AMOS
1 Dette er de ordene som Amos,* en av saueoppdretterne fra Tekọa,+ fikk i syner angående Israel på den tiden da Ussịa+ var konge i Juda og Jerọboam,+ sønn av Joasj,+ var konge i Israel. Det var to år før jordskjelvet.+ 2 Han sa:
«Jehova skal brøle fra Sion,
og han skal la sin røst bli hørt fra Jerusalem.
Gjeternes beitemarker skal sørge,
og Karmels topp skal tørke ut.»+
3 «Dette er hva Jehova sier:
‘«På grunn av Damaskus’ tre opprørske handlinger,* ja på grunn av fire, skal jeg ikke gjøre om på det jeg har bestemt,
for de tresket Gịlead med treskesleder av jern.+
5 Jeg skal bryte i stykker bommene i Damaskus.+
Jeg skal utslette innbyggerne i Bikat-Aven
og herskeren* i Bet-Eden.
Og Syrias folk skal bli ført i eksil til Kir»,+ sier Jehova.’
6 Dette er hva Jehova sier:
‘«På grunn av Gazas tre opprørske handlinger,+ ja på grunn av fire, skal jeg ikke gjøre om på det jeg har bestemt,
for de førte en hel folkemengde i eksil+ og overga dem til Edom.
7 Derfor skal jeg sende ild mot muren rundt Gaza,+
og den skal brenne ned festningstårnene.
Jeg skal vende min hånd mot Ekron,+
og resten av filisterne skal gå til grunne»,+ sier Den Suverene Herre Jehova.’
9 Dette er hva Jehova sier:
‘På grunn av Tyrus’ tre opprørske handlinger,+ ja på grunn av fire, skal jeg ikke gjøre om på det jeg har bestemt,
for de overga en stor folkemengde som var i eksil, til Edom,
og de husket ikke på brødrepakten.+
10 Derfor skal jeg sende ild mot muren rundt Tyrus,
og den skal brenne ned festningstårnene.’+
11 Dette er hva Jehova sier:
‘På grunn av Edoms tre opprørske handlinger,+ ja på grunn av fire, skal jeg ikke gjøre om på det jeg har bestemt,
for han forfulgte sin egen bror med sverdet+
og nektet å vise barmhjertighet.
I sinne river han dem nådeløst i stykker,
og han fortsetter å være rasende på dem.+
13 Dette er hva Jehova sier:
‘«På grunn av ammonittenes tre opprørske handlinger,+ ja på grunn av fire, skal jeg ikke gjøre om på det jeg har bestemt,
for de skar opp de gravide kvinnene i Gịlead for å utvide sitt område.+
14 Derfor skal jeg sette fyr på muren rundt Rabba+
og brenne ned festningstårnene
under et krigsrop på kampens dag,
under en storm på uværets dag.
15 Og deres konge skal bli ført i eksil sammen med sine fyrster»,+ sier Jehova.’
2 Dette er hva Jehova sier:
‘«På grunn av Moabs tre opprørske handlinger,*+ ja på grunn av fire, skal jeg ikke gjøre om på det jeg har bestemt,
for han brente knoklene av Edoms konge til kalk.
2 Derfor skal jeg sende ild mot Moab,
og den skal brenne ned festningstårnene i Kẹrijot.+
Moab skal dø midt i en støyende forvirring,
under et krigsrop, under lyden av et horn.+
4 Dette er hva Jehova sier:
‘På grunn av Judas tre opprørske handlinger,+ ja på grunn av fire, skal jeg ikke gjøre om på det jeg har bestemt,
for de forkastet Jehovas lov*
og rettet seg ikke etter hans forskrifter.+
De samme løgnene som forfedrene deres lot seg lede av, har ført dem vill.+
5 Derfor skal jeg sende ild mot Juda,
og den skal brenne ned festningstårnene i Jerusalem.’+
6 Dette er hva Jehova sier:
‘På grunn av Israels tre opprørske handlinger,+ ja på grunn av fire, skal jeg ikke gjøre om på det jeg har bestemt,
for de selger den rettferdige for sølv
og den fattige for et par sandaler.+
En mann og hans far ligger med samme kvinne
og vanhelliger dermed mitt hellige navn.
8 Ved siden av hvert alter+ ligger de og strekker seg på klær de har tatt som pant.*+
Og den vinen de drikker i sitt gudshus,* har de skaffet seg fra dem de har bøtelagt.’
