DET GODE BUDSKAP IFØLGE JOHANNES

1 I begynnelsen var Ordet,+ og Ordet var hos Gud,+ og Ordet var en gud.*+ 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt ble til ved ham,+ og uten ham ble ikke noe til.

Det som ble til 4 ved hjelp av ham, var liv, og livet var menneskenes lys.+ 5 Og lyset skinner i mørket,+ men mørket har ikke fått makt over det.

6 Det sto fram en mann som var sendt som en representant for Gud. Han het Johannes.+ 7 Han kom som et vitne, for å vitne om lyset,+ så alle slags mennesker kunne tro på grunn av ham. 8 Selv var han ikke dette lyset,+ men han skulle vitne om dette lyset.

9 Det sanne lys, som gir lys til alle slags mennesker, skulle nå komme til verden.+ 10 Han var i verden,+ og verden ble til ved ham,+ men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt hjemland, men hans eget folk tok ikke imot ham. 12 Men han ga alle som tok imot ham, rett til å bli Guds barn+ fordi de viste tro på hans navn.+ 13 Og de ble ikke født av kjøtt og blod* eller som følge av menneskers* vilje eller en manns vilje, men av Gud.+

14 Og Ordet ble menneske*+ og bodde iblant oss, og vi fikk se hans herlighet, en slik herlighet som en enbåren sønn+ har fra sin far. Og han hadde Guds velvilje i fullt mål* og var full av sannhet. 15 (Johannes vitnet om ham, ja, han ropte ut: «Det var om ham jeg sa: ‘Han som kommer etter meg, har rykket fram foran meg, for han var til før meg.’»)+ 16 For vi har alle fått av det som han er fylt av, ja ufortjent godhet på ufortjent godhet. 17 For Loven ble gitt ved Moses,+ men den ufortjente godhet+ og sannheten er kommet ved Jesus Kristus.+ 18 Ingen har noen gang sett Gud,+ men den enbårne gud+ som er ved sin Fars side,*+ han har forklart hvem Han er.+

19 Dette er det vitneutsagnet Johannes kom med da jødene sendte noen prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: «Hvem er du?»+ 20 Han nektet ikke å svare, men sa rett ut: «Jeg er ikke Kristus.» 21 Så spurte de ham: «Hvem er du da? Er du Elịa?»+ Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.» «Er du Profeten?»+ Og han svarte: «Nei.» 22 Da sa de til ham: «Hvem er du? Si det, så vi kan gi et svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?» 23 Han sa: «Jeg er en stemme som roper i ødemarken: ‘Gjør Jehovas* vei jevn’,*+ slik som profeten Jesaja har sagt.»+ 24 De som kom til ham, var sendt av fariseerne. 25 Og de spurte ham: «Hvorfor døper du da, hvis du ikke er Kristus eller Elịa eller Profeten?» 26 Johannes svarte: «Jeg døper i vann. Midt iblant dere står en dere ikke kjenner, 27 han som kommer etter meg, og jeg er ikke engang verdig til å løsne remmen på sandalene hans.»+ 28 Dette skjedde i Betạnia på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte.+

29 Neste dag så han Jesus komme mot seg, og han sa: «Se, Guds Lam+ som tar bort verdens synd!+ 30 Det var om ham jeg sa: ‘Etter meg kommer det en mann som har rykket fram foran meg, for han var til før meg.’+ 31 Ikke engang jeg kjente ham, men grunnen til at jeg kom og døpte i vann, var at han skulle bli gjort kjent for Israel.»+ 32 Johannes vitnet også ved å si: «Jeg så ånden komme ned som en due fra himmelen, og den ble værende over ham.+ 33 Ikke engang jeg kjente ham, men Han som sendte meg for å døpe i vann, sa til meg: ‘Den som du ser ånden komme ned over og bli over,+ han er den som døper i hellig ånd.’+ 34 Og jeg har sett det, og jeg har vitnet om at han er Guds Sønn.»+

35 Neste dag sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36 Han så Jesus komme gående og sa: «Se, Guds Lam!»+ 37 Da de to disiplene hørte at han sa dette, fulgte de etter Jesus. 38 Jesus snudde seg, og da han så at de fulgte etter ham, sa han til dem: «Hva vil dere?» De svarte: «Rabbi (som betyr «lærer»), hvor holder du til?» 39 Han sa til dem: «Kom, så skal dere få se.» De gikk da og så hvor han holdt til, og de ble hos ham den dagen. Dette var omkring den tiende timen.* 40 Andreas,+ Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og som fulgte etter Jesus. 41 Han fant straks sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias»+ (som betyr «Kristus»). 42 Så tok han Simon med til Jesus. Da Jesus så på ham, sa han: «Du er Simon,+ sønn av Johannes. Du skal kalles Kefas» (som blir oversatt «Peter»).+

43 Neste dag ville Jesus dra til Galilẹa. Da fant han Filip+ og sa til ham: «Følg meg.»* 44 Filip var fra Betsaida, fra samme by som Andreas og Peter. 45 Filip fant så Natạnael+ og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i Loven, og som også profetene har skrevet om: Jesus, Josefs sønn,+ fra Nạsaret.» 46 Men Natạnael sa til ham: «Kan det komme noe godt fra Nạsaret?» Filip svarte: «Kom og se!» 47 Jesus så Natạnael komme mot seg og sa om ham: «Se, dette er virkelig en israelitt som er uten svik.»+ 48 Natạnael spurte ham: «Hvordan vet du hvem jeg er?» Jesus svarte: «Før Filip snakket med deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.» 49 Da sa Natạnael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels Konge.»+ 50 Jesus svarte ham: «Tror du fordi jeg fortalte at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette.» 51 Så sa han til ham: «Jeg sier dere i sannhet:* Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned til Menneskesønnen.»+

2 Den tredje dagen var det en bryllupsfest i Kana i Galilẹa, og Jesu mor var der. 2 Jesus og disiplene hans var også invitert.

3 Da det nesten var slutt på vinen, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» 4 Men Jesus sa til henne: «Kvinne, hva har dette med meg og deg å gjøre?* Min time er ennå ikke kommet.» 5 Moren hans sa til dem som serverte: «Gjør det som han sier til dere.» 6 Nå sto det seks vannkrukker av stein der, i samsvar med jødenes renselsesregler.+ Hver av dem kunne romme to–tre væskemål.* 7 Jesus sa til dem: «Fyll krukkene med vann.» Da fylte de dem til randen. 8 Han sa til dem: «Øs noe opp og ta det med til festens leder.» Så gjorde de det. 9 Da smakte festens leder på vannet som nå var blitt forvandlet til vin. Han visste ikke hvor vinen kom fra, men de tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Festens leder ropte så på brudgommen 10 og sa til ham: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når folk er blitt beruset, setter de fram den som er av dårligere kvalitet. Men du har spart den gode vinen til nå.» 11 Jesus gjorde dette i Kana i Galilẹa som det første av sine mirakler.* Han gjorde sin herlighet kjent,+ og disiplene hans trodde på ham.

12 Etter dette dro han ned til Kapẹrnaum+ sammen med moren sin og brødrene+ og disiplene sine, men de ble der bare noen dager.

13 Nå nærmet det seg jødenes påske,+ og Jesus dro opp til Jerusalem. 14 I templet så han dem som solgte kveg, sauer og duer,+ og pengevekslerne som satt på plassene sine. 15 Han laget seg da en pisk av tau og jaget dem alle ut av templet sammen med sauene og kveget, og han tømte ut pengevekslernes mynter og veltet bordene deres.+ 16 Og han sa til dem som solgte duer: «Få alt dette bort herfra! Slutt med å gjøre min Fars hus til en markedsplass!»*+ 17 Disiplene hans husket da at det står skrevet: «Brennende iver for ditt hus skal oppsluke* meg.»+

18 Dette fikk jødene til å si til ham: «Kan du vise oss et tegn+ på at du har rett til å gjøre dette?» 19 Jesus svarte dem: «Riv ned dette templet, og på tre dager skal jeg reise det opp.»+ 20 Jødene sa da: «Det har tatt 46 år å bygge dette templet, og du vil reise det opp på tre dager?» 21 Men det templet han snakket om, var hans kropp.+ 22 Da han var blitt oppreist fra døden, husket disiplene hans at han pleide å si dette,+ og de trodde på det Skriften sa, og på det Jesus hadde sagt.

23 Mens han var i Jerusalem under påskehøytiden, var det mange som begynte å tro på hans navn da de så de miraklene* han gjorde. 24 Men Jesus ville ikke si noe fortrolig til dem, for han visste hvordan de alle var, 25 og ingen trengte å fortelle ham om noe menneske, for han visste selv hva som bodde i hvert menneske.+

3 Blant fariseerne var det en mann som het Nikodẹmus.+ Han var en av jødenes ledere. 2 Han kom til Jesus om natten+ og sa til ham: «Rabbi,+ vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de miraklene*+ du gjør, hvis ikke Gud er med ham.»+ 3 Som svar sa Jesus til ham: «Jeg sier deg i sannhet: Uten at noen blir født på nytt,*+ kan han ikke se Guds rike.»+ 4 Nikodẹmus sa til ham: «Hvordan kan et voksent menneske bli født? Ingen kan vel komme inn i sin mors mage og bli født en gang til?» 5 Jesus svarte: «Jeg sier deg i sannhet: Uten at noen blir født av vann+ og ånd,+ kan han ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av et menneske, er fysisk,* og det som er født av ånden, er åndelig.* 7 Ikke vær forundret over at jeg sa til deg: Dere må bli født på nytt. 8 Vinden blåser dit den vil, og du hører lyden av den, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den er på vei. Slik er det med alle som er født av ånden.»+

9 Da spurte Nikodẹmus: «Hvordan er dette mulig?» 10 Jesus svarte: «Er du en lærer for Israel, og likevel vet du ikke dette? 11 Jeg sier deg i sannhet: Vi forteller om det vi vet, og vi vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot det vi vitner om. 12 Hvis dere ikke tror når jeg forteller dere om jordiske ting, hvordan kan dere da tro når jeg forteller dere om himmelske ting? 13 Dessuten har ingen steget opp til himmelen,+ bortsett fra han som kom ned fra himmelen,+ Menneskesønnen. 14 Og slik Moses løftet opp slangen i ødemarken,+ slik må Menneskesønnen bli løftet opp,+ 15 for at alle som tror på ham, skal få evig liv.+

16 For Gud elsket verden så høyt at han ga sin enbårne Sønn,*+ for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men få evig liv.+ 17 Gud sendte jo ikke sin Sønn til verden for at han skulle dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.+ 18 Den som viser tro på ham, skal ikke bli dømt.+ Den som ikke viser tro, er allerede dømt, fordi han ikke har vist tro på Guds enbårne Sønns navn.+ 19 Og dette er grunnlaget for dommen: Lyset har kommet til verden,+ men menneskene har elsket mørket i stedet for lyset, for de har gjort det som er ondt. 20 For den som fortsetter å gjøre det som er ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at gjerningene hans ikke skal bli avslørt.* 21 Men den som gjør det som er rett,* kommer til lyset,+ for at det skal bli kjent at gjerningene hans er gjort i harmoni med Guds vilje.»

22 Etter dette gikk Jesus og disiplene hans til de landlige områdene i Judẹa, og der ble han en tid sammen med dem og døpte.+ 23 Men også Johannes døpte, i Ainon, i nærheten av Salim, fordi det var mye vann der.+ Og det var stadig folk som kom og ble døpt,+ 24 for dette var før Johannes ble kastet i fengsel.+

25 Johannes’ disipler hadde nå en diskusjon med en jøde om renselse. 26 De kom til Johannes og sa til ham: «Rabbi, den mannen som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om,+ han døper, og alle går til ham.» 27 Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe som helst uten at det er gitt ham fra himmelen. 28 Dere er selv vitner på at jeg sa: ‘Jeg er ikke Kristus,+ men jeg er sendt i forveien for ham.’+ 29 Den som har bruden, er brudgommen.+ Men når brudgommens venn står og hører på ham, føler han stor glede over å høre brudgommens stemme. Min glede er derfor blitt fullstendig. 30 Han skal fortsette å vokse, men jeg skal fortsette å avta.»

