BREVET TIL ROMERNE

1 Fra Paulus, en slave for Kristus Jesus, kalt til å være apostel og utvalgt til* å forkynne Guds gode budskap.+ 2 Dette budskapet har Gud på forhånd gitt løfte om gjennom sine profeter i De hellige skrifter. 3 Det dreier seg om hans Sønn – som fysisk sett var en etterkommer av David,*+ 4 men som ble erklært å være Guds Sønn+ ved den hellige ånds kraft da han ble oppreist fra døden+ – nemlig Jesus Kristus, vår Herre. 5 Gjennom ham har vi* fått ufortjent godhet og et oppdrag som apostel+ for at mennesker fra alle nasjoner+ ved tro kan bli lydige til ære for hans navn. 6 Blant disse nasjonene er også dere blitt kalt til å tilhøre Jesus Kristus. 7 Jeg skriver til alle i Roma som er Guds elskede, og som er kalt til å være hellige:

Måtte Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vise dere ufortjent godhet og gi dere fred.

8 Først av alt takker jeg min Gud gjennom Jesus Kristus for dere alle, for det blir snakket om deres tro i hele verden. 9 Gud, som jeg av hele mitt hjerte* utfører hellig tjeneste for når jeg gjør kjent det gode budskap om hans Sønn, er mitt vitne på at jeg alltid nevner dere i mine bønner.+ 10 Jeg ber om at det endelig må lykkes for meg å komme til dere, hvis det er mulig, og hvis det er Guds vilje. 11 For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere en åndelig gave for å styrke dere, 12 eller rettere sagt, så vi kan ha en utveksling av oppmuntring+ ved hverandres tro, både deres og min.

13 Brødre, jeg vil dere skal vite at jeg mange ganger har planlagt å komme til dere, men jeg er blitt hindret fram til nå. Jeg ønsker nemlig at mitt arbeid skal bære frukt blant dere også, slik det gjør blant de andre nasjonene. 14 Jeg står i gjeld til både grekere og utlendinger,* til både vise og ufornuftige. 15 Derfor er jeg ivrig etter å forkynne det gode budskap også for dere som bor i Roma.+ 16 For jeg skammer meg ikke over det gode budskap.+ Det er jo Guds kraft til frelse for alle som tror,+ først for jødene+ og så for grekerne.+ 17 Gjennom det blir Guds rettferdighet åpenbart for dem som har tro, og dette styrker troen.+ Det står jo skrevet: «Men den rettferdige skal leve på grunn av tro.»+

18 Guds vrede+ blir nemlig åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som undertrykker sannheten+ ved å gjøre det som er urettferdig. 19 Det man kan vite om Gud, er helt tydelig blant dem, for Gud har gjort det kjent for dem.+ 20 Hans usynlige egenskaper har man tydelig kunnet se fra verdens skapelse av, både hans evige kraft+ og hans guddommelighet.+ De oppfattes jo gjennom det som er skapt.+ Derfor har man ingen unnskyldning. 21 Enda disse menneskene kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, og de takket ham heller ikke, men de ble tomhjernet i sine resonnementer, og deres ufornuftige hjerte ble formørket.+ 22 De påsto at de var vise, men de ble tåpelige. 23 De byttet ut den uforgjengelige* Guds herlighet med bilder som lignet forgjengelige mennesker, fugler, firbente skapninger og krypdyr.+

24 Derfor overga Gud dem til urenhet, i samsvar med deres hjertes begjær, slik at de førte skam over kroppen sin. 25 De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og tjente* det skapte i stedet for Skaperen, som skal lovprises for evig. Amen. 26 Derfor overga Gud dem til skammelige seksuelle lyster.+ Kvinnene blant dem byttet ut den naturlige seksuelle omgang med en som er i strid med naturen.+ 27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig seksuell omgang med kvinner og ble voldsomt opptent av begjær etter hverandre. Ja, menn sammen med menn+ gjorde det som er usømmelig, og de pådro seg den fulle straffen* som deres urette handlinger fortjente.+

28 Fordi de mente at det ikke hadde noen verdi å anerkjenne Gud,* overga Gud dem til en tenkemåte som han ikke godkjenner, så de gjør det som ikke sømmer seg.+ 29 De er fulle av all slags urettferdighet,+ ugudelighet, grådighet+ og ondskap, fulle av misunnelse,+ mord,+ strid, svik+ og ondsinnethet.+ De sprer sladder,* 30 baktaler andre,+ hater Gud og er frekke og stolte. De skryter, legger skadelige planer* og er ulydige mot foreldre.+ 31 De er ufornuftige,+ bryter avtaler, er uten naturlig hengivenhet og er ubarmhjertige. 32 Disse menneskene kjenner godt til Guds rettferdige lov – at de som praktiserer slike ting, fortjener å dø.+ Likevel fortsetter de å gjøre dette, og ikke bare det, de gir også sin støtte til andre som praktiserer slike ting.

2 Derfor har du ingen unnskyldning hvis du dømmer andre, du menneske, uansett hvem du er.+ For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv de samme tingene.+ 2 Og vi vet at Guds dom er i samsvar med det som er sant, og at den vil ramme dem som praktiserer slike ting.

3 Men du som dømmer dem som praktiserer slike ting, enda du gjør det samme selv, tror du at du skal slippe unna Guds dom? 4 Eller forakter du Guds store godhet,+ overbærenhet*+ og tålmodighet?+ Forstår du ikke at Gud i sin godhet vil hjelpe deg til å angre?+ 5 Men fordi du er sta og ditt hjerte ikke vil angre, samler du vrede til deg selv på vredens dag, da Gud skal åpenbare sin rettferdige dom.+ 6 Og han skal lønne hver og en etter det han har gjort:+ 7 De som søker herlighet, ære og uforgjengelighet*+ ved å gjøre det gode med utholdenhet, skal få evig liv. 8 Men de som ønsker strid og er ulydige mot sannheten og lar seg lede av det som er urett, skal bli rammet av vrede og harme.+ 9 Det skal komme trengsel og nød over hvert menneske som gjør det som er ondt, først over jøden og så over grekeren. 10 Men den som gjør det gode, skal få herlighet, ære og fred – først jøden+ og så grekeren.+ 11 For Gud gjør ikke forskjell på folk.+

12 Alle som har syndet uten Loven, skal også dø uten Loven,+ men alle som har syndet under Loven, skal bli dømt i samsvar med Loven.+ 13 For det er ikke de som hører Loven, som er rettferdige for Gud. Nei, det er de som følger Loven, som skal bli erklært rettferdige.+ 14 For når folk fra nasjonene, som ikke har Loven,+ av naturen gjør det Loven sier, viser de at de har en indre lov, selv om de ikke har Loven. 15 De viser at Lovens innhold er skrevet i deres hjerte. Samvittigheten deres fungerer som et vitne,* og de blir enten anklaget eller unnskyldt av* sine egne tanker. 16 Det jeg skriver om her, skal skje på den dagen da Gud ved Kristus Jesus dømmer det som er skjult hos menneskene.+ Dette er i samsvar med det gode budskap jeg forkynner.

