JAKOBS BREV

1 Fra Jakob,+ en slave for Gud og Herren Jesus Kristus, til de tolv stammene som er spredt omkring:

Jeg sender dere mine hilsener.

2 Se det bare som en glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser.+ 3 Dere vet jo at når deres tro blir prøvd og viser seg å være ekte, fører det til utholdenhet.+ 4 Men la utholdenheten fullføre sitt arbeid,* så dere kan være fullstendige og sunne på alle måter og ikke mangle noe.+

5 Hvis noen av dere mangler visdom, skal han fortsette å be Gud om å få det,+ for Gud gir gavmildt til alle og uten å kritisere,*+ og han skal få det han ber om.+ 6 Men han må fortsette å be i tro,+ uten å tvile.+ For den som tviler, er som en bølge på havet som drives hit og dit av vinden. 7 Et slikt menneske kan ikke forvente å få noe fra Jehova.* 8 Han er ubesluttsom,+ ustø på alle sine veier.

9 En bror som står lavt i samfunnet, skal glede seg over* at han er blitt opphøyd,+ 10 og en som er rik, skal glede seg over at han er blitt ydmyket.+ For den rike vil forsvinne som en blomst på marken. 11 Solen står opp med sin brennende hete og får plantene til å visne, så blomstene faller av og deres skjønnhet forsvinner. På samme måte skal den rike visne bort i alt sitt strev.+

12 Lykkelig er den som fortsetter å holde ut under prøvelser.+ For når han blir godkjent, skal han få livets krone,+ som Jehova* har lovt dem som fortsetter å elske Ham.+ 13 Ingen som møter prøvelser, må si: «Jeg blir prøvd av Gud.» For Gud kan ikke prøves med det som er ondt, og han prøver heller ikke selv noen med det som er ondt. 14 Men hver enkelt blir prøvd ved at han blir dratt og lokket* av sitt eget begjær.*+ 15 Når begjæret vokser,* føder det synd, og når synden er begått, fører den til død.+

16 Bli ikke villedet, mine kjære brødre. 17 Hver god og fullkommen gave kommer ovenfra,+ fra himmellysenes Far.+ Han forandrer seg ikke som skiftende skygger.*+ 18 Det var hans vilje å frambringe oss ved sannhetens ord,+ så vi på en måte skulle bli en førstegrøde av dem han hadde skapt.+

19 Dette skal dere vite, mine kjære brødre: Hver og en skal være rask til å høre, sen til å tale+ og sen til å bli sint,+ 20 for sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett i Guds øyne.+ 21 Legg derfor av alt urent og alle spor av ondskap,*+ og ta med mildhet imot det ordet som blir innplantet i dere, og som kan frelse dere.*

22 Men dere må gjøre det Guds ord sier,+ og ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv med et falskt resonnement. 23 For hvis noen hører ordet, men ikke gjør etter det,+ er han lik en mann som ser på ansiktet sitt* i et speil. 24 Han ser på seg selv, og så går han bort og glemmer straks hvordan han ser ut. 25 Men den som fortsetter å se inn i den fullkomne lov+ som fører til frihet, og gjør det den sier, er ikke en som hører og så glemmer. Nei, han gjør det han bør gjøre, og det vil gjøre ham lykkelig.+

26 Hvis noen mener at han tilber Gud,* men ikke har kontroll over tungen,*+ da bedrar han sitt eget hjerte, og hans tilbedelse er verdiløs. 27 Dette er den tilbedelse* som er ren og ubesmittet fra vår Guds og Fars synspunkt: å ta seg av foreldreløse+ og enker+ i deres vanskelige situasjon+ og ikke la seg flekke til av verden.+

2 Mine brødre, dere prøver vel ikke å holde dere til troen på vår herlige Herre Jesus Kristus samtidig som dere gjør forskjell på folk?+ 2 Sett at to menn kommer inn på møtet hos dere – den ene i flotte klær og med gullringer på fingrene, den andre fattig og i skitne klær. 3 Så viser dere ham med de flotte klærne større ære og sier: «Sett deg her på en god plass», men til den fattige sier dere: «Du kan bli stående», eller: «Sett deg der nede ved fotskammelen min.»+ 4 Har dere ikke i så fall klasseskille blant dere,+ og er dere ikke blitt dommere som tar onde avgjørelser?+

5 Hør, mine kjære brødre. Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige i verdens øyne, til å være rike i tro+ og arvinger til Riket, som han har lovt dem som elsker ham?+ 6 Men dere har behandlet de fattige respektløst. Er det ikke de rike som undertrykker dere+ og trekker dere inn for domstolene? 7 Snakker de ikke blasfemisk om det gode navnet dere bærer? 8 Hvis dere oppfyller den kongelige lov i samsvar med skriftstedet: «Du skal elske din neste* som deg selv»,+ gjør dere det som er rett. 9 Men hvis dere fortsetter å gjøre forskjell på folk,+ begår dere en synd, og dere blir dømt skyldige av loven.*+

10 For hvis noen holder hele Loven, men feiler på ett punkt, har han gjort seg skyldig i å bryte hele Loven.+ 11 For han som sa: «Du skal ikke være utro mot ektefellen din»,*+ sa også: «Du skal ikke myrde.»+ Hvis du ikke er utro mot ektefellen din, men du myrder, da er du blitt en lovbryter. 12 Fortsett å snakke og oppføre dere som slike som skal dømmes etter frihetens lov.*+ 13 For den som ikke er barmhjertig, skal få sin dom uten barmhjertighet.+ Barmhjertigheten seirer over dommen.

