EN ÅPENBARING TIL JOHANNES

1 En åpenbaring* ved Jesus Kristus, som Gud ga ham+ for å vise sine slaver+ det som snart skal skje. Og han sendte sin engel og gjorde det kjent ved hjelp av tegn* gjennom ham for sin* slave Johannes,+ 2 som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitneutsagn, ja om alt det han har sett. 3 Lykkelig er den som leser opp denne profetien, og lykkelige er de som hører ordene og retter seg etter det som står skrevet i den,+ for den fastsatte tiden er nær.

4 Fra Johannes til de sju menighetene+ i provinsen Asia:

Måtte dere få ufortjent godhet og fred fra «Den som er og som var og som kommer»,+ fra de sju åndene+ som er foran hans trone, 5 og fra Jesus Kristus, «det trofaste vitne»,+ «den førstefødte av de døde»+ og «herskeren over jordens konger».+

Han elsker oss+ og har fridd oss fra våre synder ved sitt eget blod,+ 6 og han har gjort oss til et kongerike,+ til prester+ for sin Gud og Far, og herligheten og makten tilhører ham for evig. Amen.

7 Han kommer med skyene,+ og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret* ham. Og alle stammene på jorden skal slå seg selv av sorg på grunn av ham.+ Ja, amen.

8 «Jeg er Alfa og Omega»,*+ sier Jehova* Gud, «Den som er og som var og som kommer, Den Allmektige.»+

9 Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i prøvelsene+ og riket+ og utholdenheten+ i forbindelse med Jesus,+ var på øya Patmos fordi jeg hadde forkynt om Gud og vitnet om Jesus. 10 Ved inspirasjon* kom jeg til å være på Herrens dag, og bak meg hørte jeg en kraftig røst, lik lyden av en trompet, 11 som sa: «Det du ser, skal du skrive i en bokrull, og du skal sende den til de sju menighetene: i Ẹfesos,+ Smyrna,+ Pẹrgamon,+ Tyatịra,+ Sardes,+ Filadẹlfia+ og Laodikẹa.»+

12 Jeg snudde meg for å se hvem som snakket til meg. Da så jeg sju lampestaker av gull,+ 13 og midt blant lampestakene så jeg en som lignet en menneskesønn.+ Han var kledd i en kjortel som nådde ned til føttene, og hadde et gullbelte rundt brystet. 14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en flammende ild.+ 15 Føttene lignet fint kobber+ som gløder i en ovn, og røsten var som lyden av brusende vannmasser. 16 I sin høyre hånd hadde han sju stjerner,+ og fra munnen hans gikk det ut et skarpt, langt tveegget sverd.+ Og ansiktet hans var som solen når den skinner på det sterkeste.+ 17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans.

Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Ikke vær redd. Jeg er Den Første+ og Den Siste+ 18 og den levende.+ Jeg var død,+ men se, jeg lever for evig og alltid,+ og jeg har nøklene til døden og til graven.*+ 19 Skriv derfor ned det du har sett, og det som skjer nå, og det som skal skje senere. 20 Dette er den hellige hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og med de sju lampestakene av gull: De sju stjernene står for de sju menighetenes engler,* og de sju lampestakene står for de sju menighetene.+

2 Skriv til engelen+ for menigheten i Ẹfesos:+ Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, og som går omkring blant de sju lampestakene av gull:+ 2 ‘Jeg vet om dine gjerninger, dine anstrengelser og din utholdenhet. Jeg vet også at du ikke tolererer onde mennesker. Du har satt dem som sier at de er apostler,+ men ikke er det, på prøve, og du har funnet ut at de er løgnere. 3 Du viser også utholdenhet, og du har tålt mye for mitt navns skyld+ og har ikke gått trett.*+ 4 Men jeg har dette imot deg: Du har forlatt den kjærligheten du hadde i begynnelsen.

5 Du må derfor huske hvor du sto før du falt, og du må angre+ og gjøre slike gjerninger som du gjorde i begynnelsen. Hvis du ikke gjør det, vil jeg komme til deg og flytte din lampestake+ fra dens plass, med mindre du angrer.+ 6 Men du skal ha ros for dette: Du hater Nikolạus-sektens gjerninger,+ som jeg også hater. 7 La den som har ører, høre hva ånden sier til menighetene:+ Den som seirer,+ vil jeg la spise av livets tre,+ som er i Guds paradis.’

8 Skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier ‘Den Første og Den Siste’,+ han som døde og ble levende igjen:+ 9 ‘Jeg vet om dine prøvelser og din fattigdom – men du er rik.+ Og jeg vet at du blir hånt av dem som sier at de er jøder, men egentlig ikke er det. For de er en Satans synagoge.+ 10 Ikke vær redd for det du kommer til å lide.+ Djevelen skal fortsette å kaste noen av dere i fengsel for at dere kan bli prøvd fullt ut, og dere skal gjennomgå prøvelser i ti dager. Vær trofast helt til døden, så vil jeg gi deg livets krone.+ 11 La den som har ører, høre+ hva ånden sier til menighetene: Den som seirer,+ skal slett ikke bli rammet av den annen død.’*+

12 Skriv til engelen for menigheten i Pẹrgamon: Dette sier han som har det skarpe, lange tveeggede sverdet:+ 13 ‘Jeg vet hvor du bor, nemlig der hvor Satan har sin trone. Likevel fortsetter du å holde fast ved mitt navn.+ Og du fornektet ikke din tro på meg,+ ikke engang på den tiden da Ạntipas, mitt trofaste vitne,+ ble drept+ i byen deres, der Satan bor.

14 Men jeg har noen få ting imot deg: Du har noen hos deg som følger Bịleams lære,+ han som lærte Balak+ å legge en snublestein for israelittene, nemlig å få dem til å spise noe som var ofret til avguder, og å begå seksuell umoral.*+ 15 Du har også noen som på lignende måte følger Nikolạus-sektens lære.+ 16 Du må derfor angre. Hvis du ikke gjør det, kommer jeg til deg raskt, og jeg vil føre krig mot disse menneskene ved å bruke det lange sverdet som går ut av min munn.+

17 La den som har ører, høre hva ånden sier til menighetene:+ Til den som seirer,+ vil jeg gi noe av den skjulte manna.+ Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på den står det skrevet et nytt navn som ingen kjenner bortsett fra ham som får det.’

18 Skriv til engelen for menigheten i Tyatịra:+ Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som en flammende ild+ og føtter som fint kobber:+ 19 ‘Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og din tro og din tjeneste og din utholdenhet. Og jeg vet at de gjerningene du har gjort i den senere tid, er flere enn dem du gjorde i begynnelsen.

20 Men jeg har dette imot deg: Du tolererer denne kvinnen Jẹsabel,+ som kaller seg profetinne, og som villeder mine slaver ved sin lære, slik at de begår seksuell umoral*+ og spiser noe som er ofret til avguder. 21 Og jeg har gitt henne tid til å angre, men hun er ikke villig til å angre sin seksuelle umoral.* 22 Nå skal jeg kaste henne på sykeseng. Og jeg skal føre store vanskeligheter over dem som er utro* med henne, hvis de ikke angrer når det gjelder gjerningene hennes. 23 Og jeg vil drepe barna hennes med en dødelig sykdom, slik at alle menighetene skal vite at jeg er den som gransker hjertene og de innerste tankene.* Og jeg vil gi hver enkelt av dere etter det han har gjort.+

24 Men til dere andre i Tyatịra, alle som ikke følger denne læren, og som ikke har gjort seg kjent med det som kalles «Satans dybder»+ – til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. 25 Men hold fast ved det dere har, helt til jeg kommer.+ 26 Den som seirer og holder seg til mine gjerninger helt til enden, vil jeg gi myndighet over nasjonene.+ 27 Han skal gjete menneskene med jernstav+ så de blir slått i stykker som leirkar, slik min Far har gitt meg myndighet til å gjøre. 28 Og jeg vil gi ham morgenstjernen.+ 29 La den som har ører, høre hva ånden sier til menighetene.’

