DET ANDRE BREVET TIL KORINTERNE

1 Fra Paulus, en apostel for Kristus Jesus ved Guds vilje, og vår bror Timọteus+ til Guds menighet i Korint og til alle de hellige i hele Akaia:+

2 Måtte Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vise dere ufortjent godhet og gi dere fred.

3 Måtte vår Herre Jesu Kristi Gud og Far+ bli lovprist. Han er den Far som viser inderlig barmhjertighet,+ og den Gud som gir all trøst.+ 4 Han trøster* oss i alle våre prøvelser,*+ slik at vi kan trøste andre+ uansett hvilke prøvelser* de møter, med den trøsten som vi selv får fra Gud.+ 5 Vi gjennomgår jo en overflod av lidelser for Kristi skyld,+ men vi får også en overflod av trøst ved Kristus. 6 Når vi møter prøvelser,* er det til trøst og frelse for dere. Og når vi blir trøstet, er det også til trøst for dere, for det hjelper dere til å holde ut de samme lidelsene som vi gjennomgår. 7 Vårt håp i forbindelse med dere står fast. For vi vet at akkurat som dere har del i lidelsene, skal dere også få del i trøsten.+

8 Brødre, vi vil at dere skal vite om de prøvelsene vi møtte i provinsen Asia.+ Vi ble utsatt for et press som var så voldsomt at vi ikke kunne stå imot i egen kraft. Ja, vi var til og med redde for at vi skulle miste livet.+ 9 Vi følte at vi hadde fått dødsdommen. Alt dette skjedde for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på den Gud+ som oppreiser de døde. 10 Han reddet oss da vi var i stor livsfare, og han vil gjøre det igjen. Og det er vårt håp at han skal fortsette å redde oss.+ 11 Dere kan også hjelpe oss ved å be inderlige bønner for oss.+ Det vil føre til at mange vil takke Gud på våre vegne for den godhet vi er blitt vist som svar på manges bønner.*+

12 Det som vi er stolte av, er dette: Vi kan med god samvittighet si at vi i verden, og spesielt overfor dere, har oppført oss med hellighet og en oppriktighet som er fra Gud. Vi har ikke støttet oss til menneskelig* visdom,+ men til Guds ufortjente godhet. 13 Det vi skriver til dere, er noe dere kan lese og forstå,* og jeg håper at dere vil fortsette å forstå disse tingene fullt ut,* 14 slik dere også til en viss grad har forstått at dere kan være stolte av oss, akkurat som vi kan være stolte av dere på vår Herre Jesu dag.

15 Fordi jeg var sikker på dette, hadde jeg tenkt å besøke dere først, så dere kunne få enda en grunn til å glede dere.* 16 For jeg hadde tenkt å besøke dere både på veien til Makedọnia og på veien tilbake. Deretter kunne dere hjelpe meg av sted på reisen til Judẹa.+ 17 Jeg tok ikke lett på det jeg hadde tenkt å gjøre, gjorde jeg vel? Eller legger jeg planer på en selvisk måte,* slik at jeg først sier «ja, ja» og så «nei, nei»? 18 Så sant som man kan stole på Gud: Det vi sier til dere, er ikke ja og samtidig nei. 19 For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt for dere av oss – det vil si av meg, Silvạnus* og Timọteus+ – ble ikke ja og samtidig nei, men ja er blitt ja i forbindelse med ham. 20 For uansett hvor mange løfter Gud har gitt, så er de blitt ja* ved hjelp av ham.+ Derfor sier vi også «amen» til Gud gjennom ham,+ og på den måten viser vi Gud ære. 21 Men den som garanterer at dere og vi tilhører Kristus, er Gud, og det er han som har salvet oss.+ 22 Han har også satt sitt segl på oss+ og gitt oss ånden+ i vårt hjerte som en garanti for det som skal komme.*

23 Jeg sverger ved mitt liv, og Gud er mitt vitne: Det er for å spare dere at jeg ennå ikke har kommet til Korint. 24 Vi er ikke herrer over deres tro,+ men medarbeidere som vil bidra til deres glede, for det er deres tro som gjør at dere står fast.

2 Jeg har nemlig bestemt meg for at mitt neste besøk hos dere ikke skal være et trist besøk. 2 For hvis jeg gjør dere triste, hvem kan da gjøre meg glad, bortsett fra dem som jeg har gjort triste? 3 Jeg skrev det jeg gjorde, for at jeg ikke skal komme og bli trist på grunn av dem som jeg burde ha gledet meg over. For jeg er overbevist om at det som gir meg glede, vil gi dere alle den samme gleden. 4 Det var svært vanskelig for meg å skrive til dere – jeg gjorde det med dyp uro i hjertet og med mange tårer. Jeg skrev ikke for at dere skulle bli triste,+ men for at dere skulle vite hvor høyt jeg elsker dere.