9 ‘Men det var jeg som utslettet amorittene for dem,+
de som var like høye som sedrene og like sterke som eiketrærne.
Jeg ødela frukten oppe og røttene nede.+
10 Jeg førte dere ut av Egypt+
og ledet dere gjennom ødemarken i 40 år,+
så dere kunne innta amorittenes land.
Er det ikke slik, Israels folk?’ sier Jehova.
13 Derfor skal jeg knuse dere der dere er,
slik en vogn full av nyhøstet korn knuser det som er under den.
14 Den raske skal ikke ha noe sted å flykte til,+
den sterke skal miste sin kraft,
og ingen kriger skal redde livet.
15 Bueskytteren skal ikke holde stand,
den som er rask på foten, skal ikke slippe unna,
og rytteren skal ikke redde livet.
3 «Hør dette ordet som Jehova har talt om dere, Israels folk, om hele den slekten som jeg førte ut av Egypt:
2 ‘Dere er de eneste av alle jordens slekter som jeg har hatt et nært forhold til.+
Derfor skal jeg kreve dere til regnskap for alt det gale dere har gjort.+
3 Går to sammen uten at de først har avtalt det?
4 Brøler en løve i skogen hvis den ikke har noe bytte?
Knurrer en ungløve* i hulen hvis den ikke har fanget noe?
5 Går en fugl i en felle på bakken hvis det ikke er satt opp en felle for den?*
Klapper en felle igjen hvis den ikke har fanget noe?
6 Hvis det blåses i horn i en by, skjelver ikke da folket?
Hvis en ulykke rammer byen, er det ikke da Jehova som står bak?
7 For Den Suverene Herre Jehova gjør ikke noe
uten at han har gjort sin fortrolige sak* kjent for sine tjenere profetene.+
8 Løven har brølt!+ Hvem blir ikke da redd?
Den Suverene Herre Jehova har talt! Hvem vil ikke da profetere?’+
9 ‘Kunngjør det fra festningstårnene i Asjdod
og fra festningstårnene i Egypt.
Si: «Samle dere på Samaria-fjellene.+
Se kaoset midt i byen
og bedrageriet der.+
10 For de vet ikke hvordan man gjør det som er rett», sier Jehova,
«de som fyller festningstårnene sine med vold og ødeleggelse.»’
11 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova:
‘En fiende skal omringe landet.+
Han skal ta fra deg all din styrke,
og festningstårnene dine skal bli plyndret.’+
12 Dette er hva Jehova sier:
‘Som gjeteren bare får reddet to ben eller en bit av et øre ut av gapet på løven,
slik skal bare noen få av israelittene bli reddet,
bare noen få av dem som nå sitter i Samaria på praktfulle senger og på fine divaner.’*+
13 ‘Hør, og advar* Jakobs hus’, sier Den Suverene Herre Jehova, hærstyrkenes Gud.
14 ‘For den dagen jeg krever Israel til regnskap for alle hans opprørske handlinger,*+
skal jeg også ødelegge altrene i Betel.+
Alterhornene skal bli hogd av og falle til jorden.+
15 Jeg skal slå i stykker både vinterhus og sommerhus.’
4 «Hør dette ordet, dere Basjan-kuer
som er på Samarias fjell,+
dere kvinner som bedrar de svake+ og undertrykker de fattige,
og som sier til deres ektemenn:* ‘Hent noe å drikke til oss!’
2 Den Suverene Herre Jehova har sverget ved sin hellighet:
‘«Dager kommer over dere da han skal løfte dere opp med slakterkroker
og de siste av dere med fiskekroker.
3 Dere skal gå ut gjennom revner i muren, hver og en rett fram.
Dere skal bli kastet ut til Harmon», sier Jehova.’
5 Brenn et takkoffer av syret brød,+
rop høyt om deres frivillige offergaver!
For det er dette dere elsker å gjøre, dere Israels folk’, sier Den Suverene Herre Jehova.
Likevel vendte dere ikke tilbake til meg’,+ sier Jehova.
7 ‘Jeg holdt også regnet tilbake fra dere da det var tre måneder igjen til innhøstningen.+
Jeg lot det regne over én by, men ikke over en annen.
Ett jordstykke fikk regn,
men et annet jordstykke fikk ikke regn og tørket ut.
8 Folk fra to–tre byer vaklet til én by for å drikke vann,+
men de fikk ikke slokket tørsten.
