BREVET TIL HEBREERNE

1 For lenge siden talte Gud mange ganger og på mange måter til våre forfedre gjennom profetene.+ 2 Men nå, ved slutten av disse dagene, har han talt til oss gjennom en Sønn.+ Ham har Gud innsatt som arving til alle ting,+ og gjennom ham har han dannet det som er i verden.*+ 3 Han er gjenskinnet av Guds herlighet+ og det nøyaktige bildet av Guds vesen,+ og han opprettholder alt ved hjelp av hans* mektige ord. Og etter at han hadde renset oss for våre synder,+ satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.+ 4 Slik er han blitt langt større enn englene,+ for han har fått* et navn som er mer opphøyd enn deres.+

5 Til hvem av englene har Gud for eksempel noen gang sagt: «Du er min sønn. I dag er jeg blitt din far»?+ Eller: «Jeg skal bli hans far, og han skal bli min sønn»?+ 6 Og når Gud igjen fører sin Førstefødte+ til den bebodde jord, sier han: «La alle Guds engler bøye seg for ham i dyp respekt.»

7 Om englene sier han: «Han gjør sine engler mektige* og sine tjenere*+ til en flammende ild.»+ 8 Men om Sønnen sier han: «Gud er din trone+ for evig og alltid, og ditt rikes septer er rettferdighetens* septer. 9 Du har elsket det som er rett, og du har hatet lovløshet.* Derfor har Gud, din Gud, salvet deg+ med gledens olje mer enn de andre kongene.»+ 10 Og: «I begynnelsen, Herre, la du jordens grunnvoller, og himmelen er dine henders verk. 11 De skal gå til grunne, men du skal bestå. Som en kappe skal de alle bli utslitt. 12 Du skal rulle dem sammen som en kappe, som et klesplagg, og de skal bli skiftet ut. Men du er den samme, og dine år skal aldri ta slutt.»+

13 Til hvem av englene har han noen gang sagt: «Sitt ved min høyre hånd til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter»?+ 14 Er ikke alle englene ånder som utfører hellig tjeneste,*+ utsendt for å hjelpe dem som skal bli frelst?*

2 Derfor må vi være ekstra oppmerksomme på det vi har hørt,+ så vi aldri driver bort.+ 2 For når de ordene som ble talt gjennom engler,+ sto fast og alle lovbrudd og ulydige handlinger fikk en rettferdig straff,+ 3 hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke har brydd oss om en så stor frelse?+ Budskapet om denne frelsen ble jo først forkynt av vår Herre+ og senere bekreftet for oss av dem som hørte ham. 4 Og Gud vitnet sammen med dem, ved undere og mirakler* og forskjellige kraftige gjerninger+ og ved den hellige ånd, som ble utdelt i samsvar med hans vilje.+

5 For det er ikke engler han har satt til å herske over den kommende verden*+ som vi snakker om. 6 Men et sted har et vitne sagt: «Hva er et menneske? Og likevel husker du på det. Ja, hva er en menneskesønn? Men du tar deg av ham.+ 7 Du gjorde ham litt lavere enn englene. Du kronet ham med herlighet og ære, og du satte ham over dine henders verk. 8 Alt la du under hans føtter.»+ Da Gud la alt under ham,+ var det ikke noe han lot være å legge under ham.+ Likevel ser vi ennå ikke at alt er lagt under ham.+ 9 Men vi ser at Jesus, som ble gjort litt lavere enn englene,+ nå er kronet med herlighet og ære fordi han utholdt lidelser og døde.+ Slik skulle han ved Guds ufortjente godhet smake døden for alle.+

10 Alt er jo til for Guds skyld og eksisterer på grunn av ham. Da han skulle føre mange sønner til herlighet,+ var det riktig av ham å gjøre Hovedformidleren av deres frelse+ fullkommen gjennom lidelser.+ 11 For både den som gjør hellig, og de som blir gjort hellige,+ har alle den samme Far.+ Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem brødre.+ 12 Han sier jo: «Jeg vil forkynne om ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovprise deg med sang.»+ 13 Han sier også: «Jeg vil sette min lit til ham.»+ Og dessuten: «Se, jeg og de barna som Jehova* ga meg.»+

14 Siden «barna» er av kjøtt og blod, ble også han et menneske av kjøtt og blod,+ for at han ved sin død skulle gjøre ende på ham som har makt til å forårsake død,+ det vil si Djevelen,+ 15 og for at han skulle befri alle dem som hele sitt liv har vært slaver på grunn av sin frykt for døden.+ 16 Det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams avkom.*+ 17 Derfor måtte han bli lik sine «brødre» på alle måter,+ så han kunne bli en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og bære fram et sonoffer*+ for folkets synder.+ 18 Fordi han selv ble satt på prøve og gjennomgikk lidelser,+ kan han hjelpe dem som blir satt på prøve.+

3 Derfor, hellige brødre, som har fått det himmelske kallet,*+ tenk på den apostel og øversteprest som vi anerkjenner* – Jesus.+ 2 Han var trofast mot Ham som innsatte ham,+ slik også Moses var trofast i hele Guds hus.+ 3 Men Jesus fortjener større ære+ enn Moses, ettersom den som bygger et hus, får større ære enn huset. 4 Hvert hus er jo bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud. 5 Moses var trofast som tjener i hele Guds hus som et vitne* om det som skulle bli gjort kjent senere, 6 men Kristus var trofast som sønn+ over Guds hus. Vi er Hans hus,+ hvis vi helt til enden holder fast ved vår frimodighet til å tale og det håpet vi er så stolte av.

