seg til dørstokken i templet.+ Og Gud ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde en sekretærs skrivesaker ved hoften. 4 Jehova sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på dem som sukker og stønner+ over alt det avskyelige som foregår i byen.»+

5 Og til de andre hørte jeg at han sa: «Gå gjennom byen etter ham og slå i hjel! Deres øye skal ikke synes synd på dem, og dere skal ikke vise medfølelse.+ 6 Gamle menn, unge menn, jomfruer, små barn og kvinner skal dere utrydde fullstendig.+ Men ikke rør noen av dem som har merket på seg.+ Dere skal begynne ved min helligdom.»+ De begynte derfor med de eldste som var foran templet.+ 7 Så sa han til dem: «Gjør templet urent og fyll forgårdene med de drepte.+ Gå!» Da gikk de ut og slo i hjel folk i byen.

8 Mens de slo dem i hjel, sto jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Suverene Herre Jehova! Skal du gjøre ende på alle som er igjen av Israel, når du øser ut din harme over Jerusalem?»+

9 Han svarte meg: «Synden til Israels og Judas hus er meget, meget stor.+ Landet er fylt av blodsutgytelse,+ og byen er full av forderv.+ For de sier: ‘Jehova har forlatt landet, og Jehova ser ingenting.’+ 10 Men mitt øye kommer ikke til å synes synd på dem, og jeg vil ikke vise medfølelse.+ Jeg skal la deres handlinger slå tilbake på dem selv.»

11 Da så jeg at mannen som var kledd i lin, og som hadde skrivesakene ved hoften, kom tilbake. Han meldte: «Jeg har gjort akkurat som du befalte meg.»

10 Mens jeg fortsatte å se, så jeg at det over den store flaten som var over kjerubenes hode, var noe som så ut som safirstein, og det lignet en trone.+ 2 Gud sa til mannen som var kledd i lin:+ «Gå inn mellom de rullende hjulene,+ under kjerubene, og fyll begge hendene med glødende kull+ fra stedet mellom kjerubene, og kast det ut over byen.»+ Da gikk han inn mens jeg så på.

3 Kjerubene sto til høyre for templet da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården. 4 Og Jehovas herlighet+ løftet seg opp fra kjerubene og flyttet seg til dørstokken i templet. Templet ble gradvis fylt av skyen,+ og forgården var full av det klare lyset fra Jehovas herlighet. 5 Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt ut i den ytre forgården. Det var som lyden av Gud Den Allmektige når han taler.+

6 Så befalte han mannen som var kledd i lin: «Ta noe av ilden som er mellom de rullende hjulene, mellom kjerubene.» Og han gikk inn og stilte seg ved siden av et av hjulene. 7 Da rakte en av kjerubene ut hånden mot ilden som var mellom kjerubene.+ Han tok noe av ilden og la den i hendene på ham som var kledd i lin.+ Mannen tok imot den og gikk ut. 8 Under vingene hadde kjerubene noe som lignet menneskehender.+

9 Mens jeg fortsatte å se, så jeg fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved siden av hver kjerub, og hjulene skinte som om de var av krysolitt.+ 10 Alle fire så helt like ut, og det så ut som om det var et hjul inni et annet hjul. 11 Når de beveget seg, kunne de gå i en hvilken som helst av de fire retningene uten å svinge, for de gikk i den retningen hodet var vendt, uten å svinge. 12 Kjerubene hadde øyne overalt på kroppen – på ryggen, hendene og vingene. Også hjulene ved siden av alle fire var fulle av øyne overalt.+ 13 Når det gjelder hjulene, hørte jeg en stemme som ropte til dem: «Rullende hjul!»

14 Hver av dem* hadde fire ansikter. Det første ansiktet var et kjerubansikt, det andre var et menneskeansikt, det tredje var et løveansikt, og det fjerde var et ørneansikt.+

15 Og kjerubene løftet seg – det var de samme levende skapningene* som jeg hadde sett ved Kebar-elven+ – 16 og når kjerubene beveget seg, beveget hjulene seg ved siden av dem. Når kjerubene løftet vingene for å komme høyt over jorden, snudde ikke hjulene seg og flyttet seg ikke fra deres side.+ 17 Når de sto stille, sto også hjulene stille, og når de løftet seg, løftet hjulene seg sammen med dem, for den ånden som virket på de levende skapningene,* var også i hjulene.

18 Så flyttet Jehovas herlighet+ seg fra dørstokken i templet og ble stående over kjerubene.+ 19 Kjerubene løftet nå vingene og hevet seg opp fra jorden mens jeg så på. Når de flyttet seg, flyttet hjulene seg sammen med dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten til Jehovas hus, og Israels Guds herlighet var over dem.+

20 Dette var de samme levende skapningene* som jeg hadde sett under Israels Gud ved Kebar-elven,+ så jeg forsto at de var kjeruber. 21 Alle fire hadde fire ansikter og fire vinger, og under vingene hadde de noe som så ut som menneskehender.+ 22 Og ansiktene deres så ut som de ansiktene jeg hadde sett ved Kebar-elven.+ De gikk alle rett fram.+

11 Og en ånd løftet meg opp og førte meg til den østlige porten i Jehovas hus, den som vender mot øst.+ Der, ved inngangen til porten, så jeg 25 menn, og blant dem var Jaasạnja, Assurs sønn, og Pelạtja, Benạjas sønn, fyrster over folket.+ 2 Så sa Gud til meg: «Menneskesønn, dette er de mennene som legger onde planer og gir skadelige råd i* denne byen. 3 De sier: ‘Er det ikke nå vi skal bygge hus?+ Byen* er gryten,*+ og vi er kjøttet.’

4 Derfor skal du profetere mot dem. Profeter, menneskesønn!»+

5 Da kom Jehovas ånd over meg,+ og han sa til meg: «Si: ‘Dette er hva Jehova sier: «Dere har rett i det dere sier, Israels hus, og jeg vet hva dere tenker.* 6 Dere er skyldige i at mange har dødd i denne byen, og dere har fylt gatene med døde.»’»+ 7 «Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Likene som dere har strødd rundt i byen, er kjøttet, og byen er gryten.+ Men selv skal dere bli ført ut av den.’»

8 «‘Sverdet har dere fryktet,+ og sverdet skal jeg føre mot dere’, sier Den Suverene Herre Jehova. 9 ‘Jeg skal føre dere ut av byen og overgi dere til fremmede og fullbyrde dommen over dere.+ 10 Dere skal falle for sverdet.+ Jeg skal dømme dere ved Israels grense,+ og dere skal innse at jeg er Jehova.+ 11 Byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Jeg skal dømme dere ved Israels grense, 12 og dere skal innse at jeg er Jehova. For dere har ikke fulgt mine forskrifter eller holdt mine lover,+ men dere har levd etter lovene til nasjonene rundt dere.’»+

13 Mens jeg profeterte, døde Pelạtja, Benạjas sønn, og jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Suverene Herre Jehova! Skal du utrydde alle som er igjen av Israel?»+

14 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 15 «Menneskesønn, innbyggerne i Jerusalem har sagt til dine brødre, dem av dine brødre som har gjenkjøpsrett, og til hele Israels hus: ‘Hold dere langt borte fra Jehova. Landet tilhører oss. Det er vi som har fått det som eiendom.’ 16 Si derfor: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Selv om jeg har ført dem langt bort, ut blant nasjonene, og spredt dem i landene,+ skal jeg en kort stund bli en helligdom for dem i de landene de har kommet til.»’+

17 Si derfor: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg vil også hente dere fra folkene og samle dere fra de landene dere er blitt spredt til, og jeg vil gi dere Israels land.+ 18 De skal vende tilbake dit og fjerne alle de avskyelige avgudene derfra og gjøre slutt på alt det motbydelige som foregår der.+ 19 Og jeg vil gi dem et hjerte som ikke er delt,*+ og legge en ny ånd i dem.+ Jeg skal ta steinhjertet ut av kroppen deres+ og gi dem et hjerte av kjøtt,*+ 20 så de kan leve etter mine forskrifter og rette seg etter mine lover og holde dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.»’

21 ‘«Men når det gjelder dem som i hjertet holder fast ved sin avskyelige avgudsdyrkelse og det motbydelige de driver med, skal jeg la deres handlinger slå tilbake på dem selv», sier Den Suverene Herre Jehova.’»

22 Kjerubene løftet nå vingene, og hjulene var rett ved siden av dem,+ og Israels Guds herlighet var over dem.+ 23 Så steg Jehovas herlighet+ opp fra byen og stanset over det fjellet som ligger øst for byen.+ 24 En ånd løftet meg nå opp – i et syn som Guds ånd ga meg – og førte meg til dem som var i eksil i Kaldẹa. Så forsvant det synet jeg hadde sett. 25 Og jeg begynte å fortelle folket i eksil om alt det Jehova hadde vist meg.

12 Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Menneskesønn, du bor blant et opprørsk folk. De har øyne å se med, men de ser ikke, og de har ører å høre med, men de hører ikke,+ for de er et opprørsk folk.+ 3 Du, menneskesønn, pakk noen av sakene dine, som om du skal gå i eksil. Om dagen, mens de ser på, skal du så gå i eksil. Du skal gå i eksil hjemmefra til et annet sted mens de ser på. Kanskje det får dem til å tenke, selv om de er et opprørsk folk. 4 Bær ut det du har pakket for å gå i eksil, mens det er dag og de kan se det. Når det så er blitt kveld, skal du dra av sted for øynene på dem, som om du blir ført i eksil.+

5 Mens de ser på, skal du bryte et hull i veggen og bære sakene dine ut gjennom det.+ 6 For øynene på dem skal du ta sakene dine på skulderen og bære dem bort i mørket. Dekk til ansiktet så du ikke ser bakken, for jeg gjør deg til et tegn for Israels hus.»+

7 Jeg gjorde slik jeg hadde fått befaling om. Om dagen bar jeg ut det jeg hadde pakket for å gå i eksil, og om kvelden brøt jeg et hull i veggen med hendene. Da det ble mørkt, tok jeg sakene mine med meg ut. Jeg bar dem på skulderen rett foran øynene på dem.

8 Neste morgen kom Jehovas ord til meg igjen: 9 «Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske folket, spurt deg: ‘Hva er det du gjør?’ 10 Si til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Dette budskapet gjelder høvdingen+ i Jerusalem og alle av Israels hus som er i byen.»’

11 Si: ‘Jeg er et tegn for dere.+ Det jeg har gjort, skal skje med dem. De skal bli ført i eksil, i fangenskap.+ 12 Høvdingen som er iblant dem, skal bære sakene sine på skulderen og dra av sted i mørket. Han skal bryte et hull i muren og bære sakene sine ut gjennom det.+ Han skal dekke til ansiktet så han ikke ser bakken.’ 13 Jeg skal kaste mitt garn over ham, og han skal bli fanget i mitt nett.+ Så skal jeg føre ham til Babylon, til kaldeernes land, men han skal ikke se landet. Og der skal han dø.+ 14 Alle som er rundt ham, både hjelperne hans og soldatene, skal jeg spre for alle vinder.+ Og jeg skal dra sverdet og forfølge dem.+ 15 De skal innse at jeg er Jehova, når jeg sprer dem blant nasjonene og strør dem ut i landene. 16 Men jeg vil la noen få av dem overleve sverdet, sulten og pesten, så de kan fortelle om alt det avskyelige de har gjort, til de nasjonene de kommer til. Og de skal innse at jeg er Jehova.»

17 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 18 «Menneskesønn, skjelvende skal du spise ditt brød, og med uro og bekymring skal du drikke ditt vann.+ 19 Si til folket i landet: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier om Jerusalems innbyggere i Israels land: «Med bekymring skal de spise sitt brød, og i redsel skal de drikke sitt vann. For landet skal legges fullstendig øde+ på grunn av den voldelige oppførselen til alle som bor der.+ 20 De bebodde byene skal bli herjet, og landet skal bli en ødemark.+ Og dere skal innse at jeg er Jehova.»’»+

21 Jehovas ord kom til meg igjen: 22 «Menneskesønn, hva er det for et ordtak dere har i Israel? Det lyder: ‘Tiden går, og alle syner slår feil.’+ 23 Si derfor til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg skal sørge for at dette ordtaket forsvinner, og det skal ikke lenger brukes som et ordtak i Israel.»’ Men si til dem: ‘Tiden er nær,+ og alle syner skal slå til.’ 24 For det skal ikke lenger være noen falske syner eller bedragerske* spådommer i Israels hus.+ 25 ‘«For jeg, Jehova, skal tale. Alt jeg sier, skal skje, det skal ikke utsettes lenger.+ I dine dager,+ du opprørske folk, skal jeg tale et ord og gjøre det jeg har sagt», sier Den Suverene Herre Jehova.’»

26 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 27 «Menneskesønn, dette er hva Israels folk sier: ‘Det synet han ser, gjelder noe som ligger langt fram, og han profeterer om en fjern framtid.’+ 28 Si derfor til dem: ‘Hør Den Suverene Herre Jehovas ord: «‘Ikke noe av det jeg sier, skal bli utsatt. Hvert ord jeg taler, skal bli gjennomført’, sier Den Suverene Herre Jehova.»’»

13 Og Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Menneskesønn, du skal profetere mot Israels profeter+ og si til dem som dikter opp sine egne profetier:*+ ‘Hør Jehovas ord. 3 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Ve de tåpelige profetene, som følger sine egne tanker,* når de ikke har fått noe syn!+ 4 Israel, dine profeter er blitt som rever blant ruiner. 5 Dere kommer ikke til å gå til de ødelagte delene av bymuren for å reparere dem for Israels hus,+ slik at Israel kan holde stand i kampen på Jehovas dag.»+ 6 «De har sett falske syner og forutsagt noe som er løgn, de som sier: ‘Slik lyder Jehovas ord’, selv om Jehova ikke har sendt dem. Og likevel venter de at det de har sagt, skal bli oppfylt.+ 7 Er det ikke et falskt syn dere har sett, og en løgn dere har forutsagt, når dere sier: ‘Slik lyder Jehovas ord’, selv om jeg ikke har sagt noe?»’

8 ‘Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: «‘Fordi dere har sagt noe som ikke er sant, og fordi synene deres er løgn, er jeg imot dere’, sier Den Suverene Herre Jehova.»+ 9 Min hånd er vendt imot de profetene som ser falske syner og forutsier noe som er løgn.+ De skal ikke være blant dem jeg viser fortrolighet, og de skal ikke bli skrevet opp i registret over Israels hus. De skal heller ikke komme tilbake til Israels land. Dere skal innse at jeg er Den Suverene Herre Jehova.+ 10 Alt dette skal skje fordi de har ført mitt folk vill ved å si: «Det er fred!», når det ikke er noen fred.+ Når det blir bygd en skrøpelig vegg, pusser de den med kalk.’*+

11 Si til dem som pusser med kalk, at veggen vil falle. Det skal komme et voldsomt regnskyll, det skal hagle,* og kraftige stormer skal få den til å rase sammen.+ 12 Og når veggen faller, vil dere bli spurt: ‘Hvor er nå den kalken dere pusset veggen med?’+

13 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘I min vrede skal jeg la kraftige stormer bryte løs og la det komme et voldsomt regnskyll, og i min harme skal jeg sende ødeleggende hagl. 14 Den veggen som dere pusset med kalk, skal jeg rive ned og jevne med jorden, og grunnvollen skal bli synlig. Når byen faller, skal dere omkomme midt i den, og dere skal innse at jeg er Jehova.’

15 ‘Når jeg slipper løs min harme mot veggen og mot dem som pusset den med kalk, skal jeg si til dere: «Veggen er ikke mer, og de som pusset den, er ikke mer.+ 16 Israels profeter er borte, de som profeterte om Jerusalem og så syner om fred for byen, når det ikke var noen fred»’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.

17 Du, menneskesønn, vend deg mot kvinnene i ditt folk som dikter opp sine egne profetier. Du skal profetere mot dem 18 og si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Ve de kvinnene som syr sammen bånd til alle armer* og lager hodeslør til både store og små for å jakte på mennesker! Jakter dere på mitt folks liv mens dere prøver å redde deres eget liv? 19 Dere vanhelliger meg blant mitt folk for noen håndfuller bygg og for noen brødbiter.+ Dere dreper dem som ikke skal dø, og lar dem som ikke skal leve, få beholde livet. Dette gjør dere ved at dere lyver for mitt folk, som hører på løgnene deres.»’+

20 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Dere kvinner, jeg er imot båndene deres, som dere bruker for å jakte på mennesker som om de var fugler. Jeg skal rive dem av armene deres og slippe fri de menneskene dere jakter på som fugler. 21 Jeg skal rive bort slørene deres og redde mitt folk ut av hendene på dere. De skal ikke lenger være et jaktbytte for dere. Og dere skal innse at jeg er Jehova.+ 22 For dere har gjort den rettferdige motløs med løgnene deres,+ selv om jeg ikke ville gjøre ham noe vondt. Og dere har støttet den onde,*+ så han ikke vender om fra sin onde vei og redder livet.+ 23 Derfor skal dere kvinner ikke lenger se falske syner eller drive med spådomskunst.+ Jeg skal redde mitt folk ut av hendene på dere, og dere skal innse at jeg er Jehova.’»

14 Og noen av Israels eldste kom og satte seg foran meg.+ 2 Da kom Jehovas ord til meg: 3 «Menneskesønn, disse mennene er bestemt på å følge de avskyelige avgudene* sine, og de har lagt ut en snublestein som får folk til å synde. Skulle jeg la dem få spørre meg?+ 4 Si nå til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Hvis en israelitt er bestemt på å følge de avskyelige avgudene sine og legger ut en snublestein som får folk til å synde, og han så kommer for å spørre en profet, da skal jeg, Jehova, gi ham det svaret han fortjener med tanke på de mange avskyelige avgudene hans. 5 Jeg vil få israelittene til å føle frykt i hjertet* fordi de alle har trukket seg bort fra meg og har fulgt de avskyelige avgudene sine.»’+

6 Si derfor til Israels hus: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Kom tilbake, vend dere bort fra de avskyelige avgudene deres, og vend dere bort fra alt det motbydelige dere gjør.+ 7 Hvis en israelitt eller en utlending som bor i Israel, trekker seg bort fra meg og er bestemt på å følge de avskyelige avgudene sine og legger ut en snublestein som får folk til å synde, og så kommer for å spørre min profet,+ da skal jeg, Jehova, personlig svare ham. 8 Jeg skal vende meg imot den mannen og gjøre ham til et advarende eksempel og til et ordtak, og jeg skal utrydde ham fra mitt folk.+ Og dere skal innse at jeg er Jehova.»’

9 ‘Men hvis profeten blir narret og gir et svar, da er det jeg, Jehova, som har narret profeten.+ Jeg vil rekke ut hånden mot ham og utslette ham fra mitt folk Israel. 10 Profeten og den som spør ham til råds, har like stor skyld. De må begge bære konsekvensene av sin skyld, 11 for at Israels hus ikke lenger skal forville seg bort fra meg og ikke lenger gjøre seg urene ved alle sine synder. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»

12 Og Jehovas ord kom til meg enda en gang: 13 «Menneskesønn, hvis et land synder mot meg ved å handle illojalt, skal jeg rekke ut hånden mot det og ødelegge matforsyningen* i det.+ Jeg skal sende sult over landet+ og utrydde både mennesker og dyr.»+ 14 «‘Om så disse tre mennene – Noah,+ Daniel+ og Job+ – var i landet, ville de ved sin rettferdighet bare kunne redde seg selv’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»

15 «‘Eller sett at jeg lar farlige villdyr dra gjennom landet og gjøre det folketomt,* og det blir til en ødemark som ingen drar gjennom på grunn av villdyrene.+ 16 Så sant jeg lever’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘om så disse tre mennene var i landet, ville de verken kunne redde sine sønner eller sine døtre. De ville bare kunne redde seg selv, og landet ville bli lagt øde.’»

17 «‘Eller sett at jeg fører et sverd mot landet+ og sier: «La et sverd herje i landet» og jeg utrydder både mennesker og dyr.+ 18 Så sant jeg lever’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘om så disse tre mennene var i landet, ville de verken kunne redde sine sønner eller sine døtre. De ville bare kunne redde seg selv.’»

19 «‘Eller sett at jeg sender pest inn i landet+ og øser ut min harme over det med blodsutgytelse, så både mennesker og dyr blir utryddet. 20 Så sant jeg lever’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘om så Noah,+ Daniel+ og Job+ var i landet, ville de verken kunne redde sine sønner eller sine døtre. Ved sin rettferdighet ville de bare kunne redde seg selv.’»+

21 «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Slik skal det være når jeg sender mine fire straffedommer*+ over Jerusalem – sverd, sult, farlige villdyr og pest+ – for å utrydde både mennesker og dyr fra byen.+ 22 Men det skal være noen i byen som overlever og blir ført ut,+ både sønner og døtre. De kommer til dere, og når dere ser hvordan de lever, og hva de gjør, vil dere finne trøst etter* den ulykken som jeg førte over Jerusalem, ja alt det jeg gjorde mot byen.’»

23 «‘Det skal bli til trøst for dere når dere ser hvordan de lever, og hva de gjør, og dere skal forstå at det ikke var uten grunn jeg gjorde det jeg gjorde mot byen’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»

15 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 2 «Menneskesønn, hvordan er veden fra vinranken sammenlignet med veden fra andre trær eller med grener fra skogens trær? 3 Kan en stang fra den brukes til noe? Kan man lage en knagg av den til å henge redskaper på? 4 Nei, man kaster den på ilden som brensel, og den blir brent i begge ender og svidd på midten. Duger den da til noe? 5 Ikke engang da den var hel, kunne den brukes til noe. Hvor mye mindre kan den da brukes til noe når ilden har brent og svidd den!»

