DET GODE BUDSKAP IFØLGE MATTEUS

1 Boken med den historiske beretningen om* Jesus Kristus,* Davids sønn,+ Abrahams sønn:+

17 Alle generasjonene var altså: fra Abraham til David 14 generasjoner; fra David til bortføringen til Babylon 14 generasjoner; fra bortføringen til Babylon og til Kristus 14 generasjoner.

18 Dette var omstendighetene i forbindelse med at Jesus Kristus ble født: Moren hans, Maria, var forlovet med Josef, men før de begynte å leve sammen som ektepar, viste det seg at hun var gravid ved hellig ånd.*+ 19 Fordi mannen hennes, Josef, var rettferdig og ikke ønsket å føre offentlig skam over henne, ville han skille seg fra henne i hemmelighet.+ 20 Men etter at han hadde tenkt over dette, viste Jehovas* engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn, ikke vær redd for å ta din kone Maria hjem til deg, for hun er blitt gravid* ved hellig ånd.+ 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus,*+ for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»+ 22 Alt dette skjedde for at det Jehova* hadde sagt gjennom sin profet, skulle bli oppfylt: 23 «Jomfruen skal bli gravid og føde en sønn, og han skal få navnet Immạnuel»,+ som betyr: «Gud er med oss.»+

24 Josef våknet så opp av søvnen og gjorde som Jehovas* engel hadde sagt til ham. Han tok sin kone hjem til seg. 25 Men han hadde ikke seksuell omgang med henne før hun hadde født en sønn.+ Og han ga ham navnet Jesus.+

2 Etter at Jesus var blitt født i Betlehem+ i Judẹa, mens Herodes*+ var konge, kom det noen astrologer* fra Østen til Jerusalem. 2 De sa: «Hvor er han som er født til å være jødenes konge?+ For vi så stjernen hans da vi var i Østen, og vi har kommet for å bøye oss for ham i dyp respekt.» 3 Da kong Herodes hørte dette, ble både han og alle andre i Jerusalem svært urolige. 4 Han samlet da folkets overprester* og skriftlærde* og spurte dem hvor Kristus* skulle bli født. 5 De svarte ham: «I Betlehem+ i Judẹa. For slik er det skrevet gjennom profeten: 6 ‘Du, Betlehem i Judas land, er slett ikke en ubetydelig by for Judas ledere. For fra deg skal det komme en leder som skal være hyrde for mitt folk Israel.’»+

7 Da kalte Herodes astrologene til seg i hemmelighet og spurte dem nøye ut om når stjernen hadde vist seg. 8 Han ba dem dra til Betlehem og sa: «Gå og let grundig etter det lille barnet, og meld fra til meg når dere har funnet ham, slik at jeg også kan komme og bøye meg for ham i dyp respekt.» 9 Etter at de hadde hørt hva kongen sa, dro de av sted. Og den stjernen de hadde sett da de var i Østen,+ gikk foran dem til den stanset over det stedet der det lille barnet var. 10 Da de så at stjernen hadde stanset, ble de jublende glade. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria. Da falt de på kne og bøyde seg for ham i dyp respekt. De åpnet også skattkistene sine og tok fram gaver til ham – gull, røkelse* og myrra. 12 Men i en drøm+ fra Gud fikk de beskjed om å ikke vende tilbake til Herodes, og derfor dro de en annen vei tilbake til sitt land.

13 Etter at de hadde dratt, viste Jehovas* engel seg for Josef i en drøm+ og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og moren og flykt til Egypt, og bli der til jeg gir deg beskjed. For Herodes skal til å lete etter barnet for å drepe ham.» 14 Josef sto da opp, og samme natt tok han med seg barnet og moren og dro til Egypt. 15 Der ble han til Herodes døde. Slik ble det Jehova* hadde sagt gjennom sin profet, oppfylt: «Fra Egypt kalte jeg min sønn.»+

16 Herodes forsto nå at han var blitt lurt av astrologene. Han ble rasende og sendte ut folk som drepte alle gutter i Betlehem og området rundt som var to år eller yngre. Dette var i samsvar med den tiden han hadde fått vite av astrologene.+ 17 Da ble det som var sagt gjennom profeten Jeremia, oppfylt: 18 «En røst ble hørt i Rama, gråt og stor klage. Det var Rakel+ som gråt over barna sine, og hun ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer.»+

19 Da Herodes var død, viste Jehovas* engel seg i en drøm+ for Josef i Egypt 20 og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og moren og dra til Israel, for de som ville ta livet av barnet,* er døde.» 21 Han sto da opp og tok med seg barnet og moren og dro til Israel. 22 Men da han hørte at Arkelạus hadde etterfulgt sin far Herodes som konge i Judẹa, ble han redd for å dra dit. Da han dessuten fikk en advarsel fra Gud i en drøm,+ dro han til Galilẹa.+ 23 Og han bosatte seg i en by som heter Nạsaret.+ Slik kunne det som ble sagt gjennom profetene, bli oppfylt: «Han skal bli kalt en nasareer.»*+

3 Senere kom døperen Johannes+ og forkynte+ i Judẹa-ødemarken. 2 Han sa: «Dere må angre, for himmelens rike* er kommet nær.»+ 3 Det er om ham det er sagt gjennom profeten Jesaja:+ «En stemme roper i ødemarken: ‘Rydd Jehovas* vei! Gjør hans veier jevne.’»*+ 4 Johannes hadde klær av kamelhår og et lærbelte rundt livet,+ og han spiste gresshopper og vill honning.+ 5 Folk i Jerusalem og i hele Judẹa og i hele landet omkring Jordan-elven dro ut til ham.+ 6 De bekjente åpent sine synder og ble døpt* av ham i Jordan.+

7 Da han fikk se at mange av fariseerne og saddukeerne+ kom dit hvor han døpte, sa han til dem: «Hoggormyngel,+ hvem har sagt at dere kan flykte fra den kommende vreden?+ 8 Dere må i så fall bære frukt* som viser at dere angrer.* 9 Ikke tro at dere kan si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’+ For jeg sier dere at Gud kan gjøre disse steinene til Abrahams barn. 10 Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, skal hogges ned og kastes på ilden.+ 11 Jeg døper dere med vann fordi dere angrer,+ men han som kommer etter meg, er sterkere enn meg, og jeg er ikke engang verdig til å ta av ham sandalene.+ Han skal døpe dere med hellig ånd+ og med ild.+ 12 Han har kornspaden* i hånden, og han skal rense treskeplassen sin fullstendig og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med en ild+ som ikke kan slokkes.»

13 Så dro Jesus fra Galilẹa til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham.+ 14 Men Johannes protesterte og sa: «Det er jeg som trenger å bli døpt av deg, så hvorfor kommer du til meg?» 15 Jesus svarte: «La det nå skje. For det er passende at vi på den måten gjør alt som er rettferdig.»* Da gjorde Johannes som Jesus sa. 16 Etter at Jesus var blitt døpt, kom han straks opp av vannet. Da ble himmelen åpnet,+ og han* så Guds ånd dale ned som en due og komme over ham.*+ 17 Og en røst fra himmelen+ sa: «Dette er min Sønn,+ som jeg elsker og har godkjent.»+

4 Så førte ånden Jesus opp i ødemarken, der han ble fristet+ av Djevelen.+ 2 Etter at han hadde fastet i 40 dager og 40 netter, var han svært sulten. 3 Fristeren+ kom da og sa til ham: «Hvis du er en Guds sønn, så si til disse steinene at de skal bli til brød.» 4 Men han svarte: «Det står skrevet: ‘Mennesket skal ikke bare leve av brød, men av hvert ord som kommer fra Jehovas* munn.’»+

5 Så tok Djevelen ham med seg inn i den hellige by,+ og han stilte ham oppå tempelmuren*+ 6 og sa til ham: «Hvis du er en Guds sønn, så kast deg ned herfra, for det står skrevet: ‘Han skal gi sine engler en befaling om deg’, og: ‘De skal bære deg på hendene, så du ikke skal støte foten mot en stein.’»+ 7 Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: ‘Du skal ikke sette Jehova* din Gud på prøve.’»+

8 Djevelen tok ham også med seg til et veldig høyt fjell og viste ham alle rikene i verden og deres prakt.+ 9 Og han sa til ham: «Alt dette vil jeg gi deg hvis du faller på kne og tilber meg én gang.» 10 Da sa Jesus til ham: «Gå bort, Satan! For det står skrevet: ‘Det er Jehova* din Gud du skal tilbe,+ og det er bare ham du skal tjene.’»*+ 11 Da forlot Djevelen ham,+ og engler kom og begynte å støtte og hjelpe ham.+

12 Da Jesus hørte at Johannes var blitt arrestert,+ dro han til Galilẹa.+ 13 Senere forlot han Nạsaret og bosatte seg i Kapẹrnaum+ ved sjøen i Sẹbulons og Nạftalis områder, 14 for at det som ble sagt gjennom profeten Jesaja, skulle bli oppfylt: 15 «Sẹbulons land og Nạftalis land, langs veien mot havet,* på den andre siden av Jordan, nasjonenes Galilẹa! 16 Det folket som satt i mørke, så et stort lys, ja, et lys+ steg opp over dem som satt i dødsskyggens land.»+ 17 Fra da av begynte Jesus å forkynne og si: «Dere må angre, for himmelens rike er kommet nær.»+

18 Mens han gikk langs Galilẹa-sjøen, så han to brødre – Simon, som kalles Peter,+ og hans bror Andreas. De holdt på med å kaste et garn i sjøen, for de var fiskere.+ 19 Og han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»+ 20 Straks forlot de garnene og fulgte ham.+ 21 Da han gikk videre derfra, så han to andre som var brødre – Jakob, sønn av Sebedẹus, og hans bror Johannes.+ De satt i båten sammen med sin far Sebedẹus og reparerte garnene sine. Jesus ropte på dem,+ 22 og straks forlot de båten og faren sin og fulgte ham.

23 Så dro han rundt i hele Galilẹa+ og underviste i synagogene+ og forkynte det gode budskap om Riket. Og han helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket.+ 24 Ryktet om ham spredte seg i hele Syria, og de kom til ham med alle som led av forskjellige sykdommer og plager,+ med demonbesatte+ og lamme og folk som hadde epilepsi,+ og han helbredet dem. 25 Derfor fulgte store folkemengder ham – fra Galilẹa, Dekạpolis,* Jerusalem og Judẹa og fra den andre siden av Jordan.

5 Da han så folkemengden, gikk han et stykke opp i fjellet. Han satte seg ned, og disiplene hans kom til ham. 2 Så begynte han å undervise dem:

3 «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov,*+ for himmelens rike er deres.

4 Lykkelige er de som sørger, for de skal bli trøstet.+

5 Lykkelige er de ydmyke,*+ for de skal arve jorden.+

6 Lykkelige er de som hungrer og tørster+ etter rettferdighet, for de skal få det de lengter etter.*+

7 Lykkelige er de barmhjertige,*+ for de skal bli vist barmhjertighet.

8 Lykkelige er de som har et rent hjerte,+ for de skal se Gud.

9 Lykkelige er de som skaper fred,*+ for de skal bli kalt Guds barn.*

10 Lykkelige er de som er blitt forfulgt fordi de gjør det som er rett,+ for himmelens rike er deres.

11 Lykkelige er dere når folk håner dere+ og forfølger dere+ og kommer med alle slags onde løgner om dere for min skyld.+ 12 Fryd dere og vær jublende glade,+ for dere har en stor lønn+ i himmelen. Slik forfulgte de jo profetene før dere.+

13 Dere er jordens salt.+ Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da gjøres salt igjen? Det kan ikke brukes til noe annet enn å bli kastet ut+ der folk tråkker på det.

14 Dere er verdens lys.+ En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Når man tenner en oljelampe, setter man den ikke under en kurv,* men på lampestaken, slik at den skinner på alle i huset.+ 16 På samme måte skal dere la deres lys skinne for menneskene,+ så de kan se de gode gjerningene dere gjør,+ og gi ære til deres Far i himmelen.+

17 Ikke tro at jeg er kommet for å oppheve Loven eller Profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.+ 18 Jeg sier dere i sannhet:* Det er mer sannsynlig at himmel og jord forsvinner, enn at den minste bokstav eller en liten del av en bokstav forsvinner fra Loven før alt blir oppfylt.+ 19 Den som bryter et av de minste budene og lærer andre å gjøre det samme, skal derfor kalles minst i forbindelse med himmelens rike. Men den som holder dem og lærer andre dem, skal kalles stor i forbindelse med himmelens rike. 20 For jeg sier dere at hvis dere ikke er mer rettferdige enn de skriftlærde og fariseerne,+ skal dere slett ikke komme inn i himmelens rike.+

21 Dere har hørt at det ble sagt til dem som levde i gammel tid: ‘Du skal ikke myrde,+ og den som begår et mord, skal stå til regnskap overfor domstolen.’+ 22 Men jeg sier dere: Den som fortsetter å være sint+ på sin bror, skal stå til regnskap overfor domstolen. Den som kommer med en grov fornærmelse mot sin bror, skal stå til regnskap overfor den høyeste domstolen. Og den som sier: ‘Din udugelige tosk!’, risikerer å bli dømt til det brennende Gehẹnna.*+

23 Derfor, hvis du kommer med en offergave til alteret+ og du der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, 24 så la offergaven ligge der foran alteret. Gå først bort og slutt fred med din bror. Kom så tilbake og bær fram offergaven din.+

25 Hvis noen går til rettssak mot deg, så skynd deg å komme overens med ham mens du er på vei til domstolen sammen med ham. Ellers kan han overgi deg til dommeren, og dommeren kan overgi deg til rettsbetjenten, og du kan bli kastet i fengsel.+ 26 Jeg sier det som det er: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt gjelden til siste mynt.*

27 Dere har hørt at det er blitt sagt: ‘Du skal ikke være utro mot ektefellen din.’*+ 28 Men jeg sier dere at den som fortsetter å se på en kvinne+ med begjær, har allerede vært utro* med henne i sitt hjerte.+ 29 Hvis ditt høyre øye får deg til å snuble,* så riv det ut og kast det fra deg.+ For det er bedre for deg å miste en kroppsdel enn at hele kroppen din blir kastet i Gehẹnna.*+ 30 Og hvis din høyre hånd får deg til å snuble,* så hogg den av og kast den fra deg.+ For det er bedre for deg å miste en kroppsdel enn at hele kroppen din havner i Gehẹnna.*+

31 Det er dessuten blitt sagt: ‘Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne en skilsmisseattest.’+ 32 Men jeg sier dere at den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn seksuell umoral,* utsetter henne for å begå utroskap.* Og den som gifter seg med en skilt kvinne,* begår utroskap.*+

33 Dere har også hørt at det ble sagt til dem som levde i gammel tid: ‘Du skal ikke sverge uten å holde din ed,+ men du skal holde det du har lovt Jehova.’*+ 34 Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt,+ verken ved himmelen, for den er Guds trone, 35 eller ved jorden, for den er hans fotskammel,+ eller ved Jerusalem, for det er den store Konges by.+ 36 Du skal heller ikke sverge ved hodet ditt, for du kan ikke gjøre et eneste hår hvitt eller svart. 37 La rett og slett deres ja bety ja og deres nei bety nei.+ For det som er ut over dette, er fra den onde.+

38 Dere har hørt at det er blitt sagt: ‘Øye for øye og tann for tann.’+ 39 Men jeg sier dere: Ikke gå til motangrep på en som er ond. Hvis noen slår deg med åpen hånd på høyre kinn, så vend også det andre til.+ 40 Og hvis noen vil gå til rettssak mot deg for å ta kjortelen din, så la ham få kappen din også.+ 41 Og hvis en myndighetsperson tvinger deg til å gjøre tjeneste en mil,* så gå to mil med ham. 42 Gi til den som ber deg om noe, og ikke vend ryggen til den som vil låne* av deg.+

43 Dere har hørt at det er blitt sagt: ‘Du skal elske din neste*+ og hate din fiende.’ 44 Men jeg sier dere: Elsk* deres fiender+ og be for dem som forfølger dere,+ 45 så dere kan vise at dere er barn* av deres Far i himmelen.+ Han lar jo solen gå opp over både onde og gode og lar det regne over både rettferdige og urettferdige.+ 46 For hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn fortjener dere da?+ Gjør ikke også skatteoppkreverne det samme? 47 Og hvis dere bare hilser på deres brødre, gjør dere vel da noe spesielt? Gjør ikke også folk fra nasjonene* det samme? 48 Dere skal derfor være fullkomne,* slik som deres himmelske Far er fullkommen.+

6 Pass på at dere ikke gjør gode* gjerninger for øynene på folk for å bli lagt merke til av dem.+ I så fall får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. 2 Ikke blås i trompet når du skal gi gaver til de fattige,* slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Jeg sier dere i sannhet: De får hele sin lønn nå. 3 Men når du gir gaver til de fattige, skal du ikke la din venstre hånd vite hva den høyre gjør. 4 Gi slike gaver i det skjulte.* Da skal din Far, som ser på i det skjulte, lønne deg.+

5 Og når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne.+ De liker å stå og be i synagogene og på hjørnene av hovedgatene for at folk skal se dem.+ Jeg sier dere i sannhet: De får hele sin lønn nå. 6 Men når du ber, skal du gå inn i et rom der du kan være alene, og lukke døren. Så kan du be til din Far, som er i det skjulte.+ Da skal din Far, som ser på i det skjulte, lønne deg. 7 Når dere ber, skal dere ikke si det samme om og om igjen, slik folk fra nasjonene gjør. De tror at de vil bli bønnhørt fordi de bruker mange ord. 8 Ikke vær som dem. Dere har jo en Far som vet hva dere trenger,+ allerede før dere ber ham om det.