17 Du som kaller deg jøde+ og støtter deg til Loven og er stolt av ditt forhold til Gud: 18 Du kjenner hans vilje og forstår hva som har stor verdi, fordi du er blitt undervist* ut fra Loven.+ 19 Du er overbevist om at du er en veileder for de blinde, et lys for dem som er i mørke, 20 en oppdrager av de ufornuftige og en lærer for små barn, og du er sikker på at du har* kunnskapens og sannhetens hovedtrekk i Loven. 21 Men du som underviser andre, underviser du ikke deg selv?+ Du som forkynner: «Du skal ikke stjele»,+ stjeler du? 22 Du som sier: «Du skal ikke være utro mot ektefellen din»,*+ er du det selv? Du som avskyr avguder, stjeler du fra templer? 23 Du som er stolt av Loven, fører du skam over Gud ved å bryte Loven? 24 Det er som det står skrevet: «På grunn av dere snakker nasjonene blasfemisk om Guds navn.»+

25 Omskjærelse+ er i virkeligheten bare til nytte hvis du holder Loven.+ Men hvis du bryter Loven, er du blitt som en uomskåret selv om du er omskåret. 26 Og hvis en som er uomskåret,+ oppfyller Lovens rettferdige krav, vil han ikke da bli regnet for å være omskåret selv om han er uomskåret?+ 27 Den som fysisk sett er uomskåret, men som holder Loven, vil dømme deg. For du bryter Loven enda du både har den skriftlige lovsamlingen og er omskåret. 28 Man er ikke jøde fordi man er det i det ytre,+ og omskjærelse er ikke noe som skjer i det ytre, på kroppen.+ 29 Nei, det er den som er jøde i det indre, som er jøde,+ og hans omskjærelse er en omskjærelse av hjertet+ ved hjelp av ånd og ikke på grunn av en skriftlig lov.+ Han får sin ros av Gud, ikke av mennesker.+

3 Hvilke fordeler har da jødene, eller til hvilken nytte er omskjærelsen? 2 Det er mange fordeler. Først og fremst det at de ble betrodd Guds hellige uttalelser.+ 3 Men hva om noen manglet tro? Ville deres mangel på tro oppheve Guds trofasthet? 4 Absolutt ikke! Men la det stå fast at Gud taler sant,+ selv om hvert menneske skulle være en løgner.+ Det står jo skrevet: «Så det kan bli vist at det du sier, er rettferdig, og du kan vinne din sak.»+ 5 Men hvis vår urettferdighet framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Gud er vel ikke urettferdig når han lar sin vrede ramme oss? (Noen mennesker tenker slik.) 6 Slett ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?+

7 Men hvis min løgn gjør det enda tydeligere at Gud taler sant, og dette fører til at han blir æret, hvorfor blir jeg da dømt som en synder? 8 Og hvorfor sier vi ikke det som noen med urette påstår at vi sier: «La oss gjøre det onde, så det gode kan komme»? Den dommen disse menneskene får, er rettferdig.+

9 Skal vi da tro at vi jøder er bedre stilt? Slett ikke! Vi har jo allerede sagt at både jøder og grekere alle er underlagt synden.+ 10 Det står jo skrevet: «Det er ingen som er rettferdig, ikke en eneste.+ 11 Det er ingen som har innsikt, det er ingen som søker Gud. 12 Alle har vendt seg bort, alle er blitt udugelige. Det er ingen som viser godhet, ikke engang én.»+ 13 «Deres strupe er en åpen grav, de bedrar med tungen.»+ «De har slangegift bak leppene.»+ 14 «Deres munn er full av forbannelse og bitre ord.»+ 15 «De er raske på foten når de vil utøse blod.»+ 16 «Det er ødeleggelse og elendighet på deres veier, 17 og de har ikke kjent fredens vei.»+ 18 «De har ingen frykt for Gud.»+

19 Vi vet at alt det Loven sier, er rettet til dem som er underlagt Loven, for at hver munn skal bli lukket og hele verden skal regnes som skyldig til å bli straffet av Gud.+ 20 Derfor vil ingen bli erklært rettferdig for ham ved å gjøre gjerninger som Loven krever,+ for Loven gir oss bare nøyaktig kunnskap om hva synd er.+

21 Men nå er det blitt åpenbart at man kan bli rettferdig framfor Gud uavhengig av Loven,+ noe også Loven og Profetene vitner om.+ 22 Ja, alle som har tro, kan bli rettferdige framfor Gud ved troen på Jesus Kristus. Det er nemlig ingen forskjell.+ 23 For alle har syndet, og ingen når opp til Guds herlighet.*+ 24 Og det er som en fri gave+ at man blir erklært rettferdig ved hans ufortjente godhet.*+ Det skjer gjennom utfrielsen ved den løsepengen som er betalt av Kristus Jesus.+ 25 Gud stilte ham fram som et offer til forsoning*+ ved tro på hans blod.+ Dette gjorde Gud for å vise sin rettferdighet, for i sin overbærenhet* tilga han de syndene som ble begått tidligere. 26 Han gjorde det også for å vise sin rettferdighet+ i den tiden som er nå, så han kunne handle i samsvar med rettferdigheten når han erklærer den som tror på Jesus, rettferdig.+

27 Har vi da noe å være stolte av? Nei, det er utelukket. På grunn av hvilken lov? Den som krever gjerninger?+ Nei, på grunn av troens lov. 28 For vi mener at et menneske blir erklært rettferdig ved tro, uten lovgjerninger.+ 29 Er vel Gud bare jødenes Gud?+ Er han ikke også Gud for folk fra nasjonene?+ Jo, også for folk fra nasjonene.+ 30 Siden Gud er én,+ vil han erklære både omskårne og uomskårne rettferdige+ på grunn av deres tro. 31 Opphever vi da lov ved vår tro? Absolutt ikke! Tvert imot, vi opprettholder lov.+

4 Hva skal vi da si om Abraham, vår stamfar? Hva oppnådde han? 2 Hvis Abraham ble erklært rettferdig på grunn av gjerninger, ville han hatt noe å være stolt av, men ikke overfor Gud. 3 Men hva sier skriftstedet? «Abraham trodde på Jehova,* og derfor ble han regnet som rettferdig.»+ 4 Den som utfører gjerninger, får – i likhet med en arbeider – ikke sin lønn på grunn av ufortjent godhet, men fordi han har krav på det.* 5 Det er annerledes med den som ikke utfører gjerninger, men som tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig. Han blir regnet som rettferdig på grunn av sin tro.+ 6 David sier også at den som Gud regner som rettferdig uavhengig av gjerninger, er lykkelig: 7 «Lykkelige er de som har fått tilgivelse for sine lovløse gjerninger, og som har fått sine synder dekket over.* 8 Lykkelig er den som Jehova* ikke vil kreve til regnskap for de syndene han har begått.»+

9 Er det da bare omskårne som oppnår en slik lykke, eller gjelder dette også uomskårne?+ Vi sier jo: «Abraham ble regnet som rettferdig på grunn av sin tro.»+ 10 Når ble han regnet som rettferdig? Da han var omskåret, eller da han var uomskåret? Det skjedde før han ble omskåret, mens han fortsatt var uomskåret. 11 Og han fikk et tegn+ – nemlig omskjærelsen – som et segl* som bekreftet at han var rettferdig på grunn av den troen han allerede hadde da han var uomskåret. Slik kunne han bli far til alle uomskårne som har tro,+ så de kunne bli regnet som rettferdige. 12 Han kunne også bli far til omskårne – til dem som holder seg til omskjærelsen, og som også* vandrer på en ordentlig måte i vår far Abrahams fotspor+ ved å ha den tro som han allerede hadde da han var uomskåret.