31 Den som kommer ovenfra,+ er over alle andre. Den som er fra jorden, er fra jorden og snakker om jordiske ting. Den som kommer fra himmelen, er over alle andre.+ 32 Han vitner om det han har sett og hørt,+ men ingen godtar hans vitneutsagn.+ 33 Den som har godtatt hans vitneutsagn, har bekreftet* at Gud taler sant.+ 34 For den som Gud har sendt, taler Guds ord.+ Gud gir nemlig ikke sparsomt av ånden.* 35 Faren elsker Sønnen+ og har gitt alt i hans hånd.+ 36 Den som viser tro på Sønnen, har evig liv.+ Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke få livet,+ men Guds vrede blir værende over ham.+

4 Herren ble nå klar over at fariseerne hadde hørt at han* fikk flere disipler og døpte+ flere enn Johannes – 2 det var riktignok ikke Jesus selv som døpte, men disiplene hans. 3 Da forlot han Judẹa og dro igjen av sted til Galilẹa. 4 Men han måtte dra gjennom Samaria. 5 Han kom da til en by i Samaria som heter Sykar, i nærheten av det jordstykket som Jakob ga sin sønn Josef.+ 6 Der var Jakobs brønn.+ Jesus, som var sliten etter reisen, hadde satt seg ved brønnen.* Det var omkring den sjette timen.*

7 En kvinne fra Samaria kom for å dra opp vann, og Jesus sa til henne: «Gi meg noe å drikke.» 8 (Disiplene hans hadde gått inn i byen for å kjøpe mat.) 9 Den samaritanske kvinnen sa da til ham: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, som er en samaritansk kvinne, om noe å drikke?» (Jøder omgås nemlig ikke samaritaner.)+ 10 Jesus svarte: «Hvis du hadde visst om Guds frie gave+ og vært klar over hvem det er som sier til deg: ‘Gi meg noe å drikke’, ville du ha bedt ham om vann, og han ville ha gitt deg levende vann.»+ 11 Hun sa til ham: «Herre, du har ikke engang et spann til å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da dette levende vannet fra? 12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob, som ga oss brønnen, og som drakk av den sammen med sønnene sine og kveget sitt?» 13 Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, vil bli tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vannet som jeg vil gi ham, skal aldri mer bli tørst.+ Det vannet som jeg vil gi ham, skal i ham bli en kilde med vann som strømmer fram for å gi evig liv.»+ 15 Kvinnen sa til ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst igjen og ikke må fortsette å komme hit for å dra opp vann.»

16 Han sa til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17 Kvinnen svarte: «Jeg har ingen mann.» Jesus sa: «Du har rett når du sier: ‘Jeg har ingen mann.’ 18 For du har hatt fem ektemenn, og den mannen du har nå, er du ikke gift med. Det du har sagt, er sant.» 19 Kvinnen sa til ham: «Herre, jeg skjønner at du er en profet.+ 20 Forfedrene våre tilba på dette fjellet, men dere sier at det er i Jerusalem man skal tilbe.»+ 21 Jesus sa til henne: «Tro meg, det kommer en tid* da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe vår himmelske Far.* 22 Dere tilber det dere ikke kjenner.+ Vi tilber det vi kjenner, for frelsen begynner med* jødene.+ 23 Men den tiden* kommer, og den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe vår himmelske Far* med* ånd og sannhet, for det er slike tilbedere vår himmelske Far* ser etter.+ 24 Gud er en Ånd,+ og de som tilber ham, må tilbe med* ånd og sannhet.»+ 25 Kvinnen sa til ham: «Jeg vet at Messias kommer, han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han åpent fortelle oss alt.» 26 Jesus sa til henne: «Det er meg – ham som du snakker med.»+

27 Akkurat da kom disiplene hans, og de ble overrasket over at han snakket med en kvinne. Likevel var det ingen som sa: «Hva vil du?», eller: «Hvorfor snakker du med henne?» 28 Kvinnen lot da vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: 29 «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Kanskje det kan være Kristus?» 30 Da gikk de ut av byen og kom til ham.

31 I mellomtiden ba disiplene ham inntrengende: «Rabbi,+ spis!» 32 Men han svarte: «Jeg har mat som dere ikke vet om.» 33 Disiplene sa da til hverandre: «Det er vel ikke noen som har kommet til ham med noe å spise?» 34 Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg,+ og å fullføre hans gjerning.+ 35 Sier dere ikke at det ennå er fire måneder til høsten kommer? Jeg sier dere: Løft blikket og se på markene – de er hvite og klare for innhøstning.+ 36 Den som høster, får allerede nå lønn og samler frukt til evig liv, slik at den som sår, og den som høster, kan glede seg sammen.+ 37 For i denne forbindelse er dette ordtaket sant: Én sår, og en annen høster. 38 Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har nytte av det arbeidet de har gjort.»

39 Mange av samaritanene fra den byen begynte å tro på ham på grunn av det kvinnen sa da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt jeg har gjort.»+ 40 Da samaritanene kom til ham, ba de ham derfor om å bli hos dem, og han ble der i to dager. 41 Mange flere begynte da å tro på grunn av det han sa, 42 og de sa til kvinnen: «Vi tror ikke lenger bare på grunn av det du sa. For nå har vi selv hørt ham, og vi vet at denne mannen virkelig er verdens frelser.»+

43 Etter de to dagene dro Jesus derfra til Galilẹa. 44 Men han sa selv at en profet ikke blir æret i det området han kommer fra.+ 45 Da han kom til Galilẹa, tok galileerne godt imot ham, for de hadde sett alt han hadde gjort i Jerusalem under høytiden.+ De hadde nemlig også vært der i høytiden.+

46 Han kom så igjen til Kana i Galilẹa, der han hadde forvandlet vann til vin.+ Nå var det en kongelig tjenestemann som hadde en sønn som lå syk i Kapẹrnaum. 47 Da denne mannen hørte at Jesus hadde kommet fra Judẹa til Galilẹa, dro han av sted for å be ham om å komme ned og helbrede sønnen, som var døden nær. 48 Men Jesus sa til ham: «Hvis dere ikke ser tegn og undere, vil dere ikke tro.»+ 49 Tjenestemannen sa til ham: «Herre, kom ned før barnet mitt dør.» 50 Jesus svarte: «Gå av sted. Sønnen din lever.»+ Mannen trodde på det Jesus sa, og gikk. 51 Mens han var på vei ned, kom slavene hans og møtte ham for å si at gutten levde.* 52 Så spurte han dem om når gutten var blitt bedre. De svarte: «Feberen forsvant i går, ved den sjuende timen.»* 53 Faren skjønte da at det hadde skjedd akkurat i den timen da Jesus sa til ham: «Sønnen din lever.»+ Derfor begynte han og hele husstanden hans å tro. 54 Dette var det andre miraklet*+ Jesus gjorde i forbindelse med at han kom fra Judẹa til Galilẹa.

5 Etter dette var det en av jødenes høytider,+ og Jesus dro opp til Jerusalem. 2 Ved Saueporten+ i Jerusalem er det en dam som på hebraisk kalles Betsạta. Den er omgitt av fem søyleganger. 3 I disse lå det mange som var syke, blinde og uføre, og noen som var lamme* i deler av kroppen. 4 *—— 5 Det var en mann der som hadde vært syk i 38 år. 6 Jesus så ham ligge der og var klar over at han hadde vært syk i lang tid. Han sa til ham: «Vil du bli frisk?»+ 7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir opprørt, og mens jeg er på vei, går en annen ned før meg.» 8 Jesus sa til ham: «Reis deg! Ta matten* din og gå.»+ 9 Mannen ble straks frisk, og han tok matten sin og begynte å gå.

Den dagen var det sabbat. 10 Jødene sa da til den mannen som var blitt frisk: «Det er sabbat, og du har ikke lov til å bære matten.»+ 11 Men han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa til meg: ‘Ta matten din og gå.’» 12 De spurte ham: «Hvem er det mennesket som sa til deg: ‘Ta den og gå’?» 13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde forsvunnet i folkemengden.

14 Senere fant Jesus ham i templet og sa til ham: «Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal skje med deg.» 15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. 16 Fordi Jesus gjorde dette på sabbaten, forfulgte jødene ham. 17 Men han svarte dem: «Min Far har fortsatt å arbeide fram til nå, og jeg fortsetter også å arbeide.»+ 18 Derfor gikk jødene enda mer inn for å få ham drept, for ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen Far+ og gjorde dermed seg selv lik Gud.+

19 Dette fikk Jesus til å si til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Sønnen kan ikke gjøre noe på eget initiativ, men bare det han ser Faren gjøre.+ For uansett hva Han gjør, så gjør Sønnen det på samme måte. 20 For Faren er inderlig glad i* Sønnen+ og viser ham alt det han selv gjør, og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere.+ 21 For akkurat som Faren oppreiser de døde og gjør dem levende,+ slik gjør også Sønnen levende dem han vil.+ 22 For Faren dømmer ingen, men har betrodd all dom til Sønnen,+ 23 for at alle skal ære Sønnen, slik de ærer Faren. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faren, som har sendt ham.+ 24 Jeg sier dere i sannhet: Den som hører mitt ord og tror på Ham som har sendt meg, har evig liv,+ og han kommer ikke til å bli dømt, men er gått over fra døden til livet.+

25 Jeg sier dere i sannhet: Den tiden* kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører og er lydige, skal leve. 26 For akkurat som Faren har liv i seg selv,*+ slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.+ 27 Og han har gitt ham myndighet til å dømme+ fordi han er Menneskesønnen.+ 28 Ikke vær forundret over dette, for den tiden* kommer da alle som er i minnegravene, skal høre hans røst+ 29 og komme ut. De som har gjort gode ting, skal komme ut til en livets oppstandelse, men de som har gjort onde ting, til en dommens oppstandelse.+ 30 Jeg kan ikke gjøre noe på eget initiativ. Jeg dømmer i samsvar med det jeg hører, og min dom er rettferdig.+ For jeg ønsker ikke å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.+

31 Hvis jeg alene vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig.*+ 32 Men det er også en annen som vitner om meg, og jeg vet at det han vitner om meg, er sant.+ 33 Dere har sendt folk til Johannes, og han har vitnet om sannheten.+ 34 Jeg er ikke avhengig av menneskers vitneutsagn, men jeg sier dette for at dere skal bli frelst. 35 Den mannen var en brennende og skinnende lampe, og en kort tid ville dere gjerne glede dere i lyset fra ham.+ 36 Men jeg har noe som vitner sterkere enn Johannes’ vitneutsagn. For de gjerningene som min Far har gitt meg i oppdrag å utføre, disse gjerningene som jeg gjør, vitner om at min Far* har sendt meg.+ 37 Og min Far, som har sendt meg, har selv vitnet om meg.+ Dere har aldri hørt hans røst eller sett hans skikkelse.+ 38 Og hans ord er ikke i dere, for dere tror ikke på den han har sendt.

39 Dere gransker Skriftene,+ for dere mener at dere skal få evig liv ved hjelp av dem – og nettopp de vitner om meg.+ 40 Og likevel vil dere ikke komme til meg+ så dere kan få liv. 41 Jeg tar ikke imot ære fra mennesker, 42 men jeg vet godt at dere ikke har kjærlighet til Gud* i hjertet. 43 Jeg er kommet i min Fars navn, men dere tar ikke imot meg. Hvis en annen kom i sitt eget navn, ville dere tatt imot ham. 44 Hvordan kan dere tro, når dere tar imot ære fra hverandre og ikke søker den ære som kommer fra den eneste Gud?+ 45 Ikke tenk at jeg vil anklage dere overfor min Far. Det er én som anklager dere, Moses,+ som dere har satt deres håp til. 46 Ja, hvis dere trodde på Moses, ville dere ha trodd på meg, for han har skrevet om meg.+ 47 Men hvis dere ikke tror på hans skrifter, hvordan skal dere da kunne tro på det jeg sier?»

6 Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galilẹa-sjøen, som også kalles Tibẹrias-sjøen.+ 2 Og en stor folkemengde fulgte etter ham+ fordi de så de miraklene* han gjorde ved å helbrede de syke.+ 3 Jesus gikk da opp på et fjell, og der satte han seg sammen med disiplene sine. 4 Påsken,+ jødenes høytid, var nå nær. 5 Da Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så disse menneskene kan få noe å spise?»+ 6 Men dette sa han for å prøve ham, for han visste hva han skulle gjøre. 7 Filip svarte: «Ikke engang brød for 200 denạrer* er nok til at alle kan få litt.» 8 En av disiplene, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham: 9 «Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to små fisker. Men hva er vel det til så mange?»+

10 Jesus sa: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. Det var omkring 5000 menn i folkemengden.+ 11 Jesus tok brødene, og etter at han hadde takket Gud, delte han dem ut til dem som satt der. Han gjorde det samme med de små fiskene, og alle fikk så mye de ville ha. 12 Da de hadde spist seg mette, sa han til disiplene: «Samle sammen de stykkene som er blitt til overs, så ikke noe går til spille.» 13 Da samlet de dem sammen, og de fylte tolv kurver med det som var blitt til overs etter at folk hadde spist av de fem byggbrødene.