5 Hvis noen har vært årsak til sorg,+ er det ikke meg han har gitt sorg, men dere alle til en viss grad – for ikke å ta for hardt i. 6 Den refselsen som flertallet ga ham, er tilstrekkelig. 7 Nå bør dere heller tilgi ham villig og trøste ham,+ så han ikke blir overveldet* av altfor stor sorg.+ 8 Jeg oppfordrer dere derfor til å forsikre ham om at dere elsker ham.+ 9 Jeg skrev også til dere av en annen grunn, nemlig for å finne ut om dere ville vise at dere er lydige i alt. 10 Hvis dere tilgir noen en synd, så gjør jeg det samme. Ja, uansett hva jeg har tilgitt, hvis det er noe jeg har tilgitt, så har jeg gjort det for deres skyld, noe Kristus er mitt vitne på. 11 Dette er viktig for at vi ikke skal bli overlistet* av Satan.+ Vi er jo ikke uvitende om hans planer.*+

12 Da jeg kom til Troas+ for å forkynne det gode budskap om Kristus, var det åpnet en dør for meg i tjenesten for Herren. 13 Men fordi jeg ikke fant min bror Titus,+ fikk jeg ingen ro i sinnet.* Derfor sa jeg farvel til disiplene der og dro til Makedọnia.+

14 Men jeg takker Gud, som alltid fører oss i et triumftog forent med Kristus, og som bruker oss til å spre kunnskapen om seg som en duft overalt! 15 Vi som forkynner om Kristus, er nemlig som en velluktende duft for Gud, en duft som merkes av både dem som blir frelst, og dem som kommer til å bli utslettet. 16 For de sistnevnte er det en duft av død som fører til død,+ men for de førstnevnte er det en duft av liv som fører til liv. Og hvem er tilstrekkelig kvalifisert til denne tjenesten? 17 Det er vi, for vi driver ikke handel med* Guds ord,+ slik mange gjør, men vi forkynner i all oppriktighet som slike som er sendt av Gud, ja for Guds øyne og forent med Kristus.

3 Begynner vi å anbefale oss selv igjen? Eller trenger vi, slik som enkelte andre, anbefalingsbrev til dere eller fra dere? 2 Dere er selv vårt brev,+ som er skrevet i vårt hjerte og er kjent og blir lest av alle mennesker. 3 For det er tydelig at dere er et brev fra Kristus, skrevet av oss ved vår tjeneste.+ Det er ikke skrevet med blekk, men med en levende Guds ånd, ikke på steintavler,+ men på kjøttavler, nemlig på hjerter.+

4 Gud har gjort oss overbevist om dette ved hjelp av Kristus. 5 Vi tar ikke selv æren for at vi er tilstrekkelig kvalifisert, som om noe kommer fra oss selv. Nei, det at vi er tilstrekkelig kvalifisert, kommer fra Gud.+ 6 Det er han som har gjort oss tilstrekkelig kvalifisert til å være tjenere for en ny pakt,+ ikke for en skriftlig lovsamling,+ men for ånden. For den skriftlige lovsamlingen dømmer til døden,+ men ånden gjør levende.+

7 Den lovsamlingen som fører til død, og som med bokstaver var risset inn i steiner,+ kom med en slik herlighet at israelittene ikke kunne se på ansiktet til Moses fordi det strålte,+ og dette var en herlighet som skulle forsvinne. 8 Hvorfor skulle ikke da ånden bli gitt+ med* enda større herlighet?+ 9 For når den lovsamlingen som fører til fordømmelse,+ var herlig,+ så er den tjenesten som fører til rettferdighet,+ enda rikere på herlighet. 10 Ja, det som en gang ble gitt herlighet, har mistet sin herlighet på grunn av den langt større herlighet som stråler nå.+ 11 For når det som skulle fjernes, ble innført med herlighet,+ da måtte jo det som varer,+ ha enda større herlighet!

12 Fordi vi har et slikt håp,+ taler vi med stor frimodighet 13 og gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet+ for at israelittene ikke skulle se slutten på det som skulle fjernes. 14 Men deres sinn ble sløvet.+ Helt fram til i dag blir det samme sløret liggende når det blir lest fra den gamle pakt,+ for det er bare ved hjelp av Kristus at sløret kan fjernes.+ 15 Ja, helt til i dag ligger det et slør over deres hjerte+ når det blir lest fra det Moses skrev.+ 16 Men når man vender om til Jehova,* blir sløret tatt bort.+ 17 Jehova* er Ånden,+ og der Jehovas* ånd er, der er det frihet.+ 18 Og alle vi som ikke har slør for ansiktet, reflekterer lik speil Jehovas* herlighet. Mens vi gjør det, blir vi forvandlet til dette bildet med stadig større herlighet.* Dette skjer nøyaktig slik som Jehova,* Ånden, gjør det.*+

4 Derfor, siden vi har denne tjenesten på grunn av den barmhjertighet som er blitt vist oss, gir vi ikke opp. 2 Men vi har tatt avstand fra skammelige ting som blir gjort i det skjulte. Vi bruker ikke list og forfalsker ikke Guds ord.+ Åpent gjør vi sannheten kjent, og for Guds øyne er vi på den måten gode eksempler for alle mennesker og appellerer til deres samvittighet.+ 3 Hvis det gode budskap vi forkynner, virkelig er tilslørt, så er det bare tilslørt for dem som kommer til å bli utslettet. 4 For denne verdensordningens* gud+ har blindet de ikke-troendes sinn,+ så de ikke skal se lyset fra det herlige gode budskap om Kristus,+ som er Guds bilde.+ 5 Vi forkynner ikke om oss selv, men vi forkynner at Jesus Kristus er Herre, og at vi er slaver for dere, for Jesu skyld. 6 Det var jo Gud som sa: «La lyset skinne fram av mørket»,+ og han har skint på våre hjerter for å opplyse dem+ med den herlige kunnskapen om Gud ved hjelp av Kristi ansikt.