7 Derfor, som den hellige ånd sier:+ «Hvis dere hører hans røst i dag, 8 så gjør ikke deres hjerte hardt, som den gangen dere gjorde meg vred,* som på den dagen da dere utfordret meg i ødemarken.+ 9 Der utfordret deres forfedre meg, og de satte meg på prøve, enda de i 40 år hadde sett hva jeg hadde gjort.+ 10 Jeg fikk derfor avsky for den generasjonen og sa: ‘De lar alltid hjertet føre dem på avveier, og de har ikke lært mine veier å kjenne.’ 11 Derfor sverget jeg i min vrede: ‘De skal ikke komme inn til min hvile.’»+

12 Pass på, brødre, så ingen av dere utvikler et ondt hjerte som mangler tro, ved at han trekker seg bort fra den levende Gud.+ 13 Men fortsett å oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag»,+ for at ikke noen av dere skal få et hardt hjerte på grunn av syndens bedragerske makt. 14 For vi oppnår fellesskap med* Kristus bare hvis vi helt til enden holder fast ved den tilliten som vi hadde i begynnelsen.+ 15 Det sies jo: «Hvis dere hører hans røst i dag, så gjør ikke deres hjerte hardt, som den gangen dere gjorde meg vred.»+

16 For hvem var det som hørte og likevel gjorde ham vred? Var det ikke alle som dro ut av Egypt, ledet av Moses?+ 17 Og hvem fikk Gud avsky for i 40 år?+ Var det ikke for dem som syndet og ble liggende som lik i ødemarken?+ 18 Og hvem var det han sverget overfor og sa at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke de ulydige? 19 Vi ser altså at det var mangel på tro som førte til at de ikke kunne komme inn.+

4 Derfor, siden løftet om å komme inn til hans hvile fortsatt gjelder, må vi være på vakt,* så ingen av oss går glipp av dette.+ 2 For det gode budskap ble forkynt både for oss+ og for dem, men det ordet de hørte, ble ikke til nytte for dem, for de var ikke forent i tro sammen med dem som var lydige. 3 Vi som har vist tro, går inn til hvilen. Om den har han sagt: «Derfor sverget jeg i min vrede: ‘De skal ikke komme inn til min hvile’»,+ enda han hadde fullført sine gjerninger da verden ble grunnlagt.+ 4 For et sted har han sagt om den sjuende dagen: «Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt arbeid»,+ 5 og her sier han altså: «De skal ikke komme inn til min hvile.»+

6 De som det gode budskap først ble forkynt for, var ulydige og kom derfor ikke inn til denne hvilen. Men det er fremdeles mulig for noen å komme inn til den.+ 7 Derfor angir han igjen en bestemt dag ved at han lang tid senere, i Davids salme, sier «i dag». Som sitert tidligere: «Hvis dere hører hans røst i dag, så gjør ikke deres hjerte hardt.»+ 8 Hvis Josva+ hadde ført dem til et hvilested, ville ikke Gud senere ha snakket om en annen dag. 9 Altså er det fremdeles en sabbatshvile for Guds folk.+ 10 For den som har kommet inn til Guds hvile, har fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud har hvilt fra sine.+

11 La oss derfor gjøre alt vi kan for å komme inn til denne hvilen, for at ingen skal falle og bli ulydig på samme måte.+ 12 For Guds ord er levende og har stor kraft+ og er skarpere enn noe tveegget sverd.+ Det trenger så langt inn at det skiller sjel* og ånd,* marg og ben,* og det kan bedømme hjertets tanker og ønsker. 13 Og ingen skapning er skjult for hans blikk.+ Alt ligger nakent og åpent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.+

14 Vi har en stor øversteprest som har gått inn i himmelen,* Jesus, Guds Sønn.+ La oss derfor fortsette å forkynne offentlig om ham.+ 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan vise medfølelse med oss i våre svakheter,+ men vi har en som er blitt prøvd på alle måter i likhet med oss, men uten synd.+ 16 La oss derfor komme fram for den ufortjente godhets trone med frimodighet,+ så vi kan bli vist barmhjertighet og ufortjent godhet* når vi har behov for hjelp.*

5 Hver øversteprest som er valgt ut blant mennesker, blir innsatt for å ta seg av tjenesten for Gud på vegne av mennesker,+ så han kan bære fram gaver og slaktofre for synder.+ 2 Han kan vise medfølelse med* dem som er uvitende og begår feil,* for han har selv svakheter som han må kjempe med,* 3 og derfor må han bære fram ofre for sine egne synder akkurat som han gjør for folkets synder.+

4 Et menneske tar ikke denne æren på eget initiativ, men får den bare når han blir kalt av Gud, slik som Aron ble.+ 5 På samme måte opphøyde heller ikke Kristus seg selv+ da han ble øversteprest, men han ble æret av Ham som sa til ham: «Du er min sønn. I dag er jeg blitt din far.»+ 6 Og et annet sted sier Han: «Du er prest for evig på samme måte som Melkisẹdek.»+

7 Mens Kristus levde på jorden,* bar han fram anmodninger og inderlige bønner, med sterke rop og tårer,+ til Ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt. 8 Enda han var sønn, lærte han lydighet av de lidelsene han gjennomgikk.+ 9 Og etter at han var blitt gjort fullkommen,+ ble han ansvarlig for at alle som er lydige mot ham, skal få evig frelse,+ 10 fordi han er blitt utnevnt av Gud til å være øversteprest på samme måte som Melkisẹdek.+

11 Om ham har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare, siden dere er blitt sløve til å høre. 12 På dette tidspunktet* burde dere ha vært lærere, men dere har igjen behov for at noen begynner forfra og lærer dere det grunnleggende+ i Guds hellige uttalelser. Det har gått tilbake med dere, slik at dere trenger melk, ikke fast føde. 13 For den som fortsetter å drikke melk, kjenner ikke rettferdighetens ord – han er et lite barn.+ 14 Men fast føde er for modne mennesker, for dem som ved å bruke sin vurderingsevne* har trent den opp til å skille mellom rett og galt.