14 Da folket så det miraklet* han gjorde, begynte de å si: «Dette er virkelig Profeten som skulle komme til verden.»+ 15 Jesus, som forsto at de ville komme og føre ham bort med makt for å gjøre ham til konge, trakk seg da igjen tilbake+ og gikk opp i fjellet, helt alene.+

16 Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.+ 17 De gikk om bord i en båt og satte kursen mot Kapẹrnaum. Det var nå blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.+ 18 Og bølgene på sjøen ble høye, for det blåste kraftig.+ 19 Da de hadde rodd fem–seks kilometer,* så de at Jesus kom gående på sjøen og nærmet seg båten, og de ble redde. 20 Men han sa til dem: «Det er meg. Ikke vær redde!»+ 21 Da tok de ham med glede om bord, og straks var båten ved land på det stedet de var på vei til.+

22 Neste dag så folkemengden som var blitt igjen på den andre siden av sjøen, at det ikke var noen båt der. Det hadde vært en liten båt der, men Jesus hadde ikke gått om bord i den sammen med disiplene sine, for disiplene hadde dratt av sted alene. 23 Det kom nå noen båter fra Tibẹrias og la til like ved det stedet der Herren hadde takket Gud og de hadde spist brødet. 24 Da folkemengden så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de om bord i båtene og dro til Kapẹrnaum for å lete etter Jesus.

25 Da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: «Rabbi,+ når kom du hit?» 26 Jesus svarte: «Jeg sier dere i sannhet: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.+ 27 Arbeid ikke for den mat som går til grunne, men for den mat som består og gir evig liv,+ den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har min Far,* Gud selv, satt sitt segl for å vise sin godkjennelse.»+

28 Da sa de til ham: «Hva er det Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er det Gud vil dere skal gjøre – at dere viser tro på den som han har utsendt.»+ 30 De sa til ham: «Hvilket tegn+ gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hvilken gjerning er det du gjør? 31 Forfedrene våre spiste manna i ødemarken,+ slik det står skrevet: ‘Han ga dem brød fra himmelen som de kunne spise.’»+ 32 Jesus svarte: «Jeg sier dere i sannhet: Moses har ikke gitt dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. 33 For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.» 34 Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»

35 Jesus sa til dem: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal slett ikke bli sulten, og den som viser tro på meg, skal aldri bli tørst.+ 36 Men som jeg sa til dere: Dere har til og med sett meg, og likevel tror dere ikke.+ 37 Alle som min Far gir meg, skal komme til meg, og jeg vil aldri vise bort den som kommer til meg.+ 38 For jeg har ikke kommet ned fra himmelen+ for å gjøre det jeg selv vil, men for å gjøre det han vil, han som har sendt meg.+ 39 Og dette vil han som har sendt meg: at jeg ikke skal miste noen av alle dem som han har gitt meg, men at jeg skal oppreise+ dem på den siste dag. 40 For det er min Fars vilje at enhver som anerkjenner Sønnen og viser tro på ham, skal få evig liv.+ Og jeg skal oppreise+ ham på den siste dag.»

41 Da begynte jødene å mumle misfornøyd fordi han hadde sagt: «Jeg er det brød som har kommet ned fra himmelen.»+ 42 Og de begynte å si: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner jo faren og moren hans.+ Hvordan kan han da si: ‘Jeg har kommet ned fra himmelen’?» 43 Det fikk Jesus til å si til dem: «Slutt med å mumle misfornøyd. 44 Ingen kan komme til meg uten at min Far, som har sendt meg, drar ham,+ og jeg skal oppreise ham på den siste dag.+ 45 Det står skrevet i Profetene: ‘De skal alle være opplært av Jehova.’*+ Alle som har hørt på min Far og har lært av ham, kommer til meg. 46 Det betyr ikke at noen har sett min Far,+ bortsett fra ham som er fra Gud – han har sett Ham.+ 47 Jeg sier dere i sannhet: Den som tror, har evig liv.+

48 Jeg er livets brød.+ 49 Forfedrene deres spiste manna i ødemarken, og likevel døde de.+ 50 Men den som spiser av det brød som kommer ned fra himmelen, skal ikke dø. 51 Jeg er det levende brød som har kommet ned fra himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Og det brød som jeg skal gi, det er min kropp,* som jeg gir for at verden kan få liv.»+

52 Jødene begynte så å diskutere med hverandre, og de sa: «Hvordan kan denne mannen gi oss sin kropp å spise?» 53 Jesus sa da til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere selv.*+ 54 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise+ ham på den siste dag. 55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, fortsetter å være forent med meg, og jeg fortsetter å være forent med ham.+ 57 Akkurat som den levende Far har sendt meg og jeg lever på grunn av ham, slik skal også den som spiser meg, leve på grunn av meg.+ 58 Dette er det brød som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke som da forfedrene deres spiste og likevel døde. Den som spiser dette brødet, skal leve evig.»+ 59 Dette sa han mens han underviste i en synagoge* i Kapẹrnaum.

60 Mange av disiplene hans som hørte dette, sa nå: «Det han sier, er sjokkerende! Hvem kan høre på noe slikt?» 61 Men Jesus, som visste med seg selv at disiplene mumlet misfornøyd om dette, sa til dem: «Får dette dere til å snuble?* 62 Hva da om dere fikk se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?+ 63 Det er ånden som gir liv.+ Det fysiske* er ikke til noen som helst nytte. Det jeg har sagt til dere, er ånd og liv.+ 64 Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra begynnelsen hvem som ikke trodde, og hvem som kom til å forråde ham.+ 65 Han sa videre: «Det er derfor jeg har sagt til dere: Ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av min Far.»+

66 På grunn av dette gikk mange av disiplene hans tilbake til det de hadde forlatt,+ og de sluttet å følge ham. 67 Jesus sa da til de tolv: «Dere vil vel ikke gå, dere også?» 68 Simon Peter svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til?+ Du har det evige livs ord.+ 69 Vi tror og vet at du er Guds Hellige.»+ 70 Jesus svarte: «Er det ikke jeg som har utvalgt dere tolv?+ Likevel er en av dere en baktaler.»*+ 71 Han sa dette om Judas, Simon Iskạriots sønn, for han skulle komme til å forråde ham, enda han var en av de tolv.+

7 Etter dette fortsatte Jesus å reise* rundt i Galilẹa. Han ville ikke dra omkring i Judẹa, for jødene* ønsket å drepe ham.+ 2 Det nærmet seg nå den jødiske løvhyttehøytiden.+ 3 Da sa brødrene hans+ til ham: «Dra til Judẹa, så også disiplene dine kan få se de gjerningene du gjør. 4 For ingen som ønsker å bli offentlig kjent, gjør noe i hemmelighet. Når du gjør slike gjerninger, så vis deg for verden.» 5 Brødrene hans trodde faktisk ikke på ham.+ 6 Jesus sa da til dem: «Min tid er ennå ikke kommet,+ men for dere er tiden alltid inne. 7 Verden har ingen grunn til å hate dere, men den hater meg, for jeg vitner om at dens gjerninger er onde.+ 8 Dere kan dra opp til høytiden. Jeg drar ikke opp ennå, for min tid er ikke kommet.»+ 9 Etter at han hadde sagt dette til dem, ble han i Galilẹa.

10 Men da brødrene hans hadde dratt opp til høytiden, dro han også opp, ikke åpenlyst, men i hemmelighet. 11 Jødene begynte å lete etter ham under høytiden, og de sa: «Hvor er denne mannen?» 12 Og i folkemengden var det mange som snakket dempet om ham. Noen sa: «Han er en god mann.» Andre sa: «Det er han ikke. Han villeder folket.»+ 13 Det var naturligvis ingen som snakket offentlig om ham, for de var redde for jødene.*+

14 Da det var midt i høytiden, gikk Jesus opp i templet og begynte å undervise. 15 Jødene ble forundret og sa: «Hvordan kan denne mannen ha så stor kunnskap om Skriftene*+ når han ikke har studert ved skolene?»*+ 16 Da svarte Jesus dem: «Det jeg lærer folk, kommer ikke fra meg, men fra ham som har sendt meg.+ 17 Hvis noen ønsker å gjøre Guds vilje, vil han forstå om det jeg lærer folk, er fra Gud,+ eller om jeg taler ut fra meg selv. 18 Den som taler ut fra seg selv, søker sin egen ære. Men den som ønsker å ære ham som har sendt ham,+ han taler sant, og det er ingen urettferdighet i ham. 19 Har ikke Moses gitt dere Loven?+ Men ingen av dere holder Loven. Hvorfor vil dere drepe meg?»+ 20 Folkemengden svarte: «Du har en demon i deg. Hvem er det som vil drepe deg?» 21 Jesus svarte: «Én gjerning har jeg gjort, og dere er alle forundret. 22 Tenk derfor over dette: Moses har gitt dere omskjærelsen+ – det vil si, den er ikke fra Moses, men fra forfedrene+ – og dere omskjærer jo også på en sabbat. 23 Når et menneske blir omskåret på en sabbat for at ikke Moseloven skal bli brutt, hvorfor er dere da rasende på meg fordi jeg har gjort et menneske helt friskt på en sabbat?+ 24 Slutt med å dømme etter det dere ser.* Døm i stedet rettferdig.»+

25 Da sa noen av dem som bodde i Jerusalem: «Er ikke dette den mannen de vil drepe?+ 26 Og likevel taler han offentlig, og de sier ingenting til ham. Har folkets ledere virkelig kommet til at dette er Kristus? 27 På den annen side vet vi hvor denne mannen er fra,+ men når Kristus kommer, skal ingen vite hvor han er fra.» 28 Mens Jesus underviste i templet, ropte han: «Dere kjenner meg og vet hvor jeg er fra. Og jeg er ikke kommet på eget initiativ,+ men han som har sendt meg, er virkelig, og dere kjenner ham ikke.+ 29 Jeg kjenner ham,+ for jeg er en representant for ham, og han har sendt meg.» 30 De forsøkte da å få ham arrestert,+ men ingen rørte ham, for hans time var ennå ikke kommet.+ 31 Men mange i folkemengden trodde på ham,+ og de sa: «Når Kristus kommer, vil han vel ikke gjøre flere mirakler* enn det denne mannen har gjort?»

32 Fariseerne hørte hva folkemengden mumlet om ham, og overprestene og fariseerne sendte noen betjenter for å arrestere ham. 33 Jesus sa da: «Jeg blir hos dere en liten stund til før jeg går til ham som har sendt meg.+ 34 Dere skal lete etter meg, men dere skal ikke finne meg, og der hvor jeg er, dit kan ikke dere komme.»+ 35 Jødene sa derfor til hverandre: «Hvor har denne mannen tenkt å gå, så vi ikke kan finne ham? Han har vel ikke tenkt å gå til de jødene som er spredt blant grekerne, og undervise grekerne? 36 Hva mener han når han sier: ‘Dere skal lete etter meg, men dere skal ikke finne meg, og der hvor jeg er, dit kan ikke dere komme’?»

37 På den siste dagen, den store dagen i høytiden,+ stilte Jesus seg opp og ropte: «Hvis noen er tørst, så la ham komme til meg og drikke.+ 38 Den som tror på meg, ‘fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann’, slik det står i Skriften.»+ 39 Men dette sa han om ånden, som de som trodde på ham, skulle få. Ingen hadde fått ånden ennå,+ for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort.+ 40 Noen i folkemengden som hørte disse ordene, begynte å si: «Dette er virkelig Profeten.»+ 41 Andre sa: «Dette er Kristus.»+ Men noen sa: «Kristus kommer vel ikke fra Galilẹa?+ 42 Sier ikke Skriften at Kristus skal være en etterkommer av David+ og komme fra Betlehem,+ den landsbyen David var fra?»+ 43 Da ble det uenighet i folkemengden på grunn av ham. 44 Og noen av dem ville få ham arrestert, men ingen rørte ham.