7 Men vi har denne skatten+ i leirkar,+ så det kan være tydelig at den kraften som er over det normale, er fra Gud og ikke fra oss selv.+ 8 Vi er presset på alle måter, men har det ikke så trangt at vi ikke kan røre oss. Vi er usikre på hva vi skal gjøre, men er ikke helt uten utvei.*+ 9 Vi blir forfulgt, men er ikke forlatt.+ Vi blir slått ned, men er ikke slått i hjel.+ 10 Vi merker hele tiden på kroppen den dødbringende behandlingen som Jesus gjennomgikk,+ for at også Jesu liv kan bli synlig i vår kropp. 11 Ja, vi som lever, blir hele tiden stilt ansikt til ansikt med døden+ for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal kunne ses i vår dødelige kropp. 12 Døden er altså i virksomhet i oss, men livet er virksomt i dere.

13 Vi har den samme troens ånd* som den som det står skrevet følgende om: «Jeg viste tro, derfor talte jeg.»+ Vi viser også tro, og derfor taler vi. 14 Vi vet jo at han som oppreiste Jesus, også skal oppreise oss for at vi skal være sammen med Jesus, og føre oss fram sammen med dere.+ 15 Alt dette skjer for deres skyld, for at den ufortjente godhet skal bli større og større etter hvert som mange flere takker Gud til hans ære.+

16 Derfor gir vi ikke opp. Og selv om vårt ytre menneske tæres bort, blir vårt indre menneske fornyet fra dag til dag. 17 Prøvelsene er kortvarige og lette, men de fører til at vi oppnår en herlighet som blir stadig større og mer overveldende,* og som er evig.+ 18 Vi holder ikke blikket rettet mot det vi ser, men mot det vi ikke ser.+ For det vi ser, er midlertidig, men det vi ikke ser, er evig.

5 For vi vet at hvis vårt jordiske hus,* dette teltet, skulle bli revet ned,*+ så skal vi få en bygning fra Gud, et evig hus som ikke er bygd med menneskehender,+ i himmelen. 2 Mens vi er i dette jordiske huset, sukker og lengter vi ivrig etter å kle oss i vår himmelske bolig.*+ 3 For når tiden kommer da vi skal kle oss i den, skal vi ikke være nakne. 4 Ja, vi som er i dette teltet, sukker og føler oss tynget, for vi ønsker ikke å kle av oss dette teltet, men vi ønsker å kle oss i det andre,+ så det dødelige kan bli oppslukt av livet.+ 5 Men den som har forberedt oss på nettopp dette, er Gud,+ som har gitt oss ånden som en garanti for det som skal komme.*+

6 Vi er derfor alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi har vårt hjem i kroppen, er vi borte fra Herren.+ 7 For vi lar oss lede av tro, ikke av det vi ser. 8 Men vi er ved godt mot og vil helst være borte fra kroppen og få vårt hjem hos Herren.+ 9 Så uansett om vi har vårt hjem hos ham eller er borte fra ham, er det vårt mål å leve på en slik måte at han kan godkjenne oss. 10 Vi skal nemlig alle stå* framfor Kristi dommersete, for at hver enkelt skal få sin lønn etter det han har gjort i sin menneskelige kropp, enten det er godt eller ondt.+

11 Fordi vi vet hva frykten for Herren innebærer, fortsetter vi å overbevise mennesker, men Gud ser tydelig hvordan vi er. Og jeg håper at deres samvittighet har hjulpet dere også til å se tydelig hvordan vi er. 12 Vi vil ikke enda en gang anbefale oss selv overfor dere, men vi vil gi dere en grunn til å være stolte av oss, så dere kan svare dem som er stolte av det ytre+ og ikke av det som er i hjertet. 13 Hvis vi sa noe ufornuftig,+ så var det for Gud. Hvis vi er fornuftige, så er det for deres skyld. 14 Kristi kjærlighet driver* oss, for vi har forstått dette: Én døde for alle+ – for alle hadde jo dødd. 15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv,+ men for ham som døde for dem og ble oppreist.

16 Fra nå av kjenner vi ikke noen fra et menneskelig synspunkt.+ Selv om vi en gang kjente Kristus fra et menneskelig synspunkt, betrakter vi ham ikke lenger på den måten.+ 17 Derfor, hvis noen er forent med Kristus, er han en ny skapning.+ Det gamle er borte, noe nytt er blitt til! 18 Men alt er fra Gud, som forsonet oss med seg selv ved Kristus+ og ga oss forsoningens* tjeneste,+ 19 nemlig å gjøre kjent at Gud ved Kristus forsonet en verden med seg selv+ og så bort fra deres synder.+ Og han betrodde oss budskapet om forsoningen.+

20 Vi er derfor ambassadører+ på vegne av Kristus,*+ som om Gud appellerer til mennesker gjennom oss. På vegne av* Kristus ber vi: «Bli forsonet med Gud.» 21 Gud gjorde ham som var uten synd,+ til et syndoffer* for oss, for at vi skulle bli rettferdige i Guds øyne.+

6 Som Guds medarbeidere+ ber vi dere også inntrengende om at dere ikke må ta imot Guds ufortjente godhet* og overse hensikten med den.+ 2 For han sier: «I en tid da det var mulig å bli godkjent, hørte jeg deg, og på en frelsens dag hjalp jeg deg.»+ Nå er den spesielle tiden da det er mulig å bli godkjent! Nå er frelsens dag!