6 Men nå har vi kommet lenger enn den grunnleggende læren+ om Kristus. La oss derfor gå inn for å bli modne+ og ikke på nytt legge en grunnvoll ved å snakke om anger fra døde gjerninger og tro på Gud 2 og om læren om dåp, håndspåleggelse,+ de dødes oppstandelse+ og evig dom. 3 Ja, vi vil gå inn for å bli modne, hvis Gud tillater det.

4 Når noen en gang er blitt opplyst,+ har smakt den himmelske frie gave, har fått del i hellig ånd 5 og har smakt Guds gode ord og den kommende verdensordningens* krefter, 6 men så faller fra,+ da er det umulig å hjelpe dem til å vende om og angre. For de pælfester på nytt Guds Sønn og utsetter ham for offentlig skam.+ 7 Når et jordstykke drikker det regnet som stadig faller på det, og så gir en avling som er til nytte for dem som dyrker det, blir det velsignet av Gud. 8 Men hvis jordstykket gir tornebusker og tistler, blir det forkastet. Det vil snart bli forbannet og til slutt bli brent.

9 Men når det gjelder dere, mine kjære, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere går på veien til frelse, selv om vi uttrykker oss på denne måten. 10 Gud er jo ikke urettferdig. Han glemmer ikke det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist mot hans navn+ ved å hjelpe* de hellige, slik dere fortsatt gjør. 11 Men vi ønsker at hver enkelt av dere skal fortsette å være like ivrig, slik at dere kan være fullstendig overbevist om håpet+ helt til enden.+ 12 Dere må ikke bli sløve,+ men etterligne dem som ved tro og tålmodighet arver det som er lovt.

13 Da Gud ga sitt løfte til Abraham, sverget han ved seg selv, for det var ingen større han kunne sverge ved.+ 14 Han sa: «Jeg skal velsigne deg, og jeg skal gjøre deg tallrik.»+ 15 Det var etter at Abraham hadde vist tålmodighet, at han fikk dette løftet. 16 Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden setter en stopper for alle diskusjoner, for den er en juridisk garanti.+ 17 Slik var det også da Gud bestemte seg for å gjøre det helt klart for arvingene til løftet+ at hans hensikt* var uforanderlig. Han garanterte for løftet med* en ed. 18 Disse to tingene er uforanderlige, og Gud kan ikke lyve.+ Vi som har søkt tilflukt hos ham, har derfor en sterk oppmuntring til å holde fast ved det håpet som ligger foran oss. 19 Dette håpet+ har vi som et anker for sjelen.* Det er både sikkert og fast, og det når inn bak forhenget,+ 20 der en forløper har gått inn for vår skyld, nemlig Jesus,+ han som for evig er blitt øversteprest på samme måte som Melkisẹdek.+

7 Denne Melkisẹdek var konge i Salem og prest for Den Høyeste Gud. Han kom Abraham i møte og velsignet ham da Abraham vendte tilbake etter å ha beseiret kongene.+ 2 Og Abraham ga ham en tiendedel av alt. Navnet Melkisẹdek betyr «Rettferdighetens konge», og han er dessuten Salems konge, det vil si «Fredens konge». 3 Han er uten far, uten mor og uten slektsregister. Hans dager har ingen begynnelse og hans liv ingen ende. Slik ble han gjort lik Guds Sønn og er prest for alltid.+

4 Legg merke til hvor stor denne mannen var, han som Abraham, familieoverhodet,* ga en tiendedel av det beste byttet.+ 5 Sant nok sier et bud i Loven at de av Levis sønner+ som blir innsatt som prester, skal kreve inn tiende fra folket,+ det vil si fra sine brødre, selv om disse også er etterkommere av Abraham.* 6 Men denne mannen, som ikke tilhørte deres slekt, tok imot tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått løftene.+ 7 Det er ingen som vil nekte for at den som blir velsignet, er mindre enn den som velsigner. 8 I det første tilfellet er det dødelige mennesker som mottar tiende, men i det andre tilfellet er det en som fortsetter å leve, slik Skriftene vitner om ham.+ 9 Og det kan sies at Levi, som mottar tiende, selv har gitt tiende gjennom sin stamfar Abraham, 10 for han var en framtidig etterkommer av Abraham* da Melkisẹdek kom ham i møte.+

11 Hvis det hadde vært mulig å oppnå fullkommenhet gjennom det levittiske prestedømmet+ (som jo var et trekk ved den loven som ble gitt til folket), hvorfor var det da behov for en annen prest, en som omtales som prest på samme måte som Melkisẹdek+ og ikke som Aron? 12 Når prestedømmet blir forandret, blir det nødvendig å forandre Loven også.+ 13 Han som dette blir sagt om, tilhørte jo en annen stamme, og ingen fra den stammen har gjort tjeneste ved alteret.+ 14 For det er helt klart at vår Herre stammet fra Juda,+ og Moses har ikke sagt noe om at det skulle komme prester fra den stammen.

