BREVET TIL GALATERNE

1 Fra Paulus – en apostel som ikke er utnevnt av mennesker eller gjennom et menneske, men av Jesus Kristus+ og av Gud, vår Far,*+ som oppreiste Kristus fra døden – 2 og fra alle brødrene som er sammen med meg, til menighetene i Galạtia:

3 Måtte Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vise dere ufortjent godhet og gi dere fred. 4 Han ga sitt liv for våre synder+ for å utfri oss av den nåværende onde verdensordningen,*+ slik vår Gud og Far ville.+ 5 Måtte Han bli æret for evig og alltid. Amen.

6 Det overrasker meg at dere så raskt vender dere bort* fra Ham som kalte dere ved Kristi ufortjente godhet, og tar imot et annet budskap som et godt budskap.+ 7 Men det finnes ikke noe annet godt budskap. Det er bare noen som gjør dere urolige+ og ønsker å forvrenge det gode budskap om Kristus. 8 Men selv om en av oss eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere noe som er annerledes enn det gode budskap vi forkynte for dere, så skal han være forbannet. 9 Vi har sagt det før, og nå sier jeg det igjen: Hvis noen kommer til dere og forkynner et godt budskap som er annerledes enn det dere tok imot, så skal han være forbannet.

10 Er det mennesker jeg prøver å bli godkjent av, eller er det Gud? Prøver jeg å gjøre mennesker til lags? Hvis jeg fortsatt ville gjøre mennesker til lags, ville jeg ikke være Kristi slave. 11 Jeg vil dere skal vite, brødre, at det gode budskap som jeg forkynte for dere, ikke kommer fra mennesker.+ 12 For jeg har ikke mottatt eller lært det av noe menneske, men det var Jesus Kristus som åpenbarte det for meg.

13 Dere har jo hørt om hvordan jeg tidligere levde da jeg tilhørte jødedommen.+ Jeg forfulgte Guds menighet intenst og forsøkte å utrydde den.+ 14 Og jeg gjorde større framskritt i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og jeg var mye mer ivrig etter å fremme mine forfedres tradisjoner.+ 15 Men Gud, som lot meg bli født* og kalte meg ved sin ufortjente godhet,+ valgte 16 å åpenbare sin Sønn gjennom meg for at jeg skulle forkynne det gode budskap om ham for nasjonene.+ Da gikk jeg ikke straks for å be noe menneske* om råd. 17 Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var blitt apostler før meg. I stedet dro jeg til Arabia, og så vendte jeg tilbake til Damaskus.+

18 Tre år senere dro jeg så opp til Jerusalem+ for å besøke Kefas,*+ og jeg ble hos ham i 15 dager. 19 Men jeg møtte ingen av de andre apostlene, bare Jakob,+ Herrens bror. 20 Når det gjelder det jeg skriver til dere, forsikrer jeg dere framfor Gud at jeg ikke lyver.

21 Deretter dro jeg til Syria og Kilịkia.+ 22 Men de kristne menighetene i Judẹa kjente meg ikke personlig. 23 De hørte bare at det ble sagt: «Han som tidligere forfulgte oss,+ forkynner nå det gode budskap om den troen som han tidligere prøvde å utrydde.»+ 24 De begynte da å ære Gud på grunn av meg.

2 Så, etter 14 år, dro jeg igjen opp til Jerusalem, denne gangen sammen med Bạrnabas,+ og jeg tok også med meg Titus.+ 2 Jeg dro opp som følge av en åpenbaring, og jeg la fram for dem det gode budskap som jeg forkynner blant nasjonene. Det gjorde jeg i et privat møte med de høyt respekterte mennene for å være sikker på at min tjeneste ikke var forgjeves.* 3 Ikke engang grekeren Titus,+ som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære.+ 4 Saken kom opp på grunn av de falske brødrene som hadde kommet inn i menigheten i stillhet,+ de som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten+ vi har som disipler av Kristus Jesus. De ønsket å gjøre oss helt og fullt til slaver.+ 5 Men vi ga ikke etter og bøyde oss ikke for dem,+ nei ikke et øyeblikk.* For vi ville at det gode budskaps sannhet skulle forbli hos dere.