3 Skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de sju Guds ånder+ og de sju stjernene:+ ‘Jeg vet om dine gjerninger, og jeg vet at du går for* å være levende, men du er død.+ 2 Våkn opp+ og styrk det som er igjen, og som holdt på å dø. For jeg ser at de gjerningene du gjør for min Guds øyne, ikke er fullført.* 3 Husk derfor hva du har tatt imot, og hva du har hørt. Du må fortsette å holde deg til det, og du må angre.+ Ja, hvis du ikke våkner opp, skal jeg komme som en tyv,+ og du skal slett ikke vite i hvilken time jeg kommer.+

4 Men du har noen få* i Sardes som ikke har skitnet til klærne sine,+ og de skal vandre sammen med meg i hvite klær,+ for de er verdige til det. 5 Ja, den som seirer,+ skal bli kledd i hvite klær,+ og jeg vil slett ikke stryke ut navnet hans av livets bok,+ men jeg vil erklære overfor min Far og hans engler at jeg kjenner ham.*+ 6 La den som har ører, høre hva ånden sier til menighetene.’

7 Skriv til engelen for menigheten i Filadẹlfia: Dette sier han som er hellig,+ som er sann,+ som har Davids nøkkel,+ som åpner så ingen kan lukke, og lukker så ingen kan åpne: 8 ‘Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har åpnet en dør+ foran deg, en som ingen kan lukke. Jeg vet at du har litt kraft, og du har holdt mitt ord og har vært trofast mot mitt navn. 9 Jeg vil la det komme noen fra Satans synagoge, de som lyver og sier at de er jøder, men ikke er det.+ Jeg vil få dem til å komme og bøye seg for dine føtter* og la dem forstå at jeg har elsket deg. 10 Fordi du har rettet deg etter det du har hørt om min utholdenhet,*+ vil jeg bevare deg gjennom den timen med prøvelser+ som skal komme over hele den bebodde jord for å prøve dem som bor på jorden. 11 Jeg kommer raskt.+ Fortsett å holde fast ved det du har, så ingen tar din krone.+

12 Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut av det. Jeg vil skrive min Guds navn+ på ham sammen med navnet på min Guds by, Det nye Jerusalem,+ som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og også mitt eget nye navn.+ 13 La den som har ører, høre hva ånden sier til menighetene.’

14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikẹa:+ Dette sier Amen,+ det trofaste og sanne+ vitne,+ den første Gud skapte:*+ 15 ‘Jeg vet om dine gjerninger, og jeg vet at du verken er kald eller varm. Jeg skulle ønske at du var enten kald eller varm. 16 Men fordi du er lunken og verken varm+ eller kald,+ kommer jeg til å spytte deg ut av min munn. 17 Du sier: «Jeg er rik+ og har skaffet meg rikdom og trenger ikke noe som helst.» Men du vet ikke at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken. 18 Derfor anbefaler jeg deg å kjøpe dette av meg: gull som er renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær, så du kan bli påkledd og ikke føre skam over deg ved å vise deg naken,+ og øyensalve til å smøre øynene+ dine med, så du kan se.+

19 Jeg irettesetter og korrigerer+ alle som jeg er inderlig glad i. Du må derfor vise brennende iver og angre.+ 20 Se, jeg står ved døren og banker på. Hvis noen hører stemmen min og åpner døren, vil jeg gå inn til ham, og vi skal spise kveldsmåltidet sammen, jeg med ham og han med meg. 21 Den som seirer,+ vil jeg la sette seg hos meg på min trone,+ slik jeg selv har seiret og satt meg+ hos min Far på hans trone. 22 La den som har ører, høre hva ånden sier til menighetene.’»

4 Etter dette så jeg en åpnet dør i himmelen, og den første røsten som jeg hørte, var som lyden av en trompet. Røsten sa til meg: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som kommer til å skje.» 2 Etter dette kom jeg straks under åndens innflytelse. Og jeg så en trone som sto i himmelen, og det var en som satt på tronen.+ 3 Han som satt der, strålte som jaspisstein+ og karneol,* og tronen var omgitt av en regnbue, som så ut som smaragd.+

4 Rundt tronen var det 24 andre troner, og på disse tronene så jeg at det satt 24 eldste,+ kledd i hvite klær og med gullkroner på hodet. 5 Fra tronen kom det lyn+ og røster og tordenbrak.+ Og foran tronen brant det sju ildlamper, som står for Guds sju ånder.+ 6 Foran tronen var det også noe som lignet et glassaktig hav,+ likt krystall.

I midten der tronen var,* og rundt tronen var det fire levende skapninger+ som var fulle av øyne foran og bak. 7 Den første levende skapningen lignet en løve,+ den andre lignet en ung okse,+ den tredje+ hadde et ansikt som lignet et menneskeansikt, og den fjerde+ lignet en flygende ørn.+ 8 Hver av de fire levende skapningene hadde seks vinger, som var fulle av øyne rundt omkring og på undersiden.+ Og hele tiden, dag og natt, sier de: «Hellig, hellig, hellig er Jehova*+ Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer.»+

9 Hver gang de levende skapningene opphøyer, ærer og takker ham som sitter på tronen, han som lever for evig og alltid,+ 10 faller de 24 eldste+ ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever for evig og alltid. De kaster sine kroner fram for tronen og sier: 11 «Du er verdig, Jehova* vår Gud, til å bli lovprist for din herlighet,+ ære+ og makt.*+ For du har skapt alt,+ og fordi det var din vilje, ble alt til, og derfor ble det skapt.»

5 Jeg så at han som satt på tronen,+ hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet på den på begge sider,* og den var tett forseglet med sju segl. 2 Og jeg så en sterk engel som ropte høyt: «Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?» 3 Men det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne bokrullen eller se i den. 4 Jeg begynte å gråte sårt fordi ingen ble funnet verdig til å åpne bokrullen eller til å se i den. 5 Men en av de eldste sa til meg: «Slutt med å gråte. Se, Løven av Judas stamme,+ Davids rot,+ har seiret+ og kan åpne bokrullen og de sju seglene.»

6 Og jeg så et lam+ som sto i midten der tronen og de fire levende skapningene var, og med de eldste+ omkring seg. Det så ut som om det var blitt slaktet,+ og det hadde sju horn og sju øyne. Øynene står for Guds sju ånder+ som er blitt sendt ut til hele jorden. 7 Straks gikk Lammet fram og tok bokrullen ut av den høyre hånden til ham som satt på tronen.+ 8 Da det tok bokrullen, kastet de fire levende skapningene og de 24 eldste+ seg ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og de hadde gullskåler som var fulle av røkelse. (Røkelsen står for de helliges bønner.)+ 9 Og de synger en ny sang:+ «Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du kjøpt mennesker til Gud+ fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hver nasjon.+ 10 Og du har gjort dem til et kongerike+ og til prester for vår Gud,+ og de skal herske som konger+ over jorden.»

11 Og jeg så, og jeg hørte en røst av mange engler omkring tronen og de levende skapningene og de eldste, og tallet på dem var myriader av myriader* og tusener av tusener.+ 12 De sa med høy røst: «Lammet, som ble slaktet,+ er verdig til å få makten og til å få rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og velsignelse.»+

13 Og jeg hørte hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden+ og på havet, ja alle sammen, si: «Velsignelsen og æren+ og herligheten og makten tilhører for evig og alltid+ Ham som sitter på tronen,+ og Lammet.»+ 14 De fire levende skapningene sa: «Amen!», og de eldste kastet seg ned og tilba.

