HOSEA
1 Dette er Jehovas ord som kom til Hosẹa,* Beẹris sønn, på den tiden da Ussịa,+ Jotam,+ Akas+ og Hiskịa+ var konger i Juda,+ og på den tiden da Jerọboam,+ sønn av Joasj,+ var konge i Israel. 2 Da Jehova begynte å tale gjennom Hosẹa, sa Jehova til ham: «Gå og gift deg med en kvinne som kommer til å begå umoral,* så du får barn ved hennes umoral.* For landet begår umoral* og har helt sluttet å følge Jehova.»+
3 Så giftet han seg med Gomer, Dịblajims datter, og hun ble gravid og fødte ham en sønn.
4 Da sa Jehova til ham: «Gi ham navnet Jịsreel,* for om kort tid skal jeg kreve Jehus hus+ til regnskap for det blodet som Jịsreel* har utøst, og jeg skal gjøre ende på kongedømmet til Israels hus.+ 5 Den dagen skal jeg bryte i stykker Israels bue i Jịsreel-dalen.»*
6 Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til Hosẹa: «Gi henne navnet Lo-Ruhạma,* for jeg skal ikke lenger vise Israels hus barmhjertighet,+ men drive dem bort.+ 7 Men Judas hus skal jeg vise barmhjertighet,+ og jeg vil redde dem ved Jehova deres Gud.+ Jeg skal ikke redde dem ved hjelp av bue, sverd, krig, hester eller ryttere.»+
8 Etter at hun hadde avvent Lo-Ruhạma, ble hun gravid igjen og fødte en sønn. 9 Da sa Gud: «Gi ham navnet Lo-Ammi,* for dere er ikke mitt folk, og jeg er ikke deres Gud.
10 Israelittene* skal bli like tallrike som havets sandkorn, som ikke kan måles eller telles.+ Og på det stedet der det ble sagt til dem: ‘Dere er ikke mitt folk’,+ skal det bli sagt til dem: ‘Dere er den levende Guds sønner’.+ 11 Og Judas folk og Israels folk skal bli samlet til enhet+ og velge seg ett overhode. De skal dra opp fra landet, for stor blir Jịsreels dag.+
2 Si til deres brødre: ‘Mitt folk!’,*+
og til deres søstre: ‘Du kvinne som er blitt vist barmhjertighet!’*+
2 Anklag deres mor. Anklag henne,
for hun er ikke min kone,+ og jeg er ikke hennes mann.
Hun må slutte med sin umoral*
og fjerne utroskapen mellom sine bryster.
3 Ellers skal jeg kle av henne og gjøre henne naken som den dagen hun ble født.
Jeg skal gjøre henne til en ødemark,
til et vannløst land,
og la henne dø av tørst.
4 Barna hennes skal jeg ikke vise barmhjertighet,
for de er umoralens* barn.
5 Deres mor har jo begått umoral.*+
Hun som gikk gravid med dem, har handlet skammelig,+ for hun sa:
6 Derfor skal jeg stenge veien for henne med en tornehekk.
Jeg skal reise en steinmur mot henne,
så hun ikke finner stiene sine.
7 Hun kommer til å løpe etter elskerne sine, men ikke nå dem igjen.+
Hun kommer til å lete etter dem, men ikke finne dem.
Da skal hun si: ‘Jeg vil vende tilbake til min første mann,+
for jeg hadde det bedre den gangen enn jeg har det nå.’+
8 Hun innså ikke at det var jeg som hadde gitt henne kornet,+ den nye vinen og oljen,
og at det var jeg som hadde gitt henne sølv i overflod
og gull, som de brukte i tilbedelsen av Baal.+
9 ‘Derfor skal jeg vende tilbake og ta bort mitt korn i høsttiden
og min nye vin når den skal lages.+
Jeg vil rive bort min ull og mitt lin som skulle skjule hennes nakenhet.
10 Nå skal jeg blotte hennes kjønnsdeler for øynene på elskerne hennes,
og ingen vil redde henne ut av min hånd.+
11 Jeg skal gjøre ende på all hennes glede,
på festene,+ nymånene, sabbatene og alle høytidene hennes.