15 Dette blir enda tydeligere når det står fram en annen prest,+ en som er lik Melkisẹdek,+ 16 og som ikke er blitt prest på grunn av en lov som krever en bestemt fysisk avstamning, men på grunn av den kraften som gir ham et uforgjengelig liv.*+ 17 For det blir sagt om ham: «Du er prest for evig på samme måte som Melkisẹdek.»+

18 De tidligere budene blir derfor opphevet fordi de er svake og ikke kan hjelpe oss.+ 19 For Loven gjorde ikke noe fullkomment,+ men innføringen av et bedre håp+ gjorde det, og ved det håpet nærmer vi oss Gud.+ 20 Dette skjedde ikke uten at det ble sverget en ed. 21 (Noen mennesker er jo blitt prester uten at det er blitt sverget en ed, men denne presten er blitt innsatt ved den eden som Gud sverget da han sa om ham: «Jehova* har sverget, og han kommer ikke til å ombestemme seg:* ‘Du er prest for evig.’»)+ 22 Og i tråd med dette er Jesus blitt garantien for* en bedre pakt.+ 23 Dessuten var det mange som måtte bli prester, den ene etter den andre,+ fordi døden hindret dem i å fortsette. 24 Men fordi han lever evig,+ har han ingen etterfølgere i sitt prestedømme. 25 Derfor kan han også fullt ut frelse dem som nærmer seg Gud gjennom ham, fordi han alltid lever og kan be* for dem.+

26 For det er en slik øversteprest vi har behov for – en som er lojal, uskyldig, ren,+ skilt fra syndere og opphøyd over himlene.+ 27 I motsetning til de andre øversteprestene trenger han ikke å bære fram ofre hver dag,+ først for sine egne synder og deretter for folkets.+ For han bar fram et offer én gang for alle da han ofret seg selv.+ 28 Loven innsetter jo mennesker med svakheter+ som øversteprester. Men den eden+ som ble sverget senere enn Loven, innsetter en Sønn, som er blitt gjort fullkommen+ for evig.

8 Dette er hovedpunktet i det vi snakker om: Det er en slik øversteprest vi har,+ og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen.+ 2 Han gjør tjeneste* på det hellige sted*+ og i det sanne telt, som Jehova* og ikke et menneske har satt opp. 3 Hver øversteprest er jo innsatt for å bære fram både gaver og ofre. Derfor måtte også denne øverstepresten ha noe å bære fram.+ 4 Hvis han hadde vært på jorden, ville han ikke ha vært prest,+ for her finnes det allerede menn som bærer fram de gavene Loven krever. 5 Disse mennene utfører en hellig tjeneste som er et bilde på og en skygge+ av det som er i himmelen.+ Det ser vi også av den befalingen Moses fikk fra Gud da han skulle oppføre teltet: «Se til at du lager alle ting etter det mønsteret som er blitt vist deg på fjellet.»+ 6 Men nå har Jesus fått en tjeneste* som er mer opphøyd, for han er mellommann+ for en bedre pakt,+ som er blitt juridisk grunnfestet på bedre løfter.+

7 Hvis det ikke hadde vært noe å utsette på den første pakten, ville det ikke ha vært behov for en annen.+ 8 Men han viser at han har noe å utsette på folket, når han sier: «‘Det kommer dager’, sier Jehova,* ‘da jeg vil inngå en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. 9 Den vil ikke være som den pakten jeg inngikk med forfedrene deres på den dagen da jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt.+ For de holdt ikke fast ved min pakt, og derfor sluttet jeg å ha omsorg for dem’, sier Jehova.*

10 ‘For dette er den pakten som jeg skal inngå med Israels hus etter de dagene’, sier Jehova.* ‘Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerte.+ Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.+

11 Ingen av dem skal lenger undervise sin medborger og sin bror og si: «Lær Jehova* å kjenne!» For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blant dem. 12 For jeg skal tilgi det urette de har gjort, og jeg skal ikke lenger huske deres synder.’»+

13 Når han sier «en ny pakt», har han gjort den tidligere pakten foreldet.+ Og det som er foreldet og i ferd med å bli gammelt, vil snart forsvinne.+

9 Den tidligere pakten hadde lovbestemte krav om hellig tjeneste og om et hellig sted+ på jorden. 2 Det ble laget et telt som hadde to deler. I den første delen var lampestaken,+ bordet og de framlagte brødene.*+ Denne delen kalles Det hellige.+ 3 Men bak det andre forhenget+ var den delen av teltet som kalles Det aller helligste.+ 4 Der var det et røkelseskar av gull+ og paktens ark,+ som var kledd med gull over det hele.+ I Arken var gullkrukken med mannaen,+ Arons stav, som hadde satt knopper,+ og paktens tavler.+ 5 Og oppå Arken var de strålende kjerubene, som skygget over soningslokket.*+ Men dette er ikke tiden til å gå i detaljer om disse tingene.

6 Etter at alt dette ble ordnet på denne måten, har prestene regelmessig gått inn i den første delen av teltet for å utføre sin hellige tjeneste.+ 7 Men øverstepresten går alene inn i den andre delen én gang i året,+ og han må ha med seg blod,+ som han bærer fram for seg selv+ og for de syndene folket+ har begått i uvitenhet. 8 Slik viser den hellige ånd at veien inn til det hellige sted ennå ikke var blitt åpenbart mens det første teltet fortsatt sto.+ 9 Dette teltet er et bilde på det som skjer i den tiden som er nå.+ Under den nåværende ordningen blir det båret fram både gaver og ofre.+ Men disse kan ikke gi den som utfører hellig tjeneste, en fullstendig ren samvittighet.+ 10 De har bare å gjøre med mat og drikke og forskjellige former for seremoniell renselse.*+ Dette var lovbestemte krav som dreide seg om kroppen,+ og som skulle gjelde fram til tiden var inne til å ordne opp i tingene.

