JOEL
1 Dette er Jehovas ord som kom til Joel,* Pẹtuels sønn:
2 «Hør dette, dere eldste,
og lytt, alle dere som bor i landet.*
Har noe slikt som dette skjedd i deres dager
eller i deres forfedres dager?+
3 Fortell om det til barna deres,
og la dem fortelle om det til sine barn,
og barna deres igjen til neste generasjon.
4 Det som den umettelige gresshoppen lot bli igjen, har den svermende gresshoppen spist opp,+
det som den svermende gresshoppen lot bli igjen, har den vingeløse gresshoppen spist opp,
og det som den vingeløse gresshoppen lot bli igjen, har den grådige gresshoppen spist opp.+
5 Våkn opp, dere drankere,+ og gråt!
Klag, alle dere vindrikkere,
for den søte vinen er blitt tatt bort fra deres munn.+
6 En nasjon har dratt opp mot mitt land, mektig og uten tall.+
De har tenner og kjever som en løve.+
7 De har ødelagt mitt vintre og gjort mitt fikentre til en stubbe.
De har skrelt barken av dem og slengt dem fra seg
og etterlatt kvistene hvite og nakne.
9 Det blir ikke lenger båret fram kornoffer+ og drikkoffer+ i Jehovas hus.
Prestene, Jehovas tjenere, sørger.
10 Åkeren er blitt ødelagt, jorden sørger.+
For kornet er blitt ødelagt, den nye vinen har tørket bort, oljen har tatt slutt.+
11 Jordbrukerne er fortvilet, vindyrkerne jamrer seg,
på grunn av hveten og byggen,
for avlingen på åkeren har gått tapt.
12 Vintreet har tørket inn,
fikentreet har visnet.
Granatepletreet, palmen og epletreet,
alle trærne på marken har tørket inn.+
For folkets glede er blitt til skam.
13 Ta på dere sekkelerret* og sørg,* dere prester.
Skrik, dere som gjør tjeneste ved alteret.+
Kom inn og tilbring natten i sekkelerret, dere min Guds tjenere.
For ingen kommer med kornoffer+ og drikkoffer+ til deres Guds hus lenger.
14 Utrop* en faste, kall sammen til en høytidssamling.+
Samle de eldste og alle som bor i landet,
til Jehova deres Guds hus,+ og rop til Jehova om hjelp.
15 Å, for en dag!
Jehovas dag er nær,+
og den skal komme som en ødeleggelse fra Den Allmektige!
16 Er ikke maten blitt tatt bort for øynene på oss,
jubel og glede fra vår Guds hus?
17 Såkornet har tørket inn* under spadene deres.
Låvene står tomme.
Kornkamrene er blitt revet ned, for kornet har visnet.
18 Til og med husdyrene stønner!
Kvegflokkene flakker forvirret omkring, for de har ikke noe beite,
og saueflokkene må lide.
19 Til deg, Jehova, skal jeg rope.+
For ild har fortært beitene i ødemarken,
og en flamme har svidd av alle trærne på marken.
20 Også de ville dyrene lengter etter deg,
for bekkene har tørket ut,
og ild har fortært beitene i ødemarken.»
2 «Blås i horn på Sion!+
Sett i et krigsrop på mitt hellige fjell.
2 Det er en dag med mulm og mørke,+
en dag med skyer og tykt mørke,+
som når morgenlyset blir sperret av fjellene.
Det er et tallrikt og mektig folk.+
Aldri før har det vært et folk som det,
og aldri mer skal det finnes et slikt folk
i årene som kommer, i generasjon etter generasjon.
3 En ild fortærer alt som er foran dem,
og en flamme sluker alt som er bak dem.+
4 De ser ut som hester,
og de løper som krigshester.+
5 Når de stormer fram over fjelltoppene, høres det ut som vogner,+
som knitringen fra ild som fortærer halmstrå.
De er som et mektig folk oppstilt i kampformasjon.+
6 På grunn av dem skal folkeslag vri seg i smerte.
Alle ansikter skal skifte farge.
7 Som krigere stormer de fram,
som soldater klatrer de over murer.
