SAKARJA

1 I den åttende måneden i Dareios’ andre regjeringsår+ kom Jehovas ord til profeten Sakạrja,*+ sønn av Berẹkja, sønn av Iddo: 2 «Jehova ble svært harm på deres fedre.+

3 Si til folket: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «‘Vend tilbake til meg’, sier hærstyrkenes Jehova, ‘så skal jeg vende tilbake til dere’,+ sier hærstyrkenes Jehova.»’

4 ‘Bli ikke lik deres fedre. De tidligere profetene kunngjorde for dem: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Vend om fra deres onde veier og deres onde gjerninger.’»’+

‘Men de lyttet ikke, og de brydde seg ikke om meg’,+ sier Jehova.

5 ‘Hvor er deres fedre nå? Og levde profetene evig? 6 Men de ordene og påbudene som jeg ga mine tjenere, profetene, innhentet ikke de deres fedre?’+ Da vendte de tilbake til meg og sa: ‘Hærstyrkenes Jehova har gjengjeldt oss etter våre veier og våre gjerninger, slik han hadde bestemt seg for å gjøre.’»+

7 På den 24. dagen i den ellevte måneden, det vil si måneden sjebat,* i Dareios’ andre regjeringsår,+ kom Jehovas ord til profeten Sakạrja, sønn av Berẹkja, sønn av Iddo. 8 «Jeg fikk et syn om natten. Jeg så en mann som red på en rød hest, og han stanset blant myrtetrærne i fjellkløften. Bak ham var det røde, rødbrune og hvite hester.»

9 Da spurte jeg: «Hvem er disse rytterne, herre?»

Engelen som talte med meg, svarte: «Jeg skal vise deg hvem de er.»

10 Så sa mannen som sto stille blant myrtetrærne: «Dette er de som Jehova har sendt ut for å dra omkring på jorden.» 11 Og de sa til Jehovas engel, som sto blant myrtetrærne: «Vi har dratt omkring på jorden, og hele jorden er stille og har ro.»+

12 Da sa Jehovas engel: «Hærstyrkenes Jehova, hvor lenge skal du la være å vise barmhjertighet mot Jerusalem og byene i Juda,+ som du har vært harm på i disse 70 årene?»+

13 Jehova svarte engelen som talte med meg, med vennlige og trøstende ord. 14 Og engelen som talte med meg, sa til meg: «Rop ut: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «Med brennende iver beskytter jeg Jerusalem og Sion.+ 15 Jeg er svært harm på de sorgløse nasjonene.+ For jeg var bare litt harm,+ men de gikk altfor langt og gjorde ulykken verre.»’+

16 Derfor sier Jehova: ‘«Jeg skal vende tilbake til Jerusalem med barmhjertighet,+ og mitt hus skal bygges der»,+ sier hærstyrkenes Jehova. «Og en målesnor skal strekkes ut over Jerusalem.»’+

17 Rop ut enda en gang: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «Mine byer skal igjen flyte over av det som er godt, og Jehova skal igjen trøste Sion+ og igjen utvelge Jerusalem.»’»+

18 Da løftet jeg blikket og så fire horn.+ 19 Jeg spurte engelen som talte med meg: «Hva er dette?» Han svarte: «Dette er de hornene* som spredte Juda,+ Israel+ og Jerusalem.»+

20 Så viste Jehova meg fire håndverkere. 21 Jeg spurte: «Hva er det disse kommer for å gjøre?»

Han sa: «Hornene er de som spredte Juda i så stor grad at ingen kunne løfte hodet. Disse andre skal komme for å skremme dem, for å brekke hornene på de nasjonene som løftet horn mot Juda for å spre folket.»

2 Så løftet jeg blikket og så en mann med en målesnor+ i hånden. 2 Jeg spurte: «Hvor skal du?»

Han svarte: «Jeg skal gå og måle Jerusalem, for å se hvor bred og hvor lang byen er.»+

3 Engelen som talte med meg, gikk så bort, og en annen engel kom for å møte ham. 4 Han sa til ham: «Løp bort og si til den unge mannen: ‘«Jerusalem skal være som en åpen by uten murer,+ for så mange mennesker og husdyr skal det bli der.+ 5 Og jeg skal bli en ildmur rundt hele byen»,+ sier Jehova, «og jeg skal fylle byen med min herlighet.»’»+

6 «Kom! Kom! Flykt fra landet i nord!»+ sier Jehova.