12 Og jeg vil ødelegge vinrankene og fikentrærne hennes, som hun har sagt dette om:
«De er min betaling, som elskerne mine ga meg.»
Jeg vil gjøre dem til en skog,
og markens ville dyr skal spise dem.
13 Jeg vil kreve henne til regnskap for de dagene da hun bar fram ofre til Baal-gudene,+
da hun pyntet seg med ringer og smykker og løp etter elskerne sine,
men glemte meg’,+ sier Jehova.
14 ‘Derfor vil jeg overtale henne,
jeg vil føre henne ut i ødemarken,
og jeg vil tale til henne for å vinne hennes hjerte.
Der skal hun svare som i ungdommen,
som den gangen hun dro ut av Egypt.+
16 Og den dagen’, sier Jehova,
‘skal hun kalle meg «Min mann», og hun skal ikke lenger kalle meg «Min herre».’*
17 ‘Jeg vil fjerne navnene på Baal-gudene fra hennes munn,+
og navnene deres skal ikke lenger huskes.+
18 Den dagen skal jeg inngå en pakt for mitt folk med de ville dyrene på marken,+
med himmelens fugler og krypene på jorden.+
19 Jeg vil forlove meg med deg, slik at du blir min for alltid,
jeg vil forlove meg med deg i rettferdighet og rett,
i lojal kjærlighet og barmhjertighet.+
20 Jeg vil forlove meg med deg i trofasthet,
og du skal kjenne Jehova.’+
23 Jeg skal så henne i jorden som såkorn som tilhører meg,+
og jeg vil vise barmhjertighet mot henne som ikke ble vist barmhjertighet.*
3 Deretter sa Jehova til meg: «Gå igjen bort og elsk den kvinnen som er elsket av en annen mann og er utro,+ slik Jehova elsker Israels folk,+ enda de vender seg til andre guder+ og elsker rosinkaker.»*
2 Så kjøpte jeg henne for 15 sølvstykker og en og en halv homer* bygg. 3 Og jeg sa til henne: «Du skal være min i mange dager. Du skal ikke begå umoral,* og du skal ikke ha omgang med en annen mann, og jeg skal oppføre meg på samme måte mot deg.»*
4 For i lang tid* skal Israels folk bo uten konge,+ uten fyrste, uten offer, uten en hellig støtte og uten efod+ og husguder.*+ 5 Deretter skal Israels folk vende tilbake, og de skal søke Jehova, sin Gud,+ og David, sin konge.+ De skal komme skjelvende til Jehova og til hans godhet i de siste dager.+
4 Hør Jehovas ord, Israels folk.
Jehova har en rettssak mot innbyggerne i landet,+
for det er ingen sannhet og ingen lojal kjærlighet og ingen kunnskap om Gud i landet.+
3 Derfor kommer landet til å sørge,+
og alle som bor der, skal visne bort.
De ville dyrene på marken og himmelens fugler
og til og med fiskene i havet skal dø.
5 Du skal snuble midt på lyse dagen,
og profeten skal snuble sammen med deg, som om det var natt.
Og jeg vil bringe din mor til taushet.*
6 Mitt folk skal bli brakt til taushet* fordi de er uten kunnskap.
Fordi du har forkastet kunnskapen,+
skal jeg forkaste deg, så du ikke får tjene som prest for meg.
7 Jo flere de* ble, jo mer syndet de mot meg.+
Jeg skal gjøre deres ære om til skam.*
8 De lever av mitt folks synd,
og de lengter grådig etter* at folket skal gjøre noe galt.
9 Det skal gå med folket som med presten.
Jeg skal kreve dem til regnskap for det de har gjort,
og jeg skal la dem ta konsekvensene av sine handlinger.+
10 De skal spise, men ikke bli mette.+
De kommer til å begå umoral i stort omfang,* men ikke bli flere,+
for de har ikke vist respekt for Jehova.
12 Mitt folk rådspør sine avguder av tre
og gjør som staven* deres sier.
13 På fjelltoppene ofrer de,+
og på høydene frambringer de offerrøyk,
under eiketrær og styrakstrær og alle store trær,+
for skyggen av dem er god.