3 Vi gir ikke andre noen som helst grunn til å snuble, for vi vil ikke at vår tjeneste skal bli kritisert.+ 4 Men på alle måter viser vi at vi er Guds tjenere:+ Vi utholder mye, ja, vi takler prøvelser, tider med nød, vanskeligheter,+ 5 slag, fangenskap+ og uroligheter. Vi arbeider hardt, har søvnløse netter og er noen ganger uten mat.+ 6 Vi kjennetegnes av renhet, av kunnskap, av tålmodighet,+ av godhet,*+ av hellig ånd, av kjærlighet uten hykleri,+ 7 av at vi snakker sant, av Guds kraft+ og av at vi har rettferdighetens våpen+ i høyre hånd* og i venstre hånd,* 8 både når vi blir æret, og når vi blir vanæret, både når vi blir kritisert, og når vi blir rost. Vi blir sett på som bedragere, og likevel snakker vi sant, 9 som ukjente, og likevel er vi anerkjent, som døende,* og likevel lever vi,+ som slike som er straffet,* og likevel er vi ikke overgitt til døden,+ 10 som sørgende, og likevel er vi alltid glade, som fattige, og likevel gjør vi mange rike, som slike som ikke har noe, og likevel eier vi alt.+

11 Vi har snakket fritt og åpent til dere,* korintere, og vi har latt dere få stor plass i hjertet vårt. 12 Vår kjærlighet til dere er ikke begrenset,*+ men deres inderlige hengivenhet for oss er begrenset. 13 Nå må dere gjøre gjengjeld – jeg snakker som til mine barn: Gjør større plass i* hjertet deres.+

14 Bli ikke spent i ujevnt åk* med ikke-troende.+ For hva har rettferdighet til felles med lovløshet?*+ Eller hva har lys til felles med mørke?+ 15 Og hvilken harmoni er det mellom Kristus og Bẹlial?*+ Eller hva har en troende* til felles med en ikke-troende?+ 16 Og hvilket samsvar er det mellom Guds tempel og avguder?+ Vi er jo en levende Guds tempel,+ slik Gud har sagt: «Jeg skal bo blant dem+ og vandre blant dem, og jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.»+ 17 «‘Gå derfor ut fra dem og skill dere ut’, sier Jehova,* ‘og hold opp med å røre det som er urent.’»+ «‘Da vil jeg ta imot dere.’»+ 18 «‘Og jeg skal bli en far for dere,+ og dere skal bli sønner og døtre for meg’,+ sier Jehova,* Den Allmektige.»

7 Derfor, mine kjære, siden vi har fått disse løftene,+ så la oss rense oss for alt som forurenser kropp og sinn,*+ slik at vi i ærefrykt for Gud kan bli mer og mer hellige.

2 Gjør plass for oss i hjertet deres.+ Vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.+ 3 Jeg sier ikke dette for å fordømme dere. Jeg har jo før sagt at dere er i hjertet vårt, slik at vi er sammen enten vi lever eller dør. 4 Jeg taler til dere med stor frimodighet. Jeg er svært stolt av dere. Jeg har fått stor trøst, og min glede strømmer over midt i alle våre prøvelser.+

5 Heller ikke da vi kom til Makedọnia,+ fikk vi noen ro. Vi møtte fortsatt prøvelser på alle måter – det var motstand utenfra, og det var indre bekymringer. 6 Men Gud, som trøster dem som er motløse,+ trøstet oss ved at Titus kom og var sammen med oss,* 7 og ikke bare ved at han var sammen med oss, men også ved den trøsten han hadde fått på grunn av dere. Han fortalte at dere lengter etter meg, at dere føler dyp sorg, og at dere har oppriktig omtanke* for meg. Derfor gledet jeg meg enda mer.

8 Selv om jeg gjorde dere triste med brevet mitt,+ beklager jeg det ikke. Til å begynne med beklaget jeg det (brevet gjorde dere jo triste, selv om det bare var for en kort tid), 9 men nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble triste, men fordi deres sorg førte til anger. For dere følte sorg på en måte som Gud vil – altså har vi ikke påført dere noen skade. 10 For sorg på en måte som Gud vil, fører til anger som igjen fører til frelse, og det er det ingen grunn til å beklage.+ Men sorg på verdens måte fører til død. 11 Det at dere følte sorg på en måte som Gud vil, førte virkelig til stor iver hos dere. Ja, dere renset dere, ble opprørt, kjente frykt, følte et oppriktig ønske, anstrengte dere og rettet på det som var galt!+ Dere har på alle måter vist at dere er rene* i denne saken. 12 Da jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke på grunn av den som handlet urett,+ og heller ikke på grunn av den som det ble gjort urett mot. Nei, jeg skrev for at deres oppriktige iver etter å lytte til oss skulle komme tydelig til uttrykk blant dere for Guds øyne. 13 Dette har trøstet oss.