9 Slik skal dere da be:+

‘Vår Far i himmelen, la ditt navn+ bli helliget.*+ 10 La ditt rike*+ komme. La din vilje+ skje på jorden+ slik som i himmelen.* 11 Gi oss den maten* vi trenger i dag.+ 12 Tilgi oss våre synder,* slik vi har tilgitt dem som har syndet mot oss.*+ 13 Hjelp oss så vi ikke gir etter for fristelser,*+ og redd* oss fra den onde.’+

14 For hvis dere tilgir andre når de gjør noe galt, skal deres himmelske Far også tilgi dere.+ 15 Men hvis dere ikke tilgir andre, skal heller ikke deres Far tilgi dere når dere gjør noe galt.+

16 Når dere faster,+ skal dere slutte å gå rundt med et trist ansikt, slik hyklerne gjør. De gjør ansiktet stygt* for at folk skal se at de faster.+ Jeg sier dere i sannhet: De får hele sin lønn nå. 17 Men når du faster, skal du smøre hodet inn med olje og vaske ansiktet, 18 så ikke folk ser at du faster, men bare din Far, som er i det skjulte. Da skal din Far, som ser på i det skjulte, lønne deg.

19 Slutt med å samle dere skatter på jorden,+ der møll og rust ødelegger, og der tyver bryter seg inn og stjeler. 20 Samle dere i stedet skatter i himmelen,+ der verken møll eller rust ødelegger,+ og der tyver ikke bryter seg inn og stjeler. 21 For der din skatt er, der vil også ditt hjerte være.

22 Øyet er kroppens lampe.+ Hvis derfor øyet ditt er fokusert,* vil hele kroppen være fylt av lys. 23 Men hvis øyet ditt er misunnelig,*+ vil hele kroppen være fylt av mørke. Hvis det lyset som er i deg, egentlig er mørke, da er dette mørket virkelig stort!

24 Ingen kan være slave for to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre,+ eller så vil han holde seg til den ene og se ned på den andre. Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.+

25 Derfor sier jeg dere: Slutt med å bekymre+ dere for hva dere skal spise og drikke for å opprettholde livet, eller for hva dere skal ha på dere.+ Betyr ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?+ 26 Se oppmerksomt på himmelens fugler.+ De sår ikke og høster ikke og samler ikke i hus. Deres* himmelske Far gir dem mat likevel. Er ikke dere mer verdt enn dem? 27 Hvem av dere kan forlenge livet sitt med en eneste alen* ved å være bekymret?+ 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til hvordan liljene på marken vokser. De sliter ikke, og de spinner ingen tråd, 29 men jeg sier dere at ikke engang Salomo+ i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Når Gud på denne måten kler plantene på marken, som er her i dag og kastes i ovnen i morgen, vil han ikke da mye mer kle dere, dere med lite tro? 31 Vær derfor aldri bekymret+ og si: ‘Hva skal vi spise?’, eller: ‘Hva skal vi drikke?’, eller: ‘Hva skal vi ha på oss?’+ 32 Det er jo alt dette folk fra nasjonene ivrig jager etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette.

33 Sett* derfor alltid Guds rike og hans rettferdighet* først i livet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.+ 34 Vær derfor aldri bekymret for morgendagen,+ for den vil ha sine egne bekymringer. Hver dag har nok med sine egne problemer.

7 Slutt med å dømme,+ for at dere ikke skal bli dømt. 2 For på den måten dere dømmer andre, skal dere selv bli dømt,+ og slik dere behandler andre, skal dere selv bli behandlet.*+ 3 Hvorfor ser du da på flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget?+ 4 Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’, når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, så vil du se tydelig hvordan du kan ta flisen ut av din brors øye.

6 Ikke gi det som er hellig, til hunder, og ikke kast deres perler til svin.+ For de vil bare tråkke dem ned med føttene og snu seg rundt og angripe dere.

7 Fortsett å be, så skal dere få.+ Fortsett å lete, så skal dere finne. Fortsett å banke på, så skal det bli lukket opp for dere.+ 8 For den som ber, han får,+ og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for. 9 Hvem av dere vil vel gi sønnen sin en stein når han ber om brød? 10 Eller hvem vil gi ham en slange når han ber om en fisk? 11 Når altså dere, enda dere er onde,* gir barna deres gode gaver, hvor mye mer vil ikke da deres Far i himmelen gi gode ting+ til dem som ber ham!+

12 Derfor, alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.+ Det er i virkeligheten dette Loven og Profetene* går ut på.+

13 Gå inn gjennom den trange port.+ For vid er den porten og bred er den veien som fører til tilintetgjørelsen,* og det er mange som velger den.* 14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og det er få som finner den.+

15 Vær på vakt mot de falske profetene!+ De kommer til dere forkledd som sauer,+ men innvendig er de glupske ulver.+ 16 Dere skal kjenne dem på deres frukter. Man plukker vel ikke druer av tornebusker eller fikener av tistler?+ 17 Hvert godt tre bærer god frukt, mens hvert råttent tre bærer dårlig frukt.+ 18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et råttent tre kan ikke gi god frukt.+ 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.+ 20 Dere skal altså kjenne disse menneskene på deres frukter.+

21 Ikke alle som sier til meg: ‘Herre, Herre’, skal komme inn i himmelens rike, men bare de som gjør min himmelske Fars vilje.+ 22 Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre,+ har vi ikke profetert i ditt navn og drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?’+ 23 Da skal jeg si til dem: ‘Jeg har aldri kjent dere! Gå bort fra meg, dere som gjør det som er ondt!’*+

24 Derfor, den som hører det jeg nå har sagt, og gjør etter det, er lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell.+ 25 Regnet øste ned, det ble flom, og vinden blåste og slo mot huset, men det raste ikke sammen, for det var bygd på fjell. 26 Men den som hører det jeg nå har sagt, og ikke gjør etter det, er lik en ufornuftig mann som bygde huset sitt på sand.+ 27 Regnet øste ned, det ble flom, og vinden blåste og slo mot huset,+ og det raste sammen og ble fullstendig ødelagt.»

28 Da Jesus var ferdig med denne talen, var folkemengden svært forundret over den måten han underviste på,+ 29 for han underviste dem med myndighet+ og ikke som deres skriftlærde.

8 Jesus gikk så ned fra fjellet, og store folkemengder fulgte ham. 2 En som var spedalsk, kom bort og bøyde seg for ham i dyp respekt og sa: «Herre, hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.»*+ 3 Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Det vil jeg! Bli ren.»*+ Straks ble han helbredet for spedalskheten.+ 4 Jesus sa så til ham: «Pass på at du ikke forteller det til noen,+ men gå og vis deg for presten+ og bær fram den offergaven som Moseloven gir påbud om.+ Det skal være et bevis for dem.»*

5 Da han gikk inn i Kapẹrnaum, kom en offiser til ham og bønnfalt ham:+ 6 «Herre, tjeneren min ligger lam hjemme hos meg og har forferdelige plager.» 7 Jesus svarte: «Når jeg kommer dit, vil jeg helbrede ham.» 8 Offiseren sa: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men bare si et ord, så blir tjeneren min helbredet. 9 Jeg er jo selv underlagt andres myndighet, men jeg har også soldater under meg. Hvis jeg sier til en av dem: ‘Gå!’, så går han, og til en annen: ‘Kom!’, så kommer han, og til slaven min: ‘Gjør dette!’, så gjør han det.» 10 Da Jesus hørte dette, ble han forundret og sa til dem som fulgte ham: «Jeg sier dere i sannhet: Så stor tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.+ 11 Men jeg sier dere at mange fra øst og vest skal komme og legge seg til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelens rike,+ 12 mens Rikets sønner skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.»+ 13 Så sa Jesus til offiseren: «Gå hjem. Du har vist tro, og det skal skje slik som du har sagt.»+ I samme øyeblikk ble tjeneren helbredet.+

14 Da Jesus kom inn i Peters hus, så han at Peters svigermor+ lå til sengs og hadde feber.+ 15 Han rørte ved hånden hennes,+ og feberen forsvant. Så sto hun opp og begynte å stelle i stand for ham. 16 Da det ble kveld, kom folk til ham med mange demonbesatte. Han drev åndene ut med en kort befaling og helbredet alle som var syke, 17 for at det som ble sagt gjennom profeten Jesaja, skulle bli oppfylt: «Han tok bort våre sykdommer og bar våre lidelser.»+

18 Da Jesus så at det hadde samlet seg mange mennesker rundt ham, sa han til disiplene at de sammen skulle dra over til den andre siden av sjøen.+ 19 En skriftlærd kom da bort til ham og sa: «Lærer, jeg vil følge deg uansett hvor du går.»+ 20 Men Jesus sa til ham: «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted der han kan hvile sitt hode.»+ 21 En annen, en av disiplene, sa til ham: «Herre, la meg først få lov til å gå bort og begrave faren min.»+ 22 Jesus sa til ham: «Fortsett å følge meg, og la de døde begrave sine døde.»+

23 Så gikk han om bord i en båt, og disiplene ble med ham.+ 24 Ute på sjøen blåste det opp til storm, og bølgene skylte over båten, men han lå og sov.+ 25 Da kom de og vekket ham og sa: «Herre, redd oss, vi holder på å dø!» 26 Men han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere med lite tro?»+ Så reiste han seg og snakket strengt til vinden og sjøen, og det ble helt stille.+ 27 Mennene ble da forbløffet og sa: «Hva slags menneske er dette? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!»

28 Da han kom til den andre siden, til gadarẹnernes område, kom to demonbesatte mot ham. De kom fra gravene*+ og var så ville at ingen turte å gå forbi på den veien. 29 De skrek ut: «Hva har vi med deg å gjøre, Guds Sønn?+ Har du kommet hit for å pine oss+ før den fastsatte tiden?»+ 30 Et godt stykke unna gikk en stor flokk med griser på beite.+ 31 Og demonene begynte å bønnfalle ham: «Hvis du driver oss ut, så send oss inn i griseflokken.»+ 32 Han sa til dem: «Gå!» Da fór de ut av mennene og gikk inn i grisene, og hele flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen og døde. 33 Men gjeterne flyktet og dro inn i byen. Der fortalte de alt sammen, også det som hadde skjedd med de demonbesatte. 34 Hele byen kom nå ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham inntrengende om å dra bort fra området deres.+

9 Så gikk han om bord i båten, dro over til den andre siden og gikk inn i sin egen by.+ 2 Der kom de til ham med en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær ved godt mot, mitt barn! Dine synder er tilgitt.»+ 3 Noen av de skriftlærde sa da til seg selv: «Denne mannen snakker blasfemisk.» 4 Jesus visste hva de tenkte, og sa: «Hvorfor har dere onde tanker i hjertet?+ 5 Hva er lettest å si: ‘Dine synder er tilgitt’, eller: ‘Reis deg og gå’?+ 6 Men for at dere skal forstå at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder .⁠.⁠.» Så sa han til den lamme: «Reis deg, ta båren din og gå hjem.»+ 7 Og mannen reiste seg og gikk hjem. 8 Da folkemengden så dette, ble de grepet av frykt, og de æret Gud, som hadde gitt mennesker slik myndighet.

9 Jesus gikk videre derfra og fikk se en mann som satt på skattekontoret. Han het Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg.»* Da reiste han seg og fulgte ham.+ 10 Senere, mens Jesus spiste* hjemme hos Matteus, kom mange skatteoppkrevere og syndere og begynte å spise* sammen med ham og disiplene hans.+ 11 Da fariseerne så det, sa de til disiplene: «Hvorfor spiser læreren deres sammen med skatteoppkrevere og syndere?»+ 12 Han hørte det og sa: «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke.+ 13 Gå derfor og finn ut hva dette betyr: ‘Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.’+ For jeg er ikke kommet for å innby rettferdige, men syndere.»

14 Da kom Johannes’ disipler til ham og spurte: «Både vi og fariseerne pleier å faste. Hvorfor faster ikke dine disipler?»+ 15 Jesus svarte: «Brudgommens venner har vel ingen grunn til å sørge så lenge brudgommen+ er hos dem? Men det skal komme en tid da brudgommen skal bli tatt fra dem,+ og da skal de faste. 16 Ingen bruker et nytt tøystykke for å lappe et gammelt klesplagg. Et slikt tøystykke vil jo krympe, og riften vil bli verre.+ 17 Man fyller heller ikke ny vin i gamle vinsekker. Hvis noen gjør det, revner vinsekkene. Vinen renner ut, og vinsekkene blir ødelagt. Man fyller i stedet ny vin i nye vinsekker, slik at begge deler blir bevart.»

18 Mens han sa dette, kom en synagogeforstander fram til ham. Mannen bøyde seg for ham i dyp respekt og sa: «Nå er datteren min sikkert død, men kom og legg hånden din på henne, så blir hun levende igjen.»+

19 Da reiste Jesus seg, og både han og disiplene hans ble med mannen. 20 En kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år,+ nærmet seg nå bakfra og rørte ved frynsekanten på kappen hans,+ 21 for hun sa stadig til seg selv: «Hvis jeg bare rører ved kappen hans, blir jeg frisk.» 22 Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Ikke vær redd, min datter! Din tro har gjort deg frisk.»+ Og fra da av var kvinnen frisk.+

23 Da Jesus kom inn i huset til synagogeforstanderen og fikk se fløytespillerne og den støyende folkemengden,+ 24 sa han: «Gå ut herfra, for den lille jenta er ikke død – hun sover.»+ Da begynte de å le hånlig av ham. 25 Så snart folkemengden var blitt sendt ut, gikk han inn og tok hånden hennes,+ og hun reiste seg opp.+ 26 Ryktet om dette spredte seg naturligvis i hele området.