Det er derfor døtrene deres begår umoral*
og svigerdøtrene deres er utro.
14 Jeg vil ikke kreve døtrene deres til regnskap for at de begår umoral,*
eller svigerdøtrene deres for at de er utro.
For mennene går av sted med prostituerte
og ofrer sammen med tempelprostituerte.
Et folk som dette, som ikke forstår noe,+ skal gå til grunne.
16 For Israel er blitt like trassig som en trassig ku.+
Vil Jehova nå gjete dem som en ung vær på en åpen beitemark?*
17 Ẹfraim er knyttet til avguder.+
La ham være!
Folkets ledere* elsker det som er skammelig.+
19 Vinden skal feie dem bort med sine vinger,
og de vil skamme seg over sine ofre.»
5 «Hør dette, dere prester,+
gi akt, du Israels hus,
og lytt, du kongehus,
for dommen gjelder dere.
Dere er nemlig en felle for Mispa
og et nett spent ut over Tabor.+
3 Jeg kjenner Ẹfraim,
og Israel er ikke skjult for meg.
For nå, Ẹfraim, har du begått umoral i stort omfang.*
Israel har gjort seg uren.+
4 Gjerningene deres hindrer dem i å vende tilbake til sin Gud,
for de preges av en umoralsk* ånd,+
og de anerkjenner ikke Jehova.
5 Israels stolthet har vitnet mot ham.*+
Både Israel og Ẹfraim har snublet ved sin synd,
og Juda har snublet sammen med dem.+
6 Med sitt småfe og storfe gikk de for å søke Jehova,
men de kunne ikke finne ham.
Han hadde trukket seg bort fra dem.+
I løpet av en måned skal de og det de eier,* bli fortært.
8 Blås i horn+ i Gịbea, i trompet i Rama!+
Sett i et krigsrop i Bet-Aven+ – etter deg, Benjamin!
9 Ẹfraim, du skal bli til skrekk den dagen straffen kommer.+
Jeg har gjort kjent blant Israels stammer hva som skal skje.
10 Judas fyrster er lik slike som flytter en grense.+
Jeg skal øse ut min vrede over dem som vann.
11 Ẹfraim er undertrykt, knust ved dom,
for han bestemte seg for å følge sin motstander.+
12 Jeg ble derfor som en møll for Ẹfraim
og som råttenskap for Judas hus.
13 Da Ẹfraim så sin sykdom og Juda sitt sår,
gikk Ẹfraim til Assyria+ og sendte bud til en stor konge.
Men han klarte ikke å helbrede dere,
og han kunne ikke lege deres sår.
14 Jeg skal være som en ungløve for Ẹfraim,
som en sterk løve* for Judas hus.
Jeg skal selv rive dem i stykker og gå min vei.+
Jeg skal føre dem bort, og ingen kommer til å redde dem.+
15 Jeg skal gå min vei og vende tilbake til mitt sted, inntil de tar konsekvensene av sin skyld.
Da kommer de til å søke min velvilje.*+
Når de er i nød, vil de søke meg.»+
6 «Kom, la oss vende tilbake til Jehova,
for han har revet oss i stykker,+ men han vil helbrede oss.
Han slo oss, men vil forbinde våre sår.
2 Han skal gjøre oss levende igjen etter to dager.
Den tredje dagen skal han reise oss opp,
og vi skal leve framfor ham.
3 Vi skal kjenne ham, vi skal gå oppriktig inn for å lære Jehova å kjenne.
Like sikkert som at solen står opp, drar han ut.
Han skal komme til oss som et øsregn,
som et vårregn som gjennomvæter jorden.»
4 «Hva skal jeg gjøre med deg, Ẹfraim?
Hva skal jeg gjøre med deg, Juda?
Deres lojalitet* er som morgentåken,
som duggen som raskt forsvinner.
5 Derfor skal jeg hogge dere ned ved hjelp av profetene.+
Jeg skal drepe dere med ord fra min munn.+
Og dommene over dere skal skinne som lyset.+
6 For jeg gleder meg over lojal kjærlighet,* ikke slaktoffer,
og over kunnskap om Gud mer enn brennofre.+
7 Men mitt folk har, som syndige mennesker, brutt pakten.+
På disse stedene har de sveket meg:
9 Flokken av prester er som røverbander som ligger på lur etter folk.
De myrder langs veien til Sikem,+
ja, de oppfører seg skammelig.