11 Men da Kristus kom som øversteprest for alt det gode som vi nå erfarer, gikk han gjennom det større og mer fullkomne telt, som ikke er laget med menneskehender, det vil si som ikke er jordisk.* 12 Han gikk inn til det hellige sted, ikke med blodet av geiter og unge okser, men med sitt eget blod,+ én gang for alle, og sørget for at vi kunne bli utfridd* for evig.+ 13 Blodet av geiter og okser+ og asken av en kvige* som blir stenket på dem som er blitt urene, gjør folk hellige og rene fysisk sett.*+ 14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod+ rense vår samvittighet fra døde gjerninger,+ så vi kan utføre hellig tjeneste for den levende Gud! For Kristus ofret seg selv ved en evig ånds ledelse som et feilfritt offer for Gud.+

15 Derfor er han mellommann for en ny pakt.+ Han døde for at de som er blitt kalt, skulle kunne bli utfridd ved en løsepenge+ fra de syndene de begikk under den tidligere pakten, og få løftet om den evige arv.+ 16 Når det gjelder en pakt,* må den personen som formidler pakten, dø. 17 For en pakt blir gyldig på grunnlag av at noen dør – den gjelder ikke så lenge den som formidler pakten, lever. 18 Derfor ble heller ikke den tidligere pakten gyldig* uten blod. 19 For da Moses hadde kunngjort alle budene i Loven for hele folket, tok han blodet av de unge oksene og av geitene sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og han stenket boken* og hele folket 20 og sa: «Dette er paktens blod, den pakten som Gud har pålagt dere å holde.»+ 21 Han stenket også noe av blodet på teltet og på alle gjenstandene som ble brukt i den hellige tjenesten.*+ 22 Ja, ifølge Loven blir nesten alt renset med blod,+ og hvis det ikke blir utøst blod, blir ingen synder tilgitt.+

23 De tingene som er et bilde på+ det som er i himmelen, måtte derfor renses på denne måten,+ men de himmelske ting krever langt bedre ofre. 24 For Kristus gikk ikke inn til et hellig sted som er laget med menneskehender,+ og som bare er et bilde av virkeligheten.+ Han gikk inn i selve himmelen,+ slik at han nå trer fram for Gud* for vår skyld.+ 25 Dette gjorde han ikke for å ofre seg selv mange ganger, slik som når øverstepresten år etter år+ går inn til det hellige sted med blod som ikke er hans eget. 26 Ellers ville han ha måttet lide mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå har han stått fram én gang for alle ved avslutningen på denne ordningen* for å fjerne synden ved å ofre seg selv.+ 27 Og slik mennesker må dø én gang for alle og deretter få en dom, 28 slik ble også Kristus ofret én gang for alle for å bære manges synder.+ Og når han kommer for andre gang, vil det ikke være for å fjerne synd,* men han vil vise seg for dem som ivrig venter på ham for å bli frelst.+

10 For Loven inneholder bare en skygge+ av de gode tingene som skulle komme,+ og ikke selve virkeligheten. Derfor kan den* aldri gjøre dem som trer fram for Gud, fullkomne ved hjelp av de ofrene som år etter år bæres fram.+ 2 Ville man ikke ellers ha sluttet å bære fram ofrene? For hvis de som utfører hellig tjeneste, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger føle seg tynget av synder. 3 Men disse ofrene er en påminnelse om synder år etter år,+ 4 for det er umulig at blodet av okser og geiter kan ta bort synder.

5 Da Kristus kom inn i verden, sa han derfor: «‘Slaktoffer og offergave ønsket du ikke, men du gjorde i stand en kropp til meg. 6 Du godkjente ikke brennofre* og syndofre.’+ 7 Da sa jeg: ‘Se, jeg har kommet (i bokrullen står det skrevet om meg) for å gjøre din vilje, Gud.’»+ 8 Etter først å ha sagt: «Du ønsket ikke og godkjente ikke slaktofre, offergaver, brennofre og syndofre» – ofre som bæres fram ifølge Loven – 9 så sier han: «Se, jeg har kommet for å gjøre din vilje.»+ Han opphever det første for å etablere det andre. 10 Ved denne Guds «vilje»+ er vi blitt gjort hellige i og med at Jesu Kristi kropp ble ofret én gang for alle.+

11 Hver prest stiller seg opp dag etter dag for å utføre hellig tjeneste*+ og bære fram de samme ofrene gang på gang,+ ofre som aldri kan fjerne synder fullstendig.+ 12 Men denne mannen har én gang for alle båret fram ett offer for synder, og han har satt seg ved Guds høyre hånd.+ 13 Nå venter han på at fiendene hans skal bli lagt som en skammel for hans føtter.+ 14 For med bare ett offer har han gjort dem som blir helliget, fullkomne+ for alltid. 15 Det bekrefter også den hellige ånd for oss. Først sier den: 16 «‘Dette er den pakten som jeg skal inngå med dem etter de dagene’, sier Jehova.* ‘Jeg vil legge mine lover i deres hjerte og skrive dem i deres sinn.’»+ 17 Deretter sier den: «Og jeg skal ikke lenger huske deres synder og deres lovløse gjerninger.»+ 18 Når altså dette kan bli tilgitt, er det ikke lenger behov for noe offer for synd.

19 Derfor, brødre, kan vi på grunnlag av Jesu blod frimodig* bruke veien inn til det hellige sted.+ 20 Den veien har han åpnet* for oss som en ny og levende vei gjennom forhenget,+ det vil si hans kropp. 21 Vi har dessuten en stor prest over Guds hus.+ 22 La oss derfor tre fram med et oppriktig hjerte og med full overbevisning i troen, nå som vårt hjerte er blitt renset* for dårlig samvittighet+ og vår kropp er blitt badet med rent vann.+ 23 La oss fortsette å gi offentlig uttrykk for vårt håp uten å vakle,+ for han som ga løftet, er trofast. 24 La oss ha omtanke for* hverandre, så vi motiverer* hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.+ 25 Og la oss ikke være borte fra møtene våre,+ slik noen har for vane, men heller oppmuntre hverandre.+ Legg stadig større vekt på dette etter hvert som dere ser at dagen nærmer seg.+