Dessuten ble vi enda mer oppmuntret av at Titus var så glad, for dere har alle sammen gitt ham* ny styrke. 14 Jeg har snakket rosende om dere til ham, og jeg er ikke blitt til skamme. Nei, alt det vi sa til dere, var sant, og de rosende ordene vi sa til Titus, har også vist seg å være sanne. 15 Og hans inderlige kjærlighet til dere blir enda større når han tenker på hvor lydige dere alle var,+ og hvordan dere tok imot ham med dyp respekt. 16 Jeg gleder meg over at jeg kan stole på dere i ett og alt.*

8 Brødre, vi vil gjerne fortelle dere om den ufortjente godhet som Gud har vist menighetene i Makedọnia.+ 2 De har møtt store prøver i en vanskelig tid. Men til tross for sin dype fattigdom har deres overstrømmende glede fått dem til å vise ved sin store gavmildhet at de er rike. 3 For de ga i samsvar med det de hadde råd til,+ ja, de ga til og med mer enn de hadde råd til+ – det kan jeg bekrefte. 4 På eget initiativ fortsatte de å be oss inntrengende om å få lov til å gi en vennlig gave, om å få være med på å gi nødhjelp til* de hellige.+ 5 Og de gjorde ikke bare det vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og til oss i samsvar med Guds vilje. 6 Derfor har vi oppmuntret Titus+ til å fullføre innsamlingen av en tilsvarende gave fra dere, siden det var han som satte i gang innsamlingen. 7 Dere har jo rikelig av alt – av tro og ord, av kunnskap og all iver og av vår kjærlighet til dere. Måtte dere da også gi rikelig i forbindelse med denne vennlige gaven.+

8 Jeg sier ikke dette som en befaling, men for å gjøre dere kjent med andres iver og for å prøve kjærligheten hos dere og se om den er ekte. 9 Dere vet jo hvor stor ufortjent godhet vår Herre Jesus Kristus har vist: Selv om han var rik, ble han fattig for deres skyld,+ for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom.

10 Her er min mening+ om saken: Det vil være til deres eget beste å ta hånd om dette. Dere startet jo med innsamlingen allerede for et år siden, og dere viste også at dette var noe dere ønsket. 11 Fullfør derfor innsamlingen med samme villighet som dere hadde da dere begynte, alt etter hva dere har råd til. 12 Når man ønsker å gi med et villig hjerte, blir det høyt verdsatt at man gir i forhold til det man har,+ ikke i forhold til det man ikke har. 13 For jeg vil ikke at det skal være lett for andre og vanskelig for dere. 14 Det jeg ønsker, er at det skal skje en utjevning ved at den overflod dere har nå, skal dekke behovene hos dem, og at den overflod de har, skal dekke behovene hos dere. På denne måten kan det skje en utjevning. 15 Som det står skrevet: «Den som hadde mye, hadde ikke for mye, og den som hadde lite, hadde ikke for lite.»+

16 Vi takker Gud for at han har fylt Titus’ hjerte med den samme oppriktige omtanken for dere som vi har.+ 17 Han reagerte virkelig positivt på den oppfordringen vi ga ham, men fordi han er så ivrig, drar han til dere på eget initiativ. 18 Sammen med ham sender vi den broren som blir rost i alle menighetene på grunn av det han gjør for det gode budskap. 19 Ikke bare det, men han ble også utnevnt av menighetene til å reise sammen med oss når vi skal overbringe denne vennlige gaven – til Herrens ære og som bevis på vår villighet til å hjelpe. 20 På denne måten unngår vi at noen skal kunne kritisere oss i forbindelse med dette sjenerøse bidraget som vi skal ta hånd om.+ 21 For vi ‘går inn for å gjøre alt på en ærlig måte, ikke bare for Jehovas* øyne, men også for menneskers øyne’.+

22 Sammen med dem sender vi enda en av våre brødre, en som vi ofte og på mange måter har prøvd, og som har vist seg å være ivrig. Men nå er han enda ivrigere på grunn av den store tilliten han har til dere. 23 Hvis det er noen spørsmål om Titus, så er han min medhjelper* og en medarbeider som tjener deres interesser. Og hvis det er spørsmål om de andre brødrene, så er de menighetenes apostler, og de er til ære for Kristus. 24 Vis dem derfor at dere elsker dem,+ og la menighetene få se hvorfor vi har snakket rosende om dere.

9 Når det gjelder hjelpen til* de hellige,+ er det egentlig ikke nødvendig at jeg skriver til dere. 2 For jeg vet at dere er villige, og jeg roser dere for dette når jeg forteller makedonerne at dere i Akaia har vært klare et helt år. Og den iveren dere har vist, har motivert de fleste av dem. 3 Men jeg sender brødrene for at våre rosende ord om dere ikke skal vise seg å være tomt snakk, og for at dere virkelig skal være klare, slik jeg har sagt at dere ville være. 4 For hvis makedonerne skulle komme til dere sammen med meg og se at dere ikke var klare, da ville jo vår tillit til dere føre skam over både oss og dere. 5 Derfor mente jeg det var nødvendig å be brødrene om å reise i forveien til dere og sørge for at den sjenerøse gaven dere hadde lovt å gi, var klar på forhånd. Da kan den være klar som en sjenerøs gave og ikke som noe dere er blitt presset til å gi.