27 Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde menn+ etter ham, og de ropte: «Ha barmhjertighet med oss, Davids Sønn!» 28 Etter at Jesus hadde gått inn i et hus, kom de blinde til ham, og han spurte dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?»+ De svarte ham: «Ja, Herre.» 29 Da rørte han ved øynene deres+ og sa: «Det skal skje i samsvar med deres tro.» 30 Da ble øynene deres åpnet. Og Jesus ga dem streng beskjed: «Pass på at ingen får vite det.»+ 31 Men de gikk ut og fortalte om ham i hele området.

32 Da de var i ferd med å gå, kom noen til ham med en stum mann som var besatt av en demon.+ 33 Etter at demonen var blitt drevet ut, begynte den stumme å snakke.+ Folkemengden ble forbløffet og sa: «Aldri har noe slikt vært sett i Israel.»+ 34 Men fariseerne sa: «Det er ved demonenes hersker han driver demonene ut.»+

35 Jesus la nå ut på en rundreise til alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte det gode budskap om Riket og helbredet alle slags sykdommer og plager.+ 36 Da han så alle menneskene, syntes han inderlig synd på dem,+ for de var mishandlet og hjelpeløse* som sauer uten en gjeter.+ 37 Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få.+ 38 Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere for å høste inn det som er hans.»+

10 Så samlet han de tolv disiplene sine og ga dem myndighet til å drive ut urene ånder+ og til å helbrede alle slags sykdommer og plager.

2 Dette er navnene på de tolv apostlene:+ Simon, som kalles Peter,+ og hans bror Andreas;+ Jakob, sønn av Sebedẹus, og hans bror Johannes;+ 3 Filip og Bartolomẹus;+ Tomas+ og Matteus,+ skatteoppkreveren; Jakob, sønn av Alfẹus; Taddẹus; 4 Simon Kananaios;* Judas Iskạriot, som senere forrådte ham.+

5 Jesus sendte ut disse tolv og ga dem følgende instrukser:+ «Ikke gå til folk fra nasjonene, og ikke dra inn i noen samaritansk by.+ 6 Gå i stedet til de bortkomne sauene i Israels folk.+ 7 Når dere går av sted, skal dere forkynne: ‘Himmelens rike er kommet nær.’+ 8 Helbred syke,+ oppreis døde, gjør spedalske rene,* og driv ut demoner. Dere har fått det gratis – gi det gratis. 9 Ikke skaff dere gull, sølv eller kobber til å ha i pengebeltene deres+ 10 og heller ikke en matpose til reisen eller et ekstra klesplagg* eller sandaler eller en stav.+ For den som arbeider, fortjener å få mat.+

11 Når dere kommer til en by eller landsby, skal dere finne ut hvem som fortjener å høre budskapet, og bli der til dere drar videre.+ 12 Når dere kommer inn i et hus, så hils* på dem som bor der. 13 Hvis de fortjener det, skal de få den freden dere ønsker dem.+ Men hvis de ikke fortjener det, så la freden vende tilbake til dere selv. 14 Hvis noen ikke tar imot dere eller hører på det dere har å si, skal dere gå ut av det huset eller den byen og riste støvet av føttene deres.*+ 15 Jeg sier dere i sannhet: Sodọmas og Gomọrras+ land skal slippe lettere på dommens dag enn den byen.

16 Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær derfor forsiktige som slanger og uskyldige som duer.+ 17 Vær på vakt, for folk skal overgi dere til lokale domstoler+ og piske dere+ i synagogene sine.+ 18 Og dere skal bli ført fram for stattholdere og konger+ for min skyld. Da skal dere vitne for dem og for nasjonene.+ 19 Men når de overgir dere, så ikke vær bekymret for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det dere skal si, vil bli gitt dere i samme øyeblikk.+ 20 For det er ikke bare dere som taler, men det er deres Fars ånd som taler gjennom dere.+ 21 Dessuten skal bror overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal bli motstandere av foreldrene sine og få dem drept.+ 22 Og dere skal bli hatet av alle på grunn av mitt navn.+ Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.+ 23 Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen.+ For jeg sier dere i sannhet: Dere skal slett ikke bli ferdige med byene i Israel før Menneskesønnen kommer.

24 En elev står ikke over sin lærer, og en slave står ikke over sin herre.+ 25 En elev må regne med å bli behandlet på samme måte som sin lærer og en slave på samme måte som sin herre.*+ Hvis folk har kalt husets herre Beẹlsebub,*+ er det klart at de vil kalle dem som tilhører husstanden, det samme. 26 Ikke vær redde for dem. For alt som er tildekket, skal bli avdekket, og alt som er hemmelig, skal bli kjent.+ 27 Det jeg forteller dere i mørket, skal dere si i lyset, og det som blir hvisket i øret deres, skal dere forkynne fra hustakene.+ 28 Ikke vær redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen.*+ Frykt heller for ham som kan tilintetgjøre både sjel og kropp i Gehẹnna.*+ 29 Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi?* Og likevel faller ikke én av dem til jorden* uten at deres Far vet det.+ 30 Men selv hårene dere har på hodet, er telt alle sammen. 31 Så ikke vær redde. Dere er mer verdt enn mange spurver.+

32 Den som anerkjenner meg overfor mennesker,+ vil jeg anerkjenne overfor min Far i himmelen.+ 33 Men den som fornekter meg overfor mennesker, vil jeg fornekte overfor min Far i himmelen.+ 34 Ikke tro at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.+ 35 For jeg er kommet for å skape splittelse. Det vil være konflikt mellom en sønn og hans far, mellom en datter og hennes mor og mellom en svigerdatter og hennes svigermor.+ 36 Ja, en mann vil få fiender i sin egen familie.* 37 Den som er mer glad i sin far eller mor enn i meg, fortjener ikke å være min disippel, og den som er mer glad i sin sønn eller datter enn i meg, fortjener ikke å være min disippel.+ 38 Og den som ikke vil bære sin torturpæl* og følge etter meg, fortjener ikke å være min disippel.+ 39 Den som finner sitt liv,* skal miste det, og den som mister sitt liv* for min skyld, skal finne det.+

40 Den som tar imot dere, tar også imot meg, og den som tar imot meg, tar også imot ham som har sendt meg.+ 41 Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn.+ Og den som tar imot en rettferdig mann fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn. 42 Og den som gir et av disse ydmyke menneskene* om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel – jeg sier dere i sannhet: Han skal slett ikke miste sin lønn.»+

11 Da Jesus var ferdig med å gi instrukser til de tolv disiplene sine, dro han derfra for å undervise og forkynne i byene som lå omkring.+

2 Mens Johannes satt i fengsel,+ fikk han høre om alt det Kristus gjorde. Da sendte han disiplene sine+ 3 for å spørre ham: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»+ 4 Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:+ 5 Blinde kan se,+ lamme* går omkring, spedalske+ blir renset,* døve hører, døde blir oppreist, og fattige får høre det gode budskap.+ 6 Lykkelig er den som ikke tviler* når det gjelder meg.»+

7 Da disse gikk, begynte Jesus å tale til folkemengden om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se?+ Et siv som svaier i vinden?+ 8 Hva dro dere ut for å se? En mann kledd i fine* klær? De som går i fine klær, er jo i kongers hus. 9 Så hvorfor dro dere egentlig ut? For å se en profet? Ja, og jeg sier dere: Han er langt mer enn en profet.+ 10 Det er om ham det står skrevet: ‘Jeg sender mitt sendebud foran deg,* han som skal bane vei for deg!’+ 11 Jeg sier dere i sannhet: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelens rike er større enn ham.+ 12 Fra døperen Johannes’ dager fram til nå er himmelens rike det mål som menneskene kjemper for å nå fram til, og de som kjemper, griper det.+ 13 For både Profetene og Loven profeterte fram til Johannes+ kom. 14 Og enten dere godtar det eller ikke: Han er ‘den Elịa som skulle komme’.+ 15 La den som har ører, høre.

16 Hva skal jeg sammenligne denne generasjonen med?+ Den er som små barn som sitter på torgene og roper til lekekameratene sine: 17 ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sang sørgesanger, men dere slo ikke dere selv av sorg.’ 18 Johannes kom, og han verken spiste eller drakk, men folk sier: ‘Han har en demon i seg.’ 19 Så kom Menneskesønnen, og han både spiser og drikker,+ men folk sier: ‘Se, en fråtser og vindrikker,* venn med skatteoppkrevere og syndere.’+ Men visdommen ses tydelig på gjerningene.»*+

20 Så begynte han å kritisere de byene der han hadde gjort de fleste av sine kraftige gjerninger, fordi de som bodde der, ikke angret: 21 «Ve deg, Kọrasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha angret i sekkelerret* og aske.+ 22 Men jeg sier dere: Tyrus og Sidon skal slippe lettere på dommens dag enn dere.+ 23 Og du, Kapẹrnaum,+ skal du kanskje bli opphøyd til himmelen? Nei, ned i graven* skal du komme.+ For hvis de kraftige gjerningene som er gjort hos deg, hadde skjedd i Sodọma, ville byen ha bestått den dag i dag. 24 Men jeg sier dere: Sodọmas land skal slippe lettere på dommens dag enn deg.»*+

25 På den tiden sa Jesus: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult alt dette for de kloke og intellektuelle og åpenbart det for små barn.+ 26 Ja, Far, for dette var din vilje. 27 Alt har min Far+ overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen fullt ut, bortsett fra Faren.+ Og ingen kjenner Faren fullt ut, bortsett fra Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare ham for.+ 28 Kom til meg, alle dere som sliter og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. 29 Ta mitt åk* på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte,+ og dere skal få ny styrke. 30 For mitt åk er skånsomt,* og min byrde er lett.»

12 På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene en dag det var sabbat. Disiplene hans ble sultne og begynte å plukke aks og spise.+ 2 Da fariseerne så dette, sa de til ham: «Se, disiplene dine gjør noe som ikke er tillatt på sabbaten.»+ 3 Han sa til dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de mennene som var med ham, ble sultne?+ 4 Han gikk inn i Guds hus, og de spiste de framlagte brødene,*+ som verken han eller de som var med ham, hadde lov til å spise, men bare prestene.+ 5 Eller har dere ikke lest i Loven at prestene arbeider i templet på sabbaten* uten å pådra seg skyld?+ 6 Men jeg sier dere: Her er noe som er større enn templet.+ 7 Hvis dere hadde forstått hva dette betyr: ‘Jeg vil ha barmhjertighet+ og ikke slaktoffer’,+ ville dere ikke ha fordømt dem som er uten skyld. 8 For Menneskesønnen er Herre over sabbaten.»+

9 Så dro han derfra og gikk inn i synagogen deres. 10 Der var det en mann med en lam* hånd.+ Noen som var der, spurte Jesus: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» De ville nemlig finne noe å anklage ham for.+ 11 Han svarte dem: «Hvis en av dere har en sau og den faller i en dyp grop på sabbaten, vil han ikke da gripe tak i den og løfte den opp?+ 12 Hvor mye mer verdt er ikke et menneske enn en sau! Det er derfor tillatt å gjøre en god gjerning på sabbaten.» 13 Så sa han til mannen: «Rekk ut hånden.» Han rakte den ut, og den ble like frisk som den andre. 14 Men fariseerne gikk ut og la planer om å drepe Jesus. 15 Da han fikk vite dette, dro han bort derfra. Mange fulgte ham,+ og han helbredet alle. 16 Men han ga dem streng beskjed om at de ikke skulle gjøre kjent hvem han var,+ 17 for at det som ble sagt gjennom profeten Jesaja, skulle bli oppfylt:

18 «Se, min tjener+ som jeg har utvalgt, han som jeg elsker, og som jeg har godkjent!+ Jeg vil la min ånd komme over ham,+ og han skal vise nasjonene hva rettferdighet er. 19 Han skal ikke krangle+ med noen eller rope høyt, og ingen skal høre stemmen hans i hovedgatene. 20 Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slokke en ulmende veke,+ og han skal innføre rettferdighet. 21 Ja, nasjonene skal sette sitt håp til hans navn.»+

22 Da kom de til ham med en demonbesatt mann som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at han kunne både snakke og se. 23 Hele folkemengden ble overveldet og sa: «Kanskje dette kan være Davids Sønn?» 24 Da fariseerne hørte dette, sa de: «Denne mannen driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub,* demonenes hersker.»+ 25 Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli ødelagt, og en by eller en husstand som er i strid med seg selv, vil ikke bestå. 26 Hvis nå Satan driver Satan ut, har han kommet i strid med seg selv. Hvordan skal hans rike da kunne bestå? 27 Og hvis jeg driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub, hvem er det da som gir deres egne tilhengere* kraft til å drive dem ut? Deres egne skal derfor dømme dere. 28 Men hvis det er ved Guds ånd jeg driver demonene ut, da er Guds rike virkelig kommet overraskende på dere.+ 29 Eller hvordan kan noen bryte seg inn i huset til en sterk mann og ta det han eier, uten at han først binder ham? Først da kan han plyndre huset hans. 30 Den som ikke er på min side, er imot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.+

31 Derfor sier jeg dere: All slags synd og blasfemi* skal mennesker få tilgivelse for, men blasfemi mot ånden skal ikke bli tilgitt.+ 32 Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal bli tilgitt.+ Men den som sier noe imot den hellige ånd, skal ikke bli tilgitt, verken i denne verdensordningen* eller i den som skal komme.+

33 Enten er treet deres godt og frukten god, eller så er treet deres råttent og frukten råtten. Treet kjennes på frukten.+ 34 Hoggormyngel,+ hvordan kan dere som er onde, si noe som er godt? For det hjertet er fylt av, taler munnen.+ 35 Et godt menneske snakker om gode ting fordi hjertet er fylt av det som er godt, mens et ondt menneske snakker om onde ting fordi hjertet er fylt av det som er ondt.+ 36 Jeg sier dere: Hvert unyttig* ord som menneskene sier, skal de stå til regnskap+ for på dommens dag. 37 For etter dine ord skal du bli erklært rettferdig, og etter dine ord skal du bli dømt skyldig.»

38 Da sa noen av de skriftlærde og fariseerne til ham: «Lærer, vi vil gjerne se et tegn fra deg.»+ 39 Han svarte dem: «Denne onde og utro* generasjonen fortsetter å se etter et tegn, men det eneste tegnet den skal få, er profeten Jonas tegn.+ 40 For akkurat som Jona var i den store fiskens mage i tre dager og tre netter,+ så skal Menneskesønnen være i jordens dyp* i tre dager og tre netter.+ 41 Folk fra Nịnive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for de angret på grunn av det Jona forkynte.+ Men her er en som er større enn Jona.+ 42 Sydens dronning skal bli oppreist i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom.+ Men her er en som er større enn Salomo.+

43 Når en uren ånd kommer ut av et menneske, drar den gjennom tørre områder på leting etter et hvilested, men uten å finne noe.+ 44 Så sier den: ‘Jeg vil dra tilbake til huset mitt, som jeg flyttet fra.’ Og når den kommer dit, finner den huset ubebodd, men feid rent og pyntet. 45 Så drar den av sted og tar med seg sju andre ånder, som er enda ondere enn den selv. De kommer inn og slår seg ned der, og situasjonen blir nå verre for dette mennesket enn den var før.+ Slik skal det også bli for denne onde generasjonen.»