6 «Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Slik jeg gjør med veden fra vinranken blant skogens trær, den som jeg har gitt som brensel til ilden, slik skal jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.+ 7 Jeg har vendt meg imot dem. De har reddet seg unna ilden, men ilden skal likevel fortære dem. Og dere skal innse at jeg er Jehova, når jeg vender meg imot dem.’»+

8 «‘Jeg skal legge landet øde+ fordi de har handlet illojalt’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»

16 Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Menneskesønn, gjør kjent for Jerusalem hvor avskyelig hun har oppført seg.+ 3 Du skal si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier til Jerusalem: «Du stammer fra kanaaneernes land, og der ble du født. Din far var amoritt,+ og din mor var hetitt.+ 4 Ved din fødsel, den dagen du ble født, ble navlestrengen din ikke skåret over, du ble ikke vasket ren med vann, du ble ikke gnidd inn med salt, og du ble ikke svøpt inn i tøy. 5 Ingen syntes så synd på deg at de gjorde noe av dette. Ingen hadde medfølelse med deg. Du ble i stedet kastet ut på marken, for du ble hatet den dagen du ble født.

6 Da jeg kom forbi, så jeg at du lå og sprellet i ditt eget blod, og mens du lå der i blodet, sa jeg: ‘Du skal leve!’ Ja, jeg sa til deg der du lå i blodet: ‘Du skal leve!’ 7 Jeg gjorde deg til en meget stor mengde, lik planter som spirer på marken. Du vokste opp og utviklet deg, og du gikk med de vakreste smykker. Brystene dine ble faste, og håret ditt vokste, men du var fortsatt naken og bar.»’

8 ‘Da jeg kom forbi og så deg, la jeg merke til at du var gammel nok til å elske. Jeg bredte derfor kappen* min over deg+ og dekket til din nakenhet og avla en ed og inngikk en pakt med deg’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘og du ble min. 9 Jeg vasket deg med vann, skylte blodet av deg og smurte deg inn med olje.+ 10 Så kledde jeg deg i en brodert drakt, ga deg fine sandaler av skinn* og svøpte deg i fint lin, og jeg kledde deg i kostbare klær. 11 Jeg pyntet deg med smykker og ga deg armbånd rundt håndleddene og et kjede rundt halsen. 12 Jeg ga deg også en ring i nesen, øreringer i ørene og en vakker krone på hodet. 13 Du fortsatte å pynte deg med gull og sølv, og du kledde deg i fint lin, kostbart stoff og en brodert drakt. Fint mel, honning og olje spiste du. Du ble strålende vakker+ og verdig til å bli dronning.’»*

14 «‘Ryktet om hvor vakker du var, spredte seg blant nasjonene.+ Din skjønnhet var fullkommen, for jeg hadde lagt min egen prakt på deg’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»

15 «‘Men du begynte å stole på din skjønnhet,+ og din berømmelse fikk deg til å prostituere deg.+ Du bød deg fram som prostituert til enhver som gikk forbi,+ og din skjønnhet ble hans. 16 Du tok noen av de fargerike klærne dine og dekorerte de offerhaugene der du prostituerte deg+ – slikt skal ikke skje, det må aldri forekomme. 17 Du tok også de vakre smykkene* som var laget av det gullet og sølvet jeg hadde gitt deg, og av dem laget du deg figurer av menn, og du prostituerte deg med dem.+ 18 Du kledde dem* i de broderte klærne dine, og min olje og min røkelse satte du fram for dem.+ 19 Og det brødet jeg hadde gitt deg – laget av det fine melet og oljen og honningen som jeg ga deg å spise – det satte du også fram for dem som en behagelig* duft.+ Ja, det var det som skjedde’, sier Den Suverene Herre Jehova.»

20 «‘Du tok sønnene og døtrene dine, som du hadde født meg,+ og ofret dem til avguder+ – som om det ikke var nok at du hadde prostituert deg! 21 Du slaktet mine barn, og du ga dem som ofre ved å kaste dem i ilden.+ 22 Mens du gjorde alt dette avskyelige og drev prostitusjon, husket du ikke din ungdomstid, da du var naken og bar og lå og sprellet i ditt eget blod. 23 Etter alt det onde du har gjort – ve, ve deg!’+ sier Den Suverene Herre Jehova. 24 ‘Du bygde deg en forhøyning og laget deg en offerhaug på hvert eneste torg. 25 På det mest iøynefallende stedet i hver gate bygde du en offerhaug. Du gjorde din skjønnhet til noe motbydelig ved å by deg fram til* alle som gikk forbi,+ og du drev utstrakt prostitusjon.+ 26 Du prostituerte deg med Egypts sønner,+ dine lidenskapelige naboer,* og du krenket meg ved å drive prostitusjon i stort omfang. 27 Nå skal jeg rekke ut hånden mot deg og skjære ned på din forsyning av mat+ og la de kvinnene som hater deg,+ filisternes døtre, gjøre som de vil med deg, de som har vært sjokkert over din umoralske oppførsel.+

28 Fordi du ikke kunne få nok, prostituerte du deg med Assyrias sønner.+ Men selv etter å ha prostituert deg med dem hadde du ikke fått nok. 29 Du utvidet derfor din prostitusjon til handelsmennenes* land og bød deg fram til kaldeerne,+ men ikke engang da fikk du nok. 30 Så sykt* ditt hjerte var’,* sier Den Suverene Herre Jehova, ‘da du gjorde alt dette og oppførte deg som en frekk prostituert!+ 31 Men da du bygde deg en forhøyning på det mest iøynefallende stedet i hver gate og laget deg en offerhaug på hvert torg, var du ikke som andre prostituerte, for du ville ikke ta imot betaling. 32 Du er en utro kone, som tar fremmede i stedet for din egen mann!+ 33 Alle andre prostituerte får gaver,+ men du har gitt gaver til alle elskerne dine,+ og du bestikker dem for at de skal komme til deg fra alle kanter og ligge med deg.+ 34 Du gjør det motsatte av andre kvinner som driver prostitusjon. Ingen er prostituert på samme måte som deg! Du betaler folk, de betaler ikke deg. Du gjør det motsatte av andre.’

35 Derfor, du prostituerte,+ hør Jehovas ord. 36 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Fordi du har latt ditt begjær få fritt utløp og har blottet din nakenhet når du har drevet prostitusjon med elskerne dine og med alle de ekle, avskyelige avgudene* dine,+ som du til og med har ofret blodet av barna dine til,+ 37 skal jeg nå samle alle de elskerne du har gledet, både dem du elsket, og dem du hatet. Jeg skal samle dem mot deg fra alle kanter og blotte din nakenhet for dem, ja, de skal se deg fullstendig naken.+

38 Og jeg skal gi deg den straffen som utro kvinner+ og kvinner som utøser blod,+ fortjener, og ditt blod skal bli utøst fordi jeg er harm og krever udelt hengivenhet.+ 39 Jeg skal gi deg i deres hånd, og de skal rive ned forhøyningene dine og ødelegge offerhaugene dine.+ De skal dra av deg klærne,+ ta de vakre smykkene* dine+ og etterlate deg naken og bar. 40 De skal føre en folkemengde mot deg,+ og de skal steine deg+ og hogge deg ned med sverd.+ 41 De skal brenne ned husene dine+ og fullbyrde dommen over deg for øynene på mange kvinner. Jeg skal sette en stopper for din prostitusjon,+ og du skal ikke lenger betale elskerne dine. 42 Jeg skal la min harme mot deg legge seg,+ og min vrede skal vende seg fra deg.+ Jeg skal falle til ro og ikke lenger føle meg krenket.’

43 ‘Fordi du glemte din ungdomstid+ og har gjort meg vred ved å gjøre alt dette, skal jeg nå la din handlemåte slå tilbake på deg selv’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘og du skal ikke fortsette med din umoralske oppførsel og alle dine avskyelige handlinger.

44 Alle som bruker ordtak, kommer til å bruke dette ordtaket om deg: «Som mor, så datter!»+ 45 Du er datter av din mor, som foraktet sin mann og sine barn. Og du er søster av dine søstre, som foraktet sine menn og sine barn. Din mor var hetitt, og din far var amoritt.’»+

46 «‘Din storesøster er Samaria,+ som bor nord* for deg med sine døtre,*+ og din lillesøster, som bor sør* for deg, er Sodọma+ med sine døtre.+ 47 Ikke bare fulgte du i deres fotspor og gjorde alt det avskyelige som de gjorde, men etter kort tid oppførte du deg enda verre enn dem i alt du gjorde.+ 48 Så sant jeg lever’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘din søster Sodọma og hennes døtre har ikke gjort slik som du og dine døtre har gjort. 49 Dette var din søster Sodọmas synd: Hun og hennes døtre+ var stolte,+ og de hadde en overflod av mat+ og levde sorgløst og ubekymret,+ men hjalp likevel ikke de nødstilte og de fattige.+ 50 De fortsatte å være stolte+ og å oppføre seg avskyelig for øynene på meg,+ så jeg fant det nødvendig å fjerne dem.+

51 Heller ikke Samaria+ begikk halvparten så mange synder som deg. Du gjorde mange flere avskyelige handlinger enn dem, og det gikk så langt at dine søstre kom til å se rettferdige ut på grunn av alt det avskyelige du gjorde.+ 52 Du må nå bære den ydmykelsen det er at du har fått dine søstres oppførsel til å virke rettferdig.* Fordi du har syndet på en enda mer avskyelig måte enn dem, er de mer rettferdige enn deg. Derfor skal du nå skamme deg og bære den ydmykelsen det er at du har fått dine søstre til å se rettferdige ut.’

53 ‘Og jeg vil samle dem som er i fangenskap, de bortførte fra Sodọma og hennes døtre og de bortførte fra Samaria og hennes døtre. Sammen med dem vil jeg også samle dine bortførte,+ 54 slik at du må bære din ydmykelse. Du skal føle deg ydmyket fordi det du gjorde, var til trøst for dem. 55 Din søster Sodọma og hennes døtre skal bli som de var før, og din søster Samaria og hennes døtre skal bli som de var før, og du og dine døtre skal bli som dere var før.+ 56 Du syntes ikke at din søster Sodọma var verdt å nevne på den tiden du var stolt, 57 før din egen ondskap ble avslørt.+ Nå håner Syrias døtre og hennes naboer deg. Og filisternes døtre,+ de som omgir deg, behandler deg med forakt. 58 Du må ta konsekvensene av din umoralske oppførsel og dine avskyelige handlinger’, sier Jehova.»

59 «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Jeg skal nå gjøre med deg slik du selv har gjort,+ for du tok ikke eden alvorlig, men brøt pakten med meg.+ 60 Men jeg skal huske den pakten jeg inngikk med deg i din ungdomstid, og jeg skal opprette en varig pakt med deg.+ 61 Du kommer til å huske hvordan du har oppført deg, og føle deg ydmyket+ når du tar imot dine søstre, både de som er eldre enn deg, og de som er yngre enn deg. Og jeg skal gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av en pakt med deg.’

62 ‘Jeg skal opprette min pakt med deg, og du skal innse at jeg er Jehova. 63 Da skal du huske det du har gjort, og være så skamfull at du ikke vil åpne munnen, for du vil føle deg ydmyket+ når jeg tilgir* deg til tross for alt det du har gjort’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»

17 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 2 «Menneskesønn, fortell en gåte og en lignelse om Israels hus.+ 3 Du skal si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Den store ørnen+ med store vinger, lange svingfjær og fyldig, fargerik fjærdrakt kom til Libanon+ og tok toppen av sedertreet.+ 4 Den plukket av det øverste skuddet, førte det til handelsmennenes* land og satte det ned i handelsbyen.+ 5 Så tok den en plante som vokste i landet,+ og satte den i fruktbar jord, plantet den som et piletre på et sted med mye vann. 6 Den spirte og ble til en lav vinranke+ som bredte seg utover. Løvet vendte innover, og det vokste røtter under den. Den ble til en vinranke som satte skudd og sendte ut grener.+

7 Og det kom en annen stor ørn+ med store vinger og store svingfjær.+ Vinranken strakte ivrig sine røtter mot den, bort fra det bedet den var plantet i, og den rakte ut sitt løv mot ørnen for at den skulle vanne den.+ 8 Den var allerede plantet i god jord på et sted med mye vann, så den kunne få grener, bære frukt og bli en stor og flott vinranke.»’+

9 Si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Kommer vinranken til å trives? Kommer ikke noen til å rive opp røttene+ og få frukten til å råtne og skuddene til å visne?+ Den kommer til å bli så tørr at man verken vil trenge en sterk arm eller mange folk for å rykke den opp med røttene. 10 Den er riktignok plantet om, men kommer den til å trives? Vil den ikke tørke helt bort når østavinden blåser på den? Den vil tørke bort i det bedet der den spirte.»’»

11 Og Jehovas ord kom til meg igjen: 12 «Si til det opprørske folket: ‘Forstår dere ikke hva dette betyr?’ Si: ‘Babylons konge kom til Jerusalem og tok kongen og fyrstene og førte dem med seg til Babylon.+ 13 Videre tok han en mann av kongeslekten+ og inngikk en pakt med ham og lot ham avlegge en ed.+ Så førte han bort de framstående mennene i landet+ 14 for at riket skulle holdes nede og ikke klare å reise seg igjen. Bare hvis pakten med ham ble holdt, kunne det bestå.+ 15 Men kongen gjorde til slutt opprør mot ham+ ved å sende sine sendebud til Egypt for å skaffe hester+ og en stor hær.+ Kommer han til å lykkes? Vil han som gjør dette, slippe straff? Kan han bryte pakten og slippe unna med det?’+

16 ‘«Så sant jeg lever», sier Den Suverene Herre Jehova, «han skal dø i Babylon, der den kongen* som gjorde ham* til konge, bor, for han tok ikke sin ed til ham alvorlig, men brøt pakten med ham.+ 17 Og faraos store hær og mange soldater kommer ikke til å være til hjelp i krigen,+ når fienden bygger angrepsramper og reiser beleiringsmurer for å utrydde mange mennesker.* 18 Han tok ikke eden alvorlig, men brøt pakten. Selv om han ga sitt løfte,* har han gjort alt dette, og han skal ikke slippe unna med det.»’

19 ‘Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: «Så sant jeg lever, jeg skal la ham få merke konsekvensene av at han ikke har tatt min ed alvorlig,+ men har brutt min pakt. 20 Jeg skal kaste mitt garn over ham, og han skal bli fanget i mitt nett.+ Jeg skal føre ham til Babylon, og der skal jeg føre rettssak mot ham fordi han har vært illojal mot meg.+ 21 Alle som flykter fra hæren hans, skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal bli spredt for alle vinder.+ Da skal dere innse at jeg, Jehova, har talt.»’+

22 ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg skal ta et skudd fra toppen av det høye sedertreet+ og plante det. Fra de øverste kvistene skal jeg plukke et spinkelt skudd,+ og jeg skal plante det på et høyt og opphøyd fjell.+ 23 På et høyt fjell i Israel skal jeg plante det. Det skal få grener, bære frukt og bli et majestetisk sedertre. Og alle slags fugler skal holde til under det og bo i skyggen av løvverket. 24 Alle trærne på marken skal innse at jeg, Jehova, har ydmyket det høye treet og opphøyd det lave treet.+ Jeg har tørket ut det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre.+ Jeg, Jehova, har talt og har gjort det.»’»

18 Og Jehovas ord kom til meg enda en gang: 2 «Hva betyr dette ordtaket som dere bruker i Israels land: ‘Fedrene har spist sure druer, men det er sønnene som får såre tenner’?+

3 ‘Så sant jeg lever’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel. 4 Alle sjeler* tilhører meg. Ja, både farens sjel og sønnens sjel tilhører meg. Det er den sjelen* som synder, som skal dø.

5 Sett at en mann er rettferdig og gjør det som er rett og riktig. 6 Han spiser ikke avgudsofre på fjellene,+ han setter ikke sitt håp til Israels avskyelige avguder,* han ligger ikke med* en annen manns kone+ og har ikke samleie med en kvinne som har menstruasjon.+ 7 Han behandler ingen dårlig,+ men leverer tilbake det som en låntaker har gitt ham som pant.+ Han raner ingen,+ men gir sin egen mat til den som er sulten,+ og klær til den som er naken.+ 8 Han låner ikke ut mot rente eller for å tjene på det,+ for han handler ikke urettferdig.+ Han dømmer rettferdig mellom stridende parter.+ 9 Han følger mine forskrifter og holder mine lover,* for han ønsker å være trofast. En slik mann er rettferdig og skal få leve’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.

10 ‘Men sett at han får en sønn som blir en ransmann+ eller en morder,*+ eller som gjør noe av dette andre 11 (selv om faren ikke har gjort noe av det) – han spiser avgudsofre på fjellene, ligger med en annen manns kone, 12 behandler den nødstilte og den fattige dårlig,+ raner andre, lar være å levere tilbake et pant, setter sitt håp til avskyelige avguder,+ gjør motbydelige ting+ 13 og låner ut mot rente eller for å tjene på det+ – da skal sønnen ikke få leve. På grunn av alt det avskyelige han har gjort, skal han dø. Hans blod skal komme over ham selv.*

14 Men sett at en far har en sønn som ser alle de syndene faren har begått, men ikke selv begår noen av dem, enda han ser dem. 15 Han spiser ikke avgudsofre på fjellene, han setter ikke sitt håp til Israels avskyelige avguder, han ligger ikke med en annen manns kone, 16 han behandler ingen dårlig, han beholder ikke noe han har fått som pant, han raner ingen, han gir sin egen mat til den som er sulten, og klær til den som er naken, 17 han undertrykker ikke den fattige, han låner ikke ut mot rente eller for å tjene på det, og han holder mine lover og følger mine forskrifter. En slik mann skal ikke dø på grunn av det faren har gjort. Han skal få leve. 18 Faren, derimot, som har bedratt andre, ranet sin bror og handlet galt blant sitt folk, skal dø på grunn av sin synd.

19 Men dere kommer til å spørre: «Hvorfor skal ikke sønnen bære skyld for det gale faren har gjort?» Ettersom sønnen har gjort det som er rett og rettferdig, har holdt alle mine forskrifter og har levd etter dem, skal han få leve.+ 20 Det er den sjelen* som synder, som skal dø.+ En sønn skal ikke bære skyld på grunn av farens synd, og en far skal ikke bære skyld på grunn av sønnens synd. Den rettferdige skal få igjen for sin egen rettferdighet, og den onde skal få igjen for sin egen ondskap.+

21 Men hvis en som er ond, vender om fra alle de syndene han har begått, og han holder mine forskrifter og gjør det som er rett og rettferdig, skal han få leve. Han skal ikke dø.+ 22 Ingen av de overtredelsene han har begått, skal bli holdt* imot ham.+ Fordi han gjør det som er rettferdig, skal han få leve.’+

23 ‘Finner jeg noen som helst glede i at en ond person dør?’+ sier Den Suverene Herre Jehova. ‘Vil jeg ikke heller at han vender om fra sin handlemåte og får leve?’+

24 ‘Men når en som er rettferdig, vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør det som er galt – alt det avskyelige som den onde gjør – vil han da få leve? Ingen av de rettferdige gjerningene han har gjort, vil bli husket.+ På grunn av sin illojalitet og den synden han har begått, skal han dø.+

25 Men dere kommer til å si: «Jehova går ikke fram på rett måte.»+ Hør, Israels hus! Er det jeg som ikke går fram på rett måte?+ Er det ikke dere som ikke går fram på rett måte?+

26 Når en som er rettferdig, vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør det som er galt, og han dør på grunn av det – da dør han for sin egen synd.

27 Og når en som er ond, vender om fra det onde han har gjort, og begynner å gjøre det som er rett og rettferdig, skal han redde livet.+ 28 Når han innser hvor ondt han har handlet, og vender om fra alle de overtredelsene han har begått, skal han få leve. Han skal ikke dø.

29 Men Israels hus kommer til å si: «Jehova går ikke fram på rett måte.» Er det virkelig jeg som ikke går fram på rett måte, Israels hus?+ Er det ikke dere som ikke går fram på rett måte?’

30 ‘Derfor, Israels hus, skal jeg dømme hver enkelt av dere etter det han har gjort’,+ sier Den Suverene Herre Jehova. ‘Vend om, ja, vend fullstendig om fra alle overtredelsene deres, slik at de ikke blir en snublestein som fører skyld over dere. 31 Kast fra dere alle de overtredelsene dere har begått,+ og skaff* dere et nytt hjerte og en ny ånd,+ for hvorfor skulle dere dø,+ Israels hus?’

32 ‘Jeg finner ingen glede i at noen dør’,+ sier Den Suverene Herre Jehova. ‘Vend derfor om, så dere får leve.’»+

19 «Du skal synge en sørgesang om høvdingene i Israel 2 og si:

‘Hva var din mor? En løvinne blant løver.

Hun lå blant sterke ungløver,* og hun oppfostret ungene sine.

 3 En av de ungene hun oppfostret, ble en sterk ungløve.+

 5 Hun ventet, men innså til slutt at det ikke var noe håp om at han ville komme tilbake.

Hun tok da en annen av ungene sine og sendte ham ut som en sterk ungløve.

 6 Også han gikk omkring blant løvene og ble en sterk ungløve.

Han lærte å rive i stykker bytte, han spiste til og med mennesker.+

 9 Med kroker fikk de ham inn i et bur, og de førte ham til kongen i Babylon.

Der holdt de ham fanget, så brølene hans ikke lenger skulle høres på fjellene i Israel.

10 Din mor var som en vinranke*+ plantet ved vann.

Den bar frukt og fikk mange grener, for den hadde rikelig med vann.

11 Den fikk så sterke grener at de kunne brukes til septre for herskere.

De sterke grenene ble revet av og ble tørre,+ og ild fortærte dem.+

Dette er en sørgesang, og en sørgesang skal det være.’»