Hver av dem holder sin kurs,
og de bøyer ikke av fra stien.
8 De skubber ikke til hverandre.
Hver og en fortsetter i den retningen han skal.
Hvis våpnene* får noen til å falle,
bryter ikke de andre ut av rekkene.
9 Inn i byen stormer de, på muren løper de.
De klatrer opp på husene, går inn gjennom vinduene som tyver.
10 Foran dem skjelver landet, og himmelen rister.
Solen og månen er blitt formørket,+
og stjernene har sluttet å lyse.
11 Jehova skal la sin røst bli hørt foran sin hær,+ for hæren er svært stor.+
Og den som gjennomfører det Han har sagt, er mektig.
Ja, Jehovas dag er stor og vekker ærefrykt.+
Hvem kan utholde den?»+
13 Riv hjertet i stykker,+ ikke klærne,+
og vend tilbake til Jehova deres Gud,
for han er medfølende* og barmhjertig, sen til vrede+ og rik på lojal kjærlighet,+
og han skal revurdere sin avgjørelse om* ulykken.
14 Hvem vet? Kanskje han vender om og revurderer sin avgjørelse*+
og gir dere en velsignelse,
så dere kan ofre et kornoffer og et drikkoffer til Jehova deres Gud.
15 Blås i horn på Sion!
Utrop* en faste, kall sammen til en høytidssamling.+
16 Kall folket sammen, gjør menigheten hellig.+
Hent de gamle mennene,* samle barna og spedbarna.+
La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt brudekammer.
17 Mellom forhallen og alteret+
skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si:
‘Ha medfølelse med ditt folk, Jehova.
Ikke la ditt folk* bli til spott,
og ikke la nasjonene herske over dem.
Hvorfor skulle folkene si: «Hvor er deres Gud?»’+
18 Da skal Jehova med brennende iver beskytte sitt land
og ha medfølelse med sitt folk.+
19 Jehova skal svare sitt folk:
‘Jeg sender dere korn, ny vin og olje,
og dere skal bli mette.+
Jeg skal ikke la nasjonene håne dere lenger.+
20 Jeg skal drive ham som kommer fra nord, langt bort fra dere.
Jeg skal jage ham til et tørt og øde område,
hans fortropp* mot havet i øst*
og hans baktropp mot havet i vest.*
Stanken fra ham skal stige opp,
den vonde lukten fra ham skal fortsette å stige opp.+
For Gud skal gjøre store ting.’
21 Vær ikke redd, du land.
Fryd deg og vær glad, for Jehova skal gjøre store ting.
22 Vær ikke redde, dere dyr på marken,
for beitene i ødemarken skal bli grønne,+
og trærne skal bære frukt.+
Fikentreet og vinranken skal gi full avkastning.+
23 Dere Sions sønner, vær glade og fryd dere på grunn av Jehova deres Gud,+
for han skal gi dere høstregn i riktig mengde.
Han skal la det regne over dere,
både høstregn og vårregn, som før.+
24 Treskeplassene skal være fulle av renset korn,
og pressene skal flyte over av ny vin og olje.+
25 Og jeg skal gi dere erstatning for de årene
da den svermende gresshoppen, den vingeløse gresshoppen, den grådige gresshoppen og den umettelige gresshoppen spiste avlingene deres,
min store hær som jeg sendte inn blant dere.+
26 Dere skal spise dere mette+
og lovprise Jehova deres Guds navn,+
han som har gjort undere for dere.
Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.+
Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.
28 Etter dette skal jeg utøse min ånd+ over alle slags mennesker.
Deres sønner og døtre skal profetere,
de gamle mennene blant dere skal drømme drømmer,
og de unge mennene skal se syner.+
29 Selv over mine slaver og slavekvinner
vil jeg på den tiden utøse min ånd.
31 Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod+
før Jehovas store og ærefryktinngytende dag kommer.+
32 Og alle som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.+
For de som slipper unna, skal være på Sion-fjellet og i Jerusalem,+ slik Jehova har sagt,
de overlevende, som Jehova kaller.»