13 For det var ikke på grunnlag av en lov at Abraham eller hans etterkommere* fikk løftet om at han skulle bli arving til en verden,+ men det var på grunnlag av rettferdighet ved tro.+ 14 For hvis de som holder seg til Loven, er arvinger, er troen uten betydning, og løftet er blitt opphevet. 15 Loven fører i virkeligheten til Guds vrede,+ men når det ikke er noen lov, er det heller ikke noe lovbrudd.+

16 Løftet ble derfor gitt på grunn av tro, så det kunne være i samsvar med ufortjent godhet.+ Derfor kunne løftet være sikkert for alle Abrahams etterkommere,*+ ikke bare for dem som holder seg til Loven, men også for dem som har samme tro som Abraham, som er far til oss alle.+ 17 (Det er som det står skrevet: «Jeg har satt deg til å være far til mange nasjoner.»)+ Dette skjedde framfor Gud, som han trodde på, den som gjør de døde levende og omtaler det som ikke er, som om det var.* 18 Selv om det så håpløst ut, trodde Abraham likevel, på grunnlag av håp, på at han skulle bli far til mange nasjoner i samsvar med det som var blitt sagt: «Så tallrike skal dine etterkommere* bli.»+ 19 Og han ble ikke svak i troen selv om han tenkte på sin egen kropp, som nå var så godt som død (han var jo omkring 100 år gammel),+ og også på det at Sara var for gammel til å kunne få barn.*+ 20 På grunn av Guds løfte vaklet han ikke i mangel på tro, men troen ga ham styrke, og han ga Gud ære. 21 Han var fullstendig overbevist om at det Gud hadde lovt, var han også i stand til å gjøre.+ 22 Derfor «ble han regnet som rettferdig».+

23 Men ordene «han ble regnet som rettferdig» ble ikke skrevet bare for hans skyld,+ 24 men også med tanke på oss, som skal bli regnet som rettferdige fordi vi tror på Ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra døden.+ 25 Jesus ble overgitt til døden for våre synder+ og ble oppreist for at vi skulle bli erklært rettferdige.+

5 Siden vi nå er blitt erklært rettferdige på grunn av tro,+ så la oss ha fred* med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.+ 2 Gjennom ham har vi også ved tro fått adgang til den ufortjente godhet som vi nå erfarer.+ Og la oss glede oss* fordi vi har håp om å få del i Guds herlighet. 3 Ja, ikke bare det, men la oss også glede oss* når vi møter prøvelser.+ For vi vet at prøvelser fører til utholdenhet,+ 4 utholdenheten fører til en godkjent tilstand,+ vår godkjente tilstand gir oss håp,+ 5 og håpet fører ikke til skuffelse,+ for Guds kjærlighet har strømmet inn i våre hjerter ved den hellige ånd, som vi har fått.+

6 Ja, mens vi ennå var svake,+ døde Kristus for ugudelige mennesker da tiden var inne. 7 Det er neppe noen som vil dø for en som er rettferdig. Noen kan riktignok være villig til å dø for en som er god. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.+ 9 Og siden vi nå er blitt erklært rettferdige på grunn av hans blod,+ kan vi være enda sikrere på å bli frelst fra Guds vrede takket være ham.+ 10 Ja, mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med Gud ved hans Sønns død.+ Når vi nå er blitt forsonet med Gud, kan vi være enda sikrere på at vi skal bli frelst ved hans Sønns liv. 11 Og ikke bare det, men vi gleder oss også over det forholdet vi har til Gud ved vår Herre Jesus Kristus, som vi har fått forsoningen* gjennom.+

12 Derfor: Synden kom inn i verden ved ett menneske, og ved synden kom døden.+ Og døden spredte seg til alle mennesker fordi de alle syndet.+ 13 For det var synd i verden før Loven kom, men når det ikke er noen lov, er det ingen som blir anklaget for synd.+ 14 Likevel hersket døden som konge fra Adam og fram til Moses, også over dem som ikke hadde syndet på samme måte som Adam,* han som lignet den som skulle komme.+

15 Men gaven svarer ikke til overtredelsen. Det var mange som døde på grunn av ett menneskes overtredelse. Men Guds ufortjente godhet og hans frie gave, som så mange får del i, er langt større!*+ Denne gaven ble gitt på grunn av den ufortjente godhet som det ene mennesket+ Jesus Kristus viste. 16 Og det som den frie gaven fører til, er noe helt annet enn konsekvensene av den synden som det ene mennesket begikk.+ For dommen etter én overtredelse var fordømmelse,+ men den gaven som ble gitt etter mange overtredelser, var at mange ble erklært rettferdige.+ 17 Døden hersket som konge på grunn av ett menneskes overtredelse.+ Men det er enda sikrere at de som på en så overveldende måte får den ufortjente godhet og rettferdighetens frie gave,+ skal leve og herske som konger+ på grunn av ett menneske, Jesus Kristus!+

18 Altså: Akkurat som én overtredelse førte til at alle slags mennesker ble fordømt,+ så fører én rettferdig* gjerning til at alle slags mennesker+ blir erklært rettferdige så de kan få liv.*+ 19 For akkurat som mange ble syndere på grunn av ett menneskes ulydighet,+ så skal mange bli gjort rettferdige på grunn av ett menneskes lydighet.+ 20 Loven kom inn i bildet for at overtredelsen skulle bli større.*+ Men der synden ble større, ble den ufortjente godhet enda større. 21 For slik som synden hersket som konge sammen med døden,+ slik skulle den ufortjente godhet herske som konge ved rettferdighet og føre til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.+

6 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde for at den ufortjente godhet skal bli enda større? 2 Absolutt ikke! Vi døde jo når det gjelder synden.+ Hvordan kan vi da leve videre i den?+ 3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus,+ ble døpt til hans død?+ 4 Vi ble begravd med ham ved vår dåp til hans død.+ Og slik som Kristus ble oppreist fra døden ved sin Fars* herlighet, skal også vi leve et helt nytt liv.+ 5 Hvis vi er blitt forent med ham i en død som er lik hans,+ skal vi også bli forent med ham i en oppstandelse som er lik hans.+ 6 Vi vet jo at vår gamle personlighet ble pælfestet sammen med ham,+ for at vår syndige kropp ikke lenger skulle ha makt over oss+ og vi ikke skulle fortsette å være slaver for synden.+ 7 For den som har dødd, er blitt frikjent fra* sin synd.

8 Dessuten, hvis vi har dødd med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham. 9 For vi vet at Kristus, nå som han er blitt oppreist fra døden,+ aldri mer skal dø.+ Døden er ikke lenger herre over ham. 10 Da han døde, døde han én gang for alle for å fjerne synd,+ men det livet han lever, lever han for Gud. 11 På samme måte skal dere regne dere for å være døde når det gjelder synden, men levende for Gud ved Kristus Jesus.+

12 La derfor ikke synden fortsette å herske som konge i deres dødelige kropp,+ så dere adlyder kroppens lyster. 13 Fortsett heller ikke å stille deres kropp* til rådighet for synden som et redskap* for det som er galt. Still dere i stedet til rådighet for Gud, og la Gud bruke deres kropp* som et redskap for det som er rett. Dere var jo døde, men er blitt levende.+ 14 Synden må ikke bli herre over dere, for dere er ikke underlagt lov+ – dere er under ufortjent godhet.+

15 Hva betyr dette? Kan vi gjerne begå en synd fordi vi ikke er underlagt lov, men er under ufortjent godhet?+ Absolutt ikke! 16 Vet dere ikke at hvis dere stiller dere til rådighet for noen som lydige slaver, er dere slaver for den dere adlyder?+ Dere er enten slaver for synd,+ og det fører til død,+ eller slaver for lydighet, og det fører til rettferdighet. 17 Men jeg takker Gud for at dere, selv om dere tidligere var slaver for synden, nå av hjertet er blitt lydige mot den lære som ble betrodd dere.* 18 Ja, fordi dere ble satt fri fra synden,+ ble dere slaver for rettferdigheten.+ 19 Jeg bruker menneskelige uttrykk på grunn av deres menneskelige svakhet. Før lot dere kroppen* være slave for urenhet og lovløshet, og det førte til lovløshet. Men nå skal dere la kroppen* være slave for rettferdigheten, så dere kan bli hellige.+ 20 For da dere var slaver for synden, var dere frie når det gjaldt rettferdigheten.