«For jeg har spredt dere for himmelens fire vinder»,+ sier Jehova.

7 «Kom, Sion! Redd deg unna, du som bor hos Babylons datter.*+ 8 For dette er hva hærstyrkenes Jehova sier, han som etter å ha blitt æret* har sendt meg til de nasjonene som plyndret dere:+ ‘Den som rører dere, rører ved pupillen i mitt øye.*+ 9 For nå skal jeg løfte hånden mot dem, og de skal bli til bytte for sine egne slaver.’+ Og dere skal innse at det er hærstyrkenes Jehova som har sendt meg.

10 Rop av glede, Sions datter,+ for jeg kommer,+ og jeg skal bo hos deg»,+ sier Jehova. 11 «Mange nasjoner skal slutte seg til Jehova den dagen,+ og de skal bli mitt folk, og jeg skal bo hos deg.» Og du skal innse at det er hærstyrkenes Jehova som har sendt meg til deg. 12 Jehova skal ta Juda i eie som sin andel på den hellige grunn, og han skal igjen utvelge Jerusalem.+ 13 Vær stille framfor Jehova, alle mennesker, for han går til handling fra sin hellige bolig.

3 Deretter viste han meg øverstepresten Josva,+ som sto foran Jehovas engel, og Satan+ sto til høyre for ham for å motarbeide ham. 2 Jehovas engel sa til Satan: «Måtte Jehova irettesette deg, Satan!+ Ja, måtte Jehova, som har utvalgt Jerusalem,+ irettesette deg! Er ikke denne mannen en brennende vedkubbe som er revet ut av ilden?»

3 Josva sto foran engelen i skitne klær. 4 Engelen sa til dem som sto foran ham: «Ta av ham de skitne klærne.» Så sa han til Josva: «Se, jeg har tatt din synd* bort fra deg, og du skal bli kledd i fine klær.»*+

5 Da sa jeg: «Sett en ren turban på hodet hans.»+ De satte så en ren turban på hodet hans og tok på ham klær. Og Jehovas engel sto like ved. 6 Jehovas engel sa til Josva: 7 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Hvis du vandrer på mine veier og utfører dine plikter overfor meg, skal du få tjene som dommer i mitt hus+ og ta hånd om* mine forgårder. Og jeg skal la deg ferdes fritt blant dem som står her.’

8 ‘Hør, øversteprest Josva, du og de prestene som sitter foran deg, for dere er et tegn. Jeg lar min tjener+ Spire*+ komme! 9 Se på den steinen jeg har lagt foran Josva! På denne ene steinen er det sju øyne, og jeg graverer en innskrift på den’, sier hærstyrkenes Jehova. ‘Og jeg skal ta bort dette landets skyld på én dag.’+

10 ‘Den dagen’, sier hærstyrkenes Jehova, ‘skal dere alle invitere hverandre til å komme inn under vinrankene og fikentrærne deres.’»+

4 Den engelen som hadde talt med meg, kom tilbake og vekket meg, slik man vekker en som sover. 2 Han spurte meg: «Hva ser du?»

Jeg svarte: «Jeg ser en lampestake av massivt gull+ med en skål oppå. Det er sju lamper på den,+ ja sju, og lampene, som er oppå den, har sju rør. 3 Ved siden av den står det to oliventrær,+ ett til høyre for skålen og ett til venstre.»

4 Så spurte jeg engelen som talte med meg: «Hva betyr dette, herre?» 5 Engelen som talte med meg, spurte da: «Vet du ikke hva dette betyr?»

Jeg svarte: «Nei, herre.»

6 Han sa til meg: «Dette er Jehovas ord til Serubạbel: ‘«Ikke ved militær styrke og ikke ved makt,+ men ved min ånd»,+ sier hærstyrkenes Jehova. 7 Hvem er du, du store fjell? Foran Serubạbel+ skal du bli til et sletteland.+ Og han skal føre fram sluttsteinen* mens det ropes: «Så praktfull! Så praktfull!»’»

8 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 9 «Serubạbel har med egne hender lagt grunnvollen til dette huset,+ og han skal med egne hender fullføre det.+ Og du skal innse at det er hærstyrkenes Jehova som har sendt meg til dere. 10 For hvem har foraktet den dagen det hele begynte i det små?*+ De skal glede seg og se loddsnoren* i Serubạbels hånd. De sju er Jehovas øyne, som farer over hele jorden.»+

11 Så spurte jeg ham: «Hva betyr de to oliventrærne til høyre og til venstre for lampestaken?»+ 12 Jeg spurte ham for andre gang: «Hva betyr kvistene* på de to oliventrærne som den gylne oljen kommer fra, den som renner gjennom de to gullrørene?»