10 Jeg har sett noe forferdelig i Israels hus.
Israel har gjort seg uren.+
11 Når det gjelder deg, Juda, er det fastsatt en innhøstning,
når jeg fører mitt folk tilbake fra fangenskap.»+
For de er fulle av svik.+
De bryter seg inn og stjeler, og de plyndrer utenfor.+
2 Men de tenker ikke på at jeg vil huske all deres ondskap.+
Nå har deres gjerninger omringet dem.
De er rett foran mitt ansikt.
3 De gleder kongen med sin ondskap
og fyrstene med sitt bedrag.
4 Alle sammen er utro.*
De brenner som en ovn som en baker har fyrt opp.
Han trenger ikke å rake opp i ilden mens han elter deigen og venter på at den hever seg.
5 På vår konges dag er fyrster blitt syke
– vinen gjør dem rasende.+
Kongen har rakt spottere hånden.
6 Deres hjerte brenner som en ovn.*
Hele natten sover bakeren,
om morgenen flammer ilden opp i ovnen.
7 Alle sammen er hete som en ovn,
og de fortærer sine herskere.*
Alle kongene deres har falt.+
Ingen blant dem roper til meg.+
8 Ẹfraim blander seg med nasjonene.+
Ẹfraim er som et rundt brød som er stekt bare på den ene siden.
9 Fremmede har slukt hans kraft,+ men han vet det ikke.
Håret hans er blitt hvitt, men han legger ikke merke til det.
10 Israels stolthet har vitnet mot ham selv,+
men til tross for dette har de ikke vendt tilbake til sin Gud Jehova,+
og de har heller ikke søkt ham.
11 Ẹfraim er som en godtroende due uten forstand.*+
De roper til Egypt.+ De går til Assyria.+
12 Uansett hvor de går, skal jeg kaste mitt nett over dem.
Jeg skal dra dem ned som himmelens fugler.
Jeg skal tukte dem, slik folket er blitt advart om.+
13 Ve dem, for de har flyktet fra meg!
Ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg!
Jeg ville løskjøpe dem, men de har talt løgner mot meg.+
14 De ropte ikke til meg av hjertet,+
selv om de lå og jamret seg på sin seng.
De rispet seg opp for å få korn og ny vin.
De vender seg mot meg.
15 Selv om jeg rettledet dem og styrket deres armer,
er de imot meg og tenker ut det som er ondt.
16 De forandret kurs, men ikke til noe mer opphøyd.*
De var like upålitelige som en slakk bue.+
Fyrstene deres skal falle for sverdet på grunn av sin trassige tunge.
Dette skal de bli latterliggjort for i Egypt.»+
8 «Sett hornet for munnen!+
2 Til meg roper de: ‘Min Gud! Vi, Israel, kjenner deg!’+
3 Israel har forkastet det som er godt.+
La en fiende forfølge dem.
4 De innsatte konger, men spurte ikke meg.
De innsatte fyrster, men jeg anerkjente dem ikke.
5 Din kalv er forkastet, Samaria.+
Min vrede flammer opp mot dem.+
Hvor lang tid vil det ta før de er rene igjen?*
6 Den er fra Israel.
En håndverker laget den, og den er ikke Gud.
Samarias kalv skal bli til splinter.
7 For vind sår de,
og storm skal de høste.+
Ikke noe strå får modent korn.+
Det som spirer, gir ikke mel.
Og skulle det gi mel, blir det spist opp av fremmede.*+
8 Israel skal bli oppslukt.+
Nå skal de være blant nasjonene+
som et uønsket kar.
9 For de dro opp til Assyria+ som et enslig villesel.
Ẹfraim har leid seg elskere.+
10 Selv om de leier dem blant nasjonene,
skal jeg nå samle dem.
De skal begynne å lide+ under den byrden som konge og fyrster legger på dem.