21 Hva slags frukt pleide dere å høste på den tiden? Slike ting som dere nå skammer dere over, for de fører til døden.+ 22 Men nå som dere er blitt satt fri fra synden og er blitt slaver for Gud, har dere hellighet som frukt,+ og det fører til evig liv.+ 23 For den lønnen synden betaler, er døden,+ men den gaven Gud gir, er evig liv+ ved Kristus Jesus, vår Herre.+

7 Vet dere ikke, brødre, (jeg skriver jo til slike som kjenner lov) at Loven bare er herre over et menneske så lenge det lever? 2 En gift kvinne er for eksempel ved lov bundet til mannen sin så lenge han lever. Men hvis han dør, er hun løst fra sin manns lov.+ 3 Derfor vil hun bli regnet som utro* hvis hun blir en annen manns kone mens mannen hennes lever.+ Men hvis mannen hennes dør, er hun fri fra hans lov, og da er hun ikke utro* hvis hun blir en annen manns kone.+

4 Slik er det også med dere, mine brødre. På grunn av Kristi offer* døde dere når det gjelder Loven. Derfor kan dere tilhøre en annen,+ nemlig ham som ble oppreist fra døden,+ slik at vi kan bære frukt for Gud.+ 5 Da vi fulgte våre fysiske lyster, var de syndige lidenskapene som Loven gjorde synlige,* virksomme i kroppen vår,* slik at vi bar frukt som førte til døden.+ 6 Men nå er vi blitt løst fra Loven+ fordi vi døde fra det som holdt oss bundet. Derfor kan vi være slaver på en ny måte, ved ånden,+ og ikke på den gamle måten, ved den skriftlige lovsamlingen.+

7 Hva skal vi da si? Er Loven synd?* Absolutt ikke! Jeg ville ikke ha visst hva synd er, hvis det ikke hadde vært for Loven.+ Jeg ville for eksempel ikke ha visst hva begjær er, hvis ikke Loven hadde sagt: «Du skal ikke begjære.»+ 8 Men ved hjelp av budet fikk synden anledning til å vekke all slags begjær i meg, for uten lov var synden død.+ 9 Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, ble synden levende, og jeg døde.+ 10 Jeg oppdaget at det budet som skulle føre til liv,+ førte til død. 11 For synden, som fikk en anledning ved hjelp av budet, villedet meg og drepte meg ved det. 12 Altså er Loven i seg selv hellig, og budet er hellig, rettferdig og godt.+

13 Vil det si at noe som er godt, førte til min død? Absolutt ikke! Nei, det var synden som gjorde det. Den brukte noe som er godt, til å føre meg i døden,+ og slik skulle det bli vist hvordan synden er. Ved hjelp av budet kunne synden bli enda mer syndig.+ 14 For vi vet at Loven er åndelig, men jeg er et fysisk menneske, solgt til å være underlagt synden.+ 15 Jeg forstår nemlig ikke hvorfor jeg gjør det jeg gjør. For jeg gjør ikke det jeg gjerne vil, men det jeg hater. 16 Jeg gjør det jeg ikke vil – likevel er jeg enig i at Loven er god. 17 Det er altså ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.+ 18 For jeg vet at i meg, det vil si i min ufullkomne kropp, bor det ikke noe godt. Jeg vil gjerne gjøre det som er rett, men klarer ikke å gjennomføre det.+ 19 Jeg gjør ikke det gode som jeg gjerne vil. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. 20 Når jeg nå gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

21 Jeg ser altså at jeg er underlagt denne loven: Jeg vil gjerne gjøre det som er rett, men har en tilbøyelighet til å gjøre det som er ondt.+ 22 I mitt indre*+ gleder jeg meg virkelig over Guds lov, 23 men i min kropp* ser jeg en annen lov. Den fører krig mot loven i mitt sinn+ og tar meg til fange under syndens lov,+ som er i min kropp.* 24 Jeg elendige menneske! Hvem skal redde meg fra den kroppen som er i ferd med å dø på en slik måte? 25 Jeg takker Gud, som redder meg gjennom Jesus Kristus, vår Herre! Med mitt sinn er jeg altså slave for Guds lov, men med min kropp er jeg slave for syndens lov.+

8 De som er forent med Kristus Jesus, er derfor ikke under fordømmelse. 2 For åndens lov, den ånd som gir liv til dem som er forent med Kristus Jesus, har frigjort deg+ fra syndens og dødens lov. 3 Det som Loven ikke var i stand til+ fordi den var svak+ på grunn av menneskelig ufullkommenhet, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn+ i en skikkelse som lignet et syndig menneskes,+ for å fjerne synd. Slik fordømte han synden i det fysiske mennesket. 4 På den måten kan Lovens rettferdige krav bli oppfylt i oss+ som ikke lar oss lede av fysiske lyster,* men av ånden.+ 5 For de som lar seg lede av sine fysiske lyster, retter sitt sinn mot det som har med det fysiske å gjøre,+ men de som lar seg lede av ånden, retter sinnet mot det som har med ånden å gjøre.+ 6 Å rette sinnet mot fysiske lyster fører til død,+ men å rette sinnet mot ånden fører til liv og fred.+ 7 For det å rette sinnet mot de fysiske lystene fører til fiendskap mot Gud.+ Disse lystene underordner seg jo ikke Guds lov og kan heller ikke gjøre det. 8 De som lar seg lede av de fysiske lystene, kan derfor ikke bli godkjent av Gud.

9 Men dere lar dere ikke lede av de fysiske lystene, men av ånden,+ så sant Guds ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi ånd,* da tilhører han ikke Kristus. 10 Men hvis dere er forent med Kristus,+ er riktignok kroppen død på grunn av synd, men ånden gir liv på grunn av rettferdighet. 11 Gud oppreiste Jesus fra døden, og hvis hans ånd bor i dere, skal han som oppreiste Kristus Jesus fra døden,+ også gjøre deres dødelige kropp levende+ ved sin ånd, som bor i dere.

12 Derfor, brødre, har vi altså en forpliktelse, men ikke overfor de fysiske lystene, så vi skulle la oss lede av dem.+ 13 For hvis dere lar dere lede av de fysiske lystene, kommer dere til å dø. Men hvis dere ved hjelp av ånden dreper kroppens gjerninger,+ skal dere leve.+ 14 Alle som blir ledet av Guds ånd, er virkelig Guds sønner.+ 15 Dere fikk jo ikke en ånd som er knyttet til slaveri, og som på nytt skaper frykt. Nei, dere fikk en ånd som er knyttet til adopsjon som sønner. Og denne ånden får oss til å rope: «Abba,* Far!»+ 16 Guds ånd vitner sammen med vår ånd+ om at vi er Guds barn.+ 17 Når vi altså er barn, er vi også arvinger – ja Guds arvinger og Kristi medarvinger+ – så sant vi lider sammen med Kristus.+ Derfor skal vi også bli herliggjort sammen med ham.+

18 De lidelsene vi gjennomgår nå, regner jeg derfor som ingenting sammenlignet med den herligheten som skal bli åpenbart i forbindelse med oss.+ 19 For det skapte* venter med spent forventning på at Guds sønner skal bli åpenbart.+ 20 Det skapte ble nemlig underlagt håpløshet.+ Det skjedde ikke av egen vilje, men på grunn av ham som gjorde det slik. Samtidig ble det gitt et håp 21 om at det skapte skal bli frigjort+ fra slaveriet under forgjengeligheten* og få Guds barns herlige frihet. 22 For vi vet at alt det skapte har sukket sammen og vært i smerte sammen fram til nå. 23 Og også vi som har fått førstegrøden, nemlig ånden, sukker i vårt indre+ mens vi ivrig venter på at vi skal bli adoptert som sønner,+ på at vi skal bli utfridd fra vår kropp ved en løsepenge. 24 For vi ble frelst i dette håpet. Men et håp som man ser oppfylt, er ikke lenger et håp. For når man ser noe, er det vel ikke noe man håper på? 25 Men vi håper+ på noe vi ikke ser,+ og derfor fortsetter vi ivrig å vente på det med utholdenhet.+

26 På lignende måte hjelper også ånden oss i vår svakhet.+ For problemet er at vi ikke alltid vet hva vi skal be om når vi trenger det, men ånden selv ber* for oss når vi sukker uten ord.* 27 Han som gransker hjertene,+ vet hva ånden mener, for den ber for de hellige i samsvar med Guds vilje.