6 Når det gjelder dem som ble sett på som betydningsfulle+ – hva de var, betyr ingenting for meg, for Gud er ikke opptatt av menneskers ytre – så ble jeg ikke pålagt noe nytt av disse høyt respekterte mennene. 7 Men de forsto at jeg hadde fått i oppdrag å forkynne det gode budskap for de uomskårne,+ slik Peter hadde fått i oppdrag å forkynne for de omskårne. 8 For han som ga Peter kraft til å være apostel for de omskårne, ga også meg kraft til å være apostel for dem som er fra nasjonene.+ 9 Og de forsto at jeg var blitt vist en slik ufortjent godhet.+ Jakob,+ Kefas* og Johannes, de som ble regnet som søyler i menigheten, ga da Bạrnabas og meg+ høyre hånd som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til nasjonene, men de til de omskårne. 10 De sa bare at vi skulle huske på de fattige, og det har jeg også oppriktig gått inn for å gjøre.+

11 Men da Kefas*+ kom til Antiọkia,+ irettesatte jeg ham* ansikt til ansikt, for han gjorde noe som helt tydelig var galt.* 12 Før det kom noen menn fra Jakob,+ pleide han å spise sammen med folk fra nasjonene.+ Men da disse mennene kom, sluttet han å gjøre dette og holdt seg unna fordi han var redd for dem som tilhørte de omskårne.+ 13 De andre jødene ble også med på denne hyklerske oppførselen, slik at til og med Bạrnabas ble trukket med i hykleriet deres. 14 Men da jeg så at de ikke oppførte seg i samsvar med det gode budskaps sannhet,+ sa jeg til Kefas* mens alle hørte det: «Hvis du, enda du er jøde, lever som nasjonene og ikke som jødene, hvordan kan du da tvinge folk fra nasjonene til å leve etter jødisk skikk?»+

15 Vi som er født som jøder og ikke er syndere fra nasjonene, 16 er klar over at et menneske ikke blir erklært rettferdig ved gjerninger som Loven krever, men bare ved tro+ på Jesus Kristus.+ Derfor tror vi på Kristus Jesus, så vi kan bli erklært rettferdige ved tro på Kristus og ikke ved lovgjerninger, for ingen blir erklært rettferdig ved lovgjerninger.+ 17 Hvis også vi blir sett på som syndere når vi søker å bli erklært rettferdige ved hjelp av Kristus, er Kristus da syndens tjener? Absolutt ikke! 18 Hvis jeg bygger opp igjen det som jeg en gang rev ned, viser jeg at jeg er en lovbryter. 19 For ved Loven ble jeg død for Loven,+ for at jeg skulle bli levende for Gud. 20 Jeg er pælfestet sammen med Kristus.+ Det er ikke lenger jeg som lever,+ men det er Kristus som lever, og han er forent med meg. Ja, det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, lever jeg ved troen på Guds Sønn,+ som elsket meg og ga seg selv for meg.+ 21 Jeg avviser ikke Guds ufortjente godhet,+ for hvis man kan oppnå rettferdighet ved hjelp av Loven, døde Kristus i virkeligheten til ingen nytte.+

3 Ufornuftige galatere! Hvem har utsatt dere for denne onde påvirkningen,+ dere som har fått malt et tydelig bilde av den pælfestede Jesus Kristus for øynene deres?+ 2 Det er én ting jeg vil spørre dere om: Fikk dere ånden ved lovgjerninger eller ved tro på det dere hørte?+ 3 Er dere så ufornuftige? Dere begynte å følge en åndelig kurs.* Skal dere nå fullføre ved å følge en ufullkommen, menneskelig kurs?*+ 4 Gjennomgikk dere så mange lidelser forgjeves – hvis det da virkelig var forgjeves? 5 Han som gir dere ånden og utfører kraftige gjerninger+ blant dere – gjør han dette på grunn av lovgjerningene deres eller på grunn av deres tro på det dere har hørt? 6 Det er som med Abraham, som «trodde på Jehova* og derfor ble regnet som rettferdig».+

7 Dere vet jo at det er de som lever i samsvar med tro, som er Abrahams barn.+ 8 Skriften forutså at Gud ville erklære folk fra nasjonene rettferdige ved tro, og på forhånd ble dette gode budskapet forkynt for Abraham: «Gjennom deg skal alle nasjonene bli velsignet.»+ 9 De som lever i samsvar med tro, blir altså velsignet sammen med Abraham, som hadde tro.+