13 Da spurte han meg: «Vet du ikke hva dette betyr?»

Jeg svarte: «Nei, herre.»

14 Han sa: «Dette er de to salvede som står ved siden av hele jordens Herre.»+

5 Jeg løftet blikket enda en gang og fikk se en flygende bokrull. 2 Han spurte meg: «Hva ser du?»

Jeg svarte: «Jeg ser en flygende bokrull, som er 20 alen* lang og 10 alen bred.»

3 Så sa han til meg: «Dette er den forbannelsen som går ut over hele jordens overflate. For alle som stjeler,+ som det er skrevet forbud mot på den ene siden, har sluppet straff, og alle som sverger en ed,+ som det er skrevet forbud mot på den andre siden, har sluppet straff. 4 ‘Jeg har sendt den ut’, sier hærstyrkenes Jehova, ‘og den skal komme inn i tyvens hus og inn i huset til den som sverger falskt i mitt navn. Den skal bli værende i huset og ødelegge det, både treverket og steinene.’»

5 Engelen som talte med meg, kom så fram og sa til meg: «Løft blikket og se hva som kommer.»

6 Da spurte jeg: «Hva er det?»

Han svarte: «Det er efa-målet* som kommer.» Han sa videre: «Slik ser disse menneskene ut på hele jorden.» 7 Og jeg så at det runde blylokket ble løftet av, og det satt en kvinne i efa-målet. 8 Han sa: «Dette er Ondskapen.» Så dyttet han henne ned i efa-målet igjen og skjøv blylokket over åpningen.

9 Da løftet jeg blikket og fikk se to kvinner som nærmet seg, og de kom flygende med vinden. De hadde vinger som en stork. Og de løftet efa-målet opp mellom jorden og himmelen. 10 Jeg spurte engelen som talte med meg: «Hvor skal de med efa-målet?»

11 Han svarte: «De skal til landet Sịnear*+ for å bygge et hus til henne. Og når det er ferdig, skal hun settes ned der på sin rette plass.»

6 Deretter løftet jeg blikket igjen og fikk se fire vogner som kom fram mellom to fjell, og fjellene var av kobber. 2 Den første vognen hadde røde hester og den andre vognen svarte hester.+ 3 Den tredje vognen hadde hvite hester og den fjerde vognen flekkete og skimlete hester.+

4 Jeg spurte engelen som talte med meg: «Hva betyr dette, herre?»

5 Engelen svarte: «Dette er himmelens fire ånder+ som drar ut etter at de har stilt seg opp foran hele jordens Herre.+ 6 Vognen med de svarte hestene drar ut til landet i nord,+ de hvite drar ut til landet bortenfor havet, og de flekkete drar ut til landet i sør. 7 Og de skimlete er ivrige etter å dra omkring på jorden.» Så sa han: «Gå, dra omkring på jorden.» Og de begynte å dra omkring på jorden.

8 Han ropte så til meg: «De som drar ut til landet i nord, har fått Jehovas ånd til å hvile i landet i nord.»

9 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 10 «Ta imot det som Heldai, Tobịja og Jedạja har tatt med fra folket i eksil. Den dagen skal du gå til huset til Josjịa, Sefạnjas sønn, sammen med disse som har kommet fra Babylon. 11 Du skal ta sølv og gull og lage en krone* og sette den på hodet til øverstepresten Josva,+ Jehọsadaks sønn. 12 Si til ham:

‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «Her er den mannen som heter Spire.*+ Han skal spire fram fra sitt sted, og han skal bygge Jehovas tempel.+ 13 Det er han som skal bygge Jehovas tempel, og det er han som skal få majestetisk storhet. Han skal sette seg på sin trone og herske, og han skal også være prest på sin trone,+ og det skal være harmoni mellom de to stillingene.* 14 Og kronen* skal bli i Jehovas tempel til minne om Helem, Tobịja, Jedạja+ og Hen, Sefạnjas sønn. 15 De som er langt borte, skal komme og være med på å bygge Jehovas tempel.» Og dere skal innse at hærstyrkenes Jehova har sendt meg til dere. Dette skal skje – hvis dere hører på Jehova deres Gud.’»