28 Vi vet at Gud lar alle sine gjerninger virke sammen til beste for dem som elsker ham, dem som er kalt i samsvar med hans hensikt.+ 29 For han forutbestemte at de som han ga sin første anerkjennelse, skulle bli formet etter hans Sønns bilde,+ for at Sønnen skulle være den førstefødte+ blant mange brødre.+ 30 Dem som han forutbestemte,+ har han også kalt.+ Dem som han har kalt, har han også erklært rettferdige.+ Og dem som han har erklært rettferdige, har han også vist ære.*+

31 Hva skal vi da si til dette? Når Gud er for oss, hvem er da imot oss?+ 32 Han sparte ikke engang sin egen Sønn, men ofret ham for oss alle.+ Vil han ikke da, sammen med* sin Sønn, i sin godhet også gi oss alt annet? 33 Hvem kan anklage dem som Gud har utvalgt?+ Det er Gud som erklærer dem rettferdige.+ 34 Hvem kan fordømme dem? Kristus Jesus døde jo, og ikke bare det, han ble oppreist og sitter ved Guds høyre hånd+ og ber* for oss.+

35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?+ Kan prøvelser eller nød eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?+ 36 Det er som det står skrevet: «Fordi vi tjener deg, blir vi drept dagen lang. Vi blir sett på som sauer som skal slaktes.»+ 37 Men i alt dette kommer vi til å vinne en fullstendig seier+ takket være ham som elsket oss. 38 For jeg er overbevist om at verken død eller liv eller engler eller regjeringer eller noe som er nå, eller noe som skal komme, eller makter+ 39 eller høyde eller dybde eller noe annet som er skapt, vil kunne skille oss fra Guds kjærlighet, som kommer til uttrykk gjennom Kristus Jesus, vår Herre.

9 Jeg sier sannheten som en disippel av Kristus. Jeg lyver ikke, og min samvittighet bekrefter under den hellige ånds ledelse 2 at jeg har stor sorg og konstant smerte i mitt hjerte. 3 For jeg skulle ønske at jeg selv var skilt fra Kristus som en som er forbannet, hvis det kunne hjelpe mine brødre, mine kjødelige slektninger, 4 nemlig israelittene. Gud adopterte dem som sønner+ og ga dem ære, og han ga dem paktene,+ Loven,+ den hellige tjenesten+ og løftene.+ 5 De har også forfedrene,+ som Kristus fysisk sett var en etterkommer av.+ Måtte Gud, som er over alle, bli lovprist for evig. Amen.

6 Men det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig «Israel».+ 7 De er heller ikke alle barn bare fordi de er Abrahams etterkommere.*+ Det står jo: «Det som skal kalles ditt avkom,* skal komme gjennom Isak.»+ 8 Det vil si at de som er barn i fysisk forstand, i virkeligheten ikke er Guds barn.+ Men de som er barn ifølge løftet,+ blir regnet som avkommet.* 9 For løftet lød slik: «Jeg skal komme tilbake på denne tiden, og da skal Sara ha en sønn.»+ 10 Et annet eksempel er da Rebekka skulle ha tvillinger med sin mann, Isak, vår stamfar.+ 11 Det var Guds hensikt at hans utvelgelse ikke skulle være avhengig av gjerninger, men av ham som kaller. Allerede før tvillingene var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, 12 ble det derfor sagt til henne: «Den eldste skal være slave for den yngste.»+ 13 Som det står skrevet: «Jeg elsket Jakob, men hatet Esau.»+

14 Hva skal vi da si? Er Gud urettferdig? Absolutt ikke!+ 15 Han sier jo til Moses: «Jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg velger å vise barmhjertighet, og jeg vil vise medfølelse med den jeg velger å vise medfølelse.»+ 16 Utvelgelsen er altså ikke avhengig av et menneskes ønsker eller anstrengelser,* men av Gud, som er barmhjertig.+ 17 I et skriftsted blir det jo sagt til farao: «Dette er grunnen til at jeg har latt deg fortsette å leve: for å vise min makt i forbindelse med deg og for å la mitt navn bli forkynt på hele jorden.»+ 18 Han viser altså barmhjertighet mot hvem han vil, og han lar hvem han vil, bli hardhjertet.+

19 Nå vil du sikkert si til meg: «Hvorfor fortsetter han da å anklage noen? For hvem kan stå imot hans vilje?» 20 Men hvem er du, menneske, som kommer med protester mot Gud?+ Kan det som er formet, si til ham som formet det: «Hvorfor laget du meg slik?»+ 21 Har ikke pottemakeren myndighet over leiren,+ så han av samme klump kan lage ett kar til et ærefullt formål og et annet til et formål som ikke er ærefullt? 22 Hva om Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, men likevel med stor tålmodighet tolererte vredens kar, som fortjente å bli ødelagt? 23 Og hva om han gjorde det for å vise sin store herlighet overfor barmhjertighetens kar,+ som han på forhånd hadde gjort klare til å oppnå herlighet, 24 nemlig oss, som han kalte, ikke bare fra jødene, men også fra nasjonene?+ Hvem kan si noe på dette? 25 Det er som han sier i Hosẹas bok: «Dem som ikke er mitt folk,+ vil jeg kalle ‘mitt folk’, og henne som ikke var elsket, vil jeg kalle ‘den elskede’.+ 26 Og på det stedet der det ble sagt til dem: ‘Dere er ikke mitt folk’, der skal de bli kalt ‘den levende Guds sønner’.»+

27 Dessuten roper Jesaja om Israel: «Selv om tallet på israelittene skulle være som havets sand, er det bare en rest som skal bli frelst.+ 28 For Jehova* skal holde regnskap på jorden, grundig og raskt.»*+ 29 Og som Jesaja forutsa: «Hvis ikke hærstyrkenes Jehova* hadde latt noen av våre etterkommere* bli igjen, ville vi ha blitt som Sodọma, vi ville ha lignet Gomọrra.»+

30 Hva skal vi da si? Jo, at folk fra nasjonene, enda de ikke jaget etter rettferdighet, oppnådde rettferdighet,+ nemlig den rettferdighet som er et resultat av tro.+ 31 Men Israel, som riktignok anstrengte seg for å følge en lov som er knyttet til rettferdighet, klarte ikke å oppfylle denne loven. 32 Hvorfor ikke? Fordi de ikke anstrengte seg ved tro, men ved gjerninger. De snublet over «snublesteinen».+ 33 Som det står skrevet: «Jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe, men de som tror på den, skal ikke bli skuffet.»+

10 Brødre, jeg ønsker av hele mitt hjerte og ber til Gud om at de skal bli frelst.+ 2 For jeg kan bekrefte at de tjener Gud med stor iver,+ men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap. 3 De kjenner ikke Guds rettferdighet,+ men prøver å oppnå rettferdighet på sin egen måte.+ Derfor har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.+ 4 Kristus er Lovens ende,+ og det betyr at enhver som tror, kan oppnå rettferdighet.+

5 Moses skriver om den rettferdighet som kan oppnås ved Loven: «Den som holder budene, skal leve ved dem.»+ 6 Men om den rettferdighet som er et resultat av tro, sies det: «Du skal ikke si i ditt hjerte:+ ‘Hvem skal stige opp til himmelen?’,+ det vil si for å føre Kristus ned, 7 eller: ‘Hvem skal stige ned i avgrunnen?’,+ det vil si for å føre Kristus opp fra døden.» 8 Det sies også: «Ordet er nær deg, i din egen munn og i ditt eget hjerte.»+ Dette er troens «ord», som vi forkynner. 9 Hvis du med din munn offentlig kunngjør at Jesus er Herre,+ og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra døden, skal du bli frelst. 10 For med hjertet tror man, slik at man oppnår rettferdighet, og med munnen kunngjør man offentlig,+ slik at man oppnår frelse.