10 Alle som stoler på lovgjerninger, er under en forbannelse, for det står skrevet: «Forbannet er den som ikke holder fast ved alt det som står i Lovens bokrull, og gjør det den sier.»+ 11 Og det er klart at ingen blir erklært rettferdig overfor Gud ved Loven,+ for «den rettferdige skal leve på grunn av tro».+ 12 Loven er ikke basert på tro. Det sies derimot at «den som holder budene, skal leve ved dem».+ 13 Kristus kjøpte oss fri+ fra Lovens forbannelse ved å ta på seg forbannelsen i stedet for oss, for det står skrevet: «Forbannet er den som er hengt på en pæl.»+ 14 Slik skulle Abrahams velsignelse komme til nasjonene ved Kristus Jesus,+ for at vi skulle få den lovte ånd+ ved vår tro.

15 Brødre, la meg bruke en illustrasjon fra hverdagslivet: Når en pakt er gjort gyldig – selv om det bare er gjort av et menneske – er det ingen som opphever den eller legger noe til den. 16 Løftene ble gitt til Abraham og til hans avkom.*+ Det sies ikke «og til dine etterkommere», som om det gjaldt mange. Nei, det sies «og til ditt avkom»,* og dette viser til én person, nemlig Kristus.+ 17 Videre sier jeg dette: Den pakten Gud tidligere hadde inngått, blir ikke gjort ugyldig av Loven, som ble til 430 år senere,+ slik at løftet skulle bli opphevet. 18 For hvis arven er basert på Loven, er den ikke lenger basert på et løfte. Men Gud har i sin godhet gitt arven til Abraham ved et løfte.+

19 Hvorfor ble da Loven gitt? Den ble lagt til for å gjøre klart hva som er lovbrudd,*+ og gjaldt inntil det avkommet* som løftet var gitt til, skulle komme.+ Og den ble overbrakt av engler+ gjennom en mellommann.+ 20 Det er ingen mellommann når det bare er én person inne i bildet, og Gud er bare én. 21 Er da Loven i strid med Guds løfter? Absolutt ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, så kunne vi ha oppnådd rettferdighet ved å følge denne loven. 22 Men Skriften har overgitt alle til å holdes i fangenskap av synden, for at det løftet som er basert på tro på Jesus Kristus, skulle bli gitt til dem som viser tro.

23 Men før troen kom, ble vi holdt bevoktet under Loven og var i fangenskap mens vi ventet på den troen som skulle bli åpenbart.+ 24 Loven ble altså vår oppdrager* som ledet til Kristus,+ så vi kunne bli erklært rettferdige ved tro.+ 25 Men nå som troen er kommet,+ er vi ikke lenger under en oppdrager.*+

26 Dere er i virkeligheten alle Guds sønner+ ved deres tro på Kristus Jesus.+ 27 For alle dere som ble døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.+ 28 Det betyr ikke lenger noe om man er jøde eller greker,+ slave eller fri,+ mann eller kvinne.+ For dere er alle én, forent med Kristus Jesus.+ 29 Dessuten, når dere tilhører Kristus, er dere virkelig Abrahams avkom,*+ arvinger+ ifølge et løfte.+

4 Videre sier jeg at så lenge arvingen er barn, er det ikke forskjell på ham og en slave, selv om alt tilhører ham. 2 For han står under veiledere og forvaltere fram til den dagen hans far har fastsatt på forhånd. 3 Det er på samme måte med oss. Da vi var barn, var vi slaver under det som er grunnleggende i verden.+ 4 Men da den fastsatte tiden var inne, sendte Gud sin Sønn, som ble født av en kvinne+ og var underlagt Loven.+ 5 Han skulle frikjøpe dem som var under Loven,+ så vi kunne bli adoptert som sønner.+

6 Men fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns ånd+ inn i våre hjerter,+ og den roper: «Abba,* Far!»+ 7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og når du er sønn, har Gud også gjort deg til arving.+

8 Da dere ikke kjente Gud, var dere slaver for dem som i virkeligheten ikke er guder. 9 Men nå som dere kjenner Gud, eller snarere, nå som dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da vende tilbake til de svake+ og fattige grunnleggende tingene og ønske å være slaver for dem på nytt?+ 10 Dere legger stor vekt på dager, måneder,+ tider* og år. 11 Jeg er redd for at alt det jeg har gjort for å hjelpe dere, har vært til ingen nytte.