45 Betjentene gikk da tilbake til overprestene og fariseerne, som spurte dem: «Hvorfor har dere ikke ført ham hit?» 46 Betjentene svarte: «Aldri har noe menneske talt på denne måten.»+ 47 Da sa fariseerne: «Dere er vel ikke blitt villedet, dere også? 48 Har vel en eneste av folkets ledere eller av fariseerne trodd på ham?+ 49 Men denne folkemengden som ikke kjenner Loven, er forbannet.» 50 Nikodẹmus, som tidligere hadde kommet til Jesus, og som var en av deres egne, sa til dem: 51 «Vår lov dømmer vel ikke et menneske uten at man først hører på ham og får vite hva han gjør?»+ 52 De svarte ham: «Du er vel ikke fra Galilẹa, du også? Undersøk, så vil du se at det ikke skal komme* noen profet fra Galilẹa.»*

8 12 Jesus talte igjen til dem og sa: «Jeg er verdens lys.+ Den som følger meg, skal slett ikke vandre i mørket, men skal eie livets lys.»+ 13 Fariseerne sa til ham: «Du vitner om deg selv. Ditt vitneutsagn er ikke gyldig.»* 14 Jesus svarte dem: «Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn gyldig,* for jeg vet hvor jeg har kommet fra, og hvor jeg går.+ Men dere vet ikke hvor jeg har kommet fra, og hvor jeg går. 15 Dere dømmer etter menneskelige normer,*+ men jeg dømmer ingen. 16 Og hvis jeg likevel dømmer, er min dom i samsvar med sannheten, for jeg er ikke alene, men min Far,* som har sendt meg, er med meg.+ 17 Det står dessuten skrevet i deres egen lov: ‘Et vitneutsagn fra to personer er gyldig.’*+ 18 Jeg vitner om meg selv, og min Far, som har sendt meg, vitner også om meg.»+ 19 Da sa de til ham: «Hvor er din Far?» Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far.+ Hvis dere kjente meg, ville dere også kjenne min Far.»+ 20 Han sa dette ved bidragsbøssene+ da han underviste i templet. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.+

21 Så sa han igjen til dem: «Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, og likevel skal dere dø i deres synd.+ Dit hvor jeg går, kan ikke dere komme.»+ 22 Jødene sa da: «Han har vel ikke tenkt å ta sitt eget liv? Han sier jo: ‘Dit hvor jeg går, kan ikke dere komme.’» 23 Han sa videre til dem: «Dere er nedenfra, jeg er ovenfra.+ Dere er fra denne verden, jeg er ikke fra denne verden. 24 Det var derfor jeg sa til dere: Dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at jeg er den jeg er,* skal dere dø i deres synder.» 25 Da spurte de ham: «Hvem er du?» Jesus svarte: «Hvorfor snakker jeg med dere i det hele tatt? 26 Jeg har mye å si om dere, og det er mye jeg skal felle dom over. Men han som har sendt meg, taler sant, og nettopp det jeg har hørt av ham, sier jeg i verden.»+ 27 De forsto ikke at han snakket til dem om sin Far. 28 Da sa Jesus: «Etter at dere har løftet opp Menneskesønnen,+ da skal dere forstå at jeg er den jeg er,+ og at jeg ikke gjør noe på eget initiativ.+ Men det jeg sier, er akkurat det min Far har lært meg. 29 Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke overlatt meg til meg selv, for jeg gjør alltid det som gleder ham.»+ 30 Da han sa disse tingene, begynte mange å tro på ham.

31 Så sa Jesus til de jødene som hadde begynt å tro på ham: «Hvis dere holder dere til mitt ord, er dere virkelig mine disipler, 32 og dere skal kjenne sannheten,+ og sannheten skal frigjøre dere.»+ 33 De svarte ham: «Vi er Abrahams etterkommere og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si: ‘Dere skal bli frie’?» 34 Jesus svarte: «Jeg sier dere i sannhet: Den som synder, er en slave av synden.+ 35 Og en slave blir ikke i husstanden for evig, men en sønn blir der for evig. 36 Hvis da Sønnen frigjør dere, skal dere bli virkelig frie. 37 Jeg vet at dere er Abrahams etterkommere. Men dere vil drepe meg, fordi dere ikke lar mitt ord virke på dere. 38 Jeg snakker om det jeg har sett hos min Far,+ men dere gjør det dere har hørt av deres far.» 39 De svarte: «Vår far er Abraham.» Jesus sa til dem: «Hvis dere var Abrahams barn,+ ville dere ha gjort som Abraham. 40 Men nå vil dere drepe meg, et menneske som har fortalt dere sannheten, som jeg har hørt av Gud.+ Noe slikt gjorde ikke Abraham. 41 Dere gjør som deres far.» De sa til ham: «Vi er ikke født som følge av umoral.* Vi har én Far, Gud.»

42 Jesus sa til dem: «Hvis Gud var deres Far, ville dere ha elsket meg,+ for jeg har kommet fra Gud, og nå er jeg her. Jeg har ikke kommet på eget initiativ, men Han har sendt meg.+ 43 Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke kan ta imot mitt ord. 44 Deres far er Djevelen, og dere vil gjøre det deres far ønsker.+ Han var en morder da han begynte,*+ og han sto ikke fast i sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, er det i samsvar med hans egen personlighet, for han er en løgner og løgnens far.+ 45 Men jeg forteller dere sannheten, og derfor tror dere meg ikke. 46 Hvem av dere kan bevise at jeg har syndet? Hvis jeg sier det som er sant, hvorfor tror dere meg ikke da? 47 Den som er fra Gud,* hører på Guds uttalelser.+ Grunnen til at dere ikke hører, er at dere ikke er fra Gud.»+

48 Jødene svarte ham: «Har vi ikke rett når vi sier: ‘Du er en samaritan+ og har en demon i deg?’»+ 49 Jesus svarte: «Jeg har ikke en demon i meg. Jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. 50 Men jeg søker ikke ære for meg selv.+ Det er Én som vil gi meg ære, og som dømmer. 51 Jeg sier dere i sannhet: Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri se døden.»+ 52 Jødene sa til ham: «Nå vet vi at du har en demon i deg. Abraham døde, og profetene også, men du sier: ‘Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri smake døden.’ 53 Du er vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? Også profetene døde. Hvem påstår du at du er?» 54 Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Det er min Far som ærer meg,+ han som dere sier er deres Gud. 55 Likevel har dere ikke kjent ham,+ men jeg kjenner ham.+ Og hvis jeg sa at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være som dere – en løgner. Men jeg kjenner ham og holder hans ord. 56 Abraham, deres far, frydet seg over at han skulle se min dag, og han så den og gledet seg.»+ 57 Jødene sa da til ham: «Du er ikke engang 50 år, og likevel har du sett Abraham?» 58 Jesus svarte: «Jeg sier dere i sannhet: Fra før Abraham ble til, har jeg vært til.»+ 59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet.

9 Da han gikk videre, så han en mann som hadde vært blind fra fødselen av. 2 Disiplene spurte Jesus: «Rabbi,+ hvem har syndet, denne mannen eller foreldrene hans, siden han ble født blind?» 3 Han svarte: «Verken denne mannen eller foreldrene hans har syndet. Men fordi dette har skjedd, kan Guds gjerninger bli gjort kjent i forbindelse med ham.+ 4 Mens det er dag, må vi gjøre det han vil, han som har sendt meg.+ Natten kommer da ingen kan arbeide. 5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.»+ 6 Etter at han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og laget en slags deig med spyttet. Han smurte den på mannens øyne+ 7 og sa til ham: «Gå og vask deg i Sịloam-dammen.» (Sịloam betyr «utsendt».) Han gikk og vasket seg, og da han kom tilbake, kunne han se.+

8 Naboene og de som før hadde sett ham tigge, sa da: «Er ikke dette den mannen som pleide å sitte og tigge?» 9 Noen sa: «Jo, det er ham.» Andre sa: «Nei, men han ligner på ham.» Selv sa han gang på gang: «Det er meg.» 10 De spurte ham: «Hvordan ble øynene dine åpnet?» 11 Han svarte: «Den mannen som heter Jesus, laget en deig og smurte den på øynene mine og sa til meg: ‘Gå til Sịloam og vask deg.’+ Da gikk jeg og vasket meg, og etter det kunne jeg se.» 12 Da spurte de: «Hvor er den mannen?» Han svarte: «Jeg vet ikke.»

13 Så førte de ham som hadde vært blind, til fariseerne. 14 Det var for øvrig sabbat+ den dagen Jesus laget deigen og åpnet øynene hans.+ 15 Nå begynte også fariseerne å spørre mannen om hvordan han var blitt seende. Han sa til dem: «Han la en deig på øynene mine, så vasket jeg meg, og nå kan jeg se.» 16 Noen av fariseerne sa da: «Dette er ikke et menneske fra Gud, for han holder ikke sabbaten.»+ Andre sa: «Hvordan kan et menneske som er en synder, gjøre slike mirakler?»*+ Det var altså uenighet blant dem.+ 17 Og de sa igjen til ham som hadde vært blind: «Hva sier du om ham, siden det var dine øyne han åpnet?» Mannen sa: «Han er en profet.»

18 Men jødene trodde ikke at han hadde vært blind og var blitt seende. De tilkalte derfor foreldrene hans 19 og spurte dem: «Er dette sønnen deres, som dere sier ble født blind? Hva er da grunnen til at han nå ser?» 20 Foreldrene svarte: «Vi vet at dette er sønnen vår, og at han ble født blind. 21 Men hva som er grunnen til at han nå ser, vet vi ikke, og hvem som har åpnet øynene hans, vet vi heller ikke. Spør ham. Han er myndig. Han får snakke for seg selv.» 22 Foreldrene sa dette fordi de var redde for jødene,+ for jødene var allerede blitt enige om at hvis noen anerkjente Jesus som Kristus, skulle de bli utelukket fra synagogen.+ 23 Det var derfor foreldrene hans sa: «Han er myndig. Spør ham.»

24 De tilkalte da for andre gang den mannen som hadde vært blind, og sa til ham: «Gi Gud ære.* Vi vet at dette mennesket er en synder.» 25 Han svarte: «Om han er en synder, vet jeg ikke. Men én ting vet jeg: Jeg var blind, og nå kan jeg se.» 26 Da sa de til ham: «Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?» 27 Han svarte: «Jeg har allerede fortalt dere det, men dere hørte ikke etter. Hvorfor vil dere høre det igjen? Dere vil vel ikke bli hans disipler, dere også?» 28 Da sa de hånlig til ham: «Du er en disippel av denne mannen, men vi er disipler av Moses. 29 Vi vet at Gud har talt til Moses, men når det gjelder denne mannen, vet vi ikke hvor han er fra.» 30 Mannen svarte dem: «Så merkelig at dere ikke vet hvor han er fra! Han har jo åpnet øynene mine. 31 Vi vet at Gud ikke hører på syndere,+ men han hører på den som frykter ham og gjør hans vilje.+ 32 Aldri før har man hørt at noen har åpnet øynene på en som var født blind. 33 Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne han ikke gjøre noe som helst.»+ 34 De svarte ham: «Du er helt og holdent født i synd, og likevel underviser du oss?» Så kastet de ham ut.+

35 Jesus hørte at de hadde kastet ham ut, og da han fant ham, sa han: «Tror du på Menneskesønnen?» 36 Mannen svarte: «Hvem er han, herre, så jeg kan tro på ham?» 37 Jesus sa til ham: «Du har sett ham. Det er faktisk han som snakker med deg.» 38 Han sa: «Jeg tror på ham, Herre.» Og han bøyde seg for ham i dyp respekt. 39 Da sa Jesus: «Jeg har kommet til denne verden for at folk skal kunne bli dømt – for at de som ikke ser, skal se,+ og for at de som ser, skal bli blinde.»+ 40 De av fariseerne som var der sammen med ham, hørte dette og sa til ham: «Vi er vel ikke blinde, vi også?» 41 Jesus sa til dem: «Hvis dere var blinde, ville dere ikke ha noen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser.’ Deres synd blir stående.»+

10 «Jeg sier dere i sannhet: Den som ikke går inn i saueinnhegningen gjennom døren, men klatrer inn et annet sted, han er en tyv og en røver.+ 2 Men den som går inn gjennom døren, er sauenes hyrde.+ 3 Dørvokteren lukker opp for ham,+ og sauene hører stemmen hans.+ Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. 4 Når han har ført alle sauene sine ut, går han foran dem, og de følger ham, for de kjenner stemmen hans. 5 De vil ikke følge en fremmed, men de vil flykte fra ham, for de kjenner ikke stemmen til fremmede.» 6 Jesus fortalte denne illustrasjonen,* men de forsto ikke det han sa til dem.

7 Jesus sa videre: «Jeg sier dere i sannhet: Jeg er døren for sauene.+ 8 Alle som har kommet og gitt seg ut for å være meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. 9 Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite.+ 10 Tyven kommer bare for å stjele, slakte og ødelegge.+ Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod. 11 Jeg er den gode hyrde.+ Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.+ 12 En leiearbeider, som ikke er hyrde og ikke eier sauene, forlater sauene og flykter når han ser ulven komme, og ulven angriper dem* og sprer dem. 13 For han er en leiearbeider og har ikke omsorg for sauene. 14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner sauene mine, og sauene mine kjenner meg,+ 15 akkurat som min Far* kjenner meg, og jeg kjenner min Far.+ Og jeg gir mitt liv* for sauene.+

16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til i denne innhegningen.+ Også dem må jeg føre inn, og de skal høre min stemme, og det skal bli én hjord og én hyrde.+ 17 Min Far elsker meg+ fordi jeg gir mitt liv,+ slik at jeg kan få det tilbake igjen. 18 Ingen tar det fra meg, men jeg gir det på eget initiativ. Jeg har myndighet til å gi det, og jeg har myndighet til å få det tilbake igjen.+ Påbudet om å gjøre dette* har jeg fått av min Far.»