Likevel vendte dere ikke tilbake til meg’,+ sier Jehova.
9 ‘Jeg slo dere med brennende hete og med meldugg.*+
Dere plantet flere og flere hager og vingårder,
men gresshopper spiste opp fikentrærne og oliventrærne.+
Likevel vendte dere ikke tilbake til meg’,+ sier Jehova.
10 ‘Jeg sendte samme slags pest blant dere som den i Egypt.+
Jeg drepte de unge mennene deres med sverdet+ og tok hestene deres som bytte.+
Jeg lot stanken av lik i leirene deres stige opp i neseborene på dere.+
Likevel vendte dere ikke tilbake til meg’, sier Jehova.
11 ‘Jeg forårsaket en ødeleggelse blant dere,
som da jeg ødela Sodọma og Gomọrra.+
Dere var som en vedkubbe som blir revet ut av ilden.
Likevel vendte dere ikke tilbake til meg’,+ sier Jehova.
12 Derfor skal jeg gjøre slik med deg, Israel.
Og fordi jeg skal gjøre dette med deg,
må du gjøre deg klar til å møte din Gud, Israel.
13 For han er den som formet fjellene+ og skapte vinden.+
Han forteller mennesket om sine tanker,
han gjør daggryet til mørke,+
og han tråkker på jordens høyder.+
Hans navn er Jehova, hærstyrkenes Gud.»
5 «Hør dette ordet som jeg uttaler mot dere som en sørgesang,* Israels hus:
2 ‘Jomfruen, Israel, har falt,
hun kan ikke reise seg igjen.
Hun er blitt forlatt på sin egen jord,
det finnes ingen som kan reise henne opp.’
3 For dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:
‘Den byen som marsjerer ut med tusen, vil bare ha hundre igjen,
og den som drar ut med hundre, vil bare ha ti igjen. Dette er det som vil skje med Israels hus.’+
4 For dette er hva Jehova sier til Israels hus:
‘Søk meg, så får dere leve.+
5 Søk ikke til Betel,+
dra ikke til Gilgal,+ og gå ikke over til Beer-Sjeba,+
for Gilgal skal bli ført i eksil,+
og av Betel skal ingenting bli igjen.*
6 Søk Jehova, så får dere leve.+
Ellers bryter han ut som en ild mot Josefs hus
og fortærer Betel, uten at det er noen til å slokke ilden.
8 Han som har skapt stjernebildet Kima* og stjernebildet Kesil,*+
han som forvandler dyp skygge til morgen,
han som gjør dagen like mørk som natten,+
han som kaller på vannet i havet
og øser det ut over jordens overflate+
– Jehova er hans navn.
9 Han vil la ødeleggelse bryte ut mot den sterke,
føre ødeleggelse over befestede steder.
10 De hater dem som irettesetter i byporten,
og de avskyr dem som snakker sant.+
11 Fordi dere krever jordleie* av den fattige
og tar kornet hans som avgift,+
skal dere ikke få fortsette å bo i de husene av tilhogd stein som dere har bygd,+
og heller ikke drikke vinen fra de fine vingårdene dere har plantet.+
12 For jeg vet om de mange opprørske handlingene* deres
og de store syndene deres
– dere plager den rettferdige,
dere tar imot bestikkelser,*
og dere nekter den fattige rettferdig behandling i byporten.+
13 Derfor kommer de som har innsikt, til å være tause på den tiden,
for det vil være en ulykkestid.+
Da kan Jehova, hærstyrkenes Gud, være med dere,
slik dere sier at han er.+
Kanskje kommer Jehova, hærstyrkenes Gud,
til å vise barmhjertighet mot dem som er igjen av Josef.’+
16 Derfor sier Jehova, hærstyrkenes Gud, Jehova:
‘På alle torg skal det høres klage,
og på alle gater skal folk si: «Å nei! Å nei!»
De skal be jordbrukerne om å sørge
og gråtekonene om å holde klage.’
17 ‘I alle vingårder skal det høres gråt,+
for jeg skal gå midt gjennom deg’, sier Jehova.
18 ‘Ve dem som lengter etter Jehovas dag!+
Hva vil så Jehovas dag innebære for dere?+
Den skal være mørke og ikke lys.+
19 Den skal være som en mann som flykter for en løve og møter en bjørn.
Og når han kommer hjem og støtter hånden mot veggen, blir han bitt av en slange.