6 Jeg så Lammet+ åpne det første av de sju seglene,+ og jeg hørte en av de fire levende skapningene+ si med en røst lik torden: «Kom!» 2 Da så jeg en hvit hest,+ og han som satt på den, hadde en bue. Det ble gitt ham en krone,+ og han dro ut seirende og for å fullføre sin seier.+

3 Da Lammet åpnet det andre seglet, hørte jeg den andre levende skapningen+ si: «Kom!» 4 Og det kom ut en annen hest, en som var ildrød. Han som satt på den, fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned. Og det ble gitt ham et stort sverd.+

5 Da Lammet åpnet det tredje seglet,+ hørte jeg den tredje levende skapningen+ si: «Kom!» Og jeg så en svart hest. Han som satt på den, hadde en skålvekt i hånden. 6 Jeg hørte noe som var lik en røst som kom fra midten der de fire levende skapningene var. Den sa: «En liter* hvete for en denạr*+ og tre liter bygg for en denạr. Og du må ikke skade* olivenoljen og vinen.»+

7 Da Lammet åpnet det fjerde seglet, hørte jeg den fjerde levende skapningen+ si: «Kom!» 8 Og jeg så en blek hest, og han som satt på den, hadde navnet Døden. Og graven* fulgte like etter ham. De fikk makt over fjerdedelen av jorden – makt til å drepe med et langt sverd og matmangel+ og dødelige sykdommer og ved villdyrene på jorden.+

9 Da Lammet åpnet det femte seglet, så jeg under alteret+ sjelene*+ til dem som var blitt drept på grunn av Guds ord og på grunn av det vitnearbeidet de hadde utført.+ 10 De ropte høyt: «Suverene Herre, du som er hellig og sann,+ hvor lenge skal du vente før du dømmer dem som bor på jorden, og tar hevn fordi vårt blod er blitt utøst?»+ 11 Og hver av dem fikk en hvit lang kjortel,+ og de fikk beskjed om å hvile en liten stund til, fram til tallet på deres medslaver og deres brødre var fullt, de som skulle bli drept, slik de selv var blitt.+

12 Og jeg så Lammet åpne det sjette seglet. Da kom det et stort jordskjelv. Solen ble mørk som svart sekkelerret laget av hår,* hele månen ble som blod,+ 13 og himmelens stjerner falt ned på jorden, som når umodne fikener faller fra et fikentre som blir ristet av en kraftig vind. 14 Og himmelen forsvant som en bokrull som blir rullet sammen,+ og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.+ 15 Jordens konger, de høye embetsmennene, de militære lederne, de rike, de sterke, hver slave og hver fri gjemte seg i hulene og blant klippene i fjellene.+ 16 Og de sier hele tiden til fjellene og klippene: «Fall over oss+ og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen,+ og for Lammets vrede.+ 17 For deres vredes store dag er kommet,+ og hvem kan da bli stående?»+

7 Etter dette så jeg fire engler som sto ved jordens fire hjørner. De holdt tilbake jordens fire vinder, slik at det ikke kunne blåse noen vind på jorden eller på havet eller på noe tre. 2 Og jeg så en annen engel. Han steg opp fra soloppgangen* og hadde den levende Guds segl. Han ropte høyt til de fire englene som hadde fått makt til å skade jorden og havet: 3 «Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har merket vår Guds slaver med et segl+ på pannen deres.»+

4 Og jeg hørte tallet på dem som ble beseglet, 144 000,+ fra hver stamme i Israel:+

9 Etter dette så jeg en stor skare som ingen kunne telle – mennesker fra alle nasjoner og stammer og folk og språk.+ De sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite lange kjortler,+ og de hadde palmegrener i hendene.+ 10 Og hele tiden roper de høyt: «Frelsen kommer fra vår Gud, som sitter på tronen,+ og fra Lammet.»+

11 Alle englene sto omkring tronen og de eldste+ og de fire levende skapningene, og de kastet seg ned foran tronen og tilba Gud 12 og sa: «Amen! Lovprisningen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud for evig og alltid.+ Amen.»

13 Da spurte en av de eldste meg: «Hvem er disse som er kledd i de hvite lange kjortlene,+ og hvor kommer de fra?» 14 Straks sa jeg: «Min herre, du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel,+ og de har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.+ 15 Derfor står de foran Guds trone, og de utfører hellig tjeneste for ham dag og natt i hans tempel. Og han som sitter på tronen,+ skal slå opp sitt telt over dem.+ 16 De skal ikke lenger sulte eller tørste, og de skal ikke bli svidd av solen eller noen brennende hete.+ 17 For Lammet,+ som er i midten der tronen er, skal være hyrde for dem+ og lede dem til kilder med livets vann.+ Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»+

8 Da Lammet+ åpnet det sjuende seglet,+ ble det stille i himmelen i omkring en halv time. 2 Og jeg så de sju englene+ som står framfor Gud, og det ble gitt dem sju trompeter.

3 En annen engel, som holdt et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret.+ Han fikk en stor mengde røkelse+ som han skulle ofre sammen med alle de helliges bønner på gullalteret+ foran tronen. 4 Røyken av røkelsen som engelen hadde i hånden, steg opp framfor Gud sammen med de helliges bønner.+ 5 Straks tok engelen røkelseskaret, og han fylte det med ild fra alteret og kastet ilden ned til jorden. Da kom det tordenbrak og røster og lynglimt+ og et jordskjelv. 6 Og de sju englene med de sju trompetene+ gjorde seg klare til å blåse i dem.

7 Den første engelen blåste i sin trompet. Da kom det hagl og ild blandet med blod, og dette ble kastet ned til jorden.+ Og en tredjedel av jorden ble brent opp, og en tredjedel av trærne ble brent opp, og alle de grønne plantene ble brent opp.+

8 Den andre engelen blåste i sin trompet. Da ble noe som lignet et stort, brennende fjell, kastet i havet.+ Og en tredjedel av havet ble til blod,+ 9 og en tredjedel av de levende skapningene* i havet døde,+ og en tredjedel av skipene ble slått til vrak.

10 Den tredje engelen blåste i sin trompet. Da falt en stor stjerne, brennende som en lampe, ned fra himmelen, og den falt på en tredjedel av elvene og på vannkildene.+ 11 Stjernens navn er Malurt.* Og en tredjedel av vannet ble til malurt, og mange av menneskene døde av vannet fordi det var blitt bittert.+

12 Den fjerde engelen blåste i sin trompet. Da ble en tredjedel av solen, en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene rammet.+ En tredjedel av dem skulle bli formørket,+ og en tredjedel av dagen skulle være uten lys, og det skulle også en tredjedel av natten.

13 Og jeg så en ørn som fløy høyt oppe i luften,* og jeg hørte den rope med kraftig stemme: «Ve,* ve, ve+ dem som bor på jorden, på grunn av det som skal skje når trompetstøtene lyder fra de tre siste englene, som snart skal blåse i sine trompeter!»+

9 Den femte engelen blåste i sin trompet.+ Da så jeg en stjerne som hadde falt fra himmelen til jorden, og han fikk nøkkelen til sjakten* som fører ned til avgrunnen.+ 2 Han åpnet avgrunnens sjakt,* og det steg røyk opp fra den, som røyken fra en stor ovn, og solen og luften ble formørket+ av røyken fra sjakten. 3 Ut av røyken kom det gresshopper som spredte seg utover jorden.+ Det ble gitt dem myndighet, den samme myndighet som skorpionene på jorden har. 4 Og det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noen grønne planter eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på pannen.+

5 Gresshoppene fikk ikke lov til å drepe dem, men de skulle pine dem i fem måneder, og pinen var som den smerten et menneske føler når det blir stukket av en skorpion.+ 6 I de dagene skal menneskene søke døden, men ikke finne den. De skal lengte etter å dø, men døden skal flykte fra dem.

7 Gresshoppene lignet hester som var klare til kamp.+ På hodet hadde de noe som så ut som kroner av gull, og ansiktene deres var som menneskeansikter. 8 De hadde hår som kvinnehår, tennene deres var som løvetenner,+ 9 og de hadde brystplater som lignet brystplater av jern. Lyden av vingene deres var som lyden av vogner trukket av hester som stormer fram til kamp.+ 10 De har hale med brodd som en skorpion, og den myndigheten de har til å skade menneskene i fem måneder, ligger i halene deres.+ 11 De har en konge over seg, avgrunnens engel.+ På hebraisk er navnet hans Abạddon,* men på gresk har han navnet Apọllyon.*

12 Det første ve er over. Men det kommer to veer+ til etter dette.

13 Den sjette engelen+ blåste i sin trompet.+ Da hørte jeg en røst fra hornene på gullalteret+ som er framfor Gud. 14 Røsten sa til den sjette engelen, som hadde trompeten: «Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat.»+ 15 Og de fire englene, som var blitt forberedt til timen og dagen og måneden og året, ble løst for å drepe en tredjedel av menneskene.