11 I et skriftsted sies det jo: «Ingen som tror på ham, skal bli skuffet.»+ 12 Det er nemlig ingen forskjell på jøder og grekere.+ Alle har den samme Herre, som er gavmild mot* alle som påkaller ham. 13 For «alle som påkaller Jehovas* navn, skal bli frelst».+ 14 Men hvordan kan de påkalle ham hvis de ikke tror på ham? Og hvordan kan de tro på ham hvis de ikke har hørt om ham? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15 Og hvordan kan noen forkynne hvis de ikke er blitt sendt ut?+ Det er som det står skrevet: «Så vakkert det er å se dem som kommer og* forkynner et godt budskap!»+

16 Men ikke alle var lydige mot det gode budskap. For Jesaja sier: «Jehova,* hvem har trodd på det de har hørt av oss?»*+ 17 Troen kommer altså av det man hører.+ Og det man hører, kommer ved at noen forkynner om Kristus. 18 Men jeg spør: Har de da ikke hørt det? Jo visst: «Lyden har nådd ut overalt på jorden, budskapet til hele den bebodde jord.»+ 19 Men så spør jeg: Har ikke Israel forstått det?+ Moses sa på sin tid: «Jeg vil gjøre dere sjalu ved hjelp av det som ikke er en nasjon. Jeg vil gjøre dere rasende ved hjelp av en uklok nasjon.»+ 20 Og Jesaja var så frimodig at han sa: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg.+ Jeg gjorde meg kjent for dem som ikke spurte etter meg.»+ 21 Men om Israel sa han: «Dagen lang har jeg rakt hendene ut mot et ulydig og trassig folk.»+

11 Jeg spør så: Gud har vel ikke forkastet sitt folk?+ Slett ikke! For også jeg er en israelitt, en av Abrahams etterkommere,* av Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han først anerkjente.+ Vet dere ikke hva Skriften sier i forbindelse med Elịa, der han anklager Israel i en inderlig bønn til Gud? 3 «Jehova,* de har drept profetene dine, og de har revet ned altrene dine. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de å ta livet av meg.»*+ 4 Men hva svarte Gud ham? «Jeg har fortsatt 7000 menn igjen, menn som ikke har bøyd kne for Baal.»+ 5 På samme måte finnes det også i dag en rest+ som er blitt utvalgt på grunn av ufortjent godhet. 6 Og når utvelgelsen skjer ved ufortjent godhet,+ er det ikke lenger på grunn av gjerninger.+ Ellers ville jo ikke den ufortjente godhet være ufortjent godhet.

7 Hva skal vi så si? Det som Israel ivrig søker, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det.+ De andre er blitt sløve i sine sanser,+ 8 slik det står skrevet: «Gud har latt dem falle i dyp åndelig søvn+ og har gitt dem øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, helt fram til i dag.»+ 9 Og David sier: «La deres bord bli en snare og en felle og en snublestein og en straff for dem. 10 La øynene deres bli formørket, så de ikke kan se, og la ryggen deres alltid være bøyd.»+

11 Derfor spør jeg: Snublet de slik at de falt fullstendig? Slett ikke! Men deres feiltrinn gjorde det mulig for folk fra nasjonene å bli frelst, og dette ville vekke sjalusi* hos Israel.+ 12 Når deres feiltrinn betyr rikdom for verden, og når deres tilbakegang betyr rikdom for folk fra nasjonene,+ da vil det bety enda større rikdom at deres antall blir fullt!

13 Nå vil jeg si noe til dere som er fra nasjonene. Jeg er en apostel for nasjonene,+ og jeg setter min tjeneste høyt,*+ 14 for jeg vil gjerne på en eller annen måte vekke sjalusi* hos mitt eget folk* og frelse noen av dem. 15 For når det at de ble forkastet,+ betyr at verden kan bli forsonet med Gud, hva vil det da bety at de blir godkjent? Det vil bety liv for dem som var døde. 16 Dessuten, hvis den delen av deigen som blir tatt som en førstegrøde, er hellig, er hele deigen hellig. Og hvis roten er hellig, er grenene det også.

17 Men hvis noen av grenene ble brukket av og du, enda du er en gren fra et vilt oliventre, ble podet inn blant dem og fikk del i næringen fra oliventreets rot, 18 så må du ikke se ned på* de andre grenene. Hvis du gjør det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.+ 19 Du vil sikkert si: «Det ble brukket av grener for at jeg skulle bli podet inn.»+ 20 Det er sant. De ble brukket av fordi de manglet tro,+ men du blir stående på grunn av tro.+ Ikke vær stolt, men pass på!* 21 For når Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg. 22 Du ser at Gud er både god+ og streng. Han er streng mot dem som falt fra,+ men han er god mot deg, så sant du blir værende i hans godhet.* Ellers vil også du bli hogd av. 23 Også de andre skal bli podet inn, hvis de begynner å tro,+ for Gud kan pode dem inn igjen. 24 Du ble hogd av fra et vilt oliventre og mot naturen podet inn på et dyrket oliventre. Da er det jo opplagt at disse som er naturlige grener, kan bli podet tilbake på sitt eget oliventre.

25 Jeg vil at dere skal kjenne til denne hellige hemmeligheten,+ brødre, for at dere ikke skal bli kloke i egne øyne: En del av Israel er blitt sløve i sine sanser, og slik vil det være helt til det fulle antall av folk fra nasjonene har kommet inn. 26 Og på denne måten skal hele Israel+ bli frelst. Som det står skrevet: «Befrieren* skal komme fra Sion+ og fjerne ugudelige gjerninger fra Jakob. 27 Og når jeg tar bort deres synder,+ skal jeg inngå en pakt med dem.»+ 28 Det er riktig at de er fiender av Gud fordi de har avvist det gode budskap, noe som er blitt til nytte for dere. Men når det gjelder Guds utvelgelse, er de elsket av Gud på grunn av sine forfedre.+ 29 For Gud angrer ikke når han gir gaver eller kaller noen. 30 En gang var dere ulydige mot Gud,+ men nå er dere blitt vist barmhjertighet+ fordi jødene var ulydige.+ 31 Når altså jødene nå har vært ulydige, er dere blitt vist barmhjertighet, og som følge av det kan også de nå bli vist barmhjertighet. 32 For Gud har latt dem alle være fanger av ulydigheten+ så han kunne vise dem alle barmhjertighet.+

33 Å, for et dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Så uransakelige hans dommer er, og så ufattelige hans veier! 34 For «hvem har lært Jehovas* sinn å kjenne, eller hvem er blitt hans rådgiver?»+ 35 Eller: «Hvem har gitt Gud noe først, så han måtte betale det tilbake til ham?»+ 36 For alt kommer fra ham, eksisterer ved ham og er til for ham. Måtte han bli æret for evig. Amen.

12 Brødre, på grunnlag av Guds medfølelse oppfordrer jeg dere derfor til å bære fram kroppen deres+ som et levende og hellig offer+ som Gud kan godkjenne – en hellig tjeneste med deres fornuft.+ 2 Og la dere ikke lenger forme av denne verdensordningen,* men bli forvandlet ved å fornye deres sinn,+ så dere kan undersøke og bli overbevist om+ hva som er Guds gode og fullkomne vilje, og hva han godkjenner.

3 For ved den ufortjente godhet som jeg er blitt vist, sier jeg til hver og en av dere at han ikke må ha høyere tanker om seg selv enn det som er nødvendig.+ Han skal tenke på en måte som viser at han har et sunt sinn, hver enkelt i samsvar med den tro som Gud har gitt* ham.+ 4 For det er jo slik at en kropp har mange kroppsdeler,+ men ikke alle kroppsdelene har samme funksjon. 5 Det er på lignende måte med oss: Selv om vi er mange, er vi én kropp som er forent med Kristus, men som enkeltpersoner er vi kroppsdeler som tilhører hverandre.+ 6 Vi har gaver som er forskjellige alt etter den ufortjente godhet som vi er blitt vist.+ Hvis vi har fått den gave å kunne profetere, så la oss profetere i samsvar med den tro som vi har fått. 7 Hvis vi er betrodd en tjeneste, så la oss ta vare på denne tjenesten. Og den som underviser, bør ta vare på sin undervisning.+ 8 Den som skal oppmuntre,* bør gi oppmuntring.*+ Den som deler ut,* bør gjøre det med gavmildhet.+ Den som tar ledelsen,* bør gjøre det med iver.*+ Den som viser barmhjertighet, bør gjøre det med glede.+

