MIKA
1 Dette er det budskapet om Samaria og Jerusalem som Mika*+ fra Mọresjet fikk fra Jehova i et syn på den tiden da Jotam,+ Akas+ og Hiskịa+ var konger i Juda:+
2 «Hør, alle dere folk!
Lytt, du jord og det som fyller deg,
og la Den Suverene Herre Jehova være vitne mot dere,+
Jehova, fra sitt hellige tempel.
3 For Jehova drar ut fra sitt sted.
Han skal stige ned og tråkke på jordens høyder.
4 Fjellene skal smelte under ham,+
og dalene* skal revne,
som voks foran ilden,
som vann som styrter utfor et stup.
5 Alt dette skjer på grunn av Jakobs opprør,
på grunn av syndene til Israels hus.+
Hvem har skylden for Jakobs opprør?
Er det ikke Samaria?+
Og hvem har skylden for Judas offerhauger?+
Er det ikke Jerusalem?
6 Jeg skal gjøre Samaria til en ruinhaug på marken,
til et sted der man kan plante vingårder.
Jeg skal styrte steinene ned i dalen
og avdekke hennes grunnvoller.
7 Alle gudebildene hennes skal bli knust,+
og alle de gavene hun fikk for å selge seg,* skal brennes opp.+
Jeg skal ødelegge alle avgudene hennes.
For hun har samlet dem for den lønnen hun fikk som prostituert,
og de skal igjen bli brukt som lønn til prostituerte.»
Jeg skal hyle som sjakaler
og skrike sørgmodig som strutser.
Plagen har nådd til mitt folks port, til Jerusalem.+
10 «Kunngjør det ikke i Gat.
Dere må ikke gråte i det hele tatt.
Velt dere i støvet, dere i Bet-Afra.*
11 Dra bort i nakenhet og skam, dere* som bor i Sjafir.
De* som bor i Saạnan, har ikke kommet ut.
Folket i Bet-Esel skal sørge og ikke lenger støtte dere.
12 De* som bor i Marot, har ventet på noe godt,
men det som er ondt, har kommet ned fra Jehova til Jerusalems port.
13 Spenn hestene for vognen, dere* som bor i Lakisj.+
14 Derfor kommer du til å gi avskjedsgaver til Mọresjet-Gat.
Husene i Aksib+ var noe svikefullt for Israels konger.
15 Erobreren* skal jeg føre til dere,+ dere* som bor i Marẹsja.+
Helt til Adụllam+ skal Israels herlighet komme.
16 Gjør dere skallet og klipp av håret i sorg over deres elskede barn.
2 «Ve dem som tenker ut det som er skadelig,
som planlegger noe ondt mens de ligger i sengen!
Når det blir lyst om morgenen, gjennomfører de planene,
for det står i deres makt å gjøre det.+
2 De ønsker seg andres åkre og røver dem til seg,+
hus tar de også.
De svindler til seg en manns hus,+
en manns arv.
3 Derfor sier Jehova:
‘Jeg tenker ut en ulykke mot denne slekten,+ en ulykke som dere ikke kan slippe unna.*+
Dere skal ikke lenger gå stolte omkring,+ for det er en ulykkens tid.+
4 Den dagen skal folk bruke et ordtak om dere,
og bittert skal de holde klage over dere.+
De skal si: «Vi er fullstendig ødelagt!+
Han har tatt vårt folks arv fra oss og gitt den til andre!+
Til den illojale gir han åkrene våre.»
5 Derfor kommer du ikke til å ha noen i Jehovas menighet
til å strekke målesnoren, til å fordele landet.
6 «Slutt å forkynne!» sier de.
«De må ikke forkynne dette,
ydmykelse skal ikke innhente oss!»
7 Jakobs hus, kanskje folk sier:
«Er Jehovas ånd blitt utålmodig?
Er det han som gjør dette?»
Fører ikke mine ord til noe godt for dem som lever rettskaffent?