46 Mens han talte til folkemengden, hadde moren og brødrene hans+ kommet, og de sto utenfor og ville snakke med ham.+ 47 Da var det en som sa til ham: «Moren din og brødrene dine står utenfor og vil snakke med deg.» 48 Han svarte: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?» 49 Så rakte han hånden ut mot disiplene sine og sa: «Se, dette er min mor og mine brødre!+ 50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, det er min bror og søster og mor.»+

13 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen. 2 Da samlet det seg så mye folk rundt ham at han gikk om bord i en båt og satte seg i den, mens hele folkemengden sto på stranden.+ 3 Og han fortalte dem mange ting ved hjelp av illustrasjoner.+ Han sa: «En såmann gikk ut for å så.+ 4 Mens han sådde, falt noen såkorn langs veien, og fuglene kom og spiste dem opp.+ 5 Andre falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og kornet skjøt straks opp fordi jordlaget var tynt.+ 6 Men da solen sto opp, ble det svidd av heten og visnet fordi det ikke hadde rot. 7 Noen såkorn falt blant tornete planter, og de tornete plantene vokste opp og kvalte dem.+ 8 Men noen falt i god jord og begynte å bære frukt – noen ga 100 nye korn, noen 60 og noen 30.+ 9 La den som har ører, høre.»+

10 Disiplene kom til ham og spurte: «Hvorfor bruker du illustrasjoner når du taler til dem?»+ 11 Han svarte: «Dere har fått det privilegiet å forstå de hellige hemmelighetene+ som gjelder himmelens rike, men det har ikke de. 12 For den som har, skal få mer, ja i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.+ 13 Det er derfor jeg bruker illustrasjoner når jeg taler til dem. For de ser uten at de virkelig ser, og de hører uten at de virkelig hører, og de får ikke tak i meningen.+ 14 Og på dem blir Jesajas profeti oppfylt: ‘Dere skal høre, men slett ikke få tak i meningen, og dere skal se, men slett ikke oppfatte.+ 15 For dette folkets hjerte er blitt uimottagelig, og med ørene har de hørt uten å reagere, og de har lukket øynene. Derfor kan de ikke se med øynene og høre med ørene og få tak i meningen med hjertet og vende om, så jeg kan helbrede dem.’+

16 Men dere er lykkelige, for dere har øyne som ser, og ører som hører.+ 17 For jeg sier dere i sannhet: Mange profeter og rettferdige ønsket å se det som dere ser, men fikk ikke se det,+ og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.

18 Hør nå hva illustrasjonen om såmannen betyr:+ 19 Når noen hører budskapet* om Riket, men ikke får tak i meningen, kommer den onde+ og river bort det som er blitt sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd langs veien.+ 20 Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører budskapet og straks tar imot det med glede.+ 21 Men budskapet slår ikke rot i ham, og han blir bare stående en kort tid. Når han møter vanskeligheter eller forfølgelse på grunn av budskapet, snubler han med en gang. 22 Det som ble sådd blant de tornete plantene, er den som hører budskapet, men rikdommens bedragerske makt og bekymringer knyttet til denne verdensordningen*+ kveler budskapet, og det bærer ikke frukt.+ 23 Men det som ble sådd i god jord, er den som hører budskapet og får tak i meningen, og som virkelig bærer frukt. Én gir 100 nye korn, en annen 60 og en annen 30.»+

24 Han fortalte dem så en annen illustrasjon: «Himmelens rike kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin. 25 Mens folk sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. 26 Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. 27 Jordeierens slaver kom da og sa til ham: ‘Herre, sådde du ikke godt korn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?’ 28 Han sa til dem: ‘Det er en fiende som har gjort dette.’+ Slavene spurte ham: ‘Vil du at vi skal gå ut og luke det bort?’ 29 Han svarte: ‘Nei, for når dere luker bort ugresset, er det fare for at dere rykker opp hveten samtidig. 30 La begge deler vokse sammen fram til høsttiden. I høsttiden vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det opp. Så skal dere samle hveten i låven min.’»+

31 Han fortalte dem enda en illustrasjon: «Himmelens rike er lik et sennepsfrø som en mann sådde i åkeren sin.+ 32 Det er jo det minste av alle frø, men når det har vokst opp, er det større enn alle andre hagevekster. Det blir til et tre, der himmelens fugler slår seg ned og finner beskyttelse blant grenene.»

33 Han fortalte dem en illustrasjon til: «Himmelens rike er lik en surdeig som en kvinne blandet med tre store mål mel, slik at hele deigen til slutt ble syret.»+

34 Alt dette sa Jesus til folkemengden ved hjelp av illustrasjoner. Ja, når han talte til dem, brukte han alltid illustrasjoner,+ 35 så det som ble sagt gjennom profeten, kunne bli oppfylt: «Jeg vil åpne min munn med illustrasjoner, og jeg vil forkynne ting som har vært skjult siden grunnleggelsen.»*+

36 Så sendte han folkemengden bort og gikk inn i huset. Da kom disiplene til ham og sa: «Forklar oss illustrasjonen om ugresset i åkeren.» 37 Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen, 38 og åkeren er verden.+ Det gode kornet er Rikets sønner, og ugresset er den ondes sønner.+ 39 Fienden som sådde det, er Djevelen. Høsttiden er avslutningen på en verdensordning,* og høstfolkene er engler. 40 Og akkurat som ugresset blir sanket sammen og brent opp, slik skal det være i avslutningen på verdensordningen.*+ 41 Menneskesønnen skal sende ut englene sine, og de skal sanke sammen alle som får andre til å snuble,* og alle som gjør det som er ondt,* og ta dem bort fra hans rike. 42 Og de skal kaste dem i ildovnen.+ Der skal de gråte og skjære tenner. 43 Da skal de rettferdige skinne like klart som solen+ i sin Fars rike. La den som har ører, høre.

44 Himmelens rike er lik en skatt som var gjemt i en åker,* og som en mann fant og gjemte igjen. I sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte denne åkeren.+

45 Himmelens rike er også lik en reisende kjøpmann som lette etter fine perler. 46 Da han fant en meget verdifull perle, gikk han straks bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.+

47 Himmelens rike er også lik en slepenot som ble satt i sjøen og samlet fisk av alle slag. 48 Da den ble full, trakk fiskerne den opp på stranden. Så satte de seg ned og samlet de gode fiskene+ i kurver,* men de ubrukelige+ kastet de bort. 49 Slik skal det være i avslutningen på verdensordningen.* Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige 50 og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.

51 Fikk dere tak i meningen i alt dette?» De svarte: «Ja.» 52 Da sa han til dem: «En offentlig lærer som har fått undervisning om himmelens rike, er derfor lik en vert som bærer fram både nye og gamle ting fra skattkammeret sitt.»

53 Da Jesus var ferdig med disse illustrasjonene, dro han derfra. 54 Han kom til hjemstedet sitt,+ og der begynte han å undervise folket i synagogen deres. Da ble de svært overrasket og sa: «Hvor har han fått denne visdommen fra? Og hvordan kan han gjøre disse kraftige gjerningene?+ 55 Er ikke dette sønnen til snekkeren?+ Heter ikke moren hans Maria og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas?+ 56 Og søstrene hans, bor de ikke her alle sammen? Hvor har han da fått alt dette fra?»+ 57 De begynte da å ta anstøt av ham.*+ Men Jesus sa til dem: «Det er bare på sitt hjemsted og i sitt eget hus en profet ikke blir vist ære.»+ 58 Og på grunn av deres mangel på tro gjorde han ikke mange kraftige gjerninger der.

14 På denne tiden fikk Herodes,* landsdelsherskeren,* høre om det Jesus gjorde.+ 2 Han sa da til tjenerne sine: «Dette er døperen Johannes. Han er blitt oppreist fra døden, og det er derfor han kan gjøre disse kraftige gjerningene.»+ 3 Herodes hadde arrestert Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herọdias, som hadde vært gift med hans bror Filip.+ 4 Johannes hadde nemlig flere ganger sagt til ham: «Du har ikke lov til å leve sammen med henne.»+ 5 Herodes ønsket å drepe ham, men var redd for folkemengden, for de så på Johannes som en profet.+ 6 Men da Herodes feiret fødselsdagen sin,+ danset datteren til Herọdias for gjestene, og Herodes ble så begeistret+ 7 at han med en ed lovte å gi henne hva som helst hun ba om. 8 Moren fikk henne da til å si: «Gi meg hodet til døperen Johannes på et fat.»+ 9 Dette gikk hardt inn på kongen, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene* var til stede, ga han ordre om at hun skulle få det. 10 Han sendte da noen av sted og sørget for at Johannes ble halshogd i fengselet. 11 Og hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til den unge kvinnen, og hun ga det til sin mor. 12 Senere kom disiplene hans og tok med seg liket og gravla ham. Så kom de og fortalte det til Jesus. 13 Da Jesus hørte dette, dro han bort derfra med båt til et øde sted for å være for seg selv. Men folk i byene fikk høre om det og fulgte etter ham til fots.+

14 Da han gikk i land, så han en stor folkemengde. Han syntes inderlig synd på dem+ og helbredet alle som var syke.+ 15 Men da det ble kveld, kom disiplene hans til ham og sa: «Stedet er øde, og det er allerede sent. Send folkemengden bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat.»+ 16 Men Jesus sa til dem: «De behøver ikke å dra. Dere kan gi dem noe å spise.» 17 De svarte: «Vi har bare fem brød og to fisker.» 18 Han sa: «Kom hit til meg med dem.» 19 Så sa han til folkemengden at de skulle sette seg ned i gresset. Deretter tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba en bønn.*+ Han brøt brødene i biter og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem videre til folkemengden. 20 Så spiste alle og ble mette. Etterpå samlet man opp de stykkene som var blitt til overs, og fylte tolv kurver.+ 21 De som hadde spist, var omkring 5000 menn og dessuten kvinner og barn.+ 22 Etter dette fikk han straks disiplene til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden av sjøen, mens han selv sendte folkemengden bort.+

23 Da han hadde sendt folkemengden bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be.+ Og da kvelden kom, var han der alene. 24 Nå var båten mange hundre meter* fra land, og disiplene kjempet mot bølgene, for de hadde motvind. 25 Men i den fjerde nattevakten* kom han til dem, gående på sjøen. 26 Da disiplene fikk se ham komme gående på sjøen, ble de redde og ropte: «Det er et overnaturlig fenomen!» Og de skrek av frykt. 27 Men straks sa Jesus til dem: «Ta det rolig! Det er meg. Ikke vær redde.»+ 28 Peter svarte ham: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» 29 Han sa: «Kom!» Så steg Peter ut av båten og gikk på vannet bortover mot Jesus. 30 Men da han så hvor kraftig det blåste, ble han redd. Han begynte å synke og ropte: «Herre, redd meg!» 31 Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: «Du med lite tro, hvorfor ga du etter for tvil?»+ 32 Etter at de hadde kommet opp i båten, la stormen seg. 33 De som var i båten, bøyde seg da for ham i dyp respekt og sa: «Du er virkelig Guds Sønn.» 34 Og de fortsatte over sjøen og la til land ved Gennẹsaret.+

35 Da mennene på stedet kjente ham igjen, sendte de bud rundt i hele området, og folk kom til ham med alle som var syke. 36 De bønnfalt ham om at de bare måtte få røre ved frynsekanten på kappen hans,+ og alle som rørte ved den, ble helt friske.

15 Da kom det noen fariseere og skriftlærde+ fra Jerusalem til Jesus og sa: 2 «Hvorfor bryter disiplene dine tradisjonen fra tidligere tider? De vasker* for eksempel ikke hendene når de skal spise.»+

3 Han svarte: «Og hvorfor bryter dere Guds bud på grunn av deres tradisjon?+ 4 Gud sa for eksempel: ‘Du skal ære din far og din mor’,+ og: ‘Den som snakker hånlig om* sin far eller mor, skal dø.’+ 5 Men dere lærer at hvis noen sier til sin far eller mor: ‘Det jeg eier som kunne vært brukt til å hjelpe deg, er noe jeg har lovt å gi til Gud’,*+ 6 så behøver han ikke å ære sin far i det hele tatt. På denne måten har dere satt Guds ord til side på grunn av deres tradisjon.+ 7 Dere hyklere, Jesaja profeterte treffende om dere da han sa:+ 8 ‘Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. 9 De tilber meg forgjeves, for de læresetningene de holder fram, er menneskebud.’»+ 10 Så ba han folkemengden komme nærmere og sa til dem: «Hør og få tak i meningen:+ 11 Det som gjør et menneske urent, er ikke det som kommer inn i munnen, men det som går ut av den.»+

12 Da kom disiplene og sa til ham: «Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte det du sa?»+ 13 Han svarte: «Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med roten. 14 Ikke bry dere om dem. De er blinde veiledere. Og når en blind leder en blind, vil begge falle i en grøft.»+ 15 Da sa Peter: «Forklar illustrasjonen for oss.» 16 Jesus svarte: «Forstår dere ikke, dere heller?+ 17 Vet dere ikke at alt som kommer inn i munnen, passerer gjennom magen og til slutt havner i kloakken? 18 Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det er det som gjør et menneske urent.+ 19 Fra hjertet kommer for eksempel onde tanker:+ mord, utroskap,* seksuell umoral,* tyveri, falske anklager og blasfemi. 20 Det er dette som gjør et menneske urent, men å spise med uvaskede hender* gjør ikke et menneske urent.»

21 Jesus gikk nå derfra og dro til området omkring Tyrus og Sidon.+ 22 Da kom en fønikisk kvinne fra dette området og ropte høyt: «Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids Sønn! Datteren min er demonbesatt og har det forferdelig.»+ 23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom da og ba ham inntrengende: «Send henne bort, for hun fortsetter å rope etter oss.» 24 Han svarte: «Jeg er ikke blitt sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.»+ 25 Men kvinnen kom og bøyde seg for ham i dyp respekt og sa: «Herre, hjelp meg!» 26 Da svarte han: «Det er ikke riktig å ta brødet fra barna og kaste det til hundevalpene.» 27 Hun sa: «Det er sant, Herre, men hundevalpene spiser jo av smulene som faller fra bordet hos herrene deres.»+ 28 Da svarte Jesus henne: «Du har stor tro. Det skal bli som du ønsker.» Og i samme øyeblikk ble datteren hennes helbredet.

29 Jesus dro så derfra og kom til Galilẹa-sjøen.+ Han gikk opp i fjellet og satte seg der. 30 Da kom store folkemengder til ham, og de hadde med seg lamme,* blinde, stumme og folk som hadde fått alvorlige skader, og mange andre. Disse ble lagt ved føttene hans, og han helbredet dem.+ 31 Folkemengden ble forbløffet da de så at de stumme kunne snakke, at de lamme kunne gå, at de blinde kunne se, og at de med alvorlige skader ble gjort friske. Og de æret Israels Gud.+

32 Jesus kalte så disiplene sine til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folkemengden,+ for de har allerede vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne* av sted, for da kan de bli helt utmattet på veien.»+ 33 Men disiplene sa til ham: «Hvor skal vi få tak i nok brød til å mette så mange mennesker her på dette øde stedet?»+ 34 Jesus sa til dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Sju, og noen små fisker.» 35 Han ga da folkemengden beskjed om å sette seg ned på bakken. 36 Så tok han de sju brødene og fiskene og takket Gud. Han brøt dem i biter og begynte å gi dem til disiplene, og disiplene ga dem videre til folkemengden.+ 37 Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet man opp de stykkene som var blitt til overs, og fylte sju store kurver.*+ 38 De som hadde spist, var 4000 menn og dessuten kvinner og barn. 39 Da han hadde sendt folkemengden bort, gikk han i båten og dro til Magadạn-området.+

16 Her kom fariseerne og saddukeerne til ham, og for å sette ham på prøve ba de ham om å vise dem et tegn fra himmelen.+ 2 Han svarte: «Om kvelden sier dere: ‘Det blir pent vær, for himmelen er ildrød.’ 3 Og om morgenen sier dere: ‘Det blir vått og kaldt* i dag, for himmelen er ildrød, men ser truende ut.’ Dere vet hvordan dere skal tyde himmelens utseende, men tidenes tegn kan dere ikke tyde. 4 Denne onde og utro* generasjonen fortsetter å se etter et tegn, men det eneste tegnet den skal få, er Jonas tegn.»+ Så gikk han fra dem.