20 Ja, Jehovas dag vil være mørke og ikke lys.
Den vil ha tykt mørke og ikke klart lys.
21 Jeg hater, jeg forakter høytidene deres,+
og jeg misliker duften fra høytidssamlingene.
22 Selv om dere kommer med brennofre og offergaver til meg,
bryr jeg meg ikke om dem.+
Og jeg skal ikke se med velvilje på deres fellesskapsofre av gjøkalver.+
23 La meg slippe å høre de støyende sangene dine.
Jeg vil ikke høre musikken fra strengeinstrumentene dine.+
24 La rett velle fram som vann,+
og rettferdighet lik en elv som alltid renner.
25 Bar dere fram slaktofre og offergaver til meg
i de 40 årene i ødemarken, Israels hus?+
26 Nå blir dere nødt til å bære bort Sakkut, deres konge, og Kaivan,*
de bildene dere har laget av stjerneguden deres.
27 Og jeg vil føre dere i eksil bortenfor Damaskus’,+ sier han som har navnet Jehova, hærstyrkenes Gud.»+
6 «Ve de selvsikre* på Sion,
de som føler seg trygge på Samarias fjell,+
de framstående mennene fra den fremste av nasjonene,
de som Israels hus søker til!
2 Dra over til Kalne og se.
Gå derfra til Stor-Hamat,+
og dra ned til filisternes Gat.
Er de bedre enn disse rikene,*
eller har de et større område enn dere?
4 De ligger på elfenbenssenger+ og later seg på divaner.+
De spiser værer fra flokken og gjøkalver.*+
6 De drikker vin av skåler+
og smører seg inn med de fineste oljer.
Men de er likegyldige til* Josefs katastrofe.+
7 Derfor skal de være de første blant dem som blir ført i eksil,+
og da blir det slutt på den ville festingen for dem som ligger på divanene.
8 ‘Den Suverene Herre Jehova har sverget ved seg selv’,+ sier Jehova, hærstyrkenes Gud:
‘«Jeg avskyr Jakobs stolthet,+
jeg hater hans festningstårn,+
og jeg vil overgi byen og alt i den til fiendene.+
9 Hvis det er ti menn igjen i ett hus, skal de dø. 10 En slektning* skal komme for å bære dem ut og brenne dem en etter en. Han skal føre knoklene deres ut av huset. Så skal han spørre en som er i et av de indre rommene i huset: ‘Er det noen flere hos deg?’ Og han skal svare: ‘Ingen!’ Da skal han si: ‘Hysj, for dette er ikke tiden for å nevne Jehovas navn.’»
11 Det er Jehova som gir befalingen,+
og han skal legge det store huset i grus
og slå det lille huset i biter.+
12 Løper hester på en klippe,
eller pløyer man der med kveg?
13 Dere gleder dere over det som er verdiløst,
og dere sier: «Er det ikke på grunn av vår egen styrke vi er blitt mektige?»*+
14 Derfor, Israels hus, skal jeg føre en nasjon mot dere’,+ sier Jehova, hærstyrkenes Gud.
‘De skal undertrykke dere fra Lebo-Hamat*+ og ned til Ạraba-elvedalen.’»*
7 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova viste meg: Han sendte en gresshoppesverm da det som var sådd sent,* begynte å vokse. Dette var det som ble sådd etter at man hadde fått kongens høy i hus. 2 Da gresshoppesvermen hadde spist opp vegetasjonen i landet, sa jeg: «Suverene Herre Jehova, jeg ber deg, tilgi!+ Hvordan kan Jakob overleve?* Han er jo så svak!»+
3 Da revurderte* Jehova sin avgjørelse.+ «Det skal ikke skje», sa Jehova.
4 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova viste meg: Den Suverene Herre Jehova kalte på straff i form av ild. Den slukte havet og fortærte en del av landet. 5 Da sa jeg: «Suverene Herre Jehova, jeg ber deg, hold dette tilbake!+ Hvordan kan Jakob overleve?* Han er jo så svak!»+