8 Men i det siste har mitt folk reist seg som en fiende.
Åpenlyst river dere av den imponerende pynten fra* kappen
til dem som går tillitsfullt forbi, lik dem som kommer hjem fra krigen.
9 Dere driver kvinnene i mitt folk ut av hjemmene de var så glad i.
Fra kvinnenes barn tar dere for alltid bort de herlige velsignelsene jeg har gitt dem.
10 Stå opp og dra bort, for dette er ikke lenger noe fredelig hvilested.
På grunn av urenhet+ er det ødeleggelse, fryktelig ødeleggelse.+
11 Hvis en mann går etter vind og bedrag og forteller denne løgnen:
«Jeg skal profetere for deg om vin og sterke drikker»,
da er han den perfekte profeten for dette folket!+
12 Jeg skal med sikkerhet samle dere alle, Jakob.
Jeg skal samle dem som er igjen av Israel.+
Til enhet skal jeg føre dem, som sauer i en innhegning,
som en flokk på beite.+
Det kommer til å larme av mennesker.’+
13 Den som bryter igjennom, skal gå ut foran dem.
De skal bryte igjennom og strømme ut gjennom porten.+
Deres konge skal gå ut foran dem,
og Jehova skal gå i spissen for dem.»+
3 Jeg sa: «Hør, dere Jakobs overhoder
og dere befalingsmenn over Israels hus.+
Burde ikke dere vite hva som er rett?
2 Men dere hater det gode+ og elsker det onde.+
Dere river huden av mitt folk og kjøttet av knoklene deres.+
3 Dere spiser kjøttet av mitt folk+
og flår huden av dem,
dere bryter knoklene deres i stykker og knuser dem,+
lik noe som skal kokes i en gryte,* lik kjøtt i en kjele.
4 På den tiden skal de rope til Jehova om hjelp,
men han skal ikke svare dem.
5 Dette er hva Jehova sier mot de profetene som fører mitt folk vill,+
de som roper: ‘Fred!’+ når de får noe å tygge på,*+
men som erklærer* krig mot den som ikke putter noe i munnen på dem:
6 ‘Dere skal ha natt,+ uten syner.+
Det skal bare være mørke for dere, uten spådomskunst.
Solen skal gå ned over profetene,
og dagen skal bli mørk for dem.+
7 Syn-seerne skal bli til skamme,+
og spåmennene skal bli skuffet.
De vil alle måtte dekke til barten* i skam,
for det kommer ikke noe svar fra Gud.’»
8 Men jeg er fylt med kraft fra Jehovas ånd,
med rettferdighet og styrke,
så jeg kan fortelle Jakob om hans opprør og Israel om hans synd.
9 Hør dette, dere overhoder for Jakobs hus
og dere befalingsmenn over Israels hus,+
dere som avskyr rettferdighet og gjør alt som er rett, krokete,+
10 som bygger Sion med blod og Jerusalem med urettferdighet.+
Likevel støtter de seg* til Jehova og sier:
«Er ikke Jehova med oss?+
Ingen ulykke vil ramme oss.»+
4 I de siste dager*
skal fjellet der Jehovas hus står,+
bli grunnfestet over toppen av fjellene,
og det skal bli løftet opp over høydene,
og til det skal folkeslag strømme.+
2 Mange nasjoner skal gå av sted og si:
«Kom, la oss gå opp til Jehovas fjell
og til Jakobs Guds hus.+
Han skal lære oss sine veier,
og vi skal vandre på hans stier.»
For lov* skal gå ut fra Sion
og Jehovas ord fra Jerusalem.
3 Han skal dømme mellom mange folkeslag+
og ordne opp i* forholdene blant mektige nasjoner, også blant dem som er langt borte.
De skal smi sine sverd om til plogskjær
og sine spyd til beskjæringskniver.+
Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon,
og de skal ikke lenger lære å føre krig.+
4 Hver og en skal sitte* under sin vinranke og under sitt fikentre,+
og ingen skal gjøre dem redde,+
for hærstyrkenes Jehova* har talt.