5 Disiplene dro nå over til den andre siden av sjøen, og de glemte å ta med seg brød.+ 6 Jesus sa til dem: «Hold øynene åpne, og pass dere for fariseernes og saddukeernes surdeig.»+ 7 Da begynte de å diskutere seg imellom og sa: «Vi har ikke tatt med brød.» 8 Jesus merket dette og sa: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød, dere med lite tro? 9 Forstår dere ennå ikke poenget? Husker dere ikke de fem brødene som ble nok til de 5000, og hvor mange kurver dere fylte?+ 10 Eller de sju brødene som ble nok til de 4000, og hvor mange store kurver* dere fylte?+ 11 Jeg snakket ikke om brød. Hvorfor forstår dere ikke det? Jeg sa at dere må passe dere for fariseernes og saddukeernes surdeig.»+ 12 Da skjønte de at han ikke mente at de skulle passe seg for surdeig i brød, men for fariseernes og saddukeernes lære.

13 Da Jesus hadde kommet til området ved Cæsarẹa Filịppi, spurte han disiplene: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»+ 14 De svarte: «Noen sier døperen Johannes,+ andre Elịa+ og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» 15 Han sa til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» 16 Simon Peter svarte: «Du er Kristus,+ den levende Guds Sønn.»+ 17 Da sa Jesus til ham: «Lykkelig er du, Simon, Jonas sønn, for det er ikke kjøtt og blod* som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.+ 18 Og jeg sier deg: Du er Peter,+ og på denne klippen+ vil jeg bygge min menighet, og gravens* porter skal ikke få makt over den. 19 Jeg vil gi deg nøklene til himmelens rike. Og det du binder på jorden, vil allerede være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, vil allerede være løst i himmelen.» 20 Så ga han disiplene streng beskjed om at de ikke skulle si til noen at han var Kristus.+

21 Fra da av begynte Jesus å forklare disiplene at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle utsette ham for mange lidelser. Han forklarte også at han skulle bli drept, og at han skulle bli oppreist på den tredje dagen.+ 22 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette* ham og sa: «Vær god mot deg selv, Herre. Dette skal aldri skje med deg.»+ 23 Men Jesus vendte ryggen til og sa til Peter: «Gå bak meg, Satan! Du er en snublestein* for meg, for du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.»+

24 Så sa Jesus til disiplene: «Hvis noen vil følge etter meg, må han si nei til seg selv og ta opp sin torturpæl* og fortsette å følge meg.+ 25 For den som vil redde sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.+ 26 Hvilken nytte vil et menneske ha av å vinne hele verden hvis han mister sitt liv?+ Eller hva kan et menneske gi i bytte for sitt liv?+ 27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver enkelt etter det han har gjort.+ 28 Jeg sier dere i sannhet: Noen av dem som står her, skal slett ikke dø før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.»+

17 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og gikk opp på et høyt fjell hvor de var for seg selv.+ 2 Der ble han forvandlet foran dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble skinnende* som lyset.+ 3 Plutselig viste Moses og Elịa seg for dem og begynte å snakke med Jesus. 4 Da sa Peter til Jesus: «Herre, det er godt for oss å være her. Hvis du ønsker det, vil jeg sette opp tre telt her, ett til deg, ett til Moses og ett til Elịa.» 5 Mens han ennå snakket, kom en lysende sky og dekket dem, og det hørtes en røst fra skyen som sa: «Dette er min Sønn, som jeg elsker og har godkjent.+ Hør på ham!»+ 6 Da disiplene hørte dette, ble de svært redde og kastet seg ned med ansiktet mot jorden. 7 Jesus gikk da bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere. Ikke vær redde.» 8 Da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus. 9 På vei ned fra fjellet ga Jesus dem denne befalingen: «Ikke fortell noen om dette synet før Menneskesønnen er blitt oppreist fra døden.»+

10 Disiplene spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elịa først må komme?»+ 11 Han svarte: «Det stemmer at Elịa skal komme og gjenopprette alt.+ 12 Men jeg sier dere at Elịa allerede har kommet, og de anerkjente ham ikke, men gjorde som de ville med ham.+ På samme måte skal de også la Menneskesønnen lide.»+ 13 Da skjønte disiplene at det var døperen Johannes han snakket om.

14 Så nærmet de seg folkemengden,+ og en mann kom bort og falt på kne for ham og sa: 15 «Herre, ha barmhjertighet med sønnen min, for han har epilepsi og er veldig syk. Han faller ofte i ilden og ofte i vannet.+ 16 Jeg tok ham med til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.» 17 Da sa Jesus: «Du vrange generasjon uten tro,+ hvor lenge må jeg bli hos dere? Hvor lenge må jeg holde ut med dere? Kom hit til meg med ham.» 18 Så snakket Jesus strengt til demonen, og den fór ut av gutten, og han ble helbredet i samme øyeblikk.+ 19 Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» 20 Han svarte: «Fordi dere har så lite tro. Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere har tro på størrelse med et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit’, og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.»+ 21 *——

22 Mens de var sammen i Galilẹa, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt til sine fiender.+ 23 De skal drepe ham, og på den tredje dagen skal han bli oppreist.»+ Da ble de fylt av sorg.

24 Etter at de var kommet til Kapẹrnaum, gikk de mennene som krevde inn tempelskatten,* til Peter og sa: «Betaler ikke læreren deres tempelskatten?»+ 25 Han sa: «Jo.» Men da han gikk inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: «Hva mener du, Simon? Hvem får kongene på jorden avgifter eller skatt* fra? Fra sønnene sine eller fra andre?» 26 Han svarte: «Fra andre.» Da sa Jesus til ham: «Altså er sønnene fritatt for skatt. 27 Men for at vi ikke skal støte dem,*+ så gå til sjøen, kast ut et snøre med krok, og ta den første fisken du trekker opp. Når du åpner munnen på den, vil du finne en sølvmynt.* Ta den og betal skatten for meg og deg.»

18 Nettopp da kom disiplene bort til Jesus og sa: «Hvem er egentlig størst i himmelens rike?»+ 2 Han kalte da et lite barn til seg, stilte det midt iblant dem 3 og sa: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere ikke forandrer dere* og blir som små barn,+ skal dere slett ikke komme inn i himmelens rike.+ 4 Den som ydmyker seg og blir som dette lille barnet, er altså den største i himmelens rike.+ 5 Og den som tar imot et lite barn som dette for min skyld,* tar også imot meg. 6 Men den som får en av disse små som tror på meg, til å snuble, for ham ville det være bedre å få en stor kvernstein* hengt rundt halsen og bli senket i havets dyp.+

7 Ve verden fordi den legger ut snublesteiner! Det er jo ikke til å unngå at det vil komme snublesteiner, men ve det menneske som får andre til å snuble! 8 Hvis da din hånd eller din fot får deg til å snuble, så hogg den av og kast den fra deg.+ Det er bedre for deg å gå alvorlig skadet eller halt inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.+ 9 Og hvis ditt øye får deg til å snuble, så riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha to øyne og bli kastet i det brennende Gehẹnna.*+ 10 Pass på at dere ikke ser ned på en av disse små. Vær klar over at deres engler i himmelen alltid ser min himmelske Fars ansikt.*+ 11 *——

12 Hva mener dere? Hvis en mann har 100 sauer og én av dem går seg vill,+ lar han ikke da de 99 andre være igjen i fjellet og begynner å lete etter den som har gått seg vill?+ 13 Og hvis han finner den, gleder han seg faktisk mer over den enn over de 99 andre, som ikke har gått seg vill. 14 På lignende måte ønsker ikke min* Far i himmelen at én av disse små skal miste livet.+

15 Hvis din bror synder mot deg, så gå og snakk med ham på tomannshånd om det gale han har gjort.*+ Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.+ 16 Men hvis han ikke hører, ta da med deg én eller to til, slik at man kan få klarhet i saken etter to eller tre vitners utsagn.*+ 17 Hvis han ikke hører på dem, så si det til menigheten. Hvis han ikke engang hører på menigheten, skal han være for deg som et menneske fra nasjonene+ og som en skatteoppkrever.+

18 Jeg sier dere i sannhet: Det dere binder på jorden, vil allerede være bundet i himmelen, og det dere løser på jorden, vil allerede være løst i himmelen. 19 Jeg sier dere også: Hvis to av dere her på jorden blir enige om å be om noe viktig, skal de få det av min Far i himmelen.+ 20 For når to eller tre er samlet i mitt navn,+ da er jeg midt iblant dem.»

21 Da kom Peter og sa til ham: «Herre, hvor mange ganger skal jeg tilgi min bror hvis han synder mot meg? Så mange som 7 ganger?» 22 Jesus svarte: «Jeg sier deg: ikke 7 ganger, men 77 ganger.+

23 Derfor kan himmelens rike sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med slavene sine. 24 Da han begynte med oppgjøret, ble det ført inn en mann som skyldte ham 10 000 talenter.* 25 Men fordi han ikke kunne betale gjelden, ga hans herre ordre om at han, hans kone, barna hans og alt han eide, skulle selges så gjelden kunne betales.+ 26 Da falt slaven på kne og bøyde seg for ham i dyp respekt og sa: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale tilbake alt sammen.’ 27 Slavens herre syntes da inderlig synd på ham og lot ham gå og etterga ham gjelden.+ 28 Men denne slaven gikk ut og fant en av de andre slavene, en som skyldte ham 100 denạrer.* Han grep fatt i ham og tok kvelertak på ham og sa: ‘Betal tilbake det du skylder.’ 29 Da kastet den andre seg ned og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ 30 Men han ville ikke. Tvert imot, han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel. Der skulle han være til han kunne betale tilbake det han skyldte. 31 Da de andre slavene så det som skjedde, ble de opprørt, og de gikk og fortalte sin herre alt sammen. 32 Herren tilkalte da slaven og sa: ‘Du onde slave, jeg etterga deg hele gjelden din da du bønnfalt meg. 33 Burde ikke du også ha vært barmhjertig mot medslaven din, slik som jeg var barmhjertig mot deg?’+ 34 Hans herre ble sint og overga ham til fangevokterne, og han måtte være i fengsel helt til han hadde betalt tilbake alt han skyldte. 35 Min himmelske Far vil behandle dere på samme måte+ hvis ikke hver enkelt av dere tilgir sin bror av hjertet.»+

19 Etter at Jesus hadde sagt dette, forlot han Galilẹa og kom til grensetraktene mot Judẹa på den andre siden av Jordan.+ 2 Store folkemengder fulgte ham, og han helbredet dem der.

3 Det kom noen fariseere til ham for å sette ham på prøve. De spurte: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone av en hvilken som helst grunn?»+ 4 Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne+ 5 og sa: ‘Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett’?*+ 6 Altså er de ikke lenger to, men ett. Og det som Gud har forent,* skal ikke noe menneske skille.»+ 7 De sa til ham: «Hvorfor har da Moses bestemt at man kan gi henne en skilsmisseattest og skille seg fra henne?»+ 8 Han svarte: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere lov til å skille dere fra konene deres,+ men slik har det ikke vært fra begynnelsen av.+ 9 Jeg sier dere at den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn seksuell umoral* og gifter seg med en annen, begår utroskap.»*+

10 Disiplene sa til ham: «Hvis det er slik det skal være for en mann og hans kone, er det bedre å ikke gifte seg.» 11 Han sa til dem: «Ikke alle gir rom for dette, men bare de som har gaven.+ 12 For det finnes noen som er født som evnukker,* og det finnes noen som er gjort til evnukker av andre, og det finnes noen som har gjort seg selv lik evnukker for himmelens rikes skyld. La den som kan gi rom for det, gi rom for det.»+

13 Så kom folk til ham med små barn for at han skulle legge hendene på dem* og be for dem, men disiplene snakket strengt til dem.+ 14 Da sa Jesus: «La de små barna komme til meg, og prøv ikke å hindre dem, for himmelens rike tilhører slike som dem.»+ 15 Og han la hendene på dem. Så dro han derfra.

16 Det kom en ung mann bort til ham og spurte: «Lærer, hvilke gode ting må jeg gjøre for å få evig liv?»+ 17 Jesus svarte: «Hvorfor spør du meg om det som er godt? Det er én som er god.+ Men hvis du ønsker å gå inn til livet, så hold alltid budene.»+ 18 Han sa til ham: «Hvilke bud?» Jesus svarte: «Du skal ikke myrde,+ du skal ikke være utro mot ektefellen din,*+ du skal ikke stjele,+ du skal ikke vitne falskt,+ 19 du skal ære din far og din mor,+ og du skal elske din neste* som deg selv.»+ 20 Den unge mannen sa til ham: «Alle disse har jeg holdt. Hva mer må jeg gjøre?» 21 Jesus sa til ham: «Hvis du vil være fullkommen,* så gå og selg det du eier, og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen.+ Kom så og følg meg.»+ 22 Da den unge mannen hørte dette, ble han lei seg og gikk bort, for han eide mye.+ 23 Men Jesus sa til disiplene sine: «Jeg sier dere i sannhet: Det vil være vanskelig for en som er rik, å komme inn i himmelens rike.+ 24 Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»+

25 Da disiplene hørte dette, ble de svært forbauset og sa: «Hvem kan da bli frelst?»+ 26 Jesus så dem rett inn i øynene og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»+

27 Da sa Peter: «Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva kommer vi til å få?»+ 28 Jesus sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Når alt blir gjort nytt,* når Menneskesønnen setter seg på sin herlige trone, da skal dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.+ 29 Og alle som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkre for mitt navns skyld, skal få hundre ganger mer og arve evig liv.+

30 Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.+

20 For himmelens rike er lik en jordeier som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.+ 2 Han ble enig med arbeiderne om at de skulle få en denạr* om dagen, og sendte dem til vingården. 3 Han gikk også ut omkring den tredje timen,* og da så han noen andre som sto arbeidsledige på torget. 4 Han sa til dem: ‘Gå til vingården dere også, så skal jeg gi dere det som er rett og rimelig.’ 5 De gikk så av sted. Omkring den sjette timen* og den niende timen* gikk han igjen ut og gjorde det samme. 6 Til slutt, omkring den ellevte timen,* gikk han ut og fant noen andre som sto der, og han sa til dem: ‘Hvorfor har dere stått her arbeidsledige hele dagen?’ 7 De svarte: ‘Fordi ingen har leid oss.’ Han sa til dem: ‘Gå til vingården dere også.’

