HABAKKUK
1 Et budskap som profeten Habạkkuk* fikk i et syn:
2 Hvor lenge, Jehova, skal jeg rope om hjelp uten at du hører?+
Hvor lenge skal jeg be om hjelp på grunn av vold uten at du griper inn?*+
3 Hvorfor lar du meg se ondskap?
Og hvorfor tillater du undertrykkelse?
Hvorfor er det ødeleggelse og vold foran meg?
Og hvorfor er det så mange stridigheter og konflikter?
4 Loven er uten kraft,
og rettferdigheten blir aldri håndhevet.
De onde omringer den rettferdige,
derfor blir retten forvrengt.+
5 «Se på nasjonene, se dere om!
Stirr forbløffet og bli overrasket!
For det skal skje noe i deres dager
som dere ikke kommer til å tro selv om det blir fortalt dere.+
6 For jeg reiser opp kaldeerne,+
den hensynsløse og voldsomme nasjonen.
De raser fram over store avstander på jorden
for å ta i eie hus som ikke er deres.+
7 De er skremmende og fryktelige.
De fastsetter sin egen rett og myndighet.*+
8 Hestene deres er raskere enn leoparder,
og de er villere enn ulver om natten.+
Krigshestene deres galopperer av sted,
hestene deres kommer langt bortefra.
De stuper ned som ørnen på jakt etter bytte.+
9 Alle er bestemt på å bruke vold.+
Forent drar de fram som østavinden,+
og de samler fanger som sand.
10 De gjør narr av konger
og ler av høye embetsmenn.+
De ler av alle festninger,+
de dynger opp jord til en rampe og inntar dem.
11 Så farer de fram som vinden og drar videre,
men de pådrar seg skyld,+
12 Er du ikke fra evigheten, Jehova?+
Min Gud, min Hellige, du dør aldri.*+
Jehova, du har satt dem til å fullbyrde dom.
Min Klippe,+ du har utnevnt dem til å straffe.*+
13 Øynene dine er for rene til å se på det som er ondt,
og du tolererer ikke ondskap.+
Så hvorfor tolererer du forræderne+
og er taus når en som er ond, oppsluker en som er mer rettferdig enn ham selv?+
14 Hvorfor lar du menneskene bli som fiskene i havet,
som kryp som ikke har noen hersker?
15 Alle disse drar han* opp med fiskekrok.
Han fanger dem i slepenoten sin,
og han samler dem i fiskegarnet.
Derfor gleder han seg stort.+
16 Derfor ofrer han til slepenoten sin
og bringer ofre* til fiskegarnet.
For på grunn av dem er hans måltider gode og fete*
og hans mat utsøkt.
17 Skal han få fortsette å tømme slepenoten?*
Skal han få fortsette å slakte ned nasjoner uten medfølelse?+
Jeg skal holde vakt for å se hva han vil si gjennom meg,
og hva jeg skal svare når jeg blir irettesatt.
2 Da svarte Jehova meg:
3 For synet handler om noe som vil skje til en fastsatt tid.
Det jager mot sin oppfyllelse* og skal ikke slå feil.*
Selv om det skulle drøye,* så fortsett å vente* på det!+
For det kommer med sikkerhet til å gå i oppfyllelse.
Det vil ikke være forsinket!
4 Se på den stolte,*
det er ingen rettskaffenhet i ham.
Men den rettferdige skal leve på grunn av sin trofasthet.*+
5 Ja, fordi vinen er forrædersk,
vil den overlegne ikke nå sitt mål.
Han fortsetter å samle alle nasjonene hos seg
og å føre alle folkene til seg.+
6 Skal ikke alle disse komme med ordspråk, hentydninger og gåter mot ham?+
De skal si:
‘Ve ham som skaffer seg mye som ikke er hans eget,
og som bare gjør gjelden sin større!
Hvor lenge?
7 Kommer ikke långiverne dine plutselig til å reise seg?
De skal våkne og riste deg voldsomt,
og de kommer til å plyndre deg.+
8 Fordi du har plyndret mange nasjoner,
skal alle som er igjen av folkene, plyndre deg,+
for du har utøst menneskeblod
og brukt vold mot jorden,
mot byene og alle som bor i dem.+
9 Ve den som skaffer seg fortjeneste til sitt hus på en uærlig måte
og bygger sitt rede på høyden
for å slippe unna ulykkens grep!
10 Dine planer fører til skam over ditt hus.
Ved å utslette mange folk synder du mot deg selv.+
11 For en stein skal rope fra muren,
og fra treverket skal en bjelke svare den.
12 Ve den som bygger en by med blod,
og som grunnlegger den med urettferdighet!
13 Er det ikke hærstyrkenes Jehova som får folkeslag til å arbeide hardt for det som brennes opp i ilden,
og som får nasjoner til å slite seg ut til ingen nytte?+
14 For jorden skal være fylt med kunnskapen om Jehovas herlighet,
slik vannet dekker havets bunn.+
15 Ve den som gir kameratene sine noe å drikke,
som blander i harme og vrede og gjør dem beruset
for å se dem nakne!