16 Tallet på rytterne i hærstyrkene var to myriader myriader* – jeg hørte tallet på dem. 17 Og hestene i synet og de som satt på dem, så slik ut: De hadde ildrøde og hyasintblå og svovelgule brystplater, og hestenes hoder var som løvehoder,+ og det kom ild, røyk og svovel ut av munnen på dem. 18 En tredjedel av menneskene ble drept av disse tre plagene – av ilden, røyken og svovelen som kom ut av munnen på dem. 19 For hestenes myndighet ligger i munnen deres og i halen deres, for halene deres ligner slanger og har hoder, og de bruker halene til å skade folk.

20 Men resten av menneskene, de som ikke ble drept av disse plagene, angret ikke når det gjaldt det de hadde laget med sine hender. De sluttet ikke å tilbe demonene og avgudene av gull og sølv og kobber og stein og tre, slike som verken kan se eller høre eller gå.+ 21 Og de angret ikke sine synder – mord, okkulte handlinger, seksuell umoral* og tyveri.

10 Og jeg så en annen sterk engel stige ned fra himmelen. Han var kledd* i en sky, og det var en regnbue over hodet hans. Ansiktet var som solen,+ og bena* var som ildsøyler. 2 I hånden hadde han en liten bokrull som var rullet ut. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden 3 og ropte med høy røst, som når en løve brøler.+ Da han ropte, lød røstene av de sju tordener.+

4 Da de sju tordener talte, skulle jeg til å skrive, men jeg hørte en røst fra himmelen+ si: «Forsegl det som de sju tordener har sagt, og skriv det ikke ned.» 5 Engelen som jeg så, han som sto på havet og på jorden, løftet høyre hånd mot himmelen 6 og sverget ved ham som lever for evig og alltid,+ han som har skapt himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det:+ «Det skal ikke drøye lenger. 7 Men i de dagene da den sjuende engelen+ skal til å blåse i sin trompet,+ skal den hellige hemmelighet+ som Gud forkynte som et godt budskap for sine slaver profetene,+ ha blitt til virkelighet.»*

8 Og jeg hørte at røsten fra himmelen+ talte til meg igjen og sa: «Gå og ta den åpnede bokrullen som er i hånden til den engelen som står på havet og på jorden.»+ 9 Da gikk jeg bort til engelen og ba ham om å gi meg den lille bokrullen. Han sa til meg: «Ta den og spis den.+ Den vil kjennes bitter i magen, men i munnen vil den være søt som honning.» 10 Så tok jeg den lille bokrullen fra engelens hånd og spiste den.+ I munnen var den søt som honning,+ men da jeg hadde spist den, kjentes den bitter i magen. 11 Og det ble sagt til meg: «Du skal igjen profetere om folk og nasjoner og språkgrupper og mange konger.»

11 Og jeg fikk en rørstav som lignet en målestang,+ og det ble sagt til meg: «Reis deg og mål Guds tempelhelligdom og alteret og dem som tilber der. 2 Men når det gjelder forgården utenfor tempelhelligdommen, så la den være og mål den ikke. For den er blitt gitt til nasjonene, og de skal tråkke ned den hellige by+ i 42 måneder.+ 3 Jeg vil la mine to vitner profetere i 1260 dager, kledd i sekkelerret.» 4 Disse er symbolsk framstilt ved de to oliventrærne+ og de to lampestakene+ og står foran jordens Herre.+

5 Hvis noen ønsker å skade dem, kommer det ild ut av munnen på dem og fortærer fiendene deres. Ja, hvis noen skulle ønske å skade dem, skal han bli drept på denne måten. 6 Disse har myndighet til å lukke himmelen+ så det ikke faller regn+ i de dagene de profeterer. Og de har myndighet til å gjøre vannet til blod+ og til å slå jorden med alle slags plager så ofte de ønsker.

7 Når de har fullført sitt vitnearbeid, skal villdyret som stiger opp av avgrunnen, føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem.+ 8 Og likene av dem skal ligge på hovedgaten i den store byen som i åndelig forstand kalles Sodọma og Egypt, der også deres Herre ble pælfestet. 9 Mennesker fra mange folkeslag og stammer og språk og nasjoner skal se på likene av dem i tre og en halv dag,+ og de skal ikke tillate at likene blir lagt i en grav. 10 Og de som bor på jorden, skal glede seg og feire dette som har rammet dem, og de skal sende gaver til hverandre. For disse to profetene hadde vært en plage for dem som bor på jorden.

11 Etter de tre og en halv dagene kom det livskraft* fra Gud inn i dem.+ Da reiste de seg opp og sto på føttene, og de som så dem, ble grepet av stor frykt. 12 Og de hørte en høy røst fra himmelen si til dem: «Kom opp hit.» Da steg de opp til himmelen i en sky, og fiendene deres så dem.* 13 I samme øyeblikk* kom det et stort jordskjelv. En tiendedel av byen raste sammen, og 7000 mennesker ble drept av jordskjelvet, og resten ble skremt og ga himmelens Gud ære.

14 Det andre ve+ er over. Men det tredje ve kommer raskt.

15 Den sjuende engelen blåste i sin trompet.+ Da hørtes det høye røster i himmelen, og de sa: «Kongedømmet over verden tilhører nå vår Herre+ og hans Kristus,+ og han skal herske som konge for evig og alltid.»+

16 Og de 24 eldste+ som satt framfor Gud på sine troner, kastet seg ned og tilba Gud 17 og sa: «Vi takker deg, Jehova* Gud, Den Allmektige, Den som er+ og som var, fordi du har tatt din store makt og har begynt å herske som konge.+ 18 Men nasjonene ble vrede, og du viste din egen vrede. Og den fastsatte tiden kom til å dømme de døde og til å lønne+ dine slaver profetene+ og de hellige og dem som frykter ditt navn, både de små og de store, og til å ødelegge dem som ødelegger jorden.»+

19 Da ble Guds tempelhelligdom i himmelen åpnet, og hans paktsark ble sett i tempelhelligdommen.+ Og det kom lynglimt og røster og tordenbrak og et jordskjelv og et stort haglvær.

12 Et stort tegn viste seg i himmelen: En kvinne+ var kledd i solen, og hun hadde månen under sine føtter og en krone av tolv stjerner på hodet. 2 Hun var gravid, og hun ropte i veer og fødselssmerter.

3 Det viste seg også et annet tegn i himmelen – en stor, ildrød drage+ med sju hoder og ti horn. På hodene hadde den sju kroner.* 4 Med halen drar den med seg en tredjedel av himmelens stjerner,+ og den kastet dem ned til jorden.+ Og dragen ble stående foran kvinnen+ som skulle føde, slik at den kunne sluke barnet hennes når hun hadde født.

5 Så fødte hun en sønn,+ en gutt, som skal gjete alle nasjonene med jernstav.+ Og barnet hennes ble rykket bort til Gud og til hans trone. 6 Og kvinnen flyktet ut i ødemarken, der hun har et sted som Gud har gjort i stand, og der skulle hun få mat i 1260 dager.+

7 Det brøt ut krig i himmelen: Mikael*+ og hans engler kjempet mot dragen, og dragen og dens engler kjempet, 8 men de* ble beseiret, og det fantes ikke lenger noe sted for dem i himmelen. 9 Og den store dragen+ ble kastet ned, den opprinnelige slangen,+ han som kalles Djevelen+ og Satan,+ og som villeder hele den bebodde jord.+ Han ble kastet ned til jorden,+ og hans engler ble kastet ned med ham. 10 Jeg hørte en høy røst i himmelen si:

«Nå er frelsen+ og makten og riket som tilhører vår Gud,+ blitt til virkelighet, og hans Kristus har begynt å bruke sin myndighet. For han som anklager våre brødre, er blitt kastet ned, han som anklager dem dag og natt framfor vår Gud!+ 11 Og de har seiret over ham+ på grunn av Lammets blod+ og på grunn av det budskapet de vitnet om,+ og de elsket ikke sin sjel,*+ selv ikke når de sto overfor døden. 12 Derfor gled dere, dere himler og dere som bor i dem! Men stakkars* jorden og havet,+ for Djevelen har kommet ned til dere, og han er rasende, for han vet at han har kort tid igjen.»+