3 «I de dagene og på den tiden,
når jeg fører fangene fra Juda og Jerusalem tilbake,+
2 skal jeg samle alle nasjonene
Der skal jeg føre rettssak mot dem+
på grunn av det de har gjort mot mitt folk og min eiendom, Israel.
For de spredte dem blant nasjonene
og delte landet mitt mellom seg.+
3 De kastet lodd om mitt folk.+
De ga en gutt i bytte mot en prostituert
og solgte en jente for å få vin å drikke.
4 Dessuten, hva har dere imot meg,
Tyrus og Sidon og alle områder i Filistẹa?
Tar dere hevn for noe jeg har gjort?
Hvis dere hevner dere på meg,
skal jeg raskt, i hast, la hevnen slå tilbake på dere selv.+
5 Dere har tatt sølvet og gullet mitt+
og ført mine fineste skatter inn i templene deres,
6 og folket i Juda og Jerusalem har dere solgt til grekerne+
for å få dem langt bort fra deres område.
7 Derfor skal jeg føre dem tilbake fra det stedet dere solgte dem til,+
og jeg vil la hevnen slå tilbake på dere selv.
8 Jeg vil overgi* sønnene og døtrene deres til folket i Juda,+
og de skal overgi* dem til mennene fra Saba, til en nasjon langt borte,
for Jehova har talt.
9 Rop ut blant nasjonene:+
‘Gjør dere klare til* krig! Vekk opp de sterke krigerne!
La alle soldatene dra ut, la dem rykke fram!+
10 Smi plogskjærene deres om til sverd og beskjæringsknivene til spyd.*
La den svake si: «Jeg er sterk.»
11 Kom og hjelp hverandre, alle dere nasjoner rundt omkring, samle dere!’»+
Før dine mektige krigere dit ned, Jehova.
12 «La nasjonene gjøre seg klare og dra til Jehọsjafats dal.
For der skal jeg sitte og dømme alle nasjonene rundt omkring.+
13 Sving sigden, for høsten er moden.
Kom ned for å tråkke, for vinpressen er full.+
Pressekarene flyter over, for nasjonenes ondskap er stor.
14 Store folkemengder er samlet i avgjørelsens dal,
for Jehovas dag er nær i avgjørelsens dal.+
15 Solen og månen skal bli formørket,
og stjernene skal slutte å lyse.
16 Jehova skal brøle fra Sion,
fra Jerusalem skal han la sin røst bli hørt.
Himmelen og jorden skal riste.
Men Jehova skal være en tilflukt for sitt folk,+
en festning for Israels folk.
17 Og dere skal innse at jeg er Jehova deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell.+
18 Den dagen skal søt vin dryppe fra fjellene,+
høydene skal flyte med melk,
og i alle Judas bekker skal det renne vann.
19 Men Egypt skal bli øde+
og Edom en forlatt ødemark+
på grunn av volden mot Judas folk+
og det uskyldige blodet de utøste i deres land.+
20 Men Juda skal alltid være bebodd,
og Jerusalem i generasjon etter generasjon.+
21 De som jeg tidligere regnet som skyldige, vil jeg nå regne som uskyldige.*+
Og Jehova skal bo på Sion.»+
Betyr «Jehova er Gud».
El.: «på jorden».
El.: «ung kvinne».
Bokst.: «sekkelerret».
El.: «ungdoms ektemann».
Bokst.: «Bind opp om dere».
El.: «slå dere for brystet».
Bokst.: «Hellige».
El. muligens: «De tørkede fikenene har skrumpet inn».
El.: «på jorden».
El.: «kastevåpnene».
El.: «nådig».
El.: «føle sorg over».
El.: «føler sorg».
Bokst.: «Hellige».
El.: «de eldste».
Bokst.: «din arv».
Bokst.: «ansikt».
Dvs. Dødehavet.
Dvs. Middelhavet.
El.: «vil gi varsler».
Navnet betyr «Jehova er dommer».
El.: «lavslette».
Bokst.: «selge».
Bokst.: «selge».
Bokst.: «Hellige».
El.: «lanser».
El.: «utlendinger».
El.: «elvedal; wadi».
El.: «Jeg vil ta bort den blodskylden de hadde før.»