16 Du skal bli mettet med vanære i stedet for ære.
Drikk, du også, og vis alle at du er uomskåret.*
Begeret i Jehovas høyre hånd vil komme rundt til deg,+
og skam skal dekke over din ære.
17 For din vold mot Libanon skal dekke deg,
og den ødeleggelsen som skremte dyrene, skal komme over deg.
18 Til hvilken nytte er et gudebilde*
som en håndverker har laget?
Og er en metallstatue,* en løgnens lærer, til noen nytte,
selv om han som har laget den, setter sin lit til den?
Han lager verdiløse guder som er stumme!+
19 Ve den som sier til et trestykke: «Våkn opp!»,
eller til en stum stein: «Våkn opp! Undervis oss!»
20 Men Jehova er i sitt hellige tempel.+
Vær stille for ham, hele jorden!’»+
3 Profeten Habạkkuks bønn, som sørgesanger:*
2 Jehova, jeg har hørt budskapet om deg.
Jeg er fylt av ærefrykt, Jehova, på grunn av dine gjerninger.
Utfør dem på nytt når tiden er inne!*
Gjør dem kjent når tiden er inne.*
Måtte du huske å vise barmhjertighet når du forårsaker uro.+
Hans majestetiske storhet dekket himmelen.+
Jorden ble fylt med lovprisning av ham.
4 Glansen fra ham var som dagslyset.+
To lysstråler gikk ut fra hans hånd,
der hans styrke var skjult.
5 Foran ham gikk det pest,+
og brennende feber fulgte i hans fotspor.
6 Han sto stille og ristet jorden.+
Med et blikk fikk han nasjoner til å skjelve.+
De evige fjell ble knust,
og de gamle høyder sank sammen.+
Fortidens stier tilhører ham.
7 Jeg så uro i Kusjans telt.
Teltdukene i Midjan skalv.+
8 Er det mot elvene, Jehova,
er det mot elvene din harme flammer opp?
Eller er din vrede rettet mot havet?+
9 Din bue er tatt fram og er klar.
Stavene* har fått et oppdrag ved en ed.* (Sela)
Du kløvde jorden med elver.
10 Fjellene vred seg i smerte ved synet av deg.+
Styrtregnet fosset ned.
Dypet buldret kraftig.+
Det løftet hendene mot det høye.
11 Sol og måne sto stille i sin opphøyde bolig.+
Som lyset fór dine piler ut.+
Ditt lynende spyd strålte.
12 Du dro fram over jorden i harme.
I vrede tråkket du ned* nasjonene.
13 Du dro ut for å redde ditt folk, for å redde din salvede.
Du knuste lederen* for den ondes hus.
Det ble blottlagt fra grunnvollen til taket.* (Sela)
De jublet over å angripe en hjelpeløs fra sitt skjulested.
15 Gjennom havet dro du med dine hester,
gjennom de store, brusende vannmassene.
16 Jeg hørte det, og jeg skalv i mitt indre,*
og leppene dirret ved lyden.
Knoklene mine begynte å råtne,+
bena ristet under meg.
Men jeg venter rolig på at trengselens dag skal komme,+
for den kommer over det folket som angriper oss.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer
og det ikke er frukt på vinrankene,
selv om olivenhøsten slår feil
og åkrene* ikke gir mat,
selv om småfeet er borte fra innhegningen
og det ikke finnes storfe i fjøset,
18 vil jeg likevel juble på grunn av Jehova.
Jeg vil glede meg på grunn av min Gud, min Frelser.+
19 Den Suverene Herre Jehova er min styrke.+
Han skal gjøre mine føtter lette som hjortens
og la meg ferdes på høydene.+
Til dirigenten. Med mine strengeinstrumenter.
Betyr muligens «varm omfavnelse».
El.: «frelser».
El.: «verdighet».
El. muligens: «for deres styrke er deres gud».
El. muligens: «vi skal ikke dø».
El.: «irettesette».
Dvs. den kaldeiske fienden.
El.: «offerrøyk».
Bokst.: «hans andel rik på olje».
El. muligens: «å dra sverdet».
El.: «vollen».
El.: «den som leser høyt fra det, kan gjøre det flytende».
Bokst.: «ende».
Bokst.: «det lyver ikke».
El.: «ser ut til å drøye».
El.: «vent ivrig».
El.: «Se! Hans sjel er oppblåst».
El. muligens: «tro».
El.: «sjel».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
El. muligens: «og sjangle».
El.: «en utskåret figur».
El.: «støpt statue».
El.: «klagesanger».
El. muligens: «i vår tid». Bokst.: «i årenes midte».
El. muligens: «i vår tid». Bokst.: «i årenes midte».
Se Ordforklaringer.
El.: «frelse».
El. muligens: «Pilene».
El. muligens: «Stammene har sverget sine eder.»
Bokst.: «tresket du».
Bokst.: «hodet».
Bokst.: «halsen».
Bokst.: «hans staver».
Bokst.: «meg», her brukt kollektivt.
Bokst.: «min mage skalv».
El.: «terrassene».