26 For hvis vi med vilje praktiserer synd etter at vi har fått nøyaktig kunnskap om sannheten,+ er det ikke lenger noe offer for våre synder.+ 27 Da må vi vente i frykt på dommen og på den brennende vreden som skal fortære motstanderne.+ 28 Den som har ignorert Moseloven, må dø etter to eller tre vitners utsagn uten at det blir vist barmhjertighet.+ 29 Hvor mye strengere straff mener dere ikke da at en person fortjener hvis han har tråkket på Guds Sønn, og hvis han har sett på paktens blod som noe helt alminnelig,+ enda det har gjort ham hellig, og hvis han har krenket den ufortjente godhets ånd?+ 30 For vi kjenner Ham som sa: «Hevnen er min, jeg vil gjengjelde», og dessuten: «Jehova* skal dømme sitt folk.»+ 31 Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.

32 Men fortsett å huske den første tiden etter at dere var blitt opplyst,+ da dere utholdt en stor kamp og mange lidelser. 33 Noen ganger ble dere offentlig utsatt for* både hån og mishandling, og noen ganger hjalp og støttet dere* dem som gjennomgikk slike ting. 34 For dere viste medfølelse med dem som var i fengsel, og dere fant dere med glede i at det dere eide,+ ble stjålet fra dere. For dere visste at dere eier noe som er bedre, noe som er varig.+

35 Kast derfor ikke bort deres frimodighet,* som dere vil bli rikt belønnet for.+ 36 Dere trenger utholdenhet+ for å kunne gjøre Guds vilje og deretter få del i oppfyllelsen av løftet. 37 For det skal bare gå «en svært kort tid»,+ og «han som kommer, skal komme og skal ikke drøye».+ 38 «Men min rettferdige skal leve på grunn av tro»,+ og «hvis han trekker seg tilbake, er han ikke til noen som helst glede for meg».*+ 39 Men vi er ikke av det slaget som trekker seg tilbake og blir tilintetgjort+ – vi er av det slaget som har tro, så vi kan bevare livet.*

11 Tro er den sikre forventning om det man håper på,+ det tydelige bevis for* virkelige ting som ikke ses. 2 På grunn av tro fikk menn i gammel tid en bekreftelse på at Gud godkjente dem.*

3 Ved tro skjønner vi at det som er i verden,* er blitt til ved Guds ord, og at det som ses, er blitt til av noe som ikke er synlig.

4 Ved tro bar Abel fram et offer til Gud som var mer verdifullt enn Kains offer.+ På grunn av sin tro fikk han en bekreftelse på at han var rettferdig, for Gud godkjente* hans gaver.+ Og selv om han er død, taler han fortsatt+ gjennom sin tro.

5 Ved tro ble Enok+ tatt bort* så han ikke skulle se døden, og man fant ham ingen steder, for Gud hadde tatt ham bort.+ Men før han ble tatt bort, fikk han en bekreftelse på at Gud hadde godkjent ham. 6 Uten tro er det umulig å bli godkjent av Gud, for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han vil lønne dem som oppriktig søker ham.+

7 Ved tro viste Noah+ gudsfrykt og bygde en ark+ etter at Gud hadde advart ham om noe som ennå ikke var sett.+ På denne måten kunne familien hans bli reddet. Og ved sin tro viste han at verden fortjente å bli straffet,+ og han ble arving til den rettferdighet som er et resultat av tro.

8 Ved tro var Abraham+ lydig da Gud kalte ham, og han dro til et sted som han skulle få som en arv. Han dro av gårde, enda han ikke visste hvor han skulle.+ 9 Ved tro bodde han som utlending i det landet han hadde fått løfte om, som om han var i et fremmed land.+ Han bodde i telt+ sammen med Isak og Jakob, som var arvinger til det samme løftet.+ 10 For han ventet på den byen som har virkelige grunnvoller, den byen som Gud er arkitekt og byggmester for.+

11 Ved tro fikk Sara kraft til å bli gravid og bli mor til et barn,* enda hun egentlig var for gammel.+ For hun stolte på at Han som hadde gitt løftet, var trofast. 12 Det førte til at én mann, som var så godt som død,+ ble far til så mange barn+ som det er stjerner på himmelen, utallige som sandkornene på havets strand.+

13 Alle disse døde i tro, selv om de ikke hadde sett løftene gå i oppfyllelse.+ Men de så dem oppfylt langt borte+ og gledet seg over dem mens de offentlig gjorde kjent at de var fremmede og midlertidige innbyggere i landet. 14 Når noen snakker slik, viser de klart at de lengter etter et sted som er deres eget. 15 Hvis de hadde fortsatt å tenke på det stedet som de hadde forlatt,+ ville de hatt mulighet til å dra tilbake. 16 Men nå er det et bedre sted de lengter etter, et som er knyttet til himmelen. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, over at de påkaller ham som sin Gud.+ Han har jo gjort klar en by for dem.+

17 Ved tro var det at Abraham, da han ble prøvd,+ så godt som ofret Isak – ja, han som hadde gledet seg over å få løftene, var klar til å ofre sin eneste* sønn+ – 18 enda det var blitt sagt til ham: «Det som skal kalles ditt avkom,* skal komme gjennom Isak.»+ 19 Men han resonnerte som så at Gud til og med kunne oppreise Isak fra døden, og han fikk ham også tilbake derfra på en måte som skulle tjene som en illustrasjon.+

20 Ved tro var det også at Isak velsignet Jakob+ og Esau+ med tanke på det som skulle komme.

21 Ved tro velsignet Jakob, da han skulle dø,+ Josefs to sønner,+ og han tilba Gud mens han støttet seg til toppen av staven sin.+