7 I kong Dareios’ fjerde regjeringsår kom Jehovas ord til Sakạrja.+ Det skjedde på den fjerde dagen i den niende måneden, det vil si måneden kislev.* 2 Folket i Betel sendte Sarẹser og Regem-Melek og mennene hans for å bønnfalle om Jehovas velvilje.* 3 De skulle spørre prestene i hærstyrkenes Jehovas hus* og profetene: «Skal vi* gråte i den femte måneden+ og avholde oss fra mat, slik vi har gjort i så mange år?»

4 Hærstyrkenes Jehovas ord kom til meg enda en gang: 5 «Si til hele folket i landet og til prestene: ‘Når dere fastet og holdt klage i den femte måneden og i den sjuende måneden+ i 70 år,+ var det da egentlig for meg dere fastet? 6 Og når dere spiste og drakk, var det ikke da for deres egen skyld dere spiste og drakk? 7 Burde dere ikke adlyde de ordene som Jehova kunngjorde gjennom de tidligere profetene,+ mens Jerusalem og de omkringliggende byene ennå var bebodd og hadde fred, og mens Negev og Sjefẹla ennå var bebodd?’»

8 Jehovas ord kom igjen til Sakạrja: 9 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Døm med sann rettferdighet,+ og vis hverandre lojal kjærlighet+ og barmhjertighet. 10 Dere skal ikke bedra enken eller det farløse* barnet,+ utlendingen+ eller den fattige,+ og dere skal ikke legge onde planer mot hverandre i hjertet.’+ 11 Men de nektet å lytte.+ De vendte trassig ryggen til,+ og de holdt for ørene for å slippe å høre.+ 12 De gjorde hjertet hardt som diamant*+ og nektet å adlyde loven* og de ordene hærstyrkenes Jehova sendte ved sin ånd gjennom de tidligere profetene.+ Derfor kom det stor harme fra hærstyrkenes Jehova.»+

13 «‘Akkurat som de ikke ville høre når jeg* ropte,+ ville jeg ikke høre når de ropte’,+ sier hærstyrkenes Jehova. 14 ‘Med en storm spredte jeg dem blant alle de nasjonene som de før ikke kjente,+ og landet ble liggende øde etter dem. Ingen dro gjennom det eller vendte tilbake til det,+ for de gjorde det herlige landet til et skremmende syn.’»

8 Hærstyrkenes Jehovas ord kom enda en gang: 2 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Med brennende iver skal jeg beskytte Sion,+ med stor vrede brenner jeg for byen.’»

3 «Dette er hva Jehova sier: ‘Jeg skal vende tilbake til Sion+ og bo i Jerusalem.+ Og Jerusalem skal kalles sannhetens* by,+ og hærstyrkenes Jehovas fjell skal kalles det hellige fjell.’»+

4 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Det skal igjen sitte gamle menn og kvinner på torgene i Jerusalem, alle med stav i hånden på grunn av sin høye alder.*+ 5 Og torgene i byen skal være fulle av gutter og jenter som leker.’»+

6 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Selv om det skulle se umulig ut for dem som er igjen av dette folket på den tiden, skulle det da se umulig ut for meg også?’ sier hærstyrkenes Jehova.»

7 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Jeg redder mitt folk fra landene i øst og i vest.*+ 8 Jeg skal hente dem, og de skal bo i Jerusalem.+ De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud+ i sannhet* og i rettferdighet.’»

9 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Gjør hendene sterke,*+ dere som nå hører disse ordene fra profetenes munn,+ de samme ordene som ble talt den dagen grunnvollen til hærstyrkenes Jehovas hus ble lagt så templet kunne bygges. 10 For før den tiden fikk verken mennesker eller dyr noen lønn.+ Og på grunn av fienden var det ikke trygt for noen å komme og gå, for jeg vendte alle mennesker mot hverandre.’