13 Da dragen så at den var kastet ned til jorden,+ forfulgte den kvinnen+ som hadde født guttebarnet. 14 Men kvinnen fikk de to vingene til den store ørnen,+ så hun kunne fly ut i ødemarken til sitt sted, der hun skal få mat i en tid og tider og en halv tid,*+ borte fra slangen.+

15 Og ut av munnen spydde slangen vann som en elv etter kvinnen for å drukne henne ved hjelp av elven. 16 Men jorden kom kvinnen til hjelp: Den åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde spydd ut av sin munn. 17 Dragen ble rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot dem som er igjen av hennes avkom,*+ de som holder Guds bud og har fått i oppdrag å vitne om Jesus.+

13 Og den* sto stille på sanden ved havet.

Og jeg så et villdyr+ komme opp av havet,+ med ti horn og sju hoder. På hornene hadde det ti kroner,* og på hodene var det blasfemiske navn. 2 Villdyret som jeg så, lignet en leopard, men det hadde føtter som en bjørn og munn som en løve. Og dragen+ ga villdyret dets makt og dets trone og stor myndighet.+

3 Jeg så at et av dyrets hoder så ut til å ha blitt dødelig såret, men såret var blitt helbredet,+ og hele jorden fulgte etter villdyret med beundring. 4 Og folk tilba dragen fordi den hadde gitt myndigheten til villdyret, og de tilba villdyret med ordene: «Hvem er lik villdyret, og hvem kan kjempe mot det?» 5 Villdyret fikk en munn som snakket stolt og blasfemisk, og det fikk myndighet til å virke i 42 måneder.+ 6 Og det åpnet sin munn med blasfemi+ mot Gud for å snakke blasfemisk om hans navn og hans bolig, ja dem som bor i himmelen.+ 7 Det fikk lov til å føre krig mot de hellige og seire over dem,+ og det fikk myndighet over hver stamme og hvert folk og hver språkgruppe og hver nasjon. 8 Og alle som bor på jorden, kommer til å tilbe det. Fra verden ble grunnlagt, har ikke én av dem fått navnet sitt skrevet i den livets bokrull+ som tilhører Lammet som ble slaktet.+

9 Hvis noen har ører, så la ham høre.+ 10 Hvis noen må gå i fangenskap, skal han gå i fangenskap. Hvis noen vil drepe med sverdet,* skal han bli drept med sverdet.+ Her er det nødvendig at de hellige+ har utholdenhet+ og tro.+

11 Da så jeg et annet villdyr, som steg opp av jorden. Det hadde to horn som et lam, men begynte å snakke som en drage.+ 12 Det utøver det første villdyrets+ fulle myndighet framfor øynene på det. Og det får jorden og dens innbyggere til å tilbe det første villdyret, det som hadde fått sitt dødelige sår helbredet.+ 13 Og det gjør store tegn – det får til og med ild til å komme ned fra himmelen til jorden framfor øynene på menneskene.

14 Det villeder dem som bor på jorden, med de tegnene det fikk lov til å gjøre for villdyrets øyne. Og det sier til dem som bor på jorden, at de skal lage et bilde*+ av* det villdyret som ble såret med sverd og likevel livnet til igjen.+ 15 Og det fikk lov til å gi pust* til villdyrets bilde, så villdyrets bilde både kunne snakke og få drept alle som ikke vil tilbe villdyrets bilde.

16 Det utsetter alle mennesker for tvang – de små og de store, de rike og de fattige, de frie og slavene – for at de skal ta imot et merke på sin høyre hånd eller på pannen,+ 17 slik at ingen kan kjøpe eller selge bortsett fra den som har merket: villdyrets navn+ eller det tallet som svarer til dette navnet.+ 18 Her er det nødvendig med visdom. La den som har innsikt, regne ut villdyrets tall, for det er et menneskes tall, og tallet er 666.+

14 Da så jeg Lammet+ stå på Sions fjell,+ og sammen med det 144 000+ som hadde Lammets navn og dets Fars navn+ skrevet på pannen. 2 Jeg hørte en lyd som kom fra himmelen. Den var som lyden av brusende vannmasser og som lyden av kraftig torden. Og lyden jeg hørte, var som når sangere synger og spiller på harpene sine. 3 Og de synger noe som virker som en ny sang,+ foran tronen og foran de fire levende skapningene+ og de eldste,+ og ingen kunne lære denne sangen bortsett fra de 144 000,+ som er blitt kjøpt fra jorden. 4 Dette er de som ikke har gjort seg urene med kvinner – de er som jomfruer.+ De fortsetter å følge Lammet uansett hvor det går.+ De er blitt kjøpt+ fra menneskene som en førstegrøde+ for Gud og for Lammet, 5 og det er ikke blitt funnet løgn i deres munn. De er uten feil og mangler.+

6 Og jeg så en annen engel som fløy høyt oppe i luften.* Han hadde et evig godt budskap å forkynne for dem som bor på jorden, for hver nasjon og hver stamme og hver språkgruppe og hvert folk.+ 7 Han sa med høy røst: «Frykt* Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet.+ Tilbe derfor ham som skapte himmelen og jorden og havet+ og vannkildene.»

8 En annen engel fulgte etter og sa: «Hun har falt! Babylon den store+ har falt,+ hun som fikk alle nasjonene til å drikke av hennes lidenskaps vin,* hennes seksuelle umoral!»*+

9 En tredje engel fulgte etter dem og sa med høy røst: «Hvis noen tilber villdyret+ og dets bilde og får et merke på pannen eller på hånden,+ 10 da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i Hans harmes beger,+ og han skal bli pint med ild og svovel+ for øynene på de hellige englene og Lammet. 11 Røyken av deres pine stiger opp for evig og alltid,+ og dag og natt har de ingen hvile, de som tilber villdyret og dets bilde og får dets navns merke.+ 12 Her er det nødvendig at de hellige har utholdenhet,+ de som holder Guds bud og holder fast ved troen+ på Jesus.»

13 Og jeg hørte en røst fra himmelen si: «Skriv: Lykkelige er de som dør forent med Herren+ fra nå av. Ja, sier ånden, la dem hvile fra sitt strev, for det de har gjort, følger med dem.»

14 Da så jeg en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn.+ Han hadde en gullkrone på hodet og en skarp sigd i hånden.

15 En annen engel kom ut fra tempelhelligdommen og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: «Sving sigden og høst inn, for timen er kommet til å høste, og jordens høst er fullmoden.»+ 16 Han som satt på skyen, svingte da sigden over jorden, og jorden ble høstet.

17 Og enda en engel kom ut fra tempelhelligdommen i himmelen, og han hadde også en skarp sigd.

18 Og en annen engel kom ut fra alteret, og han hadde myndighet over ilden. Han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden: «Sving den skarpe sigden din og høst klasene på jordens vintre, for druene er blitt modne.»+ 19 Engelen svingte sigden over jorden og høstet jordens vintre, og han kastet det i Guds vredes store vinpresse.+ 20 Vinpressen ble tråkket utenfor byen, og det kom blod ut av vinpressen. Det sto så høyt opp som til bislene på hestene, over en strekning på 1600 stadier.*

15 Jeg så et annet tegn i himmelen, stort og usedvanlig: sju engler+ med sju plager. Dette er de siste, for ved hjelp av dem er Guds vrede fullbyrdet.+

2 Og jeg så noe som lignet et glasshav+ blandet med ild. Ved glasshavet sto de som seirer+ over villdyret og dets bilde+ og tallet som svarer til dets navn,+ og de holdt Guds harper i hendene. 3 De sang Guds slave Moses’ sang+ og Lammets sang:+

«Store og enestående er dine gjerninger,+ Jehova* Gud, Den Allmektige.+ Rettferdige og sanne er dine veier,+ evighetens Konge.+ 4 Hvem skulle ikke frykte deg, Jehova,* og ære ditt navn?+ For du alene er lojal. Alle nasjonene skal komme og tilbe framfor deg,+ for dine rettferdige påbud er blitt gjort kjent.»