6 Men husk dette: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt. Og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.+ 7 La hver enkelt gjøre slik som han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang,+ for Gud elsker en glad giver.+

8 Gud er dessuten i stand til å vise sin ufortjente godhet så sjenerøst at dere alltid og under alle forhold vil ha nok til å kunne klare dere selv, og samtidig ha rikelig til å kunne gjøre alle slags gode gjerninger.+ 9 (Som det står skrevet: «Han har delt ut vidt og bredt,* han har gitt til de fattige. Hans rettferdighet varer evig.»+ 10 Han som rikelig forsyner såmannen med korn til å så, og som gir brød å spise, han skal forsyne dere med såkorn og la det bli mangedoblet. Han skal gi dere en stor høst på grunn av deres rettferdighet.) 11 I alt blir dere rikt velsignet, slik at dere på alle måter kan vise en gavmildhet som får andre til å takke Gud når vi kommer med gaven. 12 For den offentlige tjenesten vi utfører, vil ikke bare dekke de helliges behov i rikt mål,+ men den vil også få mange til å takke Gud. 13 De vil ære Gud fordi den nødhjelpen dere gir,* viser at dere er lydige mot det gode budskap om Kristus, det som dere offentlig forkynner, og fordi dere så gavmildt gir bidrag til dem og til alle.+ 14 Og de vil be inderlig for dere og gi uttrykk for sin kjærlighet til dere på grunn av den overveldende ufortjente godhet Gud viser dere.

15 La oss takke Gud for hans ubeskrivelige frie gave.

10 Jeg, Paulus, appellerer til dere ved Kristi mildhet og vennlighet,+ jeg som blir sett på som svak når jeg møter dere ansikt til ansikt,+ men modig når jeg ikke er hos dere.+ 2 Jeg ber om at jeg, når jeg er hos dere, ikke blir nødt til å være modig og treffe strenge tiltak mot dem som vurderer oss som om vi lar oss lede av en menneskelig* tankegang. 3 For selv om vi er mennesker av kjøtt og blod,* fører vi ikke krig på en fysisk måte.* 4 De våpnene som vi fører krig med, er jo ikke fysiske,*+ men de har sin kraft fra Gud+ og kan rive ned sterkt befestede ting. 5 For vi river ned resonnementer og alt som stolt reiser seg mot kunnskapen om Gud,+ og vi tar hver tanke til fange for å gjøre den lydig mot Kristus. 6 Og vi er klare til å straffe all ulydighet,+ så snart dere har vist at dere er fullstendig lydige.

7 Dere vurderer tingene etter det ytre. Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, så la ham igjen tenke over dette: Akkurat som han tilhører Kristus, så gjør vi det også. 8 Selv om jeg skulle rose meg litt for mye av den myndighet som Herren har gitt oss til å bygge dere opp, ikke til å bryte dere ned,+ ville jeg ikke ha noe å skamme meg over. 9 Men jeg vil ikke at det skal virke som om jeg har prøvd å skremme dere med brevene mine. 10 Noen sier jo: «Brevene hans er myndige og kraftfulle, men når han er til stede selv, er han svak, og talene hans er ikke noe å bry seg om.» 11 De som mener dette, skal vite at det vi sier* i våre brev når vi ikke er til stede, det skal vi også gjøre* når vi er til stede.+ 12 Vi våger ikke å regne oss blant dem som anbefaler seg selv,+ eller å sammenligne oss med dem. Når de måler seg selv etter sine egne normer og sammenligner seg med seg selv, viser de at de er uten forstand.+

13 Men vi vil ikke snakke stolt om noe som ligger utenfor de grensene vi har fått anvist. Vi vil holde oss innenfor det området Gud har tildelt oss, et område som når helt ut til dere.+ 14 Vi gikk ikke ut over vårt område, som om det ikke omfattet dere, for vi var de første som kom så langt som til dere med det gode budskap om Kristus.+ 15 Nei, vi snakker ikke stolt om noe som ligger utenfor våre anviste grenser, om noe som andre har arbeidet med. Men vi håper at det arbeidet vi har gjort, etter hvert som deres tro vokser, skal fortsette å ha framgang innenfor vårt distrikt. Da vil vi utvide vårt område enda mer, 16 slik at vi kan forkynne det gode budskap i landene bortenfor dere. På den måten kommer vi ikke til å snakke stolt om noe som allerede er gjort i en annens distrikt. 17 «Men den som vil være stolt av noe, skal være stolt av det som har med Jehova* å gjøre.»+ 18 For det er ikke den som anbefaler seg selv, som blir godkjent,+ men den som Jehova* anbefaler.+

11 Jeg skulle ønske at dere ville tåle litt ufornuft fra min side. Men det gjør dere jo allerede! 2 Jeg passer på dere med en brennende iver som er lik Guds brennende iver,* for jeg har personlig lovt dere bort til ekteskap med én mann og ønsker å overgi dere til Kristus som en ren jomfru.+ 3 Men slangen bedro Eva med sin list,+ og jeg er redd for at deres sinn på lignende måte skal bli ødelagt, slik at dere ikke lenger tjener Kristus med den oppriktighet og renhet som han har krav på.+ 4 For dere tolererer det gjerne hvis noen kommer og forkynner en annen Jesus enn ham vi har forkynt, eller hvis dere blir påvirket til å ha en annen innstilling enn den dere har lært å ha,* eller hvis dere hører et annet godt budskap enn det dere har tatt imot.+ 5 Jeg mener at jeg ikke i noe som helst står tilbake for «superapostlene» deres.+ 6 Selv om jeg ikke har lært talekunst,+ mangler jeg absolutt ikke kunnskap, og denne kunnskapen har vi gjort kjent for dere på alle måter og i alle ting.