20 I det sjuende året, på den tiende dagen i den femte måneden, kom noen av Israels eldste og satte seg foran meg for å spørre Jehova. 2 Da kom Jehovas ord til meg: 3 «Menneskesønn, tal med Israels eldste og si til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Kommer dere for å spørre meg? ‘Så sant jeg lever, jeg kommer ikke til å svare når dere spør meg’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»’

4 Er du klar til å dømme dem?* Er du klar til å dømme dem, menneskesønn? La dem få vite om det avskyelige som forfedrene deres har gjort.+ 5 Si til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Den dagen jeg utvalgte Israel,+ sverget* jeg også overfor Jakobs etterkommere, og i Egypt gjorde jeg det klart for dem hvem jeg er.+ Ja, jeg sverget overfor dem og sa: ‘Jeg er Jehova deres Gud.’ 6 Den dagen sverget jeg at jeg skulle føre dem ut av Egypt og inn i et land som jeg hadde utsett til* dem, et land som fløt med melk og honning.+ Det var det vakreste av* alle land. 7 Jeg sa så til dem: ‘Dere må alle kvitte dere med det motbydelige dere vender øynene mot. Dere må ikke gjøre dere urene med Egypts avskyelige avguder.*+ Jeg er Jehova deres Gud.’+

8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. De kvittet seg ikke med det motbydelige de vendte øynene mot, og de ville ikke slutte å tilbe Egypts avskyelige avguder.+ Derfor sa jeg at jeg ville øse ut min harme over dem og slippe løs all min vrede mot dem i Egypt. 9 Men jeg gjorde dette for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de nasjonene som de bodde blant.+ Foran disse nasjonene gjorde jeg det klart for dem* hvem jeg er, da jeg førte dem* ut av Egypt.+ 10 Jeg førte dem ut av Egypt og inn i ødemarken.+

11 Så ga jeg dem mine forskrifter og gjorde mine lover* kjent for dem.+ For det mennesket som følger dem, skal leve ved dem.+ 12 Jeg ga dem også mine sabbater+ som et tegn mellom meg og dem,+ for at de skulle vite at det er jeg, Jehova, som helliger dem.

13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ødemarken.+ De fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, selv om man bevarer livet hvis man følger dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Derfor sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ødemarken og utrydde dem.+ 14 Jeg gjorde dette for mitt eget navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de nasjonene som så at jeg førte dem* ut.+ 15 Jeg avla også ed overfor dem i ødemarken og sverget at jeg ikke skulle føre dem inn i det landet som jeg hadde gitt dem+ – et land som fløt med melk og honning,+ det vakreste av* alle land – 16 for de forkastet mine lover, levde ikke etter mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater. For i sitt hjerte fulgte de sine avskyelige avguder.+

17 Men jeg* syntes synd på dem og gjorde ikke ende på dem. Jeg utryddet dem ikke i ødemarken. 18 Jeg sa til deres sønner i ødemarken:+ ‘Følg ikke forskriftene fra forfedrene deres,+ hold ikke lovene deres, og gjør dere ikke urene med de avskyelige avgudene deres. 19 Jeg er Jehova deres Gud. Følg mine forskrifter, hold mine lover, og lev etter dem!+ 20 Hold mine sabbater hellige.+ De skal være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Jehova deres Gud.’+

21 Men sønnene gjorde opprør mot meg.+ De fulgte ikke mine forskrifter, og de holdt ikke mine lover og levde ikke etter dem, selv om man bevarer livet hvis man følger dem. Mine sabbater vanhelliget de. Jeg sa derfor at jeg ville øse ut min harme over dem og slippe løs all min vrede mot dem i ødemarken.+ 22 Men jeg lot være å gjøre det.+ Jeg handlet som jeg gjorde, for mitt eget navns skyld,+ for at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de nasjonene som så at jeg førte dem* ut. 23 Dessuten avla jeg ed overfor dem i ødemarken og sverget på at jeg skulle spre dem blant nasjonene og strø dem ut i landene,+ 24 for de holdt ikke mine lover, men forkastet mine forskrifter,+ vanhelliget mine sabbater og fulgte* sine forfedres avskyelige avguder.+ 25 Jeg tillot også at de fulgte forskrifter som ikke var gode, og lover som ikke kunne gi dem liv.+ 26 Jeg lot dem bli urene ved sine egne ofre – når de brente hvert førstefødt barn som et offer+ – for at jeg kunne ødelegge dem og de kunne innse at jeg er Jehova.»’

27 Tal derfor til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Også på denne måten hånte deres forfedre meg, ved at de handlet illojalt mot meg. 28 Jeg førte dem inn i det landet som jeg sverget at jeg skulle gi dem.+ Da de fikk se alle de høye åsene og løvrike trærne,+ begynte de å bære fram sine slaktofre og krenkende offergaver. Der lot de den behagelige* duften fra ofrene sine stige opp, og der helte de ut drikkofrene sine. 29 Så spurte jeg dem: ‘Hvorfor går dere til denne offerhaugen? (Den kalles Offerhaug den dag i dag.)’»’+

30 Si nå til Israels hus: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Gjør dere ikke dere selv urene på samme måte som forfedrene deres når dere følger forfedrenes avskyelige avguder og driver åndelig prostitusjon med dem?+ 31 Og når dere ofrer til alle de avskyelige avgudene deres og brenner barna deres som ofre,*+ gjør dere ikke da dere selv urene den dag i dag? Og så skulle jeg svare når dere spør meg, Israels hus?»’+

‘Så sant jeg lever’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘jeg vil ikke svare når dere spør meg.+ 32 Og det dere har i tankene* når dere sier: «Vi vil være som nasjonene, som slektene i de andre landene, de som tilber* tre og stein»+ – det kommer aldri til å skje.’»

33 «‘Så sant jeg lever’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘jeg skal herske som konge over dere med sterk hånd og utstrakt arm og øse ut min harme.+ 34 Jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra de landene som dere er blitt spredt til, med sterk hånd og utstrakt arm og øse ut min harme.+ 35 Jeg vil lede dere ut i folkenes ødemark og føre rettssak mot dere der, ansikt til ansikt.+

36 Slik som jeg førte rettssak mot forfedrene deres i ødemarken ved Egypt, skal jeg føre rettssak mot dere’, sier Den Suverene Herre Jehova. 37 ‘Jeg vil la dere gå under gjeterstaven+ og pålegge dere å holde pakten.* 38 Men opprørerne og dem som synder mot meg, vil jeg skille ut fra dere.+ Jeg skal føre dem ut av det landet de bor i som utlendinger, men de skal ikke få komme inn i Israels land.+ Og dere skal innse at jeg er Jehova.’

39 Og dere, Israels hus, dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Hver enkelt av dere kan bare gå og tjene de avskyelige avgudene sine.+ Men deretter, hvis dere ikke hører på meg, vil dere ikke lenger kunne vanhellige mitt hellige navn med ofrene deres og de avskyelige avgudene deres.’+

40 ‘For på mitt hellige fjell, på et høyt fjell i Israel’,+ sier Den Suverene Herre Jehova, ‘der skal hele Israels hus, alle i landet, tjene meg.+ Der skal jeg vise dem velvilje, og jeg skal be dere komme med bidragene deres og førstegrøden av ofrene deres, alle de hellige gavene deres.+ 41 På grunn av den behagelige duften skal jeg glede meg over dere når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra de landene som dere er blitt spredt til.+ Og jeg skal bli helliget blant dere for øynene på nasjonene.’+

42 ‘Og dere skal innse at jeg er Jehova,+ når jeg fører dere inn i Israels land,+ det landet som jeg sverget at jeg skulle gi forfedrene deres. 43 Der skal dere tenke tilbake på hvordan dere oppførte dere, og på alle de gjerningene dere gjorde dere urene ved.+ Dere kommer til å avsky dere selv* på grunn av alt det onde dere gjorde.+ 44 Og dere skal innse, Israels hus, at jeg er Jehova, når jeg for mitt navns skyld+ handler slik med dere og ikke som dere hadde fortjent etter deres onde oppførsel og fordervede gjerninger’, sier Den Suverene Herre Jehova.»

45 Og Jehovas ord kom til meg igjen: 46 «Menneskesønn, vend ansiktet mot sør. Du skal forkynne mot det sørlige området og profetere mot skoglandet i sør. 47 Si til skogen i sør: ‘Hør Jehovas ord. Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg setter fyr på deg,+ og ilden skal fortære hvert grønt tre og hvert tørt tre i deg. Den flammende ilden skal ikke slokkes,+ men skal svi alle ansikter, fra sør til nord. 48 Alle mennesker skal se at det er jeg, Jehova, som har tent ilden, og den vil ikke bli slokket.»’»+

49 Og jeg sa: «Å, Suverene Herre Jehova. De sier om meg: ‘Han snakker jo bare i gåter!’»*

21 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 2 «Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem. Du skal uttale en kunngjøring mot de hellige stedene og profetere mot Israels land. 3 Si til Israels land: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg er imot deg, og jeg vil dra mitt sverd ut av sliren+ og utrydde både de rettferdige og de onde hos deg. 4 Fordi jeg skal utrydde de rettferdige og de onde hos deg, skal mitt sverd dras ut av sliren og rettes mot alle mennesker, fra sør til nord. 5 Alle mennesker skal innse at det er jeg, Jehova, som har dratt mitt sverd ut av sliren. Det skal ikke komme tilbake dit.»’+

6 Og du, menneskesønn, du skal sukke mens du* skjelver. Ja, sukk bittert for øynene på dem.+ 7 Hvis de spør deg: ‘Hvorfor sukker du?’, skal du svare: ‘På grunn av et budskap.’ For det skal med sikkerhet komme, og hvert hjerte skal smelte av frykt, alle hender skal henge slapt ned, motet skal svikte hos alle,* og alle knær skal dryppe av vann.*+ ‘Det skal med sikkerhet komme – det skal skje’, sier Den Suverene Herre Jehova.»

8 Jehovas ord kom til meg igjen: 9 «Menneskesønn, du skal profetere og si: ‘Dette er hva Jehova sier: «Et sverd! Et sverd+ er slipt og blankpolert. 10 Det er slipt til en stor nedslakting. Det er blankpolert for å blinke som lyn.»’»

«Har vi ikke god grunn til å glede oss?»

«‘Vil det* forkaste min egen sønns septer,+ slik det forkaster hvert tre?

11 Det blir gitt til polering og er klart til bruk. Sverdet er slipt og blankpolert for å bli lagt i hånden på en domsfullbyrder.+

12 Rop og klag,+ menneskesønn, for sverdet har kommet mot mitt folk. Det er imot alle Israels høvdinger.+ De skal bli ofre for sverdet sammen med mitt folk. Slå deg derfor på låret av sorg. 13 For mitt folk er blitt prøvd,+ og hva vil skje hvis sverdet forkaster septeret? Det* vil slutte å eksistere’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.

14 Og du, menneskesønn, du skal profetere og slå hendene sammen og si: ‘Et sverd!’ tre ganger. Det er det sverdet som dreper, det sverdet som brukes til stor nedslakting, som omringer dem.+ 15 Hjertet deres skal smelte av frykt,+ og mange skal falle i byportene. Jeg skal foreta en nedslakting med sverdet. Ja, det blinker som lyn og er blankpolert til nedslakting! 16 Sverd, hogg til høyre! Hogg til venstre! Følg sverdbladets retning! 17 Jeg skal også slå hendene sammen og gi utløp for min harme.+ Jeg, Jehova, har talt.»

18 Og Jehovas ord kom til meg enda en gang: 19 «Du, menneskesønn, merk av to veier som sverdet til Babylons konge kan følge. Veiene skal gå ut fra det samme landet, og det skal settes opp et veiskilt* der veiene til de to byene går i hver sin retning. 20 Du skal merke av én vei som sverdet kan følge mot ammonittenes Rabba,+ og en annen vei mot det befestede Jerusalem+ i Juda. 21 For ved veiskillet, der veiene går i hver sin retning, stanser Babylons konge for å bruke spådomskunst. Han rister pilene, rådfører seg med avgudene sine* og gransker leveren. 22 Spådommen i hans høyre hånd viser at han skal dra til Jerusalem. Der skal han sette opp stormbukker,* gi ordre om å slakte ned, la krigsropet lyde, sette opp stormbukker mot portene, bygge en angrepsrampe og reise en beleiringsmur.+ 23 De* som har avlagt ed overfor dem,* vil se på dette som en falsk spådom.+ Men han husker det de har gjort seg skyldige i, og vil ta dem til fange.+

24 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Dere har selv sørget for at deres skyld blir husket, for dere har avdekket overtredelsene deres og gjort syndene deres synlige i alt dere har gjort. Nå som dere er blitt husket, skal dere gripes med makt.’*

25 Men din dag har kommet, du onde høvding over Israel,+ du som er dødelig såret, ja, tiden har kommet for din endelige straff. 26 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Fjern turbanen, og løft av kronen.+ Slik det er nå, skal det ikke fortsette å være.+ Opphøy den lave,+ og ydmyk den høye.+ 27 En ruin, en ruin, en ruin skal jeg gjøre dette til. Og det skal ikke tilhøre noen før han som har den juridiske retten, kommer,+ og jeg skal gi det til ham.’+

28 Og du, menneskesønn, du skal profetere og si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier om ammonittene og om deres hånende ord.’ Si: ‘Et sverd! Et sverd er trukket for at det skal drepe. Det er blankpolert for å sluke og for å blinke som lyn. 29 Til tross for de falske synene og løgnaktige spådommene om deg skal du bli kastet på haugen av de drepte,* de onde mennene. Deres dag har kommet, tiden for deres endelige straff. 30 Stikk sverdet tilbake i sliren. Jeg skal dømme deg der du ble til, i det landet du stammer fra. 31 Jeg skal øse ut min harme over deg. Jeg skal blåse på deg med min vredes ild, og jeg skal overgi deg til brutale menn, til dem som er mestere i å ødelegge.+ 32 Du skal bli til føde for ilden.+ Ditt blod skal bli utøst i landet, og du skal ikke lenger bli husket, for jeg, Jehova, har talt.’»

22 Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Og du, menneskesønn, er du klar til å kunngjøre dommen over* byen som har blodskyld,+ og å gjøre den kjent med alt det avskyelige som foregår der?+ 3 Du skal si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Du by som utøser dine egne innbyggeres blod,+ din tid kommer.+ Du gjør deg uren ved å lage avskyelige avguder.*+ 4 Det blodet du har utøst, har gjort deg skyldig,+ og de avskyelige avgudene har gjort deg uren.+ Du har framskyndet enden for dine dager, og det er snart slutt på dine år. Derfor skal jeg gjøre deg til en by som nasjonene håner og alle landene gjør narr av.+ 5 Både de landene som er i nærheten, og de som er langt unna, skal gjøre narr av deg,+ du som har et urent navn og er full av kaos. 6 Se! Alle Israels høvdinger som er i deg, bruker sin makt til å utøse blod.+ 7 I deg behandler man sin far og sin mor med forakt.+ Man bedrar den fastboende utlendingen og behandler det farløse* barnet og enken dårlig.»’»+

8 «‘Mine hellige steder forakter du, og mine sabbater vanhelliger du.+ 9 I deg finnes det baktalere som vil utøse blod.+ Folk spiser slaktofre på fjellene og gjør seg skyldige i umoralsk oppførsel i din midte.+ 10 I deg vanærer man sin fars seng*+ og ligger med* en kvinne som er uren på grunn av menstruasjon.+ 11 I deg gjør en mann noe avskyelig med en annen manns kone,+ en annen gjør sin egen svigerdatter uren ved umoralsk oppførsel,+ og en annen igjen krenker sin søster, sin egen fars datter.+ 12 I deg utøser man blod mot bestikkelse.+ Du låner ut mot rente+ eller for å tjene på det, og du presser penger av dine medmennesker.+ Ja, du har glemt meg fullstendig’, sier Den Suverene Herre Jehova.

13 ‘Jeg slår hendene sammen i avsky over den uærlige fortjenesten du har skaffet deg, og over blodsutgytelsene i din midte. 14 Vil du holde motet oppe* og ha styrke i hendene på den tiden da jeg griper inn mot deg?+ Jeg, Jehova, har talt, og jeg skal gripe inn. 15 Jeg skal spre deg blant nasjonene og strø deg ut i landene,+ og jeg skal sette en stopper for din urenhet.+ 16 Du skal bli vanæret for øynene på nasjonene, og du skal innse at jeg er Jehova.’»+

17 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 18 «Menneskesønn, Israels hus er blitt som verdiløst slagg for meg. De er alle sammen kobber og tinn og jern og bly i en ovn. Sølvslagg er de blitt.+

19 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Fordi dere alle er blitt som verdiløst slagg,+ samler jeg dere inne i Jerusalem. 20 Slik man samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i en ovn og blåser på ilden for å smelte det, slik skal jeg i min vrede og harme samle dere, og jeg skal blåse på dere, så dere smelter.+ 21 Jeg skal føre dere sammen og blåse på dere med min vredes ild,+ og dere skal smelte inni byen.+ 22 Slik sølv blir smeltet i en ovn, skal dere bli smeltet inni byen. Og dere skal innse at det er jeg, Jehova, som har øst ut min harme over dere.’»

23 Jehovas ord kom til meg igjen: 24 «Menneskesønn, si til landet: ‘Du er et land som ikke skal bli renset og ikke skal få regn på vredens dag. 25 Profetene dine har sammensverget seg.+ De er som en brølende løve som river i stykker bytte.+ De sluker mennesker. De tar skatter og verdifulle ting og har gjort mange i landet til enker. 26 Prestene dine har brutt min lov,+ og de vanhelliger mine hellige steder.+ De skiller ikke mellom det som er hellig, og det som ikke er hellig,+ de lærer ikke folk hva som er urent, og hva som er rent,+ og de ignorerer mine sabbater. Jeg blir vanhelliget blant dem. 27 Fyrstene dine er som ulver som river i stykker bytte. De utøser blod og dreper mennesker for å skaffe seg uærlig fortjeneste.+ 28 Men profetene dine har dekket over gjerningene deres slik man pusser en vegg med kalk. De ser falske syner og kommer med løgnaktige spådommer,+ og de sier: «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier», selv om Jehova ikke har talt. 29 Folket i landet har svindlet og røvet,+ de har behandlet den nødstilte og den fattige dårlig, og de har bedratt den fastboende utlendingen og nektet ham rettferdig behandling.’

30 ‘Jeg lette blant dem etter en mann som kunne reparere steinmuren eller stille seg framfor meg i revnen i muren for å forsvare landet, slik at det ikke skulle bli ødelagt.+ Men jeg fant ingen. 31 Derfor skal jeg øse ut min harme over dem og utrydde dem med min vredes ild. Jeg skal la deres handlinger slå tilbake på dem selv’, sier Den Suverene Herre Jehova.»

23 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 2 «Menneskesønn, det var to kvinner som var døtre av samme mor.+ 3 De ble prostituerte i Egypt.+ Fra ungdommen av drev de prostitusjon. Der tok man på brystene deres, der ble de jomfruelige brystene deres kjælt med. 4 Den eldste het Ohọla,* og søsteren het Ohọliba.* De ble mine og fødte sønner og døtre. Navnet Ohọla står for Samaria,+ og navnet Ohọliba står for Jerusalem.

5 Ohọla begynte å prostituere seg+ mens hun tilhørte meg. Hun begjærte sine elskere,+ sine naboer assyrerne.+ 6 De var stattholdere, kledd i blått, og embetsmenn – alle sammen tiltrekkende unge menn til hest. 7 Hun fortsatte å prostituere seg med alle de fremste av Assyrias sønner, og hun gjorde seg uren med+ de avskyelige avgudene* til dem hun begjærte. 8 Hun sluttet ikke med den prostitusjonen hun hadde holdt på med i Egypt. For der lå de med henne da hun var ung, og de kjælte med de jomfruelige brystene hennes og øste ut sitt begjær* over henne.+ 9 Derfor overga jeg henne til elskerne hennes, Assyrias sønner,+ som hun hadde begjært. 10 De blottet hennes nakenhet+ og grep sønnene og døtrene hennes,+ og de drepte henne med sverd. Hun ble beryktet blant kvinner, og dommen over henne ble fullbyrdet.

11 Da hennes søster Ohọliba så det, ble hennes begjær enda mer fordervet, og hennes prostitusjon ble verre enn søsterens.+ 12 Hun begjærte sine naboer, Assyrias sønner,+ stattholderne og embetsmennene som var praktfullt kledd og red på hester – alle sammen tiltrekkende unge menn. 13 Da hun gjorde seg uren, så jeg at begge to hadde fulgt samme kurs.+ 14 Men hun gikk enda lenger i sin prostitusjon. Hun så menn som var risset inn på veggen, bilder av kaldeere malt med sinoberrødt. 15 De hadde belte rundt livet og flagrende turban på hodet og så ut som krigere. Alle sammen forestilte babylonere, født i kaldeernes land. 16 Hun begynte å begjære dem med en gang hun så dem, og hun sendte budbringere til dem i Kaldẹa.+ 17 Babylons sønner strømmet da til hennes elskovsseng, og de gjorde henne uren med sitt begjær.* Etter at hun var blitt uren, vendte hun seg bort fra dem i avsky.

18 Da hun skamløst fortsatte å drive prostitusjon og å blotte sin nakenhet,+ vendte jeg meg bort fra henne i avsky, slik jeg hadde vendt meg bort fra hennes søster i avsky.+ 19 Og hun drev sin prostitusjon enda lenger,+ for hun tenkte tilbake på sin ungdomstid, da hun prostituerte seg i Egypt.+ 20 Hun begjærte elskerne sine på samme måte som medhustruene til menn som har et lem som et esel og et kjønnsorgan som en hest. 21 Du lengtet etter det umoralske livet du levde i Egypt+ i din ungdom, da de kjælte med brystene dine, de unge brystene dine.+

22 Derfor, Ohọliba, dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Jeg skal hisse opp elskerne dine+ mot deg, dem som du vendte deg bort fra i avsky, og jeg skal føre dem mot deg fra alle kanter:+ 23 Babylons sønner+ og alle kaldeerne,+ mennene fra Pekod,+ Sjoa og Koa, sammen med alle Assyrias sønner. De er alle tiltrekkende unge menn, stattholdere og embetsmenn, krigere og håndplukkede* menn, alle til hest. 24 De skal angripe deg med stridsvogner med larmende hjul og med mange soldater som har store skjold, små skjold* og hjelmer. De kommer til å stille seg opp hele veien rundt deg, og jeg vil gi dem myndighet til å felle dom, og de skal dømme deg slik de finner det passende.+ 25 Jeg vil la deg få merke min vrede, og de skal la sin harme gå ut over deg. De skal skjære av deg nesen og ørene, og de av dere som blir igjen, skal falle for sverdet. De skal føre bort sønnene og døtrene dine, og de av dere som blir igjen, skal bli fortært av ild.+ 26 De skal rive av deg klærne+ og ta de vakre smykkene* dine.+ 27 Jeg skal sette en stopper for din umoralske oppførsel og din prostitusjon,+ som du begynte med i Egypt.+ Du kommer til å slutte å se på dem, og du vil ikke lenger tenke tilbake på Egypt.’

