Jeremia
31 «På den tiden», sier Jehova, «skal jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.»+
2 Dette er hva Jehova sier:
«Det folket som overlevde sverdet, ble vist velvilje i ødemarken,
da Israel var på vandring til sitt hvilested.»
3 Fra det fjerne viste Jehova seg for meg og sa:
«Med evig kjærlighet har jeg elsket deg.
Derfor har jeg dratt deg til meg med lojal kjærlighet.*+
4 Enda en gang skal jeg gjenoppbygge deg, og du skal bli gjenoppbygd.+
6 For det kommer en dag da vaktmennene på Ẹfraim-fjellene skal rope:
‘Kom, la oss gå opp til Sion, til Jehova vår Gud.’»+
7 For dette er hva Jehova sier:
«Rop ut til Jakob i glede.
Bryt ut i jubel fordi du er over nasjonene.+
Kunngjør det. Lovpris og si:
‘Jehova, redd ditt folk, de som er igjen av Israel.’+
8 Jeg fører dem tilbake fra landet i nord.+
Jeg vil samle dem fra de fjerneste deler av jorden.+
Blant dem skal de blinde og de halte være,+
de gravide kvinnene og de som føder, alle sammen.
Som en stor menighet skal de vende tilbake hit.+
9 De skal komme gråtende.+
Jeg skal lede dem mens de bønnfaller om velvilje.
For jeg er en Far for Israel, og Ẹfraim er min førstefødte.»+
10 Hør Jehovas ord, dere nasjoner,
og forkynn det på de fjerne øyene:+
«Han som spredte Israel, skal samle ham.
Han skal våke over ham slik en gjeter våker over saueflokken sin.+
12 De skal komme og rope av glede på Sions høyde+
og stråle over Jehovas godhet,*
over kornet og den nye vinen+ og oljen
og over ungdyrene blant småfeet og storfeet.+
13 «På den tiden skal jomfruen danse av glede,
og også de unge mennene sammen med de gamle mennene.+
Jeg skal forvandle deres sorg til jubel.+
Jeg skal trøste dem og gi dem glede i stedet for bedrøvelse.+
15 «Dette er hva Jehova sier:
‘En røst høres i Rama,+ klage og bitter gråt:
Rakel gråter over sønnene* sine.+
Hun har ikke villet la seg trøste over sønnene,
for de er ikke mer.’»+
16 Dette er hva Jehova sier:
«‘Gråt ikke, og fell ikke flere tårer,
for du skal få lønn for ditt arbeid’, sier Jehova.
‘De skal vende tilbake fra fiendens land.’+
17 ‘Og det er håp for din framtid’,+ sier Jehova.
‘Sønnene dine skal vende tilbake til sitt eget område.’»+
18 «Jeg har hørt Ẹfraim klage:
‘Du har tilrettevist meg, og jeg er blitt tilrettevist,
som en kalv som ikke er temmet.
Hjelp meg til å vende om, så skal jeg villig vende om,
for du er Jehova min Gud.
19 For etter at jeg hadde vendt om, følte jeg anger.+
Etter at jeg hadde fått forståelse, slo jeg meg på låret i sorg.
Jeg skammet meg og følte meg ydmyket,+
for jeg bar på skam for det jeg hadde gjort i min ungdom.’»
20 «Er ikke Ẹfraim en dyrebar sønn for meg, et elsket barn?+
For selv om jeg har talt imot ham mange ganger, husker jeg ham fortsatt.
21 «Reis veimerker,
og sett opp veivisere.+
Merk deg landeveien, den veien du må gå.+
Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til byene dine.
22 Hvor lenge skal du vingle, du illojale datter?
For Jehova har skapt noe nytt på jorden:
En kvinne skal ivrig lete etter en mann.»
23 Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: «Når jeg fører tilbake dem som er i fangenskap, skal man igjen si disse ordene i Juda og i byene der: ‘Måtte Jehova velsigne deg, du rettferdige bosted,+ du hellige fjell.’+ 24 Og der skal Juda og alle dets byer bo, alle sammen, jordbrukere og de som fører flokkene.+ 25 For jeg skal styrke den som er sliten, og mette alle som lider nød.»+
26 Da våknet jeg og åpnet øynene, og søvnen hadde vært behagelig for meg.
27 «Det kommer dager», sier Jehova, «da jeg skal så avkom av mennesker og avkom av husdyr i Israels land og Judas land.»+
28 «Og slik jeg våket over dem for å rykke opp, bryte ned, rive ned, ødelegge og gjøre skade,+ slik skal jeg våke over dem for å bygge opp og for å plante»,+ sier Jehova. 29 «På den tiden kommer de ikke lenger til å si: ‘Fedrene spiste sure druer, men det var sønnene som fikk såre* tenner.’+ 30 Nei, da skal hver enkelt dø for sin egen synd. Den som spiser sure druer, skal selv få såre tenner.»
31 «Det kommer dager», sier Jehova, «da jeg vil inngå en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.+ 32 Den vil ikke være som den pakten jeg inngikk med forfedrene deres på den dagen da jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt,+ ‘den pakten med meg som de brøt,+ enda jeg var deres sanne herre’,* sier Jehova.»
33 «For dette er den pakten som jeg skal inngå med Israels hus etter de dagene», sier Jehova. «Jeg vil legge min lov i deres indre+ og skrive den i deres hjerte.+ Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.»+
34 «Ingen av dem skal lenger undervise sin neste og sin bror og si: ‘Lær Jehova å kjenne!’+ For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blant dem»,+ sier Jehova. «For jeg skal tilgi det gale de har gjort, og jeg skal ikke lenger huske deres synd.»+
35 Dette er hva Jehova sier,
han som har gitt solen til å lyse om dagen
og lovene* for månen og stjernene så de kan lyse om natten,
han som rører opp havet og får bølgene til å bruse,
han som har navnet hærstyrkenes Jehova:+
36 «‘Hvis disse ordningene noen gang svikter’, sier Jehova,
‘bare da vil Israels etterkommere opphøre å være en nasjon som alltid er framfor meg.’»+
37 Dette er hva Jehova sier: «‘Hvis himmelen der oppe kunne måles og jordens grunnvoller der nede kunne utforskes, bare da kunne jeg forkaste alle Israels etterkommere på grunn av alt det de har gjort’, sier Jehova.»+
38 «Det kommer dager», sier Jehova, «da byen skal bli bygd+ for Jehova fra Hạnanel-tårnet+ til Hjørneporten.+ 39 Og målesnoren+ skal gå rett fram til Gareb-høyden og så mot Goa. 40 Hele dalen med likene og asken* og alle terrassene helt til Kedron-dalen,+ til hjørnet ved Hesteporten+ mot øst, skal være noe hellig for Jehova.+ Den skal aldri igjen bli rykket opp eller revet ned.»