5 Etter dette så jeg at vitnesbyrdets telts helligdom+ ble åpnet i himmelen.+ 6 Ut fra helligdommen kom de sju englene med de sju plagene.+ De var kledd i rent, skinnende lin og hadde gullbelter spent rundt brystet. 7 En av de fire levende skapningene ga de sju englene sju gullskåler som var fulle av Guds vrede,+ han som lever for evig og alltid. 8 Og helligdommen ble fylt med røyk på grunn av Guds herlighet+ og på grunn av hans makt, og ingen kunne gå inn i helligdommen før de sju englenes sju plager+ var fullført.

16 Og jeg hørte en høy røst fra helligdommen+ si til de sju englene: «Gå og tøm de sju skålene med Guds vrede ut på jorden.»+

2 Den første gikk av sted og tømte sin skål ut på jorden.+ Og de menneskene som hadde villdyrets merke+ og tilba dets bilde,+ fikk et smertefullt og ondartet sår.+

3 Den andre tømte sin skål ut i havet.+ Og det ble til blod,+ som blodet av en død mann, og hver levende skapning* døde, ja alt som var i havet.+

4 Den tredje tømte sin skål ut i elvene og vannkildene.+ Og de ble til blod.+ 5 Jeg hørte engelen over vannet si: «Rettferdig er du, Den som er og som var,+ Den Lojale,+ for du har avsagt disse dommene+ 6 fordi de utøste de helliges og profetenes blod.+ Og du har gitt dem blod å drikke+ – de fortjener det.»+ 7 Og jeg hørte alteret si: «Ja, Jehova* Gud, Den Allmektige,+ dine dommer* er sanne og rettferdige.»+

8 Den fjerde tømte sin skål ut over solen.+ Og solen fikk lov til å svi menneskene med ild. 9 Menneskene ble svidd av den sterke heten, men de snakket blasfemisk om Guds navn, han som har myndighet over disse plagene, og de angret ikke og ga ham ikke ære.

10 Den femte tømte sin skål ut over villdyrets trone. Og villdyrets rike ble formørket,+ og folk begynte å bite seg i tungen av smerte. 11 Men de snakket blasfemisk om himmelens Gud på grunn av sine smerter og sine sår, og de angret ikke sine gjerninger.

12 Den sjette tømte sin skål ut over den store elven Eufrat.+ Og vannet i den tørket bort,+ så veien kunne gjøres klar for kongene+ fra soloppgangen.*

13 Og jeg så tre urene inspirerte uttalelser* som så ut som frosker. De kom ut av dragens munn+ og ut av villdyrets munn og ut av den falske profetens munn. 14 De er i virkeligheten uttalelser som er inspirert av demoner, og de gjør tegn+ og går ut til kongene på hele den bebodde jord for å samle dem til krigen+ på Guds, Den Allmektiges, store dag.+

15 «Pass på! Jeg kommer som en tyv.+ Lykkelig er den som holder seg våken+ og tar vare på klærne sine. Ellers vil han bli nødt til å gå naken, og folk vil se hans skam.»+

16 Og de samlet dem til det stedet som på hebraisk kalles Harmageddon.*+

17 Den sjuende tømte sin skål ut over luften. Da kom det en høy røst ut fra helligdommen,+ fra tronen, og den sa: «Det har skjedd!» 18 Det kom lynglimt og røster og tordenbrak. Og det kom et stort jordskjelv, et jordskjelv som det ikke hadde vært maken til siden menneskene ble til på jorden+ – så stort og omfattende var det. 19 Den store byen+ revnet i tre deler, og nasjonenes byer raste sammen. Og Gud husket Babylon den store+ og ga henne begeret med sin harmes vredesvin.+ 20 Og hver øy flyktet, og fjellene forsvant.+ 21 Da kom det store hagl – hvert av dem veide omkring en talent.* De falt ned fra himmelen over menneskene,+ og menneskene snakket blasfemisk om Gud på grunn av haglplagen,+ for plagen var usedvanlig stor.

17 En av de sju englene som hadde de sju skålene,+ kom og sa til meg: «Kom, jeg vil vise deg dommen over den store prostituerte, hun som sitter over mengder av vann.+ 2 Jordens konger har begått seksuell umoral* med henne,+ og jordens innbyggere er blitt beruset av hennes seksuelle umorals* vin.»+

3 Han førte meg ut i en ødemark ved hjelp av åndens kraft. Og jeg så en kvinne som satt på et skarlagenrødt villdyr som var fullt av blasfemiske navn og hadde sju hoder og ti horn. 4 Kvinnen var kledd i purpur+ og skarlagen og var pyntet med gull og edelstener og perler.+ I hånden hadde hun et gullbeger som var fullt av avskyelige ting og urenhetene fra hennes seksuelle umoral.* 5 På pannen hennes var det skrevet et navn, en hemmelighet: «Babylon den store, mor til de prostituerte+ og til de avskyelige tingene på jorden.»+ 6 Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner.+

Da jeg fikk se henne, ble jeg svært forundret. 7 Engelen sa da til meg: «Hvorfor ble du forundret? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen+ og med villdyret som hun sitter på, det som har sju hoder og ti horn:+ 8 Villdyret som du så, det var, men er ikke og skal likevel snart stige opp av avgrunnen,+ og det skal bli tilintetgjort. Og innbyggerne på jorden – de som ikke har fått navnet sitt skrevet opp i livets bokrull+ fra verden ble grunnlagt – skal bli forundret når de ser at villdyret var, men ikke er, og likevel kommer til å stå fram igjen.

9 Her er det nødvendig å ha et vist sinn: De sju hodene+ står for sju fjell, som kvinnen sitter på. 10 Og det er sju konger: Fem har falt, én er nå, og én har ennå ikke kommet, men når han kommer, skal han bli værende en kort tid. 11 Og villdyret som var, men ikke er,+ det er selv en åttende konge, men det utspringer fra de sju, og det skal bli tilintetgjort.

12 De ti hornene som du så, står for ti konger som ennå ikke har fått et rike, men de får myndighet som konger i én time sammen med villdyret. 13 Disse har én og samme tanke, og derfor gir de sin makt og myndighet til villdyret. 14 Disse skal kjempe mot Lammet,+ men fordi Lammet er herrers Herre og kongers Konge,+ skal det seire over dem.+ Og de som er sammen med Lammet, og som er kalte og utvalgte og trofaste, skal også seire.»+

15 Han sa til meg: «Vannmassene som du så, der den prostituerte sitter, står for folk og folkemengder og nasjoner og språkgrupper.+ 16 Og de ti hornene+ som du så, og villdyret,+ de skal hate den prostituerte+ og legge henne øde og kle henne naken, og de skal spise kjøttet hennes og brenne henne fullstendig opp med ild.+ 17 For Gud har gitt dem et ønske i hjertet om å utføre hans tanke+ – det vil si å utføre deres ene felles tanke ved å gi deres kongemakt til villdyret,+ fram til Guds ord er blitt oppfylt. 18 Og kvinnen+ som du så, står for den store byen som har kongedømme over jordens konger.»

18 Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet. 2 Og han ropte høyt: «Hun har falt! Babylon den store har falt,+ og hun er blitt en bolig for demoner og et skjulested for hver uren ånd* og hver uren og hatet fugl!+ 3 For alle nasjonene har falt som offer for hennes lidenskaps vin,* hennes seksuelle umoral.*+ Jordens konger har begått seksuell umoral med henne,+ og kjøpmennene* på jorden er blitt rike på grunn av hennes skamløse luksus.»