9 La deres kjærlighet være uten hykleri.+ Avsky det onde,+ hold fast ved det gode. 10 Vis broderkjærlighet og ha inderlig hengivenhet for hverandre. Ta ledelsen i* å vise hverandre ære.+ 11 Vær arbeidsomme, ikke late.*+ Vær glødende i* ånden.+ Tjen som slaver for Jehova.*+ 12 Gled dere i håpet. Hold ut under prøvelser.+ Fortsett å be.+ 13 Del med de hellige, alt etter hva de har behov for.+ Vær gjestfrie.+ 14 Fortsett å velsigne dem som forfølger dere.+ Dere skal velsigne og ikke forbanne.+ 15 Gled dere med dem som gleder seg. Gråt med dem som gråter. 16 Ha samme syn på andre som på dere selv. Ha ikke en stolt innstilling,* men la dere lede av ydmykhet.+ Bli ikke kloke i egne øyne.+

17 Gjengjeld ikke noen ondt med ondt.+ Vær innstilt på å gjøre det som er godt i alle menneskers øyne. 18 Hvis det er mulig, så hold fred med alle, så langt det står til dere.+ 19 Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi plass for Guds vrede.+ For det står skrevet: «‘Hevnen er min, jeg vil gjengjelde’, sier Jehova.»*+ 20 Men «hvis din fiende er sulten, så gi ham noe å spise, hvis han er tørst, så gi ham noe å drikke. For ved å gjøre dette vil du samle glødende kull på hans hode».*+ 21 La deg ikke overvinne av det onde, men fortsett å overvinne det onde med det gode.+

13 Hver enkelt* skal underordne seg myndighetene,*+ for det finnes ingen myndighet som ikke er fra Gud.+ De eksisterende myndighetene har fått sin relative myndighet* av Gud.+ 2 Den som setter seg opp mot myndighetene, har derfor tatt standpunkt mot Guds ordning. Og de som har gjort det, skal få sin dom. 3 For de som styrer, blir ikke fryktet av dem som gjør det gode, men av dem som gjør det onde.+ Vil du slippe å være redd for myndighetene? Fortsett da å gjøre det som er godt,+ så vil du få ros av dem. 4 Myndighetene er Guds tjener som handler til beste for deg. Men hvis du gjør det som er ondt, har du grunn til å være redd, for de bærer ikke sverdet for ingenting. Myndighetene er nemlig Guds tjener, en hevner som straffer* den som gjør det onde.

5 Det er derfor nødvendig at dere underordner dere, ikke bare for å unngå straff,* men også for samvittighetens skyld.+ 6 Det er også derfor dere betaler skatt, for myndighetene er Guds offentlige tjenere som utfører den oppgaven de har fått. 7 Gi alle det som de har krav på. Betal skatt til den som skal ha skatt,+ og avgift til den som skal ha avgift. Vis respekt for den som har krav på respekt,+ og gi ære til den som har krav på ære.+

8 Dere skal ikke skylde noen noe som helst, bortsett fra det å elske hverandre.+ For den som elsker sin neste, har oppfylt loven.+ 9 For budene: «Du skal ikke være utro mot ektefellen din,*+ du skal ikke myrde,+ du skal ikke stjele,+ du skal ikke begjære»,+ og alle de andre budene sammenfattes i denne uttalelsen: «Du skal elske din neste* som deg selv.»+ 10 Den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste.+ Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.+

11 Dere skal også gjøre dette fordi dere vet hvilken tid det er: Timen er allerede kommet da dere må våkne opp av søvne,+ for vår frelse er nærmere nå enn da vi ble troende. 12 Natten er snart over, dagen er nær. La oss derfor legge av oss mørkets gjerninger+ og ta på oss lysets våpen.+ 13 La oss leve sømmelig+ som om dagen, ikke i vill festing og fyll, ikke i seksuell umoral og skamløs oppførsel,*+ ikke i konflikter og misunnelse.+ 14 Men kle dere i* Herren Jesus Kristus,+ og legg ikke planer om hvordan dere skal få tilfredsstilt deres fysiske lyster.+

14 Ta imot den som har svakheter i sin tro,*+ men gjør dere ikke til dommere i spørsmål som det er forskjellige meninger om.* 2 Én har en tro som tillater ham å spise alt, men den som er svak, spiser bare grønnsaker. 3 Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke spiser. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser,+ for Gud har tatt imot ham. 4 Hvilken rett har du til å dømme en annens tjener?+ Det er hans egen herre som bestemmer om han står eller faller.+ Og han skal bli stående, for Jehova* kan holde ham stående.

5 Én regner den ene dagen som viktigere enn den andre.+ En annen regner alle dager som like viktige.+ La hver enkelt være fullstendig overbevist i sitt eget sinn. 6 Den som legger vekt på en bestemt dag, gjør det for Jehova.* Og den som spiser all slags mat, gjør det for Jehova,* for han takker Gud.+ Og den som lar være å spise visse ting, gjør det for Jehova,* og også han takker Gud.+ 7 Ingen av oss lever jo bare for seg selv,+ og ingen dør bare for seg selv. 8 For om vi lever, lever vi for Jehova,*+ og om vi dør, dør vi for Jehova.* Derfor, enten vi lever eller dør, tilhører vi Jehova.*+ 9 Kristus døde og ble levende igjen nettopp for at han skulle bli Herre over både døde og levende.+

10 Men hvorfor dømmer du din bror?+ Eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal jo alle stå foran Guds dommersete.*+ 11 For det står skrevet: «‘Så sant jeg lever’,+ sier Jehova,* ‘for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal åpent anerkjenne at jeg er Gud.’»+ 12 Hver enkelt av oss skal altså avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.+

13 La oss derfor ikke lenger dømme hverandre.+ Bestem dere heller for at dere ikke skal legge en snublestein eller en hindring i veien for en bror.+ 14 Som en disippel av Herren Jesus vet jeg og er jeg overbevist om at ikke noe er urent i seg selv.+ Men når noen mener at noe er urent, er det urent for ham. 15 Hvis det du spiser, får din bror til å ta anstøt, følger du ikke lenger kjærlighetens vei.+ Du må ikke la det du spiser, ødelegge for* en som Kristus døde for.+ 16 La derfor ikke det gode dere gjør, bli omtalt som noe dårlig. 17 For Guds rike dreier seg ikke om hva man spiser og drikker,+ men om rettferdighet og fred og glede med hellig ånd. 18 Den som tjener som en slave for Kristus på denne måten, blir godkjent av Gud og respektert av mennesker.

19 La oss da jage etter det som skaper fred,+ og det som gjør at vi kan bygge hverandre opp.+ 20 Slutt med å rive ned Guds verk bare på grunn av mat.+ Alt er riktignok rent, men hvis man spiser noe som får andre til å snuble, er det skadelig.*+ 21 Det er best å la være å spise kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe annet som får din bror til å snuble.+ 22 Den overbevisning* du har, skal du holde for deg selv, og du skal la den være mellom deg og Gud. Lykkelig er den som ikke dømmer seg selv på grunn av det han velger å gjøre. 23 Men hvis han er i tvil når det gjelder noe han spiser, er han allerede dømt fordi han ikke lar seg lede av tro. Ja, alt som ikke er i samsvar med tro, er synd.

15 Men vi som er sterke, må bære svakhetene til dem som ikke er sterke,+ og ikke bare tenke på oss selv.+ 2 Hver og en av oss skal gjøre det som gleder våre medmennesker og er godt for dem, så de blir bygd opp.+ 3 For heller ikke Kristus tenkte på seg selv.+ Slik står det skrevet: «De hånlige uttalelsene fra dem som håner deg, har også rammet meg.»+ 4 Alt det som er blitt skrevet tidligere, er skrevet for at vi skal lære av det.+ Og fordi Skriftene hjelper oss til å holde ut+ og gir oss trøst, kan vi ha håp.+ 5 Måtte den Gud som gir utholdenhet og trøst, hjelpe dere alle til å ha den samme innstillingen som Kristus Jesus hadde. 6 Da kan dere forent+ og med én stemme* gi ære til vår Herre Jesu Kristi Gud og Far.