28 For dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Jeg overgir deg nå til dem som du hater, til dem som du vendte deg bort fra i avsky.+ 29 De skal la sitt hat gå ut over deg og ta fra deg alt du har slitt for,+ og de skal etterlate deg naken og bar. Din uanstendige nakenhet, din umoralske oppførsel og din prostitusjon skal bli synlig for alle.+ 30 Alt dette skal bli gjort mot deg fordi du løp etter nasjonene som en prostituert,+ fordi du gjorde deg uren med de avskyelige avgudene deres.+ 31 Du har fulgt samme kurs som din søster,+ og jeg skal gi hennes beger i din hånd.’+

32 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:

33 Du skal bli beruset og overmannet av sorg.*

«For det er jeg som har talt», sier Den Suverene Herre Jehova.’

35 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Fordi du har glemt meg og har vendt meg ryggen fullstendig,*+ må du ta konsekvensene av din umoralske oppførsel og din prostitusjon.’»

36 Jehova sa så til meg: «Menneskesønn, vil du kunngjøre dommen over Ohọla og Ohọliba+ og konfrontere dem med alt det avskyelige de har gjort? 37 De har begått utroskap,*+ og de har blod på hendene. Ikke bare har de vært utro med de avskyelige avgudene sine, men de har også kastet de barna de fødte meg, i ilden som føde for avgudene sine.+ 38 Dessuten gjorde de dette mot meg: De gjorde min helligdom uren samme dag, og de vanhelliget mine sabbater. 39 Etter at de hadde slaktet barna sine som ofre til de avskyelige avgudene sine,+ gikk de samme dag inn i min helligdom for å vanhellige den.+ Dette gjorde de inne i mitt hus. 40 De sendte også ut en budbringer for å få menn til å komme langveisfra.+ Da de var på vei, badet du* deg, sminket øynene og pyntet deg med smykker.+ 41 Og du satte deg på en praktfull divan+ med et dekket bord foran,+ og på det satte du min røkelse+ og min olje.+ 42 Der hørtes lyden av en flokk sorgløse menn, og blant dem var det drankere som var ført inn fra ødemarken. De satte armbånd på kvinnenes håndledd og en vakker krone på hodet deres.

43 Da sa jeg om henne som var utslitt av utroskap: ‘Nå kommer hun til å fortsette med sin prostitusjon.’ 44 De fortsatte å gå inn til henne, slik man går til en prostituert. Slik gikk de inn til Ohọla og Ohọliba, de umoralske kvinnene. 45 Men rettferdige menn skal gi henne den dommen hun fortjener for å ha begått utroskap+ og utøst blod.+ For utro kvinner er de, og de har blod på hendene.+

46 For dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘En hær skal bli ført mot dem for å gjøre dem til noe som fyller folk med skrekk, og til ofre for plyndring.+ 47 Hæren skal slynge steiner mot dem+ og hogge dem ned med sverd. De skal drepe sønnene og døtrene deres+ og brenne ned husene deres.+ 48 Jeg skal sette en stopper for den umoralske oppførselen i landet, og alle kvinnene skal lære av dette, så de ikke oppfører seg like umoralsk som dere.+ 49 De skal sørge for at dere må ta konsekvensene av den umoralske oppførselen deres og av de syndene dere har begått med de avskyelige avgudene deres. Og dere skal innse at jeg er Den Suverene Herre Jehova.’»+

24 I det niende året, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Jehovas ord til meg igjen: 2 «Menneskesønn, skriv opp denne datoen,* nettopp denne dagen. Babylons konge har innledet sitt angrep mot Jerusalem på nettopp denne dagen.+ 3 Fortell en lignelse* om det opprørske folket og si om dem:

‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:

«Sett over gryten.* Sett den over ilden, og hell vann i den.+

 4 Legg kjøttstykker i den,+ alle de gode stykkene, låret og bogen.

Fyll den med de beste bena.

 5 Ta de beste sauene i flokken,+ og legg vedkubber under gryten, hele veien rundt.

Kok kjøttstykkene, og kok bena i gryten.»’»

6 «Derfor sier Den Suverene Herre Jehova:

‘Ve blodsutgytelsens by,+ den rustne gryten, som ikke har fått rusten fjernet!

Tøm den, stykke for stykke.+ Kast ikke lodd om dem.

 7 For det blodet byen har utøst, er fortsatt i den.+ Den helte det ut på den nakne klippen.

Den helte det ikke ut på jorden så det kunne bli dekket med jord.+

9 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova:

‘Ve blodsutgytelsens by!+

Jeg skal gjøre bålet stort.

10 Legg på mye ved, og tenn opp ild.

Kok kjøttet grundig, hell ut kraften, og la bena bli forkullet.

Da vil urenheten i den smelte bort+ og rusten forsvinne.

Kast den rustne gryten i ilden!’

13 ‘Du var uren på grunn av din umoralske oppførsel.+ Jeg prøvde å rense deg, men du ville ikke bli ren for din urenhet. Du blir ikke ren før min harme mot deg legger seg.+ 14 Jeg, Jehova, har talt. Det kommer til å skje. Jeg skal gripe inn uten å holde igjen, uten å føle sorg eller beklagelse.+ De skal dømme deg etter din handlemåte og dine gjerninger’, sier Den Suverene Herre Jehova.»

15 Og Jehovas ord kom til meg enda en gang: 16 «Menneskesønn, med ett slag skal jeg nå ta fra deg din kjære.+ Du skal ikke sørge,* og du skal heller ikke gråte eller felle tårer. 17 Sukk i stillhet, og hold ikke sørgehøytid slik man pleier for de døde.+ Bind på deg turbanen,+ og ta på deg sandalene.+ Du skal ikke dekke til barten,*+ og du skal ikke spise det brødet som andre kommer med til deg.»*+

18 Jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg akkurat som jeg hadde fått befaling om. 19 Folket spurte meg: «Vil du ikke fortelle oss hva det du gjør, har med oss å gjøre?» 20 Jeg svarte dem: «Jehovas ord har kommet til meg, og det lyder: 21 ‘Si til Israels hus: «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Jeg skal nå vanhellige min helligdom,+ den som dere er så stolte av, den som betyr så mye for dere, og som deres hjerte er knyttet til.* Deres egne sønner og døtre som dere lot bli igjen, skal falle for sverdet.+ 22 Da vil dere måtte gjøre det samme som jeg har gjort. Dere skal ikke dekke til barten, og dere skal ikke spise det brødet som andre kommer med til dere.+ 23 Dere skal ha turbanen på hodet og sandalene på føttene. Dere skal ikke sørge eller gråte. I stedet skal dere råtne bort på grunn av syndene deres,+ og dere kommer til å sukke og stønne overfor hverandre. 24 Esekiel er blitt et tegn for dere.+ Alt det han har gjort, skal dere gjøre. Når dette skjer, skal dere innse at jeg er Den Suverene Herre Jehova.’»’»

25 «Og du, menneskesønn, den dagen da jeg tar fra dem deres festning – det vakre som de gleder seg over, det som betyr så mye for dem, det som deres hjerte er knyttet til – og også sønnene og døtrene deres,+ 26 vil du få høre om det fra en som har sluppet unna.+ 27 Den dagen skal du åpne munnen og snakke med ham som slapp unna, og du skal ikke lenger være stum.+ Du skal bli et tegn for dem, og de skal innse at jeg er Jehova.»

25 Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Menneskesønn, du skal vende ansiktet mot ammonittene+ og profetere mot dem.+ 3 Du skal si om ammonittene: ‘Hør Den Suverene Herre Jehovas ord. Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Fordi du sa: ‘Ha!’ om min helligdom da den ble vanhelliget, om Israels land da det ble lagt øde, og om Judas hus da de ble ført i eksil, 4 skal jeg gi deg som eiendom til Østens folk. De skal slå leir* i deg og sette opp teltene sine i deg. De skal spise din frukt og drikke din melk. 5 Jeg skal gjøre Rabba+ til beitemark for kameler og ammonittenes land til hvilested for småfe. Og dere skal innse at jeg er Jehova.»’»

6 «For dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Fordi du klappet i hendene+ og trampet med føttene og du gledet deg over Israels land med dyp forakt,+ 7 skal jeg rekke ut hånden mot deg og gi deg til nasjonene så de kan plyndre deg. Jeg skal utrydde deg fra folkene og utslette deg fra landene.+ Jeg skal tilintetgjøre deg, og du skal innse at jeg er Jehova.’

8 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Fordi Moab+ og Se’ir+ har sagt: «Se! Judas hus er som alle andre nasjoner», 9 skal jeg legge den ene siden av Moab* åpen ved grensebyene, landets vakreste byer,* helt fra Bet-Jẹsjimot og Baal-Meon til Kirjatạjim.+ 10 Jeg skal gi Moab som eiendom til Østens folk,+ slik jeg skal gjøre med Ammon, for at ammonittene ikke skal bli husket blant nasjonene.+ 11 Og jeg skal fullbyrde dom i Moab,+ og de skal innse at jeg er Jehova.’

12 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Edom har handlet hevngjerrig mot Judas hus og har pådratt seg stor skyld ved å hevne seg på dem.+ 13 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: «Jeg skal også rekke ut hånden mot Edom og utrydde både mennesker og husdyr fra landet, og jeg skal legge det øde.+ Fra Teman og helt til Dedan skal de falle for sverdet.+ 14 ‘Jeg skal ta hevn over Edom ved hjelp av mitt folk Israel.+ De skal føre min harme og min vrede over edomittene, så de får merke min hevn’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»’

15 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘I sin konstante fiendtlighet har filisterne ondskapsfullt* prøvd å ta hevn og bringe ødeleggelse.+ 16 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: «Jeg rekker ut hånden mot filisterne,+ og jeg skal utrydde keretittene+ og utslette resten av dem som bor langs kysten.+ 17 Jeg skal ta stor hevn over dem og straffe dem strengt. Og de skal innse at jeg er Jehova, når jeg lar min hevn komme over dem.»’»

26 I det ellevte året, på den første dagen i måneden, kom Jehovas ord til meg: 2 «Menneskesønn, Tyrus har sagt om Jerusalem:+ ‘Ha! Folkenes port er brutt i stykker!+ Alt kommer til å gå i min retning, og jeg skal bli rik nå som byen er ødelagt.’ 3 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Jeg er imot deg, Tyrus, og jeg skal føre mange nasjoner opp mot deg, slik havet fører opp sine bølger. 4 De skal ødelegge murene rundt Tyrus og rive ned tårnene,+ og jeg skal skrape bort jord og gjøre byen til en skinnende, naken klippe. 5 Den skal bli en tørkeplass for fiskegarn midt ute i havet.’+

‘For det er jeg som har talt’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘og den skal bli plyndret av nasjonene. 6 Og innbyggerne i de tilhørende småbyene* inne i landet skal bli drept med sverdet, og folk skal innse at jeg er Jehova.’

7 For dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Jeg fører kong Nebukadnẹsar* av Babylon mot Tyrus fra nord.+ Han er kongenes konge,+ og han kommer med hester,+ stridsvogner,+ ryttere og en hær med mange soldater.* 8 Han skal herje dine småbyer inne i landet med sverdet, og han skal bygge en beleiringsmur og en angrepsrampe mot deg og reise et stort skjold mot deg. 9 Han skal støte stormbukken* mot murene dine og rive ned tårnene dine med øks.* 10 Han har så mange hester at støvet fra dem vil dekke deg, og lyden av ryttere, hjul og stridsvogner vil få murene dine til å riste når han drar inn gjennom portene. Det vil være som når menn stormer en by med ødelagte murer. 11 Hovene til hestene hans skal trampe ned alle gatene dine.+ Han skal drepe ditt folk med sverdet, og dine kolossale søyler skal styrte til jorden. 12 De skal ta rikdommene dine som bytte, røve handelsvarene,+ bryte ned murene og rive ned de fine husene. Så skal de kaste steinene, treverket og jorden ut i vannet.’

13 ‘Jeg skal gjøre slutt på lyden av sangene dine, og klangen av harper skal ikke høres lenger.+ 14 Jeg skal gjøre deg til en skinnende, naken klippe, og du skal bli en tørkeplass for fiskegarn.+ Du skal aldri bli bygd opp igjen, for jeg, Jehova, har talt’, sier Den Suverene Herre Jehova.

15 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier til Tyrus: ‘Kommer ikke øyene til å riste+ ved lyden av ditt fall, når de døende* stønner, når folk blir slaktet ned i din midte? 16 Alle havets fyrster* skal stige ned fra sine troner. De skal ta av seg kappen* og de broderte klærne, og de skal begynne å skjelve.* De skal sitte på bakken og skjelve hele tiden og stirre forbløffet på deg.+ 17 Og de skal synge en sørgesang+ over deg og si til deg:

«Tenk at du har gått til grunne,+ du som fikk dine innbyggere fra havet, den lovpriste byen.

19 For dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Når jeg legger deg øde, som de byene som ikke er bebodd, når jeg lar det brusende vannet oversvømme deg og du er blitt dekket av de store vannmassene,+ 20 da vil jeg føre deg og dem som farer ned i gravens dyp sammen med deg, til fortidens folk. Jeg vil la deg bo dypest nede, sammen med de stedene som ble herjet i fortiden, og sammen med alle andre som farer ned i gravens dyp,+ så du ikke blir bebodd igjen. Deretter vil jeg herliggjøre* de levendes land.

21 Jeg skal føre en plutselig ulykke over deg, og du skal ikke lenger være til.+ De skal lete etter deg, men du vil aldri mer bli funnet’, sier Den Suverene Herre Jehova.»

27 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 2 «Du, menneskesønn, syng en sørgesang over Tyrus+ 3 og si til Tyrus:

«Tyrus, du har selv sagt: ‘Jeg er fullkommen i skjønnhet.’+

 8 Folk fra Sidon og Arvad+ var roere for deg.

Dine egne dyktige menn, Tyrus, hadde du som mannskap.+

 9 Erfarne* og dyktige menn fra Gebal+ tettet fugene dine.+

Alle skipene på havet og deres sjøfolk kom til deg for å bytte handelsvarer.

10 Menn fra Persia, Lud og Put+ var i hæren din, de var dine krigere.

De hengte opp sine skjold og hjelmer hos deg, og de kastet glans over deg.

12 Tarsis+ gjorde forretninger med deg på grunn av din store rikdom.+ De ga sølv, jern, tinn og bly i bytte mot dine varer.+ 13 Javan, Tubal+ og Mesjek+ drev handel med deg. De ga slaver+ og kobbergjenstander i bytte mot dine varer. 14 Togạrmas hus+ ga arbeidshester, krigshester og muldyr i bytte mot dine varer. 15 Folket fra Dedan+ drev handel med deg. Du hadde kjøpmenn på mange øyer i din tjeneste. De kom til deg med støttenner av elfenben+ og med ibenholt som tributt.* 16 Edom gjorde forretninger med deg fordi du hadde så mange varer. I bytte mot dette ga de turkiser, fiolett ull, fargerike broderier, fine stoffer, koraller og rubiner.

17 Juda og Israels land drev handel med deg. De ga hvete fra Minnit,+ utsøkte matvarer, honning,+ olje og balsam+ i bytte mot dine varer.+

18 Damaskus+ gjorde forretninger med deg fordi du hadde så mange varer og så stor rikdom. De kom med vin fra Helbon og ull fra Sahar.* 19 Vedan og Javan fra Usal ga smijern, kassia* og kalmus* i bytte mot dine varer. 20 Dedan+ drev handel med deg med saldekkener* til hester. 21 Du hadde araberne og alle Kedars høvdinger+ i din tjeneste. De handlet med lam, værer og geiter.+ 22 Kjøpmennene fra Saba og Raạma+ drev handel med deg. De ga de beste velluktende stoffer, edelstener og gull i bytte mot dine varer.+ 23 Karan,+ Kanne, Eden+ og kjøpmennene fra Saba,+ Assjur+ og Kilmad drev også handel med deg. 24 På markedet ditt handlet de med vakre klær, kapper laget av blått stoff med fargerike broderier og også tepper i mange farger, bundet sammen med snorer.

26 Dine roere har ført deg ut på det opprørte havet.

Østavinden har slått deg til vrak midt ute på havet.

28 Når mannskapet ditt skriker, vil kystområdene riste.

31 De skal gjøre seg skallet og kle seg i sekkelerret.

De skal gråte bittert* over deg og jamre høylytt.

32 I sin sorg skal de stemme i en sørgesang over deg og synge:

‘Hvem er lik Tyrus, som nå er taus midt ute i havet?+

33 Da dine varer kom inn fra havet, mettet du mange folkeslag.+

Din store rikdom og dine handelsvarer gjorde jordens konger rike.+

36 Kjøpmennene blant nasjonene skal plystre forbauset over det som har skjedd med deg.

28 Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Menneskesønn, si til Tyrus’ leder: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:

«Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig,+ sier du: ‘Jeg er en gud.

Jeg sitter på en gudetrone midt ute på havet.’+

 3 Du er visst visere enn Daniel.+

Ingen hemmeligheter er skjult for deg.

6 ‘Derfor sier Den Suverene Herre Jehova:

 9 Vil du fortsatt si: ‘Jeg er en gud!’ til den som dreper deg?

I hendene på dem som vanhelliger deg, er du bare et menneske, ikke en gud.»’

11 Og Jehovas ord kom til meg enda en gang: 12 «Menneskesønn, syng en sørgesang om kongen i Tyrus og si til ham: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:

13 Du var i Eden, Guds hage.

14 Jeg innsatte deg som den salvede, beskyttende kjerub.

Du var på Guds hellige fjell,+ og du gikk omkring blant ildsteiner.

17 Ditt hjerte ble hovmodig fordi du var så vakker.+

Du lot din strålende prakt ødelegge din visdom.+

Jeg skal kaste deg ned til jorden.+

Jeg skal gjøre deg til et oppsiktsvekkende syn for konger.

18 Med dine mange synder og din uærlige handel har du vanhelliget dine helligdommer.

Jeg skal la ild bryte ut i din midte, og den skal sluke deg.+

Jeg skal gjøre deg til aske på jorden foran alle som ser på deg.

19 Alle som kjente deg blant folkene, skal stirre forbløffet på deg.+

20 Og Jehovas ord kom til meg igjen: 21 «Menneskesønn, du skal vende ansiktet mot Sidon+ og profetere mot byen. 22 Du skal si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:

«Jeg er imot deg, Sidon, og jeg skal vinne ære i din midte.

Og folk skal innse at jeg er Jehova, når jeg fullbyrder dommen over byen og blir helliget i den.

23 Jeg skal sende pest inn i den, og det vil flyte blod i gatene.

De drepte skal falle midt i byen når sverdet kommer mot den fra alle kanter.

Og de skal innse at jeg er Jehova.+

24 Da skal Israels hus ikke lenger være omgitt av tistler som gjør skade, eller av tornebusker som gir smerte,+ mennesker som behandler dem med forakt. Og folk skal innse at jeg er Den Suverene Herre Jehova.»’

25 ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Når jeg samler Israels hus og henter dem tilbake fra de folkene som de ble spredt blant,+ skal jeg bli helliget blant dem for øynene på nasjonene.+ Og de skal få bo i sitt land,+ det som jeg ga til min tjener Jakob.+ 26 Der skal de bo trygt,+ bygge hus og plante vingårder.+ De skal bo trygt når jeg fullbyrder dommen over alle rundt dem som behandler dem med forakt.+ Og de skal innse at jeg er Jehova deres Gud.»’»

29 I det tiende året, på den tolvte dagen i den tiende måneden, kom Jehovas ord til meg: 2 «Menneskesønn, du skal vende ansiktet mot farao, Egypts konge, og profetere mot ham og mot hele Egypt.+ 3 Du skal si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:

Det er jeg som har laget den.’+

 4 Men jeg skal sette kroker i kjevene på deg og få fiskene i Nilen til å henge fast i skjellene dine.

Jeg skal føre deg opp fra Nilen sammen med alle fiskene i Nilen som henger fast i skjellene dine.

 5 Jeg skal etterlate deg i ørkenen, du og alle fiskene fra Nilen.

Du skal falle ute på marken, og restene av deg skal ikke bli samlet opp eller sanket sammen.+

Jeg skal gi deg som mat til de ville dyrene på jorden og til himmelens fugler.+

8 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: «Jeg lar et sverd komme over deg,+ og jeg skal utrydde både mennesker og dyr. 9 Egypt skal bli herjet og lagt øde.+ Og de skal innse at jeg er Jehova, for du* har sagt: ‘Nilen tilhører meg. Det var jeg som laget den.’+ 10 Derfor er jeg imot deg og imot Nilen, og jeg skal gjøre Egypt til et herjet og tørt sted, en forlatt ødemark,+ fra Migdol+ til Syẹne,+ til grensen mot Etiopia. 11 Verken mennesker eller husdyr skal gå gjennom det,+ og det skal være ubebodd i 40 år. 12 Jeg skal gjøre Egypt til det mest øde av alle land, og i 40 år+ skal byene der være de mest øde av alle byer. Jeg skal spre egypterne blant nasjonene og strø dem ut i landene.»+

13 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Etter 40 år skal jeg samle egypterne fra de folkene de ble spredt blant.+ 14 Jeg skal føre de bortførte egypterne tilbake til Patros,+ til det landet de stammer fra, og der skal de bli et ubetydelig rike. 15 Egypt skal bli svakere enn de andre rikene og ikke lenger herske over de andre nasjonene.+ Jeg skal gjøre dem så få at de ikke vil kunne legge andre nasjoner under seg.+ 16 Israels hus skal aldri mer sette sin lit til Egypt+ – landet vil bare minne dem om den feilen de begikk da de vendte seg til egypterne for å få hjelp. Og de skal innse at jeg er Den Suverene Herre Jehova.»’»