11 ‘Men nå skal jeg ikke være som i tidligere tider mot dem som er igjen av dette folket’,+ sier hærstyrkenes Jehova. 12 ‘For fredens såkorn skal bli sådd. Vinranken skal bære frukt og jorden gi avkastning,+ og himmelen skal gi dugg. Jeg skal la dem som er igjen av dette folket, få alt dette som en arv.+ 13 Og slik dere, Judas hus og Israels hus, ble nevnt i forbannelser blant nasjonene,+ skal dere bli en velsignelse,+ for jeg skal redde dere. Vær ikke redde!+ Gjør hendene sterke!’*+

14 For dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘«Slik jeg hadde bestemt meg for å føre ulykke over dere fordi forfedrene deres gjorde meg harm», sier hærstyrkenes Jehova, «og jeg ikke forandret mening,*+ 15 slik har jeg nå bestemt meg for å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus.+ Vær ikke redde!»’+

16 ‘Dette er det dere skal gjøre: Snakk sant med hverandre,+ og la dommene i byporten fremme sannhet og fred.+ 17 Legg ikke onde planer mot hverandre i hjertet,+ og elsk ikke å sverge falskt.+ For alt dette er noe jeg hater’,+ sier Jehova.»

18 Hærstyrkenes Jehovas ord kom til meg igjen: 19 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Fasten i den fjerde måneden,+ fasten i den femte måneden,+ fasten i den sjuende måneden+ og fasten i den tiende måneden+ kommer til å bli anledninger da Judas hus vil juble og fryde seg – glederike høytider.+ Så elsk sannhet og fred.’

20 Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Igjen skal det skje at folk og innbyggere fra mange byer skal komme. 21 De som bor i den ene byen, skal gå til dem i den andre og si: «Kom! La oss gå for å bønnfalle om Jehovas velvilje* og for å søke hærstyrkenes Jehova. Jeg skal også gå.»+ 22 Og mange folk og mektige nasjoner skal komme til Jerusalem for å søke hærstyrkenes Jehova+ og for å bønnfalle om Jehovas velvilje.’*

23 Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘På den tiden skal ti menn av alle språk blant nasjonene+ gripe tak, ja, de skal ta godt tak i kappen* til en jøde* og si: «Vi vil gå med dere,+ for vi har hørt at Gud er med dere.»’»+

9 Et budskap:

Byen skal bli fortært av ild.+

 5 Ạsjkalon skal se det og frykte.

 9 Gled deg stort, Sions datter.*

Rop i triumf, Jerusalems datter.

Se! Din konge kommer til deg.+

Krigsbuen skal fjernes.

Og han skal forkynne fred for nasjonene.+

12 Vend tilbake til borgen, dere fanger som har håp.+

Jeg kunngjør i dag:

‘Jeg skal lønne deg, kvinne, med en dobbel del.+

13 For jeg skal spenne* Juda som min bue.

For de skal være som edelstenene i en krone* som funkler over hans land.+

10 «Be Jehova om regn når vårregnet skal falle.

Derfor skal folket vandre omkring som sauer.

De skal lide nød, for de har ingen hyrde.

For jeg er Jehova deres Gud, og jeg skal svare dem.

Sammen med barna sine skal de livne til og vende tilbake.

Alle Nilens dyp skal tørke ut.

4 Dette er hva Jehova min Gud sier: ‘Vokt de sauene som skal slaktes.+ 5 De som kjøper dem, slakter dem+ uten å bli regnet for skyldige, og de som selger dem,+ sier: «Måtte Jehova bli lovprist, for jeg kommer til å bli rik.» Og gjeterne deres har ingen medfølelse med dem.’+

6 ‘For jeg skal ikke lenger vise medfølelse med innbyggerne i landet’, sier Jehova. ‘Men jeg vil la menneskene falle i hendene på hverandre og på sin konge. De skal knuse landet, og jeg skal ikke redde dem.’»

7 Jeg begynte å gjete den saueflokken som skulle slaktes,+ og det gjorde jeg for deres skyld, dere nødstilte i flokken. Jeg tok to staver og kalte den ene Velvilje og den andre Enhet,+ og jeg begynte å gjete flokken. 8 Og jeg avsatte tre gjetere på én måned, for jeg mistet tålmodigheten med dem, og de kunne heller ikke fordra meg. 9 Jeg sa: «Jeg kommer ikke til å gjete dere lenger. Den som holder på å dø, får dø, og den som er i ferd med å gå til grunne, får gå til grunne. Og de som er igjen, får spise kjøttet av hverandre.» 10 Så tok jeg min stav Velvilje+ og hogg den i stykker, og dermed brøt jeg den pakten jeg hadde inngått med hele folket. 11 Den ble altså brutt den dagen, og de nødstilte i flokken, de som betraktet meg, forsto at det var Jehovas ord.