6 Da revurderte* Jehova sin avgjørelse.+ «Heller ikke dette skal skje», sa Den Suverene Herre Jehova.
7 Dette er hva han viste meg: Jehova sto på en mur oppført etter en loddsnor, og han hadde en loddsnor i hånden. 8 Så spurte Jehova meg: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «En loddsnor.» Jehova sa da: «Jeg bruker en loddsnor blant mitt folk Israel. Jeg skal ikke lenger bære over med dem.+ 9 Isaks offerhauger+ skal bli lagt øde, og Israels helligdommer skal bli rasert.+ Og jeg skal komme mot Jerọboams hus med sverd.»+
10 Amạsja, presten i Betel,+ sendte bud til Jerọboam,+ Israels konge, og sa: «Amos har fått i stand en sammensvergelse mot deg midt i Israel.+ Landet kan ikke tåle alt det han sier.+ 11 For dette er hva Amos sier: ‘Jerọboam skal dø ved sverdet, og Israel skal bli ført i eksil, bort fra landet sitt.’»+
12 Amạsja sa så til Amos: «Du syn-seer, gå! Kom deg av sted til Juda. Der kan du ha ditt levebrød,* og der kan du profetere.+ 13 Men i Betel får du ikke lenger profetere,+ for det er en konges helligdom+ og et kongerikes hus.»
14 Amos svarte da Amạsja: «Jeg var ikke profet og heller ikke profetsønn. Jeg var gjeter,+ og jeg stelte morbærfikentrær.* 15 Men Jehova tok meg bort fra arbeidet som gjeter, og Jehova sa til meg: ‘Du skal gå og profetere for mitt folk Israel.’+ 16 Så hør nå Jehovas ord: ‘Du sier: «Du skal ikke profetere mot Israel,+ og du skal ikke tale+ mot Isaks hus.» 17 Derfor sier Jehova: «Din kone skal bli en prostituert i byen, og sønnene og døtrene dine skal falle for sverdet. Jorden din skal bli fordelt med målesnor, og selv skal du dø i et urent land. Israel skal bli ført i eksil, bort fra landet sitt.»’»+
8 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova viste meg: Det var en kurv med sommerfrukt. 2 Han spurte: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «En kurv med sommerfrukt.» Da sa Jehova til meg: «Enden har kommet for mitt folk Israel. Jeg skal ikke lenger bære over med dem.+ 3 ‘Tempelsangene skal bli til klage den dagen’,+ sier Den Suverene Herre Jehova. ‘Mengder av lik skal ligge slengt overalt+ – hysj!’
4 Hør dette, dere som tramper på de fattige,
og som gjør ende på de ydmyke i landet,+
5 dere som sier: ‘Når er nymånehøytiden over,+ så vi kan selge kornet vårt,
og sabbaten,+ så vi kan åpne kornsalget?
7 Jehova, Jakobs Stolthet, har sverget ved seg selv:+
‘Aldri vil jeg glemme alt det de har gjort.+
Ja, hele landet vil flomme over som Nilen,
stige og synke som Nilen i Egypt.’+
9 ‘Den dagen’, sier Den Suverene Herre Jehova,
‘skal jeg få solen til å gå ned midt på dagen,
og jeg skal mørklegge landet på lyse dagen.+
Jeg skal kle alle hofter i sekkelerret og gjøre hvert hode skallet.
Jeg skal la det bli som når man sørger over sin eneste sønn.
Enden på den dagen blir svært bitter.’
11 ‘Se, det kommer dager’, sier Den Suverene Herre Jehova,
‘da jeg vil sende sult i landet,
ikke sult etter brød eller tørst etter vann,
men etter å høre Jehovas ord.+
12 De skal vakle fra hav til hav
og fra nord til øst.*
De skal streife omkring og søke etter Jehovas ord, men ikke finne det.
13 Den dagen skal både vakre jomfruer og unge menn
besvime av tørst.
14 Det er de som sverger ved Samarias falske guder,*+ og som sier:
De skal falle, og de skal ikke reise seg igjen.’»+
9 Jeg så Jehova+ stå over alteret, og han sa: «Slå til søylehodene, så dørstokkene rister. Hogg dem av ved hodet. De som er igjen av folket, skal jeg drepe med sverdet. Ingen som flykter, vil komme seg unna, og ingen som prøver å rømme, vil klare det.+
2 Om de graver seg ned i graven,*
skal min hånd hente dem opp derfra.
Om de stiger opp til himmelen,
skal jeg føre dem ned derfra.
3 Om de gjemmer seg på Karmels topp,
skal jeg finne dem og hente dem derfra.+
Om de skjuler seg for mine øyne på havets bunn,
skal jeg befale slangen der nede å bite dem.