8 Da det ble kveld, sa vingårdens eier til forvalteren: ‘Rop på arbeiderne og la dem få lønnen sin.+ Begynn med dem som kom sist, og slutt med dem som kom først.’ 9 De som begynte ved den ellevte timen, kom da og fikk en denạr* hver. 10 Da de første kom, trodde de at de ville få mer, men de fikk også en denạr* hver. 11 Da de fikk den, begynte de å klage og sa til jordeieren: 12 ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og likevel har du gitt dem samme lønn som oss, som har slitt hele dagen i den stekende solen!’ 13 Men han svarte en av dem: ‘Min venn, jeg behandler deg ikke urettferdig. Ble vi ikke enige om en denạr?*+ 14 Ta lønnen din og gå. Jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. 15 Har jeg ikke rett til å gjøre hva jeg vil, med det som er mitt? Eller er du misunnelig* fordi jeg er god?’*+ 16 Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»+

17 Mens de gikk på veien opp til Jerusalem, tok Jesus de tolv disiplene til side, så de var for seg selv. Han sa til dem:+ 18 «Vi drar nå opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden+ 19 og overgi ham til mennesker fra nasjonene. Disse kommer til å gjøre narr av ham, piske ham og pælfeste ham,+ og på den tredje dagen skal han bli oppreist.»+

20 Da kom moren til Sebedẹus-sønnene+ til ham sammen med sønnene sine og bøyde seg for ham i dyp respekt. Hun ville be ham om noe.+ 21 Han sa til henne: «Hva ønsker du?» Hun svarte: «Si at disse to sønnene mine skal få sitte ved siden av deg i ditt rike, én på din høyre side og én på din venstre.»+ 22 Jesus svarte: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret som jeg skal drikke?»+ De sa: «Det kan vi.» 23 Han sa til dem: «Dere kommer helt sikkert til å drikke mitt beger.+ Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke opp til meg å avgjøre. Det er det min Far som bestemmer.»+

24 Da de ti andre hørte om dette, ble de sinte på de to brødrene.+ 25 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at nasjonenes ledere hersker over folk, og stormennene bruker makt over dem.+ 26 Slik skal det ikke være blant dere.+ Den som vil bli stor blant dere, skal være de andres tjener,+ 27 og den som vil være først blant dere, skal være de andres slave,+ 28 akkurat som Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene+ og gi sitt liv som en løsepenge i bytte for mange.»+

29 Da de dro ut av Jeriko, var det en stor folkemengde som fulgte ham. 30 To blinde menn som satt ved siden av veien, hørte at Jesus kom forbi. Da ropte de: «Herre, Davids Sønn, ha barmhjertighet med oss!»+ 31 Folkemengden sa strengt til dem at de skulle tie stille. Men de ropte bare enda høyere: «Herre, Davids Sønn, ha barmhjertighet med oss!» 32 Da stanset Jesus, henvendte seg til dem og spurte: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?» 33 De sa til ham: «Herre, la øynene våre bli åpnet.» 34 Jesus syntes inderlig synd på dem og rørte ved øynene deres.+ Straks fikk de synet tilbake, og de begynte å følge ham.

21 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfạge på Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted+ 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere. Med en gang dere kommer dit, vil dere finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg. 3 Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da vil han straks sende dem med dere.»

4 Dette skjedde for at det som ble sagt gjennom profeten, skulle bli oppfylt: 5 «Si til Sions datter: ‘Se! Din konge kommer til deg,+ mild av sinn+ og ridende på et esel, ja på folen til et lastedyr.’»+

6 Da gikk disiplene og gjorde som Jesus hadde gitt dem beskjed om.+ 7 De kom med eselet og folen og la kappene sine på dem, og han satte seg opp.+ 8 De fleste i folkemengden bredte ut kappene sine på veien,+ mens andre skar grener av trærne og la dem utover veien. 9 Og folkemengden som gikk foran ham, og de som fulgte etter, ropte hele tiden: «Frels* Davids Sønn!+ Velsignet er han som kommer i Jehovas* navn!+ Frels ham, du som er i det høye!»+

10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og folk spurte: «Hvem er dette?» 11 Folkemengden som fulgte ham, svarte gang på gang: «Dette er profeten Jesus+ fra Nạsaret i Galilẹa!»

12 Jesus gikk inn i templet og kastet ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer.+ 13 Og han sa til dem: «Det står skrevet: ‘Mitt hus skal kalles et bønnens hus’,+ men dere gjør det til en røverhule.»+ 14 I templet kom blinde og uføre til ham, og han helbredet dem.

15 Overprestene og de skriftlærde så de miraklene han gjorde, og hørte guttene som ropte i templet: «Frels Davids Sønn!»+ Da ble de sinte+ 16 og sa til ham: «Hører du hva de sier?» Jesus svarte: «Ja. Har dere aldri lest dette: ‘Du har fått barn og småbarn til å lovprise deg med sin munn’?»+ 17 Så forlot han dem og gikk ut av byen og kom til Betạnia. Der ble han natten over.+

18 Da han tidlig neste morgen var på vei tilbake til byen, ble han sulten.+ 19 Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant bare blader på det.+ Da sa han til det: «Du skal aldri mer gi frukt.»+ I samme øyeblikk visnet fikentreet. 20 Da disiplene så dette, ble de forundret og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne så fort?»+ 21 Jesus svarte: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det jeg gjorde med fikentreet, men dere skal også kunne si til dette fjellet: ‘Løft deg opp og kast deg i havet’, og det skal skje.+ 22 Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få når dere har tro.»+

23 Da han hadde gått inn i templet og holdt på med å undervise, kom overprestene og folkets eldste bort til ham og sa: «Hvilken myndighet har du til å gjøre dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?»+ 24 Jesus svarte: «Jeg vil også spørre dere om noe. Hvis dere svarer meg på det, skal jeg fortelle dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette. 25 Hvor kom Johannes’ myndighet til å døpe fra – fra himmelen eller fra mennesker?»* Da begynte de å diskutere seg imellom og sa: «Hvis vi sier: ‘Fra himmelen’, vil han si til oss: ‘Hvorfor trodde dere ikke på ham da?’+ 26 Men hvis vi sier: ‘Fra mennesker’, er vi redde for hvordan folkemengden vil reagere, for de mener alle at Johannes var en profet.» 27 De svarte derfor: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så vil heller ikke jeg fortelle dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette.

28 Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: ‘Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’ 29 Sønnen svarte: ‘Jeg vil ikke.’ Men senere angret han og gikk likevel. 30 Så gikk mannen til den andre sønnen og sa det samme. Sønnen svarte: ‘Det skal jeg gjøre, herre.’ Men han gikk ikke. 31 Hvem av de to gjorde det faren ville?» De sa: «Den første.» Jesus sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Skatteoppkreverne og de prostituerte skal komme inn i Guds rike før dere. 32 For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, men dere trodde ikke på ham. Skatteoppkreverne og de prostituerte, derimot, trodde på ham,+ og selv om dere så det, fikk ikke dette dere til å angre og tro på ham.

33 Hør en annen illustrasjon: Det var en jordeier som plantet en vingård.+ Han satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse i den og bygde et tårn.+ Så leide han den ut til noen vindyrkere og reiste utenlands.+ 34 Da det nærmet seg tiden for innhøstning, sendte han slavene sine til vindyrkerne for å hente sin del av avlingen. 35 Men vindyrkerne grep tak i slavene hans – én banket de opp, en annen drepte de, og en tredje steinet de.+ 36 Så sendte han andre slaver, flere enn de første, men vindyrkerne gjorde det samme med dem.+ 37 Til slutt sendte han sønnen sin til dem, for han tenkte: ‘De vil ha respekt for sønnen min.’ 38 Da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: ‘Dette er arvingen.+ Kom, la oss drepe ham og få arven hans!’ 39 Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.+ 40 Når vingårdens eier kommer, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?» 41 De sa til ham: «Fordi de er onde, skal han utslette dem fullstendig* og leie ut vingården til andre vindyrkere, som vil gi ham frukten når tiden er inne.»

42 Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: ‘Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen.*+ Den er kommet fra Jehova,* og den er praktfull* i våre øyne’?+ 43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.* 44 Den som faller mot denne steinen, skal bli ødelagt.+ Og den som steinen faller på, skal bli knust.»+

45 Da overprestene og fariseerne hørte illustrasjonene hans, forsto de at det var dem han snakket om.+ 46 De ville gjerne arrestere ham, men var redde for folkemengden, som så på ham som en profet.+

22 Jesus talte igjen til dem ved å bruke illustrasjoner. Han sa: 2 «Himmelens rike kan sammenlignes med en konge som arrangerte en bryllupsfest+ for sønnen sin. 3 Han sendte ut slavene sine for å be dem som var invitert, om å komme til bryllupet. Men de ville ikke komme.+ 4 Så sendte han noen andre slaver og sa: ‘Si til dem som er invitert: «Jeg har gjort i stand middagen. Oksene og gjøkalvene* er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.»’ 5 Men de viste ingen interesse og gikk sin vei – én til åkeren sin og en annen til forretningen sin.+ 6 Resten av dem grep slavene hans, mishandlet dem og drepte dem.

7 Da ble kongen sint og sendte hærstyrkene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres.+ 8 Så sa han til slavene sine: ‘Alt er klart til bryllupsfesten, men de inviterte var ikke verdige.+ 9 Gå derfor til veiene som fører ut av byen, og inviter alle dere finner, til bryllupet.’+ 10 Slavene gikk så ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Og bryllupssalen ble fylt med gjester.*

11 Da kongen kom inn for å inspisere gjestene, fikk han se en mann som ikke hadde på seg bryllupsklær. 12 Så sa han til ham: ‘Min venn, hvordan har du kommet inn her uten bryllupsklær?’ Han svarte ikke et ord. 13 Da sa kongen til tjenerne sine: ‘Bind hendene og føttene hans, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal han gråte og skjære tenner.’

14 For mange er invitert, men få er utvalgt.»

15 Da gikk fariseerne bort og la planer om hvordan de kunne fange ham i ord.+ 16 Så sendte de disiplene sine til ham sammen med noen tilhengere av Herodes’ parti.+ De sa: «Lærer, vi vet at du alltid snakker sant og lærer andre Guds vei i samsvar med sannheten. Du går ikke inn for å bli godtatt av andre, og du er ikke opptatt av folks ytre. 17 Så hva mener du? Er det tillatt* å betale skatt* til keiseren eller ikke?» 18 Men Jesus, som var klar over deres ondskap, svarte: «Hvorfor setter dere meg på prøve, dere hyklere? 19 Vis meg mynten som skatten betales med.» Da rakte de ham en denạr.* 20 Han sa til dem: «Hvem er det bilde av her, og hvem gjelder innskriften?» 21 De svarte: «Keiseren.» Da sa han til dem: «Gi da keiseren det keiseren har krav på, men gi Gud det Gud har krav på.»*+ 22 Da de hørte dette, ble de forundret, og de forlot ham og gikk sin vei.

23 Samme dag kom noen av saddukeerne, som ikke tror på oppstandelsen,+ og spurte ham:+ 24 «Lærer, Moses har sagt: ‘Hvis en mann dør uten å ha fått barn, skal hans bror gifte seg med enken og sørge for at broren får etterkommere.’+ 25 Nå var det sju brødre blant oss. Den første giftet seg og døde, og fordi han ikke hadde barn, etterlot han sin kone til broren. 26 Det samme skjedde med den andre og den tredje, ja med alle sju. 27 Sist av alle døde kvinnen. 28 Hvem av de sju skal ha henne som kone i oppstandelsen? De har jo alle vært gift med henne.»

29 Jesus svarte: «Dere tar feil, for dere kjenner verken Skriftene eller Guds kraft.+ 30 For i oppstandelsen gifter ikke menn seg, og kvinner blir ikke giftet bort, men de er som engler i himmelen.+ 31 Når det gjelder de dødes oppstandelse – har dere ikke da lest det som Gud sa til dere: 32 ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud’?+ Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.»+ 33 Da folkemengden hørte dette, ble de svært forundret over hans undervisning.+

34 Etter at fariseerne hadde hørt at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de til ham i samlet flokk. 35 Og en av dem, en som var kyndig i Loven, ville sette ham på prøve og spurte: 36 «Lærer, hvilket bud er det viktigste i Loven?»+ 37 Han svarte: «‘Du skal elske Jehova* din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel* og av hele ditt sinn.’+ 38 Dette er det viktigste og første budet. 39 Det andre, et lignende bud, er dette: ‘Du skal elske din neste* som deg selv.’+ 40 På disse to budene hviler hele Loven og Profetene.»+

41 Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:+ 42 «Hva mener dere om Kristus? Hvem er han sønn av?» De svarte: «David.»+ 43 Han spurte dem: «Hva er da grunnen til at David under inspirasjon*+ kaller ham Herre? Han sier jo: 44 ‘Jehova* sa til min Herre: «Sitt ved min høyre hånd til jeg legger dine fiender under dine føtter»’?+ 45 Når David altså kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?»+ 46 Og ingen kunne svare ham et ord, og fra den dagen turte ikke noen å spørre ham mer.

23 Så sa Jesus til folkemengden og til disiplene sine: 2 «De skriftlærde og fariseerne har satt seg på Moses’ plass. 3 Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men ikke ta etter deres gjerninger, for de sier én ting og gjør noe annet.+ 4 De binder sammen tunge byrder og legger dem på skuldrene til folk,+ men selv vil de ikke røre dem med en finger.+ 5 Alt det de gjør, gjør de for å bli sett av mennesker.+ De kapslene med skriftsteder som de går med for å beskytte seg,*+ gjør de brede, og frynsene på klærne sine gjør de lange.+ 6 De vil gjerne ha hedersplassen ved kveldsmåltidene og de fremste* sitteplassene i synagogene,+ 7 og de liker å få spesielle hilsener på torgene og å bli kalt rabbi* av folk. 8 Dere, derimot, skal ikke la dere kalle rabbi, for dere har bare én Lærer,+ og dere er alle brødre. 9 Dessuten skal dere ikke kalle noen på jorden deres far, for dere har bare én Far,+ han som er i himmelen. 10 Dere skal heller ikke la dere kalle ledere, for dere har bare én Leder, Kristus. 11 Den største blant dere skal være deres tjener.+ 12 Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket,+ og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.+

13 Ve* dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere stenger himmelens rike for folk. Selv går dere ikke inn, og dem som er på vei inn, lar dere ikke gå inn.+ 14 *——

15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere!+ For dere drar over hav og land for å vinne en eneste proselytt,* og når dere klarer det, gjør dere ham til en som fortjener Gehẹnna* dobbelt så mye som dere selv.

16 Ve dere, blinde veiledere,+ som sier: ‘Hvis noen sverger ved templet, betyr det ingenting, men hvis noen sverger ved gullet i templet, er han forpliktet til å holde det han har lovt.’+ 17 Dere ufornuftige og blinde! Hva er egentlig størst – gullet eller templet, som har gjort gullet hellig? 18 Dere sier også: ‘Hvis noen sverger ved alteret, betyr det ingenting, men hvis noen sverger ved offergaven på alteret, er han forpliktet til å holde det han har lovt.’ 19 Så blinde dere er! Hva er egentlig størst – offergaven eller alteret, som gjør gaven hellig? 20 Den som sverger ved alteret, sverger derfor både ved det og ved alt som ligger på det. 21 Og den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved ham som bor i det.+ 22 Og den som sverger ved himmelen, sverger både ved Guds trone og ved ham som sitter på den.

23 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere gir tiende av mynte og dill og spisskarve,+ men dere har ignorert det som er viktigere i Loven, nemlig rettferdighet+ og barmhjertighet+ og trofasthet. Det er nødvendig å gjøre det første, men man kan likevel ikke ignorere det andre.+ 24 Blinde veiledere,+ som siler bort myggen,+ men sluker kamelen!+

25 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere renser beger og fat utvendig,+ men innvendig er de fulle av grådighet*+ og ukontrollert begjær.+ 26 Du blinde fariseer, rens først beger og fat innvendig, så kan utsiden også bli ren.