11 For Ẹfraim har laget seg mange altere og syndet.+
De er blitt syndens altere for ham.+
12 Jeg skrev mine mange lover for ham,
men de ble regnet som noe fremmed.+
13 De kommer med slaktoffergaver til meg, og de spiser kjøttet,
men jeg, Jehova, finner ingen glede i dem.+
Nå vil jeg huske det gale de har gjort, og straffe dem for deres synder.+
De har igjen vendt seg* til Egypt.+
Men jeg skal sende ild inn i byene hans,
og den skal brenne opp tårnene i dem.»+
9 «Gled deg ikke, Israel.+
Juble ikke som folkene.
For ved umoral* har du kommet bort fra din Gud.+
Du har elsket den prostitusjonslønnen du har fått på alle treskeplassene.+
2 Men treskeplassen og vinpressen skal ikke fø dem,
og den nye vinen skal slå feil for dem.+
3 De skal ikke bli boende i Jehovas land.+
I stedet skal Ẹfraim vende tilbake til Egypt,
og i Assyria skal de spise uren mat.+
4 De skal ikke lenger helle ut vinofre til Jehova.+
Han vil ikke glede seg over slaktofrene deres,+
som er lik sorgens brød.
Alle som spiser det, gjør seg urene.
For brødet deres er bare til dem selv,
det kommer ikke inn i Jehovas hus.
5 Hva skal dere gjøre på festdagen,*
på Jehovas høytidsdag?
6 For de blir nødt til å flykte på grunn av ødeleggelse.+
Egypt skal samle dem,+ og Memfis skal gravlegge dem.+
Deres kostbare skatter av sølv skal bli overgrodd av nesler,
og tornebusker skal vokse i teltene deres.
Profeten deres vil bli avslørt som tåpelig, og den inspirerte mannen kommer til å bli gal.
Fordi din synd er så stor, er fiendskapet mot deg stort.»
8 Ẹfraims vaktmann+ var hos min Gud.+
Men nå er alle hans profeters+ veier som en fuglefangers feller.
Det er fiendskap i hans Guds hus.
9 De har sunket dypt i forderv, som i Gịbeas dager.+
Han skal huske deres urette handlinger og straffe dem for deres synder.+
10 «Da jeg fant Israel, var det som å finne druer i ødemarken.+
Som de første tidligfikener på et fikentre så jeg deres forfedre.
Men de gikk til Baal-Peor.+
11 Ẹfraims herlighet flyr bort som en fugl.
Det er ingen som føder, ingen som er gravide, og ingen som blir med barn.+
12 Og om de likevel har barn,
vil jeg ta fra dem barna, slik at ingen blir igjen.+
Ja, ve dem når jeg vender meg fra dem!+
13 Ẹfraim, plantet på en beitemark, var for meg som Tyrus.+
Nå må Ẹfraim føre sine sønner ut til slakting.»
14 Jehova, gi dem det du bør gi dem
– et morsliv som aborterer, og bryster som ikke gir melk.*
15 «All deres ondskap foregikk i Gilgal,+ der begynte jeg å hate dem.
Jeg skal drive dem bort fra mitt hus på grunn av deres onde gjerninger.+
Jeg vil ikke lenger elske dem.+
Alle deres fyrster er egenrådige.
16 Ẹfraim skal bli slått ned.+
Deres rot skal tørke bort, og de skal ikke bære frukt.
Og skulle de likevel føde, vil jeg drepe deres elskede barn.»
17 Min Gud skal forkaste dem,
for de har ikke hørt på ham,+
og de skal bli flyktninger blant nasjonene.+
10 «Israel er blitt en viltvoksende* vinranke* som bærer sin frukt.+
Jo mer frukt han bærer, jo flere altere bygger han.+
Jo større avkastning hans land gir, jo flottere gjør han sine hellige støtter.+
2 Deres hjerte er hyklersk,*
nå vil de bli funnet skyldige.
Det finnes en som skal bryte ned altrene deres og ødelegge støttene deres.
3 Nå kommer de til å si: ‘Vi har ingen konge,+ for vi har ikke fryktet Jehova.
Og hva kunne en konge gjøre for oss?’