22 Ved tro snakket Josef, da han snart skulle dø, om at israelittene skulle gå ut av Egypt, og han ga beskjed om hva som skulle gjøres med knoklene hans.*+

23 Ved tro ble Moses holdt skjult av foreldrene sine i tre måneder etter at han var født.+ For de så at det lille barnet var vakkert,+ og de lot seg ikke skremme av kongens ordre.+ 24 Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen,+ å bli kalt sønn av faraos datter.+ 25 Han valgte å bli dårlig behandlet sammen med Guds folk i stedet for å nyte syndens kortvarige gleder. 26 For han regnet den vanæren han opplevde som den salvede,* for å være en større rikdom enn skattene i Egypt. Han holdt nemlig blikket fast rettet mot den lønnen han skulle få. 27 Ved tro forlot han Egypt+ og var ikke redd for kongens vrede.+ For han fortsatte å være trofast, som om han så den usynlige.+ 28 Ved tro feiret han påsken og stenket blod på dørstolpene, for at ødeleggeren ikke skulle skade* deres førstefødte.+

29 Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land,+ men da egypterne prøvde det samme, druknet de.+

30 Ved tro falt Jerikos murer etter at folket hadde gått rundt dem i sju dager.+ 31 Ved tro unngikk Rahab, den prostituerte, å omkomme sammen med de ulydige fordi hun tok vennlig imot speiderne.*+

32 Og hva mer skal jeg si? Tiden vil ikke strekke til hvis jeg også skal fortelle om Gịdeon,+ Barak,+ Samson,+ Jefta+ og David+ og om Samuel+ og de andre profetene. 33 Deres tro gjorde at de beseiret kongeriker,+ sørget for rettferdighet, mottok løfter,+ lukket gapet på løver,+ 34 opphevet ildens virkning,+ slapp unna skarpe sverd,+ ble fylt med kraft etter å ha vært svake,+ ble sterke i krig+ og jaget invaderende hærer på flukt.+ 35 Kvinner fikk sine døde tilbake ved en oppstandelse.+ Noen ble torturert fordi de avslo å bli kjøpt fri,* for de ville heller oppnå en bedre oppstandelse. 36 Andre ble prøvd ved at de ble hånt og pisket, ja til og med ved at de ble lagt i lenker+ og kastet i fengsel.+ 37 De ble steinet,+ de ble satt på prøve, de ble sagd i stykker,* de ble drept med sverd,+ og de gikk omkring i saueskinn og geiteskinn+ mens de var i nød og ble plaget+ og mishandlet.+ 38 Verden fortjente ikke slike mennesker. De flakket omkring i ørkener og på fjell og holdt til i grotter+ og jordhuler.

39 Alle disse fikk en bekreftelse på at Gud godkjente dem på grunn av deres tro, men de fikk ikke se at løftet gikk i oppfyllelse. 40 For Gud hadde noe bedre i tankene for oss+ – de skulle nemlig ikke bli gjort fullkomne uten oss.

12 Når vi altså har en så stor sky av vitner omkring oss, så la oss gjøre som dem og legge av alt som tynger, og den synden som lett vikler seg rundt oss.+ Og la oss med utholdenhet løpe det løpet som er lagt opp for oss,+ 2 mens vi holder blikket fast rettet mot Jesus, han som er Hovedformidleren* av vår tro,+ og som gjør den fullstendig. På grunn av den gleden som lå foran ham, utholdt han smerten på en torturpæl* uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.+ 3 Ja, se oppmerksomt på ham som har utholdt så mye ondsinnet snakk fra syndere+ som motarbeider sine egne interesser, for at dere ikke skal bli utmattet og gi opp.*+

4 I den kampen dere kjemper mot denne synden, har det ennå ikke gått så langt at det har kostet dere blod. 5 Og dere har helt glemt den formaningen som er rettet til dere som til sønner: «Min sønn, se ikke ned på rettledningen* fra Jehova,* og gi ikke opp når du blir irettesatt av ham. 6 For Jehova* korrigerer dem han elsker. Ja, han straffer* alle han tar imot som sønner.»+

7 Dere må holde ut, for det er en del av korrigeringen.* Gud behandler dere som sønner.+ Og hvilken sønn blir ikke korrigert av sin far?+ 8 Men hvis dere ikke er blitt korrigert slik som de andre, er dere i virkeligheten uekte barn og ikke sønner. 9 Fedrene våre, som bare var mennesker,* pleide å korrigere oss, og vi viste dem respekt. Skulle vi ikke da være mye mer villige til å underordne oss ham som er vårt åndelige livs Far, så vi kan leve?+ 10 Fedrene våre korrigerte oss en kort tid etter det de selv mente var godt, men han korrigerer oss alltid til vårt beste, slik at vi kan få del i hans hellighet.+ 11 Når man blir korrigert,* synes man riktignok aldri at det er behagelig i øyeblikket. Det er heller smertefullt. Men senere får de som er blitt opplært på en slik måte, høste en frukt som fører til fred, nemlig rettferdighet.