17 I det 27. året, på den første dagen i den første måneden, kom Jehovas ord til meg: 18 «Menneskesønn, kong Nebukadnẹsar+ av Babylon lot hæren sin streve hardt mot Tyrus.+ Hvert hode ble skallet, og hver skulder fikk huden slitt av. Men han og hæren fikk ingen lønn for alt strevet i forbindelse med Tyrus.

19 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Jeg gir Egypt til kong Nebukadnẹsar av Babylon,+ og han skal føre bort landets rikdom og ta mye bytte og plyndringsgods derfra. Det skal hæren hans få som lønn.’

20 ‘Til gjengjeld for alt strevet mot byen* gir jeg ham Egypt, for de handlet på mine vegne’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.

21 Den dagen skal jeg la et horn skyte opp for Israels hus,*+ og jeg skal gi deg mulighet til å tale blant dem. Og de skal innse at jeg er Jehova.»

30 Og Jehovas ord kom til meg enda en gang: 2 «Menneskesønn, du skal profetere og si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:

«Klag og rop: ‘Å nei, dagen kommer!’

 3 For dagen er nær, ja, Jehovas dag er nær.+

Det vil være en dag med skyer,+ en fastsatt tid for nasjonene.+

 4 Et sverd skal komme mot Egypt, og når de drepte faller i Egypt, kommer panikken til å spre seg i Etiopia.

Egypts rikdom blir tatt, og dets grunnvoller blir revet ned.+

 6 Dette er hva Jehova sier:

‘I hele landet skal de falle for sverdet, fra Migdol+ til Syẹne’,+ sier Den Suverene Herre Jehova. 7 ‘Det* skal bli gjort til det mest øde av alle land, og byene der skal bli de mest herjede av alle byer.+ 8 Og når jeg setter Egypt i brann og alle dets allierte blir knust, skal de innse at jeg er Jehova. 9 Den dagen skal jeg sende budbringere av sted på skip for å få det selvsikre Etiopia til å skjelve. Panikken vil gripe dem når dagen kommer over Egypt, for den skal med sikkerhet komme.’

10 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Jeg skal gjøre ende på Egypts folkemengde ved hjelp av kong Nebukadnẹsar av Babylon.+ 11 Han og hans hær, de mest hensynsløse blant nasjonene,+ skal føres dit for å ødelegge landet. De skal dra sitt sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.+ 12 Jeg skal la Nil-kanalene+ tørke ut og overgi* landet til onde mennesker. Jeg skal la fremmede+ ødelegge landet og alt som er i det. Jeg, Jehova, har talt.’

13 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Jeg skal også utrydde de avskyelige avgudene* og fjerne de verdiløse gudene i Nof.*+ Det skal ikke lenger finnes noen fyrste* i Egypt, og jeg skal skape frykt i landet.+ 14 Jeg skal legge Patros+ øde, sette Soan i brann og fullbyrde dommen over No.*+ 15 Jeg skal øse ut min harme over Sin, Egypts borg, og utrydde befolkningen i No. 16 Jeg skal sette Egypt i brann. Sin skal bli grepet av frykt, No skal bli inntatt, og Nof* skal bli angrepet midt på lyse dagen! 17 De unge mennene i On* og Pibẹset skal falle for sverdet, og byenes innbyggere skal bli ført i fangenskap. 18 I Tehafnẹhes skal dagen bli mørk når jeg bryter Egypts åk der.+ Landets stolthet og makt skal ta slutt,+ skyer skal dekke byen, og de som bor i de tilhørende småbyene, skal bli ført i fangenskap.+ 19 Jeg skal fullbyrde dommen over Egypt, og de skal innse at jeg er Jehova.’»

20 Og i det ellevte året, på den sjuende dagen i den første måneden, kom Jehovas ord til meg: 21 «Menneskesønn, jeg har brukket armen på farao, Egypts konge. Den skal ikke bli forbundet så den kan bli frisk igjen, og det skal ikke bli lagt bandasje på den så den kan bli sterk nok til å gripe sverdet.»

22 «Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Jeg er imot farao, Egypts konge,+ og jeg skal brekke armene på ham, både den sterke og den som er brukket,+ og jeg skal få sverdet til å falle ut av hånden hans.+ 23 Så skal jeg spre egypterne blant nasjonene og strø dem ut i landene.+ 24 Jeg skal styrke armene* til Babylons konge+ og legge mitt sverd i hans hånd.+ Jeg skal brekke armene på farao, og han kommer til å stønne høyt foran ham* som en døende mann. 25 Jeg skal styrke armene til Babylons konge, men faraos armer skal bli kraftløse. Og de skal innse at jeg er Jehova, når jeg legger mitt sverd i hånden på Babylons konge og han svinger det mot Egypt.+ 26 Jeg skal spre egypterne blant nasjonene og strø dem ut i landene,+ og de skal innse at jeg er Jehova.’»

31 I det ellevte året, på den første dagen i den tredje måneden, kom Jehovas ord til meg igjen: 2 «Menneskesønn, si til farao, Egypts konge, og til hans folkemengde:+

‘Hvem har en storhet lik din?

Den var høy av vekst, og toppen nådde opp mellom skyene.

 4 Vannet fikk den til å vokse seg stor, de dype vannkildene gjorde den høy.

Det var bekker rundt stedet der den var plantet.

Kanalene ga vann til alle trærne på marken.

 5 Derfor ble den høyere enn alle de andre trærne på marken.

 8 Ingen andre sedertrær i Guds hage+ kunne måle seg med den.

Ikke noe tre i Guds hage var så vakkert som den.

10 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Fordi den* ble så høy, slik at toppen nådde opp mellom skyene, og den ble stolt i hjertet på grunn av sin høyde, 11 skal jeg overgi den til den mektige herskeren over nasjonene.+ Han skal gå til handling mot den, og jeg skal forkaste den på grunn av dens ondskap. 12 Og fremmede, de mest hensynsløse blant nasjonene, skal hogge den ned og forlate den på fjellene. Bladverket skal falle i alle dalene, og grenene skal ligge brukket i alle bekkene i landet.+ Alle folkene på jorden skal dra bort fra skyggen under den og forlate den. 13 Alle himmelens fugler skal slå seg ned på den falne stammen, og alle markens ville dyr skal bo blant grenene.+ 14 Dette skal skje for at ingen trær som står ved vann, skal vokse seg så høye eller strekke toppen opp mellom skyene, ja for at ingen trær som får rikelig med vann, skal nå helt opp dit. De skal nemlig alle bli overgitt til døden, til landet der nede, sammen med menneskene, som farer ned i gravens dyp.’

15 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Den dagen sederen farer ned i graven,* skal jeg forårsake sorg. Jeg skal dekke til vanndypet og holde tilbake bekkene så det ikke lenger strømmer rikelig med vann. Jeg skal formørke Libanon på grunn av den, og alle trærne på marken skal visne. 16 Jeg skal få nasjoner til å skjelve ved lyden av dens fall, når jeg fører den ned i graven* sammen med alle dem som farer ned i gravens dyp. Og alle trærne i Eden,+ de vakreste og beste på Libanon, alle som har fått rikelig med vann, skal bli trøstet i landet der nede. 17 De har fart ned i graven* med ham, ned til dem som er drept med sverdet,+ sammen med dem som støttet ham,* dem som bodde i hans skygge blant nasjonene.’+

18 ‘Var noen av trærne i Eden lik deg i prakt og storhet?+ Likevel skal du bli ført ned til landet der nede sammen med Edens trær. Du skal ligge blant de uomskårne, blant dem som ble drept med sverdet. Dette skal skje med farao og hele hans folkemengde’, sier Den Suverene Herre Jehova.»

32 I det tolvte året, på den første dagen i den tolvte måneden, kom Jehovas ord til meg enda en gang: 2 «Menneskesønn, syng en sørgesang om farao, Egypts konge, og si til ham:

 3 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:

 7 ‘Og når jeg har slokket deg, skal jeg dekke til himmelen og formørke stjernene.

11 For dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:

‘Sverdet til Babylons konge skal komme over deg.+

De kommer til å ødelegge det som Egypt er stolt av, og hele folkemengden skal bli utryddet.+

16 Dette er en sørgesang, og den kommer folk til å synge.

Nasjonenes døtre kommer til å synge den.

De skal synge den om Egypt og om hele dets folkemengde’, sier Den Suverene Herre Jehova.»

17 I det tolvte året, på den 15. dagen i måneden, kom Jehovas ord til meg: 18 «Menneskesønn, hold klage over Egypts folkemengde og kunngjør at landet og de mektige nasjonenes døtre skal bli ført ned til landet der nede, sammen med dem som farer ned i gravens dyp.

19 ‘Er du vakrere enn noen andre? Far ned og legg deg hos de uomskårne!’

20 ‘De skal falle blant dem som er drept med sverdet.+ Egypt er blitt overgitt til sverdet. Slep landet bort sammen med hele dets folkemengde.

21 Fra gravens* dyp skal de sterkeste krigerne tale til farao og hans hjelpere. De kommer til å fare ned og legge seg der, akkurat som de uomskårne, drept med sverdet. 22 Der er Assyria med hele sitt folk. Gravene deres ligger rundt omkring ham.* De har alle falt for sverdet.+ 23 Gravene deres ligger dypt der nede,* og folket ligger rundt omkring landets grav. De er alle drept med sverdet fordi de spredte frykt i de levendes land.

24 Der ligger Elam+ med hele sin folkemengde rundt sin grav, alle sammen drept med sverdet. De har fart uomskåret ned til landet der nede, de som spredte frykt i de levendes land. Nå må de bære sin skam sammen med dem som farer ned i gravens dyp. 25 De har gjort klar en seng til Elam blant de drepte og til hele dets folkemengde rundt dets graver. De er alle uomskårne, drept med sverdet fordi de spredte frykt i de levendes land. De må bære sin skam sammen med dem som farer ned i gravens dyp. Elam er blitt lagt blant de drepte.

26 Der er Mesjek og Tubal+ og hele deres* folkemengde. Gravene deres* ligger rundt omkring ham.* De er alle uomskårne, gjennomboret av sverdet fordi de spredte frykt i de levendes land. 27 Kommer de ikke til å ligge hos sterke, uomskårne krigere som har falt, som fór ned i graven* med sine krigsvåpen? Og man skal legge deres sverd under hodet deres* og deres synder på knoklene deres. For disse sterke krigerne spredte frykt i de levendes land. 28 Men du,* blant de uomskårne skal du bli knust, og du skal ligge hos dem som er drept med sverdet.

29 Der ligger Edom+ med sine konger og alle sine høvdinger, de som til tross for sin makt ble lagt blant dem som er drept med sverdet. Også de skal ligge hos de uomskårne+ og hos dem som farer ned i gravens dyp.

30 Der er alle fyrstene* fra nord og alle sidonerne,+ som i likhet med de drepte har fart ned i vanære til tross for at de spredte så stor frykt på grunn av sin makt. De skal ligge uomskåret hos dem som er drept med sverdet, og de må bære sin skam sammen med dem som farer ned i gravens dyp.

31 Farao kommer til å se alle disse, og det vil gi ham trøst etter alt det som har skjedd med hans folkemengde.+ Farao og hele hans hær skal bli drept med sverdet’, sier Den Suverene Herre Jehova.

32 ‘Fordi farao spredte frykt i de levendes land, skal han og hele hans folkemengde bli lagt til hvile hos de uomskårne, hos dem som er drept med sverdet’, sier Den Suverene Herre Jehova.»

33 Og Jehovas ord kom til meg: 2 «Menneskesønn, tal til ditt folk+ og si til dem:

‘Sett at jeg lar et sverd komme over et land,+ og at hele folket i det landet velger ut en mann og gjør ham til vaktmann for seg 3 og han ser sverdet komme over landet og blåser i hornet og advarer folket.+ 4 Hvis noen hører lyden av hornet, men ikke bryr seg om advarselen+ og blir drept av sverdet,* da skal hans blod komme over hans eget hode.*+ 5 Han hørte lyden av hornet, men han brydde seg ikke om advarselen. Hans blod skal komme over ham selv. Hvis han hadde lyttet til advarselen, ville han ha reddet livet.

6 Men hvis vaktmannen ser sverdet komme og han ikke blåser i hornet+ og folket ikke blir advart og et sverd kommer og tar livet av en av dem, da skal den personen dø på grunn av sin egen synd, men hans blod skal jeg kreve tilbake av vaktmannen.’*+

7 Og du, menneskesønn, jeg har utnevnt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.+ 8 Når jeg sier til en som er ond: ‘Du onde menneske, du skal dø!’,+ men du ikke sier noe for å advare den onde så han kan forandre kurs, da skal han dø som et ondt menneske på grunn av sin egen synd.+ Men hans blod skal jeg kreve tilbake av deg. 9 Hvis du derimot advarer den onde så han kan vende om fra sin vei, og han likevel ikke vil forandre kurs,+ da skal han dø på grunn av sin synd, men du har reddet livet.+

10 Og du, menneskesønn, si til Israels hus: ‘Dere har sagt: «Våre overtredelser og våre synder ligger tungt på oss og får oss til å tæres bort,+ så hvordan kan vi bli i live?»’+ 11 Si til dem: ‘«Så sant jeg lever», sier Den Suverene Herre Jehova, «jeg finner ingen glede i at den onde dør,+ men jeg gleder meg over at en som er ond, forandrer kurs+ og får leve.+ Vend om, vend om fra deres onde veier,+ for hvorfor skulle dere dø, Israels hus?»’+

12 Og du, menneskesønn, si til ditt folk: ‘Den rettferdiges rettferdighet kommer ikke til å redde ham hvis han gjør opprør.+ Og den ondes ondskap kommer ikke til å føre til undergang for ham hvis han vender om fra sin ondskap.+ Den dagen den rettferdige synder, vil hans rettferdighet ikke kunne redde livet hans.+ 13 Når jeg sier til den rettferdige: «Du skal få leve», men han stoler på sin egen rettferdighet og gjør det som er galt,+ da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket. Han skal dø på grunn av det gale han har gjort.+

14 Og når jeg sier til den onde: «Du skal dø», men han vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig,+ 15 og den onde leverer tilbake det han har tatt som pant,+ gir tilbake det han har stjålet,+ og følger livets forskrifter ved å la være å gjøre det som er galt, da skal han få leve.+ Han skal ikke dø. 16 Ingen av de syndene han har begått, skal bli holdt* imot ham.+ Fordi han gjør det som er rett og rettferdig, skal han få leve.’+

17 Men ditt folk har sagt: ‘Jehova går ikke fram på rett måte’, når det i virkeligheten er de som ikke går fram på rett måte.

18 Når en som er rettferdig, vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør det som er galt, skal han dø på grunn av det.+ 19 Men når en som er ond, vender om fra sin ondskap og gjør det som er rett og rettferdig, skal han få leve på grunn av det.+

20 Men dere har sagt: ‘Jehova går ikke fram på rett måte.’+ Israels hus, jeg skal dømme hver enkelt av dere etter det han gjør.»

21 I det tolvte året vi var i eksil, på den femte dagen i den tiende måneden, kom det en flyktning fra Jerusalem til meg+ og sa: «Byen er inntatt!»+

22 Kvelden før flyktningen kom, hadde Jehovas hånd kommet over meg, og Han hadde åpnet munnen min før mannen kom til meg om morgenen. Munnen min var altså blitt åpnet, og jeg var ikke lenger stum.+

23 Så kom Jehovas ord til meg: 24 «Menneskesønn, de som bor blant disse ruinene,+ sier om Israels land: ‘Abraham var bare én mann, og likevel ble landet hans.+ Men vi er mange, så det er klart at landet er gitt til oss som eiendom.’

25 Si derfor til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Dere spiser kjøtt med blodet i,+ dere løfter blikket mot de avskyelige avgudene* deres, og dere fortsetter å utøse blod.+ Så hvorfor skulle dere få eie landet? 26 Dere har stolt på sverdet,+ dere gjør motbydelige ting, og hver enkelt av dere har ligget med* en annen manns kone.+ Så hvorfor skulle dere få eie landet?»’+

27 Dette er hva du skal si til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Så sant jeg lever, de som bor blant ruinene, skal falle for sverdet. De som er ute på marken, skal jeg gi som mat til de ville dyrene, og de som holder til i borgene og i hulene, skal dø av sykdom.+ 28 Jeg skal gjøre landet til en tom og forlatt ødemark,+ og det skal bli slutt på dets arrogante stolthet, og fjellene i Israel skal bli lagt øde,+ slik at ingen ferdes der. 29 Og de skal innse at jeg er Jehova, når jeg gjør landet til en tom og forlatt ødemark+ på grunn av alt det avskyelige de har gjort.»’+

30 Menneskesønn, ditt folk snakker om deg langs husveggene og i døråpningene.+ De sier til hverandre, hver til sin bror: ‘Kom, la oss høre det ordet som kommer fra Jehova.’ 31 De skal stimle sammen hos deg og sitte framfor deg som mitt folk. De vil høre på det du sier, men de kommer ikke til å handle etter det.+ For med munnen vil de smigre deg,* men i hjertet lengter de etter uærlig fortjeneste. 32 For dem er du lik en som synger kjærlighetssanger, en som har vakker stemme og er dyktig til å spille på et strengeinstrument. De vil høre på det du sier, men ingen kommer til å handle etter det. 33 Men når det går i oppfyllelse – for det skal gå i oppfyllelse – da skal de innse at det har vært en profet blant dem.»+

34 Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Menneskesønn, du skal profetere mot Israels hyrder. Profeter og si til hyrdene: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Ve Israels hyrder,+ som bare har sørget for* seg selv! Er det ikke sauene hyrdene burde sørge for?+ 3 Dere spiser fettet, dere kler dere med ullen, og dere slakter de feteste dyrene,+ men dere sørger ikke for sauene.+ 4 Dere har ikke styrket de svake, helbredet de syke, forbundet dem som er skadet, ført tilbake dem som har kommet bort fra flokken, eller lett etter dem som har gått seg vill.+ I stedet har dere hersket over dem på en hard og tyrannisk måte.+ 5 Fordi de ikke hadde noen hyrde, ble de spredt.+ De ble spredt og ble til mat for alle de ville dyrene. 6 Sauene mine gikk seg vill på alle fjellene og på hver høy ås. Sauene mine ble spredt ut over hele jorden, og det var ingen som lette etter dem eller prøvde å finne dem.

7 Derfor, dere hyrder, hør Jehovas ord: 8 ‘«Så sant jeg lever», sier Den Suverene Herre Jehova, «sauene mine er blitt til bytte, til mat for alle de ville dyrene, fordi de ikke hadde noen hyrde, og fordi mine hyrder ikke lette etter sauene mine. I stedet sørget de bare for seg selv og lot være å sørge for sauene mine.»’ 9 Derfor, dere hyrder, hør Jehovas ord. 10 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Jeg er imot hyrdene, og jeg skal kreve dem til regnskap for sauene mine.* Jeg skal avsette dem som hyrder for sauene mine,+ så de ikke lenger skal sørge for seg selv. Jeg skal redde sauene mine ut av gapet på dem, og de skal ikke lenger være til mat for dem.’»

11 For dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg skal selv lete etter sauene mine, og jeg skal ta meg av dem.+ 12 Som en hyrde som har funnet de spredte sauene sine og sørger for dem, slik skal jeg ta meg av sauene mine.+ Jeg skal redde dem fra alle de stedene de ble spredt til den dagen det var skyer og tykt mørke.+ 13 Jeg skal føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene. Jeg skal føre dem inn i deres eget land og la dem beite på fjellene i Israel,+ ved bekkene og overalt hvor de bor i landet. 14 På en god beitemark skal jeg la dem gresse, og de skal beite på de høye fjellene i Israel.+ Der skal de ligge i en frodig eng,+ og de skal beite på saftige beitemarker på fjellene i Israel.»

15 «Jeg skal selv sørge for sauene mine,+ og jeg skal la dem legge seg ned»,+ sier Den Suverene Herre Jehova. 16 «Jeg skal lete etter dem som har gått seg vill,+ jeg skal føre tilbake dem som har kommet bort fra flokken, jeg skal forbinde dem som er skadet, og jeg skal styrke de svake. Men de fete og de sterke skal jeg utrydde. Jeg skal fø dem med min dom.»

17 Når det gjelder dere, mine sauer, så sier Den Suverene Herre Jehova: «Jeg skal dømme mellom én sau og en annen, mellom værene og geitebukkene.+ 18 Er det ikke nok for dere at dere får beite på de aller beste beitemarkene? Må dere også tråkke ned resten av beitemarkene? Og etter at dere har drukket av det klare vannet, må dere da også skitne til vannet med føttene? 19 Skal sauene mine beite på de beitemarkene som dere har tråkket ned, og drikke av det vannet som dere har skitnet til med føttene?»

20 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova til dem: «Jeg skal selv dømme mellom en fet sau og en mager sau, 21 for med siden og skulderen skubbet dere, og med hornene stanget dere alle de syke, helt til dere hadde spredt dem til steder langt borte. 22 Jeg skal redde sauene mine, og de skal ikke lenger bli til bytte for noen.+ Og jeg skal dømme mellom den ene sauen og den andre. 23 Jeg skal sette én hyrde over dem,+ min tjener David,+ og han skal sørge for dem. Han skal ta seg av dem og være deres hyrde.+ 24 Og jeg, Jehova, skal være deres Gud,+ og min tjener David skal være høvding blant dem.+ Jeg, Jehova, har talt.

25 Jeg skal inngå en fredspakt med dem,+ og jeg skal fjerne de farlige villdyrene fra landet,+ så de kan bo trygt i ødemarken og sove i skogene.+ 26 Jeg skal gjøre dem og området rundt min høyde til en velsignelse,+ og jeg skal sørge for at regnet faller til rett tid. Velsignelser skal strømme ned som regnet.+ 27 Trærne på marken skal bære frukt, jorden skal gi sin grøde,+ og de skal bo trygt i landet. Og de skal innse at jeg er Jehova, når jeg bryter i stykker åket som ligger på dem,+ og redder dem fra dem som har holdt dem som slaver. 28 De skal ikke lenger være til bytte for nasjonene, og de ville dyrene på jorden skal ikke spise dem. De skal bo trygt, og ingen skal gjøre dem redde.+

29 Jeg skal gi dem frodige marker* som blir kjent vidt omkring. De skal ikke lenger dø av sult i landet,+ og de skal ikke lenger bli ydmyket av nasjonene.+ 30 ‘Da skal de innse at jeg, Jehova deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»’

31 ‘Og dere, mine sauer,+ som jeg tar meg av, dere er bare mennesker, og jeg er deres Gud’, sier Den Suverene Herre Jehova.»