4 De taler tomme ord, sverger falskt+ og inngår pakter.
Urettferdige dommer skyter derfor opp som giftig ugress i plogfurene på åkeren.+
5 Samarias innbyggere vil være urolige for avgudskalven i Bet-Aven.+
Folket vil sørge over den,
og det vil også avgudsprestene, som gledet seg over den og dens herlighet,
for den vil bli ført bort fra dem.
6 Den skal bli ført til Assyria som en gave til en stor konge.+
Ẹfraim skal bli til skamme,
og Israel vil skamme seg over det rådet de fulgte.+
8 Offerhaugene i Bet-Aven,+ Israels synd,+ skal bli utslettet.+
Tornebusker og tistler skal vokse på altrene deres.+
Folk skal si til fjellene: ‘Skjul oss!’,
og til høydene: ‘Fall over oss!’+
9 Fra Gịbeas dager har du syndet,+ Israel.
Folket har ikke forandret seg.
Urettferdighetens sønner ble ikke utryddet fullstendig i krigen i Gịbea.
10 Jeg skal tukte dem når jeg vil.
Og folkeslag skal bli samlet mot dem
når de som straff må bære sine to synder som et åk.*
11 Ẹfraim var en temmet kvige som elsket å treske,
så jeg sparte hennes vakre hals.
Nå vil jeg legge seletøy på* Ẹfraim.+
Juda skal pløye, og Jakob skal harve.
12 Dere skal så rettferdighet og høste lojal kjærlighet.
Da vil han komme og lære dere rettferdighet.+
For du har stolt på din egen vei,
på dine mange krigere.
14 Krigslarm skal stige opp mot ditt folk,
og dine befestede byer skal alle bli ødelagt,+
som da Sjalman ødela Bet-Arbel
på stridens dag, da mødre ble knust sammen med barna sine.
15 Dette er det som skal bli gjort med dere, Betel,+ på grunn av deres store ondskap.
Ved daggry skal Israels konge bli fjernet.»*+
3 Det var jeg som lærte Ẹfraim å gå,+ og som tok dem i mine armer.+
Men de erkjente ikke at jeg hadde helbredet dem.
4 Med menneskers bånd* ledet jeg dem, med kjærlighetens snorer.+
Jeg var som en som løftet et åk fra nakken* deres.
Varsomt brakte jeg mat til hver enkelt.
5 De skal ikke vende tilbake til Egypt, men Assyria skal være deres konge,+
for de nektet å vende om til meg.+
6 Et sverd skal rase i byene deres,+
ødelegge bommene og utrydde folket på grunn av deres onde planer.+
7 Mitt folk er bestemt på å være illojale mot meg.+
Selv om de kalte dem til noe opphøyd,* er det ingen som reiser seg.
8 Hvordan kan jeg oppgi deg, Ẹfraim?+
Hvordan kan jeg overgi deg, Israel?
Hvordan kan jeg behandle deg som Adma?
Hvordan kan jeg gjøre med deg som med Sẹbojim?+
9 Jeg skal ikke gi utløp for min brennende vrede.
Jeg skal ikke ødelegge Ẹfraim igjen.+
For jeg er Gud og ikke et menneske,
Den Hellige i din midte,
og jeg skal ikke komme mot deg i raseri.
10 De skal følge Jehova, og han skal brøle som en løve.+
Når han brøler, skal hans barn komme skjelvende fra vest.+
11 De skal skjelve som en fugl når de kommer fra Egypt,
som en due når de kommer fra Assyria.+
Jeg vil la dem bo i husene sine», sier Jehova.+
12 «Ẹfraim har omringet meg med løgner,
Israels hus har omringet meg med svik.+
12 «Ẹfraim lever av vind.
Han jager etter østavinden dagen lang.
Han hoper opp løgn og vold.
De inngår en pakt med Assyria+ og fører olje til Egypt.+
2 Jehova har en rettssak mot Juda.+
Han skal kreve Jakob til regnskap for hans handlinger,
han skal gjengjelde ham etter det han har gjort.+
4 Han kjempet med en engel og fikk overtaket.
Han gråt og bønnfalt ham om velvilje.»+
Jehova er det navnet han huskes ved.*+
6 «Så vend tilbake til din Gud,+
hold fast ved lojal kjærlighet og rettferdighet,+
og sett alltid ditt håp til din Gud.