14 Mine brødre, til hvilken nytte er det at noen sier at han har tro, hvis han ikke har gjerninger?+ Kan vel en slik tro frelse ham?+ 15 Hvis noen brødre eller søstre mangler klær* og ikke har nok mat for dagen, 16 hva hjelper det da at dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette», hvis dere ikke gir dem det kroppen trenger?+ 17 Slik er det også med troen – uten gjerninger er den død.+

18 Noen vil likevel si: «Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerningene, så skal jeg vise deg min tro ved mine gjerninger.» 19 Du tror at det er én Gud, ikke sant? Det gjør du rett i. Men også demonene tror – og skjelver av frykt.+ 20 Du uvitende menneske, er du villig til å innse at en tro uten gjerninger er verdiløs? 21 Ble ikke Abraham, vår far, erklært rettferdig ved gjerninger, etter at han la sin sønn Isak på alteret for å ofre ham?+ 22 Du ser at hans tro var aktiv sammen med gjerningene hans, og hans tro ble gjort fullkommen ved gjerningene.+ 23 Dermed ble dette skriftstedet oppfylt: «Abraham trodde på Jehova,* og derfor ble han regnet som rettferdig»,+ og han ble kalt Jehovas* venn.+

24 Dere ser altså at et menneske skal bli erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro. 25 Ble ikke også Rahab, den prostituerte, erklært rettferdig ved gjerninger, etter at hun hadde tatt gjestfritt imot speiderne* og sendt dem ut en annen vei?+ 26 Ja, på samme måte som kroppen er død uten ånd,*+ så er troen død uten gjerninger.+

3 Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi skal få en strengere dom.+ 2 Vi snubler alle mange ganger.*+ Den som ikke snubler i ord, er fullkommen og i stand til å holde hele kroppen i tømme. 3 Når vi legger bissel i munnen på en hest for å få den til å adlyde oss, styrer vi hele dyret. 4 Og se på et skip. Selv om det er stort og drives av sted av sterke vinder, styres det av et svært lite ror dit styrmannen vil.

5 Slik er det også med tungen. Den er en liten del av kroppen, men likevel skryter den stort. En liten ild kan sette en stor skog i brann! 6 Og tungen er en ild.+ Tungen er som en hel verden av urettferdighet midt iblant våre kroppsdeler, for den gjør hele kroppen uren+ og setter et helt liv* i brann, og selv blir den satt i brann av Gehẹnna.* 7 Alle slags ville dyr, fugler, krypdyr og sjødyr kan temmes og er blitt temmet av mennesker. 8 Men ikke noe menneske kan temme tungen. Den er ustyrlig og skadelig, full av dødelig gift.+ 9 Med den lovpriser vi Jehova,* vår Far,* og med den forbanner vi likevel mennesker som er skapt «i Guds bilde».+ 10 Ut av samme munn kommer både velsignelse og forbannelse.

Slik skal det ikke være, mine brødre.+ 11 En kilde lar vel ikke friskt* vann og bittert vann strømme ut fra den samme åpningen? 12 Mine brødre, et fikentre kan vel ikke bære olivener, og en vinranke kan vel ikke bære fikener?+ Like lite kan en kilde med salt vann gi friskt vann.

13 Hvem er klok og forstandig blant dere? Han må ha en god livsførsel som viser at han gjør alt med den mildhet som er en følge av visdom. 14 Men hvis dere har bitter misunnelse+ og diskusjonslyst*+ i hjertet, så skryt ikke+ og lyv ikke mot sannheten. 15 Dette er ikke den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk,+ dyrisk, demonisk. 16 For der det er misunnelse og diskusjonslyst,* der er det også uorden og alt som er ondt.+

17 Men visdommen ovenfra er først og fremst ren.+ Den er også fredelig,+ rimelig,+ klar til å adlyde og full av barmhjertighet og gode frukter.+ Den gjør ikke forskjell på folk+ og er ikke hyklersk.+ 18 Og rettferdighetens frukt blir sådd under fredelige forhold+ for* dem som stifter fred.+

4 Hvor kommer konfliktene og stridighetene blant dere fra? Kommer de ikke fra de fysiske lystene som fører krig i dere?*+ 2 Dere vil gjerne ha, men får ikke. Dere myrder og begjærer, men oppnår ikke noe. Dere slåss og fører krig.+ Dere får ikke, fordi dere ikke ber. 3 Når dere ber, får dere ikke, for dere ber med et galt motiv, nemlig for å kunne tilfredsstille deres fysiske lyster.