19 Fordi han sa dette, ble det igjen uenighet blant jødene.+ 20 Mange av dem sa: «Han har en demon i seg og er gal. Hvorfor hører dere på ham?» 21 Andre sa: «En demonbesatt mann snakker ikke slik. En demon kan vel ikke åpne blindes øyne?»

22 Innvielseshøytiden* ble nå feiret i Jerusalem. Det var vinter, 23 og Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang.+ 24 Jødene stilte seg da rundt ham og sa til ham: «Hvor lenge skal du holde oss i spenning? Hvis du er Kristus, så si oss det rett ut.» 25 Jesus svarte: «Jeg har sagt det til dere, og likevel tror dere ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, vitner om meg.+ 26 Men dere tror ikke, for dere er ikke mine sauer.+ 27 Mine sauer hører min stemme, og jeg kjenner dem, og de følger meg.+ 28 Jeg gir dem evig liv,+ og de skal aldri bli tilintetgjort, og ingen skal rive dem ut av min hånd.+ 29 Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive dem ut av min Fars* hånd.+ 30 Jeg og min Far er ett.»*+

31 Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. 32 Jesus sa til dem: «Jeg har gjort mange gode gjerninger som min Far har bedt meg om å gjøre. Hvilken av disse gjerningene er det dere steiner meg for?» 33 Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for en god gjerning, men for blasfemi.+ For enda du er et menneske, gjør du deg selv til en gud.» 34 Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres lov: ‘Jeg har sagt: «Dere er guder»’?*+ 35 Gud har altså kalt dem som hans ord fordømte, for ‘guder’.+ Og skriftstedet kan jo ikke gjøres ugyldig. 36 Hvorfor sier dere da til meg, som min Far har helliget og sendt til verden: ‘Du snakker blasfemisk’, fordi jeg sa: ‘Jeg er Guds Sønn’?+ 37 Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så ikke tro på meg. 38 Men hvis jeg gjør dem, så tro på gjerningene,+ selv om dere ikke tror på meg, for at dere kan forstå og være klar over at min Far er forent med meg og jeg er forent med min Far.»+ 39 Da prøvde de på nytt å gripe ham, men han kom seg unna.

40 Så dro han igjen over Jordan, til det stedet hvor Johannes først døpte,+ og han ble der. 41 Mange kom til ham og sa: «Johannes gjorde ikke et eneste mirakel,* men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant.»+ 42 Og mange begynte å tro på ham der.

11 En mann som het Lạsarus, var blitt syk. Han kom fra Betạnia, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde.+ 2 Det var denne Maria som helte velluktende olje over Herren og tørket føttene hans med håret sitt.+ Lạsarus, som var syk, var broren hennes. 3 Søstrene hans sendte nå denne beskjeden til Jesus: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» 4 Men da Jesus hørte det, sa han: «Denne sykdommen vil ikke ende med døden. Den vil bli til ære for Gud,+ slik at Guds Sønn kan bli æret i forbindelse med den.»

5 Jesus var svært glad i Marta og søsteren hennes og Lạsarus. 6 Men selv om han hørte at Lạsarus var syk, ble han to dager til der han var. 7 Deretter sa han til disiplene: «La oss dra til Judẹa igjen.» 8 Disiplene sa til ham: «Rabbi,+ ganske nylig prøvde judeerne å steine deg,+ og så vil du dra dit igjen?» 9 Jesus svarte: «Er det ikke tolv timer med dagslys?+ Hvis noen vandrer i dagslys, snubler han ikke borti noe, for han ser denne verdens lys. 10 Men hvis noen vandrer om natten, snubler han, fordi lyset ikke er i ham.»

11 Etter at han hadde sagt dette, la han til: «Vår venn Lạsarus har sovnet,*+ men jeg drar dit for å vekke ham.» 12 Da sa disiplene til ham: «Herre, hvis han sover, kommer han til å bli frisk.» 13 Jesus hadde snakket om at han var død, men de trodde at han snakket om vanlig søvn. 14 Da sa Jesus rett ut: «Lạsarus er død.+ 15 Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.» 16 Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: «La oss gå, vi også, så vi kan dø sammen med ham.»+

17 Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lạsarus allerede hadde ligget i graven* i fire dager. 18 Betạnia lå i nærheten av Jerusalem, omkring tre kilometer* unna. 19 Og mange av jødene hadde kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. 20 Da Marta hørte at Jesus var på vei, gikk hun for å møte ham. Men Maria+ ble sittende hjemme. 21 Marta sa til Jesus: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd. 22 Likevel vet jeg at Gud vil gi deg alt det du ber ham om.» 23 Jesus sa til henne: «Din bror skal bli oppreist.» 24 Marta sa til ham: «Jeg vet at han skal bli oppreist i oppstandelsen+ på den siste dag.» 25 Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet.+ Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør. 26 Og enhver som lever og viser tro på meg, skal aldri dø.+ Tror du dette?» 27 Hun svarte: «Ja, Herre, jeg tror* at du er Kristus, Guds Sønn, den som skulle komme til verden.» 28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun for å hente Maria, sin søster, og hun sa uten at noen hørte det: «Læreren+ er her og spør etter deg.» 29 Da Maria hørte det, reiste hun seg straks og gikk til ham.

30 Jesus hadde ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fortsatt der Marta hadde møtt ham. 31 De jødene som var hjemme hos Maria og trøstet henne, så at hun straks reiste seg og gikk ut. Da fulgte de etter henne, for de regnet med at hun skulle gå til graven+ for å gråte der. 32 Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa til ham: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.» 33 Da Jesus så at hun gråt, og at de jødene som hadde kommet sammen med henne, gråt, sukket han inni seg* og ble sterkt berørt. 34 Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.» 35 Jesus lot tårene strømme.+ 36 Da sa jødene: «Se hvor glad han var i ham!» 37 Men noen av dem sa: «Kunne ikke denne mannen, som åpnet den blindes øyne,+ ha forhindret at Lạsarus døde?»

38 Etter at Jesus igjen hadde sukket inni seg, kom han til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran inngangen. 39 Jesus sa: «Ta steinen bort.» Marta, den dødes søster, sa til ham: «Herre, det lukter sikkert allerede av ham, for det har gått fire dager.» 40 Jesus sa til henne: «Sa jeg ikke til deg at hvis du ville tro, ville du få se Guds herlighet?»+ 41 Da tok de steinen bort. Så løftet Jesus blikket mot himmelen+ og sa: «Far, jeg takker deg for at du har hørt meg. 42 Jeg vet jo at du alltid hører meg, men jeg sa dette for at alle de som står her, skal tro at du har sendt meg.»+ 43 Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lạsarus, kom ut!»+ 44 Han som hadde vært død, kom da ut med tøystrimler bundet rundt føttene og hendene og med ansiktet dekket av et tøystykke. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»

45 Mange av de jødene som hadde kommet til Maria, og som så hva han gjorde, begynte da å tro på ham.+ 46 Men noen av dem gikk til fariseerne og fortalte om det Jesus hadde gjort. 47 Overprestene og fariseerne samlet da Sanhedrịnet og sa: «Hva skal vi gjøre? For dette mennesket gjør mange mirakler.*+ 48 Hvis vi lar ham holde på slik, kommer alle til å tro på ham, og romerne vil komme og ta både templet* vårt og nasjonen vår.» 49 Men en av dem, Kaifas,+ som var øversteprest det året, sa til dem: «Dere skjønner ingen ting, 50 og dere har ikke tenkt over at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele nasjonen blir utslettet.» 51 Dette sa han ikke av seg selv. Men fordi han var øversteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for nasjonen, 52 og ikke bare for nasjonen, men også for at han skulle forene* de Guds barn som var spredt omkring. 53 Fra den dagen av la de planer om å drepe ham.

54 Jesus gikk derfor ikke lenger offentlig omkring blant jødene, men han dro bort derfra til området i nærheten av ødemarken, til en by som kalles Ẹfraim.+ Der ble han værende sammen med disiplene. 55 Nå nærmet det seg jødenes påske,+ og mange fra landdistriktene dro opp til Jerusalem før påsken for å rense seg seremonielt. 56 De lette etter Jesus, og de sa til hverandre mens de sto rundt om i templet: «Hva tror dere? Kommer han ikke til høytiden i det hele tatt?» 57 Men overprestene og fariseerne hadde gitt ordre om at hvis noen fikk vite hvor Jesus var, skulle han melde fra, så de kunne arrestere ham.

12 Seks dager før påsken kom Jesus til Betạnia, der Lạsarus+ bodde, han som Jesus hadde oppreist fra døden. 2 De laget i stand et kveldsmåltid for ham. Marta serverte,+ mens Lạsarus var en av dem som spiste* sammen med ham. 3 Da tok Maria et pund* svært kostbar velluktende olje, ekte nardus, og hun helte den over føttene til Jesus og tørket dem med håret sitt. Huset ble fylt av duften av den velluktende oljen.+ 4 Men Judas Iskạriot,+ en av disiplene hans, som snart skulle forråde ham, sa: 5 «Hvorfor ble ikke denne velluktende oljen solgt for 300 denạrer* og pengene gitt til de fattige?» 6 Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen og pleide å stjele penger fra den. 7 Da sa Jesus: «La henne være, så hun kan følge denne skikken som en forberedelse til den dagen jeg skal begraves.+ 8 De fattige har dere jo alltid hos dere,+ men meg vil dere ikke alltid ha hos dere.»+

9 Mange jøder fikk nå vite at han var i Betạnia. Og de kom dit, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lạsarus, som han hadde oppreist fra døden.+ 10 Overprestene la nå planer om å drepe Lạsarus også, 11 siden det var på grunn av ham mange av jødene gikk dit og begynte å tro på Jesus.+

12 Neste dag fikk den store folkemengden som hadde kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem. 13 Da tok de grener av palmetrær og gikk ut for å møte ham, og de begynte å rope: «Frels* ham! Velsignet er han som kommer i Jehovas* navn,+ Israels Konge!»+ 14 Jesus fant et ungt esel og satte seg på det,+ i samsvar med det som står skrevet: 15 «Ikke vær redd, Sions datter. Se! Din konge kommer, sittende på en eselfole.»+ 16 Disiplene hans forsto ikke dette med en gang. Men da Jesus ble herliggjort,+ husket de at dette sto skrevet om ham, og at dette var blitt gjort for ham.+

17 Alle som hadde vært sammen med ham da han kalte Lạsarus ut av graven*+ og oppreiste ham fra døden, fortsatte å vitne om dette.+ 18 Det var derfor folk gikk for å møte ham, for de hadde hørt at han hadde gjort dette miraklet.* 19 Fariseerne sa da til hverandre: «Dere ser at dere ikke kommer noen vei. Se, hele verden har fulgt etter ham.»+

20 Blant dem som hadde kommet for å tilbe på høytiden, var det noen grekere. 21 De gikk bort til Filip,+ som var fra Betsaida i Galilẹa, og sa til ham: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22 Filip kom og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus.