35 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 2 «Menneskesønn, du skal vende ansiktet mot Se’irs fjellområde+ og profetere mot det.+ 3 Si til det: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg er imot deg, du Se’irs fjellområde, og jeg skal rekke ut hånden mot deg og gjøre deg til en forlatt ødemark.+ 4 Jeg skal legge byene dine i ruiner, og du skal bli en forlatt ødemark.+ Og du skal innse at jeg er Jehova. 5 For du har alltid vært fiendtlig innstilt,+ og du overga israelittene til sverdet da ulykken rammet dem, da de fikk sin endelige straff.»’+

6 ‘Derfor, så sant jeg lever’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘skal jeg la deg bli rammet av blodsutgytelse, og blodsutgytelse skal forfølge deg.+ Siden du hatet blodet* til dem du drepte, skal blodsutgytelse forfølge deg.+ 7 Jeg skal gjøre Se’irs fjellområde til en forlatt ødemark,+ og jeg skal utrydde alle som drar gjennom det, og alle som vender tilbake dit. 8 Jeg skal fylle fjellene der med de drepte. Og de som er drept med sverdet, skal ligge på høydene, i dalene og i alle bekkene. 9 Jeg skal gjøre deg til en ødemark for alltid, og byene dine skal ikke være bebodd.+ Og dere skal innse at jeg er Jehova.’

10 Du sa: ‘Disse to nasjonene og disse to landene skal bli mine, og vi skal innta begge to’,+ enda Jehova selv var der. 11 ‘Derfor, så sant jeg lever’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘skal jeg behandle deg slik du fortjener på grunn av den vreden og misunnelsen som du viste i ditt hat mot dem.+ Og jeg skal gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg. 12 Da skal du innse at jeg, Jehova, har hørt alle de hånlige ordene du talte mot Israels fjell da du sa: «De er blitt lagt øde og er blitt gitt til oss, så vi kan sluke dem.»* 13 Dere talte arrogant mot meg, og dere brukte mange ord mot meg.+ Jeg hørte alt sammen.’

14 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Hele jorden skal glede seg når jeg gjør deg til en forlatt ødemark. 15 Fordi du gledet deg da Israels arv ble lagt øde, skal jeg gjøre det samme med deg.+ Du skal bli en forlatt ruin, du Se’irs fjellområde, ja hele Edom.+ Og de skal innse at jeg er Jehova.’»

36 «Menneskesønn, du skal profetere om Israels fjell og si: ‘Dere Israels fjell, hør Jehovas ord. 2 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Fienden har sagt om dere: ‘Ha! Selv høydene fra gammel tid er blitt våre!’»’+

3 Derfor skal du profetere og si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «De har herjet og angrepet dere fra alle kanter, så dere ble overtatt av de overlevende* fra nasjonene og folk snakker om dere og baktaler dere.+ 4 Derfor, dere Israels fjell, hør Den Suverene Herre Jehovas ord! Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier til fjellene og høydene, til bekkene og dalene, til de øde ruinene+ og til de forlatte byene som er blitt plyndret og latterliggjort av de overlevende fra nasjonene rundt dem.+ 5 Til disse sier Den Suverene Herre Jehova: ‘I min brennende vrede+ skal jeg tale mot de overlevende fra nasjonene og mot hele Edom, de som med stor glede og dyp forakt+ har gjort mitt land til sin eiendom for å overta beitemarkene der og for å plyndre det.’»’+

6 Derfor skal du profetere om Israels land og si til fjellene og til høydene, til bekkene og til dalene: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg skal tale i min vrede og i min harme fordi dere har måttet tåle å bli ydmyket av nasjonene.»’+

7 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Jeg løfter hånden og avlegger ed på at de omkringliggende nasjonene selv skal bli ydmyket.+ 8 Men dere, Israels fjell, skal få grener og bære frukt for mitt folk Israel,+ for de skal snart komme tilbake. 9 For jeg er med dere og skal vende meg til dere, og dere skal bli dyrket og tilsådd. 10 Jeg skal gjøre befolkningen deres stor – hele Israels hus, alle sammen – og byene skal bli bebodd,+ og ruinene skal bli bygd opp igjen.+ 11 Ja, jeg skal gjøre befolkningen deres stor og la husdyrene bli mange.+ De skal bli tallrike og være fruktbare. Jeg skal la dere være bebodd som før i tiden,+ og jeg skal gjøre mer godt mot dere enn før.+ Og dere skal innse at jeg er Jehova.+ 12 Jeg skal la mennesker – mitt folk Israel – vandre på dere, og de skal ta dere i eie.+ Dere skal bli deres arv, og dere skal aldri igjen gjøre dem barnløse.’»+

13 «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Man sier til dere: «Dere er et land som sluker mennesker og gjør sine nasjoner barnløse.»’ 14 ‘Men dere skal ikke lenger sluke mennesker eller gjøre deres nasjoner barnløse’, sier Den Suverene Herre Jehova. 15 ‘Jeg skal ikke lenger la dere bli hånt av nasjonene eller la dere bli utsatt for folks forakt,+ og dere skal ikke lenger få deres nasjoner til å snuble’, sier Den Suverene Herre Jehova.»

16 Og Jehovas ord kom til meg igjen: 17 «Menneskesønn, da israelittene bodde i sitt land, gjorde de det urent ved sin handlemåte og sine gjerninger.+ I mine øyne var den måten de oppførte seg på, som en kvinnes urenhet under menstruasjon.+ 18 Og jeg tømte min harme ut over dem fordi de hadde utøst blod i landet,+ og fordi de hadde gjort landet urent med sine avskyelige avguder.*+ 19 Jeg spredte dem blant nasjonene og strødde dem ut i landene.+ Jeg dømte dem etter deres handlemåte og etter deres gjerninger. 20 Men da de kom til disse nasjonene, vanhelliget folk mitt hellige navn+ ved å si om dem: ‘Dette er Jehovas folk, men de måtte forlate hans land.’ 21 Derfor skal jeg beskytte mitt hellige navn, som Israels hus vanhelliget blant de nasjonene de kom til.»+

22 «Si derfor til Israels hus: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Det er ikke for deres skyld jeg griper inn, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, det som dere vanhelliget blant de nasjonene dere kom til.»’+ 23 ‘Jeg skal hellige mitt store navn,+ som ble vanhelliget blant nasjonene, det som dere vanhelliget blant dem. Og nasjonene skal innse at jeg er Jehova’,+ sier Den Suverene Herre Jehova, ‘når jeg helliger meg blant dere for øynene på dem. 24 Jeg skal hente dere fra nasjonene, samle dere fra alle landene og føre dere tilbake til deres eget land.+ 25 Jeg skal stenke rent vann på dere, og dere skal bli rene.+ Jeg skal rense dere for all deres urenhet+ og for alle de avskyelige avgudene deres.+ 26 Jeg vil gi dere et nytt hjerte+ og legge en ny ånd i deres indre.+ Jeg skal ta steinhjertet+ ut av kroppen deres og gi dere et hjerte av kjøtt.* 27 Jeg vil legge min ånd i deres indre og få dere til å følge mine forskrifter,+ og dere skal holde mine lover* og leve etter dem. 28 Da skal dere bo i det landet som jeg ga forfedrene deres, og dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.’+

29 ‘Jeg skal befri dere for all deres urenhet. Jeg skal kalle på kornet og gjøre avlingen stor, og jeg skal ikke la dere bli rammet av matmangel.+ 30 Jeg skal sørge for at trærne bærer mye frukt, og at marken gir stor avling, så dere aldri mer blir vanæret blant nasjonene på grunn av matmangel.+ 31 Da skal dere huske hvor ondt dere handlet, og tenke tilbake på det dere gjorde som ikke var godt. Og dere skal avsky dere selv på grunn av deres synder og det motbydelige dere har gjort.+ 32 Men dette skal dere vite: Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette’,+ sier Den Suverene Herre Jehova. ‘Nei, dere skal skamme dere og være flaue på grunn av det dere har gjort, Israels hus.’

33 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Den dagen jeg renser dere for alle syndene deres, skal jeg la byene bli bebodd+ og ruinene bli bygd opp igjen.+ 34 Det øde landet som lå forlatt for øynene på alle som dro forbi, skal bli dyrket. 35 Og folk kommer til å si: «Det øde landet er blitt som Edens hage,+ og de forlatte byene som var revet ned og lå i ruiner, er nå befestet og bebodd.»+ 36 Og de nasjonene som er igjen rundt dere, skal innse at jeg, Jehova, har bygd opp det som var revet ned, og beplantet den jorden som lå øde. Jeg, Jehova, har talt, og jeg har gjort det.’+

37 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Jeg vil også oppfylle denne bønnen for Israels hus: Jeg skal gjøre dem like tallrike som en saueflokk. 38 Som en flokk av hellige, som sauene som fyller Jerusalem* under høytidene,+ slik skal flokker av mennesker fylle de byene som lå i ruiner.+ Og de skal innse at jeg er Jehova.’»

37 Jehovas hånd var over meg, og ved sin ånd førte Jehova meg av sted og satte meg ned midt på dalsletten,+ og den var full av knokler. 2 Han fikk meg til å gå rundt omkring dem, og jeg så at det lå svært mange knokler på dalsletten, og de var helt tørre.+ 3 Han spurte meg: «Menneskesønn, kan disse knoklene bli levende?» Jeg svarte: «Suverene Herre Jehova, det er det du som vet.»+ 4 Så sa han til meg: «Du skal profetere over disse knoklene og si til dem: ‘Dere tørre knokler, hør Jehovas ord:

5 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier til disse knoklene: «Jeg skal la det komme pust i dere, og dere skal bli levende.+ 6 Jeg skal la det komme sener og kjøtt på dere, og jeg skal dekke dere med hud og gi dere pust, og dere skal bli levende. Og dere skal innse at jeg er Jehova.»’»

7 Da profeterte jeg, slik jeg hadde fått befaling om. Så snart jeg profeterte, hørtes det en lyd, en rasling, og knoklene begynte å sette seg sammen, knokkel mot knokkel. 8 Deretter så jeg at det kom sener og kjøtt på dem, og de ble dekket med hud. Men det var ennå ingen pust i dem.

9 Så sa han til meg: «Du skal profetere for vinden. Profeter, menneskesønn, og si til vinden: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Kom, du vind,* fra de fire vindretninger, og blås på disse menneskene som er blitt drept, så de kan bli levende.»’»

10 Jeg profeterte, slik han hadde befalt meg. Da kom det pust* i dem, og de ble levende og reiste seg opp på føttene,+ en kolossalt stor hær.

11 Han sa så til meg: «Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus.+ De sier: ‘Knoklene våre har tørket inn, og vårt håp er knust.+ Vi er fullstendig overlatt til oss selv.’ 12 Du skal derfor profetere og si til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg skal åpne gravene deres+ og hente dere opp fra gravene, mitt folk, og jeg skal føre dere til Israels land.+ 13 Og dere, mitt folk, skal innse at jeg er Jehova, når jeg åpner gravene deres og henter dere opp fra gravene.»’+ 14 ‘Jeg skal legge min ånd i dere, og dere skal bli levende,+ og jeg vil la dere få bo i deres eget land. Og dere skal innse at jeg, Jehova, har talt, og at jeg har gjort det’, sier Jehova.»

15 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 16 «Menneskesønn, ta en stav og skriv på den: ‘For Juda og for de israelittene som er sammen med ham.’*+ Ta så en annen stav og skriv på den: ‘For Josef, Ẹfraims stav, og for hele Israels hus som er sammen med ham.’*+ 17 Før dem deretter sammen, så de blir til én stav i hånden din.+ 18 Når ditt folk* spør deg: ‘Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr?’, 19 skal du svare dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg skal ta Josefs stav, som er i Ẹfraims hånd, og dem av Israels stammer som er sammen med ham, og jeg skal forene dem med Judas stav. Jeg skal gjøre dem til én stav,+ og de skal bli til ett i min hånd.»’ 20 De stavene du skriver på, skal du holde i hånden så de kan se dem.

21 Si så til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg skal hente israelittene fra de nasjonene de kom til, og jeg skal samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land.+ 22 Jeg skal gjøre dem til én nasjon i landet,+ på Israels fjell, og det skal være én konge som hersker over dem alle.+ De skal ikke lenger være to nasjoner, og de skal ikke lenger være delt i to riker.+ 23 De skal ikke lenger gjøre seg urene med sine avskyelige avguder,* sine motbydelige handlinger og alle sine overtredelser.+ Jeg skal redde dem fra alle de syndene de har begått i sin illojalitet, og jeg skal rense dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.+

24 Min tjener David skal være konge over dem,+ og de skal alle ha én hyrde.+ De skal holde mine lover og nøye følge mine forskrifter.+ 25 De skal bo i det landet som jeg ga til min tjener, til Jakob, der forfedrene deres bodde,+ og de skal bo i det for evig,+ de og deres barn* og deres barnebarn.+ Og min tjener David skal være deres høvding* for evig.+

26 Jeg skal inngå en fredspakt med dem,+ en evig pakt skal det være. Jeg vil gi dem et sted å bo og gjøre dem tallrike+ og sette min helligdom blant dem for alltid. 27 Mitt telt* skal være hos* dem. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.+ 28 Og nasjonene skal innse at jeg, Jehova, helliger Israel, når min helligdom er midt iblant dem for evig.»’»+

38 Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Menneskesønn, vend ansiktet mot Gog i Magog-landet,+ den øverste høvdingen* over Mesjek og Tubal.+ Du skal profetere mot ham+ 3 og si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg er imot deg, Gog, du øverste høvding over Mesjek og Tubal. 4 Jeg skal vende deg rundt, sette kroker i kjevene dine+ og føre deg ut med hele din hær+ og alle dine hester og ryttere, alle sammen praktfullt kledd – en enorm hær med store skjold og små skjold,* alle med sverd i hånden. 5 Persia, Etiopia og Put+ er med dem, alle sammen med skjold og hjelm. 6 Gomer med alle sine tropper, Togạrmas hus+ fra de fjerneste områdene i nord med alle sine tropper – mange folkeslag er med deg.+

7 Vær klare og gjør dere rede, du og alle dine hærer som er samlet hos deg. Du skal være fører* for dem.

8 Etter mange dager skal jeg rette oppmerksomheten mot deg.* I de siste årene skal du invadere et land der det bor et folk som har kommet seg på fote igjen etter sverdets herjinger, et folk som er hentet fra mange folkeslag og samlet på Israels fjell, som lenge lå øde. Innbyggerne i dette landet er blitt ført tilbake fra folkeslagene, og de bor alle sammen trygt.+ 9 Du skal komme mot dem som et uvær, og som skyer skal du dekke landet, du og alle dine tropper og de mange folkeslagene som er med deg.»’

10 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Den dagen skal det dukke opp tanker i ditt hjerte, og du kommer til å legge en ond plan. 11 Du vil si: «Jeg skal invadere landet der bosetningene er ubeskyttet.*+ Jeg skal komme mot dem som bor trygt og har ro, som alle sammen bor i bosetninger som verken er beskyttet av murer, bommer eller porter.» 12 Det vil være for å ta mye bytte og plyndringsgods, for å angripe de herjede stedene som nå er bebodd,+ og for å angripe et folk som er hentet tilbake fra nasjonene,+ og som samler seg rikdom og eiendeler,+ et folk som bor på jordens midtpunkt.

13 Saba+ og Dedan,+ kjøpmennene fra Tarsis+ og alle krigerne* der vil si til deg: «Invaderer du landet for å ta mye bytte og plyndringsgods? Har du samlet hærene dine for å føre bort sølv og gull, for å skaffe deg rikdom og eiendeler, for å ta et meget stort bytte?»’

14 Derfor skal du profetere, menneskesønn, og si til Gog: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Den dagen mitt folk Israel bor trygt, kommer du ikke da til å legge merke til det?+ 15 Du vil komme fra ditt sted, fra de fjerneste områdene i nord,+ du og mange folkeslag med deg, alle til hest, en stor flokk, en enorm hær.+ 16 Lik skyer som dekker landet, skal du komme mot mitt folk Israel. I de siste dager* skal jeg føre deg mot mitt land,+ så nasjonene skal lære meg å kjenne når jeg gjennom deg, Gog, helliger meg for øynene på dem.»’+

17 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Var det ikke deg jeg talte om i tidligere tider gjennom mine tjenere, Israels profeter, de som i mange år profeterte om at du skulle bli ført mot dem?’

18 ‘På den dagen, den dagen da Gog invaderer Israels land’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘kommer min voldsomme harme til å flamme opp.+ 19 I min brennende iver, i min flammende vrede, skal jeg tale. Og den dagen skal det komme et stort jordskjelv i Israels land. 20 På grunn av meg skal fiskene i havet, himmelens fugler, de ville dyrene på marken, alle krypdyrene på jorden og alle menneskene på jordens overflate skjelve. Fjellene skal styrte sammen,+ klippene skal rase ned, og alle murer skal falle til jorden.’

21 ‘Jeg skal tilkalle et sverd mot ham på alle mine fjell’, sier Den Suverene Herre Jehova. ‘Hver mann kommer til å rette sverdet mot sin egen bror.+ 22 Jeg skal dømme ham og straffe ham* med pest+ og blodsutgytelse. Jeg skal la et voldsomt regnskyll og hagl,+ ild+ og svovel+ komme ned over ham og over hans tropper og over de mange folkeslagene som er med ham.+ 23 Og jeg skal vise min storhet og hellige meg og gjøre meg kjent for øynene på mange nasjoner. Og de skal innse at jeg er Jehova.’

39 Menneskesønn, du skal profetere mot Gog+ og si til ham: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg er imot deg, Gog, du øverste høvding* over Mesjek og Tubal.+ 2 Jeg skal vende deg rundt og drive deg fram. Jeg skal hente deg fra de fjerneste områdene i nord+ og føre deg opp på fjellene i Israel. 3 Jeg skal slå buen ut av din venstre hånd og få pilene til å falle ut av din høyre hånd. 4 På fjellene i Israel skal du falle,+ du og alle dine tropper og de folkeslagene som er med deg. Jeg skal gi deg som mat til alle slags rovfugler og til de ville dyrene på marken.»’+

5 ‘Du skal falle ute på marken,+ for det er jeg som har talt’, sier Den Suverene Herre Jehova.

6 ‘Og jeg skal sende ild mot Magog og mot dem som bor trygt på øyene,+ og de skal innse at jeg er Jehova. 7 Jeg skal gjøre mitt hellige navn kjent blant mitt folk Israel, og jeg skal ikke lenger tillate at mitt hellige navn blir vanhelliget. Og nasjonene skal innse at jeg er Jehova,+ Den Hellige i Israel.’+

8 ‘Ja, det kommer, det skal skje’, sier Den Suverene Herre Jehova. ‘Dette er den dagen jeg har talt om. 9 De som bor i Israels byer, skal gå ut og lage bål av våpnene – av de små skjoldene* og de store skjoldene, av buene og pilene og av stridsklubbene* og lansene. De skal bruke dem som brensel+ i sju år. 10 De vil ikke trenge å hente pinner fra marken eller samle ved fra skogene, for de skal bruke våpnene som brensel.’

‘De skal ta bytte fra dem som tok bytte fra dem, og plyndre dem som plyndret dem’, sier Den Suverene Herre Jehova.

11 ‘Den dagen skal jeg gi Gog+ et gravsted der i Israel, i den dalen som brukes til gjennomreise øst for havet, og den vil sperre veien for de reisende. Der skal de gravlegge Gog og alle hans folk, og de skal kalle den Hamon-Gog-dalen.*+ 12 Israels hus kommer til å bruke sju måneder på å gravlegge dem for å rense landet.+ 13 Alle innbyggerne i landet skal være med på å gravlegge dem, og dette skal bli til ære for dem den dagen jeg herliggjør meg selv’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.

14 ‘Det skal bli utnevnt noen menn som stadig skal dra gjennom landet og gravlegge de likene som er igjen på jorden, så landet kan bli renset. De skal fortsette letingen i sju måneder. 15 Når de som drar gjennom landet, ser en menneskeknokkel, skal de sette opp et merke ved siden av den. Så skal de som er utnevnt til å utføre gravleggingen, gravlegge den i Hamon-Gog-dalen.+ 16 Der skal det også være en by som heter Hamọna.* Og de skal rense landet.’+

17 Og du, menneskesønn, dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Si til alle slags fugler og til alle de ville dyrene på marken: «Samle dere og kom! Kom sammen rundt det slaktofferet jeg gjør i stand til dere, et stort slaktoffer på fjellene i Israel.+ Dere skal spise kjøtt og drikke blod.+ 18 Dere skal spise kjøttet av sterke krigere og drikke blodet av jordens høvdinger – av værene, lammene, geitene og oksene – alle de fete dyrene fra Basjan. 19 Dere skal fråtse i fett og drikke dere fulle på blod fra det slaktofferet jeg gjør i stand til dere.»’

20 ‘Ved mitt bord skal dere spise dere mette på hester og vognstyrere, mektige menn og alle slags krigere’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.

21 ‘Jeg skal vise min herlighet blant nasjonene, og alle nasjonene skal se den dommen jeg har fullbyrdet, og den makten* jeg har vist blant dem.+ 22 Fra og med den dagen skal Israels hus vite at jeg er Jehova deres Gud. 23 Og nasjonene skal innse at Israels hus ble ført i eksil på grunn av sin egen synd, fordi de var illojale mot meg.+ Derfor skjulte jeg mitt ansikt for dem+ og overga dem til fiendene deres,+ og de falt alle sammen for sverdet. 24 Jeg behandlet dem slik de fortjente på grunn av sin urenhet og sine overtredelser, og jeg skjulte mitt ansikt for dem.’