12 Jeg sa til dem: «Hvis dere synes godt om det, så gi meg lønnen min. Men hvis ikke, så hold den tilbake.» Og de utbetalte* lønnen min, 30 sølvstykker.+

13 Da sa Jehova til meg: «Kast den inn i skattkammeret – den imponerende summen som de har verdsatt meg til.»+ Jeg tok derfor de 30 sølvstykkene og kastet dem inn i skattkammeret i Jehovas hus.+

14 Så hogg jeg i stykker den andre staven, Enhet,+ og dermed brøt jeg brorskapet mellom Juda og Israel.+

15 Og Jehova sa til meg: «Utstyr deg nå som en udugelig gjeter.+ 16 For jeg lar en gjeter stå fram i landet. Han kommer ikke til å ta seg av de sauene som holder på å dø.+ Han kommer ikke til å lete etter de unge, helbrede de skadede+ eller sørge for mat til de friske. I stedet skal han spise kjøttet av de fete sauene+ og rive klovene av dem.+

17 Ve min dårlige gjeter,+ som forlater flokken!+

Et sverd skal ramme hans arm og hans høyre øye.

12 Et budskap:

2 «Jeg gjør Jerusalem til et beger* som får alle folkene rundt omkring til å sjangle. Både Juda og Jerusalem skal bli beleiret.+ 3 Den dagen skal jeg gjøre Jerusalem til en tung* stein for alle folkene. Alle som løfter på den, kommer til å skade seg stygt.+ Og alle jordens nasjoner skal samle seg mot byen.+ 4 Den dagen», sier Jehova, «skal jeg slå alle hester med panikk og rytterne med galskap. Jeg skal la mine øyne våke over Judas hus, men jeg skal slå alle hester blant folkene med blindhet. 5 Og Judas sjeiker* skal si i sitt hjerte: ‘Jerusalems innbyggere er en styrke for meg på grunn av hærstyrkenes Jehova, deres Gud.’+ 6 Den dagen skal jeg gjøre Judas sjeiker til et fyrfat blant trær og til en brennende fakkel blant kornbånd.+ De skal fortære alle folkene rundt omkring, til høyre og til venstre.+ Og Jerusalems innbyggere skal igjen bo i sin egen by,* i Jerusalem.+

7 Jehova skal redde teltene i Juda først, for at ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere skal ha større herlighet* enn Juda. 8 Den dagen skal Jehova være et forsvar rundt Jerusalems innbyggere.+ Den dagen skal den som snubler* blant dem, være sterk som David, og Davids hus skal være mektig som Gud, mektig som Jehovas engel som går foran dem.+ 9 Og den dagen skal jeg utslette alle de nasjonene som kommer mot Jerusalem.+

10 Over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utøse velviljens og bønnens ånd. De skal ha blikket rettet mot ham som de har gjennomboret,+ og de skal sørge over ham, slik man sørger over sin eneste sønn. Og de skal gråte bittert over ham, slik man gråter over sin førstefødte sønn. 11 Den dagen skal sorgen i Jerusalem være stor, som sorgen i Hadadrịmmon på Megịddo-sletten.+ 12 Landet skal sørge, hver slekt for seg: Davids slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans+ slekt for seg og deres kvinner for seg, 13 Levis+ slekt for seg og deres kvinner for seg, sjime’ittenes+ slekt for seg og deres kvinner for seg 14 og alle de andre slektene, hver slekt for seg og deres kvinner for seg.

13 Den dagen skal det bli åpnet en brønn for Davids hus og for Jerusalems innbyggere, slik at de kan bli renset for synd og urenhet.+

2 Den dagen», sier hærstyrkenes Jehova, «skal jeg utslette avgudenes navn fra landet,+ og de skal ikke lenger bli husket. Jeg skal også fjerne profetene+ og urenhetens ånd fra landet. 3 Hvis en mann profeterer igjen, skal hans far og mor, som satte ham til verden, si til ham: ‘Du får ikke leve, for du har talt løgn i Jehovas navn.’ Og hans far og mor, som satte ham til verden, skal stikke ham ned fordi han har profetert.+

4 Den dagen skal hver profet skamme seg over sitt syn når han profeterer. Og han skal ikke ha på seg en profetkappe av dyrehår+ for å lure andre. 5 Han skal si: ‘Jeg er ikke profet. Jeg er en mann som dyrker jorden, for det var en som kjøpte meg som slave da jeg var ung.’ 6 Og hvis noen spør ham: ‘Hva slags sår er det du har mellom skuldrene?’,* skal han svare: ‘Det er sår som jeg har fått hjemme hos vennene mine.’»*

«Slå hyrden,+ og la hjorden* bli spredt.+

Og jeg skal vende min hånd mot de ubetydelige.»