27 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere!+ For dere er som hvitkalkede graver.+ Utvendig ser de vakre ut, men innvendig er de fulle av døde menneskers knokler og all slags urenhet. 28 Slik er det også med dere: Utvendig ser dere rettferdige ut for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.+

29 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere!+ For dere bygger opp profetenes gravsteder og utsmykker de rettferdiges graver,*+ 30 og dere sier: ‘Hvis vi hadde levd i våre forfedres dager, ville vi ikke ha vært med på å drepe profetene.’* 31 Dere innrømmer altså at dere er sønner av dem som myrdet profetene.+ 32 Fullfør da det som deres forfedre begynte på.*

33 Slanger, hoggormyngel,+ hvordan kan dere unngå å bli dømt til Gehẹnna?*+ 34 Derfor sender jeg profeter,+ vismenn og offentlige lærere+ til dere. Noen av dem kommer dere til å drepe+ og pælfeste, og noen av dem kommer dere til å piske+ i synagogene deres og forfølge+ fra by til by. 35 Skylden for alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal derfor komme over dere, fra den rettferdige Abels blod+ til blodet av Sakạrja, Barakịas sønn, som dere myrdet mellom templet og alteret.+ 36 Jeg sier dere i sannhet: Alt dette skal ramme denne generasjonen.

37 Jerusalem, Jerusalem, som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg!+ Om og om igjen ville jeg samle dine barn, slik en høne samler kyllingene under vingene sine! Men dere ville ikke.+ 38 Så hør: Deres hus blir overlatt til dere selv.*+ 39 For jeg sier dere: Fra nå av skal dere slett ikke se meg før dere sier: ‘Velsignet er han som kommer i Jehovas* navn!’»+

24 Mens Jesus var på vei bort fra templet, kom disiplene til ham og ville at han skulle se på tempelbygningene. 2 Det fikk ham til å si til dem: «Ser dere alt dette? Jeg sier dere i sannhet: Her skal det ikke bli stein tilbake på stein – alt skal bli revet ned.»+

3 Mens han satt på Oljeberget og disiplene var alene med ham, spurte de: «Si oss, når skal alt dette skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær*+ og på avslutningen på verdensordningen?»*+

4 Jesus svarte dem: «Pass på at ingen villeder dere.+ 5 For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er Kristus’, og de skal villede mange.+ 6 Dere kommer til å høre lyden av krig og meldinger om krig.* Pass på at dere ikke blir skremt, for dette må skje, men enden kommer ikke ennå.+

7 For nasjon skal gå til krig mot nasjon og rike mot rike,+ og det skal bli matmangel+ og jordskjelv på det ene stedet etter det andre.+ 8 Alt dette er begynnelsen på en tid med store lidelser.*

9 Da skal de forfølge+ dere* og drepe+ dere, og dere skal bli hatet av alle nasjonene på grunn av mitt navn.+ 10 Og mange skal falle fra troen,* og de skal forråde hverandre og hate hverandre. 11 Mange falske profeter skal stå fram og villede mange,+ 12 og fordi lovløsheten* øker, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. 13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.+ 14 Og det gode budskap om Riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, slik at alle nasjonene får høre det,*+ og så skal enden komme.

15 Derfor, når dere får se den avskyeligheten som ødelegger, den som profeten Daniel har talt om, stå på et hellig sted+ – de som leser om dette, bør bruke innsikt – 16 da må de som er i Judẹa, flykte til fjellene.+ 17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente det som er i huset, 18 og den som er ute på åkeren, må ikke gå hjem for å hente kappen sin. 19 Stakkars de kvinnene som er gravide eller som ammer når den tiden kommer! 20 Fortsett å be om at dere ikke blir nødt til å flykte om vinteren eller på sabbaten. 21 For da skal det bli en så stor trengsel+ som det ikke har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri mer skal bli.+ 22 Ja, hvis ikke de dagene ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst, men på grunn av de utvalgte skal de dagene bli forkortet.+

23 Hvis noen da sier til dere: ‘Se, her er Kristus’,+ eller: ‘Der er han!’, så ikke tro det.+ 24 For falske kristuser og falske profeter+ skal stå fram og gjøre store tegn og undere for å prøve å villede+ til og med de utvalgte. 25 Husk at jeg har advart dere. 26 Derfor, hvis folk sier til dere: ‘Se, han er i ødemarken’, så ikke gå dit ut, eller: ‘Se, han er i det innerste rommet’, så ikke tro det.+ 27 For slik som lynet kommer fra øst og lyser helt til vest, slik skal Menneskesønnens nærvær* være.+ 28 Der hvor åtselet er, skal ørnene samles.+

29 Straks etter trengselen i de dagene skal solen bli formørket,+ og månen skal ikke lyse mer. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal bli rokket.+ 30 Da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og alle folkene* på jorden skal slå seg selv av sorg,+ og de skal se Menneskesønnen+ komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.+ 31 Og han skal sende ut englene sine med en kraftig trompetlyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vinder,* fra den ene enden av himmelen til den andre.+

32 Lær av denne illustrasjonen om fikentreet: Når de unge grenene blir myke og får blader, vet dere at sommeren er nær.+ 33 Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står ved døren.+ 34 Jeg sier dere i sannhet: Denne generasjonen skal slett ikke forsvinne før alt dette skjer. 35 Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne.+

36 Ingen vet når den dagen og timen kommer,+ verken englene i himmelen eller Sønnen, men bare min Far.*+ 37 For akkurat som det var i Noahs dager,+ slik skal det være under Menneskesønnens nærvær.*+ 38 Menneskene i tiden før flommen spiste og drakk, og de giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken.+ 39 De brydde seg ikke om det som skjedde, og så kom flommen og feide dem alle bort.+ Slik skal det være under Menneskesønnens nærvær. 40 Da skal to menn være ute på åkeren – den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli etterlatt. 41 To kvinner skal male på håndkvernen – den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli etterlatt.+ 42 Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer.+

43 Men dette skal dere vite: Hvis huseieren hadde visst når på natten* tyven kom,+ ville han ha holdt seg våken og ikke latt tyven bryte seg inn i huset.+ 44 Derfor må også dere være klare,+ for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.

45 Hvem er egentlig den trofaste og kloke slave, som hans herre har satt over tjenestefolkene sine for å gi dem mat i rette tid?+ 46 Lykkelig er den slaven hvis hans herre ser ham gjøre dette når han kommer!+ 47 Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt han eier.

48 Men hvis slaven skulle være ond og si i sitt hjerte: ‘Min herre drøyer’,+ 49 og han begynner å slå de andre slavene og å spise og drikke sammen med drankerne, 50 da skal slavens herre komme på en dag og i en time han ikke venter det,+ 51 og han skal straffe ham meget strengt og sende ham ut blant hyklerne. Der skal han gråte og skjære tenner.+

25 Da kan himmelens rike sammenlignes med ti jomfruer som tok lampene sine+ og gikk ut for å møte brudgommen.+ 2 Fem av dem var ukloke, og fem var kloke.+ 3 De ukloke tok nemlig med seg lampene sine, men ikke olje, 4 mens de kloke tok med seg beholdere med olje i tillegg til lampene. 5 Siden det tok tid før brudgommen kom, ble alle jomfruene døsige og sovnet. 6 Midt på natten hørtes et rop: ‘Her er brudgommen! Gå ut for å møte ham.’ 7 Da reiste alle jomfruene seg og gjorde i stand lampene sine.+ 8 De ukloke sa til de kloke: ‘Gi oss noe av oljen deres, for lampene våre holder på å slokne.’ 9 De kloke svarte: ‘Kanskje det ikke blir nok til både oss og dere. Gå heller til dem som selger olje, og kjøp noe.’ 10 Mens de gikk av sted for å kjøpe olje, kom brudgommen. De jomfruene som var klare, gikk sammen med ham inn til bryllupsfesten,+ og døren ble stengt. 11 Senere kom også de andre jomfruene, og de sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’+ 12 Han svarte: ‘Jeg sier dere i sannhet: Jeg kjenner dere ikke.’

13 Hold dere derfor våkne,+ for dere kjenner verken dagen eller timen.+

14 Det er som med en mann som skulle reise utenlands, og som kalte til seg slavene sine og ga dem ansvaret for det han eide.+ 15 Han ga fem talenter* til en av dem, to til en annen og én til en tredje – hver enkelt fikk etter det han hadde evne til. Så reiste mannen utenlands. 16 Den som hadde fått de fem talentene, gikk straks av sted og gjorde forretninger med dem og tjente fem til. 17 Den som hadde fått de to talentene, gjorde det samme og tjente to til. 18 Men den slaven som bare hadde fått én talent, gikk bort og gravde ned sin herres penger.*

19 Etter lang tid kom slavenes herre og gjorde opp regnskapet med dem.+ 20 Den som hadde fått de fem talentene, kom da fram og hadde med seg fem talenter til og sa: ‘Herre, du ga meg ansvaret for fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter til.’+ 21 Hans herre sa til ham: ‘Godt gjort, du gode og trofaste slave! Du har trofast tatt deg av noen få ting. Jeg vil sette deg over mange ting.+ Kom inn til gleden hos din herre.’+ 22 Den som hadde fått de to talentene, kom deretter fram og sa: ‘Herre, du ga meg ansvaret for to talenter. Se, jeg har tjent to talenter til.’+ 23 Hans herre sa til ham: ‘Godt gjort, du gode og trofaste slave! Du har trofast tatt deg av noen få ting. Jeg vil sette deg over mange ting. Kom inn til gleden hos din herre.’

24 Til slutt kom den som hadde fått den ene talenten, fram og sa: ‘Herre, jeg kjente deg som en krevende mann, som høster det som andre har sådd, og samler korn som andre har renset.+ 25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Her har du det som er ditt.’ 26 Hans herre svarte ham: ‘Du onde og late slave! Så du visste at jeg høster det som andre har sådd, og samler korn som andre har renset? 27 Da burde du ha overlatt pengene mine* til bankfolkene. I så fall ville jeg ha fått dem igjen med renter når jeg kom.

28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene.+ 29 For den som har, skal få mer, ja i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.+ 30 Og kast den ubrukelige slaven ut i mørket utenfor. Der skal han gråte og skjære tenner.’

31 Når Menneskesønnen+ kommer i sin herlighet sammen med alle englene,+ da skal han sette seg på sin herlige trone. 32 Alle nasjonene skal bli samlet framfor ham, og han skal skille menneskene fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene. 33 Og han skal stille sauene+ ved sin høyre side, men geitene ved sin venstre.+

34 Så skal Kongen si til dem ved sin høyre side: ‘Kom, dere som er blitt velsignet av min Far, og arv det riket som har vært forberedt for dere fra verden ble grunnlagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg noe å spise. Jeg var tørst, og dere ga meg noe å drikke. Jeg var en fremmed, og dere tok gjestfritt imot meg.+ 36 Jeg manglet klær,* og dere kledde meg.+ Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’+ 37 Da skal de rettferdige svare ham: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg noe å drikke?+ 38 Når så vi deg som en fremmed og tok gjestfritt imot deg, eller uten klær og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og besøkte deg?’ 40 Og Kongen skal svare dem: ‘Jeg sier dere i sannhet: Det dere har gjort for en av de minste av disse mine brødre, har dere gjort for meg.’+

41 Så skal han si til dem ved sin venstre side: ‘Gå bort fra meg,+ dere som er blitt forbannet, til den evige ild+ som venter Djevelen og hans engler.+ 42 For jeg var sulten, men dere ga meg ikke noe å spise, og jeg var tørst, men dere ga meg ikke noe å drikke. 43 Jeg var en fremmed, men dere tok ikke gjestfritt imot meg. Jeg manglet klær, men dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg.’ 44 Da skal også de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller som en fremmed eller uten klær eller syk eller i fengsel uten at vi hjalp deg?’ 45 Da skal han svare dem: ‘Jeg sier dere i sannhet: Det dere ikke har gjort for en av disse minste, har dere heller ikke gjort for meg.’+ 46 Og disse skal gå bort til evig død,*+ men de rettferdige til evig liv.»+

26 Da Jesus hadde sagt alt dette, sa han til disiplene sine: 2 «Dere vet at det er påske om to dager,+ og da skal Menneskesønnen bli overgitt til å bli pælfestet.»+

3 Nå samlet overprestene og folkets eldste seg på gårdsplassen hos øverstepresten, som het Kaifas,+ 4 og de la planer+ om å gripe Jesus med list og få ham drept. 5 Men de sa: «Ikke på høytiden, for da kan det bli oppstyr blant folket.»

6 Mens Jesus var i Betạnia, hjemme hos Simon den spedalske,+ 7 kom en kvinne med en alabastkrukke som inneholdt kostbar velluktende olje, bort til ham. Hun begynte å helle oljen over hodet hans mens han spiste.* 8 Da disiplene så dette, ble de opprørt og sa: «Hva skal denne sløsingen være godt for? 9 Dette kunne jo ha vært solgt for et stort beløp og pengene gitt til de fattige.» 10 Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11 De fattige har dere jo alltid hos dere,+ men meg vil dere ikke alltid ha hos dere.+ 12 Da hun helte denne velluktende oljen over kroppen min, gjorde hun det som en forberedelse til min begravelse.+ 13 Jeg sier dere i sannhet: Overalt i hele verden hvor dette gode budskap blir forkynt, skal også det denne kvinnen gjorde, bli fortalt til minne om henne.»+

14 Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskạriot,+ til overprestene+ 15 og sa: «Hva vil dere gi meg for å forråde ham til dere?»+ De ble enige med ham om 30 sølvmynter.+ 16 Fra da av prøvde han derfor å finne en passende anledning til å forråde ham.

17 Den første dagen i de usyrede brøds høytid+ kom disiplene til Jesus og sa: «Hvor vil du at vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»+ 18 Han svarte: «Gå inn i byen, til den mannen jeg har i tankene, og si til ham: ‘Læreren sier: «Min fastsatte tid er nær. Jeg vil feire påsken sammen med disiplene mine hjemme hos deg.»’» 19 Disiplene gjorde som Jesus ga dem beskjed om, og de gjorde i stand til påsken.

20 Da det ble kveld,+ lå han til bords sammen med de tolv disiplene.+ 21 Mens de spiste, sa han: «Jeg sier dere i sannhet: En av dere kommer til å forråde meg.»+ 22 De ble fylt av sorg, og hver og en sa til ham: «Herre, det er vel ikke meg?» 23 Han svarte: «Den som dypper brødet i skålen sammen med meg, han kommer til å forråde meg.+ 24 Menneskesønnen skal riktignok gå bort, slik det står skrevet om ham, men ve+ det mennesket som forråder ham!+ Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.»+ 25 Judas, som snart skulle forråde ham, svarte: «Det er vel ikke meg, rabbi?» Jesus sa til ham: «Du har selv sagt det.»

26 Mens de fortsatte å spise, tok Jesus et brød og ba en bønn.* Så brøt han det i biter+ og ga det til disiplene og sa: «Ta dette og spis det. Dette er et symbol på min kropp.»+ 27 Han tok også et beger og takket Gud. Så ga han det til dem og sa: «Drikk av det, alle sammen.+ 28 For dette er et symbol på mitt blod,+ ‘paktens blod’,+ som skal utøses for mange+ så de kan få sine synder tilgitt.+ 29 Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke mer drikke noe av vintreets frukt før den dagen da jeg drikker ny vin sammen med dere i min Fars rike.»+ 30 Etter at de hadde sunget lovsanger,* gikk de ut til Oljeberget.+

31 Da sa Jesus til dem: «I natt kommer dere alle til å snuble og falle på grunn av det som skal skje med meg, for det står skrevet: ‘Jeg vil slå hyrden, og sauene i hjorden skal bli spredt omkring.’+ 32 Men etter at jeg er blitt oppreist, vil jeg gå i forveien for dere til Galilẹa.»+ 33 Peter sa da: «Selv om alle de andre snubler og faller på grunn av det som skal skje med deg, kommer jeg aldri til å gjøre det!»+ 34 Jesus svarte: «Jeg sier deg i sannhet: I natt, før en hane galer, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+ 35 Peter sa til ham: «Jeg kommer aldri til å nekte for at jeg kjenner deg, selv ikke om jeg måtte dø med deg.»+ Det samme sa alle de andre disiplene.