5 Hvert folkeslag vandrer i sin egen guds navn,
men vi skal vandre i vår Gud Jehovas navn+ for evig og alltid.
6 «Den dagen», sier Jehova,
«skal jeg samle dem* som haltet,
og samle inn dem som var drevet bort,+
sammen med dem jeg behandlet hardt.
7 Jeg skal redde en rest av dem* som haltet,+
og dem som ble ført langt bort, skal jeg gjøre til en mektig nasjon.+
Jehova skal herske som konge over dem på Sion-fjellet,
fra nå av og til evig tid.
8 Og du, hjordens tårn,
Sions datters haug,+
til deg skal det komme, ja, det opprinnelige* herredømmet skal komme,+
det kongedømmet som tilhører Jerusalems datter.+
9 Hvorfor roper du høyt nå?
Har du ingen konge,
eller har rådgiveren din forsvunnet,
siden du er blitt grepet av smerter som en fødende kvinne?+
10 Skrik og vri deg, du Sions datter,
som en fødende kvinne,
for nå skal du forlate byen og bo ute på marken.
Der skal Jehova kjøpe deg tilbake fra dine fiender.+
11 Nå skal mange nasjoner bli samlet mot deg.
De skal si: ‘La Sion bli gjort uren,
og la våre øyne se dette skje med henne.’
12 Men de kjenner ikke Jehovas tanker,
de forstår ikke hans hensikt.
For han skal samle dem som bunter av nyhøstet korn til treskeplassen.
13 Reis deg og tresk, du Sions datter.+
For jeg skal forvandle dine horn* til jern,
og jeg skal forvandle dine klover til kobber,
og du skal knuse mange folkeslag.+
Du skal vie deres uærlige fortjeneste til Jehova
og deres rikdommer til hele jordens sanne Herre.»+
5 «Nå risper du deg selv opp,
du datter som blir angrepet.
Fienden har beleiret oss.+
Med stokk slår de Israels dommer på kinnet.+
2 Og du, Betlehem Efrạta,+
som er for liten til å regnes blant Judas tusener,*
fra deg vil jeg la den som skal være hersker i Israel, komme.+
Han har sin opprinnelse i gammel tid, i en fjern fortids dager.
3 De skal bli overgitt,
helt til den tiden da hun som skal føde, har født.
Og resten av hans brødre skal vende tilbake til Israels folk.
4 Han skal reise seg og være hyrde med styrke fra Jehova,+
i sin Gud Jehovas opphøyde navn.
5 Og han skal bringe fred.+
Hvis Assyria invaderer landet vårt og tråkker på festningstårnene våre,+
skal vi stille opp sju hyrder mot dem, ja åtte mennesker som skal være fyrster.*
Og han skal redde oss fra Assyria+
når de invaderer landet vårt og tråkker på området vårt.
7 De som er igjen av Jakob, skal midt iblant mange folk
være som dugg fra Jehova
og regn på planter,
som ikke er avhengig av noe menneske
og ikke trenger å vente på menneskene.
8 De som er igjen av Jakob, skal blant nasjonene,
midt iblant mange folk,
være som en løve blant skogens dyr,
som en ungløve* blant saueflokker.
Den angriper og river i stykker der den farer fram,
og det er ingen som redder.
9 Din hånd skal være løftet i triumf over motstanderne dine,
og alle fiendene dine skal bli utryddet.»
10 «Den dagen», sier Jehova,
«skal jeg gjøre ende på hestene dine og ødelegge vognene dine.
11 Jeg skal ødelegge byene i landet ditt
og rive ned alle festningene.
12 Jeg skal gjøre slutt på trolldommen du driver med,*
og det skal ikke lenger finnes noen hos deg som praktiserer magi.+
13 Jeg skal ødelegge gudebildene dine og de hellige støttene,
og du kommer ikke lenger til å bøye deg for det du selv har laget.+
15 I vrede og harme skal jeg ta hevn
over de nasjonene som ikke har adlydt meg.»