4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: «Gå ut fra henne, mitt folk.+ Ellers vil dere være medskyldige i hennes synder og bli rammet av hennes plager.+ 5 For hennes synder har hopet seg opp helt til himmelen,+ og Gud har husket hennes urettferdige gjerninger.*+ 6 Gi henne igjen for den måten hun har behandlet andre på,+ ja, gjengjeld henne dobbelt for det hun har gjort.+ I det begeret+ hun har blandet en drikk, skal dere blande en dobbelt så stor porsjon til henne.+ 7 I samme grad som hun har æret seg selv og levd i skamløs luksus, skal dere gi henne smerte og sorg. For hun fortsetter å si i sitt hjerte: ‘Jeg sitter som dronning, og jeg er ikke enke, og jeg skal aldri oppleve sorg.’+ 8 Derfor skal hennes plager komme på én dag – død og sorg og matmangel. Og hun skal bli fullstendig brent opp med ild,+ for Jehova* Gud, som har dømt henne, er sterk.+

9 Og jordens konger, som har begått seksuell umoral* med henne og levd i skamløs luksus med henne, skal gråte og slå seg selv av sorg over henne når de ser røyken som stiger opp når hun blir brent. 10 De skal stå på avstand fordi de er skremt av lidelsene hennes, og de skal si: ‘Så trist, så trist, du store by,+ Babylon, du sterke by, for på én time er din dom kommet!’

11 Og jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne fordi det ikke er noen som kjøper varene deres lenger. 12 Nei, ingen kjøper gull, sølv, edelstener, perler, fint lin, purpurfarget stoff, silke og skarlagen og alle slags gjenstander laget av velluktende tre og av elfenben, kostbart tre, kobber, jern og marmor. 13 Det er heller ingen som kjøper kanel, indisk krydder, røkelse, velluktende olje, virak, vin, olivenolje, fint mel, hvete, kveg, sauer, hester, vogner og slaver, ja levende mennesker. 14 Den gode frukten som du lengtet etter, har forsvunnet fra deg, og alle delikatessene og de praktfulle tingene er blitt borte fra deg og skal aldri finnes mer.

15 Kjøpmennene som solgte alt dette og ble rike på grunn av henne, skal stå på avstand fordi de er skremt av lidelsene hennes. De skal gråte og sørge 16 og si: ‘Så trist, så trist – den store byen, kledd i fint lin, purpur og skarlagen og rikt pyntet med gullsmykker, edelstener og perler+ – 17 for på én time er all denne rikdommen blitt ødelagt!’

Og hver styrmann og alle som reiser med skip, og sjøfolk og alle som har havet som levevei, sto på avstand. 18 De så røyken som steg opp da hun ble brent, og ropte: ‘Hvilken by er som den store byen?’ 19 De kastet jord på hodet mens de gråt og sørget, og de ropte: ‘Så trist, så trist – den store byen, der alle som hadde skip på havet, ble rike på grunn av hennes velstand – for på én time er hun blitt ødelagt!’+

20 Gled deg over henne, du himmel,+ og gled dere, dere hellige+ og apostler og profeter, for Gud har avsagt sin dom over henne for deres skyld!»+

21 Og en sterk engel løftet opp en stein som var lik en stor kvernstein, og kastet den i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store byen, raskt bli kastet ned, og hun skal aldri finnes mer.+ 22 Og lyden av sangere som synger og spiller på harpe, og av musikere, fløytespillere og trompetblåsere skal aldri mer høres i deg. Og ingen håndverker av noe slag skal noen gang finnes i deg mer, og lyden av kvernstein skal aldri mer høres i deg. 23 Lys fra lamper skal aldri mer skinne i deg, og stemmen av brudgom og brud skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og på grunn av dine okkulte handlinger*+ ble alle nasjonene villedet. 24 Ja, i henne ble det funnet blod av profeter og av hellige+ og av alle som er blitt drept på jorden.»+

19 Etter dette hørte jeg noe som var som en høy røst av en stor skare i himmelen. De sa: «Lovpris Jah!*+ Frelsen og herligheten og makten tilhører vår Gud, 2 for hans dommer er sanne og rettferdige.+ For han har fullbyrdet dommen over den store prostituerte som ødela jorden med sin seksuelle umoral,* og han har hevnet sine slavers blod, som er på hennes hender.»*+ 3 Straks, for andre gang, sa de: «Lovpris Jah!*+ Røyken fra henne fortsetter å stige opp for evig og alltid.»+

4 De 24 eldste+ og de fire levende skapningene+ kastet seg ned og tilba Gud, som sitter på tronen, og sa: «Amen! Lovpris Jah!»*+

5 Og fra tronen kom det en røst som sa: «Lovpris vår Gud, alle dere hans slaver,+ dere som frykter ham, både små og store.»+

6 Da hørte jeg noe som var som en røst av en stor skare og som lyden av brusende vannmasser og som lyden av kraftige tordenbrak. De sa: «Lovpris Jah,*+ for Jehova* vår Gud, Den Allmektige,+ har begynt å herske som konge!+ 7 La oss glede oss og juble og gi ham ære! For tiden for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg i stand. 8 Ja, hun har fått kle seg i skinnende, rent, fint lin – det fine linet står for de helliges rettferdige gjerninger.»+

9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Lykkelige er de som er invitert til Lammets bryllupsmåltid.»+ Han sier videre: «Dette er Guds sanne ord.» 10 Da kastet jeg meg ned for føttene hans for å tilbe ham. Men han sier til meg: «Ikke gjør det!+ Jeg er bare en medslave av deg og dine brødre, som har fått i oppdrag å vitne om Jesus.+ Det er Gud du skal tilbe!+ For det å vitne om Jesus er det som inspirerer profeteringen.»*+

11 Jeg så at himmelen var åpnet, og der fikk jeg se en hvit hest.+ Han som satt på den, kalles Trofast+ og Sann,+ og han dømmer og fører krig i rettferdighet.+ 12 Øynene hans er som en flammende ild,+ og på hodet har han mange kroner.* Det er skrevet et navn på ham som ingen andre enn han selv kjenner. 13 Kledningen hans er stenket med blod, og han blir kalt Guds Ord.+ 14 Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, og de var kledd i hvitt, rent, fint lin. 15 Ut av munnen hans går det et skarpt, langt sverd+ som han skal slå nasjonene med, og han skal gjete dem med jernstav.+ Han tråkker også Den Allmektige Guds brennende vredes vinpresse.+ 16 På kledningen hans, ja på låret, er det skrevet et navn: kongers Konge og herrers Herre.+

17 Jeg så også en engel som sto i solen, og han ropte med kraftig røst til alle fuglene som flyr høyt oppe i luften:* «Kom hit, samle dere til Guds store kveldsmåltid!+ 18 Dere skal få spise kjøtt av konger, militære ledere og sterke menn,+ kjøtt av hester og rytterne deres,+ kjøtt av alle mennesker, både frie og slaver, små og store.»

19 Og jeg så at villdyret og jordens konger og deres hærer var samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.+ 20 Men villdyret ble grepet, og det ble også den falske profeten,+ han som gjorde tegn framfor villdyret og ved hjelp av tegnene villedet alle som fikk dets merke,+ og som tilber dets bilde.+ Mens de begge var i live, ble de kastet i ildsjøen som brenner med svovel.+ 21 De andre ble drept med det lange sverdet som gikk ut av munnen til ham som satt på hesten.+ Og alle fuglene spiste seg mette på kjøttet deres.+

20 Og jeg så en engel komme ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen+ og en stor lenke i hånden. 2 Han grep dragen,+ den opprinnelige slangen,+ som er Djevelen+ og Satan,+ og bandt ham for 1000 år. 3 Og han kastet ham i avgrunnen,+ lukket den og forseglet den over ham, for at han ikke skulle villede nasjonene lenger, ikke før de 1000 årene var gått. Etter dette skal han bli sluppet løs for en kort tid.+

4 Og jeg så troner, og de som satt på dem, fikk myndighet til å dømme. Ja, jeg så sjelene* til dem som var henrettet* fordi de hadde vitnet om Jesus og forkynt om Gud, de som ikke hadde tilbedt villdyret eller dets bilde, og som ikke hadde fått merket på pannen og på hånden.+ Og de ble levende og hersket som konger sammen med Kristus+ i 1000 år. 5 Dette er den første oppstandelse.+ (De andre døde+ ble ikke levende før de 1000 årene var gått.) 6 Lykkelige og hellige er alle som har del i den første oppstandelse.+ Over dem har den annen død+ ingen myndighet,+ men de skal være Guds og Kristi prester+ og herske som konger sammen med ham i de 1000 årene.+

7 Når de 1000 årene er over, skal Satan bli sluppet løs fra sitt fengsel. 8 Han skal gå ut for å villede de nasjonene som er ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til krigen. Tallet på dem er som havets sand. 9 De rykket fram over hele jorden og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild kom ned fra himmelen og fortærte dem.+ 10 Og Djevelen, som villedet dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, der både villdyret+ og den falske profeten allerede var.+ Og de skal bli pint* dag og natt for evig og alltid.