25 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Jeg skal føre de bortførte av Jakob tilbake+ og vise barmhjertighet mot hele Israels hus.+ Og med brennende iver skal jeg forsvare* mitt hellige navn.+ 26 Etter at de er blitt ydmyket på grunn av sin store illojalitet mot meg,+ skal de bo trygt i landet sitt, og ingen skal gjøre dem redde.+ 27 Når jeg fører dem tilbake fra folkeslagene og samler dem fra deres fienders land,+ skal jeg hellige meg blant dem for øynene på mange nasjoner.’+

28 ‘De skal innse at jeg er Jehova deres Gud, når jeg sender dem i eksil blant nasjonene og så samler dem og fører dem tilbake til deres eget land uten å la noen av dem bli igjen.+ 29 Jeg skal ikke lenger skjule mitt ansikt for dem,+ for jeg vil utøse min ånd over Israels hus’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»

40 I det 25. året vi var i eksil,+ ved begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det 14. året etter at byen var blitt inntatt,+ nettopp på den dagen kom Jehovas hånd over meg, og han førte meg til byen.+ 2 I et syn fra Gud førte han meg til Israels land og satte meg ned på et meget høyt fjell.+ I sør var det noe som lignet en by.

3 Da han hadde ført meg dit, så jeg en mann som skinte som kobber.+ Han hadde en linsnor og et målerør* i hånden,+ og han sto ved porten. 4 Mannen sa til meg: «Menneskesønn, se godt etter, lytt oppmerksomt, og merk deg* alt det jeg viser deg, for det er derfor du er blitt ført hit. Fortell Israels hus alt det du ser.»+

5 Jeg så at det gikk en mur hele veien rundt templet.* I hånden hadde mannen et målerør som var seks alen langt (hver alen var en ekstra håndsbredd lang).* Han begynte å måle muren, og tykkelsen var ett rør, og høyden var ett rør.

6 Så kom han til den portbygningen som vendte mot øst,+ og gikk opp trappen. Han målte portbygningens terskel, og den var ett rør bred. Den andre terskelen var også ett rør bred. 7 Hvert vaktrom var ett rør langt og ett rør bredt, og det var fem alen mellom vaktrommene.+ Terskelen til portbygningens forhall, som vendte inn mot templet, var ett rør.

8 Han målte forhallen innerst i portbygningen, og den var ett rør. 9 Så målte han portbygningens forhall, og den var åtte alen, og han målte sidesøylene der, og de var to alen. Forhallen lå i den enden av portbygningen som vendte inn mot templet.

10 I den østlige portbygningen var det tre vaktrom på hver side, og alle hadde samme mål. Også sidesøylene på hver side hadde samme mål.

11 Så målte han bredden på portinngangen, og den var 10 alen. På utsiden var bredden 13 alen.

12 Foran vaktrommene på hver side var det et avgrenset område på én alen. Hvert av vaktrommene på begge sider var på seks alen.

13 Deretter målte han portbygningen fra taket over det ene vaktrommet til taket over det andre, og bredden var 25 alen. Inngangene til vaktrommene lå rett overfor hverandre.+ 14 Så målte han sidesøylene, og de var 60 alen høye. Han målte også sidesøylene i de andre portbygningene rundt forgården. 15 Fra utsiden av portbygningens inngang til utsiden av forhallen innerst i portbygningen var det 50 alen.

16 Det var vinduer med skrånende* karmer+ i vaktrommene og i sidesøylene inne i portbygningen, på hver side. Også inne i forhallene var det vinduer på hver side, og på sidesøylene var det palmefigurer.+

17 Så førte han meg inn i den ytre forgården, og jeg så spiserom*+ og et brolagt område rundt forgården. Det var 30 spiserom på det brolagte området. 18 Bredden av brolegningen ved siden av portbygningene svarte til lengden av portbygningene – dette var den nedre brolegningen.

19 Deretter målte han avstanden* fra utsiden av den nedre portbygningen til ytterkanten av den indre forgården. Avstanden var 100 alen både på østsiden og på nordsiden.

20 Den ytre forgården hadde også en portbygning som vendte mot nord, og han målte lengden og bredden på den. 21 Den hadde tre vaktrom på hver side. Sidesøylene og forhallen hadde samme mål som i den første portbygningen. Den var 50 alen lang og 25 alen bred. 22 Vinduene, forhallen og palmefigurene+ hadde samme mål som dem i den østlige portbygningen. Når man skulle inn i portbygningen, gikk man opp sju trappetrinn, og forhallen lå lenger inne.

23 I den indre forgården var det en portbygning som lå rett overfor den nordlige portbygningen, og en som lå rett overfor den østlige portbygningen. Han målte avstanden mellom de portbygningene som lå overfor hverandre, og den var 100 alen.

24 Deretter førte han meg mot sør, og jeg så en portbygning på sørsiden.+ Han målte sidesøylene og forhallen der, og de hadde samme mål som de andre. 25 Portbygningen og forhallen i den hadde vinduer på hver side, og de var lik de andre vinduene. Portbygningen var 50 alen lang og 25 alen bred. 26 Det var sju trappetrinn som førte opp til den,+ og forhallen lå lenger inne. Og det var palmefigurer på sidesøylene, én på hver side.

27 Den indre forgården hadde en portbygning som vendte mot sør. Han målte sørover fra denne portbygningen til den som lå overfor den, og avstanden var 100 alen. 28 Så førte han meg inn i den indre forgården gjennom den sørlige portbygningen. Han målte den sørlige portbygningen, og den hadde samme mål som de andre. 29 Vaktrommene, sidesøylene og forhallen hadde samme mål som de andre. Portbygningen og forhallen i den hadde vinduer på hver side. Den var 50 alen lang og 25 alen bred.+ 30 Det var forhaller hele veien rundt. De var 25 alen lange og 5 alen brede. 31 Forhallen i portbygningen vendte ut mot den ytre forgården. Det var palmefigurer på sidesøylene,+ og trappen opp hadde åtte trinn.+

32 Så førte han meg inn i den indre forgården fra øst. Han målte portbygningen, og den hadde samme mål som de andre. 33 Vaktrommene, sidesøylene og forhallen hadde samme mål som de andre, og portbygningen og forhallen i den hadde vinduer på hver side. Den var 50 alen lang og 25 alen bred. 34 Forhallen i portbygningen vendte ut mot den ytre forgården. Det var palmefigurer på begge sidesøylene, og trappen opp hadde åtte trinn.

35 Han førte meg så inn i den nordlige portbygningen+ og målte den. Den hadde samme mål som de andre. 36 Vaktrommene, sidesøylene og forhallen var lik de andre. Portbygningen hadde vinduer på hver side. Den var 50 alen lang og 25 alen bred. 37 Sidesøylene vendte ut mot den ytre forgården. Det var palmefigurer på begge sidesøylene, og trappen opp hadde åtte trinn.

38 I nærheten av portbygningenes sidesøyler var det et spiserom med inngang. Der ble brennofrene vasket.+

39 Det sto to bord på hver side av forhallen i portbygningen. På dem slaktet man brennofrene,+ syndofrene+ og skyldofrene.+ 40 Utenfor inngangen til den nordlige portbygningen, ved trappen opp til den, sto det to bord. Det sto også to bord på den andre siden av portbygningens forhall. 41 Portbygningen hadde fire bord på den ene siden og fire bord på den andre siden – åtte bord i alt – og på dem slaktet man offerdyrene. 42 De fire bordene til brennofrene var av tilhogd stein. De var en og en halv alen lange, en og en halv alen brede og en alen høye. På dem la man de redskapene som ble brukt når man slaktet brennofrene og slaktofrene. 43 Hele veien rundt på de innvendige veggene var det festet hyller som hadde en bredde på en håndsbredd. Kjøttet til offergavene ble lagt på bordene.

44 Utenfor den indre portbygningen lå det spiserom for sangerne.+ De lå i den indre forgården i nærheten av den nordlige portbygningen, og de vendte mot sør. Det lå et annet spiserom i nærheten av den østlige portbygningen. Det vendte mot nord.

45 Han sa til meg: «Her er et spiserom som vender mot sør. Det er for de prestene som har ansvaret for tjenesten i templet.+ 46 Det spiserommet som vender mot nord, er for de prestene som har ansvaret for tjenesten ved alteret.+ Det er Sadoks sønner,+ de av levittene som har fått i oppdrag å tre fram for Jehova for å gjøre tjeneste for ham.»+

47 Så målte han den indre forgården. Den var 100 alen lang og 100 alen bred, altså kvadratisk. Alteret sto foran templet.

48 Så førte han meg inn i templets forhall,+ og han målte pilarene på hver side av inngangen til forhallen. Den på den ene siden var fem alen, og den på den andre siden var fem alen. Begge pilarene gikk tre alen ut fra veggen på hver side av inngangen.

49 Forhallen var 20 alen lang og 11* alen bred. En trapp førte opp til den, og det var søyler ved siden av pilarene, én på hver side.+

41 Så førte han meg inn i det ytre rommet i templet,* og han målte pilarene på hver side. Den på den ene siden var seks alen* bred, og den på den andre siden var seks alen bred. 2 Døråpningen var ti alen bred, og veggene på hver side av døråpningen var fem alen. Han målte hele rommet, og det var 40 alen langt og 20 alen bredt.

3 Han gikk så inn i det indre rommet* og målte pilarene på hver side av døråpningen. De var to alen tykke, og døråpningen var seks alen bred. Veggene på hver side av døråpningen* var sju alen. 4 Deretter målte han dette rommet, som lå inntil det ytre rommet. Det var 20 alen langt og 20 alen bredt.+ Og han sa til meg: «Dette er Det aller helligste.»+

5 Så målte han tempelveggen, og den var seks alen tykk. Sidekamrene rundt templet var fire alen brede.+ 6 Sidekamrene lå i tre etasjer, det ene over det andre, med 30 kamre i hver etasje. Det var avsatser rundt tempelveggen som sidekamrene hvilte på, slik at kamrenes støttebjelker ikke gikk inn i selve tempelveggen.+ 7 På begge sider av templet var det en vindeltrapp som ble bredere oppover mot de øverste kamrene.+ Bredden økte fra etasje til etasje når man gikk fra den nederste etasjen til den øverste etasjen, gjennom den midterste etasjen.

8 Jeg så at det var en forhøyning under og rundt hele templet. Grunnvollen til sidekamrene målte et helt rør på seks alen i høyden. 9 Ytterveggen i sidekamrene var fem alen tykk. Langs sidekamrene gikk det en åpen avsats* som var en del av templet.

10 Mellom templet og spiserommene*+ var det et område som var 20 alen bredt på hver side. 11 Det var en inngang til sidekamrene fra den åpne avsatsen på nordsiden og en tilsvarende inngang på sørsiden. Den åpne avsatsen var fem alen bred hele veien rundt.

12 Den bygningen som lå mot vest, vendt mot det åpne området, var 70 alen bred og 90 alen lang. Veggen i bygningen var fem alen tykk hele veien rundt.

13 Han målte templet, og det var 100 alen langt. Lengden på det åpne området og bygningen* og dens vegger var også 100 alen. 14 Bredden av templets forside mot øst og det åpne området var 100 alen.

15 Han målte lengden på den bygningen som vendte mot det åpne området på baksiden, med dens gallerier på begge sider, og lengden var 100 alen.

Han målte også det ytre og det indre rommet i templet+ og forhallen som vendte ut mot forgården, 16 og også tersklene, vinduene med skrånende karmer+ og de galleriene som var på disse tre stedene. I nærheten av terskelen var det trepanel+ fra gulvet og opp til vinduene, og vinduene var dekket til. 17 Det ble tatt mål av feltet over inngangen, av templet, både innvendig og utvendig, og av veggen hele veien rundt. 18 Det var utskårne kjeruber+ og palmefigurer.+ Hvert palmetre sto mellom to kjeruber, og hver kjerub hadde to ansikter. 19 Et menneskeansikt vendte mot palmetreet på den ene siden, og et løveansikt* vendte mot palmetreet på den andre siden.+ Slike utskjæringer var det overalt i templet. 20 På tempelveggen var det utskårne kjeruber og palmefigurer fra gulvet og opp til over inngangen.

21 Dørstolpene* i templet var firkantede.+ Foran det hellige sted* var det noe som så ut som 22 et trealter,+ tre alen høyt og to alen langt. Det hadde hjørnestolper, og sokkelen* og veggene var av tre. Så sa han til meg: «Dette er det bordet som står framfor Jehova.»+

23 Både det ytre rommet i templet og det hellige sted hadde to dører.+ 24 Dørene hadde to svingbare dørblad, to dørblad for hver dør. 25 Det var utskårne kjeruber og palmefigurer på tempeldørene, lik dem som var på veggene.+ På utsiden var det også et utspring* av tre over inngangen til forhallen. 26 Det var dessuten vinduer med skrånende karmer+ og palmefigurer på begge sider i forhallen og også i templets sidekamre og på utspringene.

42 Så førte han meg ut til den nordlige delen av den ytre forgården.+ Og han førte meg til den bygningen med spiserom som lå langs det åpne området,+ nord for den tilstøtende bygningen.*+ 2 Den siden der den nordlige inngangen lå, var 100 alen* lang, og bygningen var 50 alen bred. 3 Den lå mellom den indre forgården, som var 20 alen bred,+ og brolegningen i den ytre forgården. Den hadde gallerier som lå overfor hverandre i tre etasjer. 4 På innsiden gikk det en gangvei+ foran spiserommene.* Den var 10 alen bred og 100 alen lang.* Inngangene til spiserommene var mot nord. 5 De øverste spiserommene i bygningen var mindre enn dem i den nederste og den midterste etasjen, på grunn av den plassen galleriene tok. 6 Spiserommene lå nemlig i tre etasjer, men de hadde ingen slike søyler som dem i forgårdene. Derfor ble det tatt mer gulvplass fra de øverste spiserommene enn fra dem i den nederste og den midterste etasjen.

7 Den ytre steinmuren ved de spiserommene som lå nærmest den ytre forgården, den som lå overfor de andre spiserommene, var 50 alen lang. 8 For den rekken med spiserom som lå nærmest den ytre forgården, var 50 alen lang, men den rekken med spiserom som lå nærmest templet, var 100 alen lang. 9 Spiserommene hadde en inngang på østsiden, der man kunne komme opp til dem fra den ytre forgården.

10 I sør var det også spiserom innenfor* den østlige steinmuren ut mot forgården, i nærheten av det åpne området og bygningen.*+ 11 Foran spiserommene gikk det en gangvei, lik den som var foran spiserommene i nord.+ Spiserommene hadde samme lengde og bredde, og utgangene og grunnplanene var også identiske. Inngangene 12 til de nordlige og de sørlige spiserommene var like. Det var en inngang der gangveien begynte, ved den tilstøtende steinmuren mot øst, der man kunne komme inn.+

13 Han sa så til meg: «Spiserommene i nord og spiserommene i sør, som ligger ved siden av det åpne området,+ er de hellige spiserommene der prestene som trer fram for Jehova, spiser de høyhellige offergavene.+ Der legger prestene de høyhellige offergavene, kornofferet, syndofferet og skyldofferet, for stedet er hellig.+ 14 Når prestene går inn på det hellige området, må de ikke gå ut i den ytre forgården igjen før de har tatt av seg de klærne de gjør tjeneste i,+ for klærne er hellige. De skal skifte til andre klær, og så kan de gå ut til de områdene som folket har adgang til.»

15 Da han var ferdig med å måle det indre tempelområdet,* førte han meg ut gjennom den portbygningen som vender mot øst,+ og han målte hele området.

16 Han målte østsiden med målerøret.* Den målte 500 rørlengder fra den ene siden til den andre.

17 Han målte nordsiden, og den var 500 rørlengder.

18 Han målte sørsiden, og den var 500 rørlengder.

19 Han gikk rundt til vestsiden og målte den. Den var 500 rørlengder.

20 Han målte alle de fire sidene. Rundt hele området var det en mur,+ 500 rør lang og 500 rør bred.+ Den skulle utgjøre et skille mellom det som var hellig, og det som ikke var hellig.+

43 Så førte han meg til den portbygningen som vender mot øst.+ 2 Der så jeg Israels Guds herlighet komme fra øst.+ Guds røst var som lyden av brusende vannmasser,+ og jorden ble opplyst av hans herlighet.+ 3 Det jeg så, minnet om det synet jeg hadde sett da jeg* kom for å ødelegge byen, og det lignet på det jeg hadde sett ved Kebar-elven.+ Og jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden.

4 Så kom Jehovas herlighet inn i templet* gjennom den portbygningen som vender mot øst.+ 5 En ånd reiste meg da opp og førte meg inn i den indre forgården, og jeg så at templet var blitt fylt av Jehovas herlighet.+ 6 Så hørte jeg en som talte til meg fra templet, og mannen kom og stilte seg ved siden av meg.+ 7 Han sa til meg:

«Menneskesønn, dette er stedet for min trone+ og stedet der mine føtter hviler.+ Her skal jeg bo blant Israels folk for evig.+ Israels hus skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent,+ verken de eller deres konger, ved sin åndelige prostitusjon og ved likene av sine døde konger.* 8 Ved å sette sin* dørterskel ved siden av min dørterskel og sin* dørstolpe ved siden av min dørstolpe, med bare en vegg mellom meg og dem,+ gjorde de mitt hellige navn urent. Jeg ble så vred på grunn av det avskyelige de gjorde, at jeg utryddet dem.+ 9 La dem nå fjerne sin åndelige prostitusjon og likene av sine konger og få dette langt bort fra meg, så skal jeg bo blant dem for evig.+

10 Du, menneskesønn, beskriv templet for Israels hus,+ så de kan skamme seg over sine synder,+ og få dem til å studere planen over byggverket.* 11 Hvis de skammer seg over alt det de har gjort, skal du fortelle dem om templets grunnplan og form, utganger og innganger.+ Gjør dem kjent med alle dets grunnplaner og forskrifter, ja dets grunnplaner og lover. Skriv det ned mens de ser på, så de kan merke seg hele grunnplanen og rette seg etter forskriftene.+ 12 Dette er loven om templet: Hele området rundt det på toppen av fjellet er høyhellig.+ Ja, dette er loven om templet.

13 Dette er målene på alteret i alen+ (hver alen var en ekstra håndsbredd lang).* Sokkelen er en alen høy og en alen bred. Hele veien rundt har den en kant som er et fingerspann* høy. Dette er alterets sokkel. 14 Fra sokkelen på bakken og opp til toppen av den nederste delen er det to alen, og den har en avsats som er en alen bred. Fra denne lille delen og opp til toppen av den store delen er det fire alen, og den har en avsats som er en alen bred. 15 Selve ildstedet er fire alen høyt, og opp fra ildstedet stikker det fire horn.+ 16 Ildstedet er kvadratisk, tolv alen langt og tolv alen bredt.+ 17 Den store delen er også kvadratisk, 14 alen lang og 14 alen bred. Kanten rundt den er en halv alen, og hver side av alterets sokkel er en alen.

Altertrappen vender mot øst.»

18 Han sa så til meg: «Menneskesønn, dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Dette er de anvisningene som skal følges når alteret blir laget, så det kan ofres brennofre på det og stenkes blod på det.’+

19 ‘Du skal gi en ung okse av storfeet som syndoffer+ til de levittiske prestene som er etterkommere av Sadok,+ de som trer fram for meg for å gjøre tjeneste for meg’, sier Den Suverene Herre Jehova. 20 ‘Du skal ta noe av blodet fra den og stryke det på de fire alterhornene, på de fire hjørnene av den store delen og på kanten hele veien rundt, så alteret blir renset for synd og det blir gjort soning for det.+ 21 Ta så den unge oksen, syndofferet, og la den bli brent på det fastsatte stedet ved templet, utenfor helligdommen.+ 22 Den andre dagen skal du ofre en feilfri geitebukk som syndoffer. Og de skal rense alteret for synd, slik de renset det for synd med den unge oksen.’

23 ‘Når du er ferdig med å rense alteret for synd, skal du ofre en feilfri ung okse av storfeet og en feilfri vær av småfeet. 24 Du skal føre dem fram for Jehova, og prestene skal kaste salt på dem+ og ofre dem som brennoffer til Jehova. 25 I sju dager skal du ofre en geitebukk som et daglig syndoffer+ og dessuten en ung okse av storfeet og en vær av småfeet. De dyrene du ofrer, skal være uten feil.* 26 I sju dager skal man gjøre soning for alteret, og man skal rense det og innvie det. 27 Når disse dagene er over, på den åttende dagen+ og framover, skal prestene ofre brennofrene og fellesskapsofrene deres* på alteret, og jeg skal vise dere velvilje’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»

44 Han førte meg tilbake til helligdommens ytre portbygning mot øst,+ og den var lukket.+ 2 Så sa Jehova til meg: «Denne portbygningen skal være lukket. Den skal ikke åpnes, og ikke noe menneske skal gå inn gjennom den. For Jehova, Israels Gud, har gått inn gjennom den,+ og derfor skal den forbli lukket. 3 Men høvdingen skal sitte i den og spise mat* framfor Jehova,+ for han er høvding. Han skal komme inn gjennom forhallen i portbygningen og gå ut samme vei.»+

4 Deretter førte han meg gjennom den nordlige portbygningen til plassen foran templet. Der så jeg at Jehovas herlighet hadde fylt Jehovas tempel.+ Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden.+ 5 Så sa Jehova til meg: «Menneskesønn, følg med,* bruk øynene, og lytt nøye til alt det jeg forteller deg om forskriftene og lovene for Jehovas tempel. Legg nøye merke til inngangen til templet og alle utgangene fra helligdommen.+ 6 Du skal si til det opprørske folket, til Israels hus: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg har fått nok av de avskyelige handlingene deres, Israels hus. 7 Når dere fører fremmede med uomskåret hjerte og kropp inn i min helligdom, vanhelliger de mitt tempel. Dere bærer fram min mat,* fett og blod, samtidig som dere bryter min pakt ved alt det avskyelige dere gjør. 8 Dere har ikke tatt hånd om mine hellige ting.+ Dere setter i stedet andre til å ta hånd om pliktene i min helligdom.»’

9 ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Ingen fremmed som bor i Israel og er uomskåret på hjerte og kropp, får gå inn i min helligdom.»’