12 Brødre, jeg ber dere: Bli slik som jeg er, for jeg var også som dere.+ Dere har ikke behandlet meg dårlig. 13 Dere vet jo at det var på grunn av en fysisk sykdom at jeg første gang fikk anledning til å forkynne det gode budskap for dere. 14 Og selv om min fysiske tilstand var en prøve for dere, behandlet dere meg ikke med forakt eller avsky,* men dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus. 15 Hvor er det blitt av den gleden dere følte? Jeg er sikker på at dere tidligere ville ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg, hvis det hadde vært mulig.+ 16 Er jeg da blitt en fiende fordi jeg sier dere sannheten? 17 Disse mennene er ivrige etter å overbevise dere, men ikke i en god hensikt. De ønsker å skille dere fra meg, så dere kan bli ivrige tilhengere av dem. 18 Det at noen ivrig viser dere oppmerksomhet i en god hensikt, er alltid bra – ikke bare når jeg er hos dere. 19 Mine barn,+ jeg opplever på nytt smerte lik fødselsveer på grunn av dere, helt til Kristi personlighet tar form* i dere. 20 Jeg skulle ønske at jeg kunne være hos dere akkurat nå og uttrykke meg på en annen måte,* for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dere.

21 Si meg, dere som vil være under Loven: Hører dere ikke hva Loven sier? 22 Det står for eksempel skrevet at Abraham fikk to sønner, én med tjenestekvinnen+ og én med den frie kvinnen.+ 23 Tjenestekvinnens sønn ble født på en naturlig måte,*+ men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av et løfte.+ 24 Dette kan ses på som et symbolsk drama. Disse kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene pakten er fra Sinai-fjellet+ og føder barn til slaveri, og den er som Hagar. 25 Hagar står altså for Sinai,+ et fjell i Arabia, og hun svarer til det nåværende Jerusalem, for det er i slaveri med sine barn. 26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.

27 For det står skrevet: «Gled deg, du barnløse kvinne, som ikke føder. Bryt ut i jubelrop, du kvinne som ikke har fødselsveer. For den forlatte kvinnens barn er flere enn barna til den kvinnen som har en ektemann.»+ 28 Men dere, brødre, er barn som følge av løftet, slik som Isak.+ 29 Den gangen begynte han som ble født på en naturlig måte,* å forfølge ham som ble født ved ånden,+ og slik er det også nå.+ 30 Men hva sier Skriften? «Jag bort tjenestekvinnen og sønnen hennes, for tjenestekvinnens sønn skal slett ikke bli arving sammen med den frie kvinnens sønn.»+ 31 Altså, brødre, er vi ikke barn av en tjenestekvinne, men av den frie kvinnen.

5 Til en slik frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast,+ og la dere ikke igjen tvinge til å bli slaver under et åk.+

2 Hør hva jeg, Paulus, sier til dere: Hvis dere blir omskåret, vil ikke Kristus være til noen nytte for dere.+ 3 Jeg erklærer igjen at hvert menneske som blir omskåret, er forpliktet til å holde hele Loven.+ 4 Dere som prøver å bli erklært rettferdige ved hjelp av Loven,+ er skilt fra Kristus. Dere har kommet bort fra hans ufortjente godhet. 5 Vi for vår del venter ivrig ved ånden på den rettferdighet vi håper å oppnå som følge av tro. 6 For når man er forent med Kristus Jesus, betyr det ingenting om man er omskåret eller uomskåret.+ Det som betyr noe, er at man har tro som kommer til uttrykk ved kjærlighet.

7 Dere begynte løpet godt.+ Hvem har hindret dere i å fortsette å være lydige mot sannheten? 8 Hvem har overtalt dere? Ikke Han som kaller dere! 9 En liten surdeig syrer hele deigen.+ 10 Jeg er sikker på at dere som er forent med Herren,+ ikke vil tenke annerledes enn jeg gjør. Men den som gjør dere urolige,+ skal få den dommen han fortjener, uansett hvem han måtte være. 11 Hvis jeg fortsatt forkynner omskjærelse, brødre, hvorfor blir jeg da fremdeles forfulgt? Da er jo ikke torturpælen*+ lenger noen snublestein. 12 Måtte de kastrere seg,* disse mennene som skaper uro blant dere!