Men en tredjedel skal bli igjen.

14 «Se, dagen kommer, en dag som tilhører Jehova, da byttet som er tatt fra deg,* skal bli fordelt i din midte. 2 Jeg skal samle alle nasjonene til krig mot Jerusalem, og byen kommer til å bli inntatt og husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halve byen skal bli ført i eksil, men resten av folket skal ikke bli ført bort fra byen.

3 Jehova skal dra ut og føre krig mot disse nasjonene,+ slik han kjemper når han fører krig.+ 4 Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget,+ som ligger øst for Jerusalem. Og Oljeberget skal revne i to, fra øst* til vest,* slik at det blir en meget stor dal der. Halvparten av fjellet skal flytte seg mot nord og halvparten mot sør. 5 Dere kommer til å flykte til dalen mellom mine fjell, for dalen mellom fjellene skal strekke seg helt til Asel. Dere vil bli nødt til å flykte, akkurat som dere flyktet på grunn av jordskjelvet på Juda-kongen Ussịas tid.+ Og Jehova min Gud skal komme, og alle de hellige skal være med ham.+

6 Den dagen skal det ikke være noe dyrebart lys+ – alt kommer til å stivne.* 7 Det skal bli en dag som er kjent som Jehovas dag.+ Det vil verken være dag eller natt, og ved kveldstid skal det være lyst. 8 Den dagen skal det renne levende vann+ ut fra Jerusalem,+ halvparten mot havet i øst*+ og halvparten mot havet i vest.*+ Slik skal det være både sommer og vinter. 9 Og Jehova skal være Konge over hele jorden.+ Den dagen skal Jehova være én+ og hans navn ett.+

10 Hele landet skal bli som Ạraba,+ fra Geba+ til Rimmon,+ sør for Jerusalem. Og Jerusalem skal reise seg på sitt sted og bli bebodd,+ fra Benjamin-porten+ helt til stedet der Den første porten var, helt til Hjørneporten, og fra Hạnanel-tårnet+ helt til kongens vinpresser.* 11 Og folk skal bo der, og byen skal aldri mer bli dømt til ødeleggelse.+ Jerusalem skal bo trygt.+

12 Dette er den plagen som Jehova skal la ramme alle de folkene som fører krig mot Jerusalem:+ Kjøttet vil råtne på dem mens de står på føttene, øynene vil råtne i øyehulene, og tungen vil råtne i munnen på dem.

13 Den dagen skal Jehova la det komme en stor forvirring blant dem. De kommer til å gripe tak i hverandre, og den ene skal løfte hånden mot* den andre.+ 14 Også Juda skal delta i krigen i Jerusalem. Og rikdommene til alle nasjonene rundt omkring skal bli samlet inn – store mengder gull og sølv og klær.+

15 En lignende plage skal også ramme hestene, muldyrene, kamelene, eslene og alle de andre dyrene som er i fiendenes leirer.

16 Alle som er igjen av de nasjonene som kommer mot Jerusalem, skal dra opp år etter år+ for å bøye seg for* Kongen, hærstyrkenes Jehova,+ og for å feire løvhyttehøytiden.+ 17 Men hvis noen av slektene på jorden ikke drar opp til Jerusalem for å bøye seg for Kongen, hærstyrkenes Jehova, skal det ikke falle regn over dem.+ 18 Hvis egypterne ikke drar opp og kommer inn i byen, skal de ikke få regn. De vil i stedet bli rammet av den plagen som Jehova sender over de nasjonene som ikke drar opp for å feire løvhyttehøytiden. 19 Dette blir straffen for Egypts synd og synden til alle de nasjonene som ikke drar opp for å feire løvhyttehøytiden.

20 Den dagen skal ordene ‘Hellighet tilhører Jehova!’+ stå skrevet på bjellene til hestene. Og grytene*+ i Jehovas hus skal være som skålene+ foran alteret. 21 Alle grytene* i Jerusalem og i Juda skal være hellige og tilhøre hærstyrkenes Jehova, og alle som ofrer, skal komme inn og bruke noen av dem til å koke kjøtt i. Den dagen skal det ikke lenger være en kanaaneer* i hærstyrkenes Jehovas hus.»+