23 Men Jesus svarte dem: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.+ 24 Jeg sier dere i sannhet: Hvis et hvetekorn ikke faller i jorden og dør, fortsetter det å være bare ett korn. Men hvis det dør,+ bærer det mye frukt. 25 Den som elsker sitt liv,* skal miste* det, men den som hater sitt liv*+ i denne verden, skal bevare det og få evig liv.+ 26 Hvis noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være.+ Hvis noen vil tjene meg, vil min Far* vise ham ære. 27 Nå er jeg urolig.+ Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen.+ Men det er derfor jeg er kommet – for å utholde denne timen.* 28 Far, herliggjør ditt navn.» Da kom det en røst+ fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og vil herliggjøre det igjen.»+

29 Folkemengden som sto der, hørte det og sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30 Jesus svarte: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres skyld. 31 Nå blir denne verden dømt. Nå skal denne verdens hersker+ kastes ut.+ 32 Men når jeg blir løftet opp fra jorden,+ skal jeg dra alle slags mennesker til meg.» 33 Dette sa han i virkeligheten for å gjøre kjent hvordan han skulle dø.+ 34 Da svarte folkemengden ham: «Vi har hørt ut fra Loven at Kristus blir for evig.+ Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp?+ Hvem er denne Menneskesønnen?» 35 Jesus svarte: «Lyset skal være blant dere en liten stund til. Dere må vandre mens dere fortsatt har lyset, så mørket ikke får makt over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han er på vei.+ 36 Vis tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets sønner.»+

Etter at Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg for dem. 37 Selv om han hadde gjort så mange mirakler* for øynene på dem, trodde de ikke på ham. 38 Dermed kunne det som ble sagt av profeten Jesaja, bli oppfylt: «Jehova,* hvem har trodd på det de har hørt av oss?*+ Og hvem er Jehovas* kraft* blitt åpenbart for?»+ 39 Grunnen til at de ikke kunne tro, er dette, som Jesaja også har sagt: 40 «Han har blindet øynene deres og gjort hjertet deres hardt, så de ikke skulle se med øynene og forstå med hjertet og vende om, så jeg kunne helbrede dem.»+ 41 Jesaja sa dette fordi han så hans herlighet, og han talte om ham.+ 42 Likevel var det mange, også av folkets ledere, som faktisk trodde på ham.+ Men på grunn av fariseerne ville de ikke anerkjenne ham, for at de ikke skulle bli utelukket fra synagogen.+ 43 For de elsket æren fra mennesker mer enn æren fra Gud.+

44 Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke bare på meg, men også på ham som har sendt meg.+ 45 Og den som ser meg, ser også ham som har sendt meg.+ 46 Jeg har kommet som et lys til verden,+ for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.+ 47 Men hvis noen hører mine ord og ikke holder dem, dømmer jeg ham ikke. For jeg har ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.+ 48 Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag. 49 For jeg har ikke talt på eget initiativ, men min Far, som har sendt meg, har selv gitt meg påbud om hva jeg skal si, og hva jeg skal lære andre.+ 50 Og jeg vet at hans påbud betyr evig liv.+ Uansett hva jeg sier, så sier jeg det som min Far har sagt til meg.»+

13 Før påskehøytiden visste Jesus at hans time var kommet+ da han skulle forlate denne verden og gå til sin Far.*+ Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.+ 2 Kveldsmåltidet hadde begynt, og Djevelen hadde allerede gitt Judas Iskạriot,+ Simons sønn, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham.+ 3 Jesus visste at hans Far hadde gitt alt i hans hender, og at han hadde kommet fra Gud og skulle gå til Gud.+ 4 Han reiste seg da fra kveldsmåltidet og la kappen sin til side. Så tok han et håndkle og bandt det rundt livet.+ 5 Deretter helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med det håndkleet som han hadde bundet rundt seg. 6 Så kom han til Simon Peter. Da sa Peter til ham: «Herre, vasker du mine føtter?» 7 Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.» 8 Peter sa til ham: «Aldri i livet skal du vaske mine føtter.» Jesus svarte: «Hvis jeg ikke vasker deg,+ har du ikke noe fellesskap* med meg.» 9 Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke vask bare føttene, men hendene og hodet også.» 10 Jesus sa til ham: «Den som har badet, trenger ikke å få vasket mer enn føttene, for han er helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.» 11 For han visste hvem som var i ferd med å forråde ham.+ Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»

12 Da han nå hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen sin, tok han igjen plass ved bordet og sa til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? 13 Dere kaller meg ‘Lærer’ og ‘Herre’, og det er riktig at dere gjør det, for det er jeg.+ 14 Derfor, når jeg som er Herre og Lærer, har vasket deres føtter,+ skal også dere* vaske hverandres føtter.+ 15 For jeg har gitt dere et mønster. Akkurat som jeg har gjort for dere, skal dere også gjøre.+ 16 Jeg sier dere i sannhet: En slave er ikke større enn sin herre, og en som er utsendt, er ikke større enn den som har sendt ham. 17 Nå vet dere dette – lykkelige er dere hvis dere gjør det.+ 18 Jeg snakker ikke om dere alle, for jeg kjenner dem jeg har utvalgt. Men det var for at dette skriftstedet skulle bli oppfylt:+ ‘Han som spiste mitt brød,* har vendt seg mot meg.’*+ 19 Fra nå av sier jeg det til dere før det skjer, for at dere når det skjer, skal tro at jeg er den jeg er.+ 20 Jeg sier dere i sannhet: Den som tar imot en som jeg sender, tar også imot meg.+ Og den som tar imot meg, tar også imot ham som har sendt meg.»+

21 Etter at Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt,* og han sa rett ut: «Jeg sier dere i sannhet: En av dere kommer til å forråde meg.»+ 22 Disiplene begynte å se på hverandre – de kunne ikke skjønne hvem han snakket om.+ 23 En av disiplene, han som Jesus var spesielt glad i,+ lå til bords rett ved siden av Jesus.* 24 Simon Peter nikket derfor til denne disippelen og sa til ham: «Fortell oss hvem han snakker om.» 25 Denne lente seg da tilbake mot Jesus* og spurte: «Herre, hvem er det?»+ 26 Jesus svarte: «Det er han som jeg skal gi det brødstykket jeg dypper.»+ Så dyppet han brødet og ga det til Judas, sønn av Simon Iskạriot. 27 Etter at Judas hadde fått brødstykket, gikk Satan inn i ham.+ Jesus sa da til ham: «Det du gjør, skynd deg å gjøre det.» 28 Men ingen av dem som lå til bords, skjønte hvorfor han sa dette til ham. 29 Siden Judas hadde pengekassen,+ trodde faktisk noen at Jesus ba ham om å kjøpe det de trengte til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige. 30 Etter at han hadde fått brødstykket, gikk han derfor straks ut. Og det var natt.+

31 Da han hadde gått ut, sa Jesus: «Nå blir Menneskesønnen æret,+ og Gud blir æret i forbindelse med ham. 32 Gud selv skal herliggjøre ham,+ og han skal herliggjøre ham straks. 33 Mine barn, jeg er hos dere en liten stund til. Dere skal lete etter meg, og jeg sier det samme til dere som jeg sa til jødene: ‘Dit jeg går, kan dere ikke komme.’+ 34 Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre. Slik som jeg har elsket dere,+ skal også dere elske hverandre.+ 35 Av dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»+

36 Simon Peter sa til ham: «Herre, hvor går du?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge etter senere.»+ 37 Peter sa til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»+ 38 Jesus svarte: «Vil du gi livet ditt for meg? Jeg sier deg i sannhet: Før en hane galer, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+

14 «Ikke la deres hjerte bli urolig.+ Vis tro på Gud,+ og vis tro på meg. 2 I min Fars hus er det mange boliger. Hvis det ikke var slik, ville jeg ha sagt det til dere, for jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere.+ 3 Og når jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, skal jeg komme tilbake og ta dere hjem til meg, for at dere skal være der jeg er.+ 4 Og dit jeg går, vet dere veien.»

5 Tomas+ sa til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi vite veien?»

6 Jesus svarte: «Jeg er veien,+ sannheten+ og livet.+ Ingen kan komme til min Far* på noen annen måte enn gjennom meg.+ 7 Hvis dere hadde kjent meg, ville dere også ha kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»+

8 Filip sa til ham: «Herre, vis oss din Far, og det er nok for oss.»

9 Jesus svarte: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har også sett min Far.+ Hvordan kan du da si: ‘Vis oss din Far’? 10 Tror du ikke at jeg er forent med min Far, og at min Far er forent med meg?+ Det jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv,+ men min Far, som fortsetter å være forent med meg, gjør sine gjerninger ved hjelp av meg. 11 Tro meg når jeg sier at jeg er forent med min Far, og at min Far er forent med meg. Om ikke annet, så tro på grunn av selve gjerningene.+ 12 Jeg sier dere i sannhet: Den som viser tro på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse,+ for jeg går til min Far.+ 13 Og uansett hva dere ber om i mitt navn, så vil jeg gjøre det, for at Faren skal bli æret i forbindelse med Sønnen.+ 14 Hvis dere ber om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

15 Hvis dere elsker meg, vil dere holde mine bud.+ 16 Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen hjelper,* som skal være hos dere for evig,+ 17 sannhetens ånd,+ som verden ikke kan ta imot, fordi verden verken ser den eller kjenner den.+ Dere kjenner den, for den blir hos dere og er i dere. 18 Jeg skal ikke la dere være igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.+ 19 Om en liten stund skal ikke verden se meg mer, men dere skal se meg,+ for jeg lever, og dere skal leve. 20 Den dagen skal dere forstå at jeg er forent med min Far, og at dere er forent med meg, og at jeg er forent med dere.+ 21 Den som elsker meg, det er den som har tatt imot mine bud, og som holder dem. Og den som elsker meg, vil bli elsket av min Far, og jeg vil elske ham og vil tydelig vise meg for ham.»

22 Judas,+ ikke Iskạriot, sa til ham: «Herre, hva har skjedd, siden du vil vise deg tydelig for oss og ikke for verden?»

23 Jesus svarte: «Hvis noen elsker meg, vil han holde mitt ord,+ og min Far vil elske ham, og vi skal komme til ham og bo hos ham.+ 24 Den som ikke elsker meg, holder ikke mine ord. De ordene dere hører, kommer ikke fra meg, men fra min Far, som har sendt meg.+

25 Jeg har sagt dette til dere mens jeg ennå er hos dere. 26 Men hjelperen, den hellige ånd, som min Far skal sende i mitt navn, denne skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt til dere.+ 27 Jeg lar fred være igjen hos dere, jeg gir dere min fred.+ Den freden jeg gir dere, er ikke som den freden verden gir. Ikke la deres hjerte bli urolig eller grepet av redsel. 28 Dere hørte at jeg sa til dere: ‘Jeg går bort, og jeg kommer tilbake til dere.’ Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til min Far, for min Far er større enn meg.+ 29 Nå har jeg sagt det til dere før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.+ 30 Jeg skal ikke si mye mer til dere, for verdens hersker+ kommer. Og han har ikke noe tak på meg.*+ 31 Men for at verden skal vite at jeg elsker min Far, så gjør jeg akkurat som min Far har gitt meg påbud om å gjøre.+ Reis dere, og la oss gå herfra.

15 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vindyrkeren. 2 Han tar bort hver gren på meg som ikke bærer frukt, og han renser hver gren som bærer frukt, for at den skal bære mer frukt.+ 3 Dere er allerede rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere.+ 4 Fortsett å være forent med meg, og jeg skal fortsette å være forent med dere. På samme måte som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke er forent med meg.+ 5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Når noen er forent med meg og jeg er forent med ham, bærer han mye frukt.+ For atskilt fra meg kan dere ikke gjøre noe som helst. 6 Hvis noen ikke fortsetter å være forent med meg, blir han som en gren som blir kastet bort og visner. Og folk samler sammen disse grenene og kaster dem på ilden, og de blir brent. 7 Hvis dere fortsetter å være forent med meg og mine ord blir i dere, så be om hva dere vil, og det skal bli gitt dere.+ 8 Min Far blir æret når dere fortsetter å bære mye frukt og viser at dere er mine disipler.+ 9 Slik som min Far* har elsket meg,+ har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. 10 Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, akkurat som jeg har holdt min Fars* bud og blir i hans kjærlighet.

11 Dette har jeg sagt til dere for at min glede skal være i dere, og for at deres glede skal bli gjort fullstendig.+ 12 Dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre slik som jeg har elsket dere.+ 13 Ingen har større kjærlighet enn dette: at man gir sitt liv* for sine venner.+ 14 Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.+ 15 Jeg kaller dere ikke lenger slaver, for en slave vet ikke hva hans herre gjør. Men jeg har kalt dere venner, for jeg har fortalt dere alt det jeg har hørt av min Far. 16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere for at dere skal fortsette å bære frukt, og for at deres frukt skal vare, slik at min Far kan gi dere alt dere ber ham om i mitt navn.+

17 Jeg gir dere disse befalingene for at dere skal elske hverandre.+ 18 Hvis verden hater dere, så vet dere at den har hatet meg før den hatet dere.+ 19 Hvis dere var en del av verden, ville verden elske* dere fordi dere tilhørte den. Men dere er ikke en del av verden,+ for jeg har utvalgt dere av verden. Derfor hater verden dere.+ 20 Husk det jeg sa til dere: En slave er ikke større enn sin herre. Hvis de har forfulgt meg, vil de også forfølge dere,+ og hvis de har holdt mitt ord, vil de også holde deres. 21 Men alt dette skal de gjøre mot dere på grunn av mitt navn, for de kjenner ikke ham som har sendt meg.+ 22 Hvis jeg ikke hadde kommet og talt til dem, ville de ikke hatt noen synd.+ Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd.+ 23 Den som hater meg, hater også min Far.+ 24 Blant dem har jeg gjort gjerninger som ingen andre har gjort. Hvis jeg ikke hadde gjort det, ville de ikke hatt noen synd.+ Men nå har de sett meg og har hatet både meg og min Far. 25 Men dette skjedde for at disse ordene som står skrevet i deres lov, skulle bli oppfylt: ‘De hatet meg uten grunn.’+ 26 Når hjelperen kommer, som jeg skal sende dere fra min Far – sannhetens ånd,+ som kommer fra min Far – skal denne vitne om meg.+ 27 Og dere skal også vitne,+ for dere har vært med meg fra begynnelsen.