13 Dere ble kalt til frihet, brødre. Bruk bare ikke denne friheten som en anledning til å følge fysiske lyster,+ men tjen hverandre i kjærlighet.+ 14 For hele Loven er blitt oppfylt* i ett bud, nemlig: «Du skal elske din neste* som deg selv.»+ 15 Men hvis dere fortsetter å såre og angripe hverandre,+ pass da på at dere ikke ødelegger hverandre.+

16 Men jeg sier: Fortsett å leve i samsvar med åndens ledelse,*+ så skal dere ikke gi etter for noen fysiske lyster.+ 17 For de fysiske lystene* står imot ånden, og ånden står imot de fysiske lystene.* Disse står hverandre imot, slik at dere ikke gjør det dere ønsker å gjøre.+ 18 Men hvis dere blir ledet av ånden, er dere ikke under Loven.

19 Det er lett å se hva slags gjerninger som kommer fra den fysiske menneskenaturen,* nemlig seksuell umoral,*+ urenhet, skamløs oppførsel,*+ 20 avgudsdyrkelse, okkultisme,*+ fiendskap, konflikter, sjalusi, raseriutbrudd, krangling, splittelser, sekter, 21 misunnelse, fyll,*+ vill festing og lignende ting.+ Jeg advarer dere om dette, slik jeg allerede har advart dere: De som praktiserer slike ting, skal ikke arve Guds rike.+

22 Åndens frukt, derimot, er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet,* vennlighet, godhet,+ tro, 23 mildhet og selvkontroll.+ Mot slike ting finnes det ingen lov. 24 Og de som tilhører Kristus Jesus, har pælfestet den fysiske menneskenaturen sammen med dens lidenskaper og lyster.+

25 Hvis vi lever i samsvar med ånden, så la oss også vandre på en ordentlig måte ved ånden.+ 26 La oss ikke bli selvopptatte,+ så vi begynner å konkurrere med hverandre+ og misunne hverandre.

6 Brødre, hvis noen slår inn på en feil kurs* uten å være klar over det, skal dere som har åndelige kvalifikasjoner, prøve å korrigere og hjelpe ham. Gjør det med mildhet,+ og hold øye med deg selv,+ så ikke du også blir fristet.+ 2 Fortsett å bære hverandres byrder.+ På den måten vil dere oppfylle Kristi lov.+ 3 For hvis noen mener at han er noe, når han ikke er noen ting,+ bedrar han seg selv. 4 Men la hver enkelt vurdere sine egne gjerninger+ – så kan han glede seg over sin egen innsats, uten å sammenligne seg med en annen.+ 5 For hver enkelt skal bære sin egen bør.*+

6 Den som blir undervist* i Guds ord, skal dele alt godt med den som underviser ham.*+

7 Bli ikke villedet: Ingen kan føre Gud bak lyset.* For det man sår, det skal man også høste.+ 8 Den som sår ved å la seg lede av sine fysiske lyster, skal høste ødeleggelse av sine fysiske lyster, men den som sår ved å la seg lede av ånden, skal høste evig liv av ånden.+ 9 Så la oss ikke gi opp når det gjelder å gjøre det som er godt, for når tiden er inne, skal vi høste, hvis vi ikke gir opp.*+ 10 La oss derfor, så lenge vi har mulighet,* gjøre godt mot alle, men særlig mot dem som er våre brødre og søstre i troen.

11 Se hvor store bokstaver jeg bruker når jeg skriver til dere med min egen hånd.

12 Alle disse som ønsker å gjøre et godt inntrykk på andre mennesker,* prøver å tvinge dere til å bli omskåret, bare for å slippe å bli forfulgt på grunn av Kristi torturpæl.* 13 For de som blir omskåret, holder ikke Loven selv.+ Men de vil at dere skal bli omskåret, så de kan snakke stolt om det som er gjort med kroppen deres. 14 Men måtte jeg aldri snakke stolt om noe annet enn vår Herre Jesu Kristi torturpæl.*+ På grunn av Kristus er verden blitt som død* for meg og jeg det samme for verden. 15 For det betyr ikke noe om man er omskåret eller uomskåret.+ Det som betyr noe, er å være en ny skapning.+ 16 Måtte fred og barmhjertighet være over alle som lever på en ordentlig måte etter denne rettesnoren, ja over Guds Israel.+

17 Fra nå av må ingen skape vanskeligheter for meg, for jeg har brennemerker på kroppen som viser at jeg er en slave for Jesus.+

18 Måtte vår Herre Jesu Kristi ufortjente godhet være med den ånd dere legger for dagen, brødre. Amen.