7 Eller begikk jeg en synd da jeg ydmyket meg for at dere skulle bli opphøyd – da jeg med glede forkynte Guds gode budskap for dere uten at det kostet noe?+ 8 Andre menigheter har jeg nærmest plyndret ved å ta imot materiell hjelp for å kunne tjene dere.+ 9 Men da jeg var hos dere, ble jeg ikke en belastning for noen av dere når jeg manglet noe, for de brødrene som kom fra Makedọnia, ga meg alt jeg trengte.+ Ja, jeg passet på så jeg ikke på noen måte skulle bli en belastning for dere, og det vil jeg fortsette med.+ 10 Så sikkert som at sannheten om Kristus er i meg, vil jeg ikke slutte å snakke stolt+ om dette i hele Akaia. 11 Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Nei, Gud vet at jeg elsker dere.

12 Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre,+ for at de som prøver å bevise at de er likestilt med oss, ikke skal ha noe grunnlag for det* de skryter av. 13 For slike mennesker er falske apostler, svikefulle arbeidere, som gir seg ut for å være Kristi apostler.+ 14 Og det er ikke overraskende, for Satan selv gir seg stadig ut for å være en lysets engel.+ 15 Derfor er det ikke rart at også hans tjenere gir seg ut for å være tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få det de fortjener på grunn av det de har gjort.+

16 Jeg sier igjen: Ingen må tro at jeg er ufornuftig. Men hvis dere likevel mener at jeg er det, så godta meg som om jeg var ufornuftig, slik at også jeg kan rose meg selv litt. 17 Det jeg sier nå, er ikke noe jeg har lært av Herrens eksempel, men jeg snakker som en ufornuftig person ville gjøre, med skrytende selvsikkerhet. 18 Det er mange som snakker stolt om noe rent menneskelig,* så det vil jeg også gjøre. 19 Siden dere er så «fornuftige», tolererer dere med glede de ufornuftige. 20 Ja, dere tolererer alle som gjør dere til slaver, som raner til seg det dere eier, som tar det dere har, som opphøyer seg over dere, eller som slår dere i ansiktet.

21 Det jeg har sagt her, fører skam over oss, for det kan virke som om vi har vært svake.

Men hvis andre er frimodige – nå snakker jeg ufornuftig – så vil jeg også være det. 22 Er de hebreere? Det er jeg også.+ Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams etterkommere?* Det er jeg også.+ 23 Er de tjenere for Kristus? Jeg svarer som en gal mann: Jeg er det i større grad. Jeg har arbeidet mer,+ har vært oftere i fengsel,+ er blitt slått utallige ganger og har ofte vært døden nær.+ 24 Fem ganger har jødene gitt meg 39 slag,*+ 25 tre ganger er jeg blitt slått med stokker,+ én gang er jeg blitt steinet,+ tre ganger har jeg opplevd skipsforlis,+ et helt døgn var jeg ute på åpent hav. 26 Jeg har ofte reist omkring og vært i fare på elver, i fare blant forbrytere, i fare blant mitt eget folk,+ i fare blant nasjonene,+ i fare i byen,+ i fare i ødemarken, i fare på havet, i fare blant falske brødre. 27 Jeg har slitt og strevd, har hatt mange søvnløse netter+ og har sultet og tørstet.+ Ofte har jeg vært uten mat,+ og jeg har vært utsatt for kulde og har manglet klær.*

28 I tillegg til disse ytre tingene kommer det som velter inn over meg hver dag,* nemlig bekymringen for alle menighetene.+ 29 Hvem er svak, uten at jeg føler meg svak? Hvem har fått noen til å snuble, uten at jeg blir opprørt?

30 Hvis jeg må være stolt av noe, vil jeg være stolt av det som viser at jeg er svak. 31 Herren Jesu Gud og Far, som skal lovprises for evig, vet at jeg ikke lyver. 32 I Damaskus sørget stattholderen under kong Arẹtas for at det ble satt ut vakter i byen for å arrestere meg. 33 Men jeg ble firt ned i en kurv* gjennom et vindu i bymuren+ og slapp unna.

12 Jeg må rose meg selv. Det er ikke til noen nytte, men jeg skal nå gå over til å snakke om overnaturlige syner+ og åpenbaringer fra Herren.+ 2 Jeg kjenner et menneske som er forent med Kristus, og som for 14 år siden ble rykket bort til den tredje himmel – om det var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det. 3 Ja, jeg kjenner et slikt menneske – om det var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det – 4 som ble rykket bort til paradiset og hørte ord som ikke kan sies, og som et menneske ikke har lov til å uttale. 5 Et slikt menneske kan jeg være stolt av, men jeg vil ikke være stolt av meg selv, unntatt av mine svakheter. 6 For selv om jeg skulle ønske å snakke stolt om meg selv, vil jeg ikke være ufornuftig, for jeg vil si sannheten. Men jeg lar være å rose meg selv, for at ingen skal tenke høyere om meg* enn det de gjør når de ser eller hører meg, 7 bare fordi jeg har fått så spesielle åpenbaringer.