10 ‘Men de levittene som forlot meg+ da Israel forvillet seg bort fra meg og fulgte de avskyelige avgudene* sine, må ta konsekvensene av sin synd. 11 Deretter skal de være tjenere i min helligdom og føre tilsyn med tempelportene+ og gjøre tjeneste ved templet. De skal slakte brennofferet og slaktofferet for folket, og de skal stå framfor folket og gjøre tjeneste for dem. 12 Fordi de gjorde tjeneste for dem framfor de avskyelige avgudene deres og ble en snublestein som fikk Israels hus til å synde,+ har jeg løftet hånden mot dem i en ed’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘og de må ta konsekvensene av sin synd. 13 De får ikke tre fram for meg for å tjene som mine prester eller nærme seg noen av mine hellige eller høyhellige ting. De må bære sin skam på grunn av det avskyelige de har gjort. 14 Men jeg skal sette dem til å ta hånd om pliktene i templet, til å ta hånd om alt arbeidet og alt som skal gjøres der.’+

15 ‘Men de levittiske prestene som tok hånd om pliktene i min helligdom da israelittene forvillet seg bort fra meg,+ Sadoks sønner,+ de skal tre fram for meg for å gjøre tjeneste for meg. De skal stå framfor meg og bære fettet+ og blodet+ fram for meg’, sier Den Suverene Herre Jehova. 16 ‘Det er de som skal gå inn i min helligdom. De skal gå fram til mitt bord* for å gjøre tjeneste for meg,+ og de skal ta hånd om sine plikter overfor meg.+

17 Når de går inn i portbygningene til den indre forgården, skal de ha på seg linklær.+ De må ikke ha på seg ull når de gjør tjeneste i portbygningene i den indre forgården eller innenfor dem. 18 De skal ha turbaner av lin på hodet og underbukser av lin om hoftene.+ De skal ikke ha på seg noe som får dem til å svette. 19 Før de går ut i den ytre forgården – den forgården der folket er – skal de ta av seg de klærne som de har gjort tjeneste i,+ og legge dem i de hellige spiserommene.*+ Deretter skal de ta på seg andre klær, så de ikke overfører hellighet til* folket med klærne sine. 20 De skal ikke barbere hodet,+ men heller ikke la håret bli langt. De skal klippe håret på hodet. 21 Prestene må ikke drikke vin når de går inn i den indre forgården.+ 22 De må ikke gifte seg med en enke eller en fraskilt kvinne,+ men de kan gifte seg med en israelittisk jomfru eller enken etter en prest.’+

23 ‘De skal lære mitt folk forskjellen mellom det som er hellig, og det som ikke er hellig. Og de skal forklare dem forskjellen mellom det som er urent, og det som er rent.+ 24 De skal tjene som dommere i rettssaker,+ der de skal dømme i samsvar med mine rettslige avgjørelser.+ De skal følge de lovene og forskriftene jeg har gitt angående alle mine høytider,+ og de skal holde mine sabbater hellige. 25 De må ikke komme i nærheten av et dødt menneske, for da blir de urene. Bare når det gjelder far eller mor, sønn eller datter, bror eller ugift søster, kan de gjøre seg urene.+ 26 Når en prest er blitt renset, skal man telle sju dager fram. 27 Den dagen han går inn på det hellige sted, inn i den indre forgården, for å gjøre tjeneste på det hellige sted, skal han bære fram sitt syndoffer’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.

28 ‘Og dette er den arven de skal ha: Jeg er deres arv.+ Dere skal ikke gi dem noen eiendom i Israel, for jeg er deres eiendom. 29 Det er de som kan spise kornofferet,+ syndofferet og skyldofferet.+ Alt i Israel som er viet til hellig bruk, skal tilhøre dem.+ 30 Alt det beste av det første dere høster inn, og alt dere gir som bidrag, skal tilhøre prestene.+ Og dere skal gi det første grovmalte melet til presten.+ Dette vil føre til velsignelse for husstanden deres.+ 31 Prestene må ikke spise fugler eller andre dyr som er selvdøde eller er blitt revet i hjel.’+

45 ‘Når dere fordeler landet som en arv,+ skal dere gi en hellig del av landet som et bidrag til Jehova.+ Området skal være 25 000 alen* langt og 10 000 alen bredt.+ Hele dette området* skal være en hellig del. 2 Innenfor dette området skal det være et kvadratisk stykke på 500 alen ganger 500 alen*+ til det hellige sted, og det skal være 50 alen med beitemarker på hver side.+ 3 Av det oppmålte området skal du måle en lengde på 25 000 og en bredde på 10 000, og der skal helligdommen være, det høyhellige. 4 Det skal være en hellig del av landet og tilhøre prestene,+ de som tjener ved helligdommen, de som trer fram for Jehova for å gjøre tjeneste for ham.+ Det skal være et sted der de kan ha husene sine, og være et hellig sted for helligdommen.

5 Et stykke som er 25 000 alen langt og 10 000 alen bredt, skal tilhøre levittene,+ som tjener ved templet. De skal få 20 spiserom*+ som eiendom.

6 Som eiendom for byen skal dere sette av et område som er 25 000 alen langt (like langt som det hellige bidraget) og 5000 alen bredt.+ Det skal tilhøre hele Israels hus.

7 Og høvdingen skal ha land på begge sider av det hellige bidraget og av det området som er satt av til byen. Det skal ligge ved siden av det hellige bidraget og byens eiendom. Det skal ligge på vestsiden og på østsiden. Fra vestgrensen til østgrensen skal det ha samme lengde som et av stammeområdene.+ 8 Dette området skal være høvdingens eiendom i Israel. Mine høvdinger skal ikke lenger behandle mitt folk dårlig,+ og de skal gi landet til Israels hus, stamme for stamme.’+

9 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Nå er det nok, Israels høvdinger!’

‘Hold opp med vold og undertrykkelse, og gjør det som er rett og rettferdig.+ Slutt med å beslaglegge mitt folks eiendom’,+ sier Den Suverene Herre Jehova. 10 ‘Dere skal bruke nøyaktig vekt, nøyaktig efa-mål* og nøyaktig bat-mål.*+ 11 Det skal være en fast størrelse på efa-målet og bat-målet. Bat-målet skal romme en tiendedels homer,* og efa-målet skal romme en tiendedels homer. Homeren skal være standardmålet. 12 En sekel*+ skal være 20 gera.* Og 20 sekel pluss 25 sekel pluss 15 sekel skal dere regne for en mine.’*

13 ‘Dette er det bidraget dere skal gi: en sjettedels efa av hver homer hvete og en sjettedels efa av hver homer bygg. 14 Det bidraget man skal gi i form av olje, skal måles i bat. En bat er en tiendedels kor,* og ti bat er en homer, for ti bat tilsvarer en homer. 15 Og av Israels småfe skal man gi én sau for hver 200. Alt dette skal bli brukt til kornofferet,+ brennofferet+ og fellesskapsofrene+ for å gjøre soning for folket’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.

16 ‘Alle i landet skal gi dette bidraget+ til høvdingen i Israel. 17 Men høvdingen skal ha ansvaret for brennofrene,+ kornofferet+ og drikkofferet ved høytidene,+ nymånene, sabbatene+ og alle de faste høytidene til Israels hus.+ Det er han som skal sørge for syndofferet, kornofferet, brennofferet og fellesskapsofrene, så det kan gjøres soning for Israels hus.’

18 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘På den første dagen i den første måneden skal du ta en feilfri ung okse av storfeet, og du skal rense helligdommen for synd.+ 19 Presten skal ta noe av blodet fra syndofferet og stryke det på dørstolpen i templet,+ på de fire hjørnene av den store delen av alteret og på dørstolpen i portbygningen i den indre forgården. 20 Det samme skal du gjøre på den sjuende dagen i måneden for alle som synder ved en feiltagelse eller i uvitenhet.+ Og dere skal gjøre soning for templet.+

21 På den 14. dagen i den første måneden skal dere feire påskehøytiden.+ I sju dager skal det spises usyret brød.+ 22 Den dagen skal høvdingen sørge for en ung okse som syndoffer for seg selv og for hele folket i landet.+ 23 De sju dagene høytiden varer, skal han hver dag sørge for sju feilfrie unge okser og sju feilfrie værer som et brennoffer til Jehova,+ og som syndoffer skal han hver dag sørge for en geitebukk. 24 Han skal også sørge for et kornoffer, en efa for hver ung okse og en efa for hver vær, og dessuten en hin* olje for hver efa.

25 I den sjuende måneden, fra den 15. dagen, under den sju dager lange høytiden,+ skal han hver dag sørge for samme syndoffer og brennoffer, kornoffer og olje.’»

46 «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Den portbygningen i den indre forgården som vender mot øst,+ skal være lukket+ på de seks arbeidsdagene,+ men på sabbatsdagen og på nymånedagen skal den åpnes. 2 Høvdingen skal komme inn utenfra gjennom forhallen i portbygningen,+ og han skal stille seg ved dørstolpen i portbygningen. Prestene skal ofre brennofferet og fellesskapsofrene hans, og han skal bøye seg ned ved terskelen i portbygningen og så gå ut igjen. Men portbygningen skal ikke lukkes før om kvelden. 3 På sabbatene og ved nymånene skal også folket i landet bøye seg ned for Jehova ved inngangen til denne portbygningen.+

4 Det brennofferet som høvdingen skal bære fram for Jehova på sabbatsdagen, skal bestå av seks feilfrie værlam og en feilfri vær.+ 5 Som kornoffer for væren skal han gi en efa* og som kornoffer for værlammene så mye han har mulighet til å gi, og dessuten en hin* olje for hver efa.+ 6 På nymånedagen skal offeret bestå av en feilfri ung okse av storfeet, seks værlam og en vær. Det skal være feilfrie dyr.+ 7 Som kornoffer skal han gi en efa for den unge oksen, en efa for væren og så mye han har råd til, for værlammene. Han skal også gi en hin olje for hver efa.

8 Når høvdingen går inn, skal han gå inn gjennom forhallen i portbygningen, og han skal gå ut samme vei.+ 9 Og når folket i landet kommer og trer fram for Jehova under høytidene,+ skal de som kommer inn gjennom den nordlige portbygningen+ for å tilbe, gå ut gjennom den sørlige portbygningen.+ Og de som kommer inn gjennom den sørlige portbygningen, skal gå ut gjennom den nordlige portbygningen. Ingen må gå tilbake gjennom den portbygningen de kom inn gjennom. De må gå ut gjennom portbygningen på motsatt side. 10 Høvdingen som er blant dem, skal gå inn når de går inn, og han skal gå ut når de går ut. 11 Under høytidene og festtidene skal kornofferet være en efa for den unge oksen og en efa for væren og så mye han har mulighet til å gi, for værlammene, og dessuten en hin olje for hver efa.+

12 Hvis høvdingen sørger for en frivillig offergave til Jehova, enten et brennoffer+ eller fellesskapsofre, skal den portbygningen som vender mot øst, åpnes for ham, og han skal komme med sitt brennoffer og sine fellesskapsofre, slik han gjør på sabbatsdagen.+ Når han har gått ut, skal portbygningen lukkes etter ham.+

13 Hver dag skal du sørge for et feilfritt årsgammelt værlam* som et brennoffer til Jehova.+ Det skal du gjøre morgen etter morgen. 14 I tillegg til dette skal du hver morgen sørge for en sjettedels efa som kornoffer, sammen med en tredjedels hin olje til å stenke på det fine melet. Det er et regelmessig kornoffer til Jehova, og dette er en varig ordning. 15 Værlammet, kornofferet og oljen skal ofres hver morgen som et regelmessig brennoffer.’

16 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Hvis høvdingen gir en gave, en arv, til hver av sønnene sine, skal den tilhøre sønnene. Den er deres eiendom ved arv. 17 Men hvis han gir en gave av sin arv til en av tjenerne sine, skal den tilhøre tjeneren fram til frihetsåret,+ og så skal den gå tilbake til høvdingen. Det er bare sønnene som skal beholde den arven de får. 18 Høvdingen må ikke ta noe av folkets arv ved å tvinge dem bort fra deres eiendom. Det han gir sønnene sine som arv, skal han ta av sin egen eiendom, slik at ingen blant mitt folk blir drevet bort fra sin eiendom.’»

19 Han førte meg nå inn gjennom den inngangen+ som var ved siden av portbygningen, inngangen til prestenes hellige spiserom,* de som vendte mot nord.+ Der så jeg en plass på baksiden mot vest. 20 Han sa til meg: «På denne plassen skal prestene koke skyldofferet og syndofferet og bake kornofferet,+ så de ikke skal bære noe av det ut i den ytre forgården og overføre hellighet til* folket.»+

21 Han førte meg ut i den ytre forgården og rundt til de fire hjørnene av forgården, og jeg så at det var en gårdsplass i hvert hjørne av den ytre forgården. 22 Disse små gårdsplassene lå i de fire hjørnene av forgården, og de var 40 alen* lange og 30 alen brede. Alle fire hadde samme mål.* 23 Inne i alle fire var det avsatser* hele veien rundt, og under avsatsene var det bygd kokesteder der offerdyrene kunne kokes. 24 Så sa han til meg: «Dette er kjøkkenene der de som tjener ved templet, koker folkets slaktofre.»+

47 Så førte han meg tilbake til templets inngang,+ og der så jeg at det kom vann ut fra et sted under templets terskel, og vannet fløt mot øst,+ for forsiden av templet vendte mot øst. Vannet rant nedover fra et sted under høyre side av templet, sør for alteret.

2 Deretter førte han meg ut gjennom den nordlige portbygningen,+ og der ute tok han meg med rundt til den ytre portbygningen som vender mot øst,+ og jeg så vann som sildret fram fra høyre side.

3 Mannen gikk ut mot øst med en målesnor i hånden,+ og han målte 1000 alen* og lot meg gå gjennom vannet. Vannet nådde til anklene.

4 Så målte han 1000 alen til og lot meg gå gjennom vannet, og det nådde til knærne.

Han målte 1000 alen til og lot meg gå gjennom vannet, og det nådde til hoftene.

5 Igjen målte han 1000 alen, og nå var det en elv som jeg ikke kunne vade over, for vannet var så dypt at man måtte svømme. Det var en elv som man ikke kunne komme over til fots.

6 Han spurte meg: «Har du sett dette, menneskesønn?»

Så førte han meg tilbake til elvebredden. 7 Da jeg kom tilbake, så jeg at det var svært mange trær langs begge sider av elven.+ 8 Han sa så til meg: «Dette vannet renner mot området i øst og fortsetter ned gjennom Ạraba*+ og ut i havet. Når det renner ut i havet,+ blir vannet der friskt. 9 En stor mengde levende skapninger* vil kunne leve der vannet* renner. Det skal vrimle av fisk, for dette vannet skal renne dit. Vannet i havet skal bli friskt, og alt skal leve der elven renner.

10 Det skal stå fiskere langs havet fra En-Gedi+ og helt til En-Ẹglajim, og der skal det være en tørkeplass for fiskegarn. Det skal være en overflod av mange slags fisker der, som i Storhavet.*+

11 Det skal også finnes sumper og myrområder der, men de skal ikke bli friske. De skal fortsette å være salte.+

12 Langs begge sider av elven skal det vokse alle slags trær til å spise av. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt, for det vannet de får, kommer fra helligdommen.+ Frukten skal være til mat, og bladene skal virke helbredende.»+

13 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Dette er det området som dere skal tildele Israels tolv stammer som arv, og Josef skal ha to andeler.+ 14 Dere skal arve det, og dere skal få like store områder.* Jeg sverget at jeg skulle gi dette landet til forfedrene deres,+ og nå blir det tildelt dere som arv.

15 Dette er landets grense på nordsiden: Den går fra Storhavet langs veien til Hetlon+ mot Sedad,+ 16 Hamat,+ Berọta+ og Sịbrajim, som ligger mellom Damaskus’ område og Hamats område, til Haser-Hạttikon, som ligger ved grensen til Haurạn.+ 17 Grensen skal altså gå fra havet til Hasar-Enon,+ langs grensen mot Damaskus i nord og grensen mot Hamat.+ Dette er nordgrensen.

18 Østsiden går mellom Haurạn og Damaskus og langs Jordan mellom Gịlead+ og Israels land. Dere skal måle fra grensen* til havet i øst.* Dette er østgrensen.

19 Og sørgrensen* skal gå fra Tamar til kilden ved Mẹribat-Kadesj+ og videre til Elvedalen* og til Storhavet.+ Dette er sørgrensen.

20 På vestsiden er Storhavet, fra grensen* og opp til et punkt rett overfor Lebo-Hamat.*+ Dette er vestgrensen.»

21 «Dere skal dele dette landet mellom dere, mellom Israels tolv stammer. 22 Dere skal fordele det som arv mellom dere og de utlendingene som bor blant dere og har fått barn mens de har bodd blant dere. De skal være som innfødte israelitter for dere. Sammen med dere skal de få en arv blant Israels stammer. 23 Dere skal gi den fastboende utlendingen en arv i det stammeområdet der han har bosatt seg», sier Den Suverene Herre Jehova.

48 «Dette er navnene på stammene, fra lengst i nord: Dans andel+ går langs Hetlon-veien til Lebo-Hamat*+ og til Hasar-Enan langs grensen mot Damaskus i nord, ved siden av Hamat.+ Andelen går fra den østlige til den vestlige grensen. 2 Asjers andel+ grenser opp til Dans område, fra østgrensen til vestgrensen. 3 Nạftalis andel+ grenser opp til Asjers område, fra østgrensen til vestgrensen. 4 Manạsses andel+ grenser opp til Nạftalis område, fra østgrensen til vestgrensen. 5 Ẹfraims andel grenser opp til Manạsses område,+ fra østgrensen til vestgrensen. 6 Rubens andel grenser opp til Ẹfraims område,+ fra østgrensen til vestgrensen. 7 Judas andel grenser opp til Rubens område,+ fra østgrensen til vestgrensen. 8 Det bidraget dere skiller ut, skal ligge langs Judas område, fra østgrensen til vestgrensen. Det skal være 25 000 alen* bredt,+ og lengden skal svare til de andelene stammene får, fra østgrensen til vestgrensen. Helligdommen skal ligge midt i det.

9 Det bidraget dere skiller ut for Jehova, skal være 25 000 alen langt og 10 000 alen bredt. 10 Dette skal være det hellige bidraget til prestene.+ Det skal være 25 000 alen på nordsiden, 10 000 på vestsiden, 10 000 på østsiden og 25 000 på sørsiden. Jehovas helligdom skal ligge midt i det. 11 Det skal tilhøre de helligede prestene som er etterkommere av Sadok.+ De tok hånd om sine plikter overfor meg og forvillet seg ikke bort fra meg da israelittene og levittene gjorde det.+ 12 De skal få en andel av det bidraget som er skilt ut som noe høyhellig, langs levittenes område.

13 Ved siden av prestenes område skal levittene ha en andel som er 25 000 alen lang og 10 000 alen bred. (Lengden skal i alt være 25 000 og bredden 10 000.) 14 De må ikke selge, bytte bort eller overdra noe av denne beste delen av landet til andre, for den er hellig for Jehova.

15 Det 5000 alen brede området som er igjen, og som ligger langs den 25 000 alen lange grensen, skal tilhøre byen og brukes til vanlige formål,+ til boliger og beitemarker. Byen skal ligge midt i dette området.+ 16 Dette er målene på byen: Nordsiden er 4500 alen, sørsiden er 4500, østsiden er 4500, og vestsiden er 4500. 17 Byens beitemark skal være 250 alen mot nord, 250 mot sør, 250 mot øst og 250 mot vest.

18 Lengden på resten av området svarer til det hellige bidraget,+ 10 000 alen i øst og 10 000 i vest. Den vil svare til det hellige bidraget. Avlingene derfra skal være til mat for dem som tjener byen. 19 De fra alle Israels stammer som tjener byen, skal dyrke jorden der.+

20 Hele bidraget er kvadratisk, 25 000 ganger 25 000 alen. Dere skal skille det ut som et hellig bidrag, sammen med byens eiendom.

21 Det som er igjen på begge sider av det hellige bidraget og av byens eiendom, skal tilhøre høvdingen.+ Det skal ligge ved siden av de grensene på 25 000 alen som er øst og vest for bidraget. Området skal svare til de andelene det grenser til, og det skal tilhøre høvdingen. Det hellige bidraget og templets helligdom skal ligge midt i det.

22 Levittenes eiendom og byens eiendom skal ligge mellom de delene som tilhører høvdingen. Høvdingens område skal ligge mellom Judas område+ og Benjamins område.

23 Så kommer de andre stammene: Benjamins andel går fra østgrensen til vestgrensen.+ 24 Sịmeons andel grenser opp til Benjamins område,+ fra østgrensen til vestgrensen. 25 Jịssakars andel+ grenser opp til Sịmeons område, fra østgrensen til vestgrensen. 26 Sẹbulons andel grenser opp til Jịssakars område,+ fra østgrensen til vestgrensen.+ 27 Gads andel grenser opp til Sẹbulons område,+ fra østgrensen til vestgrensen. 28 Landets sørlige grense, grensen for Gads område, skal gå fra Tamar+ til kilden ved Mẹribat-Kadesj+ og videre til Elvedalen*+ og ut til Storhavet.*

29 Dette er det landet som dere skal fordele som arv mellom Israels stammer,+ og dette skal være deres andeler»,+ sier Den Suverene Herre Jehova.

30 «Dette er utgangene fra byen: Nordsiden skal være 4500 alen lang.+

31 Byens porter skal ha navn etter Israels stammer. Det er tre porter i nord: én port for Ruben, én port for Juda og én port for Levi.

32 Østsiden skal være 4500 alen lang og ha tre porter: én port for Josef, én port for Benjamin og én port for Dan.

33 Sørsiden skal være 4500 alen lang og ha tre porter: én port for Sịmeon, én port for Jịssakar og én port for Sẹbulon.

34 Vestsiden skal være 4500 alen lang og ha tre porter: én port for Gad, én port for Asjer og én port for Nạftali.

35 Omkretsen skal være 18 000 alen. Og navnet på byen skal fra den dagen være: ‘Jehova er der.’»+