16 Jeg har sagt dette til dere for at dere ikke skal snuble. 2 De skal utelukke dere fra synagogen.+ Ja, den tiden* kommer da alle som dreper dere,+ skal tro at de har utført en hellig tjeneste for Gud. 3 Dette skal de gjøre fordi de verken kjenner min Far* eller meg.+ 4 Men jeg har fortalt dere dette for at dere skal huske det når den tiden* kommer da dette skjer.+

Jeg fortalte dere ikke dette i begynnelsen, fordi jeg var hos dere. 5 Men nå går jeg til ham som har sendt meg,+ og likevel er det ingen av dere som spør meg: ‘Hvor går du?’ 6 Men fordi jeg har fortalt dere dette, er deres hjerte blitt fylt av sorg.+ 7 Likevel, jeg sier dere sannheten: Det er til deres eget beste at jeg går bort. For hvis jeg ikke går bort, vil ikke hjelperen+ komme til dere. Men når jeg går bort, vil jeg sende ham til dere. 8 Og når hjelperen* kommer, skal han gi verden tydelige beviser i forbindelse med synd, rettferdighet og dom: 9 først i forbindelse med synd,+ fordi de ikke viser tro på meg;+ 10 så i forbindelse med rettferdighet, fordi jeg går til min Far og dere ikke skal se meg lenger; 11 så i forbindelse med dom, fordi denne verdens hersker er blitt dømt.+

12 Jeg har fortsatt mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. 13 Men når denne* kommer, sannhetens ånd,+ skal han lede dere til hele sannheten, for han skal ikke tale på eget initiativ, men det han hører, skal han si, og han skal gjøre dere kjent med det som skal komme.+ 14 Denne skal ære meg,+ for han skal få av det som er mitt, og gjøre dere kjent med det.+ 15 Alt det min Far har, er mitt.+ Det er derfor jeg sa at han får av det som er mitt, og gjør dere kjent med det. 16 Om en liten stund skal dere ikke se meg lenger,+ men etter enda en liten stund skal dere se meg.»

17 Noen av disiplene hans sa da til hverandre: «Hva mener han når han sier: ‘Om en liten stund skal dere ikke se meg, men etter enda en liten stund skal dere se meg’, og: ‘fordi jeg går til min Far’?» 18 De sa altså: «Hva mener han når han sier ‘en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» 19 Jesus visste at de ville spørre ham, så han sa til dem: «Spør dere hverandre om dette fordi jeg sa: ‘Om en liten stund skal dere ikke se meg, men etter enda en liten stund skal dere se meg’? 20 Jeg sier dere i sannhet: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men deres sorg skal bli vendt til glede.+ 21 Når en kvinne skal føde, har hun smerter* fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke smertene lenger, på grunn av gleden over at et menneske har kommet til verden. 22 Slik er det også med dere. Nå har dere sorg, men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal juble,+ og ingen skal ta gleden fra dere. 23 Den dagen skal dere slett ikke spørre meg om noe. Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere ber min Far om noe,+ skal han gi dere det i mitt navn.+ 24 Fram til nå har dere ikke bedt om noe som helst i mitt navn. Be, og dere skal få, så deres glede kan bli fullstendig.

25 Jeg har sagt dette til dere ved hjelp av sammenligninger. Den tiden* kommer da jeg ikke lenger vil tale til dere ved hjelp av sammenligninger, men jeg vil fortelle dere rett ut om min Far. 26 Den dagen skal dere be til min Far i mitt navn. Når jeg sier dette, mener jeg ikke at jeg skal be på vegne av dere. 27 For min Far selv er inderlig glad i dere fordi dere har vært inderlig glad i meg+ og har trodd at jeg er kommet som Guds representant.+ 28 Jeg er kommet til verden som representant for min Far. Nå forlater jeg verden og går til min Far.»+

29 Disiplene hans sa: «Nå taler du rett ut og bruker ikke sammenligninger. 30 Nå forstår vi at du vet alt, og at det ikke er nødvendig for deg at noen stiller deg spørsmål. Derfor tror vi at du er kommet fra Gud.» 31 Jesus svarte dem: «Tror dere nå? 32 Den time kommer, ja, den er kommet, da dere skal bli spredt og dra hver til sitt, og dere skal la meg bli igjen alene.+ Men jeg er ikke alene, for min Far er med meg.+ 33 Jeg har sagt dette til dere for at dere skal ha fred på grunn av meg.+ I verden vil dere møte vanskeligheter,* men vær ved godt mot! Jeg har seiret over verden.»+

17 Etter at Jesus hadde sagt dette, så han opp mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. Herliggjør din sønn, slik at din sønn kan gi deg ære.+ 2 For du har gitt ham myndighet over alle mennesker,+ så han kan gi evig liv+ til alle som du har gitt ham.+ 3 Dette fører til evig liv:+ at de lærer deg å kjenne,* den eneste sanne Gud,+ og ham som du har utsendt, Jesus Kristus.+ 4 Jeg har æret deg på jorden+ ved å fullføre det oppdraget du har gitt meg.+ 5 Og nå, Far, herliggjør meg ved din side med den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til.+

6 Jeg har gjort ditt navn kjent for de menneskene du ga meg fra verden.+ De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt* ditt ord. 7 De er nå blitt klar over at alt det du har gitt meg, er fra deg, 8 for jeg har gitt dem de ordene som du ga meg.+ De har tatt imot dem og er virkelig blitt klar over at jeg er kommet som din representant,+ og de har trodd at du har sendt meg.+ 9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem du har gitt meg, for de er dine. 10 Og alt mitt er ditt, og ditt er mitt,+ og jeg er blitt æret iblant dem.

11 Jeg er ikke lenger i verden, men de er i verden,+ og jeg kommer til deg. Hellige Far, våk over dem+ for ditt navns skyld, det som du har gitt meg,* slik at de kan være ett* på samme måte som vi er ett.*+ 12 Da jeg var hos dem, pleide jeg å våke over dem+ for ditt navns skyld, det som du har gitt meg.* Jeg har beskyttet dem, og ikke én av dem er tilintetgjort,+ bortsett fra tilintetgjørelsens sønn,+ for at skriftstedet skulle bli oppfylt.+ 13 Men nå kommer jeg til deg, og jeg sier dette mens jeg ennå er i verden, så de kan være fylt av min glede.+ 14 Jeg har gitt dem ditt ord, men verden har hatet dem, for de er ikke en del av verden,+ akkurat som jeg ikke er en del av verden.

15 Jeg ber deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å våke over dem på grunn av den onde.+ 16 De er ikke en del av verden,+ akkurat som jeg ikke er en del av verden.+ 17 Gjør dem hellige* ved hjelp av sannheten.+ Ditt ord er sannhet.+ 18 Slik som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.+ 19 Og jeg helliger meg selv for dem, så også de kan være hellige ved hjelp av sannheten.

20 Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som begynner å tro på meg når de hører deres ord. 21 Jeg ber om at de alle må være ett,+ slik du, Far, er forent med meg og jeg er forent med deg,+ og om at de også må være forent med oss, så verden kan tro at du har sendt meg. 22 Jeg har gitt dem den herlighet som du har gitt meg, for at de skal være ett, slik som vi er ett+ – 23 jeg forent med dem og du forent med meg, for at de skal være fullstendig forent.* Da kan verden forstå at du har sendt meg, og at du har elsket dem, slik du har elsket meg. 24 Far, jeg ønsker at de som du har gitt meg, skal være sammen med meg der jeg er,+ for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verden ble grunnlagt.+ 25 Rettferdige Far, verden kjenner deg virkelig ikke,+ men jeg kjenner deg,+ og disse er blitt klar over at du har sendt meg. 26 Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og vil gjøre det kjent,+ for at den kjærlighet som du har vist meg, skal være i dem og jeg skal være forent med dem.»+

18 Etter at Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine til den andre siden av Kedron-dalen.*+ Der var det en hage, og han og disiplene gikk inn i den.+ 2 Judas, han som forrådte ham, visste også om stedet, for Jesus hadde ofte vært der sammen med disiplene. 3 Judas tok da med seg en gruppe soldater og noen av overprestenes og fariseernes betjenter og kom dit med fakler, lamper og våpen.+ 4 Jesus, som visste om alt det som skulle skje med ham, gikk så fram og sa til dem: «Hvem leter dere etter?» 5 De svarte: «Jesus, nasareeren.»+ Han sa til dem: «Det er meg.» Judas, han som forrådte ham, sto også der sammen med dem.+

6 Men da Jesus sa: «Det er meg», trakk de seg tilbake og falt over ende.+ 7 Han spurte dem derfor igjen: «Hvem leter dere etter?» De sa: «Jesus, nasareeren.» 8 Jesus svarte: «Jeg har sagt at det er meg. Hvis det er meg dere leter etter, så la disse mennene gå.» 9 Det var for at det han hadde sagt, skulle bli oppfylt: «Av dem du har gitt meg, har jeg ikke mistet en eneste.»+

10 Simon Peter, som hadde et sverd, dro da sverdet og slo til øversteprestens slave og kuttet det høyre øret av ham.+ Slaven het Malkus. 11 Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren.+ Skulle jeg ikke drikke det begeret* som min Far* har gitt meg?»+

12 Soldatene og offiseren og jødenes betjenter arresterte da Jesus og bandt ham. 13 De førte ham først til Annas, for han var svigerfaren til Kaifas,+ som var øversteprest det året.+ 14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var til beste for dem at ett menneske døde for folket.+

15 Simon Peter og en annen disippel fulgte nå etter Jesus.+ Denne disippelen var kjent av øverstepresten, og han gikk sammen med Jesus inn på gårdsplassen hos øverstepresten, 16 men Peter ble stående utenfor ved døren.* Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk derfor ut og snakket med en tjenestejente som holdt vakt ved døren, og han tok med seg Peter inn. 17 Hun sa da til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.»+ 18 Slavene og betjentene hadde laget et bål, og de sto rundt det og varmet seg, for det var kaldt. Peter sto også sammen med dem og varmet seg.

19 Overpresten spurte nå Jesus ut om hans disipler og om hans lære. 20 Jesus svarte ham: «Jeg har talt til verden i full offentlighet. Jeg har alltid undervist i synagoger og i templet,+ der alle jødene kommer sammen, og jeg har ikke sagt noe i hemmelighet. 21 Hvorfor spør du meg ut? Spør dem som har hørt hva jeg har fortalt dem. De vet hva jeg har sagt.» 22 Etter at Jesus hadde sagt dette, ga en av betjentene ham et slag i ansiktet med åpen hånd+ og sa: «Er det slik du svarer overpresten?» 23 Jesus svarte ham: «Hvis jeg har sagt noe galt, så legg fram bevis for* det. Men hvis det jeg har sagt, er rett, hvorfor slår du meg da?» 24 Annas sendte ham da bundet til Kaifas, øverstepresten.+

25 Imens sto Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av disiplene hans?» Han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.»+ 26 En av øversteprestens slaver, en slektning av ham som Peter hadde kuttet øret av,+ sa: «Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham?» 27 Men Peter nektet igjen, og straks gol en hane.+

28 Så førte de Jesus fra Kaifas til stattholderens bolig.+ Det var nå tidlig om morgenen. Men selv gikk de ikke inn i stattholderens bolig, for at de ikke skulle bli urene,+ men kunne spise påskemåltidet. 29 Pilatus kom derfor ut til dem og sa: «Hva anklager dere dette mennesket for?» 30 De svarte: «Hvis ikke denne mannen var en forbryter, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.» 31 Pilatus sa da til dem: «Ta ham dere og døm ham etter deres egen lov.»+ Jødene svarte: «Vi har ikke lov til å ta livet av noen.»+ 32 Dette var for at Jesu ord om hvordan han skulle dø, skulle bli oppfylt.+

33 Pilatus gikk da inn i stattholderens bolig igjen og kalte Jesus til seg og spurte: «Er du jødenes konge?»+ 34 Jesus svarte: «Spør du om dette av deg selv, eller har andre fortalt deg om meg?» 35 Pilatus svarte: «Jeg er vel ikke jøde? Din egen nasjon og overprestene har overgitt deg til meg. Hva har du gjort?» 36 Jesus svarte:+ «Mitt rike* er ikke en del av denne verden.+ Hvis mitt rike var en del av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene.+ Men mitt rike er ikke herfra.» 37 Pilatus sa derfor til ham: «Så er du da en konge?» Jesus svarte: «Du sier selv at jeg er en konge.+ Jeg er født for å vitne om sannheten, og det er derfor jeg har kommet til verden.+ Den som er på sannhetens side, hører på det jeg sier.» 38 Pilatus sa til ham: «Hva er sannhet?»