7 Ta derfor imot hverandre,+ slik som Kristus har tatt imot dere,+ til ære for Gud. 8 Dere skal vite at Kristus ble en tjener for de omskårne+ for å vise at Gud taler sant, og for å bekrefte de løftene Gud ga deres forfedre,+ 9 og også for at nasjonene skulle ære Gud for hans barmhjertighet.+ Som det står skrevet: «Derfor vil jeg åpent vise deg anerkjennelse blant nasjonene, og jeg vil lovprise ditt navn med sang.»+ 10 Han sier også: «Gled dere, dere nasjoner, sammen med hans folk.»+ 11 Et annet sted står det: «Lovpris Jehova,* alle dere nasjoner, og la alle folkene lovprise ham.»+ 12 Og Jesaja sier: «Isais rot+ skal komme, han som skal reise seg for å herske over nasjonene.+ Til ham skal nasjonene sette sitt håp.»+ 13 Måtte den Gud som gir håp, fylle dere med all glede og fred fordi dere stoler på ham, slik at dere kan være rike på håp ved hjelp av den hellige ånds kraft.+

14 Mine brødre, jeg for min del er overbevist om at dere er fulle av godhet, at dere er fylt med all kunnskap, og at dere er i stand til å veilede* hverandre. 15 Men jeg har til dels skrevet nokså direkte til dere for å gi dere en ekstra påminnelse. Det har jeg gjort på grunn av den ufortjente godhet som Gud har vist meg 16 ved å sette meg til å være en offentlig tjener for Kristus Jesus overfor nasjonene.+ Jeg tar del i det hellige arbeidet med Guds gode budskap+ for at disse nasjonene skal bli et offer Gud kan godkjenne, et offer som er gjort hellig ved hjelp av hellig ånd.

17 Som en disippel av Kristus Jesus har jeg derfor grunn til å juble når det gjelder tjenesten for Gud. 18 Jeg vil ikke tillate meg å snakke om noe annet. Jeg vil bare fortelle om det som Kristus har utrettet gjennom meg for at nasjonene skulle bli lydige mot ham. Det har skjedd ved det jeg har sagt og gjort, 19 ved store mirakler og undere*+ og ved kraft fra Guds ånd. Slik har jeg grundig forkynt det gode budskap om Kristus fra Jerusalem og rundt omkring så langt som til Illỵria.+ 20 Jeg har satt meg som mål å forkynne det gode budskap bare der Kristi navn ennå ikke er gjort kjent. Jeg vil nemlig ikke bygge videre på en grunnvoll som en annen har lagt. 21 For som det står skrevet: «De som ikke har fått vite om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.»+

22 Det er dette som gang på gang har hindret meg i å komme til dere. 23 Men nå har jeg ikke lenger noe uberørt distrikt i disse områdene, og jeg har i mange* år lengtet etter å komme til dere. 24 Derfor håper jeg at jeg får se dere når jeg reiser til Spania, og at dere vil følge meg et stykke på veien, etter at jeg først har gledet meg over å være sammen med dere en stund. 25 Men nå drar jeg til Jerusalem for å hjelpe* de hellige.+ 26 For de i Makedọnia og Akaia har ønsket å gi noe av det de har, som et bidrag til de fattige blant de hellige i Jerusalem.+ 27 Ja, de har gledet seg over å gjøre dette, og de sto jo også i gjeld til de hellige i Jerusalem. For når nasjonene har fått del i åndelige goder fra dem, skylder nasjonene også å hjelpe dem med materielle ting.+ 28 Når jeg er ferdig med dette og har sørget for at bidraget* er trygt overlevert til dem, skal jeg reise til Spania og dra innom dere på veien. 29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg komme med rike velsignelser fra Kristus.

30 Brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet ånden gir, oppfordrer jeg dere til å kjempe sammen med meg ved å be til Gud for meg.+ 31 Be om at jeg må bli reddet+ fra de ikke-troende i Judẹa, og om at de hellige i Jerusalem må ta godt imot den hjelpen jeg kommer med.*+ 32 Da kan jeg, hvis det er Guds vilje, komme til dere med glede og bli styrket sammen med dere. 33 Måtte den Gud som gir fred, være med dere alle.+ Amen.

16 Jeg vil gjerne introdusere* vår søster Føbe for dere. Hun er en tjener i den menigheten som er i Kẹnkreai.+ 2 Ta imot henne i Herren på en måte som er de hellige verdig, og gi henne den hjelpen hun måtte trenge.+ For hun har selv hjulpet og beskyttet mange, deriblant meg.

3 Hils Priska og Akvịlas,+ mine medarbeidere i tjenesten for Kristus Jesus. 4 De har risikert livet* for min skyld,+ og ikke bare jeg, men også alle menighetene blant nasjonene takker dem. 5 Hils også menigheten som samles hjemme hos dem.+ Hils min kjære Epainetos, som er en av de første i Asia som ble en disippel av Kristus. 6 Hils Maria, som har arbeidet hardt for dere. 7 Hils Andrọnikus og Jụnias, mine slektninger+ og medfanger, som er godt kjent av apostlene, og som har vært forent med Kristus lenger enn meg.

8 Hils Ampliạtus, min kjære bror i Herren. 9 Hils Urbạnus, vår medarbeider i tjenesten for Kristus, og min kjære Stakys. 10 Hils Apẹlles, som er godkjent av Kristus. Hils alle hos Aristọbulus. 11 Hils Herọdion, min slektning. Hils alle hos Narkịssos som er disipler av Herren. 12 Hils Tryfẹna og Tryfọsa, kvinner som arbeider hardt i tjenesten for Herren. Hils Persis, vår kjære søster, for hun har arbeidet hardt i tjenesten for Herren. 13 Hils Rufus, som Herren har utvalgt, og hans mor, som har vært som en mor for meg også. 14 Hils Asỵnkritos, Flegon, Hermes, Pạtrobas, Hermas og de brødrene som er hos dem. 15 Hils Filọlogus og Julia, Nerevs og hans søster og Olỵmpas og alle de hellige som er hos dem. 16 Hils hverandre med et hellig kyss. Alle Kristi menigheter sender dere sine hilsener.

17 Brødre, jeg ber dere inntrengende om å holde øye med dem som skaper splittelse og får andre til å snuble ved å gå imot det som dere har lært. Unngå dem!+ 18 For den slags mennesker er ikke slaver av vår Herre Kristus, men av sine egne lyster,* og ved hjelp av glatte ord og smiger villeder de dem som har et godtroende hjerte. 19 Den lydigheten dere viser, er blitt kjent for alle, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke når det gjelder det som er godt, men uskyldige når det gjelder det som er ondt.+ 20 Den Gud som gir fred, skal snart knuse Satan+ under deres føtter. Måtte vår Herre Jesu ufortjente godhet være med dere.

21 Min medarbeider Timọteus sender dere sine hilsener, og det gjør også mine slektninger Lụkius, Jason og Sosịpater.+

22 Jeg, Tẹrtius, som har skrevet ned dette brevet, sender dere mine hilsener i Herren.

23 Gaius,+ som er vert for meg og for hele menigheten, sender dere sine hilsener. Erạstus, som er ansvarlig for økonomien i byen,* sender dere sine hilsener, og det gjør også hans bror Kvartus. 24 *——

25 Måtte Gud bli æret, han som kan styrke dere i samsvar med det gode budskap jeg forkynner, det vil si budskapet om Jesus Kristus, og i samsvar med åpenbaringen av den hellige hemmelighet+ som har vært skjult i lange tider, 26 men som nå er blitt gjort kjent. Denne hemmeligheten er blitt kunngjort gjennom de profetiske skrifter blant alle nasjonene for å fremme lydighet ved tro, i samsvar med den evige Guds befaling. 27 Ja, måtte Gud, den eneste som er vis,+ bli æret ved Jesus Kristus for evig. Amen.