6 Hør hva Jehova sier.
Reis deg og legg din sak fram for fjellene,
og måtte høydene høre din røst.+
2 Lytt til Jehovas rettssak, dere fjell,
dere jordens faste grunnvoller,+
for Jehova har en rettssak med sitt folk.
Det er mot Israel han kommer til å argumentere:+
3 «Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg?
Hvordan har jeg trettet deg ut?+
Nå kan du vitne mot meg.
Jeg sendte Moses, Aron og Mirjam+ foran deg.
5 Mitt folk, jeg ber deg, husk hva Balak, kongen i Moab, planla,+
og hva Bịleam, Beors sønn, svarte ham+
– det som skjedde på veien fra Sjittim+ til Gilgal+ –
så du kan forstå Jehovas rettferdige gjerninger.»
6 Med hva skal jeg komme fram for Jehova?
Med hva skal jeg bøye meg for Gud i det høye?
Skal jeg komme fram for ham med brennofre,
med årsgamle kalver?+
7 Bryr Jehova seg om tusener av værer,
titusener av oljebekker?+
8 Han har fortalt deg, du menneske, hva som er godt.
Og hva krever* Jehova av deg?
9 Jehova roper til byen.
De som har praktisk visdom, vil frykte ditt navn.
Hør lyden av stokken, og tenk over hvem som har fastsatt straffen.+
10 Finnes det fortsatt skatter vunnet ved ondskap i den ondes hus
og et snaut efa-mål,* som er avskyelig?
12 For de rike mennene i byen er fulle av vold,
og innbyggerne lyver,+
de har en svikefull tunge i munnen.+
13 «Derfor skal jeg slå deg så du blir skadet,+
legge deg øde på grunn av dine synder.
14 Du skal spise, men ikke bli mett,
tom skal du føle deg.+
Det du gjemmer unna, kommer du ikke til å redde,
og det du klarer å redde, skal jeg overgi til sverdet.
15 Du skal så, men ikke høste.
Du skal tråkke oliven, men ikke bruke oljen,
og du skal presse druer, men ikke drikke vin.+
16 For du følger Omris forskrifter og alt det Akabs hus har gjort,+
og du vandrer etter deres råd.
Derfor skal jeg gjøre deg til noe som fyller folk med skrekk,
og gjøre innbyggerne i byen til noe man plystrer hånlig av.+
Og folkenes forakt må du bære.»+
7 Stakkars meg! Jeg er lik en
som ikke finner noen drueklase å spise,
ingen tidligfiken som jeg har lyst på,
når sommerfrukten er høstet inn
og ettersankingen av druene er over.
2 Den lojale er forsvunnet* fra jorden.
Blant menneskene finnes det ingen som er rettskaffen.+
Alle ligger på lur etter blod.+
Hver og en vil fange sin egen bror i garnet.
3 Deres hender er dyktige til å gjøre det som er ondt.+
Fyrsten kommer med krav,
dommeren forlanger betaling,+
og stormannen sier hva han vil ha,+
ja, sammen legger de onde planer.*
4 Den beste av dem er som en tornebusk,
den ærligste av dem er verre enn en tornehekk.
Den dagen dine vaktmenn har talt om, da du skal stå til regnskap, kommer.+
Da vil de bli grepet av panikk.+
5 Tro ikke på en venn,
stol ikke på en som står deg nær.+
Pass på hva du sier til den som ligger i armene dine.
6 For en sønn forakter sin far,
en datter setter seg opp mot sin mor,+
og en svigerdatter er imot sin svigermor.+
En mann har fiender i sin egen familie.*+
7 Men jeg skal speide etter Jehova.+
Jeg vil vente tålmodig* på min Gud, min Frelser.+
Min Gud vil høre meg.+
8 Gled deg ikke over meg, du min fiende.*
Selv om jeg har falt, reiser jeg meg.
Selv om jeg bor i mørket, er Jehova mitt lys.
9 Jehovas harme skal jeg bære
– for jeg har syndet mot ham+ –
til han fører min sak og sørger for rettferdighet for meg.