7 Men kjøpmannen har en falsk vekt i hånden.
Han elsker å bedra.+
Og i alt mitt slit har jeg ikke gjort noe urett eller syndig.’
9 Men jeg, Jehova, har vært din Gud fra du var i Egypt.+
Jeg skal igjen la deg bo i telt
som i høytidsdagene.*
11 I Gịlead har det vært svik*+ og løgn.
12 Jakob flyktet til Arams* område.+
14 Ẹfraim har vakt bitter vrede.+
Hans blodskyld hviler på ham.
Hans Herre skal gi ham igjen for den vanæren han har ført over Ham.»+
13 «Når Ẹfraim talte, skalv folk av redsel.
Han var framstående i Israel.+
Men han pådro seg skyld i forbindelse med Baal+ og døde.
De lager avguder, alt sammen dyktige håndverkeres arbeid.
De sier: ‘La dem som ofrer, kysse kalvene.’+
3 Derfor skal de bli som morgentåken,
som duggen som forsvinner tidlig,
som agner som blåses bort fra treskeplassen,
og som røyk som kommer ut av hullet i taket.
4 Men jeg, Jehova, har vært din Gud fra du var i Egypt.+
Du kjente ingen annen Gud enn meg,
og utenom meg finnes det ingen frelser.+
5 Jeg tok meg av deg i ødemarken,+ i tørkens land.
6 De spiste seg mette på beitemarkene sine,+
de ble mette, og deres hjerte ble stolt.
Derfor glemte de meg.+
7 Jeg skal bli som en ungløve for dem,+
som en leopard som ligger på lur ved stien.
8 Jeg skal overfalle dem som en bjørn som har mistet ungene,
og jeg skal rive opp brystet på dem.*
Som en løve skal jeg sluke dem der.
Et vilt dyr skal rive dem i stykker.
9 Det skal ødelegge deg, Israel,
for du vendte deg imot meg, imot din hjelper.
10 Hvor er da din konge, så han kan redde deg i alle byene dine?+
Og hvor er dine herskere?* Du sa jo:
‘Gi meg en konge og fyrster!’+
12 Det gale Ẹfraim har gjort, er samlet opp.*
Hans synd er tatt vare på.
13 Fødselsveer skal komme.
Men han er et uklokt barn,
når tiden er inne til å bli født, vil han ikke komme ut.
Død, hvor er din brodd?+
Grav, hvor er din ødeleggende kraft?+
Medfølelse vil være skjult for mine øyne.
15 Selv om han skulle blomstre i sivet,
skal det komme en østavind, en vind fra Jehova.
Fra ørkenen kommer den, for å tørke ut hans brønn og tørrlegge hans kilde.
Den skal plyndre skattkammeret hans for alle verdifulle ting.+
16 Samaria skal dømmes skyldig,+ for hun har gjort opprør mot sin Gud.+
For sverdet skal de falle,+
barna deres kommer til å bli knust,
og de gravide kvinnene kommer til å bli sprettet opp.»
14 «Vend tilbake, Israel, til Jehova din Gud,+
for du har snublet på grunn av din synd.
2 Vend tilbake til Jehova med disse ordene:
‘Måtte du tilgi vår synd+ og ta imot det som er godt.
Og vi skal bære fram lovprisning med våre lepper,+ slik vi ville ha båret fram unge okser.*
3 Assyria kommer ikke til å redde oss.+
Vi skal ikke ri på hester,+
og til det vi selv har laget, skal vi ikke mer si: «Vår Gud!»
For det er du som viser den farløse barmhjertighet.’+
4 Jeg skal helbrede dem for deres illojalitet.+
5 Jeg skal bli som dugg for Israel.
Han skal blomstre som liljen
og slå røtter som trærne på Libanon.
6 Hans grener skal bre seg utover,
han skal være praktfull som oliventreet,
og han skal dufte som Libanon.
7 De skal igjen få bo i hans skygge.
De skal dyrke korn og blomstre som vinranken.+
Han skal bli like vel omtalt som vinen fra Libanon.