4 Dere utro,* vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være en venn av verden, gjør seg derfor til en fiende av Gud.+ 5 Eller mener dere at det er uten grunn Skriften sier: «Den tilbøyelighet* som bor i oss, får oss til å fortsette å lengte med misunnelse»?+ 6 Men den ufortjente godhet som han viser, er større. Derfor sies det: «Gud står de stolte imot,+ men han viser de ydmyke ufortjent godhet.»*+

7 Underordne dere derfor Gud,+ men stå Djevelen imot,+ så skal han flykte fra dere.+ 8 Nærm dere Gud, så skal han nærme seg dere.+ Gjør hendene rene, dere syndere,+ og rens hjertene,+ dere ubesluttsomme. 9 Fortvil, sørg og gråt.+ La deres latter bli forvandlet til sorg og deres glede til håpløshet. 10 Ydmyk dere for Jehovas* øyne,+ så skal han opphøye dere.+

11 Slutt med å snakke negativt om hverandre, brødre.+ Den som snakker negativt om en bror eller dømmer sin bror, snakker negativt om loven og dømmer loven. Hvis du da dømmer loven, er du ikke en som følger loven, men en dommer. 12 Det er bare én som er Lovgiver og Dommer,+ han som er i stand til å frelse og til å ødelegge.+ Hvem er da du, som dømmer et medmenneske?+

13 Noen av dere sier: «I dag eller i morgen skal vi dra til den eller den byen og bli der et år, og vi skal drive handel og tjene penger»+ – 14 og så vet dere ikke hvordan livet deres vil være i morgen.+ For dere er som en tåke som viser seg en kort stund og så forsvinner.+ 15 I stedet bør dere si: «Hvis Jehova* vil,+ skal vi leve og gjøre det eller det.» 16 Men nå er dere stolte og skryter arrogant av dere selv. Alt slikt skryt er ondt. 17 Derfor, hvis noen vet hva som er rett å gjøre, og likevel ikke gjør det, da synder han.+

5 Hør nå, dere som er rike: Gråt og klag over de ulykkene som skal ramme dere.+ 2 Rikdommen deres har råtnet, og klærne deres er blitt møllspist.+ 3 Gullet og sølvet deres har rustet bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære deres kjøtt. Det dere har samlet, vil bli som en ild i de siste dager.+ 4 Hør! Arbeiderne som høstet åkrene deres, fortsetter å rope fordi dere ikke har betalt dem lønnen deres, og deres rop om hjelp har nådd hærstyrkenes Jehovas* ører.+ 5 Dere har levd i luksus på jorden og tilfredsstilt deres egne lyster. Dere har gjort deres hjerter fete på slaktedagen.+ 6 Dere har fordømt og myrdet den rettferdige. Motarbeider han dere ikke?

7 Vær derfor tålmodige, brødre, helt til Herrens nærvær.+ Bonden fortsetter å vente tålmodig på jordens dyrebare avling, helt til det tidlige regnet og det sene regnet kommer.+ 8 Vær tålmodige,+ dere også. Styrk deres hjerte, for Herrens nærvær er kommet nær.+

9 Kom ikke med klager* mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt.+ Dommeren står foran døren. 10 Brødre, ta profetene til forbilde, de som talte i Jehovas* navn,+ for de holdt tålmodig+ ut når de gjennomgikk lidelser.+ 11 Ja, lykkelige* er de som har holdt ut.+ Dere har hørt om Jobs utholdenhet+ og har sett hvordan Jehova* lot det ende,+ så dere vet at Jehova* er svært medfølende* og barmhjertig.+

12 Framfor alt, mine brødre, slutt med å sverge. Sverg verken ved himmelen eller ved jorden eller med noen annen ed. La deres ja bety ja og deres nei bety nei,+ så dere ikke blir rammet av dom.

13 Er det noen blant dere som gjennomgår vanskeligheter? La ham fortsette å be.+ Er det noen som er glad til sinns? La ham synge salmer.+ 14 Er det noen blant dere som er syk? La ham kalle til seg menighetens eldste.+ De skal be for ham og smøre ham inn med olje+ i Jehovas* navn. 15 Og troens bønn skal gjøre den syke* frisk, og Jehova* skal reise ham opp. Hvis han har begått synder, skal han bli tilgitt.

16 Bekjenn derfor åpent deres synder for hverandre,+ og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes inderlige bønn har stor virkning.*+ 17 Elịa var et menneske med de samme følelsene som oss. Han ba inderlig om at det ikke måtte regne, og på tre år og seks måneder regnet det ikke i landet.+ 18 Så ba han igjen, og da ga himmelen regn, og landet ble igjen fruktbart.+

19 Mine brødre, hvis noen blant dere blir ledet bort fra sannheten og en annen får ham til å vende om, 20 da skal dere vite at den som får en synder til å vende om fra sin gale vei,+ redder ham* fra døden og dekker over en mengde synder.+