For at jeg ikke skal føle meg altfor opphøyd, har jeg fått en torn i kroppen,+ en Satans engel, som stadig skal slå meg, slik at jeg ikke skal føle meg altfor opphøyd. 8 Tre ganger bønnfalt jeg Herren om at den måtte bli fjernet fra meg. 9 Men han sa til meg: «Min ufortjente godhet er nok for deg, for min kraft blir gjort fullkommen i svakhet.»+ Jeg vil derfor med den største glede snakke stolt om mine svakheter, for at Kristi kraft kan være over meg som et telt. 10 Ja, for Kristi skyld gleder jeg meg over svakheter, fornærmelser, forfølgelser, vanskeligheter og tider med nød. For når jeg er svak, da er jeg sterk.+

11 Jeg er blitt ufornuftig. Dere tvang meg til det, for jeg burde ha blitt anbefalt av dere. Jeg står jo ikke tilbake for disse «superapostlene» i noe som helst, selv om jeg ikke er noe.+ 12 Dere så jo tegnene på at jeg er en apostel – jeg viste stor utholdenhet+ og gjorde mirakler og undere* og kraftige gjerninger.+ 13 På hvilken måte ble dere mindre privilegerte enn de andre menighetene? Det måtte i så fall være det at jeg ikke ble en belastning for dere.+ Vær så snill og tilgi meg denne uretten.

14 Det er nå den tredje gangen jeg er klar til å komme til dere, og jeg vil ikke bli en belastning for dere. For jeg er ikke interessert i det dere eier,+ men i dere. Det er jo ikke barna+ som skal spare til foreldrene, men foreldrene som skal spare til barna. 15 Jeg vil med den største glede bruke alt jeg har, og selv bli helt brukt opp for deres skyld.*+ Når jeg elsker dere så høyt, skal jeg da elskes mindre? 16 Uansett har jeg ikke vært en belastning for dere.+ Likevel sier dere at jeg var «slu» og fanget dere «med list». 17 Jeg har ikke utnyttet dere gjennom noen av dem som jeg sendte til dere, har jeg vel? 18 Jeg ba Titus reise til dere og sendte en annen bror sammen med ham. Har vel Titus utnyttet dere på noen måte?+ Har vi ikke hatt den samme innstillingen* og vandret i de samme fotsporene?

19 Har dere nå hele tiden tenkt at vi har forsvart oss for dere? Det er framfor Gud vi sier dette, som slike som er forent med Kristus. Og alt det vi gjør, mine kjære, gjør vi for å bygge dere opp. 20 Jeg er nemlig redd for at dere, når jeg kommer, ikke skal være slik som jeg skulle ønske, og for at jeg ikke skal være slik som dere skulle ønske. Jeg er redd for at det i stedet vil være konflikter, misunnelse, raseriutbrudd, krangling, baktalelse, sladder,* stolthet og uro. 21 Når jeg kommer igjen, vil min Gud kanskje ydmyke meg blant dere, og kanskje blir jeg nødt til å sørge over de mange som tidligere har syndet, og som ikke har angret at de har praktisert urenhet, seksuell umoral* og skamløs oppførsel.*

13 Dette er den tredje gangen jeg gjør meg klar til å komme til dere. «Etter to eller tre vitners utsagn* skal man få klarhet i en sak.»+ 2 Selv om jeg ikke er hos dere nå, er det som om jeg var hos dere for andre gang, og jeg vil på forhånd advare dem som tidligere har syndet, og alle de andre om at jeg ikke vil skåne dem hvis jeg kommer igjen. 3 Dere vil jo ha et bevis for at det virkelig er Kristus som taler gjennom meg, og han er ikke svak overfor dere, men viser styrke blant dere. 4 Selv om han ble pælfestet på grunn av svakhet,* lever han nå på grunn av Guds kraft.+ Og selv om vi er svake sammen med ham, skal vi leve sammen med ham+ på grunn av Guds kraft overfor dere.+

5 Fortsett å prøve dere selv for å se om dere er i troen. Fortsett å undersøke hva slags mennesker dere er.+ Forstår dere ikke at Jesus Kristus er forent med dere? Eller er dere kanskje forkastet? 6 Jeg håper virkelig at dere vil forstå at vi for vår del ikke er forkastet.

7 Nå ber vi til Gud om at dere ikke må gjøre noe som er galt – ikke for at vi skal bli anerkjent av andre, men for at dere skal gjøre det som er godt, selv om vi ikke blir anerkjent av andre. 8 For vi kan ikke gjøre noe imot sannheten, bare for sannheten. 9 Vi gleder oss virkelig når vi er svake og dere er sterke. Og det vi ber om, er at dere må la dere korrigere. 10 Jeg skriver dette mens jeg ikke er hos dere, for at jeg ikke skal måtte være streng når jeg er hos dere. For Herren har gitt meg myndighet+ til å bygge opp og ikke til å rive ned.

11 Til slutt, brødre: Fortsett å glede dere, å la dere korrigere, å ta imot trøst,+ å tenke på samme måte+ og å leve i fred.+ Da skal kjærlighetens og fredens Gud+ være med dere. 12 Hils hverandre med et hellig kyss. 13 Alle de hellige sender dere sine hilsener.

14 Måtte Herren Jesu Kristi ufortjente godhet og Guds kjærlighet være med dere alle, og måtte dere alle i fellesskap nyte godt av den hellige ånd.