8 Ẹfraim kommer til å si: ‘Har jeg lenger noe med avguder å gjøre?’+
Jeg skal svare ham og våke over ham.+
Jeg skal være som et frodig einertre.
Det er jeg som skal gi deg frukt.»
9 Hvem er vis? La ham forstå disse tingene.
Hvem er klok? La ham kjenne dem.
For Jehovas veier er rette,+
og de rettferdige kommer til å vandre på dem,
men synderne kommer til å snuble på dem.
Kortform av Hosjaja, som betyr «frelst av Jah; Jah har frelst».
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
Betyr «Gud vil så såkorn».
Residensby for kongene i nordriket Israel.
El.: «på Jisreel-lavsletten».
Betyr «ikke vist barmhjertighet».
Betyr «ikke mitt folk».
Bokst.: «Israels sønner».
Se fotn. til Ho 1:9.
Se fotn. til Ho 1:6.
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
El.: «prostitusjonens; promiskuitetens».
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
Bokst.: «drikke».
El.: «-lavsletten».
El.: «Min Baal».
El.: «la dem leve».
Betyr «Gud vil så såkorn».
Se fotn. til Ho 1:6.
Se fotn. til Ho 1:9.
Dvs. slike som ble brukt i falsk tilbedelse.
En homer tilsvarte 220 liter. Se Tillegg B14.
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
El.: «jeg skal ikke ha omgang med deg».
Bokst.: «mange dager».
El.: «avgudsfigurer». Bokst.: «terafim».
El.: «gjøre ende på din mor».
El.: «gjort ende på».
El.: «undervisning».
Sikter sannsynligvis til prestene.
El. muligens: «De har byttet bort min herlighet mot skam.»
El.: «løfter sin sjel til». Se Ordforklaringer: «Sjel».
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
El.: «Prostitusjon; Promiskuitet».
Bokst.: «tar bort hjertet».
El.: «spådomsstaven».
El.: «prostitusjonens; promiskuitetens».
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
Bokst.: «et sted med rikelig plass».
El.: «hveteølet».
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
Bokst.: «Hennes skjold».
El.: «Opprørerne».
El.: «har vært sterkt involvert».
El.: «vil tukte».
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
El.: «prostitusjonens; promiskuitetens».
Bokst.: «hans ansikt».
Muligens sønner født av utenlandske koner.
El.: «markene deres».
El.: «en ungløve med manke».
Bokst.: «mitt ansikt».
El.: «lojale kjærlighet».
El.: «over barmhjertighet».
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
El.: «ekteskapsbrytere».
El. muligens: «Deres hjerte er som en ovn når de nærmer seg med sine onde planer.»
Bokst.: «dommere».
Bokst.: «hjerte».
Dvs. ikke til en opphøyd form for tilbedelse.
El.: «gjenvinner sin uskyld».
El.: «utlendinger».
El. muligens: «vil vende tilbake».
El.: «prostitusjon; promiskuitet».
El.: «møtedagen».
El.: «til skammeligheten».
El.: «inntørkede bryster».
El.: «er en degenerert».
El. muligens: «en vinranke som brer seg».
El.: «glatt; sleipt».
Bokst.: «bli brakt til taushet».
El.: «de spennes for sine to synder».
El.: «la noen ri på».
Bokst.: «bli brakt til taushet».
Dvs. profeter og andre som ble sendt for å veilede Israel.
El.: «godhetens bånd». Tydeligvis bånd som foreldre brukte for å lære barna sine å gå.
Bokst.: «kjeven».
Dvs. til en opphøyd form for tilbedelse.
Bokst.: «opptent».
El.: «streifer ennå omkring».
El.: «hans minnenavn».
Bokst.: «i en fastsatt tids dager».
El.: «noe nifst; noe mystisk».
El.: «Syrias».
El.: «støpte statuer».
Bokst.: «deres hjertes lukkede rom».
Bokst.: «dommere».
El.: «svøpt inn».
El.: «Sjeols», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
Bokst.: «vi skal til gjengjeld bære fram våre leppers unge okser».
El.: «av egen fri vilje».