36 Så kom Jesus sammen med disiplene til det stedet som heter Getsẹmane,+ og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.»+ 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedẹus-sønnene, og han ble fylt av sorg og ble svært urolig.+ 38 Så sa han til dem: «Jeg* er tynget til døden av sorg. Bli her og hold dere våkne sammen med meg.»+ 39 Og han gikk et lite stykke fram, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og ba:+ «Far, hvis det er mulig, så la meg slippe å drikke dette begeret.*+ Likevel, la det ikke bli som jeg vil, men som du vil.»+

40 Da han kom tilbake til disiplene og så at de hadde sovnet, sa han til Peter: «Klarte dere ikke å holde dere våkne en eneste time sammen med meg?+ 41 Hold dere våkne+ og fortsett å be,+ så dere ikke gir etter for fristelser.+ Ånden er ivrig,* men kroppen er svak.»*+ 42 Så gikk han bort og ba for andre gang: «Far, hvis det ikke er mulig for meg å slippe å drikke dette begeret, så la din vilje skje.»+ 43 Da han kom tilbake, hadde de sovnet igjen, for de var så trøtte at de ikke klarte å holde øynene åpne. 44 Så forlot han dem og gikk igjen bort og ba for tredje gang om det samme. 45 Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Hvordan kan dere sove og hvile på et tidspunkt som dette? Timen er nær da Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt til syndere. 46 Reis dere, og la oss gå. Han som forråder meg, nærmer seg.» 47 Mens han ennå snakket, kom Judas, en av de tolv, og en stor flokk som hadde med seg sverd og køller. De var sendt av overprestene og folkets eldste.+

48 Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Arrester ham.» 49 Han gikk rett bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» og ga ham et ømt kyss. 50 Men Jesus sa til ham: «Min venn, hvorfor er du her?»+ Så kom de andre fram og grep tak i Jesus og arresterte ham. 51 Men en av dem som var sammen med Jesus, dro sverdet sitt og slo til øversteprestens slave og kuttet øret av ham.+ 52 Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet på plass igjen,+ for alle som griper til sverd, skal bli drept med sverd.+ 53 Eller tror du ikke at jeg kan be min Far om å sende meg mer enn tolv legioner* engler i dette øyeblikk?+ 54 Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt? De sier jo at det må skje på denne måten.» 55 Så sa Jesus til folkemengden: «Har dere kommet ut med sverd og køller for å arrestere meg, som om jeg var en forbryter? Dag etter dag satt jeg i templet og underviste,+ og likevel arresterte dere meg ikke.+ 56 Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt.»+ Da forlot alle disiplene ham og flyktet.+

57 De som hadde arrestert Jesus, førte ham til Kaifas,+ øverstepresten, der de skriftlærde og de eldste var samlet.+ 58 Peter fulgte etter ham på god avstand helt til gårdsplassen hos øverstepresten. Der gikk han inn og satte seg sammen med husets tjenere for å se hvordan det ville gå.+

59 Nå forsøkte overprestene og hele Sanhedrịnet å få noen til å vitne falskt mot Jesus for å kunne drepe ham.+ 60 Men de lyktes ikke, enda mange falske vitner sto fram.+ Til slutt kom det fram to menn 61 som sa: «Denne mannen har sagt: ‘Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’»+ 62 Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Svarer du ikke? Hører du ikke hva disse mennene anklager deg for?»+ 63 Men Jesus forholdt seg taus.+ Så sa øverstepresten til ham: «Jeg tar deg i ed ved den levende Gud: Si oss om du er Kristus, Guds Sønn!»+ 64 Jesus sa til ham: «Du har selv sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen+ sitte ved kraftens* høyre hånd+ og komme på himmelens skyer.»+ 65 Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Dette er blasfemi! Har vi da behov for flere vitner? Dere har selv hørt at han har snakket blasfemisk. 66 Hva mener dere?» De svarte: «Han fortjener å dø.»+ 67 Så spyttet de ham i ansiktet+ og slo ham med knyttnevene.+ Andre slo ham i ansiktet med åpen hånd+ 68 og sa: «Vis at du er en profet, du Kristus. Hvem var det som slo deg?»

69 Peter satt utenfor på gårdsplassen, og en tjenestejente kom bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jesus, denne galileeren!»+ 70 Men han nektet mens alle hørte det, og sa: «Jeg skjønner ikke hva du snakker om.» 71 Da han gikk ut til portbygningen, la en annen tjenestejente merke til ham og sa til dem som var der: «Denne mannen var sammen med Jesus, nasareeren.»+ 72 Han nektet igjen og sverget på det: «Jeg kjenner ikke det mennesket!» 73 Litt senere kom de som sto i nærheten, bort til Peter og sa: «Du er også en av dem! Dialekten* din røper deg.» 74 Da begynte han å forbanne seg selv og sverge:* «Jeg kjenner ikke det mennesket!» Og straks gol en hane. 75 Da husket Peter hva Jesus hadde sagt: «Før en hane galer, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+ Og han gikk ut og gråt bittert.

27 Da det ble morgen, drøftet alle overprestene og folkets eldste hvordan de kunne få Jesus drept.+ 2 Så bandt de ham, førte ham bort og overga ham til Pilatus, stattholderen.+

3 Da Judas, som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, fikk han dårlig samvittighet. Han gikk derfor tilbake til overprestene og de eldste med de 30 sølvmyntene+ 4 og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig mann.»* De svarte: «Hva har det med oss å gjøre? Det er ditt problem!» 5 Da kastet han sølvmyntene inn i templet og gikk bort og hengte seg.+ 6 Men overprestene tok sølvmyntene og sa: «Vi har ikke lov til å legge dem sammen med de hellige bidragene, for det er blodpenger.» 7 De diskuterte saken og tok så pengene og kjøpte pottemakerens jordstykke for å bruke det som gravplass for fremmede. 8 Derfor blir dette jordstykket kalt Blodmarken+ den dag i dag. 9 Da ble det oppfylt, det som ble sagt gjennom profeten Jeremia: «De tok de 30 sølvmyntene, den summen han var verdsatt til, han som noen av israelittene hadde satt en pris på. 10 Og de ga dem som betaling for pottemakerens jordstykke, i samsvar med det Jehova* hadde befalt meg.»+

11 Jesus ble nå ført fram for stattholderen, og stattholderen spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det selv.»+ 12 Men da overprestene og de eldste kom med anklager mot ham, svarte han ingenting.+ 13 Pilatus sa da til ham: «Hører du ikke hva de anklager deg for?» 14 Men han svarte ham ikke et eneste ord – til stattholderens store forundring.

15 På høytiden pleide stattholderen å løslate en fange, den som folkemengden ønsket.+ 16 Akkurat da hadde de en beryktet fange som het Bạrabbas. 17 Pilatus sa derfor til folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem vil dere at jeg skal løslate – Bạrabbas eller Jesus, den såkalte Kristus?» 18 Han var nemlig klar over at de hadde overgitt Jesus fordi de var misunnelige. 19 Mens Pilatus satt på dommersetet, sendte dessuten hans kone denne beskjeden til ham: «Ikke ha noe med denne rettferdige mannen å gjøre, for jeg har hatt en drøm på grunn av ham, og den har plaget meg veldig i dag.» 20 Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om å få Bạrabbas+ løslatt og om å få Jesus drept.+ 21 Stattholderen sa da til dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate?» De svarte: «Bạrabbas.» 22 Pilatus sa til dem: «Hva skal jeg så gjøre med Jesus, den såkalte Kristus?» Alle ropte: «Pælfest ham!»*+ 23 Han sa: «Hvorfor det? Hva galt har han gjort?» Men de fortsatte å rope enda høyere: «Pælfest ham!»+

24 Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at det i stedet holdt på å bli opptøyer, tok han vann og vasket hendene foran folkemengden og sa: «Jeg er uskyldig når det gjelder denne mannens blod. Dette må dere ta ansvaret for.» 25 Da svarte hele folket: «La hans blod komme over oss og over våre barn.»*+ 26 Så løslot han Bạrabbas, men befalte at Jesus skulle piskes+ og føres bort for å bli pælfestet.+

27 Stattholderens soldater førte da Jesus inn i stattholderens bolig og samlet hele troppeavdelingen rundt ham.+ 28 De kledde av ham og tok på ham en skarlagenrød kappe,+ 29 og de flettet en krone av tornekvister og satte den på hodet hans og ga ham en stav* i høyre hånd. Og de falt på kne for ham, gjorde narr av ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» 30 Så spyttet de på ham+ og tok staven og begynte å slå ham i hodet. 31 Til slutt, etter denne ydmykende behandlingen, tok de av ham kappen, kledde på ham hans egne klær og førte ham bort for å pælfeste ham.+

32 På vei ut traff de på en mann fra Kyrẹne som het Simon. De tvang ham til å gjøre tjeneste og fikk ham til å bære torturpælen.*+ 33 Da de kom til et sted som kalles Gọlgata, det vil si Hodeskallestedet,+ 34 ga de Jesus vin blandet med noe bittert,+ men da han smakte på den, ville han ikke drikke. 35 Etter at de hadde pælfestet ham, fordelte de klærne hans ved å kaste lodd om dem,+ 36 og de satt der og holdt vakt over ham. 37 De satte dessuten opp anklagen mot ham over hodet hans. Der sto det skrevet: «Dette er Jesus, jødenes konge.»+

38 Så ble to ransmenn pælfestet sammen med ham, én til høyre for ham og én til venstre.+ 39 De som gikk forbi, ristet på hodet og sa hånlig:+ 40 «Du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager,+ frels deg selv! Hvis du er en Guds sønn, så kom ned fra torturpælen!»*+ 41 Overprestene, de skriftlærde og de eldste begynte å gjøre narr av ham på samme måte. De sa:+ 42 «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels konge+ – la ham nå komme ned fra torturpælen,* så skal vi tro på ham. 43 Han har satt sin lit til Gud. La nå Gud redde ham hvis Gud bryr seg om ham.+ Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’»+ 44 Også ransmennene som hang på pæler ved siden av ham, hånte ham på denne måten.+

45 Fra den sjette timen* ble hele landet dekket av et mørke, som varte til den niende timen.*+ 46 Omkring den niende timen ropte Jesus høyt: «Elị, Elị, lamạ sabaktạni?», som betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»+ 47 Da noen av dem som sto der, hørte dette, sa de: «Han roper på Elịa.»+ 48 Straks løp en av dem og tok en svamp, dyppet den i sur vin, satte den på en stav* og holdt den opp så Jesus kunne drikke.+ 49 Men de andre sa: «La ham være! La oss se om Elịa kommer for å redde ham.» 50 Igjen ropte Jesus høyt, og så døde han.*+

51 Da revnet forhenget i templet+ i to,+ fra øverst til nederst.+ Jorden skalv, og klippene slo sprekker. 52 Gravene* åpnet seg, og likene av mange av de hellige kom fram* 53 og ble synlige for mange. (Etter at Jesus var blitt oppreist, kom folk fra gravstedene og gikk inn i den hellige by.) 54 Men da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de svært redde og sa: «Dette var virkelig Guds Sønn.»+

55 Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus helt fra Galilẹa for å hjelpe ham med det han trengte.+ 56 Blant dem var Maria Magdalẹna og den Maria som var mor til Jakob og Joses, og dessuten moren til Sebedẹus-sønnene.+

57 Sent på ettermiddagen kom Josef, en rik mann fra Arimatẹa som også var blitt en disippel av Jesus.+ 58 Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp.+ Da ga Pilatus befaling om at han skulle få den.+ 59 Josef tok Jesu kropp, svøpte den i rent, fint lin+ 60 og la den i en ny grav,*+ som han hadde fått hogd ut til seg selv i en klippe. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og gikk. 61 Men Maria Magdalẹna og den andre Maria ble sittende der foran graven.+

62 Neste dag, som var dagen etter forberedelsesdagen,+ samlet overprestene og fariseerne seg hos Pilatus 63 og sa: «Herre, vi kom til å tenke på at mens denne bedrageren ennå var i live, sa han: ‘Etter tre dager skal jeg bli oppreist.’+ 64 Gi derfor befaling om at graven skal sikres til den tredje dagen, for at ikke disiplene hans skal komme og stjele ham+ og si til folket: ‘Han er blitt oppreist fra døden!’ Da ville dette siste bedraget bli verre enn det første.» 65 Pilatus sa til dem: «Dere skal få vakter. Gå og sikre graven så godt dere kan.» 66 Da gikk de og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter.

28 Etter sabbaten, da det begynte å lysne på den første dagen i uken, kom Maria Magdalẹna og den andre Maria for å se på graven.+

2 Det hadde vært et kraftig jordskjelv, for Jehovas* engel hadde kommet ned fra himmelen og rullet steinen bort, og nå satt han på den.+ 3 Hans utseende var som et lyn, og klærne hans var hvite som snø.+ 4 Da vaktene så ham, skalv de av skrekk og ble som døde.

5 Men engelen sa til kvinnene: «Ikke vær redde! Jeg vet at dere ser etter Jesus, som ble pælfestet.+ 6 Han er ikke her, for han er blitt oppreist, akkurat som han sa.+ Kom og se hvor han lå. 7 Skynd dere så av sted og si til disiplene hans: ‘Han er blitt oppreist fra døden og går i forveien for dere til Galilẹa.+ Der skal dere se ham.’ Husk hva jeg har sagt til dere.»+

8 Kvinnene skyndte seg bort fra graven* og løp for å fortelle dette til disiplene. De var redde, men samtidig svært glade.+ 9 Da kom Jesus imot dem og hilste vennlig på dem. De gikk fram og bøyde seg for ham i dyp respekt og grep tak i føttene hans. 10 Da sa Jesus til dem: «Ikke vær redde! Gå og fortell det til mine brødre, så de drar til Galilẹa. Der skal de se meg.»

11 Mens kvinnene var underveis, gikk noen av vaktene+ inn i byen og meldte fra til overprestene om alt det som hadde skjedd. 12 Etter at overprestene hadde kommet sammen med de eldste og drøftet saken, ga de soldatene en stor mengde sølvmynter 13 og sa: «Dere skal si: ‘Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.’+ 14 Og hvis stattholderen får høre om dette, skal vi forklare saken for* ham. Dere trenger ikke å bekymre dere.» 15 Da tok de sølvmyntene og gjorde som de hadde fått beskjed om, og denne historien har spredt seg blant jødene og er kjent den dag i dag.

16 Men de elleve disiplene dro til Galilẹa,+ til det fjellet der Jesus hadde sagt at de skulle møtes.+ 17 Da de så ham, bøyde de seg i dyp respekt, men noen tvilte. 18 Jesus gikk fram og sa til dem: «Jeg har fått all myndighet i himmelen og på jorden.+ 19 Gå derfor og gjør mennesker fra alle nasjoner+ til disipler. Dere skal døpe dem+ i Farens og Sønnens og den hellige ånds navn 20 og lære dem å holde alt det jeg har befalt dere.+ Og husk: Jeg er med dere alle dager helt til avslutningen på verdensordningen.»*+