Etter at han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg kan ikke se at han er skyldig i noe.+ 39 Dere har jo den skikken at jeg skal gi dere en fange fri i påsken.+ Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?» 40 Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Bạrabbas!» Men Bạrabbas var en forbryter.+

19 Pilatus førte så Jesus bort og lot ham bli pisket.+ 2 Og soldatene flettet en krone av tornekvister og satte den på hodet hans og tok på ham en purpurfarget* kappe,+ 3 og de gikk gang på gang bort til ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet med åpen hånd.+ 4 Pilatus gikk ut igjen og sa til jødene: «Se, jeg fører ham ut til dere for at dere skal vite at jeg ikke finner ham skyldig i noe.»+ 5 Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og den purpurfargede kappen. Og Pilatus sa til dem: «Se dette mennesket!»* 6 Men da overprestene og betjentene så ham, ropte de: «Pælfest ham!* Pælfest ham!»+ Pilatus sa til dem: «Ta ham dere og pælfest ham, for jeg kan ikke se at han er skyldig i noe.»+ 7 Jødene svarte ham: «Vi har en lov, og ifølge loven må han dø,+ for han har gjort seg selv til Guds sønn.»+

8 Da Pilatus hørte hva de sa, ble han enda reddere, 9 og han gikk inn i stattholderens bolig igjen og spurte Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar.+ 10 Pilatus sa derfor til ham: «Nekter du å snakke til meg? Vet du ikke at jeg har myndighet både til å løslate deg og til å pælfeste deg?» 11 Jesus svarte: «Du ville ikke ha noen som helst myndighet over meg hvis den ikke var blitt gitt deg fra himmelen.* Derfor har den som overga meg til deg, større synd.»

12 På grunn av dette fortsatte Pilatus å prøve å finne en måte å få ham løslatt på, men jødene ropte: «Hvis du løslater denne mannen, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»+ 13 Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut, og han satte seg på et dommersete på et sted som ble kalt Den steinlagte plassen, på hebraisk Gạbbata. 14 Nå var det forberedelsesdagen+ i påsken,* og det var omkring den sjette timen.* Han sa til jødene: «Se! Her er kongen deres!» 15 Men de ropte: «Få ham bort! Få ham bort! Pælfest ham!» Pilatus sa til dem: «Skal jeg pælfeste kongen deres?» Overprestene svarte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» 16 Da overga han Jesus til dem for at han skulle pælfestes.+

Så tok de ham med seg. 17 Han bar selv torturpælen* og gikk ut til det såkalte Hodeskallestedet,+ som på hebraisk kalles Gọlgata.+ 18 Der pælfestet+ de ham sammen med to andre menn – en på hver side, med Jesus i midten.+ 19 Pilatus skrev også en tittel og satte den på torturpælen.* Den lød: «Jesus, nasareeren, jødenes konge.»+ 20 Mange av jødene leste denne tittelen, for det stedet der Jesus ble pælfestet, lå i nærheten av byen. Den var skrevet på hebraisk, latin og gresk. 21 Men jødenes overprester sa til Pilatus: «Ikke skriv: ‘Jødenes konge’, men at han sa: ‘Jeg er jødenes konge.’» 22 Pilatus svarte: «Det jeg har skrevet, har jeg skrevet.»

23 Da soldatene hadde pælfestet Jesus, tok de kappen hans og delte den i fire deler, én til hver soldat. De tok også kjortelen hans. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke. 24 De sa derfor til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal få den.»+ Dette skjedde for at skriftstedet skulle bli oppfylt: «De delte klærne mine mellom seg, og de kastet lodd om dem.»+ Og soldatene gjorde faktisk dette.

25 Ved Jesu torturpæl* sto hans mor+ og morens søster og Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalẹna.+ 26 Da Jesus så at moren sto der sammen med den disippelen han var spesielt glad i,+ sa han til henne: «Se! Din sønn!» 27 Deretter sa han til disippelen: «Se! Din mor!» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.

28 Etter dette, da Jesus visste at alt nå var fullført, sa han, for at skriftstedet skulle bli oppfylt: «Jeg er tørst.»+ 29 Det sto en krukke med sur vin der. De satte derfor en svamp full av sur vin på en isopstengel* og holdt den opp til munnen hans.+ 30 Da Jesus hadde fått den sure vinen, sa han: «Det er fullført!»+ Så bøyde han hodet og døde.*+

31 Fordi det var forberedelsesdagen+ og man ikke ville at likene skulle bli hengende på torturpælene+ på sabbaten (dette var nemlig en stor sabbatsdag),+ ba jødene Pilatus om at bena måtte bli brukket* og likene fjernet. 32 Soldatene kom derfor og brakk bena både på den første og på den andre som var pælfestet ved siden av ham. 33 Men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brakk de ikke hans ben. 34 Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd,+ og straks kom det ut blod og vann. 35 Han som har sett dette, har vitnet om det, og hans vitneutsagn er sant. Han vet at det han sier, er sant, og han sier dette for at også dere skal tro.+ 36 Ja, dette skjedde for at skriftstedet skulle bli oppfylt: «Ikke ett ben skal bli brukket* på ham.»+ 37 Og et annet skriftsted sier: «De skal ha blikket rettet mot ham som de har gjennomboret.»*+

38 Josef fra Arimatẹa ba nå Pilatus om å få ta bort Jesu kropp. Han var en disippel av Jesus, men han var det i hemmelighet fordi han var redd for jødene.+ Pilatus ga ham lov, og han kom da og tok kroppen.+ 39 Nikodẹmus,+ han som første gang hadde kommet til Jesus om natten, kom også, og han hadde med seg en blanding av* myrra og aloe* som veide omkring hundre pund.*+ 40 De tok så Jesu kropp og bandt tøy av lin rundt den sammen med velluktende kryddere+ i samsvar med jødenes begravelsesskikker. 41 På det stedet der han ble pælfestet, var det en hage, og i hagen var det en ny grav*+ som ingen ennå var blitt lagt i. 42 Fordi det var jødenes forberedelsesdag+ og graven var like ved, la de Jesus der.

20 Den første dagen i uken kom Maria Magdalẹna tidlig til graven,*+ mens det ennå var mørkt, og hun så at steinen allerede var blitt tatt bort fra graven.*+ 2 Hun løp da til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus var spesielt glad i,+ og hun sa til dem: «De har tatt Herren bort, ut av graven,+ og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»

3 Da dro Peter og den andre disippelen av sted til graven. 4 Begge to begynte å løpe, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven. 5 Han bøyde seg fram og så tøystykkene av lin ligge der,+ men han gikk ikke inn. 6 Så kom Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i graven. Og han så tøyet av lin ligge der. 7 Tøystykket som hadde dekket hodet hans, lå ikke sammen med de andre tøystykkene, men lå sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven, og han så og trodde. 9 Men de hadde ennå ikke forstått skriftstedet om at han måtte bli oppreist fra døden.+ 10 Så gikk disiplene hjem.

11 Men Maria ble stående og gråte utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg fram for å se inn i graven. 12 Da så hun to engler+ i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, én ved hodet og én ved føttene. 13 De sa til henne: «Hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» 14 Etter at hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var ham.+ 15 Jesus sa til henne: «Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har fjernet ham, så si hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham bort.» 16 Jesus sa til henne: «Maria!» Hun snudde seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbụni!» (som betyr «Lærer!») 17 Jesus sa til henne: «Slutt med å klamre deg til meg, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far.* Men gå til mine brødre+ og si til dem: ‘Jeg stiger opp til min Far+ og deres Far og til min Gud+ og deres Gud.’» 18 Maria Magdalẹna gikk av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte dem det han hadde sagt til henne.+

19 Sent den dagen, den første dagen i uken, var disiplene samlet. De hadde låst dørene fordi de var redde for jødene. Da kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: «Måtte dere ha fred.»+ 20 Etter at han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side.+ Da gledet disiplene seg over å se Herren.+ 21 Jesus sa igjen til dem: «Måtte dere ha fred.+ Slik som min Far har sendt meg,+ sender jeg dere.»+ 22 Etter at han hadde sagt dette, blåste han på dem og sa til dem: «Ta imot hellig ånd.+ 23 Hvis dere tilgir noen deres synder, så er de tilgitt. Hvis dere ikke tilgir noen deres synder, så er de ikke tilgitt.»

24 Men Tomas,+ en av de tolv, som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med dem da Jesus kom. 25 De andre disiplene sa derfor til ham: «Vi har sett Herren!» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og stikke fingeren i dem og stikke hånden i siden hans,+ vil jeg aldri tro det.»

26 Åtte dager senere var disiplene hans igjen samlet innendørs, og Tomas var sammen med dem. Jesus kom, enda dørene var låst, og han sto midt iblant dem og sa: «Måtte dere ha fred.»+ 27 Så sa han til Tomas: «Legg fingeren din her og se på hendene mine, og ta hånden og stikk den i siden min. Og slutt med å tvile,* ha heller tro.» 28 Da sa Tomas til ham: «Min Herre og min Gud!» 29 Jesus sa: «Tror du fordi du har sett meg? Lykkelige er de som ikke har sett og likevel tror.»

30 Jesus gjorde også mange andre mirakler* framfor disiplene, som ikke er nedskrevet i denne bokrullen.+ 31 Men alt dette er blitt skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn. Og fordi dere tror, skal dere ha liv på grunn av hans navn.+

21 Etter dette viste Jesus seg igjen for disiplene, ved Tibẹrias-sjøen. Det skjedde på denne måten: 2 Simon Peter, Tomas (som ble kalt Tvillingen),+ Natạnael+ fra Kana i Galilẹa, Sebedẹus-sønnene+ og to andre disipler var sammen der. 3 Simon Peter sa til de andre: «Jeg drar ut for å fiske.» De sa til ham: «Vi blir med deg.» De gikk ut og gikk om bord i båten, men de fikk ingenting den natten.+

4 Da det begynte å bli lyst, sto Jesus på stranden, men disiplene skjønte ikke at det var ham.+ 5 Jesus sa da til dem: «Mine barn, har dere noe* å spise?» De svarte: «Nei.» 6 Han sa til dem: «Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få noe.» Da kastet de det ut, og de fikk så mye fisk at de ikke klarte å trekke det inn.+ 7 Den disippelen som Jesus var spesielt glad i,+ sa da til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kjortelen,* for den hadde han tatt av seg,* og så kastet han seg i sjøen. 8 Men de andre disiplene kom etter i båten, og de slepte garnet med all fisken etter seg, for de var ikke langt fra land, bare omkring 90 meter.*

9 Da de kom i land, så de et bål, og det lå fisk på glørne, og det var også brød der. 10 Jesus sa til dem: «Kom hit med noe av den fisken som dere nettopp har fått.» 11 Simon Peter gikk da om bord og trakk garnet på land, fullt av store fisker, 153 stykker. Og enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12 Jesus sa til dem: «Kom og få dere frokost.» Ingen av disiplene turte å spørre hvem han var, for de visste at det var Herren. 13 Jesus tok brødet og ga det til dem, og han gjorde det samme med fisken. 14 Dette var den tredje gangen+ Jesus viste seg for disiplene etter at han var blitt oppreist fra døden.

15 Da de hadde spist frokost, sa Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg er inderlig glad i* deg.» Han sa til ham: «Sørg for at mine lam får mat.»+ 16 For andre gang sa han til ham: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg er inderlig glad i deg.» Han sa til ham: «Vær hyrde for mine små sauer.»+ 17 Han sa til ham for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, er du inderlig glad i meg?» Peter ble lei seg for at Jesus for tredje gang spurte ham: «Er du inderlig glad i meg?» Derfor svarte han: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg er inderlig glad i deg.» Jesus sa til ham: «Sørg for at mine små sauer får mat.+ 18 Jeg sier deg i sannhet: Da du var yngre, pleide du selv å kle på deg og gå omkring hvor du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut hendene dine, og en annen skal kle på deg og føre deg dit du ikke vil.» 19 Han sa dette for å antyde hvordan Peter skulle dø og dermed ære Gud. Etter at han hadde sagt dette, sa han til ham: «Fortsett å følge meg.»+

20 Peter snudde seg og så at den disippelen som Jesus var spesielt glad i,+ fulgte etter, han som ved kveldsmåltidet hadde lent seg tilbake mot Jesus og sagt: «Herre, hvem er det som forråder deg?» 21 Da Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva med ham?» 22 Jesus svarte: «Hvis det er min vilje at han skal fortsette å være her fram til jeg kommer, er det da nødvendig for deg å vite det? Fortsett du å følge meg.» 23 Det ble derfor sagt blant brødrene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke til ham at han ikke skulle dø, men han sa: «Hvis det er min vilje at han skal fortsette å være her fram til jeg kommer, er det da nødvendig for deg å vite det?»

24 Dette er den disippelen+ som vitner om disse tingene, og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitneutsagn er sant.

25 Men det er også mange andre ting som Jesus har gjort, og hvis hver eneste detalj ble skrevet ned, mener jeg at ikke hele verden kunne romme de bokrullene som ble skrevet.+