11 Deretter så jeg en stor, hvit trone og Ham som satt på den.+ Foran ham flyktet jorden og himmelen bort,+ og de fantes ikke lenger. 12 Og jeg så de døde, både store og små, stå foran tronen, og bokruller ble åpnet. Det ble også åpnet en annen bokrull – livets bokrull.+ De døde ble dømt etter det som sto skrevet i bokrullene, i samsvar med sine gjerninger.+ 13 Havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og graven* ga tilbake de døde som var i dem, og hver enkelt ble dømt etter sine gjerninger.+ 14 Så ble døden og graven* kastet i ildsjøen+ – ildsjøen står for den annen død.+ 15 Og alle som ikke var skrevet inn i livets bok,+ ble kastet i ildsjøen.+

21 Og jeg så en ny himmel og en ny jord.+ For den tidligere himmel og den tidligere jord var forsvunnet,+ og havet+ fantes ikke mer. 2 Jeg så også den hellige by, Det nye Jerusalem, komme ned fra himmelen fra Gud,+ gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.+ 3 Da hørte jeg en høy røst fra tronen si: «Se! Guds bolig* er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.+ 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,+ og døden skal ikke være mer.+ Sorg og skrik og smerte skal heller ikke være mer.+ Det som var før, er forsvunnet.»

5 Han som satt på tronen,+ sa: «Se! Jeg gjør alle ting nye.»+ Og han la til: «Skriv, for dette er pålitelige og sanne ord.» 6 Så sa han til meg: «De er blitt til virkelighet! Jeg er Alfa og Omega,* begynnelsen og enden.+ Jeg skal la den som tørster, få drikke gratis av kilden med livets vann.+ 7 Den som seirer, skal arve alt dette. Jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn. 8 Men de feige og de som ikke har tro,+ og de som er avskyelige i sin urenhet, og mordere+ og de som praktiserer seksuell umoral,*+ og de som driver med okkultisme, og avgudsdyrkerne og alle løgnerne+ – de skal havne i sjøen som brenner med ild og svovel.+ Dette er den annen død.»+

9 En av de sju englene som hadde de sju skålene som var fulle av de sju siste plagene,+ kom bort til meg og sa: «Kom, så skal jeg vise deg bruden, Lammets hustru.»+ 10 Deretter førte han meg ved hjelp av åndens kraft av sted til et stort og høyt fjell, og han viste meg den hellige by Jerusalem som kom ned fra himmelen fra Gud.+ 11 Den hadde Guds herlighet+ og strålte som en svært dyrebar stein, som en jaspisstein som skinner klart som krystall.+ 12 Den hadde en stor og høy mur og tolv porter. Ved portene var det tolv engler, og på portene var navnene på Israels sønners tolv stammer skrevet inn. 13 Mot øst var det tre porter, mot nord tre porter, mot sør tre porter og mot vest tre porter.+ 14 Byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem sto det tolv navn, navnene på Lammets tolv apostler.+

15 Han som snakket med meg, hadde en målestang, et gullrør. Med det skulle han måle byen, portene og muren.+ 16 Byen er bygd som en firkant, og lengden er den samme som bredden. Og han målte byen med røret: 12 000 stadier.* Den har samme lengde, bredde og høyde. 17 Han målte også muren: 144 alen* etter menneskemål, som også er englemål. 18 Muren var bygd av jaspis,+ og byen var av rent gull, lik klart glass. 19 Grunnsteinene i bymuren var utsmykket med alle slags edelstener: Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalsedon, den fjerde smaragd, 20 den femte sardonyks, den sjette karneol,* den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint og den tolvte ametyst. 21 De tolv portene var tolv perler. Hver av portene var laget av én perle. Og byens hovedgate var av rent gull, lik gjennomsiktig glass.

22 Jeg så ikke noe tempel i byen, for Jehova* Gud, Den Allmektige,+ er dens tempel, og det er også Lammet. 23 Og byen trenger ikke solen eller månen til å skinne på seg, for Guds herlighet opplyste den,+ og Lammet var dens lampe.+ 24 Nasjonene skal vandre i lyset fra den,+ og jordens konger skal føre sin herlighet inn i den. 25 Byens porter vil aldri være lukket om dagen, og det vil ikke være natt der.+ 26 Og de skal føre nasjonenes herlighet og ære inn i den.+ 27 Men ikke noe som er urent, skal få komme inn i byen, og det skal heller ingen som gjør det som er avskyelig og bedragersk.+ Det skal bare de som er skrevet i den livets bokrull som tilhører Lammet.+

22 Så viste engelen meg en elv med livets vann,+ klar som krystall, som rant ut fra Guds og Lammets trone.+ 2 Den rant nedover midt i byens hovedgate. På begge sider av elven sto livets trær, som bærer frukt tolv ganger i året – de gir sin frukt hver måned. Og bladene på trærne virket helbredende på nasjonene.+

3 Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Men Guds og Lammets trone+ skal være i byen, og Guds* slaver skal utføre hellig tjeneste for ham. 4 De skal se hans ansikt,+ og de skal ha hans navn på pannen.+ 5 Det skal ikke lenger være noen natt,+ og de trenger ikke lampelys eller sollys, for Jehova* Gud skal lyse på dem.+ Og de skal herske som konger for evig og alltid.+

6 Engelen sa til meg: «Dette er pålitelige og sanne ord.+ Ja, Jehova,* den Gud som inspirerte profetene,+ har sendt sin engel for å vise sine slaver det som snart skal skje. 7 Jeg kommer raskt.+ Lykkelige er alle som følger de profetiske ordene i denne bokrullen.»+

8 Det var jeg, Johannes, som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, kastet jeg meg ned for å tilbe foran føttene til den engelen som hadde vist meg dette. 9 Men han sier til meg: «Ikke gjør det! Jeg er bare en medslave av deg og dine brødre profetene og dem som følger ordene i denne bokrullen. Det er Gud du skal tilbe!»+

10 Han sier også til meg: «Du skal ikke forsegle de profetiske ordene i denne bokrullen, for den fastsatte tiden er nær. 11 La den urettferdige fortsette å gjøre det som er urett, og la den urene fortsette å gjøre det som er urent. Men la den rettferdige fortsette å gjøre det som er rett, og la den hellige fortsette å være hellig.

12 ‘Jeg kommer raskt, og den lønnen jeg gir, har jeg med meg. Jeg skal gi hver enkelt i samsvar med det han har gjort.+ 13 Jeg er Alfa og Omega,*+ den første og den siste, begynnelsen og enden. 14 Lykkelige er de som vasker sine lange kjortler,+ slik at de får rett til å spise av livets trær+ og får komme inn i byen gjennom dens porter.+ 15 Utenfor er hundene* og de som driver med okkultisme, og de som praktiserer seksuell umoral,* og morderne og avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og er løgnere.’+

16 ‘Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne for dere om alt dette for menighetene. Jeg er Davids rot og avkom+ og den klare morgenstjernen.’»+

17 Ånden og bruden+ fortsetter å si: «Kom!» La alle som hører det, si: «Kom!» La alle som tørster, komme,+ og la alle som ønsker det, drikke gratis av livets vann.+

18 «Jeg erklærer overfor alle som hører de profetiske ordene i denne bokrullen: Hvis noen legger noe til disse ordene,+ skal Gud la ham bli rammet av de plagene som det er skrevet om i denne bokrullen.+ 19 Og hvis noen tar noe bort fra ordene i bokrullen med denne profetien, skal Gud ta fra ham hans andel i det som det er skrevet om i denne bokrullen – han skal ikke få spise av livets trær+ og ikke komme inn i den hellige by.+

20 Han som vitner om alt dette, sier: ‘Ja, jeg kommer raskt.’»+

«Amen! Kom, Herre Jesus.»

21 Måtte Herren Jesu ufortjente godhet være med de hellige.