4 Om de blir ført i fangenskap av sine fiender,
skal jeg der gi sverdet befaling om å drepe dem.+
Jeg vil rette oppmerksomheten mot dem for å føre ulykke over dem, ikke velsignelse.+
5 For Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, er den som rører ved landet,*
slik at det smelter,+ og alle innbyggerne i det kommer til å sørge.+
Og hele landet skal stige som Nilen
og synke som Nilen i Egypt.+
6 ‘Han som bygger sin trapp i himmelen
og reiser sitt byggverk* over jorden,
han som kaller på vannet i havet
og øser det ut over jordens overflate+
– Jehova er hans navn.’+
7 ‘Er ikke dere som kusjittenes sønner for meg, Israels folk?’ sier Jehova.
8 ‘Den Suverene Herre Jehovas øyne er rettet mot det syndige riket,
og han skal utslette det fra jordens overflate.+
Men jeg skal ikke tilintetgjøre Jakobs hus fullstendig’,+ sier Jehova.
9 ‘For jeg gir befaling
om at Israels hus skal ristes blant alle nasjonene,+
som når man rister korn i en sikt
og ikke en småstein slipper igjennom.
10 Ved sverdet skal de dø, alle synderne i mitt folk,
de som sier: «Ulykken vil ikke komme nær oss eller nå oss.»’
11 ‘Den dagen skal jeg gjenreise Davids hus,*+ som er falt,
jeg skal mure igjen revnene,
og jeg skal gjenreise ruinene.
Jeg skal bygge det opp igjen, og det skal bli som det var for lenge siden,+
12 så de kan ta i eie resten av Edom+
og alle nasjonene som mitt navn er nevnt over’, sier Jehova, som gjør dette.
13 ‘Se, det kommer dager’, sier Jehova,
‘da den som pløyer, skal nå igjen den som høster,
og den som tråkker druer, skal nå igjen den som bærer såkorn.+
14 Jeg skal føre mitt folk Israel tilbake fra fangenskapet,+
og de skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo i dem.+
15 ‘Jeg skal plante dem i deres eget land,
og de skal aldri mer bli rykket opp
fra det landet som jeg har gitt dem’,+ sier Jehova din Gud.»
Betyr «som er en byrde» el. «som bærer en byrde».
El.: «forbrytelser».
Bokst.: «den som holder septeret».
Bokst.: «den som holder septeret».
El.: «forbrytelser».
Bokst.: «dommer».
El.: «undervisning».
El.: «som sikkerhet for et lån».
El.: «sine guders tempel».
El.: «de som er sterke i hjertet».
El.: «ungløve med manke».
El. muligens: «hvis det ikke er lokkemat i den».
El.: «sin hemmelighet».
El.: «på Damaskus-divaner».
El.: «vær vitner mot».
El.: «forbrytelser».
El. muligens: «og mange hus».
El.: «herrer».
El.: «gjør opprør».
El.: «tiendedelene».
Bokst.: «ga dere rene tenner».
Se Ordforklaringer.
El.: «klagesang».
El. muligens: «og Betel skal bli et sted for onde makter».
El.: «bitterhet».
Muligens stjernehopen Pleiadene (Sjustjernen) i stjernebildet Tyren.
Muligens stjernebildet Orion.
El.: «forpaktningsavgift».
El.: «forbrytelsene».
El.: «betaling for å tie».
Begge disse gudene står muligens for planeten Saturn, som ble tilbedt som en gud.
El.: «selvgode».
Sikter tydeligvis til rikene Juda og Israel.
El.: «oppfetede unge okser».
El.: «strengeinstrumentets».
Bokst.: «ble ikke syke på grunn av».
Bokst.: «Hans farbror».
El.: «bitterhet».
Bokst.: «vi har skaffet oss horn».
El.: «inngangen til Hamat».
El.: «-wadien». Se Ordforklaringer: «Elvedal; wadi».
Dvs. i januar og februar.
Bokst.: «reise seg».
El.: «følte ... sorg over».
Bokst.: «reise seg».
El.: «følte ... sorg over».
Bokst.: «spise brød».
El.: «snittet morbærfikener».
Se Tillegg B14.
Se Tillegg B14.
El.: «jorden».
El.: «klagesanger».
El.: «soloppgangen».
Bokst.: «Samarias skyld».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
El.: «jorden».
El.: «sin hvelving».
El.: «telt; hytte».
Bokst.: «og alle høydene skal smelte».