12 Styrk derfor de slappe hender og de svake knær,+ 13 og fortsett å gå framover på rette stier,+ så det som er halt, ikke går ut av ledd, men i stedet blir helbredet. 14 Jag etter fred med alle+ og etter helliggjørelsen,*+ for uten den skal ingen se Herren. 15 Pass nøye på at ingen går glipp av Guds ufortjente godhet, at ingen giftig rot får vokse opp så den skaper vanskeligheter og mange blir gjort urene av den.+ 16 Og pass på at det ikke er noen blant dere som praktiserer* seksuell umoral,* eller som ikke verdsetter hellige ting, slik som Esau, som ga avkall på sine rettigheter som førstefødt i bytte for et eneste måltid.+ 17 Som dere vet, ønsket han senere å arve velsignelsen, men han ble avvist. For selv om han inntrengende og gråtende prøvde å få sin far til å ombestemme seg,+ var det forgjeves.*

18 Dere har ikke nærmet dere et fjell som man kan ta og føle på,+ og som er blitt satt i brann av ild,+ og heller ikke en mørk sky, et tykt mørke, en storm,+ 19 trompetstøt+ og en røst som talte.+ Da folket hørte denne røsten, ba de inntrengende om at det ikke måtte bli sagt noe mer til dem.+ 20 For de var blitt redde på grunn av befalingen: «Om selv et dyr rører ved fjellet, skal det steines.»+ 21 Og det som folket fikk se, var så skremmende at Moses sa: «Jeg er redd og skjelver.»+ 22 Men dere har nærmet dere et Sions fjell+ og en by som tilhører den levende Gud, nemlig det himmelske Jerusalem,+ og myriader* av engler 23 som er i sin store forsamling,+ og menigheten av de førstefødte som er blitt innskrevet i himmelen. Dere har nærmet dere Gud, alles Dommer,+ og det åndelige liv+ som leves av rettferdige som er blitt gjort fullkomne,+ 24 og Jesus, mellommannen+ for en ny pakt,+ og det blodet som er blitt stenket, og som taler på en bedre måte enn Abels blod.+

25 Pass på at dere ikke nekter å lytte til* ham som taler. De som nektet å lytte til ham som kom med en guddommelig advarsel på jorden, slapp ikke unna. Hvor mye mindre skal da vi slippe unna hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen!+ 26 Den gangen fikk hans røst jorden til å riste,+ men nå har han lovt: «Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen.»+ 27 Uttrykket «enda en gang» viser at noe som er blitt laget, skal bli ristet og fjernet, for at det som ikke blir ristet, skal bestå. 28 Siden vi altså skal få et rike som ikke kan rokkes,* måtte vi da fortsette å bli vist ufortjent godhet, som gjør det mulig for oss å utføre hellig tjeneste for Gud på en måte som han godkjenner, med gudsfrykt og ærefrykt. 29 For vår Gud er en fortærende ild.+

13 Fortsett å vise broderkjærlighet.+ 2 Glem ikke å være gjestfrie,*+ for ved å vise gjestfrihet har noen uten å vite det hatt engler som gjester.+ 3 Husk på dem som sitter i fengsel,*+ som om dere var fengslet sammen med dem.+ Og husk på dem som blir mishandlet, siden dere også selv er i kroppen.* 4 La alle se på ekteskapet som noe dyrebart, og la ekteskapet holdes rent,*+ for Gud skal dømme dem som praktiserer* seksuell umoral,* og dem som er utro.*+ 5 Lev på en måte som er fri for kjærlighet til penger,+ og vær tilfredse med det dere har.+ For Gud har sagt: «Jeg vil aldri forlate deg, og jeg vil aldri svikte deg.»+ 6 Vi kan derfor være ved godt mot og si: «Jehova* er min hjelper, jeg blir ikke redd. Hva kan vel et menneske gjøre meg?»+

7 Husk dem som tar ledelsen blant dere,+ dem som har talt Guds ord til dere. Legg merke til hva deres livsførsel har ført til, og etterlign deres tro.+

8 Jesus Kristus er den samme i går og i dag og for evig.

9 La dere ikke rive med av forskjellige og fremmede ideer som noen prøver å lære dere, for det er bedre at hjertet blir styrket ved ufortjent godhet enn ved mat.* De som er opptatt av slikt, har ingen nytte av det.+

10 Vi har et alter som de som utfører hellig tjeneste ved teltet, ikke har rett til å spise fra.+ 11 Øverstepresten bærer blodet av offerdyrene inn til det hellige sted som et syndoffer, men kroppene blir brent opp utenfor leiren.+ 12 Derfor led også Jesus utenfor byporten+ for å gjøre folket hellig med sitt eget blod.+ 13 La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære den skammen han bar.+ 14 For her har vi ikke en by som vil bli stående, men vi ser ivrig fram til den som skal komme.+ 15 La oss ved ham alltid bære fram et lovprisningsoffer til Gud,+ det vil si den frukten som kommer fra våre lepper+ når vi offentlig forkynner om hans navn.+ 16 Og glem ikke å gjøre godt og å dele med andre,+ for slike ofre er til glede for Gud.+

17 Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere,+ og vær føyelige,+ for de våker over dere og skal avlegge regnskap.+ Sørg for at de kan gjøre dette med glede og uten å sukke, for ellers ville det være til skade for dere.

18 Fortsett å be for oss, for vi er overbevist om at vi har en ren samvittighet, og vi ønsker å være ærlige i alt.+ 19 Men jeg oppfordrer dere spesielt til å be om at jeg desto snarere må få mulighet til å komme tilbake til dere.

20 Måtte fredens Gud, som førte sauenes store hyrde,+ vår Herre Jesus, opp fra døden med en evig pakts blod, 21 utruste dere med alt godt, så dere kan gjøre hans vilje. Og måtte han ved Jesus Kristus virke på oss, så vi kan gjøre det som gleder ham. Måtte han bli æret for evig og alltid. Amen.

22 Jeg ber dere inntrengende, brødre, om å lytte tålmodig til disse oppmuntrende ordene, for det er et kort brev jeg har skrevet til dere. 23 Dere skal vite at vår bror Timọteus er blitt løslatt. Hvis han kommer snart, skal jeg besøke dere sammen med ham.

24 Hils til alle dem som tar ledelsen blant dere, og til alle de hellige. De som er i Italia,+ sender dere sine hilsener.

25 Måtte den ufortjente godhet være med dere alle.