Han skal føre meg ut i lyset,
jeg skal få se hans rettferdighet.
10 Og min fiende skal se det,
og skam skal dekke henne som sa til meg:
«Hvor er Jehova din Gud?»+
Mine øyne skal se på henne.
Nå skal hun bli trampet ned som søle i gatene.
11 Det kommer en dag da steinmurene dine skal bygges opp.
Den dagen skal grensene utvides.*
12 Den dagen skal de komme til deg
helt fra Assyria og fra byene i Egypt,
fra Egypt og helt til Elven,*
fra hav til hav og fra fjell til fjell.+
13 Og landet skal bli øde på grunn av innbyggerne,
på grunn av det de har gjort.*
14 Vokt ditt folk med staven din, den saueflokken som er din eiendom,*+
den som bodde for seg selv i en skog – midt i en frukthage.
La dem beite i Basjan og Gịlead+ som i gamle dager.
15 «Som den gangen dere dro ut av Egypt,
skal jeg la dere se store ting.+
16 Nasjoner skal se det og skamme seg, enda så mektige de er.+
De skal legge hånden over munnen,
ørene deres skal bli døve.
17 De skal slikke støv som slanger.+
Lik jordens krypdyr skal de komme skjelvende ut fra sine tilfluktssteder.
Til Jehova vår Gud skal de komme i frykt,
og de vil være redde for deg.»+
18 Hvem er en Gud som deg?
Du tilgir synd og overser overtredelse+ hos dem som er igjen av ditt folk.*+
Du holder ikke fast ved din vrede for evig,
for du gleder deg over å vise lojal kjærlighet.+
19 Du skal igjen vise oss barmhjertighet,+ du skal seire over* våre overtredelser.
Du skal kaste alle syndene våre i havets dyp.+
20 Du skal vise trofasthet mot Jakob,
lojal kjærlighet mot Abraham,
slik du sverget overfor forfedrene våre i gamle dager.+
Kortform av Mikael (som betyr «hvem er lik Gud?») eller Mikaja (som betyr «hvem er lik Jehova?»).
El.: «lavslettene».
El.: «hele hennes prostitusjonslønn».
El.: «Afras hus».
Bokst.: «du kvinne».
Bokst.: «Hun».
Bokst.: «Hun».
Bokst.: «du kvinne».
Se Ordforklaringer: «Datter».
Muligens Sions datter.
El.: «Fordriveren».
Bokst.: «du kvinne».
El.: «ørn».
Bokst.: «som dere ikke kan fri deres nakker fra».
El.: «sammen med».
El.: «en gryte med vid åpning».
Bokst.: «mens de biter med tennene».
Bokst.: «helliger».
El.: «munnen».
Bokst.: «Hennes hoder».
El.: «sølv».
El.: «hevder de at de støtter seg».
El.: «og tempelfjellet».
El.: «I dagenes siste del».
El.: «undervisning».
El.: «rette på».
El.: «bo».
Bokst.: «Jehovas munn».
Bokst.: «henne».
Bokst.: «henne».
El.: «tidligere».
Se Ordforklaringer.
El.: «klaner».
El.: «ledere».
Bokst.: «gjete».
El.: «ungløve med manke».
Bokst.: «fra din hånd».
Se Ordforklaringer.
El.: «min kropps frukt».
El.: «krever ... til gjengjeld».
El.: «er rettferdig; er hederlig».
El.: «viser lojal og omsorgsfull kjærlighet». Bokst.: «elsker lojal kjærlighet».
Se Tillegg B14.
El.: «være uskyldig».
El.: «utryddet».
Bokst.: «de fletter det sammen».
El.: «husstand».
El.: «være innstilt på å vente».
På hebraisk er ordet for «fiende» et hunkjønnsord.
El. muligens: «forskriften være langt borte».
Dvs. Eufrat.
Bokst.: «frukten av deres gjerninger».
El.: «arv».
Bokst.: «din arv».
El.: «trå ned; nedkjempe».